PROGRAM 18. november 2016

2

PROGRAMFAGDAGEN 18. NOVEMBER

PLENUMSDELEN: 08.00 - 12.30 (I MØRKVEDHALLEN)

08.00 - 09.00: Kaffe/te og mingling

09.00 - 10.00: Foredrag 1

10.00 - 10.15: Pause med kaffe/te

10.15 - 11.15: Foredrag 2

11.15 - 12.15: Lunsj

12.15 - 12.30: Gå fra Mørkvedhallen opp til campus

PARALLELLSESJONER: 12.30 - 15.00 (PÅ CAMPUS)

12.30 - 13.30: Parallellsesjon 1

13.30 - 14.00: Pause med kaffe/te og noe å bite i ved biblioteket

14.00 - 15.00: Parallellsesjon 2

MørkvedhallenCampus

3

PARALLELLSESJON 1 – KL. 12.30-13.30Alternativ 1: «Relasjonskompetanse i skolen, avgjørende for elevens ve og vel?» ved Nina Kramer Fromreide. Auditorium Petter Dass (A14)

Alternativ 2: «Videregående er barneskole sammenlignet med universitetet» ved Jorid Krane Hanssen. Auditorium Elias Blix (A13)

Alternativ 3: “Biodiversity of Marine Habitats” ved Henning Reiss. Seminarrom 2446

Alternativ 4: «Lær kidsa koding» ved Tjerand Silde. Seminarrom 2442

Alternativ 5: «Norsk førerkortopplæringsmodell» ved Jan Petter Wigum. Seminarrom 2447

Alternativ 6: «Operaproduksjon – et økosystem» ved Katarina Jakhelln Semb. Auditorium Knut Hamsun (A1)

Alternativ 7: «Ytringsfrihetens krise i historisk lys» ved Kjetil Jacobsen. Auditorium Stein Rokkan (A2)

Alternativ 8: «Maritim beredskap i nordområdene – MARPART-nettverket for FoU og kompetanseutvikling ved Nord universitet» ved Odd Jarl Borch. Auditorium Nanna With (A4)

PARALLELLSESJON 2 – KL. 14.00-15.00Alternativ 1: «The Police Report: If you can illustrate it, you can understand it; an authentic text and beyond” ved Patrick Murphy. Seminarrom 2448

Alternativ 2: ”Planlegging av undervisning med teknologi - en læringsmodell” ved Atle Kristensen. Auditorium Stein Rokkan (A2)

Alternativ 3: «Idrett og fysisk aktivitet for alle? Om frafall i ungdomsidrett og sosial ulikhet i helse» ved Anne Tjønndal. Seminarrom 2442

Alternativ 4: «Det utvidede læringsrommet» ved Hallvard Kjelen. Auditorium Nanna With (A4)

Alternativ 5: «Ny by-prosjektet: hvilke følger får dette for behovet for arbeidskraft?» ved Daniel Bjarmann-Simonsen. Auditorium Elias Blix (A13)

Alternativ 6: ”Behovet for 3D visualisering som kommunikasjonsstrategi i ulike bransjer” ved Håvard Sørli. Seminarrom 2447

Alternativ 7: ”Andre verdenskrig og kunsten” ved Stein Sneve. Auditorium Petter Dass (A14)

Alternativ 8: «På tynn is? Klima og folk i nord» ved Grete K. Hovelsrud. Seminarrom 2437

Alternativ 9: «Rektors blogg – et verktøy for skoleledelse?» ved Nils Ole Nilsen. Seminarrom 2446

ALTERNATIV SOM GÅR OVER BEGGE PARALLELLSESJONENE KL 12.30-15.00:Alternativ 9: «Livberging for friluftsliv og undervisning i svømmehaller» (går over begge sesjonene). Kursledelse: Kjell-Gunnar Brenna. Oppmøte Bodin vgs/mf Auditorium 3330

Alternativ 10: «Pneumatiske styringer» ved Ole Edvart Olsen. Pneumatikklabben på Bodø vgs. (Bodø vgs sin minibuss frakter deltagerne fra Nord universitet til Bodø vgs, etter lunsj)

4

PLENUMSFOREDRAGKl 09.00-10.00«Læraryrket blir forma i møte med elevane» ved Thomas Dahl, leder for ekspertgruppa, professor ved faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse ved Program for lærerutdanning ved NTNU siden 2011, sivilingeniør fra NTH i Norge og RWTH i Tyskland

Ekspertgruppa om lærarrolla vart oppnemnd av Kunnskapsdepartementet 27. juli 2015. Læraryrket

blir forma i møte med elevane og læringa deira. Relasjonen til elevane, og faga dei underviser i, vil

alltid vere kjernen i lærarrolla. Men ei utvikling av lærarrolla betyr også å bygge på andre relasjonar.

I rapporten peiker vi blant anna på kor viktig det er med eit godt lærarfellesskap, der lærarane på

ein og same skole,og på tvers av skolar, samarbeider om å styrke og utvikle undervisninga, seier

professor ved NTNU, Thomas Dahl.

Thomas Dahl har vært leder for ekspertgruppa. Han er professor ved faggruppe for skoleutvikling

og utdanningsledelse ved Program for lærerutdanning ved NTNU i Norge, der han har vært siden

2011. Han er sivilingeniør fra NTH i Norge og RWTH i Tyskland, har studert fi losofi i Norge, Tyskland

og Frankrike og har en doktorgrad i vitenskapsstudier fra universitetet i Roskilde i Danmark. Dahl

har vært forsker, forskningsleder og forsknings sjef i SINTEF i til sammen 13 år og har ledet fl ere

evaluerings- og forskningsprosjekter om arbeidsorganisering og yrkesutøvelse. Han har jobbet

med kunnskaps grunnlaget for og organisering av profesjoners virke og har studert medisinere,

sykepleiere, ingeniører og lærere. Han leder nå det EU-fi nansierte prosjektet PROTEUS, Professi-

onal Teacher Education through University Schools, og underviser i kunnskapsteori, læringsteori,

vitenskapsteori og forskningsmetoder ved NTNU.

Kl 10.15-11.15 «De videregående skolenes bidrag til elevenes læring»ved Eifred Markussen, seniorforsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

I foredraget tar Markussen utgangspunkt i SØF-rapporten Skolekvalitet i

videregående opplæring fra april i år. På grunnlag av sju skolebidragsin-

dikatorer beregnet SØF et skolekvalitetsmål for alle videregående skoler i

Norge på elevenes karakterskala, 1-6. Skolene i Nord-Norge fi kk betydelig

lavere skåre enn skolene i Sør-Norge. Markussen drøfter begrepene sko-

lebidragsindikator og skolekvalitet, SØFs bruk av disse, presentasjonen av

resultatene, samt hvilke konsekvenser off entliggjøring av skolebidragsindikatorer og mål på sko-

lekvalitet kan ha. Han presenterer også noen alternative beregninger av skolekvalitet for skolene i

Nordland. Til slutt presenterer og drøfter han alternative skolebidragsindikatorer.

Eifred Markussen, NIFU, har arbeidet som forsker i 25 år. Han har hele tiden studert videregående

opplæring, og har særlig hatt fokus på elever som har faglige og sosiale vansker og som ikke følger

den strømlinjeformede veien gjennom videregående opplæring. Hans spesialfelt er gjennomfø-

ring, kompetanseoppnåelse og slutting i videregående opplæring.

5

PARALLELLSESJON 1

Kl 12.30-13.30

Alternativ 1 «Relasjonskompetanse i skolen, avgjørende for elevens ve og vel?» ved Nina Kramer Fromreide, universitetslektor ved Handelshøgskolen Nord Universitet og partner i nettverket Relasjonsledelse Norge.

Barn og unge tilbringer mye av tiden sin i skolen, og hva som foregår og

hvordan de blir møtt, har stor betydning for utviklingsprosessen og selvbildet

deres. De voksne som møter dem, og skolen som helhet, kan fungere som en ressurs eller risi-

kofaktor for den enkelte. Hva vi gjør i og utenfor klasserommet, hvilken adferd vi viser og hvilke

rammer vi tilrettelegger for, har betydning for den enkelte elev lenge etter at eleven har sluttet på

skolen.

Alternativ 2 «Videregående er barneskole sammenlignet med universitetet» ved førsteamanuensis Jorid Krane Hanssen, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet

Tittelen er fra et leserinnlegg i Aftenposten 26. august 2016 hvor 19 år gamle

Stine Kaupang skriver om overgangen fra videregående skole til universitet.

Akademisk skriving er noe av det Stine hevder hun ikke hadde hørt om før

hun kom til universitetet. I dette foredraget vil jeg fokusere på to forhold: Hvilke forventninger har

universitetet til nye studenter når det gjelder kunnskap om akademisk skriving? Hvilke grep har

Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet gjort for best mulig å introdusere studentene

til akademisk skriving?

Alternativ 3 “Biodiversity of Marine Habitats”ved førsteamanuensis Henning Reiss, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Nord universitet

Norway’s coast is characterised by a variety of diff erent ecosystems ranging

from cold water corals to intertidal rocky shores. A substantial part of the

Norwegian economy is directly or indirectly associated with coastal and fj ord environments, th-

erefore these ecosystems are exposed to a multitude of anthropogenic pressures aff ecting ocean

health and the corresponding ecosystem services. Often this economic importance and the use

6

of marine resources contrast sharply with our knowledge about the ecology of these ecosystems.

Our research focuses on the seafl oor ecosystems (benthos) aiming to answer basic questions

about the distribution of species, their functional role in the ecosystem and the eff ects of human

use and climate change.

Alternativ 4 «Lær kidsa koding»ved Tjerand Silde, prosjektleder for Kodeklubben og utdannet matematiker.

Norge blir stadig nevnt blant de fem mest teknologiske landene i verden,

grunnet aktive forbrukere og god infrastruktur. Ikke på grunn av kompetanse.

Det er derimot mange spennende prosjekter som er igang i og rundt norsk skole for tiden, på

mange nivåer, og i dette foredraget vil publikum få innblikk i dette. Foredraget tar også for seg

satsingen som skjer i Storbritannia, hvor alle 12-åringer får utdelt sin egen mikrokontroller for å

lære seg programmering.

Tjerand Silde jobber som prosjektleder for Kodeklubben. Han er utdannet matematiker og har job-

bet som prosjektleder i snart to år, hvor han blant annet har koordinert nesten 100 kodeklubber

og bidratt til den nye læreplanen, lærerveiledningene og opplæring rundt det nye valgfaget i pro-

grammering som startet høsten 2016.

Alternativ 5 «Norsk førerkortopplæringsmodell» ved universitetslektor Jan Petter Wigum, Avdeling for trafi kklærerutdanning, Nord universitet

Norsk føreropplæring er i dag en del av det totale trafi kksikkerhetsarbeidet

i Norge. Det handler mye om holdningsskapende arbeid og er en del av dan-

ningsprosessen hos ungdom.

Alternativ 6 «Operaproduksjon – et økosystem» ved Katarina Jakhelln Semb, Operasjef NOSO

En Operaproduksjon er et helt eget univers av forskjellige arbeidsområder,

roller, og ulik kompetanse fra tekniker til solist, dirigent til regissør- og alle

gråter når Mimì dør!

Katharina Jakhelln Semb, operasjef i Nordnorsk Opera og Symfoniorkester,

ser på operaproduksjonens tverrfaglighet med utgangspunkt i NOSOs opp-

setning av Richard Strauss’ opera «Ariadne auf Naxos» våren 2017.

7

Alternativ 7 «Ytringsfrihetens krise i historisk lys»

ved Kjetil Jacobsen, professor i historie, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet

Er det lov å karikere Profeten? Kan en forfatter utlevere sine nærmeste i roman-

form? Hvor langt kan en lærer gå i å kritisere skoleledelsen off entlig, og kan

skoleledelsen rykke ut mot kommunens skolepolitikk? Kan en politimann ytre

høyreradikale meninger? Ytringsfrihet diskuteres intenst. I sitt foredrag vil Kjetil

Jakobsen sette diskusjonene inn i et historisk perspektiv. Hva slags tradisjon for

ytringsfrihet og meningskontroll har vi egentlig i Norge? Hva var de store ven-

depunktene og krisene? Kjetil Jakobsen er aktuell med boka Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihetens

krise i historisk lys (Press forlag, Oslo, 405 sider). Han er professor i historie ved Nord universitet.

Alternativ 8 «Maritim beredskap i nordområdene – MARPART-nettverket for FoU og

kompetanseutvikling ved Nord universitet» ved Odd Jarl Borch, professor i strategi og næringsutvikling, Handelshøgskolen, Nord universitet

I foredraget belyses forventet aktivitet i de ulike sjøområdene i nord i årene som

kommer og kravet til sikkerhet og beredskap, spesielt knyttet til cruisetrafi kk og

petroleumsvirksomhet. Ulike risikofaktorer diskuteres ift tilgjengelige kapasite-

ter innenfor beredskapsapparatet. En viser eksempler på samarbeid om kom-

petanseutvikling nasjonalt og over landegrensene i regi av MARPART-nettver-

ket, som omfatter rundt 20 universitet og forskningsinstitutter i åtte land . Det

fokuseres spesielt på hvordan en kan styrke samvirket mellom nødetatene og mellom sivile og

militære ressurser, både nasjonalt og i en arktisk kontekst.

«Ytringsfrihetens krise i historisk lys»

8

PARALLELLSESJON 2KL 14.00-15.00

Alternativ 1 «The Police Report: If you can illustrate it, you can understand it; an authentic text and beyond.” ved universitetslektor Patrick Murphy, Profesjonshøgskolen, Nord universitet

Location based learning does not need to be in the immediate vicinity of

school, which in itself proves challenging to the subject English. This work-

shop takes us to the world of textual understanding through illustration, cooperative learning and

strategic choices. The “Police Report” is used as an example of how the process of communica-

tion through encoding and decoding works in practice, and how to creatively expand on a short,

authentic text in order to meet a variety of learning and competence goals – where the sky is the

limit. This work-shop, covering the basic skills and cross curricular learning, is suitable for range

of age groups, particularly within secondary education and teacher training.

Alternativ 2 ”Planlegging av undervisning med teknologi - en læringsmodell”ved universitetslektor Atle Kristensen, Profesjonshøgskolen, Nord universitet.

En fellesnevner i undervisning i teknologirike omgivelser, er at teknologi

fungerer som et støtteverktøy. Eff ektiv integrering av teknologi bygger på forståelse og kunnskap

om tre likeverdige forhold: teknologi, pedagogikk og faginnhold. Kunnskap til disse tre forhol-

dene gir forståelse av hvordan undervisning og læring kan endre seg når bestemte teknologi-

er brukes på bestemte måter. Dette inkluderer å vite de pedagogiske fordeler og begrensninger

bruken av teknologi gir i forhold til ulike læringssyn. Pedagogiske design og strategier bygger

på læringsteorier, og teknologien skal understøtte disse og vi bør sette elevaktivitet, høy kvalitet

og godt læringsutbytte som viktige faktorer. Atle har utformet en dynamisk læringsmodell som

kan brukes i en kortere leksjon eller tilpasses til en lengre undervisningssekvens over fl ere uker. I

denne parallellsesjonen vil du få presentert læringsmodellen og se hvordan ulike digitale verktøy

kan benyttes inn i modellens ulike faser. Verktøy som benyttes er blant annet Offi ce365 og ulike

Web2.0 og 3.0 løsninger.

Atle Kristensen er tidligere lærer og har en mastergrad innenfor teknologi og læring. Han arbeider

nå som universitetslektor i pedagogikk ved Nord Universitetet, lærerutdanninga campus Bodø.

En del av hans arbeid er å fremme pedagogisk bruk av teknologi i undervisningen på campus og

i fl eksible studier med særlig vekt på pedagogikk, teknologi og organisasjon.

9

Alternativ 3 «Idrett og fysisk aktivitet for alle? Om frafall i ungdomsidrett og sosial ulikhet i helse» ved stipendiat Anne Tjønndal, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet

Like muligheter til deltakelse og medvirkning i idretten uavhengig av alder,

kjønn, etnisitet, livssyn, seksuell orientering og funksjonsevne, er et sentralt

idrettspolitisk mål. Samtidig er det et hovedmål for Nordland Fylkeskommune at «Alle skal gis til-

bud om fysisk aktivitet og naturopplevelse ut fra egne forutsetninger og behov». Likevel er frafall i

ungdomsidrett og sosiale forskjeller i fysisk aktivitetsnivå en av de største folkehelseutfordringene

i dag. Stillesitting har blitt beskrevet som en av de største helsetruslene i Nord-Europa. Hvorfor

faller ungdom fra organisert idrett? Og hvordan påvirker dette aktivitetsnivået videre i livet? Hva

kan vi gjøre for å utjevne sosiale forskjeller i aktivitetsnivå og helse? Hvordan kan vi forhindre

frafall i ungdomsidretten?

Alternativ 4 «Det utvidede læringsrommet» ved førsteamanuensis Hallvard Kjelen, Profesjonshøgskolen, Nord universitet, Nesna

Ulike måtar å organisere læringsaktivitetar på ber i seg ulike kunnskaps- og

læringssyn. Å utvide rommet for læring handlar mellom anna om å skape

god samanheng mellom den einskilde elevens verd og røynsler og det sku-

lefaglege innhaldet. Denne presentasjonen gjev døme på ulike måtar å gjere

dette på: å bringe verda inn i klasserommet, å bringe læreprosessane ut i gata eller kople lærings-

aktivitetar opp mot konkrete erfaringar med naturen.

Alternativ 5 «Ny by-prosjektet: hvilke følger får dette for behovet for arbeidskraft?» ved Daniel Bjarmann-Simonsen, Prosjektleder «Ny by – ny fl yplass», Næring og utvikling, Bodø kommune

Det hele begynte med det dramatiske tapet av kampfl ybasevalget og behovet

for en ny rullebane. Nå handler det om en av norgeshistoriens største byutviklingsprosjekter. Vei-

en til ”Verdens smarteste by” har begynt.

10

Alternativ 6 ”Behovet for 3D visualisering som kommunikasjonsstrategi i ulike bransjer”ved førstelektor Håvard Sørli, Programkoordinator Bachelor i ”Film and TV Production” og ”3D art, animation and VFX”, Nord Universitet

3D visualisering og visuelle eff ekter blir tradisjonelt forbundet med Film- og

TV bransjen. Den kompetansen som studenter på en 3D utdanning opparbeider seg blir imidlertid

ikke godt nok utnyttet av andre bransjer. I dette foredraget vil jeg fokusere på mange ulike anven-

delser og behov som ulike bransjer har og hvordan 3D kompetanse kan fylle disse behovene. Det

vil bli vist fl ere konkrete case som både ansatte og studenter ved Nord Universitet har vært med å

utviklet i samarbeid med næringslivet i ulike bransjer.

Alternativ 7 ”Andre verdenskrig og kunsten”ved Stein Sneve, Avisa Nordland

Krig og andre dramatiske begivenheter påvirker kunsten enormt og bidrar

ofte til å ta den i helt nye retninger. Det skjedde også under andre verdens-

krig. Foredraget gir et blikk på hvordan ulike kunstnere tilpasset seg krigen;

de som lagde propaganda, de som lagde antikrigskunst og de som fortsatte

som før, men ikke kunne unngå å bli merket av det som skjedde. Andre

verdenskrig ble et tidsskille; Munch døde under nazistisk okkupasjon, mens kunstnere som Mark

Rothko og Francis Bacon fi kk sine gjennombrudd. Ut av krigen sprang også en helt ny kunstne-

risk retning, som kom til å dominere i fl ere tiår; amerikansk, abstrakt ekspresjonisme. Hvorfor et

kunne skje er vanskelig å forstå uten erfaringene fra andre verdenskrig.

Alternativ 8 «På tynn is? Klima og folk i nord»ved professor Grete K. Hovelsrud, Fakultetet for samfunnsvitenskap, Nord universitetet

Klimaendringene skjer hurtigere og mer dramatisk i nordområdene enn

andre steder på kloden og de får konsekvenser for folk, næringer, dyreliv og

naturressurser. Vil dette da dermed si at folk i nord er sårbare overfor klima-

endringer? Hva er det som skjer når det blir varmere? Hva er det vi må tilpasse oss til og hva er det

som påvirker tilpasningskapasiteten? Forelesningen vil se på utfordringer og muligheter for folk

og samfunn i nord og vil vise hvor sammensatt det hele er.

11

Alternativ 9«Rektors blogg – et verktøy for skoleledelse?»ved Dosent Nils Ole Nilsen, Profesjonshøgskolen, Nord universitet

Bloggingen har lært meg mye. Jeg har fått innsikt i en helt ny

kommunikasjonskanal, og har i forbindelse med innleggene brukt mye

tid på å refl ektere over lederrollen. På mange måter har jeg også blitt mer

bevisst min lederstil og mine egenskaper som leder. Jeg har også blitt

mer bevisst hvem jeg er og hvilke verdier jeg står for. I tillegg har jeg engasjert meg i det å være

kvinnelig leder.” Dette utsagnet kommer fra en av rektorstudentene ved rektorutdanningen.

I min undersøkelse har jeg tatt utgangspunkt i det studentene skriver i bloggene, i og i det de

sier i fokusgruppeintervju og i individuelle refl eksjonsnotat etter bloggingen. Utsagnene fra

studentene er mange og ikke alle er like positive til bloggingen, men mange peker på dette som

et mulig lederverktøy der man ønsker å kommunisere rundt utfordringer skolen står i.

12

ALTERNATIV SOM GÅR OVER BEGGE PARALLELLSESJONENE KL 12.30-15.00:

«Livberging for friluftsliv og undervisning i svømmehaller»Kursledelse: Kjell-Gunnar Brenna, Bodin vgs/mf.

Kl.1230 Oppmøte Bodin vgs/mf Auditorium 3330.

Kl.1315 Praktisk økt i svømmehall.

- Øvinger for livredningsprøver i svømmehaller.

- Øvelser for kameratredning friluftsliv.

Kl.1430 Livredningsprøver og egenøving. Maks. antall deltakere 15 stk.

Deltakere tar med svømmetøy og lett overtrekk med egnet fottøy

for pause og teori.

Dette alternativet velges under Parallellsesjon 1 i Questback-skjemaet (Alternativ 9.)

«Pneumatiske styringer»ved Ole Edvart Olsen, lærer ved Bodø videregående skole.Antall plasser: 15

18.november kl.12.30 – 15.30, med innlagt kaff epause.

Målgruppe: Lærere på Teknikk og Industriell produksjon og Elektrofag

Demonstrasjon av simuleringsprogrammet fl uidsim. Programmet kan også

teste på to prøvestasjoner. Gjøre oppkoblinger i pneumatikk for å få et innblikk i hvordan pne-

umatiske styringer fungerer i produksjonsprosesser. Deltakerne jobber sammen to og to med

enkle praktiske øvelser. Øvelsene er egnet til bruk for elever innenfor fl ere fagområder. Temaet

gjennomføres på pneumatikklabben på Bodø vgs. Bodø videregående skole sin minibuss frakter

deltagerne fra Nord universitet til Bodø vgs, etter lunsj.

Dette alternativet velges under Parallellsesjon 1 i Questback-skjemaet (Alternativ 10.)