vedleggsrapport for kvalitetselement fisk

Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk

MILJØOVERVÅKNING

M-1333 | 2019

Overvåking av referanseelver 2018

1

KOLOFON

Utførende institusjon

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet

Therese Fosholt Moe (NIVA) - hovedprosjekt

Knut Marius Myrvold (NINA) – kvalitetselement

fisk

Øystein Tennfjord

M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer

1333 2019 97 17078091

Utgiver Prosjektet er finansiert av

Miljødirektoratet Miljødirektoratet

Forfatter(e)

Knut Marius Myrvold & Knut Andreas E. Bækkelie

Tittel – norsk og engelsk

Overvåking av referanseelver 2018. Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk

Baseline monitoring of reference rivers in 2018. Annex report for BQE fish

Sammendrag

Overvåking av referanseelver er en del av norske myndigheters basisovervåkning for miljøtilstand i

elver og bekker. Hensikten med programmet er å dokumentere kjemisk og økologisk tilstand, og å

bidra til å klassifisere elver i tråd med vanndirektivet. Denne rapporten er et vedlegg til

hovedrapporten for overvåkning av referanseelver i 2018, og sammenstiller informasjon for

kvalitetselement fisk i de 34 undersøkte vannforekomstene. Rapporten konkluderer første syklus av

det nasjonale overvåkningsprogrammet for referanseelver (2017-2018) som omfatter totalt 77

vannforekomster i hele Norge.

4 emneord 4 subject words

Miljøovervåkning, ferskvann, økologisk tilstand,

fisk

Environmental monitoring, freshwater,

ecological status, fish

Forsidefoto

Midtre el-fiskestasjon i Børselv. Knut Andreas E. Bækkelie, NINA

Overvåking av referanseelver 2018 | M-1333

2

Forord

Denne rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning på oppdrag for

Miljødirektoratet, og er en vedleggsrapport til hovedrapporten ”Overvåkning av

referanseelver 2018” for kvalitetselement fisk. Følgende personer har bidratt til rapporten:

Knut Marius Myrvold, prosjektgruppen, feltarbeid og rapportering

Knut Andreas E. Bækkelie, prosjektgruppen, feltarbeid og rapportering

Jon Museth, forskningssjef, har kvalitetssikret rapporten

Forfatterne av rapporten vil rette en stor takk til alle som bidro med planlegging og

gjennomføring av feltarbeidet i 2018.

NINA:

Trygve Hesthagen

John Gunnar Dokk

Sofie Selvaag

Jon Museth

NIVA:

Jan-Erik Thrane

Andre:

Elisabeth Stöger (UNI Research / Norce)

Gaute Velle (UNI Research / Norce)

Morten Merkesdal (Bærum kommune)

Lillehammer/Oslo, 25. februar 2019

Knut Marius Myrvold & Knut Andreas E. Bækkelie


3

Innhold

Sammendrag .................................................................................................... 5

Summary......................................................................................................... 5

1. Innledning .................................................................................................... 6

2. Materiale og metoder ...................................................................................... 7

2.1 Omfang ................................................................................................. 7

2.2 Prøvetaking av fisk ................................................................................... 8

2.2.1 Fangst av fisk i felt ........................................................................... 8

2.2.2 Prøvetaking av fisk for miljøgiftanalyser ................................................. 9

2.3 Alders- og taksonomiske bestemmelser ........................................................ 10

2.4 Indeksberegninger og tilstandsklassifisering ................................................... 10

2.5 Usikkerhetsvurderinger ............................................................................ 13

2.6 Rapportering av data .............................................................................. 15

3. Tilstandsklassifisering per vannforekomst for kvalitetselement fisk ............................ 16

3.1 Stabburselva (F) .................................................................................... 17

3.2 Børselva (F) .......................................................................................... 19

3.3 Máskejohka (F) ...................................................................................... 21

3.4 Skallelva (F) ......................................................................................... 23

3.5 Komagelva (F) ....................................................................................... 25

3.6 Sandfjordelva bekkefelt (F) ...................................................................... 27

3.7 Láhpojohka (F) ...................................................................................... 29

3.8 Sametielva (F) ...................................................................................... 31

3.9 Driva (M) ............................................................................................. 33

3.10 Bjoreio (V) ........................................................................................... 35

3.11 Smeddalselvi (V) .................................................................................... 37

3.12 Raundalselva (V) .................................................................................... 39

3.13 Femangerelva (V) ................................................................................... 41

3.14 Husstølåna (V) ...................................................................................... 43

3.15 Utla (V) ............................................................................................... 45

3.16 Digeråe (S) ........................................................................................... 47

3.17 Numedalslågen (Ø) ................................................................................. 49

3.18 Smådøla (Ø) ......................................................................................... 51

3.19 Tegninga (Ø) ......................................................................................... 53

3.20 Store Ula (Ø) ........................................................................................ 55

3.21 Otta (Ø) .............................................................................................. 57

3.22 Kjaglielva (Ø)........................................................................................ 59


4

3.23 Kjørstadelva (Ø) .................................................................................... 61

3.24 Mistra (Ø) ............................................................................................ 63

3.25 Lera (Ø) .............................................................................................. 65

3.26 Setninga (Ø) ......................................................................................... 67

3.27 Jora (Ø) .............................................................................................. 69

3.28 Lomma (Ø) ........................................................................................... 71

3.29 Vikka (Ø) ............................................................................................. 73

3.30 Lundåa (Ø) ........................................................................................... 75

3.31 Døråe (Ø) ............................................................................................ 77

3.32 Atna03 (Ø) ........................................................................................... 79

3.33 Atna04 (Ø) ........................................................................................... 81

3.34 Atna11 (Ø) ........................................................................................... 83

4. Samlet oversikt over økologisk tilstand for kvalitetselement fisk ............................... 85

5. Diskusjon ................................................................................................... 86

6. Litteratur ................................................................................................... 95


5

Sammendrag

Overvåkning av referanseelver er en del av norske myndigheters basisovervåkning for

miljøtilstanden i elver og vassdrag. Hensikten med programmet er å dokumentere kjemisk og

økologisk tilstand, og å bidra til å klassifisere elver i tråd med vanndirektivet. Denne

rapporten er et vedlegg til hovedrapporten for overvåkning av referanseelver i 2018, og

sammenstiller informasjon for kvalitetselement fisk i de 34 undersøkte vannforekomstene.

Rapporten konkluderer første syklus av det nasjonale overvåkningsprogrammet for

referanseelver (2017-2018) som omfatter totalt 77 vannforekomster i hele Norge.

Summary

The national monitoring program for reference rivers (i.e. rivers in their natural state) is part

of the Norwegian government’s baseline monitoring of freshwater ecosystems. The purpose of

the program is to document the chemical and ecological status of rivers and to aid in their

classification according to the EU Water Framework Directive. This report is an appendix to

the main report for the 2018 monitoring and compiles information pertinent to fish as a

biological quality element for the 34 assessed water bodies. The report concludes the first

cycle of the national monitoring program for reference rivers (2017-2018), which encompasses

77 water bodies throughout the country.


6

1. Innledning

«Overvåkning av referanseelver» er et nasjonalt overvåkningsprogram som inngår i norske

myndigheters basisovervåkning av naturen. Hensikten med programmet er å dokumentere

nivåer av miljøgifter og næringssalter, og å overvåke biologiske kvalitetselementer i elver

som er antatt upåvirket av fysiske inngrep. Resultatene fra programmet skal bidra til å

klassifisere norske elver i tråd med Vanndirektivet, som i Norge er ratifisert gjennom

vannforskriften.

Overvåkningen startet i 2017, da 47 av programmets i alt 77 vannforekomster (dvs. elver eller

strekninger av elver) ble undersøkt. Disse ble rapportert i en egen rapport for

kvalitetselement fisk (Bækkelie et al. 2018) samt i hovedrapporten (Fosholt-Moe et al. 2018)

der alle biologiske kvalitetselementer og vannkjemi ble presentert. De resterende

vannforekomstene ble undersøkt i 2018.

Hovedrapporten for undersøkelsene i 2018 omfatter alle biologiske kvalitetselementer. Denne

vedleggsrapporten presenterer informasjon om kvalitetselement fisk som ikke fikk plass i

hovedrapporten, men som allikevel bør publiseres. Fokuset er på fisk som grunnlag for

økologisk tilstandsklassifisering av elver og bekker. Vi presenterer metodene for fangst av fisk

i felt, grunnlaget for tilstandsklassifisering basert på tetthetsberegningene, og vurdering av

usikkerhet og metodiske utfordringer ved bruk av fisk som biologisk kvalitetselement. For

hver vannforekomst presenteres data som brukes i tilstandsklassifiseringen, og vi gir til slutt

en samlet vurdering for alle vannforekomstene. Rapporten bygger i stor grad på strukturen og

innholdet fra fjorårets vedleggsrapport for kvalitetselement fisk (Bækkelie et al. 2018).


7

2. Materiale og metoder

Kapitlene 2.2 - 2.6 er i stor grad basert på kapittel 3.2.2 og 8.3 i Fosholt-Moe et

al. (2018) og Bækkelie et al. (2018). Disse kapitlene vil videre danne grunnlaget

for hovedrapporten for overvåkningsprogrammet for referanseelver 2018.

2.1 Omfang

Overvåkningsprogrammet for referanseelver er basert på en representativ fordeling av elver i

Norge med en antatt liten menneskelig påvirkning. Totalt 77 vannforekomster inngår i

programmet, hvorav fire av lokalitetene blir undersøkt hvert år. I 2018 ble 34 lokaliteter el-

fisket (Figur 1) og vi rapporterer her på fiskeundersøkelsene.

Figur 1. Undersøkte vannforekomster i 2018.


8

2.2 Prøvetaking av fisk

2.2.1 Fangst av fisk i felt

Stasjonsinndeling

Innsamlingen og beregning av tetthet av fisk i overvåkningsprogrammet baserer seg på

strandnært elektrisk fiske (el-fiske). Det ble derfor valgt ut stasjoner hvor det var mulig å

gjennomføre et slikt fiske, dvs. grunt og saktestrømmende nok til å kunne vade og håve opp

immobilisert fisk. Vi etablerte inntil tre el-fiskestasjoner som i størst mulig grad var

representative for den miljøvariasjonen som forekommer i hver vannforekomst, og som var

enkelt nok tilgjengelig for én dags arbeid. Valg av stasjon ble derfor foretatt i tre faser. Først

ble vannforekomsten delt inn i tre avsnitt på kartet (og med flyfoto) for å sikre at de ulike

delene av vannforekomsten ble med i overvåkningsprogrammet. Dersom etablerte stasjoner

fra tidligere overvåkning var tilgjengelige ble disse benyttet for å sikre kontinuitet, dersom

det ikke fantes gode grunner for å velge en ny stasjonslokalitet (eks. at stasjonen ikke er

representativ for elva eller at de ligger i et område der det er farlig å bevege og/eller

oppholde seg i eller lignende). Vi anla den nederste stasjonen i hver vannforekomst i

nærheten av lokaliteten som ble benyttet for prøvetaking av vannkjemi, bunndyr og

begroingsalger. Deretter ble en representativ strekning identifisert innen hvert elveavsnitt, og

endelig valg av stasjon ble foretatt ved befaring i felt før el-fisket kunne begynne. Stasjonen

skulle om mulig dekke ungfiskhabitat samt noen dypere områder for å fange opp større fisk,

og dekke et areal på minimum 100m2.

El-fiske

Før fisket startet ble ledningsevne og temperatur målt ved hver stasjon for å kunne stille inn

el-fiskeapparatet på en måte som gjør fangsten effektiv, men som samtidig er skånsom for

fisken. El-fiske gir, som alle andre utvalgsmetoder, ikke en fullstendig telling av alle

individene i et område. Dette er heller ikke nødvendig, da vi kan bruke et mål for

fangbarheten til å beregne det sannsynlige antallet individer tilstede. Ved å fiske over

stasjonen tre ganger (tre gangers overfiske) med samme innsats kan vi bruke nedgangen i

antall fisk fra hver omgang til neste til å beregne fangbarheten. Sammen med fangsttallene

for de ulike omgangene kan vi deretter beregne hvor mange individer som befant seg innenfor

det avfiskede området.

Ved tre gangers overfiske skal en ta 20 minutters pause mellom hver omgang. Batteriskift

foretas mellom lokaliteter eller stasjoner, og ikke mellom omganger innen en stasjon. For

hver art og alder registrerte vi antall individer og deres alder og lengder, og disse ble

oppbevart i bøtter inntil de tre omgangene var utført. Fisken ble sluppet tilbake i

stasjonsområdet etter at de tre fiskeomgangene var utført. Ytterligere praktiske detaljer om

metodikken finnes i kapittel 2.4 i Forseth og Forsgren (2009). Fisket ble utført i samsvar med

internasjonal standard NS-ISO-14011 og norsk standard NS-9455.

Tetthetsberegning av årsyngel og ungfisk

Tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk er blant annet basert på tettheter av

årsyngel og ungfisk av laksefisk (ørret Salmo trutta, atlantisk laks Salmo salar, røye Salvelinus

alpinus og sik Coregonus lavaretus). Vi brukte el-fiskedataene til å beregne tettheten av

årsyngel og ungfisk for hver stasjon ved Zippin-metoden (Zippin 1956). Dette er en av de


9

vanligste estimatorene for utfiskingsmetoder slik som tregangers overfiske. Metoden bruker

fangsttallene fra hver omgang til å estimere en fangbarhet for stasjonen, som sammen med

fangsttallene brukes til å estimere antall fisk som sannsynligvis er tilstede i stasjonsarealet.

Det er kjent at denne metoden har en tendens til å være unøyaktig i estimatet av antall fisk

sammenlignet med andre metoder slik som merking-gjenfangst (Bohlin et al. 1989, Peterson

et al. 2004). Den viktigste årsaken til denne unøyaktigheten er at fangbarheten antas å være

lik for alle individer, men i realiteten fanger man jo de individene som er lettest å fange.

Dette fører til en overestimering av fangbarheten, og følgelig en underestimering av

bestanden. Presisjonen i estimatene kan også være utfordrende i tynne bestander fordi det er

vanskelig å estimere variansen rundt et bestandsestimat på bakgrunn av få individer. Bohlin

et al. (1989) anbefalte at ved tregangers overfiske bør man fange minst 50 individer for at

estimatoren skal være presis (dvs. ha et lite konfidensintervall).

Vi vurderer imidlertid disse feilkildene til å være akseptable. Det er i mange tilfeller

tidsbesparende å utføre utfangst enn merking-gjenfangst fordi det kreves mindre håndtering

og kortere ventetid mellom omgangene. Videre er det en fordel å beholde fisk fra den første

omgangen når vi skal ta prøver til analyser av miljøgifter. Til slutt er det for en konservativ

tilnærming til å beskrive økologisk tilstand «bedre» å underestimere enn å overestimere

tettheten, selv om en mest mulig nøyaktig tallfesting selvfølgelig er foretrukket.

I tilfeller der det fysiske habitatet i stasjonene innenfor en vannforekomst var tilstrekkelig

like, og tettheten av fisk var sammenlignbart, fisket vi ikke tre omganger på hver stasjon. I

stedet fisket vi tre omganger på én stasjon, og én omgang på de andre stasjonene. Vi

benyttet da fangbarhetsestimatet fra stasjonen med tregangers overfiske til å beregne

antallet fisk i stasjonene der vi fisket én omgang (Bohlin et al. 1989):

𝑒𝑠𝑡𝑖𝑚𝑎𝑡 𝑖 𝑠𝑡𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 = 𝑎𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑓𝑖𝑠𝑘 𝑓𝑎𝑛𝑔𝑒𝑡 𝑝å é𝑛 𝑜𝑚𝑔𝑎𝑛𝑔

1 − (1 − 𝑓𝑎𝑛𝑔𝑏𝑎𝑟ℎ𝑒𝑡𝑠𝑒𝑠𝑡𝑖𝑚𝑎𝑡 𝑓𝑟𝑎 𝑎𝑛𝑛𝑒𝑛 𝑠𝑡𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛)𝑎𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑜𝑚𝑔𝑎𝑛𝑔𝑒𝑟

Vi beregnet 95% konfidensintervaller rundt antallsestimatet ved å ta trekke fra / legge til

1,96 × standardfeilen til fangbarhetsestimatet i formelen ovenfor. (Faktoren 1,96 brukes fordi

95% av arealet under en normalfordelt kurve ligger innenfor 1,96 standardavvik av

gjennomsnittet) For eksempel, dersom fangbarhetsestimatet fra tregangers overfiske var 0,50

og standardfeilen var 0,050 ble nevneren for nedre estimatet i konfidensintervallet 1-(1-

0,45×1,96), og det øvre ble 1-(1-0,55×1,96). Dersom fangbarheten på stasjoner med tre gangs

overfiske var lav, ble fangbarheten på stasjoner med en gangs overfiske satt til minimum 0.4

for årsyngel og 0.6 for eldre fisk ved tilbakeberegning.

2.2.2 Prøvetaking av fisk for miljøgiftanalyser

Vi tok prøver av fisk til analyse av miljøgifter i tre forhåndsbestemte vannforekomster per

økoregion. Vi tok ut fisk til blandprøver fra hver vannforekomst, og hver blandprøve besto av

minimum fem ørret (eller abbor dersom det ikke finnes ørret) som ga 100g filét. Fisken som

ble brukt var mest mulig homogen med tanke på alder og størrelse. Fisken ble pakket inn i

aluminiumsfolie og oppbevart kjølig fram til nedfrysing. Prøvene ble holdt frosne frem til

opparbeiding på NIVAs laboratorium. Resultater er presentert og diskutert i hovedrapporten.


10

2.3 Alders- og taksonomiske bestemmelser

Innfanget fisk ble bestemt til art i felt. Feltpersonellet er trent til artsidentifikasjon, og det

er dessuten relativt få arter i elvene som inngår i programmet. Aldersfordelingen (årsyngel og

eldre unger) hos ørret og laks ble også bestemt i felt da størrelsesforskjellen på disse ofte er

ganske tydelige. Det ble tatt med prøver av et utvalg fisk for aldersbestemme på

laboratorium.

2.4 Indeksberegninger og

tilstandsklassifisering

Det er utviklet flere ulike indekser som kan brukes i tilstandsklassifiseringen av vassdrag

basert på fiskedata. Indeksene har til felles at de prøver å klassifisere en vannforekomst

basert på hvor mange fisk det er på et utvalgt areal eller som man klarer å fange med en gitt

innsats. Indeksene er avhengig av type vannforekomst, metode for innsamling av data, hvilke

typer data som er tilgjengelig, og fiskesamfunnets sammensetning. Referanseelvene passer i

hovedsak til karakterisingen «små bekker og elver med laksefisk», men er spredt fra sør til

nord, fra kyst til innland, og fra lavland til høyfjell. Dette byr på noen utfordringer i valg av

egnet indeks for tilstandsklassifisering.

Sandlund et al. (2013) ga forslag til indekser som skal brukes i tilstandsklassifiseringen av

vassdrag for kvalitetselement fisk. Den indeksen som «passer best» til våre typer data og

metoder er indeksen for «små bekker og elver med laksefisk i lavlandet». Klassegrensene er

utviklet med bakgrunn i et begrenset antall sjøørretvassdrag i Sør-Norge, og er derfor ikke

nødvendigvis representative for mange av vannforekomstene som ble undersøkt i 2018. Det

kan derfor argumenteres at denne indeksen ikke er særlig godt egnet. Problemet er at vi ikke

har noen indeks som kan brukes for alle vannforekomstene. Vi har derfor valgt å benytte

indeksen for små bekker og elver med laksefisk, både for å ha en felles målestokk for

vannforekomstene, og fordi det er den eneste metoden som benytter tetthetsdata fra

kvantitativt el-fiske og ikke har en typisk påvirkningsfaktor (for eksempel sur nedbør).

Vi brukte derfor tabell 6.15 i veilederen for økologisk tilstandsklassifisering

(Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018) i tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk.

Denne tabellen tilsvarer tabell 7.1 i Sandlund et al. (2013) med unntak av for anadrome,

sympatriske bestander i habitatklasse 2 og stasjonære, sympatriske bestander i habitatklasse

2. Tabellen er gjengitt nedenfor (Tabell 1).

Økologisk tilstandsklasse etter denne metoden er delt inn i fem klasser, fra svært god til

svært dårlig, og grensene er satt med bakgrunn i tetthet av ungfisk per 100m2 (Sandlund et al.

2013). Det er fire ulike kategorier, hver med ulike klassegrenser. Kategoriene er avhengig av

livshistorietype (om bestanden er overveiende stasjonær eller anadrom) og fiskesamfunn,

dvs. om den aktuelle laksefisken (ørret, laks eller røye) er allopatrisk (eneste art) eller

sympatrisk (flere arter tilstede). Innen hver kategori er det ytterligere en underkategori.

Denne bidrar til en vurdering av tettheten av ungfisk i forhold til habitatkvaliteten (tre

klasser): Habitatklasse 1 er lite egnet, og har verken godt gytehabitat eller godt skjul.


11

Habitatklasse 2 er egnet og har moderate gytemuligheter og noe skjul. Habitatklasse 3 er

velegnet, og har både godt gytehabitat og godt skjul. Ved særdeles dårlige habitatforhold er

det satt habitatklasse 0. Til slutt kan fravær av en aldersklasse (enten årsyngel eller fisk ett

år og eldre) føre til en tilstandsklassifisering som er ett trinn lavere.

Tabell 1 Klassegrenser for økologisk tilstand i bekker og små elver i lavlandet med laksefisk ((Direktoratsgruppen

vanndirektivet 2018). Verdiene er oppgitt i antall ungfisk per 100m2.

Svært

god

God Moderat Dårlig Svært

dårlig

Anadrom, habitat ikke beskrevet >70 69-53 52-35 34-18 <18

Anadrom, habitatklasse 2 >49 49-37 36-25 25-12 <12

Anadrom, habitatklasse 3 >81 81-61 60-41 40-20 <20

Anadrom sympatrisk, habitat ikke

beskrevet

>19 18-15 14-10 9-5 <5

Anadrom sympatrisk, habitatklasse 2

≥5 ≤4

Anadrom sympatrisk, habitatklasse 3 >25 24-19 18-13 12-6 <6

Stasjonær allopatrisk, habitat ikke

beskrevet

>58 58-44 43-29 28-15 <15

Stasjonær allopatrisk, habitatklasse 1 >34 34-26 25-17 16-9 <8



Stasjonær sympatrisk, habitat ikke

beskrevet

>10 10-8 8-6 5-3 <3

Stasjonær sympatrisk, habitatklasse 2

≥2 <2

Stasjonær sympatrisk, habitatklasse 3 >14 14-11 10-7 6-4 <4

Ved bruk av denne veilederen må en ta visse forbehold og være forsiktig med å bruke

klassegrensene ukritisk. Verdiene bygger hovedsakelig på data fra et begrenset utvalg

sjøørretvassdrag i Midt-Norge, det vil si et lite geografisk område med lite økologisk variasjon

(Sandlund et al. 2013). Referanseelvene har et mye bredere spenn av fysiske, kjemiske og

biologiske forhold, og vil derfor omfatte økologiske, geografiske og klimatiske forhold som

veilederen ikke er kalibrert for. Utredningen gir videre en rekke føringer (Sandlund et al.

2013):

- Tetthetsestimater for en vannforekomst må alltid være basert på minst 5-10 el-

fiskestasjoner

- Det bør foreligge estimater fra flere år

- Hvis mulig bør habitatets kvalitet bedømmes. Hvor bra var dette habitatet i en

uberørt tilstand? Er habitatet påvirket av menneskelige inngrep?

- Dersom data om habitat i uberørt tilstand ikke blir registrert eller er kjent anvendes

verdiene «habitat ikke satt»

- Disse verdiene for klassegrenser er basert på et begrenset grunnlag og må anvendes

med forsiktighet.

Vi har så langt det er mulig forsøkt å klassifisere elvene etter veilederen, både for å behandle

alle elvene etter den samme malen og for å teste hvor godt klassifiseringen fungerer for et så

bredt spekter av elvemiljø. Vi ser imidlertid at overvåkningsprogrammet for referanseelver


12

p.t. ikke oppfyller flere av disse kriteriene. Først og fremst har vi bare ett år med data, og

færre enn anbefalt antall stasjoner per vannforekomst. Videre er det ikke foretatt en

fullstendig vurdering av habitatet i uberørt tilstand, dog har vi notert når stasjonen eller

vannforekomsten ikke oppfyller krav til referanseelver. Med disse forbeholdene klassifiserte vi

økologisk tilstand for hver stasjon i henhold til veilederen, og gjennomsnittsverdien for

stasjonene ga tilstandsklassen for kvalitetselement fisk for vannforekomsten som helhet. For

eksempel, dersom de tre stasjonene i en vannforekomst hadde tilstandene «god», «moderat»

og «dårlig» fikk vannforekomsten som helhet klassen «moderat».

Det kan argumenteres for at en økologisk tilstandsvurdering bør foretas på

vannforekomstnivå, og ikke på stasjonsnivå. Det er mer presist å beregne gjennomsnittlig

tetthet for vannforekomsten på bakgrunn av tetthetene i hver stasjon, for deretter å

tilstandsklassifisere vannforekomsten basert på denne gjennomsnittstettheten. Resultatet blir

imidlertid kvalitativt det samme for tilstandsklassen. Det er imidlertid en god grunn til å

beregne tilstanden for hver stasjon. Konkurranseforhold, anadrom strekning og habitatklasse

kan variere mellom stasjonen, og klassegrensene i Tabell 1 er avhengig av disse forholdene.

Beregning av gjennomsnittstetthet fordrer at disse forholdene er identiske mellom

stasjonene, og det er ofte ikke tilfelle. Vi beregner derfor økologisk tilstandsklasse stasjonsvis

i denne rapporten.

I tilfeller der gjennomsnittet for vannforekomsten havnet mellom to tilstandsklasser (for

eksempel mellom «god» og «moderat» økologisk tilstand) vurderte vi tettheten i de

respektive stasjonene i forhold til habitatkvalitet, tilstedeværelse av årsyngel, og innførte

arter. Følgende vurdering ble lagt til grunn:

- Relativt høy tetthet til tross for dårlig habitatkvalitet tippet vurderingen av

tilstandsklassen for vannforekomsten i positiv retning, og omvendt, lav tetthet til

tross for god habitatkvalitet tippet vurderingen i negativ retning

- Tilstedeværelse av yngel tydet på reproduksjon i eller oppstrøms stasjonsområdet, og

tippet vurderingen i positiv retning

- Tilstedeværelse av fremmede arter (eksempelvis bekkerøye S. fontinalis, kanadarøye

S. namaycush, regnbueørret Oncorhynchus mykiss, pukkellaks O. gorbuscha og

ketalaks O. keta) tippet vurderingen av vannforekomsten i negativ retning. For

ørekyte tok vi naturlig utbredelse med i denne betraktningen (Hesthagen & Sandlund

1997)

- Vi vurderte om stasjoner uten fisk skulle bli tilstandsklassifisert, og dermed tatt med i

gjennomsnittsvurderingen av vannforekomsten. Vi skiller her mellom stasjoner hvor

det av rimelig grunn ikke finnes fisk naturlig sett (dvs. fisk bør ikke være et biologisk

kvalitetselement) og stasjoner hvor fisk naturlig sett skulle være tilstede men hvor

den kan ha blitt utryddet. I det første tilfellet blir ikke stasjonen tatt med; i den

andre blir den tatt med i vurderingen av vannforekomsten. Denne vurderingen ble

foretatt med bakgrunn i informasjon om vandringshindre, vanntilførsel og størrelsen

på elva (om det er naturlig at elva bunnfryser om vinteren eller tørker opp i tørre

perioder). For eksempel, dersom det tyder på at en stasjon ligger i en strekning av

elva som kun er sesongmessig i bruk og at det ikke ble fanget fisk der, ble ikke denne

stasjonen tatt med i vurderingen av tilstanden til vannforekomsten.

Vi ga to ulike tilstandsvurderinger i tilfeller der en vannforekomst inneholdt både en anadrom

strekning og en strekning ovenfor et vandringshinder (dvs. med stasjonære fiskebestander).

For eksempel, dersom en elv har en stasjon nedenfor et tydelig vandringshinder for anadrom


13

fisk og to stasjoner ovenfor ga vi én vurdering for den anadrome strekningen, og én for

strekningen med stasjonær fisk.

For hver vannforekomst vurderte vi om den var egnet som referanseelv for kvalitetselement

fisk. Ved befaring i felt ble det kjent både nye og gamle påvirkninger (eks. nye veier og

bebyggelse i vassdraget) som kan brukes i vurderingen av hvorvidt vannforekomsten innehar

nødvendig grad at naturlig tilstand. Dette er bemerket i resultatene og i

stasjonsbeskrivelsene.

2.5 Usikkerhetsvurderinger

Det er naturlig nok knyttet en del usikkerhet til den økologiske tilstandsklassifiseringen basert

på kvalitetselement fisk. Denne usikkerheten er knyttet til hvor representative de innsamlede

fisedataene for den enkelte vannforekomst er, men også til i hvilken grad indeksene som

benyttes faktisk gir riktig økologisk tilstand for alle typer elver og økoregioner. Både

plassering og utvalg av stasjoner, naturlig variasjon i tetthet av fisk i tid og rom og den

faktiske fangbarheten til fisken under det strandnære elektriske fisket er faktorer som det er

knyttet usikkerhet til. Prosjektet «Overvåkning av referanseelver» vil imidlertid på sikt gi

viktig kunnskap om variasjon i tetthet av fisk innen vannforekomster i tid og rom, variasjon

innen og mellom økoregioner og vanntyper og ikke minst fange opp eventuelle storskala

endringer i fiskesamfunnene i de utvalgte referanseelvene. På sikt vil dataene fra dette

prosjektet også kunne gi et godt grunnlag for å revidere og videreutvikle indekser for

økologisk tilstandsklassifisering ved bruk av kvalitetselement fisk.

Plassering av stasjoner

Matressurser, habitattyper, og fiskearter er heterogent fordelt over en elveprofil, og er

dynamiske over tid. Fiskearter i elver har derfor en romlig og temporær fordeling som

reflekterer ulike behov til ulike tider av året sett i lys av konkurranse med andre arter om

matressurser og habitat. Videre endrer behovet seg over artens livsløp. I sum betyr dette at

tettheten av en gitt aldersgruppe kan ha en «klumpvis» fordeling på et gitt tidspunkt.

Tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk er basert på tetthetsestimater under ulike

kombinasjoner av habitatkvalitet, tilstedeværelse av ulike årsklasse og fiskesamfunnets

sammensetning. Geografisk plassering av de ulike stasjonene ble gjort basert på kart- og

flyfotostudier for å dekke de ulike elveavsnittene og med hensyn til informasjon om tidligere

undersøkelser (dvs. om en stasjon allerede var etablert) innen et elveavsnitt. Det ble derfor

ikke gjort en feltundersøkelse over tetthetsfordeling innen et elveavsnitt for å finne en

representativ stasjon. Videre ble feltarbeidet utført i løpet av én dag på en gitt stasjon. Det

er derfor usikkert hvor representativ hver stasjon er for økologisk tilstand i hvert elveavsnitt

fordi vi ikke har et estimat for dette.

Naturlig dynamikk

Et relatert tema er variasjon i tetthet innen et gitt område fra år til år som kan skyldes bl.a.

sykdomsutbrudd og parasitter, variasjon i reproduksjonssuksess og årsklassestyrke.

Fiskebestander i elver med betydelig naturlig forstyrrelse (isforhold om vinteren, flommer,

vanntemperatur etc.) og/eller stor grad av konkurranse om mat og skjul kan utvise stor

årsklassevariasjon. For eksempel er det et kjent fenomen at årsklassestyrken hos ørret på

Hardangervidda er avhengig av snømengde og avsmelting den våren yngelen svømmer opp fra


14

gytegrusen (Borgstrøm & Museth 2005). For anadrom fisk kan dødelighet i havet føre til

variasjon i hvor mange gytefisk som returnerer. Dette vil påvirke antall årsyngel den

påfølgende sommeren, dog uavhengig av forholdene i elva. For å isolere effektene av

elvehabitatet fra denne naturlige eksterne variasjonen er det derfor viktig med data fra flere

år (Sandlund et al. 2013).

Fangbarhet under feltarbeid

Under el-fisket forventer man en nedgang i antall fangede fisk per omgang. Basert på denne

nedgangen beregnes fangbarheten, og sammen med de faktiske fangsttallene kan man

beregne antall fisk i det avfiskede arealet. Estimatet er sensitivt ovenfor utviklingen i fangst

per omgang, og denne sensitiviteten er størst når det fanges få fisk (fordi betydningen av

hvilken omgang hvert individ ble fanget er større). Forhold som påvirker sannsynligheten for å

fange et bestemt individ er derfor viktige. Fysisk habitat (substratstørrelse, dybde,

vannhastighet), vannkjemi (ledningsevne, turbiditet), temperatur (påvirker fiskens adferd og

habitatbruk), og værforhold (påvirker hvor lett feltpersonellet kan oppdage fisken) spiller inn

her. Kun etter gjentatt innsats kan man få et inntrykk av hvilke faktorer som påvirker

fangbarheten i en gitt lokalitet. Det er derfor viktig å være kritisk til data fra ett besøk til en

stasjon, og å være forsiktig med bruk av tetthetsestimater med fangbarhet lavere enn 0,3.

Indeks for økologisk tilstandsklassifisering

Vi brukte tabell 6.15 i veilederen for økologisk tilstandsklassifisering (Direktoratsgruppen

vanndirektivet 2018, heretter kalt «veilederen». Denne tilsvarer tabell 7.1 i Sandlund et al.

(2013) i tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk. Referanseelvene passer i hovedsak

til karakteriseringen «små bekker og elver med laksefisk», men som diskutert ovenfor er det

et stort spenn i geografiske, økologiske og klimatiske forhold mellom lokalitetene. Det er

derfor en viss usikkerhet knyttet til hvor godt egnet denne indeksen er.

Tetthetsverdiene i veilederen bygger på data fra et begrenset utvalg sjøørretvassdrag i Midt-

Norge, det vil si et lite geografisk område med lite økologisk variasjon. Referanseelvene har

et mye bredere spenn av fysiske, kjemiske og biologiske forhold, og vil derfor omfatte

naturgitte forhold som veilederen ikke er utviklet og kalibrert for. For eksempel betyr en lav

tetthet i en naturlig uproduktiv elv at elva ikke nødvendigvis har en dårlig økologisk status,

stasjonsplassering og naturlig årsvariasjon tatt i betraktning. Det kan heller være en

indikasjon på at veilederen ikke fanger opp den økologiske variasjonsbredden. En

næringsfattig lokalitet vil dermed naturlig sett ha en gjennomsnittlig lavere tetthet for de

samme klassene enn det veilederen er basert på, uavhengig av økologisk status.

Nettopp på grunn av disse forholdene advarer Sandlund et al. (2013) mot å bruke indeksen

ukritisk. 2017-2018 er første omløp i overvåkningsprogrammet. Med begrensede tidsserier

innen hver stasjon, usikkerhetsmomenter knyttet til hvor dekkende indeksen er for elvene i

programmet, og potensialet for usikkerhet knyttet til fangbarheten under el-fisket bør vi

utvise aktsomhet i å tilskrive en definitiv økologisk tilstand basert på kvalitetselement fisk.

Dette er imidlertid en god mulighet til å bruke feltdataene til en videreutvikling av indeksen

for et større utvalg elver som omfatter bredere økologiske forhold.


15

2.6 Rapportering av data

Beregnede tettheter og individdata for hver enkelt vannforekomst vil bli tilgjengelig i

Vannmiljø i løpet av 2019.


16

3. Tilstandsklassifisering per

vannforekomst for kvalitetselement

fisk

Formålet med innsamlingen av fiskedata er å gi en økologisk tilstandsvurdering av

vannforekomsten basert på fisk som biologisk kvalitetselement

Tilstandsklassifisering for hver vannforekomst for kvalitetselement fisk er utført i henhold til

tabell 6.15 i Veileder 02:2018 (Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018). Nærmere

beskrivelser om metodikken er gitt i kapittel 2 i denne rapporten.

For hver vannforekomst presenterer vi vannforekomstens identifikasjonsnummer, økoregionen

den tilhører, kommunen(e) hvor el-fiskestasjonene ligger, og eventuelle påvirkninger som er

registrert i vann-nett.no. Videre presenteres koordinatene for hver el-fiskestasjon og en

tabell som viser stasjonsspesifikke fiskedata og karakteriseringer som ligger til grunn for

tilstandsklassifiseringen for kvalitetselement fisk. Av plasshensyn er forklaringen til de ulike

kolonnene utelatt i tabellteksten, men gjengitt under tabellen nedenfor (Tabell 2). Tabellen

inneholder, for hver stasjon, informasjon om aldersklasser av laksefisk, antall individer fanget

per omgang, om strekningen er tilgjengelig for anadrom fisk, om bestanden er allopatrisk

(eneste art tilstede), observert tetthet (dvs. antall fisk fanget, justert til antall per 100m2),

estimert tetthet (dvs. beregnet antall fisk per 100m2 basert på Zippin-metoden),

habitatklasse (kategori fra 0 til 3), ledningsevne (µS/cm) og tilstandsklassifisering i henhold til

tabell 6.15 i veilederen. Se for øvrig noter til tabellen for informasjon om

stasjonsnummerering og forkortelser.

Tabell 2. Eksempel på presentasjon av data fra hver vannforekomst for kvalitetselement fisk - Beregnede tettheter

av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner i lokalitet 7, Máskejohka (F).

Noter: Stasjonsnummer; a lengst oppstrøms. Fangst pr fiskeomgang, observert tetthet (obs.), og estimert (est.)

tetthet etter utfangstmetoden (Zippin 1956) er oppgitt som individer per 100 m2, korrigert for tørrfall og avrundet

til hele fisk. k.i; konfidensintervallet til tetthetsestimatet. (-) ikke tilstrekkelig datagrunnlag for beregning. (.)

estimat forkastet da estimert fangbarhet < 0.3.

Eksempel på presentasjon av data fra hver vannforekomst for kvalitetselement fisk

Dato for undersøkelse: 28.08.2018

Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)

Est. tetthet (N ± k.i)

Habitat -klasse

Lednings-evne (µS/cm)

Tilstands-klassifisering

3b Alle 3/-/- Ja Nei 3 2 51 Moderat

3b 0+ 2/-/- Ja Nei 2 2 51

3c Alle 7/1/- Ja Nei 7 7 (±0) 2 45 God

3c 0+ 5/0/- Ja Nei 5 5 (±0) 2 45

Samlet tilstandsklassifisering God


17

3.1 Stabburselva (F) Vannforekomst: Stabburselva -midtre Vannforekomst-id: 223-103-R| Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Porsanger

Om vannforekomsten Stabburselva drenerer Stabbursdalen og renner ut i Porsangerfjorden. Vannforekomsten ble

undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.

Tabell 3. Plassering av el-fiskestasjoner.

Stasjonsbeskrivelser

Stasjon 1a (lengst oppstrøms)

Stasjonen ligger i et grunnområde i et lengre strykparti med mye storsteinet substrat. Variert habitat med stillestående og rasktrennende vann i ytterkantene. Løvskog og vierkratt langs elvebredden, men ikke direkte overhengende.

Stasjon 1b

Stasjonen er plassert på brekket nedfor en større, grunn kulp, i øvre del av en grusør. Varierende substratstørrelse, dybde og strømningshastighet.

Stasjon 1c

Stasjonen ligger delvis på og delvis nedenfor brekket på grusør midt i elva, mot hovedløpet. Substratstørrelsen varierer fra enkelte storstein til stein under 100 mm. Ingen gjenklogging og rimelig godt gytesubstrat. Ingen overhengende vegetasjon.

Plassering av el-fiskestasjoner i Stabburselva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.

Stasjonskode UTM-sone Nord Øst Areal m2

1a 33 7812168 869050 140

1b 33 7815387 871433 100

1c 33 7815265 872122 100


18

Tabell 4. Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på el-fiskestasjoner.

Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3.

I Stabburselva (F) ble det funnet laks og ørret ved alle stasjoner og i tillegg røye på øverste

stasjon. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.

Konklusjon

Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært god

økologisk tilstand.

Beregnede tettheter av laksefisk og tilstandsklassifisering på

el-fiskestasjoner i Stabburselva (F)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse


Foreløpig tilstands-klassifisering

1a Alle 26/16/10 Ja Nei 52 70 (±186) 2 29 God

1a 0+ 12/8/6 Ja Nei 26 39 (±214) 2 29

1b Alle 42/27/17 Ja Nei 86 115 (±308) 3 34 Svært god

1b 0+ 19/13/9 Ja Nei 41 61 (±331) 3 34

1c Alle 26/14/11 Ja Nei 51 68 (±183) 3 35 Svært god

1c 0+ 20/11/10 Ja Nei 41 61 (±332) 3 35

Samlet tilstandsklassifisering Svært god


19

3.2 Børselva (F)

Vannforekomst: Bissojohka - Børselva øvre

Vannforekomst-id: 225-88-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Porsanger

Om vannforekomsten

Børselva drenerer Gaissene og Børselvfjellet og renner ut i Porsangerfjorden.

Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre

stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Børselva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


2a 33 7842321 899685 100

2b 33 7841137 899051 144

2c 33 7839254 897717 100



stasjoner.

Figur 2. Bilder fra stasjon 2a-2c (f.v.).


Stasjonen ligger på nordsiden av elva i utløpet av stor kulp. Variert substrat, alle fraksjoner

av stein og finmateriale. Tydelig fiskeplass. Jevn strøm. Stasjonen ligger nedenfor utløpet av

en mindre bekk inn i Børselva, og har derfor høyere pH (8.2) og ledningsevne og lavere

temperatur. Tok 5 fisk til aldersbestemmelse.

Stasjon 2b

Rolig kulp/glattstrøm mellom strykpartier. Fisket nordsiden av elva, på oversiden av brekket.

Morenemateriale, graving i ytterkantene og god substratvariasjon. Store stein ispedd blant

stein 1 og 2. Tok 5 fisk til aldersbestemmelse.

Stasjon 2c

Kvadratisk stasjon på nordsiden av elva ved forbygning, på oversiden av grusør og et brekk.

Lite kantvegetasjon. Bratt skrent ved anleggsvei for fobygningen. Ellers meandrerende

strekning i morenemasser. Tok 5 fisk til aldersbestemmelse.


20



I Børselva ble det funnet laks og ørret ved alle stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter

ble fisket.

Konklusjon

Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god



el-fiskestasjoner i Børselva (F)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



2a Alle 32/-/- Ja Nei 52 57 (±14) 2 162 God

2a 0+ 19/-/- Ja Nei 38 48 (±85) 2 162

2b Alle 23/-/- Ja Nei 37 40 (±10) 2 51 God

2b 0+ 7/-/- Ja Nei 14 17 (±30) 2 51

2c Alle 11/5/2 Ja Nei 18 20 (±5) 3 56 God

2c 0+ 2/2/0 Ja Nei 4 4 (±1) 3 56



21

3.3 Máskejohka (F) Vannforekomst: Máskejohka/Masjok Påvirkning: Vannforekomsten er ikke registrert med påvirkninger, men er registrert med svært dårlig økologisk tilstand etter kvalitetsnormen for laks. Vannforekomst-id: 234-229-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Tana

Om vannforekomsten

Máskejohka drenerer østre deler av Laksefjordvidda og renner ut i den nederste strekningen

av Tanaelva. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018

på to stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Máskejohka (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


3b 33 7848578 988825 132

3c 33 7849001 988981 166


Figur 3. Bilder fra stasjon 3b-3c (f.v.).

Stasjon 3a ble ikke fisket grunnet utvasket vei.

Stasjon 3b (lengst oppstrøms av de to avfiskede stasjonene)

Stasjonen ligger i meandrerende og sakteflytende del av elva, i innersving med varierende

substrat mellom sand og silt til stein rundt 200 mm. Substratet er gjenklogget og derfor ikke

egnet for gyting.

Stasjon 3c

Stasjonen ligger på grusør langs hovedstrengen. To sideløp markerer stasjonens start og slutt.

Substrat er fint og helt gjenklogget med sand, noe som gjør området lite egnet for gyting.

Noe overhengende og oversvømte vierbusker gir skjul.


22



I Máskejohka (F) ble det funnet laks, nipigget stingsild på begge stasjonene, samt skrubbe på

den nederste stasjonen. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.

Konklusjon


økologisk tilstand på grunn av tilstedeværelse av årsyngel.


el-fiskestasjoner i Máskejohka (F)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



3b Alle 3/-/- Ja Nei 3 2 51 Moderat

3b 0+ 2/-/- Ja Nei 2 2 51

3c Alle 7/1/- Ja Nei 7 7 (±0) 2 45 God

3c 0+ 5/0/- Ja Nei 5 5 (±0) 2 45



23

3.4 Skallelva (F)

Vannforekomst: Skallelva-Gállojohka nedre ČŋášČádjeár

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra fulldyrket mark og uttak

av drikkevann (liten grad av påvirkning), innslag av pukkellaks (middels grad), for høy

beskatning av laks og sjørøye (stor grad), og ukjent påvirkning som har ført til nedgang i

bestanden av sjørøye (stor grad).

Vannforekomst-id: 239-35-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Vadsø

Om vannforekomsten

Skallelva drenerer den sørøstre delen av Varangerhalvøya og renner ut i Varangerfjorden.


stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Skallelva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


4a 33 7858419 1072487 87

4b 33 7858365 1072887 145

4c 33 7859188 1073189 96




Stasjonen ligger i yttersving med variert substrat, dybde og strømningshastighet, med overhengende vier. En bekk kommer inn i overkant av stasjonen og sørger for noe lavere pH enn elva for øvrig.

Stasjon 4b

Stasjonen ligger på grunnområde i innersving med varierende substrat og vannhastighet.

Stasjon 4c

Stasjonen ligger omtrent 500 meter oppstrøms brua, i et roligere midtparti i elva dominert av

storstein/blokk og stein mellom 100 og 250 mm. Ingen gjenklogging.


24



I Skallelva ble det funnet laks og nipigget stingsild på alle stasjoner. Ingen rød- eller

svartelistede arter ble påvist. Estimerte fangst per omgang av 0+ for andre og tredje

elfiskeomgang på stasjon a og b er kunstig høye grunnet fangst av flere 0+ i andre og tredje

fiskeomgang på stasjon c. Dette påvirker dog ikke klassifiseringen, men bidrar til høye

konfidensintervaller.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Skallelva (F)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



4a Alle 51/32/21 Ja Nei 103 140 (±392) 2 33 God

4a 0+ 16/-/- Ja Nei 48 - 2 33

4b Alle 57/36/23 Ja Nei 116 156 (±439) 2 34 God

4b 0+ 14/-/- Ja Nei 41 - 2 34

4c Alle 20/12/8 Ja Nei 40 53 (±150) 2 35 God

4c 0+ 1/3/3 Ja Nei 7 - 2 35



25

3.5 Komagelva (F)

Vannforekomst: Komagelva-Stuorrajohka nedre

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra hytter og spredt

bebyggelse, og innslag av rømt oppdrettslaks (liten grad av påvirkning), innslag av pukkellaks

(middels grad), og for høy beskatning av laks og sjørøye samt ukjent påvirkning som har ført

til nedgang i bestanden av sjørøye (stor grad).

Vannforekomst-id: 239-37-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Vardø

Om vannforekomsten

Komagelva drenerer den nordøstre delen av Varangerhalvøya og renner ut ytterst i

Varangerfjorden. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i

2018 på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Komagelva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


5a 33 7866287 1075143 90

5b 33 7866686 1077280 129

5c 33 7867145 1079535 115




Mye mose, og svært mye fisk. Variert substrat, mørk bunn. Noe skumt under fisket på siste

omgang men ok utfangst.

Stasjon 5b

Grunnområde i glattstrøm/kulp (fiskeplass) med variert, men overveiende fint, substrat.

«Grunn» elvekløft i stor og flat dal. Tegn til prøvegraving av laks. Noen smålaks hoppet. Mest

0+ habitat.

Stasjon 5c


26

Grunnområde i strykparti nederst i elva. Stasjonen ligger midt i elva, bak holme med litt

gress. Treløst landskap, og flat dal. Sopp på noen fisk, muligens pga. varm sommer og til dels

unormalt høye temperaturer lokalt. Tok 5 fisk til miljøgiftanalyser.



I Komagelva ble det funnet laks, ørret, røye og nipigget stingsild. Det ble kun funnet laks i de

to nedre stasjonene. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Komagelva (F)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



1 Alle 71/38/- Ja Nei 109 152 (±640) 2 52 God

1 0+ 23/10/- Ja Nei 33 41 (±58) 2 52

2 Alle 11/-/- Ja Nei 17 19 (±3) 2 56 God

2 0+ 3/-/- Ja Nei 6 8 (±14) 2 56

3 Alle 20/11/1 Ja Ja 32 34 (±3) 2 58 Moderat

3 0+ 2/1/0 Ja Ja 3 3 (±0) 2 58



27

3.6 Sandfjordelva bekkefelt (F)

Vannforekomst: Sandfjordelva - Dávatjohka bekkefelt

Vannforekomst-id: 238-48-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Båtsfjord

Om vannforekomsten

Sandfjordelva bekkefelt drenerer ned til Sandfjordelva, som renner ut i Barentshavet nordøst

på Varangerhalvøya. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i

overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner i elva som renner fra Kvalbeinvatnet.


Tabell 6. Plassering av el-fiskestasjoner i Sandfjordelva bekkefelt (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


6a 33 7896741 1073431 10

6b 33 7896636 1073814 65

6c 33 7896663 1073889 60


Figur 6. Bilder fra stasjon 6a- 6c (f.v.).


Kun kvalitativt fiske for å påvise gytefisk. Vi fant minst 2 røyer (sjørøye) i kulpen. 5 meter

høy foss, absolutt vandringshinder. Relativt grovt substrat og ikke stort areal for gyting.

Gledelig å se noen fisk til tross for vanskelig oppgang gjennom kulvert ved fv341.

Stasjon 6b

Ingen fangst. Stor kulp nederst i stasjonen, deretter strykstrekning med høy gradient og noe

grovere substrat enn stasjon 3. Mobilt substrat, tydelig aktiv erosjon. Treløst, kun lyng og

gress.

Stasjon 6c

Ingen fangst. Vi søkte også utenfor stasjonen uten resultat. Godt egnet gytesubstrat i noen

områder. Godt med skjul, store bunndyr, delvis mosedekke og mye overhengende vegetasjon.

Relativt rasktstrømmende. Stasjonen ligger på oversiden av fv341. Det er tre dårlig

konstruerte kulverter som sannsynligvis hindrer oppgang. Kulverten har et betydelig sprang

ned til kulpen på nedsiden av veien (ca 50 cm ved lav vannføring), noe som i seg selv kan


28

skape en barriere, men vannstrømmen i kulverten er kanskje en enda større barriere. Vannet

i kulverten virker altfor rasktstrømmende og grunt, noe som skyldes manglende struktur som

kan bryte opp strømmen. Vi søkte i kulpen nedenfor kulverten og fant flere sjørøyer. Lokale

kilder melder at det tidligere var store mengder sjørøye i elva men dette opphørte etter

ombyggingen av kulverten ca. i 2010.



Vi påviste voksen gyteklar røye (sjørøye) i den øverste kulpen ved kvalitativt elfiske, men

ingen fisk ble fanget på de to andre stasjonene. Vi fant imidlertid flere sjørøyer som sto i en

kulp på nedsiden av riksveien, trolig pga. barriereeffekt av kulverten. Ingen rød- eller

svartelistede arter ble fisket.

Konklusjon

Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk kan ikke benyttes til fastsetting av økologisk

tilstand av vannforekomsten.


el-fiskestasjoner i Sandfjordelva bekkefelt (F)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



1 Alle 0/-/- Ja 0 - 2 50

1 0+ 0/-/- Ja 0 - 2 50

2 Alle 0/-/- 0 - 1 50

2 0+ 0/-/- 0 - 1 50

3 Alle 0/-/- 0 - 2 50

3 0+ 0/-/- 0 - 2 50

Samlet tilstandsklassifisering


29

3.7 Láhpojohka (F)

Vannforekomst: Láhpojohka

Vannforekomst-id: 212-1729-R | Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune:

Kautokeino

Om vannforekomsten

Láhpjohka drenerer Láhpojavri og Láhpoloubbal på den sentrale delen av Finnmarksvidda og

renner ut i Alta-Kautokeinvassdraget like nord for Gievdneguoika. Vannforekomsten ble



Plassering av el-fiskestasjoner i Láhpjohka (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


7a 33 7702719 845134 100

7b 33 7706075 841564 150

7c 33 7706301 840625 130




Første strykparti nedstrøms Láhpoloubbal. Relativt bred elv. Fisket i grunnområde på sørsiden

av elva, like ovenfor en ATV kryssing. Få fisk, og ingen fangst på andre omgang. En del

påvekstalger. Det er kjent at stor ørret kan slippe seg ned fra Láhpojavri og Láhpoloubbal til

dette området av elva.

Stasjon 7b

Fisket et grunnområde i strykparti mellom loner og stilleflytende partier av elva på nordsiden

av elva. Tilsynelatende fint habitat for ørret men ingen fangst, kun ørekyt. Sannsynligvis en

del større ørret i lonene og kulpene men disse er ikke fiskbare med el-apparat.

Stasjon 7c Fisket på oversiden av en liten foss ved vannprøvestasjonen. Noe sand mellom steinene. Liten

sidekanal på lav vannføring men kun med små ørekyt. På andre omgang fikk vi en hel

abborstim innenfor ca 1 kvadratmeter, helt øverst, med følgende lengder (mm): 64 49 55 66


30

64 63 58 47 59 56 59 57 63, og én ørret på 155mm. Disse ble antatt å vandre inn i det

avfiskede arealet mellom omgangene, og blir derfor utelatt fra bestandsestimatet.



I Láhpojohka fanget vi ørret og lake på den øverste og nederste stasjonen, ørekyt på den

midterste og nederste stasjonen, samt abbor på den nederste stasjonen. Ingen rød- eller

svartelistede arter ble påvist.

Konklusjon

Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til moderat



el-fiskestasjoner i Láhpjohka (F)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



7a Alle 3/0/- Nei Nei 3 3 (±0) 2 26 God

7a 0+ 0/0/- Nei Nei 0 - 2 26

7b Alle 0/-/- Nei Nei 0 - 2 28 Moderat

7b 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 28

7c Alle 1/0/- Nei Nei 1 1 (±0) 2 26 Moderat

7c 0+ 0/0/- Nei Nei 0 - 2 26

Samlet tilstandsklassifisering Moderat


31

3.8 Sametielva (F)

Vannforekomst: Sametielva

Vannforekomst-id: 246-15-R| Økoregion: Finnmark og indre Troms | Kommune: Sør-

Varanger

Om vannforekomsten

Sametielva renner fra Sametivannene i Sør-Varanger og ut i Pasvikelva. Vannforekomsten ble



Plassering av el-fiskestasjoner i Sametielva (F) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


8a 33 7774071 1068775 70

8b 33 7773481 1071280 115

8c 33 7768354 1073157 84




Stasjonen ligger i beskyttet sideløp/grunnområde på nordsiden av elva, ca 250m nedstrøms

Sametiloubbal. Svært grovt substrat da elva går gjennom blokkmark. Mye grønnalger. Svært

store hulrom, vanskelig å fiske. Tok 3 fisk til miljøgift.

Stasjon 8b

Stasjonen ligger på nordsiden av elva i strykparti på oversiden av større kulp. Noe begrodd av

påvekstalger og mose. Flate og kantete steiner. Barskog ispedd bjørk og ellers lyng i

feltsjiktet. Fisken sto på relativt rasktstrømmende partier.

Stasjon 8c Stasjonen ligger på østsiden av elva, nedenfor Sametibrua. Dyp og mørk, svært mye mose.

Grunnere og raskere øverst i stasjonen. Det var her vi fant fisken, i relativt rasktstrømmende

vann. Få fisk, noe overhengende vegetasjon, men ingen undercuts.


32



I Sametielva fant vi ørret på alle stasjonene, sik på den øverste stasjonen, og ørekyt på den

nederste stasjonen. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.

Konklusjon




el-fiskestasjoner Sametielva (F)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



8a Alle 12/-/- Nei Nei 12 13 2 29 God

8a 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 29

8b Alle 4/2/- Nei Ja 5 7 (±18) 1 31 Svært dårlig

8b 0+ 0/0/- Nei Ja 0 - 1 31

8c Alle 2/-/- Nei Nei 2 2 2 35 God

8c 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 35



33

3.9 Driva (M)

Vannforekomst: Driva, Svånnå - Rundhaugen

Vannforekomst-id: 109-199-R | Økoregion: Midt-Norge | Kommune: Oppdal

Om vannforekomsten

Driva drenerer Dovrefjell gjennom Drivdalen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i

overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Driva (M) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


9a 33 6917110 219903 198

9b 33 6922365 221462 240

9c 33 6927781 222925 180




Stasjonen ligger ved Grønbakken der Gamle Kongeveg går sørover over fjellet. Stasjonen

ligger i glattstrøm og preges av stein og noe storstein, lite alger og mose, og mye

overhengende vegetasjon. Løvskog i liene rundt.

Stasjon 9b

Stasjonen ligger 300m oppstrøms for parkeringsplassen for Vårstigen. Stasjonen ligger i

glattstrøm og preges av stein og noe storstein, lite alger og mose.

Stasjon 9c

Kan parkere på E6 ved Nestavoll og går ned til elva. Stasjonen ligger i glattstrøm og preges av

stein i finere fraksjoner enn de to andre stasjonene. Ingen alger eller mose. Stasjonen ikke

fiskbar ved høy vannføring.


34



I Driva ble det funnet ørret på alle stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.

Konklusjon

Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært

dårlig økologisk tilstand.


el-fiskestasjoner i Driva (M)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



9a Alle 2/0/- Nei Ja 2 2 (±1) 2 34 Svært dårlig

9a 0+ 0/0/- Nei Ja 0 - 2 34

9b Alle 3/2/- Nei Ja 4 6 (±22) 2 34 Svært dårlig

9b 0+ 2/1/- Nei Ja 2 3 (±6) 2 34

9c Alle 1/-/- Nei Ja 1 1 (±Inf) 2 34 Svært dårlig

9c 0+ 0/-/- Nei Ja 0 - 2 34

Samlet tilstandsklassifisering Svært dårlig


35

3.10 Bjoreio (V)

Vannforekomst: Bjoreio øvre del

Vannforekomst-id: 050-82-R | Økoregion: Vest | Kommune: Eidfjord

Om vannforekomsten

Bjoreio drenerer den nordlige delen av Hardangervidda og vestover ned Måbødalen til Eidfjord

i Hardanger. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018

på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Bjoreio (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


10a 33 6717144 82369 220

10b 33 6717578 82282 174

10c 33 6717952 82215 184


Figur 10. Bilder fra stasjon 10b-10c (f.v.).


Stasjonen ligger i canyon/bratt dal i strykstrekning preget av storstein og blokk. Ingen alger

og lite mose, og ikke særlig godt egnet gytesubstrat. Vier langs elva, lite overhengende. Start

avmerket på stein og i skråningen.

Stasjon 10b

Strykparti preget av stor og middels stor stein, ingen alger, og lite mose. Litt overhengende

vegetasjon (vier) langs stasjonen. Start merket på stein, i overkant av "øy" langs bergnabb.

Stasjon 10c

Strykparti preget av stor og middels stor stein, ingen alger, og lite mose. Litt overhengende

vegetasjon (vier) langs stasjonen. Noe egnet gytesubstrat på stasjonen. Start på stasjonen er

avmerket på spiss stein.


36



I Bjoreio ble det funnet ørret på alle stasjonene. Ingen rødlistede eller svartelistede arter ble

påvist.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Bjoreio (V)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



10a Alle 4/-/- Nei Nei 7 7 (±2) 2 31 God

10a 0+ 2/-/- Nei Nei 5 6 (±10) 2 31

10b Alle 3/-/- Nei Nei 6 6 (±2) 2 31 God

10b 0+ 2/-/- Nei Nei 5 6 (±10) 2 31

10c Alle 6/3/1 Nei Nei 10 11 (±3) 2 33 God

10c 0+ 3/0/1 Nei Nei 4 5 (±5) 2 33



37

3.11 Smeddalselvi (V)

Vannforekomst: Bekkefelt nedre del av Smedalselvi og Mørkedøla

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med dammer, barrierer og sluser for flomsikring,

samt diffus avrenning fra spredt bebyggelse, begge med liten grad av påvirkning.

Vannforekomst-id: 073-78-R | Økoregion: Vest | Kommune: Lærdal

Om vannforekomsten

Smeddalselvi drenerer den østligste delen vest for vannskillet og danner Lærdalselva som

renner ut innerst i Sognefjorden. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i



Plassering av el-fiskestasjoner i Smeddalselvi (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


11a 33 6794153 123545 126

11b 33 6791793 121672 150

11c 33 6791478 120456 157.5


Figur 11. Bilder fra stasjon 11a og 11c (f.v.). Den midtre stasjonen mangler bilde.


Strykparti preget av grov stein og blokk, ingen alger og moser, og ingen overhengende

vegetasjon. Noen lommer med gytegrus, men små arealer. Løvskog og urter/gress langs land,

ingen overhengende vegetasjon.

Stasjon 11b

Strykparti preget av grov stein og blokk, ingen alger og moser, og lite overhengende

vegetasjon. Lommer med gytegrus. Start merket på flat blokk i seljekratt.

Stasjon 11c

Elven går stort sett i stryk, med mye storsteinet substrat. Lommer med gytegrus. Start merket

på flat stein 80m ovenfor vegkryss.


38



I Smeddalselvi ble det funnet ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter

ble påvist.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Smeddalselvi (V)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



11a Alle 14/5/1 Nei Nei 20 20 (±1) 2 14 God

11a 0+ 6/4/1 Nei Nei 11 12 (±3) 2 14

11b Alle 14/8/2 Nei Nei 24 26 (±7) 2 14 God

11b 0+ 1/3/1 Nei Nei 6 . 2 14

11c Alle 10/5/2 Nei Nei 18 20 (±10) 2 15 God

11c 0+ 2/1/1 Nei Nei 4 . 2 15



39

3.12 Raundalselva (V)

Vannforekomst: Raundalselva

Vannforekomst-id: 062-266-R | Økoregion: Vest | Kommune: Voss

Om vannforekomsten

Raundalselva drenerer Raundalen og fjellene innenfor Voss, og renner ut i Bolstadfjorden.


stasjoner.





Strykparti med stor og middels stor stein. Noe egnet gytesubstrat. Ingen alger eller mose, og

ingen overhengende vegetasjon over stasjonen. Løvskog og urter/gress dominerer. Start

merka på blokk 40m ovenfor fjellknaus, stopp nesten oppe ved brua.

Stasjon 12b

Glattstrømparti med stor og middels stor stein. Noe egnet gytesubstrat. Ingen alger og litt

mose, og ingen overhengende vegetasjon over stasjonen. Løvskog og urter/gress dominerer.

Start merka på stein i overkant flomløp.

Stasjon 12c

Glattstrøm med storstein og blokk, samt mye egnet gytegrus innimellom. Ingen alger og litt

mose. Løvskog og urter/gress dominerer. Stasjonen ligger på oversida av Reimegrenda

stasjon. Start merka på stein rett på oversida der bekk kommer ut i elva.

Plassering av el-fiskestasjoner i Raundalselva (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


12a 33 6755538 53807 193.5

12b 33 6753909 53205 220

12c 33 6755237 49304 204


40


Noter: Forklaring av tabell: se eksempel i innledningen til kapittel 3

I Raundalselva ble det funnet ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter

ble påvist.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Raundalselva (V)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



12a Alle 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 2 7 God

12a 0+ 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 2 7

12b Alle 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 2 8 God

12b 0+ 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 2 8

12c Alle 3/-/- Nei Nei 3 3 (±Inf) 3 10 Svært dårlig

12c 0+ 2/-/- Nei Nei 2 2 (±Inf) 3 10



41

3.13 Femangerelva (V)

Vannforekomst: Bots- Yddals- og Halavatnet bekkefelt

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med vannuttak for fiskeoppdrett (liten grad av

påvirkning) og ukjent påvirkning som fører til lavere bestand av elvemusling enn forventet

(ukjent grad).

Vannforekomst-id: 053-38-R | Økoregion: Vest | Kommune: Kvam og Fusa

Om vannforekomsten

Femangerelva drenerer Botsvatnet og bekkefeltet ovenfor, og renner ut i Bjørnafjorden ved

Femanger. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018

på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Femangerelva (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


13a 33 6700660 -11408 120

13b 33 6700641 -11232 110

13c 33 6700607 -10991 110




Strykstrekning med grus og middels stor stein, ingen alger, og ingen mose. Løvskog, barskog

og urter/gress langs elva, litt overhengende vegetasjon over stasjonen. Fisket langs den

søndre elvekanten, delvis mange vannplanter (Potamogeton, litt krypsiv).

Stasjon 13b

Stryk med middels stor stein og storstein/blokk. Lite alge og mye mose, og mye overhengende

vegetasjon. Noe egnet gytesubstrat. Fisket langs den nordre elvekanten.

Stasjon 13c

Glattstrøm med grus og noe storstein. Ingen alger eller mose, og mye overhengende

vegetasjon. Noe egnet gytesubstrat. Fisket langs den nordre elvekanten.


42



I Femangerelva ble det funnet ørret på alle tre stasjoner, samt ål på den øverste midterste

stasjonen. Ingen svartelistede arter ble påvist.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Femangerelva (V)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



13a Alle 21/6/5 Nei Nei 32 35 (±7) 2 26 God

13a 0+ 9/1/2 Nei Nei 12 13 (±1) 2 26

13b Alle 7/4/3 Nei Nei 13 18 (±56) 2 26.1 God

13b 0+ 0/0/0 Nei Nei 0 - 2 26.1

13c Alle 9/6/1 Nei Nei 15 17 (±4) 2 26 God

13c 0+ 1/0/1 Nei Nei 2 - 2 26



43

3.14 Husstølåna (V) Vannforekomst: Tjøssåna og Husstølåna-øvre Påvirkninger: Ingen registrerte påvirkninger i vann-nett, men nylig anlagt vannkraftverk og tørrlegging av øvre Husstølåna er en betydelig påvirkning. Vannforekomst-id: 035-56-R | Økoregion: Vest | Kommune: Hjelmeland

Om vannforekomsten

Husstølåna drenerer heilandskap typisk for Ryfylke og renner ut ved Hjelmeland.

Sidevassdraget i samme vannforekomst, Tjøssåna, har svært høy gradient og har sannsynligvis

ikke fisk. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på

to stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Husstølåna (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


14a 33 6596900 601 100

14c 33 6597790 -462 70


Figur 14. Bilder fra stasjon 14a og 14c (f.v.).


Stasjonen ligger nedenfor kraftverket, ca 100m. Grovt substrat iblandet mindre stein i alle

fraksjoner. Mye mose, det var her fisken sto. Oreskog på sørsiden av elva, inngjerdet beite på

nordsiden. Delvis forbygd. Undersøkte strekningen rett nedenfor brua men konkluderte med

at det ikke var fiskbart. Veldig høy gradient (over 20 grader) og berg, derfor lite sannsynlig at

dette er fiskehabitat. Dette er representativt for strekningen mellom stasjon 1 og stasjon 3.

Oreskog og noe granplantasjer.

Stasjon 14b ble ikke fisket på grunn av altfor høy gradient. Dersom en tredje stasjon skal

etableres i vannforekomsten bør den ligge nært stasjon c.

Stasjon 14c


44

Stasjonen ligger i grunnområde i stryk nedstrøms stor kulp og rett på oversiden av liten øy,

nedstrøms samløpet med Tjøssåna. Substrat i alle fraksjoner, men overveiende grovt. Merker

etter storflom forrige uke (elver i området nådde 50-årsflom under ekstremværet uka før).

Noe begroing av mose, men substratet har nok blitt flyttet mye på.



I Husstølåna ble det funnet ørret på begge de avfiskede stasjonene, samt laks på den

nederste stasjonen. Det er et vandringshinder mellom stasjonene, og den øvre stasjonen er

utilgjengelig for anadrom fisk. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket. Det er ikke

registrert noen påvirkninger for vannforekomsten, men et nylig anlagt kraftverk fører til

tørrlegging av den øvre delen av Husstølåna. Elva kan derfor ikke regnes som en referanseelv

da dette er et betraktelig inngrep.

Konklusjon


nedenfor vandringshinderet på anadrom strekning, og dårlig økologisk tilstand ovenfor

vandringshinderet. Samlet sett oppnår vannforekomsten moderat tilstand.


el-fiskestasjoner i Husstølåna (V)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



14a Alle 5/-/- Nei Ja 8 8 (±1) 1 30 Dårlig

14a 0+ 1/-/- Nei Ja 2 2 (±4) 1 30

14b Alle 10/1/0 Ja Nei 11 11 (±0) 2 20 God

14b 0+ 1/0/0 Ja Nei 1 1 (±0) 2 20

Samlet tilstandsklassifisering Dårlig God


45

3.15 Utla (V)

Vannforekomst: Utla

Vannforekomst-id: 074-178-R | Økoregion: Vest | Kommune: Årdal

Om vannforekomsten

Utla drenerer Sognefjellet gjennom Utladalen og renner ut i Sognefjorden ved Årdal.


stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Utla (V) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


15a 33 6824340 121609 168

15b 33 6824265 121353 130

15c 33 6823490 120976 120




Breelv med mye partikler og uklart vann. Stasjonen ligger i glattstrøm med stor stein og

blokk, ingen alger og litt mose, og lite overhengende vegetasjon. Løvskog langs elva. Dårlig

gytesubstrat.

Stasjon 15b

Stryk med stor stein og blokk. Ingen algevekst og lite mose. Noe overhengende vegetasjon i

kanten. Løvskog.

Stasjon 15c

Breelv med mye partikler og uklart vann. Stasjonen ligger i glattstrøm med stor stein og

blokk. Ingen alger og lite moser, og lite overhengende vegetasjon. Middels egnet

gytesubstrat. Elva nedenfor Vettisfossen er ikke egnet for elfiske – man må ev lengre ned på

anadrom strekning eller på oversida.


46



I Utla ble det fanget ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Utla (V)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



15a Alle 6/1/1 Nei Nei 8 9 (±1) 2 9 God

15a 0+ 2/0/1 Nei Nei 4 5 (±7) 2 9

15b Alle 11/4/3 Nei Nei 18 20 (±10) 2 9 God

15b 0+ 1/1/1 Nei Nei 2 - 2 9

15c Alle 4/2/1 Nei Nei 3 9 (±4) 2 9 God

15c 0+ 3/2/1 Nei Nei 3 6 (±11) 2 9



47

3.16 Digeråe (S)

Vannforekomst: Digeråe

Påvirkning: Vannforekomsten er merket med diffus avrenning og utslipp fra

transport/infrastruktur med liten grad av påvirkning.

Vannforekomst-id: 016-1617-R | Økoregion: Sørlandet | Kommune: Notodden

Om vannforekomsten

Digeråe drenerer Sjåvatn og renner ut i Tinnsjå. Vannforekomsten ble undersøkt for første

gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Digeråe (S) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


16a 33 6649819 157080 108

16b 33 6650262 157007 150

16c 33 6650555 157581 96




Stasjonen ligger i stryk nedstrøms glattstrøm/kulp med relativt hurtig vannføring. Noen dype områder og stor variasjon i substratstørrelse gir godt skjul. Godt egnet for eldre fisk.

Stasjon 16b

Stasjonen ligger i strykparti som øvre stasjon, med varierende substratstørrelse og godt med

skjul. Området er ellers åpent, og blant få plasser det er aktuelt å legge en stasjon. I likhet

med nedre stasjon er det et kjørespor gjennom stasjonen, der det er brukt beltevogn.

Stasjon 16c

Stasjonen ligger på elvehøyre, nedstrøms merket, og fysisk tilrettelagt, kjøreløype over elva.

Variasjon i substrat, strømhastighet og vegetasjon gir godt skjul, men lite egnet som

gytesubstrat.


48



I Digeråe ble det funnet ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter ble

fisket.

Konklusjon

Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til dårlig



el-fiskestasjoner i Digeråe (S)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



16a Alle 17/-/- Nei Ja 17 17 2 5 Dårlig

16a 0+ 2/-/- Nei Ja 2 2 2 5

16b Alle 6/2/- Nei Ja 8 8 (±3) 1 6 Dårlig

16b 0+ 0/0/- Nei Ja 0 - 1 6

16c Alle 6/-/- Nei Ja 6 6 1 6 Svært dårlig

16c 0+ 0/-/- Nei Ja 0 - 1 6

Samlet tilstandsklassifisering Dårlig


49

3.17 Numedalslågen (Ø)

Vannforekomst: Numedalslågen fra Skrykken og Geitsjøen til Ossjøen

Påvirkning: Ørekyt er introdusert

Vannforekomst-id: 015-920-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Hol

Om vannforekomsten

Numedalslågen drenerer den nordøstre delen av Hardangervidda og er et av Norges lengste

vassdrag. Den undersøkte vannforekomsten renner ut i Ossjøen, 951moh. Vannforekomsten

ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Numedalslågen (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


17a 33 6710324 120570 165

17b 33 6710604 120799 208

17c 33 6711783 122268 160




Stasjonen er dominert av storstein og blokk, uten alger og med litt mose, i strykparti. Spredt

bjørkeskog, mest urter og gress langs elva.

Stasjon 17b

Nokså lik morfologi som den øverste stasjonen. Stasjonen er dominert av storstein og blokk,

uten alger og med litt mose. Spredt bjørkeskog, mest urter og gress langs elva.

Stasjon 17c

Strykparti med stor stein, litt alger, og litt mose. Spredt bjørkeskog, mest urter og gress langs

elva. Ørekyt nedenfor samløp med Heinelvi.


50



I Numedalslågen ble det funnet ørret på alle stasjoner, samt ørekyt på den nedre stasjonen.

Ingen rødlistede arter ble fisket.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Numedalslågen (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



17a Alle 8/4/3 Nei Nei 14 18 (±28) 2 14 God

17a 0+ 6/2/2 Nei Nei 10 14 (±33) 2 14

17b Alle 3/2/1 Nei Nei 1 7 (±11) 2 14 God

17b 0+ 2/1/1 Nei Nei 1 5 (±13) 2 14

17c Alle 6/3/2 Nei Ja 12 15 (±32) 1 15 Dårlig

17c 0+ 0/1/1 Nei Ja 1 - 1 15



51

3.18 Smådøla (Ø)

Vannforekomst: Smådøla øvre

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra hytter og introdusert

ørekyt, begge med liten grad av påvirkning.

Vannforekomst-id: 015-687-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Nore og Uvdal

Om vannforekomsten

Smådøla drenerer Smådøldalen øst for Tunhovdfjorden og renner ut i Numedalslågen ved

Rødberg. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på

tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Smådøla (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


18a 33 6709292 155591 240

18b 33 6706378 156882 308

18c 33 6705742 157531 279


Figur 18. Bilder fra stasjon 18a-18c (f.v.)


Stasjonen ligger i glattstrøm med middels stor stein, litt moser og alger, og litt overhengende vegetasjon. Noe egnet gytesubstrat. Løvskog og barskog dominerer.

Stasjon 18b

Strykparti med storstein/blokk, litt moser og alger, og litt overhengende vegetasjon. Løvskog og barskog dominerer. Noe egnet gytesubstrat.

Stasjon 18c

Strykparti med storstein og blokk, litt mose og alger, og litt overhengende kantvegetasjon.

Uegnet gytesubstrat.


52



I Smådøla ble det funnet ørret og ørekyte på alle stasjonene. Ingen rødlistede arter ble fisket.

Konklusjon

Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært

dårlig økologisk tilstand.


el-fiskestasjoner i Smådøla (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



18a Alle 5/2/2 Nei Nei 9 11 (±13) 1 20 Dårlig

18a 0+ 3/1/1 Nei Nei 5 6 (±3) 1 20

18b Alle 5/3/2 Nei Nei 10 13 (±27) 2 21 Svært dårlig

18b 0+ 5/3/2 Nei Nei 10 13 (±44) 2 21

18c Alle 5/3/1 Nei Nei 9 10 (±3) 2 22 Svært dårlig

18c 0+ 2/2/1 Nei Nei 5 8 (±42) 2 22



53

3.19 Tegninga (Ø)

Vannforekomst: Tegninga

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra beite og eng, med liten

grad av påvirkning.

Vannforekomst-id: 002-218-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Rendalen og Alvdal

Om vannforekomsten

Tegninga drenerer Tegningsdalen vest for Glomma og nord for Atndalen. Vannforekomsten ble



Plassering av el-fiskestasjoner i Tegninga (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


19a 33 6867774 282849 111

19b 33 6868013 283183 80

19c 33 6868162 283236 110




Stasjonen ligger i glattstrøm med grovt substrat, ingen moser og alger, og med lite

overhengende vegetasjon. Barskog og løvskog dominerer.

Stasjon 19b

Glattstrømstrekning med grovt substrat, ingen moser og alger, og med lite overhengende

vegetasjon. Barskog og løvskog dominerer.

Stasjon 19c

Stasjonen ligger ca 100m oppstrøms bru, i svingen. Stasjonen ligger i glattstrøm med grovt

substrat, ingen moser og alger, og med lite overhengende vegetasjon. Barskog og løvskog

dominerer.


54



I Tegninga ble det funnet ørret og steinsmett på alle stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede

arter ble påvist.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Tegninga (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



19a Alle 3/1/- Nei Nei 4 4 (±2) 2 God

19a 0+ 2/1/- Nei Nei 3 4 (±11) 2

19b Alle 5/2/- Nei Nei 8 10 (±30) 2 8 God

19b 0+ 4/1/- Nei Nei 5 6 (±2) 2 8

19c Alle 8/2/- Nei Nei 10 11 (±3) 2 8 God

19c 0+ 2/0/- Nei Nei 2 2 (±0) 2 8



55

3.20 Store Ula (Ø)

Vannforekomst: Store Ula

Vannforekomst-id: 002-2053-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Sel

Om vannforekomsten

Store Ula drenerer Illmanndalen og Rondvatnet i Rondane og ligger i sin helhet over

tregrensen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018

på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Store Ula (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


20a 33 6868804 224458 120

20b 33 6868295 223834 160

20c 33 6867398 222942 112




Fisket i kanten på sørsiden av elva i "basseng" og i strykparti ovenfor, like ved et sideløp med

noe grunnvannstilsig. Snaufjell, 1140 moh, med vierkratt i belte langs elva på elvesletta og

dvergbjørg lenger opp. Fikk ingen fisk (søkte også utenfor stasjonen), derfor kun en omgang.

Stasjon 20b

Fisket i kanten på sørsiden av elva i strykparti rett ovenfor et skille der elva går i flere løp.

Rasktflytende i stryk og glattstrøm. Snaufjell, 1120 moh, med vierkratt i belte langs elva på

elvesletta og dvergbjørg lenger opp. Fikk ingen fisk (søkte også utenfor stasjonen), derfor kun

en omgang.

Stasjon 20c

Fisket i kanten på nordsiden av elva i glattstrøm mellom to stryk. Snaufjell, 1080 moh, med

noe vierkratt i belte langs elva men ingen typisk elveslette her pga. innsnevring i elveløpet.

Fikk ingen fisk (søkte også utenfor stasjonen), derfor kun en omgang.


56



I Store Ula ble det ikke funnet fisk på noen av stasjonene. Det må vurderes om fisk er et

egnet kvalitetselement for denne vannforekomsten.

Konklusjon

Det var ikke mulig å klassifisere vannforekomsten etter første års undersøkelser av

kvalitetselement fisk.


el-fiskestasjoner i Store Ula (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



20a Alle 0/-/- Nei 0 - 2

20a 0+ 0/-/- Nei 0 - 2

20b Alle 0/-/- Nei 0 - 1

20b 0+ 0/-/- Nei 0 - 1

20c Alle 0/-/- Nei 0 - 1

20c 0+ 0/-/- Nei 0 - 1

Samlet tilstandsklassifisering -


57

3.21 Otta (Ø)

Vannforekomst: Otta mellom Vuluvatnet og Pollvatnet

Påvirkning: Hydrologiske endringer som følge av vannkraft (middels grad) og diffus avrenning

fra hytter (liten grad).

Vannforekomst-id: 002-2398-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Skjåk

Om vannforekomsten

Otta drenerer den vestligste delen øst for vannskillet mellom Reinheimen og Breheimen. Den

aktuelle vannforekomsten er mellom Vuluvatnet og Pollvatnet i Skjåk. Vannforekomsten ble



Plassering av el-fiskestasjoner i Otta (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


21a 33 6895578 126214 80

21b 33 6893265 127317 100

21c 33 6890770 127862 70




Kun mulig å fiske i en smal sone langs nordbredden av elva pga. brådypt og uklart vann (mye

smeltevann fra isbreer) og grovt substrat (skiferstein). Mye algevekst. Høy gradient og relativt

rasktflytende segment av elva.

Stasjon 21b

Grunnområde i innersving i glattstrøm. Elva er bred i dette partiet. Lite turbulens langs

bunnen slik at mesteparten av ungfisken står helt inne ved land der strømhastigheten er lav.

Klarere vann pga. tilsig fra andre sidevassdrag.

Stasjon 21c

Grunnområde i stor kulp mellom lange strykstrekninger ovenfor Pollfossen. Fisken befant seg i

tilknytning til store steiner på og innenfor en tange som skiller bakevja fra hovedstryket. Silt

og sand lenger inn i evja (ikke fisket), store steiner lenger ut. Brådypt. Langt klarere vann

enn lenger opp i vassdraget.


58



I Otta ble det funnet ørret på alle tre stasjoner, i tillegg til ørekyt på øverste stasjon. Ingen

rødlistede arter ble fisket.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Otta (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



21a Alle 2/2/0 Nei Nei 3 4 (±1) 2 NA God

21a 0+ 2/0/0 Nei Nei 2 2 (±0) 2 NA

21b Alle 5/0/- Nei Nei 5 5 (±0) 2 NA God

21b 0+ 2/0/- Nei Nei 2 2 (±0) 2 NA

21c Alle 25/21/4 Nei Nei 50 57 (±31) 2 NA God

21c 0+ 14/14/4 Nei Nei 32 41 (±67) 2 NA



59

3.22 Kjaglielva (Ø)

Vannforekomst: Kjaglielva

Påvirkning: Det er registrert diffus avrenning fra hytter, med antatt liten påvirkningsgrad.

Vannforekomst-id: 008-90-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Bærum og Hole

Om vannforekomsten

Kjaglielva drenerer den vestre delen av Nordmarka og renner ut i Sandvikselva.


stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Kjaglielva (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


22a 33 6656231 243594 84

22b 33 6655475 243875 110

22c 33 6653626 244517 80




Stasjonen dekker hele elvebredden og er klassifisert grunnområde med stor stein og noe

storstein/blokk, litt alger og moser, og lite overhengende vegetasjon. Elven løper mellom lite

brukt skogsbilvei og eng.

Stasjon 22b

Stasjonen er lagt der elven blir noe bredere, med strykpartier opp- og nedstrøms. Variert

substratstørrelse, støningshastighet og dybde, klassifisert som grunnområde med stor stein og

noe storstein/blokk, en del alger og litt mose, og lite overhengende vegetasjon.

Stasjon 22c

Stasjonen ligger i overgangen mellom stryk og kulp langs elvevenstre, med varierende

substratstørrelse. Elva er bred og har flere flomløp ned mot dam. Blandingsskog.


60



I Kjaglielva ble det funnet ørret og laks på alle stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede arter

ble påvist. Det er i mange år satt ut yngel av laks og ørret i elva. Bestandene kan derfor ikke

ansees som naturlige eller i referansetilstand.

Konklusjon


økologisk tilstand. Mangeårig utsetting av fisk gjør at tilstanden ikke kan ansees som i

referansetilstand.


el-fiskestasjoner i Kjaglielva (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



22a Alle 91/30/8 Nei Ja 129 133 (±8) 3 95 Svært god

22a 0+ 27/10/2 Nei Ja 39 41 (±2) 3 95

22b Alle 40/-/- Nei Ja 63 67 (±11) 3 97 God

22b 0+ 5/-/- Nei Ja 10 13 (±22) 3 97

22c Alle 63/-/- Nei Ja 99 105 (±18) 3 102 Svært god

22c 0+ 5/-/- Nei Ja 10 13 (±23) 3 102



61

3.23 Kjørstadelva (Ø)

Vannforekomst: Kjørstadelva

Påvirkning: Det er registrert diffus avrenning fra fulldyrket mark, hytter, skogbruk, og

infrastruktur, samt introdusert ørekyt, alle med liten påvirkningsgrad.

Vannforekomst-id: 015-1147-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Kongsberg

Om vannforekomsten

Kjørstadelva drenerer den nordlige delen av Skrimfjella og renner ut i Numedalslågen

nedenfor Kongsberg. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i



Plassering av el-fiskestasjoner i Kjørstadelva (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


23a 33 6614398 199827 66

23b 33 6615575 202011 98

23c 33 6618257 203993 100




Stasjonen er plassert på brekket og i grunn og stilleflytende del av elva ikke langt fra kilden.

En del død ved i elva og "undercuts" på høyere vannføring.

Stasjon 23b

Stasjonen ligger i variert strykparti med dype og grunne partier. Variert substrat og godt

habitat for eldre fisk, med godt skjul. Overhengende vegetasjon.

Stasjon 23c

Stasjonen ligger oppstrøms bru i nedre deler av elva, med masseavsetninger og flomsikring på

begge sider av elva. Storsteinet og variert substrat med varierende dybde og vannhastighet.

Godt egnet for flere aldersklasser og arter. Flomutsatt. Lite overhengende vegetasjon.


62



I Kjørstadelva ble det funnet ørret på alle tre stasjoner, ørekyte på den øvre og nedre

stasjonen, samt gjedde på den nedre stasjonen. Det var høy tetthet av ørekyte på den øvre

stasjonen. Ingen rødlistede arter ble påvist.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Kjørstadelva (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



23a Alle 3/2/2 Nei Nei 6 9 (±47) 2 64 God

23a 0+ 2/0/0 Nei Nei 2 2 (±0) 2 64

23b Alle 16/-/- Nei Ja 35 51 (±255) 2 79 God

23b 0+ 0/-/- Nei Ja 0 - 2 79

23c Alle 4/-/- Nei Nei 8 12 (±59) 2 84 God

23c 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 84



63

3.24 Mistra (Ø)

Vannforekomst: Mistra nedre del

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med dammer, barrierer og sluser for flomsikring,

endret hydromorfologi som følge av en gammel fiskefelle som ikke lenger er i bruk, og

punktutslipp fra renseanlegg, alle med liten påvirkningsgrad.

Vannforekomst-id: 002-207-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Rendalen

Om vannforekomsten

Mistra nedre del drenerer området øst for Storsjøen i Rendal. Vannforekomsten går fra

Renåvangen og renner ut i Storsjøen ved Åkrestrømmen. Vannforekomsten ble undersøkt for

første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Mistra (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


24a 33 6850546 306376 105

24b 33 6847675 301246 75

24c 33 6846288 299065 120


Figur 24. Bilde fra stasjon 24a-24c (f.v.).


Grunnområde i strykparti på sørsiden av elva, ca 100m oppstrøms samløp med Åkrestrømmen.

Forbygd parti, veldig mobilt substrat og veldig lite kantvegetasjon. Ingen alger eller moser.

Stasjon 24b

Stasjon på sørsiden av elva i strykparti nedenfor Mistra bru, ca 75m. Svært stridt parti. Fisket

smal stripe langs land, startet 5m ovenfor der kraftlinja krysser elva. Mye mose.

Stasjon 24c

Stasjon på sørsiden av elva i strykparti. Mye mosedekke, tyder på mer stabilt substrat. En del

store kampesteiner, ellers typisk morenemasse med diameter 300-400mm. Belte med gress og

vier langs elva. Dårlig gytemuligheter.


64



I Mistra nedre del ble det funnet ørret på alle stasjonene, samt steinsmett på den midtre og

nedre nedre stasjonen. Ingen rød- eller svartelistede arter ble påvist.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Mistra (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



24a Alle 3/0/- Nei Nei 3 3 (±0) 2 12 God

24a 0+ 0/0/- Nei Nei 0 - 2 12

24b Alle 4/-/- Nei Nei 4 4 2 12 God

24b 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 12

24c Alle 2/-/- Nei Nei 2 2 2 12 God

24c 0+ 0/-/- Nei Nei 0 - 2 12



65

3.25 Lera (Ø)

Vannforekomst: Leirelva (Lera)

Vannforekomst-id: 002-620-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Ringsaker

Om vannforekomsten

Lera drenerer Ringsakerfjellet og renner ut i Brumunda. Vannforekomsten ble undersøkt for

første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Lera (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


25a 33 6764185 284526 70

25b 33 6762498 283689 100

25c 33 6762237 283304 100




Elva går i stryk og glattstrøm og gjør en 90 graders sving. To løp; fisket den ytre pga. lite vann

i det indre flomløpet. Død ved i den midtre glattstrømmen med mye fisk. Ravinelandskap men

i morene, dvs. med grovere substrat. Utpregede flommarksoner med bregner og gress. Mye

mose.

Stasjon 25b Relativt trang kløft med høy gradient på elva. Dype kulper med mye fisk. Bra med skjul. Grov

morenemasse, flat men trang dalbunn (ca 20-30m), noe meandrering. Beite på nord/vestsiden

av elva, gammel skogsvei på sør/østsiden av elva i nedkant av stort hogstfelt.

Stasjon 25c

Relativ trang dal men med lavere gradient enn stasjon 2 og noe bredere elv. Grov

morenemasse. Mye fisk, godt med skjul. Mye kantvegetasjon i alle sjikt, or langs elva. Tydelig

mobilt substrat. Feil på ledningsevnemåler. Ingen 0+ fanget på denne stasjonen.


66



I Lera ble det funnet ørret på alle stasjonene samt steinsmett på den øverste stasjonen. Ingen

rød- eller svartelistede arter ble påvist.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Lera (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



25a Alle 24/-/- Nei Nei 38 40 (±7) 2 God

25a 0+ 2/-/- Nei Nei 5 6 (±11) 2

25b Alle 46/-/- Nei Ja 71 76 (±13) 1 Svært god

25b 0+ 6/-/- Nei Ja 11 14 (±25) 1

25c Alle 29/13/2 Nei Ja 43 45 (±3) 1 Svært god

25c 0+ 0/0/0 Nei Ja 0 - 1



67

3.26 Setninga (Ø)

Vannforekomst: Setninga

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra spredt bebyggelse, med

liten påvirkningsgrad.

Vannforekomst-id: 002-1673-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Stor-Elvdal

Om vannforekomsten

Setninga drenerer nordsiden av Venabygdsfjellet og renner fra innsjøen Setninga ned til

samløpet med Atna ved Storbekkmoen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i

overvåkningsprogrammet i 2018 på to stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Setninga (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


26a 33 6858824 260684 48

26b 33 6858604 262273 60


Figur 26. Bilder fra stasjon 26a-26b (f.v.).


Grunnområde preget av stor stein og noe blokk. Løvskog langs bredden og mye overhengende

vegetasjon over stasjonen. Ingen mose eller alger. Relativt høy vannføring førte til at

stasjonen måtte legges om til et grunnområde (i forhold til tidligere års undersøkelser).

Stasjon 26b

Grunnområde preget av blokk og grov stein. Løvskog langs bredden og mye overhengende

vegetasjon over stasjonen. Lite alger, og ingen mose.


68



I Setninga ble det funnet ørret og steinsmett på begge stasjoner. Ingen rød- eller


Konklusjon




el-fiskestasjoner i Setninga (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



26a Alle 4/-/- Nei Nei 8 11 (±23) 2 23 God

26a 0+ 2/-/- Nei Nei 5 . 2 23

26b Alle 13/8/5 Nei Nei 27 35 (±73) 2 23 God

26b 0+ 5/3/3 Nei Nei 12 . 2 23



69

3.27 Jora (Ø)

Vannforekomst: Jora nedre del

Vannforekomst-id: 002-1933-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Lesja og Dovre

Om vannforekomsten

Jora drenerer den sentrale delen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark gjennom

Skamsdalen. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018

på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Jora (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


27a 33 6905164 185042 64

27b 33 6903567 187418 140

27c 33 6899129 192589 96




Grunnområde i innersvingen mellom to glattstrømmer. Fisken befant seg i grovere substrat

nær land, og i liten grad i den rasktflytende delen lenger ut. Grunnfjell i dagen både ovenfor

og nedenfor stasjonen, samt sandstrand i nedkant av stasjonen. Fjellbjørkeskog med høyt

beitetrykk av husdyr.

Stasjon 27b

Grunt strykparti rett i nedkant av Reindølsbrua med relativt grovt substrat og en del alge- og

mosevekst. Partiet sitter mellom to store loner (ca. 1 km lange) som består av sand og fin

grus. Vi fisket til kulpen under selve brua, på sørsiden av elva. Mye beite i området pga.

seterdrift.

Stasjon 27c

Grunnområde på vestsiden av elva i stor kulp mellom to store strykpartier. Svært dyp kløft,

loddrett vegg på østsiden og grovt substrat med avrundede steiner. Ingen fangst på 3.

omgang.


70



I Jora ble det funnet ørret på alle tre stasjoner. Ingen rød- eller svartelistede

arter ble påvist.

Konklusjon

Første års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til dårlig



el-fiskestasjoner i Jora (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



27a Alle 10/5/- Nei Ja 15 20 (±57) 1 Moderat

27a 0+ 5/2/- Nei Ja 7 8 (±4) 1

27b Alle 5/5/2 Nei Ja 12 . 1 Dårlig

27b 0+ 2/1/1 Nei Ja 4 5 (±4) 1

27c Alle 3/3/0 Nei Ja 7 7 (±2) 1 Svært dårlig

27c 0+ 2/2/0 Nei Ja 3 4 (±1) 1

Samlet tilstandsklassifisering Dårlig


71

3.28 Lomma (Ø)

Vannforekomst: Lomma øvre

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert diffus avrenning fra hytter og skogbruk (liten

påvirkningsgrad).

Vannforekomst-id: 008-79-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Bærum og Hole

Om vannforekomsten

Lomma drenerer den vestre delen av Nordmarka og Krokskogen fra Plassedammen, og renner

ut i Oslofjorden gjennom Sandvikselva. Vannforekomsten ble undersøkt for første gang i

overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner. Det har vært drevet utstrakt hogst i

nedbørsfeltet og Plassedammen er oppdemt.


Plassering av el-fiskestasjoner i Lomma (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


28a 33 6660733 244227 108

28b 33 6660119 244519 99

28c 33 6658194 245721 100




Stasjonen ligger ca 2-3 km fra kilden. Elven renner gjennom skogkledd landskap fra

Plassedammen. På stasjonen er elven bred og grunn, noe dypere i yttersving med undercuts.

Godt egnet stasjon for yngel.

Stasjon 28b

Stasjonen er tømmerfløtingsforbygd langs høyre side, veltede trær gir godt med skjul, ellers

lite variasjon i substrat, men med noen større stein.

Stasjon 28c

Stasjonen ligger oppstrøms Guribysagdammen, delvis i kulp og delvis i strykparti, med

varierende dybde, strøm og substratstørrelse. Et veltet tre bidro til skjulmuligheter.


72



I Lomma ble det funnet ørret på alle stasjonene samt ørekyte på den nederste stasjonen.

Ingen rødlistede arter ble fisket. Det er i mange år satt ut fisk i vannforekomsten, stort sett

ørret, men et fåtall laks kan også ha vært satt ut (pers.med. Morten Merkesdal, Bærum

kommune). Huitfeldt-Kaas registrerte i 1918 28 lokaliteter i Akershus med ørekyte (Hesthagen

& Sandlund 1997). Siden har utbredelsen i området økt kraftig, og det er overveiende

sannsynlighet for at ørekyten er satt ut i vannforekomsten. Dette ville normalt medført

reduksjon i tilstandsklasse. En samlet vurdering av vannforekomsten, der kilden er demmet

opp, det er spor etter forbygning for tømmerfløting, laksefisk er satt ut, og ørekyte, som

antas å være utsatt er tilstede, resulterer i god økologisk tilstand. Dammen i nedkant av

vannforekomsten er kunstig, og et sikkert vandringshinder mot nedre deler av Lomma. Det er

ikke vurdert om fjerning av dammen ville tillatt vandring eller økt tilgjengelige

produksjonsarealer vesentlig, men det bygger under at elven i et fiskeperspektiv ikke kan

ansees som i referansetilstand, vannforekomsten sett under helhet.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Lomma (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



28a Alle 28/9/2 Nei Nei 39 40 (±2) 2 54 God

28a 0+ 7/2/1 Nei Nei 10 11 (±1) 2 54

28b Alle 16/-/- Nei Nei 25 27 (±5) 3 54 Svært god

28b 0+ 3/-/- Nei Nei 6 7 (±13) 3 54

28c Alle 37/-/- Nei Ja 58 62 (±10) 2 58 Svært god

28c 0+ 10/-/- Nei Ja 20 25 (±44) 2 58



73

3.29 Vikka (Ø)

Vannforekomst: Songa / Vikka

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med middels grad av påvirkning fra diffus

avrenning fra byer/tettsteder (organisk forurensning), punktutslipp fra søppelfyllinger

(kjemisk forurensning), diffus avrenning fra fulldyrket mark og fra husdyrhold/husdyrgjødsel

(næringsforurensning) og diffus avrenning og utslipp fra transport og infrastruktur (annen

betydelig effekt), samt liten grad av påvirkning fra diffus avrenning fra spredt bebyggelse.

Vannforekomst-id: 002-604-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Ullensaker og Nannestad

Om vannforekomsten

Vikka drenerer sammen med Songa ravinelandskapet sør og vest for Gardermoen

hovedflyplass. Mesteparten av nedbørsfeltet er kraftig nedbygd og oppdyrket, men ravinene

rundt disse to bekkene har relativ intakt utforming og vegetasjonsdekke. Vannforekomsten

ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på to stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Vikka (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


29a 33 6676837 281882 15

29b 33 6676791 281802 100




Fisket kvalitativt på utvalgte steder i beverdam. Helt gjenklogget av silt og leire. Mye død ved og bevergnag, bratte kanter, ustabile skrenter. Vanskelig å fiske. Ingen fisk observert. Beverdammen kan være et potensielt hinder for visse arter.

Stasjon 29b

Bedre stasjon enn stasjon 1. Fisket 40m i hele bredden uten å se fisk, ca 150m ovenfor samløpet med Songa. Leirebunn, noe grus i midten. Nedsunkne stokker og mye rotvelt over elvekanalen. Hydromorfologisk veldig fin elvestreng.


74



Ingen fisk ble påvist i Vikka. Det er en mulighet at fisk ikke er et egnet biologisk

kvalitetselement for de avfiskede stasjonene, men med den benyttede metoden og

tidspunktet for undersøkelsene er det stor usikkerhet. Vi foreslår at vannforekomsten

undersøkes tidlig på sommeren og midt på sommeren når karpefisk sannsynligvis bruker

sideelvene til Leira i større grad.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Vikka (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



29a Alle 0/-/- Nei 0 - 1 428

29a 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 428

29b Alle 0/-/- Nei 0 - 1 425

29b 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 425



75

3.30 Lundåa (Ø)

Vannforekomst: Bekkefelt til Øyeren i Trøgstad

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med middels grad av påvirkning fra diffus

avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel (næringsforurensning), punktutslipp fra

regnvannsoverløp (nærings- og organisk forurensning); liten grad av påvirkning fra diffus

avrenning fra beite og eng og spillvannslekkasje fra renseanlegg (nærings- og organisk

forurensning); og stor grad av påvirkning fra diffus avrenning fra fulldyrket mark

(næringsforurensning), fysisk endring grunnet bekkelukking i jordbruk (endret morfologi) og

diffus avrenning fra spredt bebyggelse (nærings- og organisk forurensning).

Vannforekomst-id: 002-2572-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Trøgstad

Om vannforekomsten

Lundåa er del av en rekke små bekkefelt som renner ut i Øyerens østside. Vannforekomsten

ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2018 på tre stasjoner.


Plassering av el-fiskestasjoner i Lundåa (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


30a 33 6629219 290831 30

30b 33 6629165 290764 40

30c 33 6629099 290635 50




Kulper i berg i stor gjengrodd hogstflate. Ingen fisk. Mose på berget, silt på bunnen. Svært lav vannføring. Stasjonen ligger ved liten gangbru.

Stasjon 30b

Parti der elva renner over grunnfjell. Høy gradient. Mose på berget. Veldig lav vannføring. Død ved. Ingen fisk. Fisk sannsynligvis ikke egnet biologisk kvalitetselement. Stasjonen ligger ved varmestue.


76

Stasjon 30c

Svært liten bekk. Stilleflytende i leire. Oppstrøms nyanlagt beverdam. Svært mye kratt pga. hogst, ingen store trær igjen. Mye bevergnag og spor etter bever. Ingen fisk.



Ingen fisk ble påvist i Lundåa. Dette er en bitteliten bekk som sannsynligvis bunnfryser om

vinteren, med unntak av i dype beverdamer. Videre er det et potensielt vandringshinder for

evt. oppvandrende fisk ved utløpet til Øyeren. Det er en rekke påvirkninger i nedbørsfeltet

som tilsier at dette ikke er en referanseelv. Vannforekomsten bør fiskes tidligere på

sommeren. Det er ikke sikkert at fisk er relevant kvalitetselement.

Konklusjon




el-fiskestasjoner i Lundåa (Ø)

Dato for undersøkelse:

Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



30a Alle 0/-/- Nei 0 - 1 210

30a 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 210

30b Alle 0/-/- Nei 0 - 1 209

30b 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 209

30c Alle 0/-/- Nei 0 - 1 210

30c 0+ 0/-/- Nei 0 - 1 210



77

3.31 Døråe (Ø)

Vannforekomst: Døråe

Påvirkningsgrad: Vannforekomsten er registrert med hydrologiske endringer grunnet

vannføringsendring med middels påvirkningsgrad.

Vannforekomst-id: 002-1869-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Folldal og Dovre

Om vannforekomsten

Døråe drenerer den nordre delen av Rondane og renner ut i Atnavassdraget. Vannforekomsten

ble undersøkt for første gang i overvåkningsprogrammet i 2017 på tre stasjoner, og ble fulgt

opp igjen i 2018.


Plassering av el-fiskestasjoner i Døråe (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


31a 33 6884731 228342 100

31b 33 6884854 228564 120

31c 33 6885012 228957 100




Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substratet domineres av stein og blokk, uten alger og

moser. Løvskog langs bredden, med relativt mye overhengende vegetasjon.

Stasjon 31b

Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substratet domineres av stein og blokk, uten alger og

moser. Løvskog langs bredden med relativt mye overhengende vegetasjon.

Stasjon 31c

Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substratet domineres av stein og blokk uten alger og

moser. Løvskog langs bredden med relativt mye overhengende vegetasjon.


78



I Døråe ble det ikke funnet fisk på noen av stasjonene. I 2017 ble det kun fanget én fisk på de

tre stasjonene. Fisk er sannsynligvis ikke et godt egnet biologisk kvalitetselement i denne

vannforekomsten.

Tidsserie

Tabell 65. Samlet tilstand (farge) og tilstand på enkeltstasjoner (bokstaver) på lokaliteten i 2017 og 2018.

Tilstand (fisk)

Dato

2017

08.09.2017

2018

09.09.2018

Svært god

God

Moderat

Dårlig

Svært dårlig abc abc

Konklusjon

Andre års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til svært dårlig



el-fiskestasjoner i Døråe (Ø)


Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



42a Alle 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6

42a 0+ 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6

42b Alle 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6

42b 0+ 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6

42c Alle 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6

42c 0+ 0/0/0 Nei Ja 0 - 2 6



79

3.32 Atna03 (Ø)

Vannforekomst: Atna, Lii-Myrtjørna

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med dammer, barrierer og sluser for flomsikring

(stor påvirkningsgrad), diffus avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel (liten påvirkningsgrad)

og diffus avrenning fra spredt bebyggelse (liten påvirkningsgrad).

Vannforekomst-id: 002-300-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Folldal

Om vannforekomsten

Stasjonene er lagt ved Elgvassli, i nærheten av tidligere etablert stasjon i programmet «Lange

tidsserier i Atna og Vikedal 2017» (tidligere «Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann –

Atna og Vikedal»). I dette programmet ble elvestrekningen første gang undersøkt i 2017 på to

stasjoner ved Elgvassli, og dette er fulgt opp i 2018.


Plassering av el-fiskestasjoner i Atna03 (Ø) Koordinater angir nedstrøms startpunkt for el-fisket.


32a 33 6885736 237762 90

32b 33 6885309 238916 75



Stasjon 32a (lengst oppstrøms) (Nytt navn i 2018, i 2017 angitt som nedre stasjon) Stasjon karakterisert som glattstrøm med stein og blokk, ingen alger eller mose, og noe egnet

gytesubstrat. Løvskog langs bredden. Ikke overhengende vegetasjon. Stasjonen tilsvarer stasjon Atna03b i rapporten med 2017-data. Siden denne ligger oppstrøms stasjon Atna03a.

Stasjon 32b (Nytt navn i 2018, i 2017 angitt som øvre stasjon) Stasjon karakterisert som stryk. Substrat domineres av stor og mellomstor stein, uten mose eller alger, og godt egnet gytesubstrat i deler av stasjonen. Løvskog langs bredden. Ikke

overhengende vegetasjon. Stasjonen tilsvarer stasjon Atna03a i rapporten med 2017-data.


80



I Atna03 ble det funnet ørret og steinsmett på den nedre stasjonen, og kun én ørret på den

øvre. Ingen rød- eller svartelistede arter ble fisket.

Tidsserie

Tabell 68. Samlet tilstand (farge) og tilstand på enkeltstasjoner (bokstaver) på lokaliteten i 2017 og 2018.

Tilstand (fisk)

Dato

2017

03.09.2017

2018

22.08.2018/

09.09.2018

Svært god b

God

Moderat b

Dårlig

Svært dårlig (a) a

Etter to års undersøkelser finner vi stor variasjon mellom de to stasjonene som ble fisket.

Stasjon a ble ikke tilstandsvurdert i fjor, da det ikke var funnet fisk her, og forekomsten ble

gitt moderat tilstand basert på tilstanden ved stasjon b. Andre år med undersøkelser ble det

funnet fisk på begge stasjoner og begge ble tilstandsvurdert.

Konklusjon

Andre års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til moderat



el-fiskestasjoner i Atna03 (Ø)

Dato for undersøkelse: 22.08.2018 / 09.09.2018

Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



32a Alle 1/-/- Nei Ja 2 2 (±0) 2 Svært dårlig

32a 0+ 1/-/- Nei Ja 2 3 (±5) 2

32b Alle 11/6/2 Nei Nei 19 21 (±5) 3 8 Svært god

32b 0+ 10/6/2 Nei Nei 17 19 (±9) 3 8



81

3.33 Atna04 (Ø)

Vannforekomst: Atna (Atnsjøen - Atnoset)

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra spredt bebyggelse med


Vannforekomst-id: 002-305-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Stor-Elvdal, Rendalen

Om vannforekomsten

Stasjonene er lagt nedstrøms Atnsjøen, i nærheten av tidligere etablert stasjon i programmet

«Lange tidsserier i Atna og Vikedal 2017» (tidligere «Nettverk for biologisk mangfold i

ferskvann – Atna og Vikedal»). I dette programmet ble elvestrekningen første gang undersøkt i

2017 på to stasjoner, og dette ble fulgt opp også i 2018.




33a 33 6866959 248928 100

33b 33 6866920 248885 72


Figur 33. Bilder fra stasjon 33a og 33b (f.v.).


Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substrat domineres av stein. Blanding av barskog,

løvskog og urter/gress langs bredden. Lite overhengende vegetasjon.

Stasjon 33b

Stasjon karakterisert som stryk. Substrat domineres av stein, med en del alger og litt mose.

Blanding av barskog, løvskog og urter/gress langs bredden. Mye overhengende vegetasjon på

stasjonen.


82



I Atna04 (Ø) ble det funnet ørret og steinsmett på begge stasjoner. Ingen rød- eller


Tidsserie

Tabell 71. Samlet tilstand (farge) og tilstand på enkeltstasjoner (bokstaver) på lokaliteten i 2017 og 2018. Merk at

tilstanden i fjor var påvirket av at habitatklasse ikke var oppgitt. Når habitatklasse ikke er oppgitt for stasjonære,

sympatriske bestander kan de oppnå svært god økologisk tilstand dersom tettheten er høyere enn 10 fisk per 100m2;

innenfor habitatklasse 2, derimot, kan tetthet bare brukes til å skille mellom god (≥2) og moderat (<2) økologisk

tilstand. Selv om tettheten kan være høyere er det altså ikke mulig å oppnå svært god tilstand i habitatklasse 2.

Tilstand (fisk)

Dato

2017

03.09.2017

2018

22.08.2018

Svært god ab

God ab

Moderat

Dårlig

Svært dårlig

Konklusjon

Andre års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god

økologisk tilstand. Vannforekomsten hadde svært god tilstand i 2017.




Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



33a Alle 15/17/- Nei Nei 32 . 2 NA God

33a 0+ 13/15/- Nei Nei 28 . 2 NA

33b Alle 15/17/8 Nei Nei 40 . 2 NA God

33b 0+ 11/14/6 Nei Nei 31 . 2 NA



83

3.34 Atna11 (Ø)

Vannforekomst: Atna (Atnsjøen – Atnoset)

Påvirkning: Vannforekomsten er registrert med diffus avrenning fra spredt bebyggelse med


Vannforekomst-id: 002-305-R | Økoregion: Østlandet | Kommune: Stor-Elvdal, Rendalen

Om vannforekomsten

Stasjonene er lagt i nedre del av vannforekomsten, i nærheten av tidligere etablert stasjon i

programmet «Lange tidsserier i Atna og Vikedal 2017» (tidligere «Nettverk for biologisk

mangfold i ferskvann – Atna og Vikedal»). I dette programmet ble elvestrekningen første gang

undersøkt i 2017 på to stasjoner. Merk at elfiskestasjonene ikke er lagt nøyaktig på det som

blir omtalt som Atna11, men på Storbekkmoen og Fossum som representerer

vannforekomsten. Den historiske el-fiskestasjonen på Atna11 ble sist elfisket på 90-tallet.




34a 33 6858598 263592 80

34b 33 6857937 271494 75


Figur 34. Bilder fra stasjon 34a og 34b (f.v.).

Stasjon 34a (lengst oppstrøms, «Storbekkmoen») Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substrat domineres av stein og blokk. Blanding av barskog og løvskog langs bredden. Ikke mose eller alger, mye overhengende vegetasjon over

stasjonen som er lang og smal.

Stasjon 34b («Fossum») Stasjon karakterisert som glattstrøm. Substrat domineres av stein og blokk. Blanding av barskog og løvskog langs bredden. Ikke mose eller alger, mye overhengende vegetasjon over

stasjonen som er lang og smal.


84



I Atna mellom Atnsjøen og Atnoset ble det funnet ørret og steinsmett på begge stasjoner,

samt ørekyt, som er en utsatt art, først registrert på 1960-tallet (Hesthagen & Sandlund 1997)

på den nederste. Ingen rødlistede arter ble påvist.

Tidsserie

Tabell 74. Samlet tilstand (farge) og tilstand på enkeltstasjoner (bokstaver). Merk at tilstanden i fjor var påvirket

av at habitatklasse ikke var oppgitt. Når habitatklasse ikke er oppgitt for stasjonære, sympatriske bestander kan de

oppnå svært god økologisk tilstand dersom tettheten er høyere enn 10 fisk per 100m2; innenfor habitatklasse 2,

derimot, kan tetthet bare brukes til å skille mellom god (≥2) og moderat (<2) økologisk tilstand. Selv om tettheten

kan være høyere er det altså ikke mulig å oppnå svært god tilstand i habitatklasse 2.

Tilstand (fisk)

Dato

2017

02.09.2017

2018

23.08.2018 /

09.09.2018

Svært god ab

God ab

Moderat

Dårlig

Svært dårlig

Konklusjon

Andre års undersøkelser av kvalitetselement fisk klassifiserer vannforekomsten til god

økologisk tilstand. Lokaliteten hadde svært god tilstand i 2017.



Dato for undersøkelse: 23.08.2018 / 09.09.2018

Stasjon nr.

Alders-klasse

Fangst pr omgang

Ana-drom

Allo-patrisk

Obs. tetthet (N)


Habitat -klasse



34a Alle 10/8/5 Nei Nei 22 . 2 NA God

34a 0+ 6/4/2 Nei Nei 12 17 (±44) 2 NA

34b Alle 11/7/3 Nei Nei 21 25 (±18) 2 NA God

34b 0+ 4/4/1 Nei Nei 10 13 (±40) 2 NA



85

4. Samlet oversikt over økologisk

tilstand for kvalitetselement fisk

Tabell 75. Økologisk tilstand basert på elfiske fra inntil tre stasjoner i hver vannforekomst i 2018.

Øko-region Kommune Rapportnavn Tilstandsklasse

Finnmark og indre Troms

Porsanger 01. Stabburselva (F) Svært god

Porsanger 02. Børselva (F) God

Tana 03. Máskejohka (F) God

Vadsø 04. Skallelva (F) God

Vardø 05. Komagelva (F) God

Båtsfjord 06. Sandfjordelva bekkefelt (F) Ikke klassifisert

Kautokeino 07. Láhpojohka (F) Moderat

Sør-Varanger 08. Sametielva (F) Moderat

Midt-Norge Oppdal 09. Driva (M) Svært dårlig

Vest

Eidfjord 10. Bjoreio (V) God

Lærdal 11. Smeddalselvi (V) God

Voss 12. Raundalselva (V) Moderat

Kvam, Fusa 13. Femangerelva (V)* God

Hjelmeland 14. Husstølåna (V) Dårlig God

Årdal 15. Utla (V) God

Sørlandet Notodden 16. Digeråe (S) Dårlig

Østlandet

Hol 17. Numedalslågen (Ø) Moderat

Nore og Uvdal 18. Smådøla (Ø) Svært dårlig

Rendalen, Alvdal 19. Tegninga (Ø) God

Sel 20. Store Ula (Ø) Ikke klassifisert

Skjåk 21. Otta (Ø) God

Bærum, Hole 22. Kjaglielva (Ø) Svært god

Kongsberg 23. Kjørstaelva (Ø) God

Rendalen 24. Mistra (Ø) God

Ringsaker 25. Lera (Ø) Svært god

Stor-Elvdal 26. Setninga (Ø) God

Dovre, Skjåk 27. Jora (Ø) Dårlig

Bærum, Hole 28. Lomma (Ø) God

Ullensaker/Nannestad 29. Vikka (Ø) Ikke klassifisert

Trøgstad 30. Lundåa (Ø) Ikke klassifisert

Folldal, Dovre 31. Døråe (Ø) Svært dårlig

Folldal 32. Atna03 (Ø) Moderat

Stor-Elvdal, Rendalen 33. Atna04 (Ø) God

Stor-Elvdal, Rendalen 34. Atna11 (Ø) God

* I Husstølåna er det gitt én tilstandsvurdering på anadrom strekning og én ovenfor anadrom strekning.

Gjennomsnittet for vannforekomsten er moderat økologisk tilstand.


86

5. Diskusjon

Denne rapporten konkluderer første runde av prøvetakingen av referanseelver for

kvalitetselement fisk. I alt 79 lokaliteter fordelt på 77 elver inngikk i programmets første

omløp. 47 lokaliteter fordelt på 45 elver ble undersøkt i 2017 og ble rapportert i en egen

rapport (Bækkelie et al. 2018), samt samlet for alle kvalitetselementer og støtteparametere i

hovedrapporten (Fosholt-Moe et al. 2018). I 2018 ble 34 lokaliteter fordelt på 32 elver

undersøkt, og resultatene fra disse lokalitetene blir rapportert her.

Elvene som inngår i overvåkningsprogrammet er forventet å være i en referansetilstand, eller

i stor grad å være upåvirket av fysiske inngrep. Det var derfor svært uventet at så mange ble

tilstandsklassifisert til dårlig eller svært dårlig tilstand i første halvdel av programmet i 2017.

Denne trenden fortsatte i noen grad i 2018, men andelen vannforekomster som fikk god eller

svært god økologisk tilstand (19 av 34) var høyere enn for elvene som ble undersøkt i 2017 (13

av 47). Fire av årets elver var imidlertid ikke mulige å tilstandsklassifisere da fisk ikke ble

påvist, og i ytterligere én vannforekomst ble det påvist fisk i fjor, men ikke i år. Om

manglende påvisning av fisk skyldes at vannforekomsten er fisketom, og dermed at fisk ikke

er et egnet kvalitetselement, eller om tetthetene er lave og at vi derfor ikke observerte fisk,

er usikkert, og vi diskuterer dette nedenfor.

Tettheten av ung laksefisk er et resultat av naturgitte produksjonsforhold og naturlig

dynamikk i tillegg til eventuelle menneskeskapte påvirkninger. For å skille hva som skyldes

«naturlig variasjon» fra menneskeskapte påvirkninger må klassegrensene reflektere den

naturlige variasjonen i hele undersøkelsesområdet. Som diskutert i kapittel 2.5 er

klassegrensene i tilstandsklassifiseringen basert på et relativt lite antall elver med liten

økologisk variasjonsbredde. Det er derfor ikke uventet at metoden ville kunne gi et feil

inntrykk av den faktiske økologiske tilstanden i vannforekomster som er ulike de vassdragene

som klassegrensene ble utviklet for.

I vannforskriften brukes prinsippet om at «det verste styrer», altså at det kvalitetselementet

som gir den laveste tilstandsklassen blir bestemmende for den endelige

tilstandsklassifiseringen av en vannforekomst. Etter undersøkelsene i 2017 var det

kvalitetselement fisk som stort sett ble utslagsgivende for tilstanden til vannforekomstene, og

i flere av årets elver var dette også tilfelle. I kapittel 2.5 i denne rapporten er det pekt på

flere forhold som kan forklare den dårlige tilstanden for kvalitetselement fisk, til tross for

forventningen om god tilstand. Derfor blir det, parallelt med den endelige

tilstandsvurderingen i hovedrapporten, presentert en samlet tilstand uten fisk og diskutert

kort om fisk bør vektlegges som biologisk kvalitetselement i hver vannforekomst.

For å undersøke hvor og under hvilke forhold metodikken fungerer best har vi plottet

tilstandsvurderingen for vannforekomstene mot noen naturgitte og geografiske karakterer (se

figurer på de neste sidene). Her tilsvarer tilstandsklasse 1 «svært dårlig» og klasse 5 «svært

god». Merk at vi kun rapporterer vannforekomster og stasjoner som er tilstandsklassifisert og

hvor det ble fanget fisk i 2018 (dvs. Døråe, Vikka, Lundåa og Store Ula er ikke tatt med). Merk

også at hver vannforekomst kan ha to registreringer dersom de ulike stasjonene er

henholdsvis stasjonære eller anadrome, og samfunnene er henholdsvis allopatriske eller


87

sympatriske. Totalt rapporterer vi på 35 vannforekomster eller stasjoner som gir grunnlag for

å bli behandlet som en unik kombinasjon av disse faktorene.

I den første figuren (Figur 35) ser vi at alle anadrome vannforekomster oppnår noe høyere

gjennomsnittlig tilstand enn vannforekomster med stasjonære bestander. Alle de anadrome

vannforekomstene oppnådde minst moderat økologisk tilstand, mens elver med stasjonære

bestander hadde noen vannforekomster som trakk gjennomsnittet litt ned. Det var imidlertid

ingen store forskjeller mellom anadrome og stasjonære vannforekomster i 2018. I den første

runden av undersøkelsene i 2017 var det et tydelig skille mellom stasjonære og anadrome

bestander, med betydelige høyere gjennomsnitt for anadrome vassdrag. De stasjonære

vassdragene som trakk ned gjennomsnittet lå hovedsakelig i høyden.

Det var heller ingen tydelige trender med hensyn til elvestørrelse og klimatisk region (Figur

36). Her gjør lav utvalgsstørrelse innen hver kategori det vanskelig å konkludere om noen

kombinasjoner av elvestørrelse, klimatisk region og høyde over havet gir opphav til visse

økologiske tilstander. Innenfor kombinasjonen av middels til store elver i middels klimatisk

region var det ingen tydelig trend med hensyn til høyde over havet, men det kan synes at de

mest lavtliggende elvene innenfor denne gruppen oppnådde bedre økologisk tilstand enn de

høyereliggende vassdragene.

De fleste vannforekomstene i årets undersøkelser var kalkfattige eller svært kalkfattige (25)

mens 10 var moderat kalkrike (Figur 37). Det er kun blant de kalkfattige elvene at høyde over

havet gir et bilde som tidligere beskrevet, ved at høyereliggende vannforekomster oppnådde

dårligere økologisk tilstand. Alle de moderat kalkrike elvene oppnådde minst god økologisk

tilstand.


88

Figur 35. Tilstandsvurdering for fisk som kvalitetselement der vannforekomstene er gruppert etter om strekningen er anadrom eller ikke. Innenfor hvert panel er vannforekomstene sortert

og farget etter høyde over havet. Vannforekomstene har blitt gitt rapportnavnet og en betegnelse til slutt der (Aa) står for Anadrom allopatrisk; (As) Anadrom sympatrisk; (Sa) Stasjonær

allopatrisk; (Ss) Stasjonær sympatrisk. Vannforekomster som ikke er klassifisert er ikke vist.


89

Figur 36. Tilstandsvurdering for fisk som kvalitetselement der vannforekomstene er gruppert etter størrelse (Små, Middels, Middels til stor, stor) og klimatisk region (lav<200, middels 200-

800, høy>800 moh). Innenfor hvert panel er søylene sortert og fargelagt etter høyde over havet (gitt ved stasjonen der vannprøvene er tatt). Vannforekomstene har blitt gitt rapportnavnet

og en betegnelse til slutt der (Aa) står for Anadrom allopatrisk; (As) Anadrom sympatrisk; (Sa) Stasjonær allopatrisk; (Ss) Stasjonær sympatrisk. Vannforekomster som ikke er klassifisert er

ikke vist


90

Figur 37. Tilstandsvurdering for fisk som kvalitetselement der vannforekomstene er gruppert etter kalkrikhet (svært kalkfattig < 1mg/L, kalkfattig (1-4 mg/L, moderat kalkrik 4-20 mg/L).

Innenfor hvert panel er søylene sortert og fargelagt etter høyde over havet (gitt ved stasjonen der vannprøvene er tatt). Vannforekomster som ikke er klassifisert er ikke vist


91

I fire av årets elver var det ikke mulig å tilstandsklassifisere økologisk status for

kvalitetselement fisk da fisk ikke ble påvist. Om dette skyldes at vannforekomsten er

fisketom, og dermed at fisk ikke er et egnet kvalitetselement, eller om tetthetene er så lave

at vi ikke observerte fisk, er ikke lett å svare på etter kun ett års undersøkelser i hver

vannforekomst. Problemet ligger i å vurdere om det er en tilfeldighet eller et reelt resultat. I

sistnevnte tilfelle er fisk et biologisk kvalitetselement, men det kan diskuteres hvor godt

egnet det er fordi man kan ledes til å tro at lokaliteten er fisketom. Dersom fisk er tilstede

men ikke fanget på grunn av lave tettheter ville vannforekomsten fått svært dårlig økologisk

tilstand for kvalitetselement fisk. Dersom fisk faktisk ikke er tilstede er ikke fisk et egnet

biologisk kvalitetselement.

Vi har tidligere vurdert usikkerhetsmomenter knyttet til plassering av stasjoner i

vannforekomsten og bruk av indeksen til tilstandsberegning. Årets resultater viser også at

fiskesamfunn, type habitat og tidspunkt for gjennomføringen av fiskeundersøkelsene må tas i

betraktning. I to av vannforekomstene, Vikka og Lundåa, ble det ikke påvist fisk. For Lundåa

er fisk trolig sjelden tilstede i løpet av året fordi bekken er svært liten og har et potensielt

vandringshinder helt nederst som hindrer oppgang fra Øyeren. I Vikka derimot er det trolig at

karpefisk og abborfisk kan bruke vassdraget i perioder om våren og sommeren. Sammen med

Songa danner Vikka et betydelig sidevassdrag til Leira. Stasjonær og vandrende karpe- og

abborfisk har tilgang til vassdraget og vil sannsynligvis kunne bruke de nedre strekningene til

gyting og næringssøk i løpet av våren og sommeren.

Metodikken som er benyttet i dette overvåkningsprogrammet er i stor grad basert på

erfaringer med ørret, laks og røye i samfunn med få arter og med stein- og grusdominert

substrat. Metodene er ikke nødvendigvis overførbare til vassdrag med andre dominerende

artsgrupper. For eksempel vil vassdrag med karpefisk kreve en annen type overvåkning, både

med hensyn til tidspunkt for feltundersøkelser, type habitater som undersøkes og metodikk

for innsamling. Karpefisk er vårgytende, har rask utvikling, og bruker generelt andre typer

habitater enn laksefisk til gyting og oppvekst. En kan derfor ikke forvente å få et

representativt innblikk i karpefisksamfunn når man bruker metodikk tilpasset laksefisk. Det er

derfor en mulighet at vi undersøkte Vikka på feil tidspunkt. Å bruke fisk som biologisk

kvalitetselement kan derfor ikke utelukkes, men fordrer en økt innsats med undersøkelser på

våren og sommeren, samt bruk av andre indekser som bedre representerer artsrike samfunn.

Tidspunkt for undersøkelser er også et viktig tema for de artsfattige høyfjellsvassdragene, i

tillegg til plassering av stasjonene i forhold til overvintringslokaliteter slik som innsjøer eller

store loner. Høyt til fjells er det lav produktivitet slik at bestandene naturlig sett er tynne,

men isdannelse og frysing om vinteren kan også bidra til at bestandsstørrelsen i slike miljøer

er begrenset av høy dødelighet og tilgang til egnede overvintringsområder. Ungfisk av ørret

bruker elvehabitat i de første leveårene, men større fisk kan også oppsøke elver om

sommeren i forbindelse med næringssøk. Ørreten forlater da vann eller andre

overvintringsområder og oppsøker elver for sommersesongen. Vi påviste ikke fisk i Store Ula i

Rondane, og dette kan skyldes at stasjonene ble lagt ganske langt ned i vannforekomsten,

vekk fra Rondvatnet og Fremre Illmantjønnet, som mest sannsynlig er de viktigste

overvintringslokalitetene i denne delen av vassdraget. Store Ula var riktignok blant de tidligst

undersøkte elvene (7. august) i programmet, og tidspunktet var ikke for sent til å oppdage

fisk på næringssøk dersom de faktisk var der. Den mest sannsynlige årsaken til at vi ikke

påviste fisk på noen av stasjonene var at stasjonene lå for langt unna overvintringsområdene.


92

I Døråe ble det heller ikke fanget fisk i år, men i fjor ble det påvist fisk i vassdraget, dog i

svært lave tettheter. Vi vet derfor at det finnes fisk i vassdraget, og at de opptrer i svært

lave tettheter. Spørsmålet blir om Døråe kan – og skal - tilstandsklassifiseres i år eller ikke.

Som Store Ula er dette et høyfjellsvassdrag med svært lave tettheter. Det kan derfor være

helt tilfeldig om man treffer på et område med fisk med stasjonsplasseringen i et gitt år.

Fordi vi vet at det finnes fisk i Døråe har vi valgt å tilstandsklassifisere vannforekomsten også

i år, selv om det ikke ble fanget fisk der i år. Vannforekomsten fikk derfor svært dårlig

økologisk tilstand for kvalitetselement fisk både i 2017 og 2018.

At en ikke påviser fisk i en vannforekomst kan altså skyldes tilfeldigheter i et gitt år, for

eksempel at ingen næringssøkende fisk var i området på undersøkelsestidspunktet, og dette

forsterkes i vassdrag med naturlig lav tetthet. Videre bør man i slike vassdrag oppsøke

strekninger av vannforekomsten i nærheten av typiske overvintringsområder, dersom dette er

mulig. Dette kan øke sjansen for å påvise fisk der sannsynligheten er stor for å feilaktig

karakterisere vannforekomsten som fisketom. Erfaringene taler derfor for en mer

differensiert tilnærming til plassering av stasjoner og valg av tidspunkt for undersøkelser.

Tilstandsklassifiseringen er også sensitiv overfor korrekt beskrivelse av habitatet. Generelt

sett er habitatklassene en måte å vurdere om en observert tetthet er høyere eller lavere enn

forventet for en gitt kvalitet på habitatet. For eksempel tyder en høy tetthet i dårlig habitat

på at elva som helhet er i god økologisk forfatning, og motsatt, dersom tettheten er lavere

enn man skulle forvente i godt habitat kan det tyde på dårlig økologisk tilstand. En forventer

altså at bedre habitat gir høyere tettheter. Det er imidlertid ikke alltid at habitatet blir

beskrevet eller at beskrivelsene er korrekt, og dette kan ha konsekvenser for tilstandsklassen.

Det finnes kun to tilstandsklasser (moderat og god) for anadrome, sympatriske bestander i

habitatklasse 2 og kun to tilstandsklasser (moderat og god) for stasjonære, sympatriske

bestander i habitatklasse 2. Disse kan altså ikke oppnå svært god økologisk tilstand selv om

tetthetene kan være langt høyere enn når habitatklassen ikke er angitt. Sandlund et al.

(2013) oppga klassegrenser for å skille mellom de fem tilstandsklassen for habitatklasse 2,

men disse ble ikke tatt med i veilederen (Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018). Vi erfarte

konsekvensene av dette i de to lokalitetene i Atna, der habitatklasse ikke var angitt i 2017,

mens de var angitt som klasse 2 i 2018. Følgelig brukte vi klassegrensene for «stasjonær,

sympatrisk, habitatklasse ikke kjent» i 2017, og klassegrensene for «stasjonær, sympatrisk,

habitatklasse 2» i 2018. Sistnevnte skiller kun mellom god og moderat. Lokalitetene fikk

tilstanden svært god i 2017 fordi tetthetene var såpass høye, men god i 2018, selv om

tetthetene var relativt uforandret.

Veilederen sier også at «Der forventete tettheter er svært lave bør verdiene bare brukes til å

skille mellom god og moderat». I denne rapporten, og i rapporten for 2017, har vi ikke tatt

hensyn til hvilke vannforekomster som regnes for å ha naturlig svært lave tettheter og om

stasjonsnettet er representativt for vannforekomsten. Årsaken er at vi ikke ønsker å gjøre en

subjektiv a priori vurdering av forventet tetthet i det første året av undersøkelser. I det

videre arbeidet med overvåkningsprogrammet kan vi i imidlertid gjøre en samlet vurdering av

hvilke vannforekomster med lave forventede tettheter.

Fisk har vist seg å være et «litt vanskelig» kvalitetselement sammenlignet med andre

organismer. Årsaken er at de er mobile, til dels vanskelige å fange og påvise, og at indeksen

som benyttes er basert på tettheter i stedet for tilstedeværelse og relative dominansforhold,

noe som er vanlig for andre grupper. Det kompliserer ytterligere at det er knyttet store


93

usikkerheter til hvorvidt klassegrensene for tettheter er egnet for bruk i andre geografiske

områder og økologiske samfunn enn for de elvene klassegrensene ble utviklet for. At det er

såpass store usikkerheter knyttet til bruk av fiskedata i økologisk tilstandsklassifisering er

imidlertid lite intuitivt: langt flere studier på adferd, utbredelse, økologi og slektskap

eksisterer for fiskearter enn for arter innenfor andre grupper av organismer som brukes som

kvalitetselementer, og man skulle derfor tro at vi var i bedre stand til å vurdere om en

bestandstetthet indikerer god eller dårlig økologisk status. Det kan derfor være et tilfelle av

usikkerhet indusert av graden av detalj i dataene, heller enn en usikkerhet knyttet til hvor

godt egnet fisk i det hele tatt er som biologisk kvalitetselement, som gjør at fisk er et «litt

vanskelig» kvalitetselement.

Myrvold et al. (2018) kvantifiserte usikkerheten i økologisk tilstandsklassifisering basert på

tetthetsdata i et anadromt vassdrag i Møre og Romsdal. Variasjonen i tetthet var betydelig

både i tid og rom, og følgelig varierte den økologiske tilstanden tilsvarende. Studiet

undersøkte konsekvensen av å bruke et begrenset antall stasjoner til å representere

vannforekomsten som helhet (romlig variasjon) innenfor et gitt år (temporær variasjon). De

konkluderte med at det er en betydelig risiko for feilklassifisering av en vannforekomst med

et begrenset antall stasjoner og en kort tidsserie nettopp på grunn av den romlige og

temporære variasjonen, men at risikoen kan reduseres betraktelig ved å øke antall stasjoner

og drive overvåkning over lengre tid.

Usikkerheten er imidlertid sett opp mot at indeksen er en skala som er verdt å måle tettheten

i vassdraget opp mot. Det er mulig at detaljeringsgraden i dataene som er nødvendige for en

slik vurdering er for høy og dermed sårbar overfor metodiske usikkerheter, at indeksen ikke

nødvendigvis er justert for naturlige svingninger i produksjonsforhold, eller at indeksen ikke

tar hensyn til tetthetsavhengighet og bestandsregulerende faktorer. Disse er viktige forhold å

ta hensyn til i vurderingen av tilstandsklassifiserte vannforekomster, men også i vurderingen

av hvorvidt metodikken for klassifisering er egnet.

Samlet sett synes det merkelig at fisk generelt trekker ned vurderingen av økologisk tilstand i

en vannforekomst. Som forklart ovenfor og i metodekapitlet er det mange forhold ved bruk av

en tetthetsbasert indeks utviklet innenfor et begrenset økologisk variasjonsrom som er

problematiske og gjør at indeksen ikke er tilstrekkelig god. Det kan teoretisk sett også tenkes

at de andre indeksene for biologiske kvalitetselementer ikke er tilstrekkelig differensierende

til å avgrense økologisk tilstand på en korrekt måte. For eksempel var det kun tre

vannforekomster som ikke oppnådde god eller bedre økologisk tilstand for bunndyr i 2017,

mens kun 13 av 47 vannforekomster oppnådde god eller bedre tilstand for fisk. Vi kjenner

ikke til noen studier som har undersøkt om bunndyrindeksene er for lite restriktiv. Ved første

øyekast er det imidlertid rart at organismegrupper som er like sensitive overfor negative

påvirkninger i vannkvalitet som fisk oppnår en langt høyere tilstandsklasse. Dette skyldes

trolig en kombinasjon av at den benyttede fiskeindeksen ikke er tilpasset bruk i mesteparten

av landet og/eller er for restriktiv ved bruk av tetthetsdata og at andre indekser kanskje ikke

er like restriktive, selv om dette er spekulativt på det nåværende tidspunktet. Samtidig er de

utvalgte vannforekomstene utvalgt for å være i referansetilstand, og at det er forventet med

mange vannforekomster som de ulike indeksene gir god og svært god tilstand.

I det videre arbeidet med økologisk tilstandsklassifisering av små bekker og elver er det

nødvendig med en indeks som dekker det geografiske og økologiske variasjonsrommet i Norge,

og se på alternativer til bruk av tetthetsdata som definisjon på klassegrensene. Med


94

undersøkelsene av elvene i referanseelvprosjektet vil dataene som samles inn kunne brukes til

å teste andre indekser, som den svenske VIX-indeksen, og danne grunnlag for å videreutvikle

dagens klassifiseringssystem slik at det passer til bredere spenn av økologiske forhold. Det

viktigste er at indeksen er tilpasset områdene som skal klassifiseres, og dette kan bety at

ulike indekser må benyttes i de ulike regionene eller i ulike typer samfunn. Dagens

klassifiseringsveileder inneholder en rekke ulike indekser tilpasset ulike fangstmetoder,

vassdragstyper og påvirkninger. I denne rapporten har vi fokusert på metoden for «små elver

og bekker i lavlandet med laksefisk» med kvantitative el-fiskedata, da de fleste

vannforekomstene passet til denne karakteristikken. Det kan være aktuelt å dele inn «små

bekker og elver» i flere ulike indekser hvor en kombinasjon av tilstedeværelse,

dominansforhold, og absolutte tettheter brukes i avgrensning av tilstandsklassene. De ulike

indeksene skal kunne nøkles fram gjennom et enkelt beslutningstre, der strukturerende

faktorer definerer de ulike grenene. En må foreta en formell analyse for å finne hvilke

faktorer som er mest utslagsgivende, og dermed tar prioritet i beslutningstreet. Natur i Norge

(NiN)-systemet har benyttet gradientanalyser for å avdekke hvilke fysiske faktorer som er

strukturerende for artsdiversiteten i ulike naturtyper, og det kan være aktuelt å bruke en

tilsvarende metode dersom vi ønsker å benytte tilstedeværelse og dominansforhold i en

indeks for økologisk tilstand.

Datamaterialet er fremdeles utilstrekkelig for å gjøre noen større analyser utover de enkle

sammenstillingene som er gjort ovenfor. Prøvetaking og overvåkning av økologiske

referanselokaliteter har tidligere vært svært begrenset, noe klassifiseringssystemet

gjenspeiler. Overvåkning av referanseelver gir derfor en svært god mulighet til å samle data

langs ulike gradienter og på sikt utvikle et klassifiseringssystem som kan gi sikrere vurderinger

av økologisk tilstand. Som øverste konsument i næringskjedene i ferskvann er fisk et svært

viktig biologisk kvalitetselement som både påvirker og påvirkes av de andre

kvalitetselementene. En grundig økologisk tilstandsklassifisering kan derfor ikke overse fisk,

men det er avgjørende at kvaliteten på indeksene gjenspeiler kompleksiteten i deres økologi.


95

6. Litteratur

Bohlin, T., S. Hamrin, T. G. Heggberget, G. Rasmussen & S. J. Saltveit. 1989. Electrofishing – Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173:9-43. Borgstrøm, R. & J. Museth (2005). "Accumulated snow and summer temperature - critical

factors for recruitment to high mountain populations of brown trout (Salmo trutta L.)."

Ecology of Freshwater Fish 14(4): 375-384.

Bækkelie, K.A.E., Myrvold, K.M., & Olstad, K. 2018. Overvåking av referanseelver 2017.

Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk. Miljødirektoratet Rapport M-1019.

Miljødirektoratet.

Direktoratsgruppen vanndirektivet (2018). Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i

vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.

Miljødirektoratet.

Forseth, T. & E. Forsgren (2009). Elfiskemetodikk. Gamle problemer og nye utfordringer, NINA

Rapport.

Fosholt-Moe, T., Thrane, J.E., Persson, J., Bækkelie, K.A., Myrvold, K.M., Olstad, K., Garmo,

Ø.A., Grung, M. & de Wit, H. 2018. Overvåking av referanseelver 2017. Basisovervåking i

henhold til vannforskriften. Miljødirektoratet Rapport M-1002. Miljødirektoratet.

Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og

effekter. - NINA Fagrapport 013: 1-16.

Myrvold, K.M., Ugedal, O. & Bremset, G. 2018. Utfordringer knyttet til overvåkning av

fiskebestander og konsekvenser for økologisk tilstandsklassifisering etter vannforskriften.

NINA Rapport 1534. Norsk institutt for naturforskning.

Peterson, J. T., R. F. Thurow & J. W. Guzevich. 2004. An evaluation of multipass

electrofishing for estimating the abundance of stream-dwelling salmonids. Transactions of the

American Fisheries Society 133:462–475.

Sandlund, O. T., M. A. Bergan, Å. Brabrand, O. Diserud, H.-P. Fjeldstad, D. Gausen, J. H.

Halleraker, T. Haugen, O. Hegge, I. P. Helland, T. Hesthagen, T. Nøst, U. Pulg, A.

Rustadbakken & S. Sandøy (2013). Vannforskriften og fisk – forslag til klassifiseringssystem,

Miljødirektoratet Rapport M22-2013. Miljødirektoratet.

Zippin, C. (1956). "An evaluation of the removal method of estimating animal populations."

Biometrics 12: 163-189.

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø.

Våre hovedoppgaver er å redusere

klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre

forurensning.

Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima-

og miljødepartementet og har mer enn 700

ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo,

og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60

lokalkontor.

Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima-

og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det

innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker

vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd.

Samtidig er vi underlagt politisk styring.

Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og

formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter

forvaltningsmyndighet, styrer og veileder

regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og

deltar i internasjonalt miljøarbeid.

Miljødirektoratet

Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01

E-post: [email protected]

Nett: www.miljødirektoratet.no

Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim

Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim

Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo

vedleggsrapport for kvalitetselement fisk

Documents