Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning

STUDIEPLAN 2012 – 2016 Master i barnehagevitenskap Master in Early Childhood Education Science Emnekode: M-BAHAVIT

Institutt for førskolelærerutdanning Det humanistiske fakultetet Universitetet i Stavanger N- 4036 STAVANGER Godkjent av dekan: 30. april 2010 Sist revidert: 27. april 2012

2

Innholdsfortegnelse:

Master i barnehagevitenskap .................................................................................................. 3 1. Barnehagen i samfunnet: flerkulturelle og språklige perspektiver, 15sp ................... 6 2. Barnet i barnehagen: estetiske, kulturelle og kommunikative perspektiver, 15 sp. . 10 3. Pedagogen i barnehagen: fokus på naturfag og matematikk, 15 sp. ........................ 14 4. Ledelses- og profesjonsperspektiver, 15 sp. ............................................................. 18 5. Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp. ........................................................... 21 6. Forum, 5 sp. .............................................................................................................. 25 7. Masteroppgaven, 35 sp. ............................................................................................ 27

3

Master i barnehagevitenskap Master in Early Childhood Education Science Emnekode: M-BAHAVIT Studiets art Dette er et disiplin- og profesjonsbasert mastergradsstudium. Etter fullført studium tildeles kandidatene tittelen Master i barnehagevitenskap. Antall studiepoeng og år Mastergraden har120 studiepoeng, og er et fireårig deltidsstudium. Målgruppe og opptakskrav Mastergrad i barnehagevitenskap er rettet mot førskolelærere og andre som har en relevant bachelorgrad: • treårig førskolelærerutdanning • bachelor, førskolelærerutdanning • cand. mag. og annen relevant utdanning av minimum 3 års omfang, som er godkjent

som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp Bakgrunn Som et universitet med førskolelærerutdanning har vi som intensjon å bidra til en utvikling av et flerfaglig førskolepedagogisk forskningsmiljø. Et overordnet mål med Master i barnehagevitenskap1 er å styrke profesjonsforskning og forskning på praksis. Pedagogikk vil, sammen med øvrige fagområder i det barnehagevitenskaplige feltet, danne en interdisiplinær basis i masteren. Studiet kvalifiserer for ulike typer av arbeid i etater som arbeider med pedagogiske tilbud for de yngste barna (0-8 år). Den kvalifiserer for arbeid i høyere utdanning, videregående skole, fylke, kommune og andre instanser. Masterstudiet danner grunnlag for videre PhD-studier bl.a. i det utdannings- og barnehagevitenskaplige feltet. Faglige og didaktiske perspektiver vil skape en naturlig tilknyting til aktuelle fagområder og disipliner. Masteren har et tverr- og flerfaglig perspektiv. Derfor er det naturlig at det barnehagedidaktiske perspektivet står sentralt, som et nav i det barnehagevitenskaplige hjulet som masteren utgjør. Den ekspansjonen som barnehagefeltet og profesjonsutdanningene nå er inne i gjør feltet til et svært viktig forskningsområde. I et samfunnsmessig perspektiv har barnehagen etter hvert fått økende betydning og oppmerksomhet ikke minst i forbindelse med det politiske målet om full barnehagedekning og med diskusjonen rundt maksimalprisordning. Fokus er også lagt på forhold knyttet til familie-, likestillings-, inklusjons- og utdanningspolitikk i et demokratisk og globalt perspektiv. Norsk barnehagepolicy får god omtale blant annet for å ha en helhetlig tilnærming til læring og omsorg, god kvalitet for alle aldersgrupper, og at det er utarbeidet felles rammeplan for barnehagene2. I et internasjonalt perspektiv etterlyses imidlertid kunnskap om ulike særtrekk

1 Med barnehagevitenskap mener vi forskning og systematisert erfaring på relevante perspektiver i barnehagefeltet, sett ut fra aktører i barnehagen, samt fra et utdannings- og samfunnsperspektiv. 2 (http://odin.dep.no/kd/norsk/aktuelt/nyheter/070021-210083/dok-bn.html )

4

ved den norske og nordiske barnehagekulturen, da det finnes overraskende lite forskning som retter seg mot hverdagen i barnehagen, og barnehagens indre liv3. Forskning på barnehagefeltet er av både nasjonal og internasjonal interesse og betydning. Ny kunnskap om barnehagens innhold og kvalitet knyttet til realiseringen av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er helt sentralt i dagens utdanningsfelt. Mastergrad i barnehagevitenskap har altså høy samfunnsmessig relevans, og intensjonen er å bidra til å høyne forsknings- og utviklingskompetansen på feltet. Læringsutbytte Etter fullført studium skal studentene gjennom faglig og forskningsmessig fordypning:

- ha innsikt i og kunnskap om teoretiske og praktiske problemstillinger i mastergradsstudiets faglige, tematiske områder

- være kvalifisert for ulike typer arbeid i institusjoner som arbeider med pedagogiske tilbud for de yngste barna i utdanningsløpet

- ha innsikt i og kunnskap om vitenskapsteori, etikk og forskningsmetoder, og kunne gjøre bruk av dette i et selvstendig forskningsarbeid

- ha kunnskap og erfaringer i å arbeide med forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagesektoren

Undervisnings- og læringsformer Barnehagen kan forstås som en lærende organisasjon, der læring og kompetanseutvikling hos barn og personale i forskende fellesskap er viktige bærebjelker. Ulike faglige, pedagogiske, didaktiske og samfunnsmessige perspektiv vil derfor være gjennomgående i alle emnene. I hvert av emnene vil vi belyse ulike relevante metodeperspektiv. I undervisningen i emnet vil vi tilstrebe nærhet mellom teori og praksis gjennom utstrakt bruk av eksempler, observasjoner, samtaler og diskusjoner. Arbeidsformene i masterstudiet vil være varierte, og innbefatter seminarer, forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner, individuelle litteraturstudier og refleksjon over egne skriftlige tekster. Det kreves gjennomgående høy studentaktivitet i alle emnene. Emnene vil bli organisert i obligatoriske samlinger. Det vil forgå løpende studentevalueringer, og det skal gjennomføres en skriftlig sluttevaluering i alle emner. Ved slutten av masterstudiet vil vi foreta en evaluering av studiet som helhet. Emnekombinasjoner:

- Barnehagen i samfunnet: flerkulturelle og språklige perspektiver,15 sp - Barnet i barnehagen: estetiske, kulturelle og kommunikative perspektiver, 15 sp - Pedagogen i barnehagen: fokus på naturfag og matematikk, 15 sp - Ledelse- og profesjonsperspektiver, 15 sp - Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp - Forum i tilknytting til masteroppgaven, 5 sp - Masteroppgaven, 35 sp. totalt med Forum, 40 sp

3 OECD (2001). Starting Strong – Early Childhood Education and Care. Paris: OECDPublishing OECD (2006). Starting Strong II – Early Childhood Education and Care. Paris: OECDPublishing Gulbrandsen, L. , Johansson, J.-E. & Dyblie Nilsen, R. (2002). Forskning om barnehager: en kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd, Område for kultur og samfunn.

5

Semester

1. studieår 2. studieår 3. studieår

4. studieår 1.semester Høst

2.semester Vår

3.semester Høst

4.semester Vår

5.semester Høst

6.semester Vår

7.semester Høst

8.semester Vår

Barnehagen i samfunnet: flerkulturelle og språklige perspektiver MBV115

Barnet i barnehagen: estetiske, kulturelle og kommunika- tive perspektiver MBV125

Pedagogen i barnehagen: fokus på naturfag og matematikk MBV135

Ledelse- og profesjons- perspektiver MBV145

Vitenskaps- teori og forsknings- metode MBV160

Forum MBV170 Master- oppgaven MBVMAS

Forum MBV170 Master- oppgaven MBVMAS

Master- oppgaven MBVMAS

30 studiepoeng

30 studiepoeng 30 studiepoeng

30 studiepoeng

Hver av de fire første emnene er på 15 stp. De går over en periode på 20-26 uker og avsluttes med en egen eksamen I det tredje studieåret er det første emnet på 20 sp. lagt til høst og vårsemesteret. Forum har 5 stp. som inkluderer oppstarten på arbedet med mastergradsoppgaven og er lagt til vårsemesteret (i det tredje året) og høstsemesteret (i det fjerde året), og tilsvarer til sammen en tid på 12-14 uker. Høst og vårsemesteret i det fjerde året er forbeholdt arbeidet med masteroppgaven og avsluttende eksamen. Totalt er mastergradsstudiet på 120 sp. Samarbeid med andre masterstudier og utdanninger på masternivå gir mulighet til å søke skriftlig om innpasning av eksterne kurs. Arbeidskrav Det kreves aktiv deltakelse i seminarer og aktiviteter i alle emnene. Hva som er obligatorisk undervisning skal framgå av semesterplanen. Studentene skal gjennomføre ulike typer av skriftlige og/eller muntlige arbeider. Prøving Emnene avsluttes med en prøving som vurderes med bestått/ikke bestått. Den avsluttende prøven med mastergradsoppgaven er lagt til vårsemesteret i det fjerde studieåret. Mastergradsoppgaven vurderes med bokstavkarakterer (A-F). A er den høyeste karakteren på skalaen og F er ikke godkjent. Samarbeid Våre partnerinstitusjoner i forskningsnettverket Barnehageliv4 er Høgskolen i Oslo og Akershus, Dronning Maud Minnes Høgskole for førskolelærerutdanning i Trondheim og Høgskolen i Vestfold, Tønsberg. De har alle Mastergradsstudier rettet mot barnehagefeltet, og er derfor naturlige samarbeidspartnere i Master i barnehagevitenskap. Det skjer dessuten samarbeid med de til enhver tid aktuelle nordiske og internasjonale samarbeidsparter.

4 http://www-lu.hive.no/barnehagesenteret/barnehageliv/index.htm

6

1. Barnehagen i samfunnet: flerkulturelle og språklige perspektiver, 15sp Emnekode: MBV115 Semester Emnet ligger i høstsemesteret i første studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Kunnskap Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha avansert kunnskap om:

• barn, barndom og barnehage i historisk og internasjonalt perspektiv • språklæring, sosialisering og kunst og kultur i et flerkulturelt perspektiv • barns språklige, estetiske og etiske læreprosesser i et samfunns- og

barndomsperspektiv • barns språklige og estetiske interaksjoner

Ferdigheter Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha utviklet følgende ferdigheter:

• kritisk analysere og vurdere hvordan man kan beskrive, forstå og utvikle barns språklige og estetiske interaksjoner

• reflektere kritisk rundt estetisk og etisk deltakelse og tilstedeværelse i interaksjoner i barnehagen

• kritisk analysere vilkår for å legge til rette for at samspillet omkring språk og tekst i barnehagen utvider barnas tekstkompetanse, særlig med tanke på de tospråklige barnas forutsetninger

Generell kompetanse Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• kritisk analysere og forholde seg til vilkår for og dilemmaer med barnehagens ulike læringskulturer i relasjon til kursets aktuelle temaer

• analysere og vurdere juridiske rammer og viktige grunnlagsdokumenter • kritisk analysere og vurdere aktuelle faglige problemstillinger og dilemmaer opp mot

samfunnets rammer og forskning og praksis på feltet Innhold Et tema i dette emnet er nyere og historiske samfunnsperspektiver på barn og barndom. Institusjonalisert barndom i en flerkulturell kontekst, samt internasjonale og globale perspektiver står sentralt. Det flerkulturelle aspektet, sosialisering, estetikk og språk i vid forstand problematiseres og granskes kritisk. Barns hverdagsliv og læring og ulike læringskulturer i barnehagen knyttes særlig til det flerkulturelle aspektet og til språklige og

7

estetiske læringsprosesser. Emnet vil også behandle den forhandling som skjer i barnehagen i tilknytning til ulike etiske og estetiske aktiviteter og auditive og visuelle uttrykksformer. I dette første kurset inngår en introduksjonsdel med tematikk knyttet til det å være masterstudent. Arbeidsformer Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske. Arbeidskrav Studentene skal levere en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven skal ha et omfang på 2500 ord (+ 10 %). Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar. Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Prøving Avsluttende prøving består av en individuell hjemmeoppgave. Oppgaven skal ha et omfang på 5000 ord (+ 10 %). Oppgaven vurderes med bestått ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Pensumlitteratur Totalt: 1142 s. Aukrust, V. G. (2007). ”Røverkjøp” og ”bra kjøp”: om språk og leseforståelse i et

utviklingsperspektiv. I I. Bråten, (red.). Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 17 s.

Aukrust, V. G. (2007). Minoritetsspråklige barn og lesing – hvordan kan barnehagen og skolens begynnerundervisning legge til rette for leseforståelse? I I. Bråten, (red.). Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 17 s.

Austring B, D., & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring. København: Hans Reitzels Forlag (kap.1,2,5,6,7). 106 s.

Bjørkvold, R. (2005). Det musiske mennesket. Oslo: Freidig forlag. (s. 29 – 129). 100 s. Buckingham, D. (2011). The material child. Growing up in consumer culture. Cambridge: Polity

press, kap. 1, 19 s. Corsaro, W. (2009). Peer Culture. I J. Qvortrup, W. Corsaro & M-S Hong (red.), The Palgrave

handbook of childhood studies (301-315). New York: Palgrave Macmillan. 14 s. Cunningham, H. (1996). Barn og barndom fra middelalder til moderne tid. Oslo: Ad Notam

Gyldendal, (s. 181 – 198). 17 s.

James, A., Jenks, C., & Prout, A. (1999). Den teoretiske barndom. København: Gyldendal, (s. 9-34, 55-142, 174-205). 133 s. Johansson, E. (2009). Doing the right thing: A moral concern from the perspectives of young

preschool children. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy (s.44-60). New York: Routledge. 26 s.

8

Johansson, J.E. (2007). Familj, natur och fabrik, verkstad eller laboratorium – vart går barnehagepedagogiken i dag? I T. Moser & M. Röthle (red.). Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. 16 s.

Johansson, J. E. (2010). Från pedagogik till ekonomi? Några kommentarer till kunskapsproduktionen i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 3 (3) 227-231. 4 s.

Johansson, J-E. (2010). Special issue Research on children under three - Reports from 7 countries. International Journal of Early childhood 42 (2). 20 s.

Johansson, J-E. (2004). Friedrich Wilhelm August Fröbel: Fritt tänkande och samhandlande barn. I K. Steinsholt & L. Løvlie (red.). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget. 13 s.

Kampmann, J. (2003). Barndomssociologi – fra marginaliseret provokatør til mainstream leverandør. Dansk sociologi,14(2). (s. 79 -93). 14 s.

Kibsgaard, S., & Husby, O. (2009). Norsk som andrespråk: Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget. (Hele boka unntatt kap. 5.) 139 s.

Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 13-38, 237-253 ). 41 s.

Kunnskapsdepartementet. (2010). Mangfold og mestring: Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. (Norges offentlige utredninger [NOU] 2010:7). Barnehage og andre tilbud i førskolealder. Kap.7. (s. 89–131.). Oslo: Departementet. 42 s.

Liseth, M.S., Myrstad, A., Sverdrup, T. (red) (2011). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 1,3,4.). 55 s.

Löfdahl, A., & Hägglund, S. (in press) Diversity in Preschool: Defusing and maintaining differences. Accepted for publication 2012 in Australasian Journal of Early Childhood. 15 s.

Matre, S. (2000). Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Oslo: Det norske samlaget. (Kap. 1–6 og Oppsummering fra s. 185.). 130 s.

Markström, A-M., & Simonsson, M. (2011). Constructions of Girls in Preschool Parent – Teacher Conferences. International Journal of Early Childhood, 43(1), 23–41. 18 s.

Melberg, J. (2012). Det tospråklige barnets tekst: som impuls i estetisk praksis i barnehagen. I T. Vist & M. Alvestad: Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s.

Moss, P. (2007). Bringing politics into the nursery: early childhood education as a democratic practice. European Early childhood Education Research Journal 15(1), s 5-20. 15 s.

Månsson, A. (2010). Becoming a preschool child: Subjectification in toddlers during their introduction to preschool, from a gender perspective. International Journal of Early Childhood, 43(1), 7-22. 15 s.

Ochs, E., Solomon, O., & Sterponi, L. (2005). Limitations and transformations of habitus in Child-Directed Communication. Discourse Studies, 7(4-5), 547-583. doi: 10.1177/1461445605054406 (28 s.)

Otterstad, A. M. (2009). Språkets ambivalens og subjektets meningskonstruksjoner. I K. E. Fajersson, Karlsson, A. A Becher,. & A. M. Otterstad, (red.). Grip sjansene!: Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 28 s.

Palludan, C. (2009). En tidlig barndom med perspektiver. Nordisk barnehageforskning, 2(1), 27-38. 11 s.

Penn, H. (2007). Unequal childhoods. London: Routledge. (kap. s. 45-65) 20 s. Rossholt, N. (2006). Inscribing the body: Black, White and gender in early childhood education and

complexity. Australian Research in Early Childhood Education, 13(1), 112-124, 14 s. Vandenbroeck, M. (2007). Beyond anti-bias education: changing conceptions of diversity and equity

in european early childhood education. European Early Childhood Research Journal. 1, 21-34. 12 s.

9

Vold, T. (2010). Barnelitteraturens fortellinger om hvithet. I Kaldestad og Vold (red.). Årboka litteratur for barn og unge. Oslo: Norsk barnebokinstitutt/Samlaget. 18 s.

Østrem, S. (2005). Hvordan ivareta det svake subjektets perspektiv? Kulturoverskridende verdier i et flerkulturelt samfunn. Barn 3. (kap. 7-25) 18 s.

Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengsreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning.

10

2. Barnet i barnehagen: estetiske, kulturelle og kommunikative perspektiver, 15 sp. Emnekode: MBV125 Semester Emnet ligger i vårsemesteret i første studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Kunnskap Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha avansert kunnskap om:

• barns lek og kultur, samspill og verdier • barns perspektiver og barneperspektiver i forskning og pedagogisk praksis • teoretiske og praktiske tilnærminger til den estetiske dimensjon • barns estetiske utrykk og kompetanser, og ulike forutsetninger for å fremme disse • multimodale tekster for og av barn • barns utvikling av og ulike vilkår for verbal og visuell tekstkompetanse

Ferdigheter Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• anvende en selvstendig, kritisk og begrunnet forståelse for estetiske, etiske og kulturelle praksiser og formidle denne forståelsen

• være bevisst hvilke estetiske, etiske og kulturelle verdier og mønstre som formidles gjennom kulturuttrykk for og av barn

Generell kompetanse Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• kritisk analysere og diskutere perspektiver på estetiske læreprosesser • kritisk analysere og kommunisere relevante faglige problemstillinger og dilemmaer

knyttet til barns perspektiver og barneperspektiver i forskning og pedagogisk praksis Innhold I dette emnet tematiseres og granskes perspektiver på barn og barns lek og kultur i sin kontekst, deres kommunikasjon og estetiske uttrykksmåter. Estetisk, etisk og kommunikativ forskning og teori presenteres, og deres relevans for læringskulturer i barnehagen drøftes. Barns perspektiver og barneperspektivet er sentral tematikk som studeres kritisk. Estetikk, verdier og kommunikasjon knyttes til barns ulike væremåter i barnehagen. Relasjonelle perspektiver i tilknytning til kunst, estetikk og etikk behandles og problematiseres. Likeså problematiseres de estetiske fagenes muligheter som medierende redskap for ulike former for læring, utvikling og opplevelse. Formidling av estetiske uttrykk og etisk kommunikasjon til barnet er et annet viktig tema. I den sammenheng drøftes også begreper for kvalitet og kommunikasjon. Forskning om barns rettigheter og medvirkning presenteres og

11

problematiseres. Arbeidsformer Hovedarbeidsformene i dette emnet vil være seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster, skriftlige og estetiske arbeider og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske. Arbeidskrav Studentene skal levere en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven skal ha et omfang på 2500 ord (+ 10 %). Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar. Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Prøving Avsluttende prøving er en individuell hjemmeoppgave. Oppgaven kan presenteres som artikkel, essay eller paper, og kan gjerne også inkludere empirisk og/eller estetisk materiale som for eksempel billedmateriale, videoopptak, lydopptak og lignende. Omfang 5000 ord. Oppgaven vurderes med bestått ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Pensumlitteratur Totalt: 1060 s. Andersen, F. Ø. (2006). Flow og fordybelse. København: Hans Reitzels Forlag. (s.128-167). 39 s.

Austring B. D., & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring. København: Hans Reitzels Forlag (kap. 3, 4,8 og 9). 62 s.

Bakke, K. (2005). Å vente på vanndråper. Om små barns estetiske handlinger. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (red.). Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, (s. 221-236). 15 s.

Birkeland, T. (2011) ”Å skape verden gjennom språk”. I K. Bakke, C. Jenssen & A. Berggraf Sæbø (red.) Kunst kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. 15 s.

Bjorvand, A-M (2002). Når barn leser bildebøker. I A-M. Bjorvand og E. S. Tønnessen (red.), Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. 12 s.

Bus, A.G. (2001). Joint Caregiver – Child Storybook Reading: A Route to Literacy Development. I S.B. Neuman & D.K. Dickinson Handbook of Early Literacy Research (red.). New York: The Guilford Press. (s. 179-191.) 12 s.

Christensen, N. (2010). Fiktion for begyndere: Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små born. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, (1), 2010 DOI: 10.3402/blft.v1i0.5627. 15 s.

Cochran-Smith, M. (1984). The Making of a Reader. Ablex Publishing Corporation. (kap. 4 og 9, s. 37-59, 174-235). 72 s.

Emilson, A., & Johansson, E. (2009). Communicated values in teacher and toddler interactions in preschool. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (red.), Participatory Learning and the Early Years, (s. 61-77). Routledge, Taylor & Frances Group. 15 s.

Greve, A. (2010). Friendship and Participation Among Young Children in a Norwegian kindergarten. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy. (s. 78-92). New York: Routledge. 16 s.

12

Gryte, Ellingsen, M-A. (2012) Bilder som varer: estetisk erfaring og hverdagsbilder. I T. Vist & M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s.

Grindland, B. (2011). Måltidsfellesskap eller kaos eller kaos som måltidsfellesskap. I B. Bae (red). Medvirkning i et relasjonelt perspektiv – potensialer i det uforutsette. Bergen: fagbokforlaget. (s. 57-74), 22 s.

Hake, K. (2003). Fjernsynets fascinasjonskraft – et dobbelt perspektiv. Mediebarndommen. Trondheim: DMMHs publikasjonsserie. 14 s.

Hellman, A. (2010). Democracy among Girls and Boys in Preschool: Inclusion and Common Projects. I E. Johansson & D. Berthelsen (red.), Spaces for Solidarity and Individualism in Educational Contexts (49-64). Acta Universitatis Gothoburgensis, 318. Göteborg: Göteborgs universitet. 15 s.

Hohr, H., & Pedersen, K. (1996). Perspektiver på æstetiske læreprocesser. København: Dansklærerforeningen (s. 15-38). 23 s.

Johannessen, N. (2011). Å se det unike i små barns uttrykk. Med Levinas som linse. I B. Bae, (red), Medvirkning i et relasjonelt perspektiv – potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. 20 s.

Johansson, E., & Pramling Samuelsson I. (red.) (2003). Barns perspektiv och barnperspektiv i pedagogisk forskning och praxis. Pedagogisk forskning i Sverige, 8 (1-2). (s. 12-23, 70-84. 85-100, 101-113 ). 60 s. http://www.ped.gu.se/biorn/barnperspektiv/

Johansson, E. (2004). Learning encounters in preschool: Interaction between atmosphere, view of child and of learning. International Journal of Early Childhood, 36 (2), (s. 9-26). 17s.

Johansson, E., & White, J. E. (red.) (2011). Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers. (s. 15-36, 39-62, 63-85, 161-183). London & NY: Springer Science Business media. 82 s.

Johansson, E. (2007). Förskolebarns moral i forskning och pedagogisk praktik. Forskning i fokus no 34. Myndigheten för skolutveckling. ISSN 1651-3460. www.skolutveckling.se (kap. 1-3), 35 s.

Juell E., & Norskog, T-J. (2006). Å løpe mot stjernene. Bergen: Fagboklaget, (s. 35-64 og 69-98). 58 s. Jørgensen, D. (2008). Det Æstetiske ved det Æstetiske I: D. Jørgensen. Aglaias dans. Aarhus

Universitetsforlag. (s. 59-62). 4. s. Kjørholt, A.T. (2011). Rethinking young children’s rights for participation in diverse cultural contexts.

I M. Kernan & E. Singer (red.) Peer-relationships in early childhood education and care. Oxon: Routledge, (s. 38-48). 10 s.

Kjørup, S. (1996). Semiotikken. I Menneskevidenskaberne. Roskilde universitetsforlag. (s. 240-264.) 12 s.

Larsen, M. E. (2006). Litteratur og læreplaner. En diskussion af børnelitteraturen placering i pædagogiske læreplaner for dagtilbud. Nedslag i børnelitteraturforskningen 7. Roskilde universitetsforlag: Center for børnelitteratur. (s. 17-62.) 30 s.

Maagerø, E. (1996). Med Eco og Iser som veiledere. Norsklæraren 2. Oslo: Landslaget for norskundervisning. (s. 17-22.) 5 s.

Mjør, I. (2008). Eg les jo ikkje, eg berre pratar i veg om det me ser på bilda. Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga. I T. Hoel, L. B. Bråthen og M. Kaasa, (red.), Les for meg, pliiis! Oslo: ABM-utvikling og Nasjonalt lesesenter. 5 s.

Mjør, I. (2009). Teoretiske perspektiv på lesar og meiningsskaping. I I. Mjør, Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst (s. 91-102). Kristiansand: Universitetet i Agder.

Mjør, I. (2010). I resepsjonens teneste. Paratekst som meiningsberande element i barnelitteratur. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, (1), 2010 DOI: 10.3402/blft.v1i0.5856. 15 s.

13

Nachtigäller, K. & Rohlfing, K.J. (2011). „Mothers´talking about early object and action concepts during picutrebook reading“. I B. Kümmerling-Meibauer (red.) Emergent Literacy. Chrildren´s books from 0 to 3. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company. 15 s.

Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum. (utvalg) 40 s.

Lie, J.B., & Ski, E. (1995). Hør på meg ’a. Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 12-32, 43-116). 93 s.

Liseth, M.S., Myrstad, A., Sverdrup, T. (Red) (2011). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 89 -174). 85 s.

Løkken, G. (2000). The playful quality of the toddling ”style”. International Journal of Qualitative Studies in Education, 13, (531-542). 11 s.

Paulsen, B. (1999). Surrealisme i barnehagen? I S. Kibsgaard & A. Wostryck, Mens leken er god. Oslo: Tano Aschehoug. 21 s.

Selmer-Olsen, I. (1990). Barn imellom – og de voksne. En bok om barns egen kultur. Oslo: Gyldendal. (s. 5-16 og 27-56). 41 s.

Shusterman, R. (2000). Placing Pragmatism. I Lanham: Rowman & Littlefield, Pragmatist Aesthetics; Living Beauty, Rethinking Art (2nd ed)(s. 3-33). 30 s.

Sutton-Smith, B. (1997). The ambigity of play. Cambridge, London: Harward university press. (s.1-17). 17 s.

Tønnessen, E.S. (2007). En mediegenerasjon. I E. S. Tønnesen Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget. (s. 11-23.) 12 s.

Vist, T. (2002). Musikalsk opplevelse og samspill - den første nøkkel til verden. I M. Lea (red.), På vei videre... Jubileumsskrift for førskolelærerutdanningen i Stavanger (s. 75-91). Stavanger: Høgskolen i Stavanger. 16 s.

Vist, T. (2012). Når rytmene ler og tonene gråter: musikalske muligheter for følelseskunnskap. I T. Vist & M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s.

Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning.

14

3. Pedagogen i barnehagen: fokus på naturfag og matematikk, 15 sp. Emnekode: MBV135 Semester Emnet ligger i høstsemesteret andre studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Kunnskap Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha avansert kunnskap om:

• barnehage som arena for læring ut fra didaktiske problemstillinger • forskning og teori om lek og læring i barnehagekontekst • forskning om ulike forutsetninger for utvikling av læringskulturer i barnehagen • vitenskaplige teori og metoder i fagområdene matematikk og naturfag • barns utvikling av kompetanse i matematikk og naturfag • faglig og didaktisk kunnskap knyttet til bærekraftig utvikling i barnehagen

Ferdigheter Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• analysere og diskutere ulike perspektiver på og vilkår for barns utvikling og tilegnelse av sentrale begreper innenfor de faglige områdene matematikk og naturfag

• forholde seg kritisk til egen formidling av verdier og holdninger • være bevisst om de ulike forutsetninger for barns lek og læring i barnehagekontekst og

kunne forholde seg til disse

Generell kompetanse Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• kritisk analysere og kommunisere faglige problemstillinger og dilemmaer knyttet till didaktiske spørsmål innenfor de faglige områdene matematikk og naturfag

• analysere og forholde seg kritisk til ulike læringspraksiser Innhold I dette emnet dreier innholdet seg om barnehagen som møteplass for lek og læring. Hvilken betydning omgivelsene har for læringen, og da særlig samspillet og kommunikasjonen med pedagogen vil løftes fram. Aktuell forskning og teorier om kvaliteten i samspillet med barn og personalet problematiseres. Spørsmål om relasjoner og spenningsforhold mellom lek og læring samt mellom formell og uformel læring drøftes med utgangspunkt i aktuell forskning. Emnet vektlegger spesielt didaktiske spørsmål og dilemma knyttet til naturvitenskaplige og matematiske tema. Barns utvikling av kompetanse i matematikk og naturfag i barnehagekontekst belyses og problematiseres. Barns tekning, forståelse og begrepsutvikling

15

på sentrale områder innenfor matematikk og naturfag belyses og granskes kritisk. Temaet læring for bærekreftig utvikling i barnehagekontekst står og sentralt i dette emnet. Arbeidsformer Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster, skriftlige og arbeider og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske. Arbeidskrav I løpet av dette emnet skal studentene utarbeide en individuelle skriftlig hjemmeoppgave. Oppgavene skal ha et omfang på 2500 ord (+ 10 %). Den vurderes med bestått / ikke bestått. Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Prøving En individuell skriftlig hjemmeoppgave med et omfang på 5000 ord (+ 10 %). Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Pensumlitteratur Totalt: 1187 s. Alvestad, M. (2012). Førskolelærere om læring i barnehagen – spor av læringskulturer. I T. Vist & M.

Alvestad (red). Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 19 s. Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae (red.). Medvirkning i et relasjonelt perspektiv –

potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget, (s. 13-31). 18 s. Bae, B. (2012) Kraften i lekende samspill. I B. Bae (red.). Medvirkning i et relasjonelt perspektiv –

potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget, (s. 33-55). 22 s. Baroody, A. J., Lai, Meng-Lung & Mix, Kelly S. (2006). The development of young children’s early

number and operation sense and its implications for early childhood education. I B. Spodek & O. N. Saracho (red.): Handbook of research on the education of young children. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum, (2nd ed.), (s. 187-221). 24 s.

Brownlee, J., & Berthelsen, D. (2009). Beliefs about toddlers’s learning in Child Care Programs in Australia. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (red.), Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy, (s. 93-108). New York: Routledge. 15 s.

Björklund, C. (2010). Att fånga komplexiteten i små barns lärande. En metodologisk reflektion. Nordisk barnehageforskning, 3(1),(s. 17-26). 9 s.

Carlsen, M. (2010). Orchestrating mathematical activities in the kindergarten: the role of inquiry. Nordic Studies in Mathematics Education, 15(3), 51-72. 22 s.

Davis, J.M. (2010). Young children and the environment – Early education for sustainability. Cambridge University Press. (s. 1-25, 43-58, 76-110, 127-171, 273-276). 121 s.

Doll, W. (2008). Complexity and the Culture of Curriculum. Educational Philosophy and Theory. 40(1), (s. 190-212). 20 s.

Hannula, M. M., & Lethinen, E. (2005). Spontaneous focusing on numerosity and mathematical skills of young children. Learning and Instruction, 15, (s. 237-256). 20 s.

16

Hägglund, S. (2011). Förskolebarnet och rätten till lärande för hållbar utveckling – några tankar om förutsättningar, möjligheter och utmaningar. I P. Williams & S. Sheridan (red.). Barns lärande i ett livslångt perspektiv. Stockholm: Liber, (s. 245 – 255). 10 s.

Johansson, E., & Pramling Samuelsson, I. (2009). To Weave Together – Play and learning in Early Childhood Education. Australian Research in Early Childhood education. Journal of Australian Research in Early childhood education, 16(1), (s. 33-48). 15 s.

Johansson, E. (2012). Læringskulturer i spenningsfeltet mellom vi og de andre. I T. Vist & M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s.

Johansson, E. (2012). Lærende møter. Oslo: Gyldendal forlag. (kap. 1-3), 40 s. Johansson, B. S. (2005). Numeral Writing Skill and Arithmetic Mental Calculations. Scandinavian

Journal of Educational Research, 49(1), (s. 3-25. 22). s. Johnstone, J. (2006). Early explorations in science. Exploring primary science and technology. (2nd.

ed ). Buckingham: Open University Press. (s. 1-28, 29-48, 58-59, 60-90, 91-94, 108-111, 117-119, 138-146, 161-180, 191-195). 123 s.

Klafki, W. (1998).Characteristics of Critical- Constructive Didaktik. I B. B. Gundem & S. Hopmann, Didaktik and/or Curriculum (s. 307-327), New York: P. Lang. 20 s.

Mazzocco, M., & Thompson, R. E. (2005). Kindergarten Predictors of Math Learning Disability. Learning Disabilities Research and Practice, 20(3), (s. 142-155). 13 s.

Mosvold, R. (2012). Førskolelæreres arbeid md matematikk I Vist, T. & M. Alvestad, Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s.

Pramling Samuelsson, I., & Kaga, Y. (2008). The contribution of early childhood education to a sustainable society. Paris:UNESCO www 130 s.

Reikerås, E., Løge, I. K., & Knivsberg, A.-M. (2012). The Mathematical Competencies of Toddlers Expressed in Their Play and Daily Life Activities in Norwegian Kindergartens. International Journal of Early Childhood, 43(1), (s. 91-114). 23 s.

Sageidet, B.M. (2012). Inquiry baserte naturfagaktiviteter i barnehagen. I T. Vist og M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk forlag. 21 s.

Sageidet, B. M. (2012, manus). Norwegian perspectives on ECEFS. I J. Davis & S. Elliot (red.) International Research in Early Childhood Education for Sustainability: Beginning the Conversations. Routledge. 20 s.

Sandseter, E.B.H. (2010).’It tickles in my tummy’: Understanding children’s risk-taking in play through Reversal Theory. Journal of Early Childhood Research, 8(1), (s. 67-88). 11 s.

Sarama, J. A., & Clements, D. H. (2009). Early childhood mathematics education research: learning trajectories for young children. New York: Routledge. (s. 3-25, 29-79, 81-99, 161-247, 335-345.) 191 s.

Sheridan, S., Pramling Samuelsson, I. & Johansson, E. (2011). Förskolan arena för barns lärande. Stockholm: Liber. s. s

Siraj-Blatchford, I. (2007). Creativity, Communication and Collaboration: The identification of Pedagogic Progression in Sustained Shared Thinking. Asia Pacific Journal of Research in early childhood education, 1(2), (s. 3-23). 20 s.

Sjøberg, S. (2004). Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk, 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Utvalg s. 29-45, 50-52, 54-79, 85-94, 107-110). 59 s.

Sutton-Smith, B. (1997). The ambigity of play. Cambridge, London: Harward university press. (s. 35-51, 74-110. 127-150 173-200). 82 s.

Thulin, S. (2006). Vad händer med lärandets objekt? En studie om hur lärare och barn i förskolan kommunicerar naturvetenskapliga fenomen. Växjö University Press. Acta Wexionensia, Nr. 102. 70 s.

17

Thulin, S. (2010). Barns frågor under en naturvetenskaplig aktivitet i förskolan. I Nordisk barnehageforskning, 3(1), (s. 27-40). 13 s.

Qvarsell, B. (2010) Den problematiska och nödvändiga leken. I M. Jensen & Å. Harvard, Leka för att lära. Utveckling, kognition och kultur. Lund: Studentlitteratur. 12 s.

Annen litteratur: Lysklett, O. B. (2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 30 s. Reikerås, E. (2008). Temahefte om antall, rom og form i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

35 s. UNICEF (2008). The child care transition. A league table of early childhood education and avare

inaecnomically advanced countries. Florence: Innocenti research Centre www.unicef-ircorg 25 s.

Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Institutt for førskolelærerutdanning, Det humanistiske fakultetet.

18

4. Ledelses- og profesjonsperspektiver, 15 sp. Emnekode: MBV145 Semester Emnet ligger i vårsemesteret i andre studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Kunnskap Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha avansert kunnskap om:

• forskning og teori om organisasjonsutvikling og ledelse i barnehagen • profesjoner, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling • forskning om barnehagens grunnlagsdokumenter • læreplanteori og læreplanpraksis sett i nasjonale og internasjonale perspektiv • vilkår for og perspektiver på kvalitet i ulike kontekster • ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og deres grunnlag

Ferdigheter Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• vise evne til å utvikle en selvstendig, kritisk og begrunnet forståelse av ulike perspektiver på og vilkår for kvalitet i ulike kontekster og kunne formidle denne forståelsen

• kritisk vurdere ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og kunne forholde seg kritisk til implementeringsspørsmål og dilemmaer i tilknytning til ledelse

• kritisk vurdere relasjoner mellom læreplanteori og læreplanpraksis Generell kompetanse Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i utvikling og ledelse av læringskulturer i barnehage

• analysere og kritisk vurdere barnehagens grunnlagsdokumenter og det pedagogiske oppdraget i relasjon til utvikling av praksis

• kritisk vurdere og forholde seg til ulike maktforhold og yrkesetiske problemstillinger knyttet til ledelse i barnehagekontekst

Innhold Emnet fokuserer på barnehagen som en lærende organisasjon der ledelse står sentralt. Organisasjons- og profesjonsutvikling samt veiledning tematiseres. Profesjonskunnskap knyttes til historiske perspektiver, samt til profesjonsutøvelse og utvikling i dagens samfunn. Ideologier og maktforhold skaper ulike forutsetninger for utviklingsarbeid i barnehagen, noe som problematiseres i dette emnet. Relasjonelle perspektiver på ledelse og utvikling av læringskulturer står sentralt. Forskning om strukturelle og pedagogiske faktorers innvirkning på kvalitet presenteres og problematiseres.

19

Arbeidsformer Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster, skriftlige og arbeider og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske. Arbeidskrav Kandidatene skal levere inn en hjemmeoppgave med bestått resultat. Oppgaven skal ha et omfang på 2500 ord (+ 10 %). Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Prøving Avsluttende prøving er en individuell skriftlig hjemmeoppgave med et omfang på 5000 ord (+ 10 %). Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Pensumlitteratur Totalt: 1048 s. Alvestad, M., & Berge, A. (2009). Svenske førskolelærere om sider ved læring i planlegging og

praksis – sett i relasjon til den nasjonale læreplanen. I Nordisk Barnehageforskning, 2(2), (s. 57-68). 11 s.

Alvestad, M., Johansson, J-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk Barnehageforskning 2(1), (s. 39 – 55). 14 s.

Berge, A. (2012). Barnehagens læringskulturer – underveis mot skiftende horisonter. I T. Vist & M. Alvestad. Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s.

Borg, E., Backe-Hansen, E., & Kristiansen, I.-H. (2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager: En kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst. (Utvalg) 50 s. http://www.nova.no/index.gan?objid=16882&subid=0

Broström, S. & Hansen, M. (2004). Didaktikk og dannelse. Bearbeidet og kommentert av B. B. Gundem. København: Damm & Søn. 45 s.

Brunstad, P.O. (2009) Klokt lederskap. Mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 76 – 113). 37 s.

Cummings, T. G., & Worley, C.G. (2001). Organization development & change. 9th edition. Cincinnati: South-Western college publishing. (kap. 7, 10, 11). 56 s.

Dewey, J. (1902/2008). The child and the curriculum. Including the school and society. New York: Cosimo Classics (s. 3-31). 29 s.

Dæhlen, M., & Svensson, L.G. (2010). Profesjon, klasse og kjønn. I A. Molander og L.I. Terum. (Red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. 11 s.

Emilson, A., & Pramling Samuelsson, I. (2012). Jakten på det kompetenta barnet. Submitted till Nordisk barnehageforskning.

Gilbrant, R. (2012). Verdier i barnehagen. I T. Vist & M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s.

Gladwell, M. (2006) Tipping point: når små ting skaper store endringer. Oslo: Gyldedal. 243 s. Goodlad, J. I. (1986). Coda: The Conceptual System for Curriculum Revisited. I B.B. Gundem (red.),

Om læreplanpraksis og læreplanteori. Kompendium 3/1986. Det pedagogiske studiet, Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo, (s.107-127). 20 s.

20

Gundem, B.B. (2011). Europeisk didaktikk. Tænkning og viten. Oslo: Universitetsforlaget. (s.11-101) 90 s.

Hagen, I. og Wold, T. (2009). Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det norske samlaget. (kap. 8 og 9). 43 s.

Kasin, O. (2010) Kultur som mangfold og enfold i barnehagen. Nordisk Barnehageforskning 2/2010. 13 s.

Lindgren, A-L., & Sparrman. A. (2003). Om att bli dokumenterad: Etiska aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk Forskning i Sverige, 8(1), (s. 58-68). 10 s.

Lohmander, Karlsson, M., Vandenbroeck, M., Pirard, F., Peeters, J., & Alvestad, M. (2009). New Dewelopments: New Developments in Belgian child care policy and practice. Early Childhood education and care policy in Norway. European Early Childhood Education Research Journal, Vol 1, no 3, (s. 407-424). 17 s.

Moi, T. (2005). Sex, gender and the body. The student addition of what is a woman? New York: Oxford University Press. 274 s.

Mørkeseth, E. I. (2012). Læringskulturer i møte mellom folkelige oppdragelseskultur og førskolelærernes fagkultur. I T. Vist & M. Alvestad (red). Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s.

Måseide, P. (2010). Profesjonar i interaksjonsteoretisk perspektiv. I A. Molander og L.I. Terum (red.). Profesjonsstudier (s. 367- 385). Oslo: Universitetsforlaget. 18 s.

Nilsen, T.D. (2012). Barnehagen: Kultur for læring om religioner og livssyn? I T. Vist & M. Alvestad Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s.

Schön, D. (2001). Den reflekterende praktiker. Hvordan professionelle tænker når de arbejder. Århus: Klim. (s. 29-68), 54 s.

Senge, P.M. (1990/2004) Den femte disiplin. Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Hjemmets Egmonts Bokforlag. (kap. 1, 2, 3, 4, 5 + 9, 10 11). 161 s.

Terum, L.I., & Molander, A. (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 367 – 385). 18 s.

Vallberg Roth, A. C. (2002). De yngre barnens läroplanshistoria: från 1800-talets mitt till idag. Lund: Studentlitteratur (kap 1- 4). 65 s.

Annen litteratur: OECD (2006) Starting Strong II. Paris: OECD. (s. 57- 69, 125 – 152 ). 39 s.

(http://miranda.sourceoecd.org/vl=2298694/cl=13/nw=1/rpsv/~6682/v2006n9/s1/p1l). OECD (2009). Norge. OECD-rapport om opplæring for minoritetsspråklige. Paris: OECD. OECD (2010). Revised litterature overview for 7th meeting of network on eraly childhood education

and care. Network on Early Childhood and Care. Paris: OECD. Report. November 20101. Evnt. et utdrag?

Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengsreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning.

21

5. Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp. Emnekode: MBV160 Semester Emnet ligger i høst og vårsemesteret i det tredje studieåret. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Kunnskap Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha avansert kunnskap om:

• vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt, og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt

• forholdet mellom teoriperspektiver og forskningsmetode • ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i

barnehagekontekster og profesjonsutdanning Ferdigheter Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• vurdere egen og andres forskning kritisk ut fra forskningsetiske kriterier • formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid • beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andres

mastergradsarbeider Generell kompetanse Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:

• vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn

• presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder

Innhold Emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskaplig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert. Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte.

22

Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse. Arbeidsformer Kurset blir gjennomføret i seminarform med forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner. For å gjøre metodiske erfaringer skal studentene utføre mindre prosjektarbeid i kursets ulike deler. De skal også lese relevante masteroppgaver og analysere dem ut fra ulike perspektiv i metode og vitenskapsteori. Samlingene er derfor obligatoriske. Arbeidskrav I hvert av de tre hovedområdene vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder skal det innlevers tre individuelle skriftlige paper/essay. Disse skal være bestått før studentene kan gå opp til eksamen. De skal ha et omfang på 1200 ord (+ 10 %). De vurderes med bestått/ikke bestått. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Prøving Avsluttende prøving i dette emnet består av innlevering av en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven består av to deler, en i kvalitative metoder og en i kvantitative metoder. Endelig godkjenning fastsettes etter en vurdering av de to delene, som vektes ca. 50 % hver. Omfang på hver av de to delene er på 3000 ord (+/- 10 %). Den vurderes med bestått/ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet. Pensumlitteratur Totalt: 1356 s.

Alvesson M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. (2.utg.) Lund, Sweden: Studentlitteratur. (s 176-220, 279-286). 51 s.

Alvestad, M. Johansson, J-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), (s. 3-19). 16 s.

Backe-Hansen, E. (2009). Barn. De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/. [Lastet 12. juni 2009] 3 s.

Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6(3), (s. 283-291). www.wwwords.co.uk/ciec. 15 s.

Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn- en beskrivende og fortolkende studie. HiO-rapport nr 25. Høgskolen i Oslo: HiO-tryckeriet, (s. 45-64). 19 s.

Bruner, J. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: AD. Notam Gyldendal AS (s.129-157). 27 s.

Cullen, J., Hedges, H., & Bone, J. (2005). Planning, undertaking and disseminating research in early childhood settings: An ethical framework (1-8). Auckland, New Zealand: New Zealand. 15 s.

23

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping – morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget (kap. 2 –3). 67 s.

Dahlin, B. (2007). Enriching the theoretical horizons of phenomenography, variation theory and learning studies. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(4). (s. 327-346). 19 s.

Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet. Fostran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. (s. 43-72), 29 s.

Frantzen, U. (1992). Om erkjennelse og forskning. I Bae, B, J.E. Waastad (red.), Erkjennelse og Anerkjennelse. Perspektiver på relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. 18 s.

Gilje, N., & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget, (kap. 1-7, 9 og 10). 200 s.

Johansson, E., & White, J. E. (red.) (2011). Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers. London & NY: Springer Science Business media (s.15-38, 63-86, 107-184). 133 s.

Johansson, E. (2001). Morality in Children’s Worlds – Rationality of Thought or Values Emanating from Relations? Studies in Philosophy and Education. An International Quarterly. 20(4), (s. 345-358). 13 s.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk forlag, (kap. 6, 12). 30 s.

Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Veiledning i samfunnsfaglig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 90-150). 60 s.

Lie, J.B., & Ski, E. (1995). Hør på meg ’a. Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Oslo: Universitetsforlaget (s. 33-42). 9 s.

Løkken, G. (2000). Toddler peer culture. The social style of one and two year old body-subjects in everyday interactions. Dr. polit. avhandling, NTNU Trondheim, (s. 145-155). samt “Doing a toddler peer study” (s. 11-21) og “Reviewing the method” (s. 22-35). 33 s.

MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. MacNaughton, & I. Siraj-Blatchford, (red.). Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice. Buckingham: Open University Press (s. 208-223). 15 s.

Marton, F., & Booth, S. (1997). Learning and Awareness. Mahwa, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates publishers (kap. 1og 6,). 39 s.

NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. (www.etikkom.no).

Pallant, J. (2010). SPSS survival manual 4:nd ed. Chicago:Open University press (kap. 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19). 120 s.

Postholm, M.B. (2010). Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, (del 1). 150 s.

Rhedding-Jones, J. (2005). What is Research? Methodological practices and new approaches. Oslo Norway: Universitetsforlaget, (kap, 1-3, 8,9,11, 12). 70 s.

Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode. 2 utgave. (kap 5, 7, 13, 14, 15,16, 17). Bergen: Fagbokforlaget. Ca 70 s.

Sheridan, S. (2001). Pedagogical Quality in preschool. An Issue of perspectives. Göteborg: Acta universitatis Gothoburgensis (s. 48-61). 13 s.

24

Sheridan, S., & Schuster, K-M. (2001). Evaluation of pedagogical quality in early childhood education: A cross-national perspective. Journal of Research in Childhood Education. 16(1) (s. 109-24). 15 s.

Talja, S. (1999). ‘Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method’, Library and Information Science Research, 21(4), (s. 459-477). 18 s.

Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. 3.utg. Bergen: Fagbokforlaget, (kap 2). 20 s. Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap – drøfting av forskningsdata om

en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, (s.1-9). Barn, 1, (s. 67-81). (https://bora.hib.no/bitstream/10049/141/1/%C3%B8degaard.pdf) 9 s.

Vist, T. (2008): Musikken som medierende redskap. I F. V., Nielsen, S. G. Nielsen & S.-E. Holgersen (red.): Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok 10 2008. Oslo: NMH-publikasjoner, 6, (s. 185-204). 19 s.

Annen litteratur: Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære: skriving i høyere

utdanning. Oslo: Abstrakt Forlag. Fuglsang, L. & Bitsch Olsen, P. (2004) (red.). Videnskabsteori i samfundsvidenskaberne. På

tværs af fagkulturer og paradigmer. (2. utg.). Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. (kap 6, 15).

Guldbrandsen, L. Johansson, J.E., & Nilsen, R. D. (2002): Forskning om barnehager: En kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd. Område for kultur og samfunn. 100 s.

Hammersley, M., & Atkinson, P. (2007). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. 315 s.

Kinnear, P. & Collin, D.G. (2006). SPSS 14 Made simple. Psychology Press, (kap.1, 2, 3, 4, 7, 8, 9). 85 s.

Martin, P. & Baetson, P. (2007). Measuring Behaviour. Cambridge University Press. 3rd ed. Chapters 5-8, (s. 71-116). 45 s.

SPSS: Praktisk introduksjon: http://www2.hivolda.no/amf/tilsette/hovden/Dok/Hovden(2002)IntroSPSS10.htm . 51 s.

25

6. Forum, 5 sp. Emnekode: MBV170

Semester Emnet ligger i både høst- og vårsemesteret i tredje og fjerde studieår. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Studentene skal etter gjennomført deltakelse i forum:

- være bevisst på egen læring og den faglige utviklingen i arbeidsprosessen - diskutere forskningsetiske perspektiver i arbeidet med oppgaven - kunne presentere og diskutere eget og andres faglige arbeid - kunne analysere eget og andres faglige arbeid kritisk - forstå forholdet mellom teori og metode i arbeidet med masteroppgaven

Innhold Forum er en kollektiv faglig møteplass der studenter og veiledere i masterutdanningen møtes til felles diskusjoner og problematisering av aktuelle problemstillinger studentene står overfor i arbeidet med masteroppgaven. Forum kan betegnes som et analyseverksted der sentrale spørsmål som framkommer i arbeidsprosessen tas opp og drøftes kollektivt. Arbeidsformer Aktiv deltakelsen i Forum er obligatorisk for alle studenter. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, seminarer om aktuelle tema, individuelle og gruppe veiledninger. Forum kommer i forlengelsen av vitenskapsteori og metodedelen, og går inn som en del av arbeidet med masteroppgaven. Forum vil ligge over hele andre studieåret. De fleste samlingene vil imidlertid av praktiske grunner og behov ligge i høstsemesteret, og noen få vil ligge tidlig i vårsemesteret. Arbeidskrav Forum er en integrert del av mastergradsoppgaven. Studentene skal delta i Forum med en presentasjon og påfølgende diskusjon av problemstilling og en foreløpig prosjektskisse. Deltakelse i Forum er en forutsetning for å gå videre i arbeidet med masteroppgaven. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Prøving Studenten skal utarbeide en prosjektbeskrivelse med referanseliste som skal godkjennes av veileder. Prosjektbeskrivelsen danner grunnlaget for veiledningskontrakt for gjennomføring av mastergradsoppgaven. Prosjektbeskrivelse og referanseliste må være godkjent før studentene kan starte arbeidet med masteroppgaven. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet.

26

Pensumlitteratur Studenten utarbeider en prosjektbeskrivelse med referanseliste som godkjennes av veileder. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning.

27

7. Masteroppgaven, 35 sp. Emnekode: MBVMAS Semester Masteroppgaven er lagt til høst- og vårsemesteret i fjerde studieåret. Studierett Studiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Forkunnskapskrav Studentene må ha gjennomført og fått godkjent alle emner i mastergradsstudiet. For å begynne på masteroppgaven må studentene også ha fått godkjent en prosjektbeskrivelse for dette arbeidet. Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt. Læringsutbytte Etter arbeidet med masteroppgaven skal studentene ha:

- kunnskap i å planlegge, gjennomføre og presentere et selvstendig forskningsarbeid - erfaringer med teoretiske som praktisk og empiriske komponenter i arbeidet - evne til å kritisk drøfte, analysere og vurdere eget og andres masergradsarbeid

Innhold Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig vitenskaplig arbeid med relevans for det barnehagepedagogiske fagfeltet. Studentene skal planlegge, gjennomføre og skrive ut en masteroppgave der de viser innsikt i aktuell forskning, teorier og metoder som har relevans for oppgavens problemstilling. Mastergradsoppgaven kan være av teoretisk og /eller empirisk art, og det empiriske arbeidet kan være av kvalitativ og /eller kvantitativ art. Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Det gis inntil 12 timer veiledning. Arbeidsformer Mastergradsoppgaven er et selvstendig faglig og forskningsmessig arbeid med veiledning. Arbeidskrav Masteoppgaven må være innlevert og godkjent for å få en endelig karakter. Oppgaven vurderes med en bokstavkarakter. Prøving Omfanget på masteroppgaven er på 50-75 sider med linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. I tilknytting til oppgaven skal studenten gi er muntlig forsvar av denne (til vanlig 30 minutter). Det gis bokstavkarakterer (A-F). Det muntlige forsvaret kan justere karakteren på oppgaven med en karakter begge veier. Det er lagt ekstern sensur til vurderingen av masteroppgaven og den muntlige prøvingen (se Forskrift for eksamen ved Universitetet i Stavanger). Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet.

28

Pensumlitteratur Litteratur på ca 2000 sider relevant litteratur inngår i masteroppgaven. Litteraturen diskuteres og vurderes i veiledningen og på Forum, der studentene legger fram sine arbeider fortløpende for kritiske diskusjoner og vurderinger. Privatister Mastergradsoppgaven er ikke åpen for privatister. Studiepoengreduksjon Det gis ingen studiepoengreduksjon. Studentevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning