TemaoppgaveKandidatnr: __________

Emne/delemne: BOS43

Oppgavetittel: Tom Wilsons artikkel ”The nonsense of knowledge management”

Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Dato: _________________

24.04.2023 1

Innledning..............................................................................................................................3Utviklingen av knowledge management...........................................................................3Tom Wilsons undersøkelse................................................................................................3Begrepet knowledge management....................................................................................4Er KM keiserens nye klær?.................................................................................................5Taus kunnskap.....................................................................................................................5Forholdet mellom begrepene data, informasjon og kunnskap......................................7Kunnskap som vare.............................................................................................................8Menneskeperspektivet.........................................................................................................8KM = IKT................................................................................................................................8Argumenter mot KM som trend..........................................................................................9Avslutning............................................................................................................................10Litteraturliste........................................................................................................................12

24.04.2023 2

InnledningJeg vil i oppgaven undersøke gyldigheten av Tom Wilsons påstand om at knowledge management (KM) kun er å regne som en ny ”fad” eller trend og at begrepet knowledge management nærmest er å regne for meningsløst. Påstandene framsettes i artikkelen ”The nonsense of knowledge management” (2002). Oppgaven søker å problematisere de tema som Wilson tar opp i sin artikkel. Wilsons kritikk går særlig på to forhold, det ene er at dette kun er en moteretning som ikke vil overleve, mens det andre punktet er en mer fundamental kritikk av KM som en seriøs akademisk vitenskapelig teori. Relevant litteratur er trukket inn for å bygge opp under Wilsons argumenter, men også for å imøtegå noe av hans kritikk. Særlig vekt er lagt på begrepet taus kunnskap, som er et nøkkelbegrep innenfor knowledge management.

Utviklingen av knowledge managementKM ble første gang brukt som begrep på 1980-tallet uten at begrepet fikk noen vid spredning. Det var konsulentbransjen som på 1990-tallet igjen begynte å benytte begrepet knowledge management (Koenig, 2000). KM fikk sin betydning som en reaksjon på business process re-engineering’s (BPR) ”downsizing” og ”rightsizing”. Mange innså at det hadde skjedd et omfattende tap av kunnskap i organisasjonene ved at så mange personer hadde måttet slutte eller blitt omorganisert (Koenig, 2000).

Flere blant annet Drucker, argumenterer for at det har skjedd en overgang fra informasjonssamfunn til kunnskapssamfunn. I dette feltet er KM blitt lansert som svar på utfordringene forbundet med ledelse og kunnskapsforvaltning. Nye arbeidsmetoder drives fram som svar på økede krav til omstilling og effektivisering i samfunnet. Arbeid i team, flate organisasjoner og praksisfellesskaper er eksempler på dette. Spørsmålet er hvorvidt KM kan forsvare å inneha en posisjon som svaret på disse utfordringene.

Tom Wilsons undersøkelseWilsons artikkel er et angrep på KM begrepet, hvor hans påstand er at hele

begrepet er en ledelsestrend på linje med andre trender. Wilson trekker linjer helt fra Taylors ”scientific management” til våre dagers mange ledelsesmoter som benchmarking og BPR når han i sin artikkel tar et kritisk blikk på knowledge management. KM fungerer i følge Wilson som et sekkebegrep for en rekke aktiviteter, men ingen av disse aktivitetene kan sies å omhandle ledelse av kunnskap.

Han oppsummerer sine funn i tre hovedpunkter. Det første er at ”majoriteten av artiklene er utgitt i spesialutgivelser eller temanummer, noe som antyder at KM ikke har en status som gir begrepet plass i ordinære utgivelser. Det andre er at det ikke finnes en felles mening om hvordan knowledge management skal begrepsfestes. Wilsons siste og viktigste punkt er at de mest seriøse artiklene alle konkluderer med at kunnskap ikke kan bli administrert og at man dermed sitter igjen med informasjonsstyring og styring av arbeidsrutiner” (Wilson, 2002, s. 13).

Dataene har Wilson hentet fra tre områder. Han foretok i 2002 en gjennomgang av tidsskriftslitteraturen som omhandlet KM ved å søke i artikkeldatabasen Web of Science. Ved å søke på frasen ”knowledge management” fikk han frem all litteratur som omhandlet dette emnet i perioden 1981 til 2002. KM ble første gang omtalt som begrep i 1986. Fra 1986 og fram til 1996 var det kun

24.04.2023 3

skrevet et svært lite antall artikler årlig. I perioden 1997 til og med 2001 har økningen i antall artikler vært eksponensiell, for så å flate ut i 2002 (Wilson, 2002). Tom Wilson undersøkte i tillegg et utvalg konsulentselskapers og businesskolers nettsteder for å kartlegge deres bruk av begrepet.

Begrepet knowledge managementWilson konstaterer at begrepet KM brukes forskjellig. Han har ulike tilnærminger når det gjelder å forsøke å finne ut hvordan KM er definert. Han ser på produserte artikler om emnet, han undersøker bruken av begrepet på ulike konsulentfirmaers vevsider og han ser på hvordan businesskoler omtaler KM.

Ved å se på artikler utgitt før 1997 hvor mengden av artikler var liten, finner Wilson at begrepet KM innehar en rent IKT-teknisk definisjon. Sannsynligvis har den utstrakte bruken av IKT verktøy vært med på å underbygge KM som en trend ved at konsulentbransjen har solgt sine løsninger. Wilson fant ut at det helt fra begynnelsen har vært uklarheter om hva begrepet har betydd og svært få av artiklene har gjort noe forsøk på å definere begrepet nærmere. Wilson foretok et søk i basen kun for året 2001 for å undersøke nærmere hvilke fagområder tidsskriftene omfattet. Han fant at det var artikler i 106 ulike tidsskrift som omhandlet til sammen 26 ulike fagområder, hvorav 6 emner hadde flere enn 3 tidsskrifter. Av dette slutter Wilson at begrepet KM er et utbredt begrep som synes å ha en generell betydning uten at det ofte blir nærmere begrepsfestet. Når det gjelder konsulentbransjen så finner Wilson at begrepet i stor grad forholder seg til informasjonssystemer og at kunnskap er brukt synonymt med informasjon. Konsulentbransjen legger i dag liten vekt på KM i sine presentasjoner på internett. Dette tyder på at ordet KM i dag har blitt utvannet og har mistet sin betydning som salgsvare.

De samme problemene med å definere KM og avgrense begrepet i forhold til andre fag og retninger opplever Wilson også med businesskolene. Flere skoler har en klar orientering mot informasjonssystemer. Wilson oppsummerer at de mest prestisjefylte skolene holder seg unna KM og bruker det kun sekundært for å opplyse om sine interessefelt. Ut i fra det som er mulig å finne på institusjonenes nettsteder så er KM i liten grad inkludert i pensum. Koenig undersøkte i 2000 studiesteder innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskapen og har på The School of Information Studies ved Berkeley funnet studier på Master og PhD nivå for knowledge managers. Når jeg nå undersøker fakultetets nettsider så var ikke knowledge management benyttet som begrep. I stedet var det informasjon som konsekvent var benyttet. RMIT University i Australia som Koenig også viser til, opplyser nå på sine nettsider at kurset i KM ikke vil bli gitt i dette semesteret (sjekket mars 2004). KM spiller en marginal rolle i utdanningssystemet og har ikke greid å erobre noen sentral plass i pensum på noen businesskoler.

Også andre enn Wilson setter spørsmålstegn ved KM som begrep. Huysman og De Wit mener at knowledge management er et lite egnet begrep å benytte. Kombinasjonen av kunnskap og ledelse er uheldig. Det å tenke seg at man kan utføre ledelse på kunnskap er egentlig en umulig tanke. Begrepet KM blir for generelt og altomfattende. Begrepet gir oss negative assosiasjoner i retning av å utøve ledelse på det som befinner seg inne i hodet til hver enkelt ansatt. Dersom man ser på tradisjonelle produksjonsfaktorer, så ser man at kunnskapsfaktoren er overlegent mer kompleks enn andre faktorer. Kanalisering og støtte for så komplekse prosesser er veldig vanskelig å få til. Det kan derfor virke som et paradoks at man benytter ledelse og kontroll for å få til kunnskapsdeling. Huysman og De Wit mener

24.04.2023 4

derfor som en konsekvens at det er bedre å benytte begrepet kunnskapsdeling (Huysman og De Wit, 2001).

Er KM keiserens nye klær?Wilson viser i sin gjennomgang av tidsskriftene, konsulentfirmaene og businesskolenes nettsteder at det synes som ”knowledge management” i stor grad brukes synonymt med ”information management”, og at det dermed benyttes en form for ”søk og erstatt” når de markedsfører og utvikler nye konsepter. Wilson mener at programvareselskapene er spesielt dyktige på en slik ”søk og erstatt” teknikk: ”Alt fra e-post programmer til Lotus Notes groupware blir markedsført som KM produkter” (Wilson, 2000, s. 25). Marleen Huysman og Dirk De Wit sier det slik: ”What used to be information management in the information society, has now become knowledge management in the knowledge society” (Huysman og De Wit, 2001, s. 18). Ved å bytte ut ordet kunnskap med informasjon i en rapport av Denning fra World Bank (Denning, 1998) og en rapport fra KPMG Consulting (KPMG Consulting, 2000) finner Wilson at meningen ikke forandrer seg. Wilson har også funnet et eksempel på søk og erstatt innenfor EU systemet. EUs 5. rammeprogram benyttet informasjonssamfunnet som ord. De samme dokumentene hadde i EUs 6. rammeprogram fått overskriften kunnskapssamfunnet. Wilson mener derfor det er rimelig å trekke den slutningen at det er informasjon rapportene egentlig omhandler. Det er informasjonsbehandlingssystemer og informasjonsdatabaser som er omtalt.

Taus kunnskapTaus kunnskap er antagelig det begrepet innen KM som har fått størst allmenn utbredelse. Taus kunnskap er et kjernebegrep innen feltet og det har blitt gjenstand for utstrakt popularitet. Begrepet står sentralt fordi det ofte innenfor KM er denne kunnskapen ledelsen og organisasjonen blir oppfordret til å finne fram til, avdekke og systematisere. Spørsmålet blir da om begrepet taus kunnskap kan anvendes på en slik måte innenfor KM.

Polanyi innfører i sin bok ”The tacit dimension” (1966) begrepet taus kunnskap. Taus kunnskap er i følge Polanyi personlig, kontekstspesifikk og er derfor vanskelig å formalisere og kommunisere. Polanyi hevdet at mennesker tilegner seg kunnskap ved aktivt å skape og organisere sine egne erfaringer. Polanyi uttrykker det slik: ”vi kan vite mer enn vi kan si” (Polanyi, 2000 s. 16). Taus kunnskap er dermed skjult også for vår bevissthet. Polanyi opererer med to ledd som til sammen utgjør taus kunnskap; det proksimale og det distale: ”Generelt kan vi si at vi er klar over det proksimale leddet i en taus kunnskapsakt, ved at det distale leddet fremstår. Vi er klar over det som vi retter oppmerksomheten fra, i tilsynskomsten av en annen ting som vi retter oppmerksomheten mot” (Polanyi, 2000 s. 22). Han uttrykker dette videre som ”den evnen som vi har til å oppfatte forholdet mellom to hendelser der vi kjenner begge, men kan bare uttrykke det ene”(Polanyi, 2000 s. 19).

Polanyi opererer videre med fire aspekter for å beskrive nærmere strukturen på taus kunnskap; det funksjonelle, det fenomenale, det semantiske og det ontologiske. Den funksjonelle strukturen til taus kunnskap innebærer at man retter oppmerksomheten fra en elementær muskelbeveglese mot resultatet av det samlede målet, f.eks det å slå inn en spiker. Man blir dermed vanligvis ute av stand til å spesifisere disse elementære muskelaktivitetene. Om det fenomenale aspektet sier Polanyi: ”Generelt kan vi si at vi er klar over det proksimale leddet i en taus kunnskapsakt, ved at det distale leddet fremstår. Vi er klar over det som vi retter oppmerksomheten fra, i tilsynskomsten av en annen ting som vi retter

24.04.2023 5

oppmerksomheten mot”(Polanyi, 2000, s. 22). Det semantiske aspektet kan beskrives ved å ta utgangspunkt i at man skal undersøke en hule ved hjelp av en sonde. Sonden er en helt atskilt del av vår kropp, “men etter hvert som vi lærer å bruke en sonde eller stokk for å føle oss fram, transformers vår oppmerksomhet på hvordan den trykker mot hånden vår, til en følelse av at tuppen berører objektene som vi undersøker” (Polanyi, 2000, s. 23).Fra de tre tidligere omtalte aspekter kan vi til slutt utlede et fjerde aspekt, det ontologiske. Dette aspektet forteller oss hva taus kunnskap er kunnskap om. “Siden taus kunnskap etablerer en meningsfull relasjon mellom to ledd, kan vi identifisere den med forståelsen av den samlede helheten som disse to leddene tilsammen konstituerer” (Polanyi, 2000, s. 23).

Wilson tar utgangspunkt i Michael Polanyis begrepsforklaringer når han skal undersøke bruken av taus kunnskap. Taus kunnskap omfatter bruk av vår bevissthet eller forståelse, noe som igjen er en prosess som er lite forstått. ”Tacit knowledge is an inexpressible process that enables an assessment of phenomena in the course of becoming knowledgeable about the world” (Wilson, 2002, s. 27). Wilsons naturlige konsekvens av denne slutningen er ”at taus kunnskap derfor er umulig å ”fange”. Taus kunnskap kan kun bli demonstrert eller vist gjennom vår ekspressive kunnskap eller ved hjelp av våre handlinger” (Wilson, 2002, s. 27).

Wilson mener at Nonaka og Takeuchi enten har misforstått, eller så har de bevisst omformet ideen til Polanyi slik at den kunne passe inn i deres teori. Nonaka og Takeuchi skriver at ”det må være mulig å trekke Polanyis ideer i en mer praktisk retning, slik at begrepet taus kunnskap også må kunne omfatte mentale modeller, paradigmer, perspektiver, tro og meninger” (Nonaka & Takeuchi, 1995, s. 60). Wilson mener at det Nonaka og Takeuchi omtaler som taus kunnskap heller må kunne kalles ”implisitt” kunnskap. Dette er kunnskap som ikke før et uttalt i ord eller handling, men som er mulig å identifisere f.eks ved å iaktta en handling som blir utført. Wilson mener at Nonaka og Takeuchis eksempel med brødbakemaskinen er et tilfelle av implisitt kunnskap og ikke av taus kunnskap. Et team av personer skulle lage en brødbakemaskin, men hadde problemer med eltingen. Først da de fikk se en baker vri deigen på en bestemt måte, fikk de kunnskap som løste dette problemet. Dette kan man i følge Wilson ikke kalle taus kunnskap fordi det var mulig for bakeren å uttrykke dette i handling. For forskerne var denne kunnskapen ukjent og ikke før uttrykt for dem, men det gjør jo nødvendigvis ikke kunnskapen taus. For egen regning vil jeg legge til at spørsmålet om å vri eller elte deig neppe har hatt betydning for brødbakemaskinens kommersielle suksess. Bakerne baker fortsatt brød, mens brødbakemaskinene står i skap og samler støv. Bakerne innehar nok mye mer taus kunnskap enn å vri deigen. Dette synet på taus kunnskap støttes også av Al-Hawamdeth som opererer med tre dimensjoner knyttet til kunnskapsbegrepet. Hans tredje dimensjon er nettopp implisitt kunnskap som han mener svarer til Nonakas taus kunnskap (Al-Hawamdeth, 2002). Wilsons konklusjon om taus kunnskap er helt klar på at taus kunnskap ikke lar seg ”fange” i et KM system. Dette synet støttes også av Hildreth og Kimble som konkluderer med at dette er kunnskap som er utilgjengelig for vår bevissthet. De mener også at de måtene KM tradisjonelt har benyttet for å fange denne tause kunnskapen har fungert svært dårlig og at KM i dag i stor grad kun omfatter Information Resource Management (IRM) (Hildreth & Kimble, 2002).

Hva skyldes denne store interessen for den enkeltes tause kunnskap? Ledelsen opplever at den enkelte ansatte er den viktigste produksjonsfaktoren i en virksomhet. Ledelsen ønsker som konsekvens av dette å få tilgang til mest mulig av

24.04.2023 6

den kunnskapen som den enkelte besitter. I følge ”The Global CEO survey”, utgitt av IBM business consulting services, har det nå kommet så langt i enkelte virksomheter i USA at man blir truet med oppsigelse dersom man ikke deler sin kunnskap med andre. Partner Roger Mortensen i IBM business consulting services uttalte i en kommentar til rapporten at jobbskiftekulturen er en av de største utfordringene framover. For å møte utviklingen, satser flere og flere selskaper på å bygge opp den intellektuelle kapitalen mest mulig uavhengig av enkeltansatte (IBM, 2004).

Hildreth og Kimble mener det er problematisk for KM at det legges så stor vekt på taus og eksplisitt kunnskap. De mener det er en dualitet i kunnskapsbegrepet som ikke kommer fram når man benytter begrepene taus og eksplisitt kunnskap. De mener at en bedre begrepsbruk vil være å benytte myk kunnskap for den tause og hard kunnskap for den eksplisitte, noe som etter deres syn vil gjøre det lettere å se hvor sammensatt og komplekst begrepet kunnskap er (Hildreth & Kimble, 2002). Dette synet støttes også av Wenger i hans bok om praksisfellesskap (Wenger, 1998).

Nonaka og Takeuchis ide om at taus kunnskap er noe som kan fraristes den enkeltes fagområder og bli gjenstand for ledelsens kontroll faller med en grundig gjennomgang av Polanyis opprinnelige utlegging av begrepet. KM’s bruk av begrepet i retning av Nonaka og Takeuchis forståelse, bringer derfor KM over i en populistisk og vulgarisert form av kvasivitenskap, som ikke bidrar til at KM kan bli etablert som et anerkjent akademisk begrep.

Forholdet mellom begrepene data, informasjon og kunnskap Skillet mellom data, kunnskap og informasjon innenfor fagområdet Bibliotek- og informasjonsvitenskap er viktig. Tradisjonelt er det informasjon som har vært det sentrale elementet i forhold til organisering og gjenfinning. Dersom man ikke skiller på betydningen av disse begrepene risikerer man å benytte dem som synonymer for hverandre.

Wilson definerer kunnskap til ”å være det vi vet. ”Kunnskap involverer mentale prosesser som fatteevne, forståelse og læring som foregår i hjernens bevissthet og kun der. Selv om man agerer med utenverden er det kun i hjernen at kunnskap skjer som kognitive prosesser. Når vi ønsker å uttrykke det vi vet, så kan vi kun gjøre det ved å utrykke dette i meldinger eller budskap av et eller annet slag: muntlig, skriftlig, mimikk eller kroppsspråk. Slike meldinger bærer ikke med seg kunnskap, men innebærer informasjon, som så kan tolkes av andre og inkorporeres i deres egne kunnskapsstrukturer. Hver enkelt person har ulike kunnskapsstrukturer, og kunnskapen bygget på signaler fra andre kan dermed aldri bli helt tilsvarende den kunnskapen som ble avsendt fra en annen kunnskapsstruktur” (Wilson, 2002, s. 3).

I daglig tale benyttes kunnskap og informasjon ofte om hverandre og dette har i følge Wilson bidratt til forvirringen innenfor KM feltet. Ut i fra dette blir data å regne som alt som befinner seg utenfor vår bevissthet og som består av enkle fakta. Informasjon blir det dersom dataene framstår i en relevant sammenheng for mottakeren. ”Information, it turns out, is simply the vehicle by which we attempt to provoke – or – evoke – a human response. Information on its own is quite static and lifeless” (Miller, 2002, s. 5).

Konsekvensen av dette blir dermed at det er mulig å administrere og behandle data og informasjon, men kunnskap kan aldri bli behandlet eller styrt av noen annen enn den individuelle eier av kunnskapen. Dette er Wilsons mest fundamenttelle kritikk av KM og det er derfor han mener at man kan si at begrepet knowledge management er å regne som meningsløst.

24.04.2023 7

Kunnskap som vare Innenfor KM benyttes språket på en slik måte at begrepet kunnskap tingliggjøres. Når man tingliggjør et begrep er veien kort til å tenke på dette som en vare som kan omsettes: ”The language of KM suggests that knowledge is a commodity capable also of being processed, delivered, transmitted etc when it is nor. Whilst knowledge sharing is an acceptable concept, the notion of knowledge management is, at best, dubious!” (Miller, 2002, s.13). Dette understrekes også av Von Krogh, Ichijo og Nonaka: ”Kunnskap bør heller ikke oppfattes som et investeringsobjekt eller et aktivum i tradisjonell forstand, noe som kan underlegges byråkratisk administrasjon og øremerkes for atskilte stabsfunksjoner” (Von Krogh, Ichijo og Nonaka, 2001, s. 46). Denne tingliggjøringen er med på å forsterke inntrykket av KM som en kvasivitenskap.

Menneskeperspektivet En viktig kritikk mot KM er den tilsynelatende manglende interesse for det menneskelige aspektet. Her har det i de senere år skjedd en endring mot at KM litteraturen etter hvert har blitt merer opptatt av å fremheve at menneskeperspektivet er viktigere enn teknologiperspektivet: ”De menneskelige ferdighetene som driver kunnskapsutvikling, henger tettere sammen med relasjoner og samfunnsutvikling enn med databaser, og selskaper må investere i opplæring som legger vekt på kunnskap knyttet til menneskelige følelser og sosial interaksjon” (Von Krogh, Ichijo og Nonaka, 2001, s. 44). I ”Communities of Practice” (Wenger, 1998) er det de handlende personene innenfor praksisfellesskapet som er det sentrale. Både Sveiby (Sveiby, 2001) og World Bank ved Stephen Denning (Denning, 1998) framholdt dette som helt sentralt. World Bank har etter at Denning forlot selskapet endret retning fra KM og over mot kunnskapsdeling i stedet. Microsoft blir av Davenport hevdet å ha en KM strategi. Ser man nærmere på denne strategien så er den i følge Wilson kun et opplæringsprogram som selvfølgelig er pakket inn i korrekt ordbruk. I følge Viggo Hustad har nå de fleste store norske selskaper kuttet ut de KM verktøyene som de anskaffet på slutten av 1990-tallet. KM-systemer skal forvalte kunnskap, men det er ikke noe norsk selskap som har fått dette til fram til nå (Hustad, 2004).

Johannessen og Olaisen peker på et tilsynelatende paradoks når de stiller spørsmål ved om sterk styring er ledelsesmessig fornuftig. Kunnskapsledelse innebærer å kontrollere/styre den mest individuelt skapte kunnskap. Kreativitet forutsetter frihet. Kunnskapsledelse prøver å overdra eiendomsretten til den enkeltes kunnskap (Johannessen og Olaisen, 2002). Man må også kunne stille spørsmålstegn ved kunnskapsledelsens menneskesyn. Her ønsker ledelsen å ”gå inn i bevisstheten” til den enkelte og prøver å kontrollere, styre og manipulere.

Organisasjonene har brukt store ressurser på samarbeidsverktøy uten å få ut den ønskede effekt. Dette har gitt KM verktøy et dårlig rykte. Huysman og De Wit underbygger dette i sin undersøkelse. De fant at ansatte bevisst gikk utenom IKT-systemene når de drev med kunnskapsdeling (Huysman og De Wit, 2001). Systemene vil ofte bli oppfattet som for vanskelige å benytte, tidkrevende og informasjonen som er der blir ikke oppfattet som viktig eller sentral nok.

KM = IKTInnføring av KM i en organisasjon betyr i hovedsak innføring av IKT-løsninger initiert av ledelsen som ønsker å legge til rette for ”kunnskaping” og kunnskapsdeling. Wilson hevder at KM kom som bestilt for softwarebransjen og IKT-leverandørene på et tidspunkt hvor de fleste var svært skeptiske til bransjen og få kunne se at IKT-

24.04.2023 8

bransjen noensinne ville kunne levere noe mer enn problemer. De kastet seg på bølgen ved å omdefinere sine produkter til å være ”KnowledgeWare”. De ulike leverandørene har benyttet et utall ulike navn i sine forsøk på å selge produktene: knowledge management system, intellectual capital management, knowledgeware, content management systems og customer relationship management.

Et viktig funn hos Wilson er at man fremdeles finner en sterk orientering mot området informasjonssystemer til tross for den økede vektleggingen av de menneskelige ressursene (Wilson, 2000). Et annet viktig poeng når det gjelder innføring av nye IKT-løsninger innenfor dette feltet pekte Viggo Hustad på i sin forelesning. Han hevder at det nesten aldri foretas evalueringer etter at en virksomhet har innført et nytt IKT-system. En virksomhet er i stedet mye mer tilbøyelig til å kvitte seg med den gamle løsningen og i stedet innføre en ny løsning som er moderne akkurat nå. Svært mye penger kunne antagelig vært spart dersom man hadde innført systemer for evaluering (Hustad, 2004).

Krogh kritiserer også organisasjonene som har tatt i bruk KM for å være for teknologiorienterte og for ikke å ha lagt stor nok vekt på individene: ”Det er sterke indikasjoner på at et klima som bygger på tillit, omsorg og personlige nettverk mellom de ansatte, er en av de viktigste betingelsene når det gjelder å spre teknisk og administrativ kunnskap på en effektiv måte” (Krogh, 2002, s. 45).

Argumenter mot KM som trendPonzi og Koenig har satt opp noen kriterier for å avgjøre hvorvidt et ledelsesverktøy er en trend. De foretok en undersøkelse hvor de hevder at de empirisk kan bevise at en typisk ledelsesbølge gjerne viser seg som en trend etter fem år. Ved å gjøre en tilsvarende undersøkelse på KM, finner de at KM har levd lenger enn en typisk trend og de konkluderer med at KM muligens er i ferd med å etablere seg som et nytt aspekt ved ledelse (Ponzi og Koenig, 2002). De innrømmer imidlertid at det knytter seg visse usikkerhetsmomenter til funnene og at det må mer forskning til før funnene de har gjort eventuelt viser seg å være sanne i et mer historisk perspektiv.

Davenport og Prusak hevder at KM består av prosessene med å samle, distribuere og effektivt utnytte kunnskap (Davenport og Prusak, 1998). Dette er en definisjon som bør være gjenkjennbar for alle som jobber innenfor bibliotek- og informasjonsfagene. Koenig mener at KM i stor grad har undervurdert bibliotek- og informasjonsvitenskapen og hva denne har å bidra med på KM området. Ingen fagdisiplin kan i dag sies å ha noe eksklusivt eierskap til KM. Dette mener Koenig på lengre sikt kan være positivt for bibliotek-og informasjonsvitenskapen: ” However, the more the interdisciplinary nature og KM becomes recognized, the greater is the recognition that successful KM implementations require a team, and the easier it becomes for the information professional to become a member of that team” (Koenig, 2000 s. 217)

Etter å ha operert med en egen diskusjonsliste for knowledge management, har The International Federation of Library Associations (IFLA) i 2004 valgt å etablere en egen seksjon på området. Når en organisasjon som IFLA velger å starte opp en egen seksjon på KM må det kunne tolkes som at i hvert fall de anser KM som noe mer enn en trend. IFLA kan ha sett nødvendigheten av at bibliotek- og informasjonsvitenskapen tilegner seg kunnskap på området.

I rapporten Management Tools 2003 har firmaet Bain & Company for niende gang undersøkt hvilke ledelsesverktøy som har vært mest benyttet i 2002. Selskaper fra hele verden har blitt undersøkt. KM kom ut på 15. plass av de 25 ulike ledelsesmetoder som det ble spurt om. Dette er en stigning fra 19. plass i 2001. På

24.04.2023 9

skalaen for tilfredshet med verktøyet har også KM hatt en liten forbedring fra 3.5 til 3.63 der 5.0 er høyest mulige skår. Dette innebærer en tredje siste plass på tilfredshetsskalaen. Wilson mener at rapporten fra Bain & Company innebærer at KMs popularitet er for nedadgående. Dette har han neppe belegg for å si ettersom det har vært en økning i bruk av KM-systemer fra 2001 til 2002. Bain & Company konkluderer med at det trolig er krisen etter 11. september 2001 som har gjort at selskaper prøver å få mest mulig ut av bedriften ved å ta i bruk mange ulike ledelsessystemer.

AvslutningJeg har i denne oppgaven sett på Wilsons påstand om at KM nærmest er å regne som meningsløst. Dette har jeg gjort ved å foreta en gjennomgang av Wilsons argumentasjon sett i lys av annen forskning, samt en grundig analyse av kjernebegrepet taus kunnskap. Jeg mener med denne gjennomgangen å ha vist at Wilson har gode argumenter for sine påstander. Men bør KM avfeies som begrep og legges i den akademiske søplekassa slik den fortjener i sin nåværende form?

Miller har et forslag til løsning. Han mener at løsningen kan ligge i å skille mellom budskap og mening. Budskap henviser til det eksplisitte mens mening viser til det personlige og tause ”By linking (and restricting) the term ”knowledge” to ”meaning”-related language and ”information” to ”message”-related language, the KM predicament is capable of being resolved (Miller, 2002, s. 16). Tilsvarende kan vi gjøre med ”management”. Miller foreslår derfor at vi slutter å benytte knowledge management og i stedet tar i bruk begrepene Information Management og Knowledge Sharing (Miller, 2002).

Flere har tatt til orde for at vi har tatt steget opp fra informasjonssamfunnet til kunnskapssamfunnet. Jeg vil hevde at vi befinner oss i en brytningstid. Store krav til endring og omstilling gjør at den enkeltes personlige kunnskap får større betydning i den enkelte virksomhet. Samtidig jobber svært mange innenfor yrker som i liten grad er kunnskapsintensive. Uttrykket kunnskapssamfunn virker på mange måter som en floskel til bruk i festtaler. Begrepet kunnskap brukes kritikkløst og uten belegg i vitenskapelige tradisjoner.

KM som idé er i stor grad en ledelsestrend. KM er fundamentert på to punkter: styring/behandling (management) av informasjon og effektiv styring av arbeidsrutiner. Denne praksisen rundt arbeidsrutiner mener Wilson ”bygger på et utopisk grunnlag om at alle er enige om fordelene ved informasjonsutveksling, hvert enkelt individ gis mulighet for en autonom utvikling av egen ekspertise og at samfunn innen organisasjonen kan avgjøre hvordan denne ekspertisen vil bli brukt” (Wilson, 2000, s. 33). Dette synet bygger på at mennesket opptrer rasjonelt i alle situasjoner, noe som svært ofte ikke er tilfelle.

Begrepet knowledge management tenderer mot det meningsløse dersom man legger Wilsons definisjoner av informasjon og kunnskap til grunn. Taus kunnskap har også medført store problemer for KM-feltet ””Once we attempt to make knowledge (i.e., what we ”know”) explicit, it reverts immediately to an ”information” state again and requires human intervention anew for sense to be made of it” (Miller, 2002, s. 8).

Det finnes få insentiver for deling av informasjon når individuell kunnskap er makt og gir deg et konkurransefortrinn i et vanskelig arbeidsmarked. Johannesen og Olaisen sier om konkurransefortrinn at ”store deler av ledelseslitteraturen framstiller kompetanse som det eneste varige konkurransefortrinn. Det er imidlertid det som framtrer som den skjulte kompetansen eller klokskapen, som er konkurransefortrinnet” (Johannessen og Olaisen, 2002, s. 27). KM har i stor basert

24.04.2023 10

seg på en harmonimodell hvor den enkelte deltager opptrer rasjonelt. Man må i mye større grad ta i betraktning de makt- og konfliktkonstellasjoner som eksisterer i den enkelte virksomhet.

KM har i for stor grad vært opptatt av kunnskapsressurser som subjekt eller ting. Kunnskap er dermed blitt tingliggjort, og har antatt en form som har gjort at det er blitt mulig å fremme og markedsføre en ide om kunnskap som noe som kan få plass som kunnskapsressurser i databaser. Ved å betrakte kunnskap i verbs form; å kunne, forandres oppfattelsen av kunnskap. Å kunne utpensler et bredere bilde av mennesket. Å kunne inneholder elementer som dyktighet, kompetanse, kunnskap, erfaring og ferdigheter. Når det anlegges et slikt perspektiv på kunnskap blir man i stedet mer opptatt av den enkeltes evne til å løse daglige oppgaver og i den sammenheng ses kunnskap i stedet som handlinger basert på det enkelte menneskets totale og psykiske ressurser.

Verdien til den enkelte ansatte ligger i hans eller hennes evner til å arbeide med kunnskap. Hva man kaller denne struktureringen og tilrettelegging av informasjonsressurser og kunnskap er underordnet.

24.04.2023 11

Litteraturliste

Al-Hawamdeth, Suliman (2002). Knowledge management : re-thinking information management and facing the challenge of managing tacit knowledge [online]. – I: Information Research. – Vol. 8, no 1, paper no.143. – URL: http://InformationR.net/ir/8-1/paper143.html [lesedato 14.01.2004]

Bain & Company (2003). Management tools [online]. – URL: http://www.bain.com/management_tools/strategy_brief.pdf [lesedato 01.03.2004]

Davenport, T. og Prusak, L. (1998). Working knowledge: how organizations manage what they know. Boston, MA: Harvard Business School Press.

Denning, S. (1998). What is knowledge management? [online]. - A background paper to the World Development Report 1998. – URL: http://www.stevedenning.com/knowledge.htm [lesedato 16.08.2002] Hildreth, P.J. & Kimble, C. (2002). The Duality of knowledge [online]. – I: Information Research. – Vol. 8, no 1, paper no.142. – URL: http://InformationR.net/ir/8-1/paper142.html [lesedato 14.01.2004]

Hustad, Viggo (2004). Organisasjonslæring og kunnskapsstyring [online]. – URL: http://www.hio.no/bibib/BoS43/ppt/organisasjonslaering_og_kunnskapsstyring.ppt

Huysman, M. og De Wit, D. (2001). Knowledge sharing in practice. – I: Information Science and Knowledge Management. – Vol. 4.

IBM business consulting services (2004). The Global CEO survey 2004 [online]. – URL: Omtale tilgjengelig på http://www-1.ibm.com/services/bcs/globalstudy.html [lesedato 12.05.2004]

Johannessen, Jon-Arild og Johan Olaisen (2002). Kompetansebasert verdiskaping : strategier og lederatferd. – S. 23-33. - I: Magma. – Vol. 5, nr. 4

Koenig, Michael (2000). Knowledge management. - S. 193-221 I: Librarianship and information work worldwide. – London : Bowker-Saur

KPMG Consulting (2000). Knowledge management research report [online]. London: Atos KPMG Consulting. – URL: http://kpmgconsulting.co.uk/research/othermedia/wf_8519kmreport [lesedato 24.09.2002]

Krogh, Georg von og K. Ichijo og I. Nonaka (2001). Slik skapes kunnskap : hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner. – Oslo : NKS Forlaget

Miller, F.J. (2002). “I=0 (Information has no intrinsic meaning)”[online]. – I: Information Research. – Vol. 8, nr 1, paper no. 140. – URL: http://InformationR.net/ir/8-1/paper140.html [lesedato 14.01.2004]

24.04.2023 12

Nonaka, Ikujiro og Hirotaka Takeuchi (1995). The Knowledge-Creating Company. - New York : Oxford University Press

Polanyi, Michael (2000). Den tause dimensjonen. – Oslo : Spartacus. – 108 s.

Polanyi, Michael (1958). Personal knowledge: Towards a Post-Critical Philosophy. – Chicago : The University of Chicago Press

Ponzi, L og Koenig, M. (2002). Knowledge management: another management fad? [online]. – I: Information Research. – Vol. 8, nr.1, paper no. 145. – URL: http://InformationR.net/ir/8-1/paper145.html [lesedato 14.01.2004]

Sveiby, Karl Erik (2001). What is knowledge management? [online]. – Brisbane : Sveiby Knowledge Associates. – URL: http:/www.sveiby.com/faq.html [lesedato 11.08.2003]

Wenger, Etienne (1998). Communities of Practice: Learning, Meaning and Identity. – Cambridge : Cambridge University Press

Wilson, Tom D. (2002). ”The nonsense of ”knowledge management” [online]. – I: Information Research. – Vol. 8, nr 1, paper no. 144. – URL: http://InformationR.net/ir/8-1/paper144.html [lesedato 14.01.2004]

24.04.2023 13