ARTIKLER FRA STATISTISK. SENTRALBYRÅ NR. 12

KRIMINALITET, ÅRSKULL

OG ØKONOMISK VEKST

AvIdar Møglestue

CRIMES, GENERATIONS

AND ECONOMIC GROWTH

OSLO 1965

Forord

I dette heftet gjengis forfatterens to prøveforelesninger for den filo-sofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo den 6. og 7. mai 1965. Emnetfor den første forelesningen -- kriminalitet og økonomisk utvikling —var fastsatt av bedømmelseskomitéen. Doktoravhandlingen som har tit-telen Kriminalitet og sosial bakgrunn, er utgitt som nr. 11 i serien Sam-funnsøkonomiske studier.

Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 20. juli 1965.

Petter Jakob .Bjerve

Preface

This paper contains two test lectures for the doctor's degree givenat Oslo University on the 6th and 7th of May 1965. The subject treateduui the first lecture — crimes and economic development — was stated bythe judging committee. The thesis named Kriminalitet og sosial bak-grunn (Crimes and social background) is printed as No. 11 in the seriesSocial economic studies.

Central Bureau of Statistics, Oslo, 20 July 1965.

Petter Jakob Bjerve

Innhold

SideKriminalitet og økonomisk utvikling 7

1. Innledning 72. Historisk tilbakeblikk 73. Oppfatningen i dag 104. Tidsrekkestudier på norsk materiale 155. Konklusjon .... 18

Et generasjonssynspunkt på kriminalitetsutviklingeni Norge i etterkrigstiden 19

1. Innledning 192. Problemstilling 213. Materialet 224. Registrert kontra faktisk kriminalitet 245. Forskjeller i generasjonenes kriminalitetshyppighet 256. Førstegangsregistrerte og tidligere registrerte 297. Krimi -nalitetsutviklingen i årene framover 338. Årsakene til kriminalitetsøkingen 36

Sammendrag på engelsk • . 38

Tabeller.

I. Reaksjoner (påtaleunnlatelser, forelegg og fellende dommer i for-brytelsessaker) i 1949-1963 etter lovbryternes alder

II. Reaksjoner pr. 1 000 innbyggere etter fødselsår og alder III. Førstegangsregistrerte lovbrytere pr. 1 000 innbyggere etter fød-

selsår og alderIV. Reaksjoner mot tidligere registrerte lovbrytere pr. 1 000 innbyggere

etter fødselsår og alder V. Reaksjoner etter lovbryternes alder. Observerte tall for 1951-1963

og beregnede tall for 1964-1970

4748

52

56

60

Vedlegg.

Beregningen av kriminalitetshyppigheter for årene 1964-1970 61

Contents

PageCriminality and economic trends 7

1. Introduction 72. Historical review . . 73. Current theories 104. Long-term studies of Norwegian material 155. Conclusion . . . . 18

A generation view of the development of criminal activity in Norwaysince the Second World War 19

1. Introduction 192. Statement of the problem 213. Material 224. Registered and actual crime 245. Differences in the incidence of crime in various generations 256. Registered first-offenders and recidivists 297. Criminality trends in the years ahead 338. The causes of the rise in crime 36

English summary 38

Tables.

I. Sanctions for crimes in 1949-1963 by age

47II. Sanctions for crimes by year of birth and age per thousand of

population in each group

48III. First-time registered law-breakers by year of birth and age.

Criminals per thousand of population in each group

52IV. Sanctions for crimes against recidivists by year of birth and age.

Figures per thousand of population in each group

56V. Sanctions for crimes by age. Observed figures for 1951-1963 and

estimated figures for 1964-1970 60

Appendix.

The estimation of crime rates for 1964-1970 61

Kriminalitet og økonomisk utvikling.

1. Innledning.

Kriminalitet og økonomisk utvikling er hver for seg stikkord for om-fattende komplekser av sentrale samfunnsspørsmål. Det sier seg selvat det blir nødvendig å holde seg til konturene i bildet, når en i en en-kelt forelesning skal se disse to områder av samfunnslivet i sammen-heng.

Det faller naturlig å begynne forelesningen med et tilbakeblikk Hvil-ken vekt har kriminologien gjennom tidene tillagt de økonomiske fak-torer i forklaringen av kriminell atferd? Dernest skal jeg forsøke å gi

en oversikt over hvorledes kriminologer i dag ser på spørsmålet omsammenheng mellom kriminalitet og økonomisk utvikling. I siste delav forelesningen tar vi for oss noen hovedtall for den økonomiske ut-vikling og for kriminalitetsutviklingen i Norge etter 1923.

2. Historisk tilbakeblikk.

De første alvorlige forsøk ph å gi empiriske belegg for den oppfatnin-gen at det var samfunnsforholdene — og da særlig de økonomiske for-hold — som bestemte kriminalitetens oppkomst, omfang og sammen-setning, skriver seg fra tiden omkring midten av forrige århundre. Detvar på denne tid at en rekke land, først Frankrike i 1825, begynte å

samle inn kriminalstatistiske oppgaver. Og man hadde den gang storeforhåpninger til statistikken når det gjaldt å vinne innsikt i kriminali-tetens årsaksforhold. De kriminologiske studier fra siste halvdel av detnittende århundre er da også i stor utstrekning basert på alminneligkriminalstatistikk.

Dette gjelder blant annet de klassiske studier av sammenhengen mel-lom kornpriser og kriminalitetsfrekvenser. I en slik undersøkelse fra

8

1877 mente von Mayr1) å kunne trekke denne presise konklusjon : I

det bayerske område på ostre siden av Rhinen medførte i perioden 1835—1861 en øking på 6 pfennig i kiloprisen på korn et tyveri mer forhver 100 000 innbygger, mens et tilsvarende prisayslag på korn med-forte en like stor nedgang i tyvskriminalitoten. For voldskriminalitetenmente han A kunne konstatere nedgang i perioder med prisstigning ogoppgang under prisfall. Disse resultater ble senere i alle hovedtrekk be-

kreftet for tiden fram mot århundreskiftet gjennom en rekke andre un-dersøkelser, blant annet fra Frankrike, Sverige, Finland og England2 ).

For disse empiriske resultater hadde man en enkel forklaring. Enprisstigning på korn i tider hvor det ikke var snakk om indeksregule-ringer av arbeidsgodtgjørelser, førte til stigende nød og dermed til ty-verier. Når voldsforbrytelsme tiltok under prisfall, forklarte man dettesom et resultat av alkoholbruken — et forbruk som tiltok i de gode tidermed bilPg brennevin, det vil si i perioder med prisfall på korn. Disseforklaringer var antakelig relevante under datidens forhold. Kornet varden gang det viktigste næringsmiddel, noe som vi i dag finner en paral-lell til i risens betydning i utviklingsland i Asia.

Fra århundreskiftet av ble samvariasjonen mellom kornpriser ogkriminalitetstall borte. Idéen om at det er en sammenheng mellom kri-minalitetsfrekvenser og utviklingen i de økonomiske forhold ble imid-lertid beholdt. De empiriske undersøkelsene ble fortsatt og intensivert,men nå på basis av stadig mer sammensatte indekser for den økono-miske utvikling : Man gikk over til å studere kriminalitetens samvaria-sjoner med levekostnadsindelser, reallonnsutvikling, produksjonsutvik-ing, arbeidsledighet m. m. Resultatene av disse mer nyanserte statistiskestudier varierte en god del fra undersokelse til undersøkelse, og det påen måte som kunne gi grunnlag for motstridende tolkninger. Totalinn-trykket var nok at kriminalitetsutviklingen på en eller annen måte hangsammen med den alminnelige økonomiske utvikling. I flere studier3 )ble det pekt på at kriminaliteten kunne inndeles i tre grupper alt etterdens avhengighet av konjunkturene, nemlig i krisebetinget kriminalitet,(særlig vinningskriminaliteten), i vekstbetinget kriminalitet (voldsfor-brytelsene) og endelig i kriminalitet upåvirket av den økonomiske ut-vikling.

En virkelig radikal oppfatning finner vi i den marxistiske kriminali-tetsteori, som hevdet at det er selve det økonomiske system — den pri-

Georg von Mayr: Die Gesetzmdssigket in Gesellschaftsleben. Mün-chen 1877. 2 Jfr. Fritz Bauer : Das Verbrechen und die Gesellschaft.Mtinchen 1957, s. 97-105. 3 Jfr. Stepha nvn Hurwit z: Kriinologi. Koben-havn 1951, s. 236-243.

9

vatkapitalistiske samfunnsordning — som må bære hovedansvaret forkriminaliteten. Denne teori fikk sin mest fullstendige utforming av hol-lenderen Bongerl) i tiden like etter århundreskiftet. På basis av deterfaringsmateriale som er nevnt ovenfor, og ut fra egne studier av kri-minalitetens sammensetning og av de rådende samfunnsforhold, komBonger til det resultat at det privatkapitalistiske system med fri kon-kurranse og klassekamp ikke alene var hovedårsaken til vinningskrimi-naliteten, men at det gjennom sin appell til egoismen hadde en almin-nelig kriminalitetsfremmende effekt. Han slutter sitt omfattende arbeidpå denne måten : For alle som har fattet denne sammenheng og somikke er upåvirket av menneskelig lidelse, er dette faktum sørgelig; men

det gir også grunnlag for håp. Det er sørgelig fordi samfunnet straffer,og straffer hardt, dem som har begått de forbrytelsene det selv har lagtgrunnlaget for. Det innebærer grunn til håp, fordi det gir menneskehe-ten forventninger om at den en dag kan fri seg fra en av sine verstesvøper.

Et studium av de økonomiske faktorers sammenheng med kriminali-teten må naturligvis også omfatte de økonomiske forhold i lovbryterenseget miljø: barndomshjemmets økonomi, den økonomiske struktur i detstrok hvor han trådte sine barnesko og levde sine ungdomsår og hansøkonomiske vilkår som voksen. Studier av disse forhold ble særlig i 1930-årene ofret stor oppmerksomhet. Dels er det foretatt undersøkelser forspesielt å belyse disse økonomiske faktorers betydning, men det vanlig-ste er at disse faktorer inngår i undersøkelser som ph et noe brederegrunnlag søker å kaste lys over lovovertrederes bakgrunnsforhold. Deter ikke mulig her h komme nærmere inn på den omfattende litteraturpå dette felt2 ). Vi må nøye oss med en konstatering av at den — påsom det synes en overbevisende måte har påvist en nær sammenhengmellom økonomiske vanskeligheter og kriminalitet.

Til tross for en rekke forvirrende trekk i bildet og en god del for-skjell i oppfatning, synes den vanligste kriminologiske oppfatning imellomkrigstiden å ha vært at de økonomiske forhold hadde en ikkeuvesentlig innvirkning på kriminalitetsforholdene. Kriminaliteten og dasærlig vinningskriminaliteten, tiltok i dårlige tider økonomisk sett.La meg for sikkerhets skyld presisere at kriminologien, den gang som

dag, også regnet med et stort antall andre kriminalitetsfremmende

1- Willem Adriaan Bonger : Criminality and Economic Conditions.Boston 1910. 2 Jfr. Stephan Hurwitz : Kriminologi s. 263-270, 331-336 og 354-358.

10

faktorer. De økonomiske faktorer gikk inn i teorien som ett sett avvariable sammen med mange andre ; variable som dels stod i et gjensidigavhengighetsforhold til hverandre og til de økonomiske faktorer. For-søkene på å finne fram til en bestemt årsak hadde man så å si utenunntak gjort seg ferdig med i tiden før den første verdenskrigen.

3. Oppfatningen i dag.

De teorier man i mellomkrigstiden hadde om sammenhengen mellomkriminalitet og økonomisk utvikling, er etter krigen rystet kraftig. Detman i etterkrigstiden har opplevd er — fortalt i all korthet — en used-vanlig kraftig økonomisk vekst ; men denne har ikke som mellomkrigs-tidens teori skulle få oss til å vente, ført til at kriminaliteten har avtatt.

Oppgaver som foreligger i Statistisk Sentralbyrå viser at nasjonal-produktet regnet i faste priser og pr. innbygger — et forholdstall somdet er vanlig å nytte som et mål for velferdsutviklingen — økte fra1938 til 1961 med mellom 60 og 80 prosent i de fleste vest-europeiskeland og i Canada og Sambandsstatene. For de samme land økte nasjo-nalproduktet pr. innbygger i 1950-årene med over 3 prosent i årlig gjen-nomsnitt. Det er en vekstrate som utgjør mer enn det dobbelte av densom var vanlig tidligere. Disse og liknende oppgaver viser at det harforegått en uvanlig sterk økonomisk vekst i de fleste land i etterkrigs-tiden.

Når det gjelder utviklingen i kriminalitetsforholdene kan jeg ikkeher legge fram tilsvarende oppgaver over «vekstrater». Til det er inter-nasjonale sammenlikninger av kriminalitetstall altfor problematiske,Men blant annet ut fra de opplysninger som er gitt i innstillingen omdet strafferettslige reaksjonssystem overfor unge lovbryterel), vet vi atdet i de fleste land både i og utenfor Europa er registrert en kriminali-tetsøking i etterkrigstiden. Særlig gjelder dette kriminaliteten blantungdom.

Dersom det er riktig slik som jeg har påstått foran, at det byggverkav hypoteser som kriminologien hadde ved inngangen til denne mar-kante økonomiske vekstperiode, grovt forenklet tilsa at i alle fall enrekke svært vanlige lovbrudd skulle avta med økende økonomisk vel-ferd, sier det seg selv at utviklingen i etterkrigstiden har satt denneteori-overbygning på en nådeløs prøve. Og jeg våger den påstand at kri-minologien faktisk har befunnet seg i litt av et dilemma på dette punkt;et dilemma den suksessivt har forsøkt å arbeide seg ut av gjennom en

Straffelovrådet : Endringer i det strafferettslige reaksjonssystemoverfor unge lovbrytere. Oslo 1963, s. 17-18.

11

kritisk etterprøving av de eksisterende læresetninger og gjennom opp-bygging av ny teori.

Et av de forhold som i denne sammenheng har vært ofret stor opp-merksomhet, er betydningen av selve kriminalitetsbegrepet. Det krimi-nalitetsbegrep som de fleste undersøkelsene bygger på, refererer segtil den offisielt registrerte kriminalitet og som hovedregel bare til denmer alvorlige del av denne. Det er dokumentert, blant annet gjennomundersøkelserl) utført ved vårt eget kriminologiske institutt, at denoffisielt registrerte kriminaliteten bare omfatter en brøkdel av alle debrudd på straffelovgivningen som faktisk blir begått i et samfunn.Endringer i anmeldelsestilbøyelighet, politiets effektivitet og påtale-myndighetenes og domstolenes reaksjonspraksis vil således lett kunneføre til betydelige variasjoner i de kriminalitetstall som ligger til grun nfor undersøkelsene. Dette innebærer selvsagt et betydelig usikkerhets-moment i studier av kriminalitetsutviklingen — og særlig da i studierover en lang årrekke. Av denne grunn og under henvisning til vissesvakheter ved undersøkelsesopplegg og ved de brukte indikatorer påøkonomisk utvikling, mener man i dag at de slutninger man tidligerevar tilbøyelig til å trekke ut fra sammenlikninger av tidsvariasjonene ikriminalitetsfrekvenser og indikatorer på økonomisk utvikling, hviltepå et noe sviktende statistisk grunnlag.

Også når det gjelder tverrsnittsdataene, det vil si undersøkelsene avlovbryternes økonomiske bakgrunn og av kriminalitetsfrekvenser i om-råder med ulik økonomisk struktur, er det nødvendig å ta hensyn tilusikkerheten i kriminalitetsmålene. De forskjeller som vi også i dagkan påvise i den økonomiske bakgrunn til de registrerte lovbrytereseller de påviste kriminalitetsdistrikters disfavor, kan således godt ten-kes å ha sin forklaring i at det tradisjonelle kriminalitetsbegrep eruhensiktsmessig. Den såkalte «White collar crime» faller således somhovedregel utenfor den offisielt registrerte kriminalitet. Og selv vedmer tradisjonelle lovbrudd kan en ikke se bort fra muligheten av at lov-brytere fra bedre stilte lag i samfunnet har storre sjanse for å unngåregistrering enn lovbrytere i lavere sosialklasser. På denne bakgrunnkan det stilles et spørsmåltegn også ved tesen om at kriminelle hand-linger først og fremst begås av personer i de mindre velstående lag avbefolkningen. Disse synspunkter er særlig framhevd av den amerikanskeprofessor Sutherland2), og hos oss av professor Aubert 3 ) •

1- Johs. Andenæs, Knut Sven i og Ragnar Hauge : Kriminali-tetshyppigheter hos ustraffede. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab1960. Nils Christie, Johs. Andenæs og Sigurd Skirbekk:A Study of Self-reported Crime. Scandinavian Studies in Criminology. Oslo1965. 2 Edwin H. Sutherland : White Collar Crime. New York 1949.3 Vilhelm Aubert : Straff og lagdeling. Oslo 1963.

12

Klargjøringen av disse registreringsproblemer representerer et fram-skritt innen kriminologien. I praksis er det likevel meget vanskelig A,nyttiggjøre seg dette framskritt. Enten vi liker det eller ikke, vil krimi-nologien også i det fortsatte arbeid i stor utstrekning måtte basere segpå en utforskning av den offentlig registrerte kriminaliteten. Det inne-bærer at det er nødvendig å ta en viss rimelig risiko for at kriminalitets-målene ikke dekker det kriminalitetsbegrep som teorien bygger på. Hvorstor risiko man vil ta på dette punkt er et skjønnsspørsmål. Suther-land og Cressey 1) synes i sin store kriminologiske lærebok — selv omdette ikke er uttrykkelig presisert — å ville ta den risiko som liggeri en akseptering av de forskjeller som tverrsnittsdataene viser. Derimotmener de at tidsrekkestudiene har gitt så vidt svake uttrykk for sam-menhenger mellom kriminalitetsfrekvens og økonomisk utvikling, atusikkerheten angående kriminalitetsmålene gjor det nødvendig å trekkeen negativ konklusjon : Ingen sammenheng er påvist over tiden. Jeg an-tar at dette syn dekker den mest vanlige oppfatningen innen kriminolo-gien i dag, selv om det ikke er enerådende. Et eksempel på en annenoppfatning finner vi i en artikke12) i siste nummer av Nordisk Tids-skrift for Kriminalvidenskab, hvor forfatterne mener å kunne påviseat en kriminalitetsstigning i Danmark i 1951 hadde sammenheng meden forverring av de økonomiske forhold for de dårligst stilte befolk-ningsgrupper.

La oss imidlertid holde oss til den vanligste oppfatningen. Da er vistilt overfor det som vel er et av kriminologiens sentrale problemer iøyeblikket, nemlig å forklare den tilsynelatende uoverensstemmelse mel-lom resultatene av de to forskjellige måter å angripe problemet på :ved tverrsnittsstudier som gjennomgående antyder sammenheng mel-lom kriminalitet og økonomi, og ved tidsrekkestudier som ikke gir noenklar antydning om en slik sammenheng. Kriminologisk teori synes iførste rekke å gi to hovedtyper av forklaringer på dette problem.

En gruppe teorier tar som utgangspunkt at det ikke så mye er dårligeøkonomiske kår i seg selv som er kriminalitetsfremmende, men de man-ge ulike sosiale følger som dårlig økonomi har. Det er således pekt på,at ungdom fra familier med dårlig økonomi ofte må avbryte sin skole-gang på et tidlig stadium for å ta ufaglært arbeid, arbeid som er liteinteressant og som gir små muligheter for avansement. Dette innebærerblant annet at et lovbrudd ikke vil ha de samme yrkesmessige konse-

Edwin H. Sutherland and Donald R. Cressey Principles ofCriminology. Philadelphia 1960. 2 Karl 0. Christiansen og LoneP á 1: Det mandlige residiv i Danmark 1933-60. Nordisk Tidsskrift for Kri-minalvidenskab 1965.

13

kvenser som for andre arbeidstakere. Ufaglærte vil også ofte skifte ar-

beidssted, noe som medfører en svak innleving i en bestemt yrkesrolleog en svak sosial kontroll fra arbeidskamerater. Som en annen indirektevirkning er det pekt på at lav inntekt er korrelert med dårlige bolig-forhold, noe som betyr et handicap for familielivet, reduserte muligheterfor fritidsaktiviteter og for skolearbeid m. v. i hjemmet. Under slikeforhold vil særlig barn og ungdom tilbringe hele sin fritid utenforhjemmet i samvær med kamerater som også ofte savner den trygge for-ankring i et normalt hjemmemiljø. Det oppstår gjenger» hvor sosialtuakseptable normer kan få overtaket. Faren for en slik utvikling øker

med avtagende foreldrekontroll, og den er særlig stor i større byer hvorboliger med lav husleie og lav standard ofte er konsentrert om bestemtestrøk. Disse typer av forklaringsmekanismer kan godt være virksommeuten at det vil være mulig å påvise noen sammenheng mellom kriminali-tetsfrekvenser og økonomisk utvikling gjennom tidsrekkestudier. Bolig-forholdene og tilknytningen til bestemte strok er således faktorer somendres svært langsomt. Ja, tregheten må her forutsettes å være så vidt

stor at svingninger i den økonomiske aktivitet i samfunnet vanskeligkan gi seg slike utslag i boligforholdene at det på kort sikt vil væremulig å måle denne faktors betydning for tidsvariasjonene i kriminali-tetstallene. Blant annet som følge av at arbeidsledigheten i særlig grad

rammer de ufaglærte, skulle man vente at de anførte yrkesmessige kon-sekvenser av dårlig økonomi ville komme mer umiddelbart til uttrykk i

kriminalitetens variasjoner over tiden. Men her kommer de sosiale sik-kerhetsordninger inn i bildet. Disse demper de sosiale konsekvenser avendringer i den økonomiske aktivitet.

Den annen hovedtype av forklaringer viser til at økonomisk nød ikkeer et absolutt, men et relativt begrep. Takket være den teknologiske ut-vikling kan vi i dag gjennom en planmessig økonomisk politikk og gjen-nom en fornuftig sosialpolitikk heve levestandarden for alle lag av fol-ket. Men vi klarer ikke å avskaffe den relative nød, den som kommertil uttrykk i det faktum at det alltid vil være noen med inntekter undergjennomsnittet, eller i det forhold som har fått sitt uttrykk i slagordet:

«mye vil ha mer». Og det vil i henhold til denne oppfatningen ikke såmye være vekslingene i den økonomiske levestandard totalt sett som eray betydning for kriminalitetsutviklingen, det avgjørende vil være for-delingen av de tilgjengelige økonomiske goder. En jamnere inntekts-fordeling skulle med andre ord ha en gunstig innvirkning på krimina-litetsutviklingen.

Men vi har også andre teorier om den økonomiske utviklings betyd-ning for kriminaliteten. En av disse er en forfinet utgave av den gamle

14

tesen om at «leilighet gjør tyv». Den hevder således at fristelsene ellerqfristelsestrykket» er av vesentlig betydning. Professor Bratholm mentei sin tiltredelsesforelesningl) å kunne sannsynliggjøre at denne faktorhadde spilt en stor rolle for utviklingen av ungdomskriminaliteten i

Norge etter krigen. Han viste til at oppgangen i bilbrukstyveriene haddefulgt utviklingen i bilparken, og at oppgangen i de vanlige tyveriene, iunderslagene m. m. kunne ha sammenheng med økingen i varetilgan-gen, i tallet på vareautomater, selvbetjeningsbutikker og i mengden

av betalingstransaksjoner. Denne teori som i sin enkleste form knytterkriminalitetsutviklingen direkte til vare- og tjenestetilgangen, kanunektelig virke plausibel sett ut fra etterkrigstidens erfaringer. Men erden plausibel i et lengre tidsperspektiv ? Neppe. Nå er det heller ingeni dag som framstiller teorien så enkelt. Også her kommer det inn et rela-tivt element. Fristelsestrykket må ses i sammenheng med vår evne tilå motstå fristelsene, vår «fristelsesterskel». Og dermed får teorien enbelt annen sjanse i konfrontasjonen med virkelighetens mangfoldighet.Mitt personlige syn er at fristelsestrykket må antas å ha en viss betyd-ning som forklaringsfaktor for lovbrudd som synes å være et resultatav en uoverveid innskytelse. En bilinteressert gutt snubler kan hendeover en ulåst bil med tenningsnøkkelen i, og han kan ikke motstå fris-telsen til å ta en kjøretur. I denne forbindelse kan ikke jeg motstå fris-telsen til å fortelle en historie. Den gjelder en gutt som var til forhorhos politifullmektigen omkring to bilbrukstyverier. «Jeg kan godt skjøn-ne at du hadde lyst på en biltur til Tjørne», sa fullmektigen til gutten,«men at du skulle stoppe i Holmestrand og ta en ny bil der, det skjønnerjeg ikke». «Han var så vond å sitte i», svarte gutten. Denne enkeltstå-ende historie kan selvsagt ikke fortelle oss noen ting, men la den like-vel minne oss om at vi selv ved lovbrudd som synes å følge utviklingeni mengden av stjelbart gods, også må regne med dypereliggende årsaks-faktorer. Gjenstandenes tilgjengelighet har etter min mening størrebetydning for hva slags og på hvilket tidspunkt lovbruddene begås ennfor spørsmålet om en person kommer til å begå lovbrudd eller ikke.

Vel, her er jeg ute på tynn is. La meg prove å redde livet ved på nyttå huke tak i kriminologisk teori, og da i teorien omkring lagdelingen.Sosiologer mener å ha konstatert at folk i en sosialklasse søker å leveslik de tror folk i klassen over lever. Nå har den økonomiske utviklinggitt den såkalte «arbeiderklassen» slike kår at det er blitt mulig for den.rent økonomisk å realisere drømmen om et liv etter middelklassestan-

Anders Bratholm: 10 års diskusjon om ungdomskriminaliteten -et tilbakeblikk og noen synspunkter. «Lov og rett» nr. 7, 1962.

15

dard, det vil si etter en norm som etter sosiologisk oppfatning særpregesav skarpe skiller mellom rett og urett, stor vekt på økonomisk suksess,store krav til barnas skoleutdannelse osv. Disse krav representerer entilleggsbelastning, og de fører til generasjonsmotsetninger, som i tider

med rask økonomisk utvikling kan bli meget markante.La meg ayslutte denne oversikt over teoriene eller hypotesene om

sambandet mellom kriminalitet og økonomisk utvikling med å vise tilmobiliteten i befolkningen, som både er en forutsetning for og en følgeav økonomisk vekst. Konsentrasjonen av befolkningen i stadig størresentra er utvilsomt en faktor av stor betydning for kriminalitets-utviklingen,

4. Tidsrekkestudier på norsk materiale.

Også i vårt eget land er det gjort forsøk på å se kriminalitetsutvik-lingen i sammenheng med variasjonene i den økonomiske aktivitet. Ikriminalstatistikken for 1923 og 1924 1 ) finner vi en slik analyse forårene 1905-1924. Som spesiell indeks for den økonomiske aktivitetnyttet Statistisk Sentralbyrå tall for fattigunderstøttede. Disse studieneer fulgt opp i statistikkpublikasjonene fram til og med 1936. Byråetskonklusjon var at det ikke lot seg gjøre h påvise noen klar overensstem-melse mellom bevegelsene i kriminalitetstallene og konjunktursving-ningene i 30-årsperioden fra 1905 til 1936 2). La meg også nevne atdirektør Nissen sammenholdt utviklingen i tyveriene og i underslag ogbedrageriene med arbeidsledighetstall for perioden fra 1923 til 1932 3 ).Han fant ingen sammenheng i seriene for tyverier og arbeidsledighet,men tallene for underslag og bedrageri utviklet seg omtrent på sammemåte som arbeidsledighetstallene. Dette resultat mente Nissen var etuttrykk for at underslag og bedrageri i store trekk fulgte konjunktur-utviklingen, som arbeidsledigheten var et uttrykk for.

Den tiden jeg har hatt til disposisjon for utarbeiding av denne fore-lesning, har dessverre ikke strukket til for noen egne, mer inngåendestudier. Jeg har imidlertid i tabellen på neste side stilt sammen noenhovedtall for den økonomiske utvikling og kriminalitetsutviklingen fra1923 og fram til og med 1963.

1 Statistisk Sentralbyrå: Kriminalstatistikk 1923 og 192.4 medhovedoversikt for 1905-4924 (NOS VIII 36). Oslo 1927. 2 Jfr. Kriminalsta-tistikk 1935 og 1936, s. 1. 3 HartvigNissen: Oie for øie, tann for tann?Oslo 1934.

1923- Tilbakeslag og stagnasjon1926 Economic recession and

standstill 0,8 3,9

1926- Konjunkturoppgang og

1929 vekst Economic impro-

vement and growth. . . . 5,7 - 1,9

1929-- Stagnasjon Economic1934 standstill 1,3 0,8

1934- Konjunkturoppgang og1939 vekst Economic impro-

vement and growth . . . . 4,1 - 1,6

1939- Krigsøkonomi, tilbakeslag1946 War-time economy, re-

cession -- 0,5 9 ,9

1946- Gjenreisning1948 Reconstruction 9,2 -- 8,2

1948- Jamn vekst Steady econo-1956 mic growth 3,1 - 1,0

1956- Stagnasjon Economic1958 standstill 0,5 7,6

1958- Konjunkturoppgang og1963 vekst Economic irn-

provement and growth 4,1 2,9

7,3 3,8

- 4,2

0,3

0,8

0,3

-- 1,8

5,6

- 12,3

6,2

15,3

2,2

- 6,5

- 3,2

1,3

2,3 - 0,5

16

Tabell 1. Den økonomiske utvikling og kriminali-The development of economy and of

Kriminalitetsut-

Periode

Period

økonomisk utvikling

Economic developmentGj.sn. av de årlige prosentvise

for forbrytelser pr. innbygger

in criminal cases, average

25 år og

over

years and

over

Karakteristikk

Type of period

Vekstrate'

Growth

rate'

alt

Total

14-20

år

years

Gjennomsnitt av de årlige vekstprosenter for bruttonasjonalprodukt pr. innbygger.

17

tetsutviklingen i Norge etter 1923.criminality in Norway since 1923.

vikling Development of crime

Periode

Period

endringer i tallet på reaksjoner

Annual per cent change of reactions

for sub-periodsKarakteristikk

Type of period

Tyveri

Larceny

Andre vin-

ningsforbr.

Other offen-

ces against

property

Voldsforbr.

Offences of

violence

Sedelig-

hetsforbr.

Sexual

offences

Kriminalitetsøking

Increasing criminality

1923-

1926

7,3 10,5 2,1 10,2 rates

Kriminalitetsnedgang 1926-

Decreasing criminality 1929

2,3 1,3 - 4,1 - 3,0 rates

Svak kriminalitetsoking 1929-

Tendency to increase of 1934

1,3 1,8 0,6 3,1 criminality rates

Kriminalitetsnedgang 1934--

Decreasing criminality 1939

- 3,8 2,0 2,3 5,8 rates

Kriminalitetsoking 1939-

Increasing criminality 1946

5,1 6,7 0,7 2,7 rates

Sterk kriminalitetsned- 1946-

gang Heavy fall in cri- 1948

- 11,6 8,9 3,2 18,4 minality rates

Kriminalitetsnedgang 1948-

Decreasing criminality 1956

2,0 4,1 2,7 - 1,3 rates

Sterk kriminalitetsoking 1956-

Heavy rise in criminality 1958

7,2 9,7 4,2 rates

Kriminalitetsoking 1958-

Increasing criminality 1963

6,5 1,1 0,1 0,6 rates

Percentage annual rates of growth in gross domestic product per capita on an average

for sub-periods.

2 - Kriminalitet

18

Som indikatorer på den økonomiske utvikling er her nyttet vekstraterberegnet som et gjennomsnitt av de årlige prosentvise endringer i brut-

tonasjonalproduktet i faste priser og pr. innbygger. Kriminalitetsutvik-lingen er søkt illustrert ved gjennomsnittstall for de årlige prosentviseendringer i antall reaksjoner for forbrytelser satt i forhold til innbyg-

gertallet.Disse grove talloppgaver synes å indikere en forbausende grad av

sammenheng i økonomiens og kriminalitetens utvikling. I samtlige avde fire økonomiske tilbakegangs- eller stagnasjonsperioder som over-sikten omfatter, har således de registrerte kriminalitetsfrekvenser gjen-nomgående vist oppgang. For de fem økonomiske vekstperioder visertotaltallene nedgang i kriminaliteten, bortsett fra den siste vekstperio-den fra 1958 til 1963 hvor også kriminaliteten steg totalt sett. For ålette oversikten er de kriminalitetstall som ikke passer inn i mønsteretøkonomisk stagnasjon — kriminalitetsøking eller økonomisk vekst —kriminalitetsnedgang, trykt i kursiv.

Når vi spalter kriminalitetstallene etter lovbryternes alder og etterlovbruddenes art, får vi fram omtrent det samme bildet. Tallene synesA tyde på at den foran nevnte sammenheng mellom registrert krimina-litet og økonomisk utvikling er sterkest for voksenkriminaliteten ogfor tyvskriminaliteten. Oppgavene for voldskriminaliteten viser de stør-ste avvik fra det vanlige monster. Når det gjelder tallene for ungdom,er det spesiell grunn til å merke seg den sterke kriminalitetsøkingeni den økonomiske vekstperioden fra 1948 til 1956. Mye kan tyde på atdet i denne perioden er inntrådt en fra et kriminologisk synspunktuheldig ikke-økonomisk endring i visse samfunnsforhold. Og det erikke utenkelig at det er denne eller disse nye faktorer som også liggertil grunn for kriminalitetsoppgangen i den økonomiske vekstperiode somvi nå er inne i.

De tallene jeg her har lagt fram kan selvsagt ikke si noe sikkert omårsakssammenheng mellom økonomisk utvikling og kriminalitet. Det erall mulig grunn til å advare mot forhastede slutninger i så måte, ikkeminst fordi utviklingen fra ett år til et annet kan variere ganske bety-delig innen de enkelte perioder. På den annen side synes jeg nok at tall-oppgavene forteller at kriminologien også i dag har grunn til å regneden økonomiske utvikling som en faktor av mulig betydning for krimi-nalitetsutviklingen.

5. Konklusjon.

Den oversikt som jeg her har gitt over behandlingen av de økonomiskefaktorers betydning for kriminaliteten, viser at det i løpet av de siste

19

100 år har foregått en klar endring i kriminologiens oppfatninger om-kring disse spørsmål. Fra en omfattende interesse for de direkte sam-menhenger mellom økonomisk utvikling og kriminalitet er interesse-feltet skjøvet mer og mer over mot økonomiens indirekte virkningerfor kriminaliteten. Både de økonomiske og de kriminologiske lovmes-sigheter og samspillet mellom disse, er i dag et langt mer innfløkt pro-blemkompleks enn det var i tidligere tiders enkle og forholdsvis isolertesamfunn. Siden grunnforutsetningen for de store strukturendringer påmange måter må søkes i den økonomiske utvikling, er det liten grunntil å anta at økonomiens betydning for den menneskelige atferd — ogsåfor den side ved denne som strider mot våre straffebud — skulle ha av-tatt med årene. Sammenhengene kan bare ha blitt så mye vanskeligere åavdekke. Det kan være forklaring god nok på at kriminologien i dag harså lite presis informasjon om det emne vi behandler.

Men i dette ligger også en utfordring. Det er sannsynlig at krimino-logien ikke ville tape på en rennesanse når det gjelder interessen forden økonomiske utvikling. Og i denne forskning vil det fortsatt værebehov for erfaringsmaterialer både av typen tverrsnittsdata og av typentidsrekkedata.

Et generasjonssynspunkt på kriminalitetsutviklingen i Norgei etterkrigstiden.

1. Innledning.

Kriminalitet er et tema som til enhver tid synes å være sterkt frammei debatten om samfunnsspørsmål. Den tid vi lever i representerer i såmåte intet unntak. Det er vel snarere slik at interessen for kriminalitets-spørsmål — og da seerlig for ungdomskriminalitet — aldri har værtstørre enn i de senere år. Dette skyldes i første rekke at den registrertekriminaliteten har vist en markert oppgang i siste tiårsperiode. Etterkriminalstatistikken ble tallet på strafferettslige reaksjoner, det vil sipåtaleunnlatelser, forelegg og dommer, for forbrytelser begått av ung-dom i alderen 14-17 år nesten firedoblet fra 1953 til 1963 (se tabell Ii tabelldelen). For 18-20-åringer viser statistikken en fordobling avtallet på reaksjoner i samme tidsrom, mens oppgavene for voksne viseren langt mer moderat oppgang.

I noen grad har oppgangen i kriminalstatistikkens tall direkte sam-menheng med befolkningsøkingen. Men selv om vi korrigerer for detteforhold, viser tallene sterk oppgang for de laveste aldersgrupper. Det-te går klart fram av diagrammet nedenfor, som viser hvorledes tallet på

Diagram 1. Reaksjoner for forbrytelser pr 1000 innbyggere----• -v. ...., r-r-•• ',WPM 11,11.-, 1,1 0.4 67C Vri- ti t..“-- ..r.

14-17år------ 18-20ir. 21-24år

....- ....._•-•

..•••'....... ••

..........•....•....•_•—•-------- .........—

1 1 1 1 11949 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 1963

i ulike1010

9

8

7

6

5

4

3

2

9

7

6

5

4

3

2

1

20

reaksjoner for forbrytelser regnet pr. 1 000 innbyggere for hver avaldersklassene 14-17 år, 18-20 år, 21-24 år og 25-69 år har utvikletseg siden 1949.

Det bilde som diagrammet tegner av kriminalitetsutviklingen i vårtland, danner et sentralt utgangspunkt for debatten om ungdomskrimi-naliteten. Et av de mange eksempler på dette er foredraget om ungdoms-kriminalitet på Norges almenvitenskapelige forskningsråds årsmøte i1961, hvor professor Andences nettopp tok sitt utgangspunkt i en slikgrafisk framstilling. Etter å ha kommentert statistikken og den utvik-ling tallene viste, uttalte Andenæs i sitt foredrag at vi her står overforfølgende grunnleggende spørsmål : «Vil de kullene som viser denne be-merkelsesverdige kriminelle aktivitet, også når de blir eldre ha enhøyere kriminalitet enn tidligere kull ? Med andre ord : Er den hivekriminalitet blant dagens tenåringer innledningen til en høyere krimi-nalitet også blant eldre, eller er det spesielle forhold i dagens sam-funn som virker spesielt overfor tenåringer og mister sin kraft når deblir eldre? Svaret ph dette spørsmål er av vesentlig betydning for hvoralvorlig vi skal se på situasjonen. Det er for tidlig å si noe avgjort om

Sanctions for crimes per thousand of population in each group.

21

dette, men tegn kan tyde på at vi ikke vil få noen tilsvarende stigningblant de eldre. En nærmere analyse av dette vil ligge vel til rette forStatistisk Sentralbyrå, som kan ta hver årgang for seg og se hvordanden utvikler seg».

Med min nære tilknytning til Statistisk Sentralbyrå og til kriminal-statistikken faller det naturlig for meg å ta opp Andenæs's utfordring.Og jeg har valgt å nytte denne anledning til å legge fram noen resultaterav mine studier omkring den siterte problemstilling, selv om jeg ikkekan presentere noen aysluttet og vel gjennomarbeidd analyse.

2. Problemstilling.

Det spørsmål vi med dette er stilt overfor gjelder den sannsynlige ut-vikling i kriminaliteten i årene framover, det vil si at vi har å gjøremed et prognoseproblem. Dermed burde vi, ut fra vår a priori viten,starte med h bygge opp en teori eller modell for hvorledes vi mener atkriminalitetsvariasjonene over tiden blir bestemt. Dernest må vi skaffeet erfaringsmateriale for å prøve teorien. Faller denne proven heldig ut,så vi kan si at modellen synes å gi en riktig bestemming av de faktiskekriminalitetsvariasjoner, har vi i modellen det prognoseverktøy vi øns-ket å skaffe oss. Så sant vi ikke kan forutsi noen endringer i den struk-tur som modellen beskriver i den framtidige periode vi betrakter, vilprognosen framkomme ved en løsning av modellen for de aktuelle fram-tidige tidspunkter.

Ut fra det kjennskap kriminologien i dag har til de faktorer som førertil kriminalitetsvariasjonene over tiden, er det imidlertid ikke enkelt åstille opp noen slik teori eller modell. Mitt forsøk på å kaste noe lysover det reiste problem vil derfor måtte baseres på en langt simplereframgangsmåte.

Vi vet at kriminalitetshyppigheten varierer med alderen, den stigeropp til et maksimum i ungdomsårene og avtar deretter, først raskt ogsiden meget langsomt mot en ubetydelig lovbryterhyppighet i pensjons-alderen. Utgangspunktet for min analyse er en hypotese om at endrin-gene fra tid til annen i kriminaliteten kan fores tilbake til forskjelleri de enkelte årskulls (eller generasjoners) kriminelle aktivitet, for-skjeller som dels kan bestå i at den maksimale kriminalitetshyppighetnåes på forskjellige alderstrinn og dels i at kriminalitetshyppigheteneover en kortere eller lengre del av livsløpet er høyere eller lavere forenkelte årskull enn for andre.

Min første oppgave blir å undersøke om det faktisk er slik at bestemtegenerasjoner avviker fra andre med hensyn til kriminell aktivitet og i

22

tilfelle på hvilken måte. Dernest kommer jeg til å drøfte mulighetenefor å anslå kriminalitetsutviklingen i de nærmeste årene framover. Enpåvisning av forskjeller i generasjonenes kriminalitet vil eventueltkunne gi et nytt grunnlag for videre arbeid med en teori for kriminali-tetens variasjoner over tiden. Denne siden av saken vil imidlertid bareså vidt bli berørt i forelesningen.

3. Materialet.

For å kunne undersøke om det faktisk forholder seg slik at bestemtegenerasjoner viser en kriminell aktivitet forskjellig fra andre, er detnødvendig å framskaffe et materiale over forskjellige årskulls krimi-nalitet. De tall som kriminalstatistikken gir, er av samme type som demi tabell I. Slike tabeller tar i sitt opplegg sikte på å danne grunnlag forto typer studier. For det første studier av hvorledes den registrerte kri-minalitet i forskjellige aldersgrupper utvikler seg over en årrekke ; manleser tallene kolonnevis eller loddrett. En annen type informasjon fåren ved å lese linje for linje i tabellene. Da vil man få rede på hvorledesden registrerte kriminaliteten i de enkelte år fordeler seg etter lovbry-ternes alder. Dette er begge deler svært nyttige informasjoner i studietav kriminalitetsforholdene. Men noen oversikt over de enkelte genera-sjoner kan tabeller av denne type ikke gi.

For å illustrere sammenhengen mellom de tradisjonelle kriminalsta-tistikkdata og den type data som vi har behov for, kan vi tenke oss atvi stiller opp en tabell av samme type som tabell I, bare med den for-skjell at hvert enkelt alderstrinn er spesifisert. Leser vi denne tabellenlinje- eller kolonnevis får vi samme type informasjon som fra mer sum-mariske tabeller. Men sett at vi er ukonvensjonelle og leser tabellendiagonalt. — Ja, da får vi tallrekker for personer som har det til fellesat de er født i samme år eller omtrent samme år. Hvorvidt vi ved enslik tabelloppstilling vil lykkes å få rene generasjonsdata avhenger avaldersdefinisjonen. Alder definert som fylte år pr. utgangen av registre-ringsåret, vil gi rene generasjonsdata.

A. studere statistiske alderstabeller diagonalt er ph ingen måte noenny teknikk i tabell-lesning. Den har ofte vært nyttet i demografiske ar-beider. I en analyse fra 1935 av dødelighetsvariasjonene i Sverigel) erdet opplyst at det «diagonale synspunkt» første gang ble anført i todemografiske arbeider i 1927.

1 H. C ramér og H. Wold : Morality Variations in Sweden. Skandina-visk Aktuarietidskrift 1935, s. 169,

23

I kriminologien er det i første rekke et arbeid fra 1960 av den engel-ske kriminolog Wilkins1) som har lagt til grunn et generasjonssyns-punkt. Dette arbeid, basert på kriminalstatistiske data for England ogSkottland, er senere fulgt opp av dosent Christiansen for et dansk ma-teriale2). Utgangspunktet for så vel Wilkins' som Christiansens studierer tabeller over registrerte lovbrytere med detaljerte aldersopplysnin-ger.

Også vår kriminalstatistikk gir for de senere år detaljerte aldersopp-gaver. Alderen er imidlertid i kriminalstatistikken definert som alderpå gjerningstidspunktet, et tidspunkt som ofte kan ligge både ett og toår foran sanksjonsåret. De detaljerte aldersoppgavene kan således ikkegi rene generasjonsdata. Vi har derfor bearbeidd oppgavene til reak-sjonsstatistikken direkte på fødselsår. Statistikkoppgavene var arkiverttilbake til 1951, det vil si at vi har skaffet oss et materiale for de nåle-vende generasjoners kriminalitet i 13-årsperioden fram til og med1963. Dette er en heller kort periode for denne type studier.

Den første generasjon som materialet gir opplysninger om fra og medden kriminelle lavalder, altså fra fylte 14 år, er den generasjon som sådagens lys i 1937. For eldre generasjoner har vi oppgaver som viserreaksjoner for forbrytelser i 13 påfølgende år høyere opp på alderssti-gen, mens oppgavene for yngre generasjoner gjelder fra og med fylte14 Ar og fram til det alderstrinn disse nådde i 1963. Takket være et ma-teriale som byråsjef Rostad har samlet, har det vært mulig å foreta enpålitelig beregning av de reaksjoner som 1933-generasjonen pådrog segi 1947-1950. Dermed vil denne generasjon — som for øvrig dannet ut-gangspunktet for dosent Christies analyse av unge norske mannligelovovertredere3) være den eldste generasjon vi kan følge fra denkriminelle lavalder ay.

Når det gjelder reaksjonenes fordeling på alderstrinn, er alderendefinert som differansen mellom registreringsår og fødselsår, det vilsi som alder i fylte år pr. utgangen av sanksjonsåret. Tolket som en for-deling etter alder på gjerningstidspunktet, må vi regne med at noen.reaksjoner er telt med både ett og to alderstrinn høyere enn det lovbry-teren faktisk befant seg på. Denne forskyvning oppover på aldersskalaenvil imidlertid i noen grad bli utjamnet, slik at det skulle være forsvarligå oppfatte aldersoppgavene som et tilnærmet uttrykk for generasjoneneskriminalitetstilbøyelighet på ulike alderstrinn. Dette gjelder imidler-

1- Leslie T. Wilkins: Delinquent Generations. London 1960. 2 Karl0. Christiansen: Delinquent Generations in Denmark. The British Jour-nal of Criminology, 1964, s. 259-264. 3 Nils Christie: Unge norske lov-overtredere. Oslo 1960.

24

tid ikke 14-årstrinnet, som bare avgir reaksjoner til alderstrinneneovenfor uten å motta noen fra lavere trinn.

Denne noe diffuse aldersgruppering har vi funnet å måtte akseptereav arbeidsmessige grunner, men også fordi den valgte grupperingsmå-ten gjor det lett å foreta en omgruppering til registreringsår.

4. Registrert kontra faktisk kriminalitet.

Før vi ser nærmere på tallmaterialet er det nødvendig å presisere atreaksjonene i forbrytelsessaker bare omfatter en del av den kriminalitetsom faktisk blir begått. Politistatistikken viser således at hele tre fjerde-parter av de forbrytelser politiet får kjennskap til, henlegges som uopp-klarte eller som saker hvor det av andre grunner ikke er aktuelt å frem-me noen straffesak. 1) I tillegg til dette har vi den kriminaliteten somaldri meldes til politiet. Av disse grunner kan vi, som nærmere forklarti min prøveforelesning i går, ikke uten videre gå ut fra at variasjonenei reaksjonsstatistikkens tall uttrykker en tilsvarende variasjon i den

faktiske kriminalitet. Relativt små endringer i de utvalgsmekanismersom er i virksomhet på dette felt, vil lett gi betydelige utslag i talletpå reaksjoner. Mye tyder imidlertid på at endringer i disse utvalgs-mekanismer som hovedregel skjer svært langsomt; og at en derfor overikke alt for lange tidsrom, uten påviselige endringer i utvalgsmetodene,kan regne med en rimelig grad av overensstemmelse mellom utviklingeni den faktiske og utviklingen i den registrerte kriminalitet, forutsattat den kriminalitetsdefinisjon som ligger til grunn for registreringene— i reaksjonsstatistikken handlinger definert som forbrytelser i vårstraffelovgivning — samsvarer med det innhold en velger å legge i be-grepet kriminalitet.

Med disse forbehold kommer jeg her til å gå ut fra at kriminalstati-stikkens oppgaver over reaksjoner i forbrytelsessaker gir et tilnærmetriktig uttrykk for utviklingen i forbrytelseskriminaliteten i den perio-den vi behandler. Dersom denne forutsetning ikke holder, det vil si attallene i første rekke uttrykker endringer i anmeldelseshyppighet, poli-tiets effektivitet og reaksjonspraksis vil analysen gi lite av verdi,ganske enkelt fordi materialet i så fall ikke vil kunne fortelle noe omgenerasjonenes kriminelle aktivitet.

For å understreke det usikkerhetsmoment vi her står overfor og forå markere den nivåforskjell vi med sikkerhet har mellom registrert ogfaktisk forbrytelseskriminalitet, skal jeg så langt råd er prøve å nytte

Jfr. Kriminalstatistikk 1963 I (NOS A 111).

,f I 4/3153/ 13 35 39 3 3 39 3323 3/25"1921

.f6

fg33 91 43 1/5- 113 /933 35' 33 39 ,11

25- 41e

-

/934 33 3. 3.4/ 36 3 I?

SS1514 1g -TO

3

19,1 • clr • c*. ;;7 • if 13

3

1

fgis qÿ 02 1j9ý 93 95- 97 59 ./ 0 3

2

1911 13 is 17 /9 .23

ton c;fr.

25

uttrykk som registrert kriminalitet, registrerte lovbrytere o. 1. i omtalenav erfaringsmaterialet.

5. Forskjeller i generasjonenes kriminalitetshyppighet.

Er det noen forskjell i generasjonenes kriminelle aktivitet? Når viskal prøve å gi et svar på dette spørsmål, moter vi vanskeligheter blantannet som følge av at de data vi disponerer bare dekker forholdsviskorte utsnitt av de perioder årskullene står i fare for A begå kriminellehandlinger og som følge av at disse utsnitt refererer seg til forskjelligefaser av generasjonenes livsløp.

Men la oss starte med å studere oppgavene i tabell II over tallet påstraffereaksjoner i promille av middelfolkemengden i vedkommendeårskulls- og alderstrinnsgruppe. Vi leser tabellen kolonnevis, det vil siat vi konsentrerer oss om de observasjonene vi har av kriminalitets-hyppigheten på bestemte alderstrinn for 13 påfølgende årskull. Dersomdet ikke er noen forskjell på generasjonenes kriminelle aktivitet, detvil si at kriminalitetshyppighetene er uavhengige av fødselsår, må vivente at tallene varierer på en usystematisk måte med fødselsåret. Forå lette oversikten er tallkolonnene for noen alderstrinn framstilt gra-fisk i diagram 2.

Diagram 2. Forbryterhyppighet etter fødselsår lag noen alderstrinn,OR/ME RATES AT SOME AGE-STEPS BY YEAR OF BIRTH.

26

Oppgavene viser at det for de lavere alderstrinn er en klar sammen-heng mellom den registrerte kriminalitetshyppighet og fødselsåret. Kri-minalitetshyppighetene øker gjennomgående fra de tidligere til de se-nere generasjoner. For de høyere alderstrinn derimot viser tallene in-gen slik tendens, her er kriminalitetshyppighetene gjennomgående desamme for de generasjoner vi har oppgaver for. Vi kan også tilføye atstyrken i samvariasjonen mellom kriminalitetshyppighet og fødselsårsynes å avta jamt med stigende alderstrinn opp til 30-årsalderen, hvor-fra kriminalitetshyppighetene synes å være uavhengige av fødselsåret.Dette er illustrert grafisk ved hellingsvinkelen til de brutte linjene somer tegnet inn i diagrammet. Disse linjene representerer minste kvadra-ters regresjonslinjer. Regresjonskoeffisientene som uttrykker den gjen-nomsnittlige oppgang i kriminalitetshyppighetene, er beregnet til 0,59for 15-årstrinnet, 0,48 for 16-årstrinnet, 0,36 for 17-årstrinnet, 0,28 for20-årstrinnet og 0,09 for 25-årstrinnet. For 30-årstrinnet og høyere al-derstrinn er koeffisientene alle nær 0.

Dersom disse oppgavene hadde omfattet de samme generasjonene,ville konklusjonen ha vært forholdsvis klar. Tallene ville da ha vist atden kriminelle aktivitet var økt fra de tidligere generasjoner til de se-nere eller yngre generasjoner. Denne forverring av generasjonenes kri-minalitetsforhold ville ha vært særlig markert i ungdomsårene, noe min.-dre markert i tidlig voksen alder, for så suksessivt å gå over i en tilstandav status quo i mer moden alder. Men som presisert foran gjelder vårealderstrinnsoppgaver et varierende utvalg av generasjoner, og vi harderfor ikke uten videre lov til å trekke noen slik konklusjon av tallopp-gavene.

Det vi kan si er at de oppgavene vi disponerer over den kriminelleaktivitet i voksen alder for generasjonene født i 1920-årene og tidligereårskull, ikke gir grunnlag for noen slutning om forskjeller i disse gene-rasjoners kriminalitetsforhold. Dette kan bety at disse generasjonergjennom hele sitt livsløp er forholdsvis stabile i kriminologisk hense-ende, men det kan også bare bety at generasjonene har rukket å stabili-sere sin kriminelle aktivitet i det aldersintervall vi kan følge dem. Opp-gavene i den løpende kriminalstatistikken slik disse foreligger fra 1923,viser imidlertid ingen vesentlige endringer i hyppigheten av forbry-telsesreaksjoner fram til 1940 verken for aldersgruppen 14-20 år ellerfor aldersgruppen 21-24 år. Sett i sammenheng med våre oppgavergir dette et forholdsvis sikkert grunnlag for den slutning at genera-sjonene født omkring århundreskiftet og fram til omkring 1930 ikke harvist noen vesentlig forskjell i registrert kriminell aktivitet.

Fødselskullene fra begynnelsen av 30-årene og framover viser deri-

N Diagram3 Noen generasjoners registrerte■ ulike alderstrinn. CRIME RATES IN SOME GENERATIONS

forbryterhyppighet O-

BY AGE.

i 1933 YEAR OF BIRTH

I I 1938 ll I 1 a, —

" I' 1940

`t\

\

FOE

l I--- -- ------

\ .,--. - --- . -----." ,, 1942 — —

- .',...--..,•,

••

1944 a a " _.

4 N 1946 '‚ 7,--- --...•••- .. ....... •••••.•.. ..... ..• ...

,-------- -- - _,. ...—.- N. ..

.._

' N. ..

-- '/-../..... AIL

,--

....■

11.Irmo -1111 ..

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 år

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

27

mot langt fra stabile kriminalitetsforhold. I det tidsrom vi kan følge deunge generasjoner født i 1933 og senere år, viser den registrerte krimi-naliteten en forholdsvis markert stigning fra generasjon til generasjon.Et nærmere studium av oppgavene synes å vise at det i første rekkeer generasjonene født i årene fra 1939 og fram til 1946 som har sattsitt stadig tydeligere preg på kriminalstatistikkens tall. De sparsommeopplysninger vi har for de aller yngste generasjonene — kullene fødti 1947, 1948 og 1949 — kan tyde på at denne ugunstige utvikling erstoppet opp.

Det spørsmål som nå melder seg er hvorvidt den konstaterte forver-ring i den kjente kriminelle aktiviteten til generasjonene født i 1933 ogsenere år, er varig i den forstand at den relative forverring vil fortsetteoppover på aldersstigen. Kurvene i diagram 3 over noen av disse gene-rasjoners forbryterhyppighet på forskjellige alderstrinn viser at for-bryterhyppighetene for en senere generasjon ligger høyere enn dem foren tidligere generasjon på storparten av de alderstrinn vi har oppgaverfor. Men samtidig synes vi å spore en tendens til at disse aystandeneavtar med stigende alder fra et visst alderstrinn ay. Oppgavene i tabell2 belyser dette forhold nærmere. Forbryterhyppighetene er her regnet iprosent av den tilsvarende forbryterhyppighet i gjennomsnitt for 1932-

28

og 1933-kullene, beregnet som et treleddet bevegelig gjennomsnitt av deobserverte hyppigheter for disse to generasjoner. Prosenttallene bekref-ter det inntrykk vi fikk av diagrammet. — Den sterke øking i den kri-minelle aktivitet i de tidlige ungdomsår som er registrert for fødsels-kullene etter 1933, har forplantet seg videre oppover i aldersklassene ;men styrken i økingen har avtatt med stigende alder. Fra 1936- til1942-generasjonen økte for eksempel kriminalitetshyppigheten på 15-årstrinnet med 161 prosentpoeng, mens oppgangen utgjorde 99 poengpå 17-årstrinnet, 81 poeng på 19-årstrinnet og 31 poeng på 21-årstrinnet.

Tabell 2. Forbryterhyppigheter f or fødte i 1934 —1949 i prosent av gjennomsnittet av tilsvarende

hyppighetstall f or 1932- og 1933 -kullene.Crime rates for persons born in 1934-1949 in per cent of related

figures on an average for persons born in 1932 and 1933.

....■•■•■••■■•.■

Fødselsår

Year of birth

Alder Aye

14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

1932-1933. 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100

1934. 128 106 99 115 109 109 124 90 101 91 99

1935 154 146 111 95 113 132 132 104 103 102 100 122

1936 121 161 133 105 107 123 137 110 97 112 111 115 135

1937 121 122 125 112 103 118 121 138 118 101 96 106 961938 67 117 120 125 119 126 129 123 129 112 109 1261939 104 139 150 172 165 154 128 145 115 127 941940 129 164 190 183 193 150 151 141 142 1151941 195 213 248 221 178 156 153 154 1451942.... 253 282 259 232 174 188 194 1681943 281 323 260 217 184 204 1801944 357 354 301 251 212 2021945 441 328 338 208 2021946 473 397 305 2341947 417 319 2681948 424 320

1949 393

Etter denne dokumentasjon og ut fra de forutsetninger vi har lagttil grunn for analysen, må vi ha lov til å besvare spørsmålet om det ernoen forskjell i generasjonenes alminnelige kriminelle aktivitet med neinår det gjelder fødselskullene fra århundreskiftet og fram til begynnel-

29

sen av 1930-årene. For yngre generasjoner, og da særlig for fødsels-kullene etter 1938, må svaret bli et klart ja. For disse generasjonenesynes den konklusjon vi på et noe sviktende grunnlag trakk foran A,være berettiget, nemlig: Den kriminelle aktivitet har tiltatt fra gene-rasjon til generasjon. Forverringen i kriminalitetsforholdene har værtsærlig markert i ungdomsårene, noe mindre markert i tidlig voksenalder, og den synes gradvis å ville opphøre i mer moden alder.

6. Førstegangsregistrerte og tidligere registrerte.

Skyldes denne utvikling at det i de yngre generasjoner har vært enstadig stigende andel av personer som er blitt registrert som lovbrytere ?Eller forholder det seg slik at lovbryterandelen er forholdsvis konstant,og at det således er den kriminelle aktivitet innen lovbrytergruppen somer økt vesentlig ?

Med det materiale vi disponerer skulle det være mulig å gi et svar pådisse spørsmål. På oppgavene til kriminalstatistikken er det således opp-lyst når påtaleunnlatelsen, forelegget eller dommen gjelder en personsom det tidligere ikke er reagert mot på denne måten. Dette spørsmåler imidlertid bare besvart fra og med statistikkåret 1957. Sondringenmellom førstegangsregistrerte lovbrytere og reaksjoner mot tidligereregistrerte kan vi derfor bare foreta på de 7 siste alderstrinn til hvergenerasjon. For 1933- og for 1937-1942-generasjonene har vi imidlertidtilført materialet opplysninger om tidligere straffeforhold fra Straffe-registeret. Vi kjenner dermed tallet på førstegangsregistrerte og talletpå tidligere registrerte lovbrytere fra den kriminelle lavalder av og noenår framover for 1933-generasjonen og for generasjonene etter 1936.Disse oppgavene, regnet i promille av middelfolkemengden i de aktuellefødselsårs- og aldersgrupper, er stilt sammen i tabell III (førstegangs-registrerte) og i tabell IV (tidligere registrerte).

Tallene for førstegangsregistrerte gir en oversikt over tilveksten avlovbrytere på hvert alderstrinn. Ved en enkel summasjon av tallene kanvi således få oversikt over hvor mange personer innen hver generasjonsom er registrert som lovbrytere fram til bestemte alderstrinn. En slikoppsummering av tallene i tabell III forteller oss således at snaut 8promille av 1933-generasjonen var registrert som lovbrytere fram til18-årstrinnet (se tabell 3). Tilsvarende tall for generasjonene født i1937 og 1938 var 10 promille. For de senere generasjoner økte denneregistreringsfrekvens fra nesten 12 promille for 1939-kullet og opp til

30

Tabell 3. Personer fra forskjellige årskullregistrert som lovbrytere fram til og medbestemte alderstrinn, regnet i promille av

årskullenes størrelsel.Members of different generations registered as law-breakers up to

fixed age-steps, calculated per thousand.

Fodselsår

Year of birth

Alder Age

14 15 16 17 18 19 20 21 22 I 23 24 25 26

1933

1937

1938

1939

1940

1941

1942

1943

1944

1945

1946 1947

1948

0,7

0,8

0,4

0,7

0,9

1,3

1,6

1,9

2,4

2,9

3,22,6

2,7

3,1

4,0

3,3

3,9

4,9

6,5

8,5

9,6

10,4

10,3

11,6

10,0

10,0

5,8

7,1

6,2

7,8

9,7

12,8

14,7

15,8

17,0

17,7

18,1

15,9

7,8

10,0

9,6

11,7

14,8

18,4

20,4

21,1

22,5

22,4

23,1

10,4

12,3

12,8

16,2

19,9

23,0

24,4

25,5

27,1

26,7

13,1

15,3

16,6

20,2

23,9

27,7

28,9

30,3

32,0

15,5

18,5

20,2

23,4

27,4

30,9

33,3

34,3

17,8

22,4

23,5

26,9

30,6

34,8

37,0

20,1

25,5

26,7

29,7

33,9

38,0

22,3

27,9

28,8

32,3

36,1

24,8

29,7

30,8

33,6

26,5

31,5

32,7

27,9

32,9

Tallene i tabell III kumulert. Figures from table III cumulated.

hele 23 promille for fødte i 1946. Fram til 21-årstrinnet viser regi-streringsfrekvensen en oppgang fra 15 promille for fødte i 1933 til 34promille for fødte 10 år senere. For ytterligere å illustrere denne ut-vikling nevner jeg at 32 promille av 1933-generasjonen var registrertsom lovbrytere ved fylte 30 år. 1-) 1944-generasjonen nådde samme lov-bryterkvote alt ved fylte 19 år.

Det er således helt tydelig at en vesentlig del av den registrerte opp-gang i de unge generasjoners kriminalitetshyppighet skriver seg fra atlet i disse generasjoner er blitt stadig flere lovbrytere. Beregningerviser at omtrent tre fjerdeparter av oppgangen i tallet på reaksjoner iungdomsårene skyldes en øking fra generasjon til generasjon i tallet

1 Christie fant i sin undersøkelse av unge norske mannlige lovovertrederefødt i 1933, at 43 promille av årskullet var registrert i Strafferegisteret forforbrytelser før fylte 25 år. Våre tall, som omfatter både menn og kvinner,viser en registreringsfrekvens på 25 promille fram til denne alder. Dersomvi beregner registreringsfrekvensen spesielt for menn, kommer vi fram til45 promille, et resultat som viser en god overensstemmelse med Christiestall.

Diagram 4. Forstegangsregistrerte lovbrytere i noen generasjoner pr 1 000innbyggere på ulike alderstrinn.FIRST - TIME REGISTERED LAW - BREAKERS IN SOME GENERATIONS. CRIME RATES BY AGE.

\illik

Fodt

II

i,"

'',

0

i 1933

111938

01946

"1940 "1942

"1944

YEAR

. . ,.

-

OF BIRTH

„

...\...„....\\..\.

k•

..........,...__

..•...-

•

...

.....

•fr...--,...,

---:-....7„...

...

...

...

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 år

7

6

5

4

3

2

1

9

8

7

sS

5

4

3

2

1

31

på førstegangsreaksjoner. Vi må dermed kunne fastslå at den forver-ring i generasjonenes kriminalitetsforhold som vi har konstatert foran,skyldes at det er blitt stadig flere lovbrytere. Riktignok viser oppgavenevåre også en viss oppgang i tallet på reaksjoner overfor tilbakefalls-forbrytere. Det kan være en «hård kjerne» av lovbrytere som svarer fordenne oppgangen. Men på bakgrunn av det kjennskap vi har til de rela-tivt høye tilbakefallsprosenter for helt unge lovovertrederel), er det mersannsynlig at det er tilveksten i lovbrytergruppen som også må bære envesentlig del av ansvaret for denne utvikling.

Hyppigheten av reaksjoner på forskjellige alderstrinn overfor forste-gangsovertredere er for noen generasjoner tegnet inn i diagram 4. Viser av diagrammet at kurven for førstegangsregistreringene i 1933-ge-nerasjonen holder seg relativt konstant fram til 24-årsalderen for der-etter å avta. For 1938- og 1940-generasjonene stiger først hyppighetenav førstegangsregistreringer opp til et maksimum og avtar deretter,mens kurvene for 1942-, 1944- og 1946-generasjonene viser en stadigavtagende tendens. Det karakteristiske trekk ved utviklingen fra gene-rasjon til generasjon synes å være at hovedtyngden av oppgangen i for-stegangsregistreringene suksessivt er forskjøvet nedover i aldersklas-

Jfr. Kriminalstatistikk 1963 IV (NOS A 112).

32

sene på en slik måte at den maksimale hyppighet blir nådd i stadigyngre alder. Fra dette maksimumspunkt av synes førstegangsregi-streringene å avta på omtrent samme måte for alle generasjoner. Dennelovmessighet kommer kan hende ikke så tydelig fram i diagrammet,men dersom vi hadde tegnet inn samtlige observerte hyppighetstallville vi fått et klart bilde av hvorledes observasjonene for de forskjelligegenerasjoner føyer seg inn i en forholdsvis tett stråle av avtagende kur-ver for førstegangsregistreringer.

Når det gjelder kurvene for reaksjoner overfor tidligere registrertelovbrytere i diagram 5, viser disse omtrent samme forløp for 1938-gene-rasjonen som for 1933-generasjonen: hyppigheten av reaksjoner stigersvakt med alderen opp til 23 — 24-årsalderen og avtar deretter. Sett isammenheng med oppgavene i tabell IV for de øvrige generasjoner fodt

Diagram 5, Reaksjoner for forbrytelser overfor tidligere registrerte lov -

brytere i noen generasjoner pr1000 innbyggere på ulike alderstrinn.PREVIOUSLY REGISTERED LAW-BREAKERS IN SOME GENERATIONS. CRIME RATES BY AGE,

Født 1 1933 YEAR OF BIRTH ---•-•- Født 1 1942 YEAR OF BIRTH

" "1938') »1940

» "1944" "1946 a'

5

4

3

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 år

før 1938, viser dette at økingen i den registrerte tilbakefallskriminali-tet stort sett må tilskrives generasjonene født i 1939 og senere. Fordisse viser hyppigheten av reaksjoner for tilbakefallskriminalitet i deførste ungdomsårene, en forholdsvis jamn stigning fra generasjon tilgenerasjon, men på de senere alderstrinn synes stigningen å avta noeetter hvert.

33

7. Kriminalitetsutviklingen i årene framover.

Kan det kjennskap vi nå har fått til utviklingen de senere år i gene-rasjonenes kriminelle aktivitet, gi et bedre grunnlag for anslag over denregistrerte kriminalitet i de nærmeste årene framover enn vanlige alders-gruppedata? Jeg mener det er grunn til å svare ja på dette spørsmål. Ogjeg skal her kort skissere et forsøk jeg har gjort på å lage en prognoseover kriminalitetsutviklingen fram til 1970.

Prognosen er bygd opp som en beregnet videreføring over sju alders-trinn av hver observert generasjonskurve. Denne beregning er førstforetatt for hyppighetene av førstegangsregistreringer, dernest for hyp-pighetene av reaksjoner for tilbakefallsforbrytelser. Summen av disseto hyppighetstall er pr. definisjon lik den beregnede kriminalitets-hyppighet for vedkommende generasjon på det alderstrinn beregningengjelder.

Når jeg har valgt å beregne de to komponenter hver for seg, skyldesdet først og fremst den observasjon vi gjorde foran om at generasjons-kurve som i en viss forstand foyer seg best mulig til denne avtagendelet seg i en forholdsvis tett stråle av avtagende kurver. Det synes der-for rimelig å regne med at de framtidige observasjoner vil komme tilå falle innen det område som denne strålen avgrenser. Dermed vil enkurve som i en viss forstand føyer seg best mulig til denne avtagendestråle av observerte hyppighetstall, gi et rimelig estimat for hyppig-hetene av forstegangsregistreringer i prognoseperioden. En slik kurve— en eksponensialfunksjon av formen xt=a+be et, hvor a, b og c erkonstanter, e står for grunntallet for de naturlige logaritmer og t foralder — er bestemt etter minste kvadraters metode ut fra de obser-verte hyppighetstall.

Også når det gjelder den andre komponenten, hyppighetene av til-bakefallsreaksjoner, tyder erfaringsmaterialet på at utviklingen overtiden kan uttrykkes på en forholdsvis enkel måte felles for alle genera-sjoner. Dette trenger en nærmere forklaring.

Siden den delen av en generasjon som står i fare for å pådra seg til-bakefallsreaksjoner, er avgrenset til dem som tidligere er registrert somlovbrytere, er det naturlig å se tilbakefallsreaksjonene på et alderstrinn.i forhold til det antall lovbrytere som var registrert opp til og med sam-me alderstrinn. Dette synspunkt førte til utregningen av prosenttallenei tabell 4. Ved første øyekast kan det være vanskelig å se noen regel-messighet i tallenes variasjoner, men ved nærmere ettersyn viser detseg likevel at tallene kan uttrykke en bestemt struktur. For det førsteviser tallet på tilbakefallsreaksjoner, sett i forhold til lovbrytertallet, en

3 — Kriminalitet

34

Tabell 4. Hyppighet av tilbakef allsreaksjoner påforskjellige alderstrinn i prosent av hyppigheten

av registrerte lovbrytere i alt opp til og medvedkommende alderstrinnl.

Frequency at various age-steps of sanctions against previouslypunishable for crimes in per cent of the frequency of registered

law-breakers up to same step.

Fødselsår

Year of birth

Alder Age

14 15 16 17 18 19 20 21 2223124 25 26

1933 7,7 15,1 8,6 11,1 12,8 8,8 9,3 8,3 9,9 7,6 8,5 5,3 5,0

1937 6,3 5,1 7,6 9,0 10,5 9,8 7,9 7,2 6,1 5,2 5,3 5,4 4,0

1938 6,8 11,6 10,5 7,7 8,0 6,4 6,7 6,5 7,3 7,8 5,9 6,5

1939 2,8 16,4 7,6 15,4 8,3 9,2 7,2 8,8 5,6 7,2 5,8

1940 4,7 9,8 8,9 6,3 8,8 7,2 8,3 8,2 6,6 6,3

1941 7,0 9,7 8,5 9,9 7,1 6,8 7,0 6,4 6,71942 7,9 10,0 10,6 9,8 9,1 9,4 8,9 8,21943 5,9 11,7 10,2 8,7 8,0 10,1 8,51944 5,9 16,1 14,4 12,4 10,7 8,91945 7,3 15,3 15,2 10,0 10,51946 4,1 21,4 14,3 12,11947 11,0 13,8 13,61948 8,8 15,1

1949 13,6

Gj.sn. Average . 7,1 13,2 10,8 10,2 9,4 8,5 8,0 7,7 7,0 6,8 6,4 5,7 4,5

' Tallene i tabell IV regnet i prosent av tilsvarende tall i tabell 3. The figures in

table IV in pee cent of corresponding figure from table 3.

tendens til nedgang med stigende alder innen alle generasjoner. For detandre synes det ikke å være noen bestemt tendens i tallenes variasjonerfra generasjon til generasjon, bortsett fra oppgavene for de tre lavestealderstrinn hvor oppgavene for de yngste generasjonene kan tyde på en,viss stigende tendens i lovbryternes tilbakefallshyppighet. Disse genera-sionene er imidlertid observert i så kort tid og dessuten er tallet påtilbakefallsreaksjoner forholdsvis så lavt på de alderstrinn det her gjel-der, at jeg foreløpig ikke har funnet det forsvarlig å trekke noen slut-ning om at lovbrytere født i 1946 og senere har en tilbakefallstilbøye-lighet som er utsagnskraftig forskjellig fra de tidligere generasjoner.Prognosen bygger derfor på en forutsetning om at hyppigheten av til-bakefallsreaksjoner regnet i prosent av tallet på lovbrytere i årene

35

1964-1970 bare vil avhenge av alderen, ikke av fødselsåret. Og disseprosenttallene er bestemt etter en eksponensialfunksjon føyd til de ob-serverte tilbakefallsprosenter på samme måte som ved beregningen avhyppighetene av forstegangsregistreringer.

De antatte verdier av hyppighetene av tilbakefallsreaksjoner er der-etter beregnet som den anslåtte prosentandel av summen av observerteog beregnede hyppigheter av forstegangsregistreringer opp til det al-derstrinn beregningen gjelder. For en nærmere oversikt over bereg-ningsopplegget ved mitt forsok på å forutsi kriminalitetsutviklingenfram til 1970, må jeg vise til vedlegget bakerst i heftet.

Resultatene av mitt regnearbeid er gitt i tabell V og diagram 6. Talle-ne er her presentert i en form som var ment å skulle knytte kontaktenmed vårt utgangspunkt — tabell I og diagram 1. 1 ) Idet jeg ber dereslå opp på vår siste tabell og vårt siste diagram, må jeg så sterkt jegkan understreke alle de forutsetninger som er lagt til grunn for bereg-ningene. Tallenes verdi er selvsagt helt og holdent avhengig av forut-setningenes holdbarhet, og den er det bare nye observasjoner for nye

11109e

5

3

.1950

Diagram,6 Observerte

OBSERVED

15

AND

17 år

.18-20år

og beregnede kriminalitetshyppigheteraldersgrupper, 1951. - 1970,

ESTIMATED CRIME RATES BY AGE-GROUPS.

for ulike

ill1098

5

1

40■11N1b

-

6, ............ ............

I.

---...... ., ,•2

.......•..•...._•__•_•....•- ... _•....•_..........................._..._......_ -_..........•_.

52 54 56 58 60 62 64 66 68 1970

Alderen er imidlertid definert forskjellig i de to sett av data. I tabell I ogdiagram 1 er alderen beregnet pr. gjerningstidspunktet, mens det er alderenved utgangen av registreringsåret som ligger til grunn for grupperingen itabell V og diagram 6.

36

år som kan si noe om. Spesielt er det grunn til å advare mot at det fes-tes for stor lit til den skisserte utvikling etter 1963 for de to yngste al-dersgruppene. Her dreier det seg om personer som først vil nå straffbar-hetsalderen i prognoseperioden, og den kjennskap vi har til disse per-

sonenes krinainalitetstilbøyelighet er rimeligvis mangelfull. Men det lillevi tross alt har registrert — blant annet i politistatistikken — av disse

generasjoners forhold til loven kan altså, vurdert ut fra den innsikt vimener å ha fått til dynamikken i generasjonenes kriminelle aktivitet,tyde på en avtagende tendens i de nærmeste årene framover i den regi-

strerte ungdomskriminalitet. For aldersgruppen 21-24 år må vi regne

med fortsatt oppgang i kriminalitetstallene i noen år. Også tallene for25-39-årsgruppen vil etter all sannsynlighet stige fram til 1970. Vi må,med andre ord regne med at de voksne lovbrytere vil prege morgenda,-gens kriminalitetsbilde i noe sterkere grad enn tilfellet har vært i de se-nere år. — Og bakgrunnen for den forventede øking i voksenkrimina-liteten må søkes i de forhold som lå til grunn for den registrerte kri-minalitetsoppgang blant ungdom fra 1954-1961.

8. Årsakene til kriminalitetsokingen.

Jeg sa innledningsvis at det kompliserte spørsmålet om årsakene tilforskjellene i generasjonenes kriminelle aktivitet bare så vidt ville bliberørt i denne forelesning. Og dette program er jeg — om ikke for annetså av tidsmessige grunner — nødt til å folge.

La meg bare som en ayslutning nevne at Wilkins' og Christiansensundersøkelser viste at det var generasjonene som passerte 4-5-års-alderen under krigsårene, som viste større kriminell aktivitet enn an-dre. Dette ble oppfattet som en underbygging av en hypotese om atforstyrrelser i familieforhold og i den sosiale situasjon nettopp i dennealder, hvor barn begynner å registrere og å delta i gruppeaktiviteter,har en uheldig innvirkning på barnas evne til samfunnstilpasning se-nere i livet.

Vårt materiale tyder ikke på at denne virkningen av krigsårene kangi noen god forklaring på vår hjemlige image av registrert ungdoms-kriminalitet. Til det begynte kriminalitetsøkingen for tidlig. Den harogså fortsatt utover de generasjoner som opplevde krigen i denne for-modede kritiske alder.

For norske forhold synes barnekullenes størrelse h være et langt bedreinntak til forståelsen av problemene. De generasjoner som har vist enså markert øking i registrert kriminalitet, stammer således nettoppfra de sterkt økende fødselskull fra midten av tredveårene og fram til

37

og med 1946. Denne «barbarernes invasjon» som våre håpefulles inn-marsj på arenaen er blitt kalt, hvorledes stod det norske samfunn rustettil å ta hånd om den etter fem års okkupasjon av en annen kategori bar-barer ? Ja, jeg kan her bare stille spørsmålet. Svaret på dette og liknendespørsmål må det bli de kommende års kriminologiske forsknings oppgaveh gi. Det er mitt håp at statistiske generasjonsdata vil kunne bli tilhjelp i forsøkene på å løse den oppgaven.

English summary

Criminality and economic trends

Historical review.

The first attempts to obtain empirical evidence in support of theview that the extent and nature of criminality are determined byeconomic conditions were made in the latter half of the last century.This period fostered the classical studies of the connection betweencorn prices and the incidence of crime, studies which revealed thatlarceny offences increased in number as corn prices rose, and de-creased as they fell. Crimes of violence against the person were repor-ted to decrease in periods marked by rising prices and to increasewith falling prices. From the turn of the century the interrelation-ship between corn prices and the number of criminal offences ceasedto exist, but the theory that there is a connection between crime andchanges in economic circumstances was retained. Empirical studieswere continued and intensified, but now on the basis of ever morecarefully compiled indices of national economic trends.

A highly radical view is that represented by the Marxian theory ofcrime, which assumed its purest form shortly after the turn of thecentury. Its exponents held that the capitalist system, with its empha-sis on free enterprise and class struggle, though not in itself the prin-cipal cause of offences committed from motives of gain, by appealingto egotism provided a general incentive to crime.

Economic circumstances in the offender's own environment (hischildhood home, the district in which he grew up, and his earnings,etc., as an adult) have, needless to say, likewise been accorded closeattention, particularly in the 1930s. The great wealth of literaturedevoted to these factors would seem to bear convincing testimonyto a close re]ationship between straitened circumstances and crimi-nality.

39

Despite many confusing elements and wide differences of opinion,the view prevailing among criminologists up to the Second World.War appears to have been that economic factors exercise a not incon-siderable effect on criminal activity. Indictable offences, particularlythose committed for purposes of gain, were believed to increase whentimes were hard and to decrease during periods of economic prospe-rity.

Current theories.

The belief that economic circumstances affect criminal activity hasbeen severely shaken since the war. The postwar years saw a tremendousupsurge in economic progress ; but, contrary to what the prewartheory would lead one to expect, this has not resulted in a decrease incrime. In consequence, criminologists have found themselves in a di-lemma, from which they have tried to extricate themselves by sub-mitting the existing doctrines to critical review and evolving new theo-ries.

One factor to which considerable attention has been devoted in thisconnection is the meaning of the very concept of criminality. Theofficial crime figures on which all studies have been based, representbut a fraction of the actual volume of crime. Because of this flaw inmeasuring criminality, there is a current tendency to dispute the vali-dity of the earlier conclusions as to a connection between crime andeconomic circumstances, conclusions which were based on comparisonsof the time-variations in crime frequencies and in indices of econo-mic development. In the case of structural data, too, i. e. investigationsinto offenders' economic backgrounds and of the incidence of crimein areas of different economic structure, the weakness inherent inthe measurement of criminality is bound to make interpretation ofthe results somewhat uncertain. The degree of uncertainty is not, how-ever, considered to be so great as to compel the criminologist to dis-card the theory that criminal offences are committed primarily byindividuals from the poorer sections of the community.

Criminological theory offers two principal explanations of the ap-parent discrepancy between the results obtained by these two methodsof approaching the problem, i. e. by structural studies which on thewhole indicate a connection between criminality and economic cir-cumstances and by long-term studies which give no clear indicationof such a connection. In the first place there is a school of thought basedon the assumption that it is not so much poverty in itself that encoura,-

40

ges criminality, but the many social implications of living in poor finan-cial circumstances. These theories attach special importance to thesocial consequences of young people from families in straitened cir-cumstances often having to finish their schooling at an early age inorder to take up unskilled employment, and they further stress theconsequences of poor housing, which is correlated with low income.Partly because of the time that elapses before a change in economiccircumstances has such social consequences that criminal activitiesare affected, and partly because of social security measures whichattenuate the social consequences of changes in economic circum-stances, it is difficult to demonstrate by long-term studies a connec-tion between criminality and economic circumstances. The other maintype of explanation points out that economic need is not an absolute,but a relative, concept. According to this school, criminal activity isnot greatly dependent on fluctuations in the general standard of li-ving : tho decisive factor is the distribution of such economic bene-fits as are available.

Another theory relevant to the influence of economic trends on cri-minality is that the temptations or «pressure of temptation» are of3onsiderable importance. This theory, which in its simplest form linkscriminal activity directly with supplies of goods and services, may atfirst sight seem plausible in the light of postwar experience, but islikely to appear less so when viewed in the perspective of a longerperiod of time. Nowadays, however, no-one attempts to present thistheory in such simple terms. Here, too, there is an element of relati-vity : the pressure of temptation must be viewed in the light of a per-son's ability to resist temptation, his demptation threshold». Oncethis is accepted, the theory is in a far better position to cope withthe varied range of circumstances met with in practice.

The theory based on class distinction is also relevant to the pointat issue. Sociologists claim to have established that people in onesocial class seek to live in a manner in keeping with that in whichthey believe the people in the class immediately above them live.Nowadays, as a consequence of the economic growth that has beenmade, the working class lives in circumstances which make it econo-mically possible for its members to realise their dream of attaining tomiddle-class standards, i. e. living according to a norm which, fromthe sociological point of view, is characterised by sharp distinctionsbetween right and wrong, the attachment of great importance to fi-nancial success, the insistence upon a high standard of education forits children, etc. These requirements constitute an additional burden,

41

and they lead to differences and antagonisms between the variousgenerations which in times of rapid economic advancement may be-come very marked.

The tendency for the population to concentrate in ever-expandingurban centres — a development which is both a prerequisite and aconcomitant of economic progress — is undoubtedly also a factor ofgreat importance to the development of criminal activity.

Long - term studies of Norwegian material.

In Norway, too, endeavours have been made to view criminal activityin the light of variations in economic activity. The official Norwe-gian crime statistics contain such analyses for the years 1905 up toand including 1936, the Central Bureau of Statistics having used thefigure for recipients of poor relief as a special index of economictrends. The Bureau came to the conclusion that there was no clearproof of conformity between fluctuations in crime figures and tradecycles in this thirty-year period.

Some of the principal figures relating to economic development andcriminal activity from 1923 up to and including 1963 are correlated inthe table on page 16 and 17. These rough figures would seem to indicatea surprising measure of agreement between the state of the economyand criminality. In all four of the periods of economic recession orstagnation covered by this survey, the recorded incidence of crimehas on the whole shown an increase. In the five periods of economicgrowth, with the exception of the last, the overall figures show a,decrease in crime. This connection between recorded crime and eco-nomic trends appears to be most marked in regard to adult criminalityand larceny offences. The figures for offences of violence againstthe person differ most widely from the normal pattern. In regard tothe figures relating to young people there is special reason to note theincrease in juvenile delinquency in the period of economic expansionextending from 1948 to 1956. There is much to indicate that this periodwitnessed the introduction of what is, from a criminological point ofview, a deplorable non-economic change in certain social circumstan-ces. And it is not inconceivable that it is this new factor or these newfactors which also lie behind the increase in crime in the current periodof economic growth.

Conclusion.

In the course of the last hundred years there has been a distinctchange in the criminologist's views on the effect on criminality of

42

economic trends. From a widespread interest in the direct linksbetween economic trends and criminality, interest has tended to cen-tre more and more on the indirect effects of the state of the economy.Both the economic and the criminological relationship and their inter-action today constitute a far more involved set of problems than wasthe case in the simple and comparatively isolated communities of thepast. As economic growth has been one of the fundamental precon-ditions of the major changes that have occured in the social structure,there is little reason to believe that the importance of the economyin its effects on human behaviour should have diminished with thepassage of years ; the connections may simply have become more dif-ficult of discernment. This may be the real reason why present-daycriminology has at its disposal so little precise information on thesubject.

But inherent in this there is also a challenge : it is probable thatcriminology will los?, nothing by a renewal of interest in economictrends ; and this research will continue to require empirical material,both of the structural data type and of the long-term data type.

A generation view of the development of criminalactivity in Norway since the Second World War.

Statement of the problem.

The introduction to this article comprises a rough survey of thedevelopment of criminality in Norway during the last fifteen years,based on the figures in Table I and Diagram 1 relating to the numberof sanctions (suspensions of prosecution, fines, and convictions) incriminal proceedings. It is pointed out that the sharp rise in juveniledelinquency during the last ten years enhances the topical importanceof the basic investigations into the reasons for and the future con-sequences of recorded changes in criminal activity.

Attempts to provide answers to such questions should be based ona theory or model. of the means of determining variations in crimi-nality over an extended period of time. In the light of present-dayknowledge, however, it is difficult to evolve a theory applicable tothis set of problems, and no attempt will here be made to overcomethese difficulties. The aim is simply to throw some light on the deve-lopment of criminal activity in Norway on the basis of a far simplerformulation of the problem, viz, on the basis of a hypothesis to theeffect that the changes that from time to time occur in criminalitymay be traced back to differences in the criminal activity of indivi-

43

dual generations, differences which may consist partly in attainmentof a maximum incidence of criminality at different ages and partlyin the fact that the incidence of criminality over a brief or extendedperiod of an individual's life is higher or lower in some generationsthan in others.

Material.

An analysis of the development of criminality on the basis of thishypothesis presupposes the possession of material relevant to diffe-rent generations. Such material is obtained by processing by year ofbirth crime statistics covering sanctions for crimes committed from1951 to 1963 inclusive. This means that we have at our disposal infor-mation on the present generations' registered criminality in the thir-teen-year period up to and including 1963. This material is processednot only on the basis of year of birth, but also according to age atexpiry of the year of registration and according to whether the offen-ders were first offenders or recidivists ; statistics on the latter areavailable only for the years from and including 1957.

It must be pointed out that this material comprises only the registeredportion of the offences actually committed during the registration-period. The analysis will be of value only if the registration proce-dure has remained unchanged throughout the entire period of obser-vation — in the circumstances, a reasonable assumption to make.

Differences in the incidence of crime in various generations.

Are there some differences in the criminal activity of the variousgenerations ? This question was analysed on the basis of the figuresin Table II and with the aid of certain supplementary figures derivedfrom current crime statistics. Some of this statistical material is illu-strated in greater detail in diagrams 2 and 3 and in Table 2.

The figures available provide a relatively sound basis for the con-clusion that the generations born around the turn of the century andup to 1930 or thereabouts show no appreciable differences in regi-stered criminal activity. In the case of the younger generations, how-ever, and particularly those born since 1938, criminal activity hasincreased from generation to generation. This increase in crime hasbeen particularly marked in youth, slightly less so in early adulthood,and shows signs of dying out altogether at a more advanced age.The scant information available in respect of the very youngest age-groups — those born in 1947, 1948, and 1949 — appears to indicate

44

that the deterioration in the criminal activities of successive gene-rations has now culminated.

Registered first-offenders and recidivists.

Is the increase in crime due to the fact that among the youngerage-groups an ever-increasing number of persons have been registeredas offenders ? Or is the percentage of offenders more or less constant,so that the increase is attributable to a substantial increase in crimeamong the group of offenders ? Some light is shed on these questionsby Table III, which covers registered first offenders, while the figu-res relating to recidivist sanctions per thousand of population arecollated in Table iv.

These tables show that a substantial proportion of the registeredrise in the incidence of crime among the younger generations stemsfrom the fact that there has been a steady increase in the number of of-fenders in these generations. From Table 3, for example, it will be evi-dent that a bare 8 per 1 000 of the 1933 generation, up to and inclu-ding 17-year-olds, were registered as offenders ; the correspondingfigure for the generations born in 1937 and 1938 was 10 per 1 000.

For subsequent generations this registration frequency rose fromclose on 12 per 1 000 for the 1939 generation to no less than 23 per1 000 for those born in 1946. Diagram 4 illustrates the trend, a charac-teristic feature of which appears to be that the bulk of the increasein first-offender registrations has sunk successively lower from onegeneration to the ncat, resulting in maximum frequency being achie-ved at an increasingly early age. From this peak first-offender regi-strations appear to decline in more or less the same way for all gene-rations.

The figures relating to the incidence of sanctions in respect ofrecidivists (see Table IV and Diagram 5) show in the case of gene-rations born in and since 1939 a relatively uniform rise from gene-ration to generation in youth ; in later years this rise seems to flattenout. This recidivist trend must, however, be considered in relation tothe increase in the number of persons exposed to the risk of recidi-vism, i. e. in relation to the number of registered offenders. The percen-tages in Table 4 show the results of such a comparison. This tabledoes not appear to justify any conclusion relevant to differencesbetween one generation and another in regard to the incidence ofrecidivism among offenders.

This leads us to the obvious conclusion that the recorded increase

45

in crime since the Second World War is attributable to the fact thatamong the generations born towards the close of the 1930s, and sub-sequent generations, there are an ever-increasing number of offen-ders who are recruited at an early age — offenders with, on the whole,more or less the same tendency towards recidivism as earlier gene-rations of offenders.

Criminality trends in the years ahead.

With the knowledge derived from the foregoing survey of the deve-lopment of criminal activity from generation to generation, an attemptis made to predict criminality trends up to 1970. This prediction isbased on a calculated extension beyond the seven-year stage of eachobserved generation curve. To start with, the incidence of first-offen-der registrations is estimated, which in the empirical material showeda definite tendency to concentrate in a rather dense beam of fallingcurves. It would appear reasonable to assume that future observationswill fall within the sphere demarcated by this beam, and this leadsus to suppose that an exponential function, fitted to the observedincidence figures, provides serviceable estimates of the incidence offirst-offender registrations in the period covered by the prognosis.In calculating the other component, the frequency of recidivist sancti-ons, the recidivist percentages have first been estimated from anexponential curve fitted to the figures in Table 4. The estimated valu-es of the incidences of recidivist sanctions are subsequently calculatedas the estimated percentages of the sum of observed and calculatedincidences of first-offender registrations up to the relevant age-step.

The results of these calculations are set out in Table V and Diagram6. They show that adult offenders will probably loom larger in thecriminality picture of the future than has been the case in recentyears. The causes of this expected increase in adult crime must besought in the circumstances which resulted in the recorded rise injuvenile delinquency from 1954 to 1961.

The causes of the rise in crime.

The complicated question of the causes of the differences in thecriminal activity of various generations is outside the scope of thispaper. In conclusion suffice it to say that the results arrived at byan English investigation (Leslie T. Wilkins : Delinquent Generations)and a Danish one (Karl 0. Christiansen : Delinquent Generations in

46

Denmark) do not seem to apply in Norway. These studies elicited thefact that there was more criminal activity among the generationswhich were four of five years of age during the war than amongothers. In Norway the number of children born seems to afford a muchmore profitable line of approach to an understanding of the problemsinvolved. How h-as Norwegian society been prepared — after fiveyears of foreign occupation — to cope with the rapid rise in the birth-rate from the mid-1930s up to 1946? It is for future criminoligicalresearch to provide answers to this and allied questions — and statis-tical generation data ought to constitute a valuable aid in carryingout this task.

4.)-;t

4

p.0S••4

(1)• •

sz

•C"J

est:

•,

f1et cp,1,4•”4

••

S••4

cl)

rd)ri) *

4.

▪ )

PIM

C( .12

CD

044.4 ••

C.)

t.)•

r"rt:1

•cc

a.)

444a.0 o0 • , Qbk)b

i) ea)

(:)

4' 0

C12

•cd

Z.).O

P.,•

c'D

cdS=.•$.4(:6)g

t:3

•r••• ,,

7!)

47

P...

0t,..c,ta);',.

...,.̀',P.,

pP.1

C:,

.::::,7

-ic,Q.4C)7-,ci)toto.-.r-Dgg•.C00.;•.,p

,

PV

.

„

ce, .''C

'

tO

0 c

° 0

0 C

° C

O ,--, C

l .

N n

o N

ei

, 1

0 1

0(7, 0

0 N

N C

O C

O N

C-, !--, N

N

CO 7

141

0 1

0..

.„,--4

. . 4

,-.4 4 . r-.1 N

NG

IN

NN

N

I0 P

P

9.,.,

- •oct

e0

z...t

0

.

■-z,st

0C

N C

- C

C (

X) N

CO C

5, C

O N

00 N

CO

CO

00

0 0 0 0 ©

0 (7.

, ©

C

) 0 ,...., C

©

, 0 0

ds d

d'

C.; d

d

s d

d

d

s O' cf,' c:;" c>

c5s c5s

iP

,,,t

C 01c.1

:,Z.1)

C C

O 0

0 C

, N 1

0 C

O C

O N

CO

CO N

,--, N

.

I.L.•CO a

q G

q . . ■

—i N

NN

N ,-

, ,-

1 N N

ri

r.

rr

r.

r.

14 r

i

ri

ri

ri

ri

ri

P

ei,I

oct....

Ztr".

dr, c

.,

clr.1

C",10

00

C, N

C,

N

N

CON

7-1N

7t.,c

:5', N

00

Ca,N

,—,C

,IN

VD

CC

71

.,C

CN

CO

ON

•71

.,

C4

C4

VE

sVi

'Gsti‘

C4

C,i‘ C

,i‘71 :,' V

E

C,i

‘„1

,i‘ .1

‘,'-,rr

,t7

I '' c

se't

CIO

C)

p.,'""'

N

;-.-:

'',, CS

, N N

CO 7

1.1

N C

O N

N .

,-, C

cH

CO

co com

Hcslc

, "zm

NO

Lco

,t0

.•, ,,c,D

r-4

C4

C4

C4

",t.i«s-,R

..,,r, '-.1-7'

41,•5'

icz'

c6

co't----'

11--'II

iP

,,,oct

,...Z:3

" ,l'iC

- c,

7.1ri

`,,

CO

cl)CO C

O

GO

N

C:7,10

C

Cl

N

-1-1

00

CO

NN

C",0C

C,

CON

1 0G

C

7t1-,..,

Cr,

0

C,

CC)1

0

G4

,:\i‘ C.1"j‘V

isC

.,i‘C

e:,:‘

-n,-l

rj

‘t-:

00-c

X5

' Cg

'C';

‘GC

-00

-

—

in

•'',2c,tCi;•.,

Cl.)

0. crå,--o3C

)

g

.4. , ,....,

cd"8

H E

i

CO

COC

:7,

(X)Cf:,

.

CON

IC,

00

,--1 ciD

1.C•JCO0

C',

ic•r--

cl

co

N,cl

i_cm

ci:.)C

C)

o0

ci

o0,I

,•--, 0 H

, cx) x

0

CO C

CO ,r., N

0

-,t,71, 7

i, ,

-±, C't

CC

et, et

,1c

-Jir,

ir., 1,C,

CO

CO

CO

;-,

oct e

,... 0

0 t

(:::, 0)0)

—

tO0

t

co i_c

ic:C

O

co

co0

1 H

)czt---

c,

t--- -,t4

CO H

,....1H

H

H

,-.,,...,

Hi

cl

H

H

01

H

r... ,,--,

I ;.-,

e,i

ot

;...

ir)C

,c.°

---

,I., N 0 0 N

x cr, C

O ,i

, cx) N

c:7, H

N N

00

it-J ei,C

",

COet

,CO

CO

CON

COet

,CO

ICC

et,COet

,CO

CO,-

-i

,---1r•-,

CO

COet

,CON.

COC

O

CA

N N

N 0

1 N

CA

CI C

l CA

NN

NN

CA

Ioct

..

'......--J.,,,

Cl

C-,

C-,4

:,

t--

CAet4

CO

COir"

Cr,

c:7,et, ,-

-,

et, eti

1.,.0 1

C

u---•

t-• It-

COC

", .

1.--0

0

ett ,*(

CO

CO

i--i---.

COvt"

iczis"

,," irz

1--,rz

1CCco

co N

N

too

c)

,.,

CON

..et,,—.4

v..,

N0

cl

C- ,

e\- ]X

N

.,,H

cc, o

o H

H H

!--, H

N

CO H

G'" c

-, N

CO ir

z.•;1.1

,ti Jrz

1,-.) '0

it•'CC

is•COt

--

COt-•

00

C:)

,--.

I'''t,

-,'

et 4t

----.,-,5- '

r.

,--,

,=

., COri

C:,(C

l 71'1

10

i—,

N

COC

O.

N

7t1

ei,t-- -C

COc3

,aq

C:,

Gl

et ,C

CA 0

az

It'D

CD,-,-

etiCO

COIr.

,CO

L---- 0

CO

CO0

0O

MN

.. . .

1—, N

N N

Cl

_.......

,.ttc,..,..,

P

CZ

(;:›r•-+

Cl

CO7

t1

10

COIt-

00

C,

0

r-tC

l cn

7t1

10

10

10

1-1'1.CZ

10

10

10

10

10

CD

CO

CO

CO

C*3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3 C

3ri

r.

ri

ri

r.

ri

ril ri

ri

ri

ri

r.

r.

r.

r,

48

c...s., L

--

, 1,p

--,r-

,

C•isc

,j.c

,- ;

Ln

,r,r.0

.

1---

C, 'D

-,I.,C

C

CC

00

.,::- 4•••••

N

`d4•,t

.-,t

,CD

C,

VD

...

.-7,i"

e-.,1l

cl"cl

,-..4.

(;,i'c\i''

NN

,t4

11. --Z

MC

DM

CM

W.-.N

N,--in

cicle.)::).0m=t0,-..,,

N'

CIN

"N

CiN

NP

4N

-N

"N

xP.

N

N•:,•,,,

0,7N

NC

,IN

CIN

NN

CIN

N"

/CDN

••••,:,̀..-,

/CDL'-•

VD

1.0M

a /0

/0

Nc.c

•,t•zo

••••+•-•

N

,:.:",L''J

......V

? '',•;:,

C,

10

N

x,

«,..,,••••,,

-

.....,....•

ck

..,..

..

•-•,..t...,

,t.

,,C,,,

Ze- .:;

-C.N

NI0

CC

,C

,-,..C

NIC

D

NC

IN

NN

VC

:A

NC

10•IN

MV

i

NNN

C, N

V:

X

•-•C

l/C

D CC,

C%

00 LCD

N N

C%

C....h

C/N

NV

DN

IN

CS

,DC

",M

X•,

.,.

.„...

....,

Cl

(-• -1C,4

N

C 1

VD

VD

N N

Cl N

GID

N

NCC

N

...-iti,

N

l.nC

', IC

)N

••••00

•=

c::'.-1t

.- C,

0

CO

NC

C

C,1

-,!-,r-I

N

VDIC

)7

t4©

r-.1

,:'::C

g:0

1Cl

Cl

:C

VD

VD

VC

C.,...2 V

C,

V"'

-,-,"cn

cq,:c

---r--.N

N

N

,-1

C,

/CD',..D

CC

/0

■-•C

,N

•-•CC

N

N

c.CD•-•

-,..,,C

-,V",

OC

VD

0\7‘V

E

Criss

.,«A‘C

‘i

G` ,1‘-,•1•7 ‘..:',.

V

i 'Vi

‘ Vi

s Vi

Vi s

c.0V

t

M

.-,

C,C

OT

I.,

00C

,N,C

,W,-

,C

,/, '"D

10 c

,0 N

N

',+

, GO

N 0

N

00 C

C 0

0

-,I.

Vi 'r

., i

VisC

4

Vi

Vi

,t' ' •,1•4 .‘Vi

' Vi

s,i

,' ,t

,'•,•1•,-

00-,

VD

!...C

,•-,ICZ.

n'•N

N

cC

/CD0

•:1•0

NV

D

c.0N

N

,NC

CN

CC

t,C, •-•

,CD,.'...

N

It'''7i• -/C

D

Ifi‘

•••••110

it

N

t-

ce

,n

,..z)In-

C) C

.,C',..6

,D cn

V7',.. el ,C

30

M

C•1..t

1 ),,,'00

N(C

c..0

C,i.V

i

-,•-t;V

i' 71.1'lri

10 7

,,i s...g,6"

if" .‘Ct:'::

,.6

--

I--C

,

c\I,--,

t--.-4

71,,--t

N

10

0

00

C.C,M

30

C.00C)

lt°",t,V

Z

i,

C.ZC" . C

D., 1

,

CX)71', O

C

,'n

VZ

,.';', Z71,C

f,',"

,'C

t4. ..i. '

,t, te

.LO

1,

CZ

r.

C)

CC

3)

Cl

IN

VI ,

-•1•10

N

N

•-.1C

l''7i

it.."C

C

X

(X)C.C)

1,'

GO

Cr,

t--

C)

N

00

N

Vi s M

s Vi

s Cri

‘ 4 4

4 ic

's )_cis c

s> r-: Ir: t.-2

r.

V.-J).,:,7

.,..Nic

7,—

(c.I

xa,

,,x

-,

,..or--,....

,

t-----xIL

---,c,,....x

t.--cir...,f.,,,,...,

., .. ., ., ..

-,-,r.--z

vzcea

c,z

,±4irz

c..occ>

cs,cz

t-t---

cqCCiris

C) e

D,z

,7ti

cq

10

VC

00

N

N

•-••CD

.1.4

00

NC

10

0,t4

Nr--IN

0V

DN

,N

CY

JC

,N

4 4

4

CC 4

,cis

,is I---

it-..1--2 x

c.6 t-..-

•-.1CX),6

,

©

x

,—,

(n 1

1--- io

cn v

z -,t+

xxxd

k,.,x

t---in

,,.,C

)C

Ct---

r---c',

c:,©

c,

,

., ..

.,..,

.,.,.,

-rt, -,f

, c.,z

CC

-,t, IC

)N

N

N

CC c

>

C)

00

••,'..

coCC

,t4

0:1c©

NC

C N

,CD/0

C,

VD

N

VD

C.C

)C

,C

,V

DM

N001000N

OO

NC

MN

N,

XN

VD

VD

VD

C-C

,i, /O

N 00C

,C

,000

.

.-i

C,

=7

0

10

N

MO

NN

NO

C

, r. C

l

1: -. ), 0

NS

O

,ti

t°

C.,

C:, is

".

C:5"1

.0

C. ,C

'I'D

Cn

C) C

"..

C)'O

O

s O

s O

4 4

4 ‘

,...is c.,;‘ vis v

is N' N

's.

••.......................

••

••

•............................

.4?,,,

•.

..........................

•G)

••

••

••........

•....

••.......

•Z..

•a,

,,,,,,•,-,

.,..•,,,,

,c,,....„

x

c.,

„...,,•\,,

,•,,,..,±,

i._,••c.0

L---Goo

Cr,

0

,--1C

qV

D

-,1•11C'D

COr--

oo......n,

0cq

cl

ci'IN i

N

N

N

Cl

N

VD

en cez

rn cs,z

c.,-zva

eeD cez

ci- ,.. ,t+

d.,d

.,d., ,ti

,-t,-4

1',hl

-,t,.t

.,

,i

C,

C,

CD

C,

C%

C,

C,

C,C

,C,C

,C,C

,CD

C%

C%

C,C

DC

,CD

C,C

,C%

C%

C,C

,C,C

,C%

:..Z

'r-1

..1

r..r.

r-Ip--1

r.

r...1I-.

r.

I-.4P

.r.

ri

p.

r.

r.

r.

rr4r-I

r.

r.

r.

P,

r.

i.r

ri

r.

,....)

Cr,

00

NCe'D

NF-1

C,1

C)

C7,

rr•

49

.'

c-,CL)r-c -i——

'' ,,;

NC

OG

ON

N.P

.G

OC

MN

.N

0=

.0C

,O

.N

0=

=N

e 4

0

^ 4 4

C

. > 4 4 4 4 (5 (5

s ,--r

CI

04

000010

0C

,,,

,,,Z,..q

cS

DN

OO

NN

.0

=.

,-.1

.=

NC

",0

00

M0

,4 4 C

S ,-

- 4

4 C

5' 4

e) 4

(::;' C

> 4

4'

cC,

N.C

S:D

GO

,-.0

0,,C

Mc.C

,ti,t

,C

o.0

0C

,=

=,tiM

ON

0M

,-,

.

4 4

4 C

os C

> C

5s 4 4 4 4 4 C

' 4

u'Z

i_O

p-iir.).0

,..9M

,.=N

-1

.4N

C,N

r-4C

,r-iN

CY

DN

NrlrIN

C,N

rl

4 4 4 4 Co

4 4 4 4 4 C

o 4 4

r.

ir.

N.

X

1-0V

D

,t,G

O

00

t°

10

Co ICO

ICO 1....

CZ

OC

,O

CIN

0

,7? 0

1M

O0M

Co ,-; c>

r-i

L---.

,...Co

ccCo ,t

,.

cqGo

.

r--7r

,vz

c,,-,

,...o

cc, cc

ccci

-,-,1o

cl,...-..,

,-.'—Ts

,..—1'

'4,....

,.....r,...

i.-

,...

,-..

,-;',

c

ot)cc

Go.--4

eh

,.

00.

'rt., CC

C•eZir.'J

GOCO

Cf,

Co

CYD CYD

.-C'J N

ICJ71.1

C't:,,t

,-.:t

4 C

5' 4 4 4 r4 4 4 4 4 4

4 4

Cn

VD..,-.1

Co

7ti

-VZ

OM

C,O

.N

, Z00

,..., -O

VD

C,

IrJc.C

M=

NIC

NIO

NN

0N

Nr.

I.

I.

r-Iv..

rl

r-ir.

rl

r-Iri

ri

ri

Nr;

10

CC

VDIC

O

N

P.

,tiCs1

Co1"

.•1

0

C,

10

...,N

rIW

ZIC

.OM

..,i,,

i.,, ..0

©

10

4 4 4 4 4 4 4 4 4 4

4 4 C

T

,-i

.

GO=

Nc..0

=0

00

X.N

eZ

NC

ON

NI

IC

OO

C",0

0,-

,C

1).

,C,.0

7t,,

FIN

GO

...

4 ,...■

' C5

‘ 4

4

4

4

4 4

4

,, ,. 4

Cf,

1.04

OO

NC

YD

...,1.

,N

NN

0C

",

00

00

0IC

JIC

,CO

M.,1,,Z

,MN

,..07

t,

eJ'7

1.1

7i,,..,-1.444

4.4

44

4

N10,..

.

10C

MG

C'e

tc.O

c.C

OO

Nc..0

000

1 -0

.(7,

L- -GO

-,r4 71-1

C-

GOL'-•

t-,',©

CM

GC,CZ

t--,f

v-I r.

r.

r.

rl

ri.

I.

r.

r-4

P-4rl

ri

rl

CO

N

CO M

00 0

0 C

t Co 00 C

O C

O C

O I.-

1--N

NIO

N

00

IfJ CO..

L---- IL --

CO0

0

1C-

, - I -, .. - :i' i. - .. I. s, - - ; s, - -i, -T

s.- - i-C

iG ,1* s, - -I s, - -1

', -r

, - - .'r--i

GO

CO

VI

ICOG

qCeD

L'...CYZ

10

,t,C

.,.. ,10

CO

CO00

00

VZ

COC

O

ICJ .

, ,t4,--i

I--C

COL

--

4. 4

444

,4 r; ,--■ cis cis ci ,...

ci —■ —■

00

00

,...,

1.--c-ci--—ito.,ticoocquo

Goc.c.cne..0, ,pqr-—,m001---eD.,14

,--Is,....1'

..--■,....■

,4,--Ts

ciscis

—■—■

r•-■cT

cisGO

.

Co

c>=..icquscccc4.1.1mcs:

r-N

.L

---ccooccc,.D

..,..o

4 Clcis ,..■ ,..-■ —■ C

lcis ci ,..;

ClCl—

■

c\ICO.4'

t---,t,c\imcr,roi.or.-—.c...cm

00C

,M

.N

CID

ON

M..00

ci

ci

,-;,4

(.,,i. c

isF.;

cis,-;

,...■cis

cT ,...;

......._,

r.

Co

cq

ot.":";

„,, 4:,

c „0

rt::1,....

t,_r",

,,,)

. ............................

t.:.

..............

•.

z...,...1

.1.t"

COt".•

00

COC

o

,-(N

C.,:.,t

,ICJ

CON

GA CO

Co

,--iC

l VD

71,

,-c"., CO

N

00

CO

Co.

N

00

00

00

.p-1i. ,-, p-i ,...,-1 .N

NN

N N

NN

N

Cl V

I CY

JCY

DV

,`-: `

,4(r,

CT, 0,

CM

(5,CM

C,

(5,CM

C,

CT,C",

C",C

r, CM

CM

C5, CM

C,

CT, CM

C7,C",

CM

CT,CM

C,

CM

Cr,

;70—

,....

...,.

1--1r••••1

rl

ri

rl

r-.1ri

r..

r-Irl

r-Irl

ri

rl

rl

1-.1rl

r-q

I-Irl

,-.4C

.:)

4 —

Krim

inalite

t

CO00

ICO

CS)'CO

et

CO

oo

50

c,i,......,

,.....,..,

74,, 7

1,G

, 1-

r-1

CA

(7)O

N

di

'411CO

Cl

d,G

A

CO

CA

d,1

0

et

CO

10C

OG

's 0 0 c5 c5 c 5* s e

,r :.. 5 (6 6'c>

COd,

c5

1--- CO

—, r--

CO-,,t1

`II N

N

CO

,--4C

O t-

Ot

et

V:

Ct

CA

••11O

tO

tet

'itet

VD

Ce t

eeeeee

c5 c>

c> c> c> c>

eC

OO

lt

(6

CON

CON

N

CO

CO r--1

71,7

140

11d

,CA

CA

1-0

7N

71'C

O

7?C

A

CO

CO

CA

CA

CA

,t1

e e e C

5 eeeeeeeee

CO

Ct

CO_

7N

CO

1-07

4CO

CO

CO

CA

CO

CA

t■

7

ri

107N

10 CO

CO

CO

10

1-010

CO

,M

101-0

0 0 0

0

0

0

0

0

0

' 0 0 0 0

CO1.0

C5'

CO

00C

O

CA

GO

CO,--.COC

O

,-,

CO

COt

-C

A

7N

CO

77N

CS)7N

CO

CO

71,

10

CO

10CO

CO0

CO

CO

CO

CO' C

O

CO

COC

OC

O

CO

et

700

CO

CO

CO

CO.

7t ,CO

I--C

l)CA

CO

CA

71,C

OCO

COCO1

-0d

,d,

10 1

0

CO

d, C

O

1---71

,

Oeeee e

' e c5 c>

, c> c>

c> c>

rret

c>

rrJO

CO

00X

COd4C

O

CA

CO

,--i•,-1•1

COet

CO

CO

CO

•,1•1et

,t,C

Oet

••:t•I 'CO

CO

N

e e

Os eeeee0e0

see

,..110e

N`3

0 C

O IC

O t-

CO

et 0

0 e

t t-

4>

'COC

O t-

CO irt t

- C

O e

t ICO4

eeee

CO CO

CO CO

CO CO

CO c>

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

I- - 0

0 t-

1-

4>

CO

'CO

CO

CO

7N

1- 0 IC

O 1

0 CO

CO

eeee

CO e

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CC

Ot e

t 0

0 C

O C

O C

O00

CO

CO

t-iro

GO

,1•1 ICO

CO

CO

et lc

- e

t e

t C

OA

A

A

A

A

A

A

A A

A

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO ©

CO

CO

00 t- C

O

CO

CO O

tO

T

CA

CA

et

t- C

O C

O C

O

CO 0

0 CO

CO

CO

CO

t-C

5' C

O C

O C

O C

O C

O C

O 0

CO

CO

C

O e

t N

t- C

O C

O G

O e

t CA

CO

I'- CO N

N

C

O C

O C

O e

t N 0

0 t-

ces C

O C

O C

O e

eeeee

CO

CO

CO

et C

O C

O 1

00 G

O G

O IC

O t

--

GO

•cti CO

N N

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

t- Neeeeeeee e e e

00 1

0 CO IC

O 1

--• 71

,t-r

0 0

0 0

0 C

T, C

A

CX

D C

, 00

00

GO

CA

r-4 6' c> c> c> c>

c)

N 0

0 N

IC

O C

O 0

1 G

O 'I

, ••,t,

CO

01C

O 00 0

0 0

0 G

O C

O t

--

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

CO

p•Zis

CO

CO

CO G

O C

O C

O C

O N

CO

10

1 C

O "

t4

x N

co 0000

00

CO

CO 0

0

CO

e e

e r

Zi

s e e

e

CO

t-- N

00 C

q

CO

CO

CA

CO

CO

CO

00

00

CO

CO

CO

CO

00

00

00

CO

eeeee

CO

CO

CO

L3..

It- (X

) C

01

CO

•cH e

t e

t N

00 C

O C

> r

. C

A C

O10

CS

) t". G

O C

O 0

N C

O ,1

.1 e

t0

00

000

MM

MM

C,M

MM

MC

Z0

000

00

00

00

,--I,.

GO

GO

GO

GO

GO

GO

00

00

GO

00 0

0 G

O 0

0 C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O;77

r-1

r-I r

-I r

,r-1 r-1

rr4 tr.-4 r-i

r-1

00CO

CO

COCOO

s

e CO

P-0bt •

Ejocz$ •

C/27

1 )ts)

't

a) tI

a)fzi)b13 Ctj

.t

a)g•p•WcdQ•C/O-4. COCO

S■4C.1

=,1

rrIZ

51

Cr.)

I c°,SI

I

,

GO

C- .1

4

II

C? C? ,.C>

C>

IC) r.

•

II C)

•e

cq I

22 22 I 2 2

(5'c5s

I ;1C?

c>(5

(> c5 c5 c>

c>

GOI

Cq

C) C)•

C9

I

C9

•C

56' O

s C5

s 6' C

",,sC

)

cr) cX)

IC

t- Ct)

C7, C?

,71.1(:;)

C•1 C

;)

6' © c> c>

c.S) cr)

10

10

CC I

GO

C-

.C

C 0

0

N

I

c> c> c> c> c> c> c> c> e5 c> c>

cqm

cqoo cq CA c4)

r. GI cA

r, GA

cqC> c> C> c> c> C> c> c> C> C> C> C> c>

,1•1 C.-

C7, GC 1-- 00 CO

CACA CC CC r. G1 CA 0 0

CA

C?> © c> c> c> ©

© © c> c> c> c> c>

CY,

CZ

■71, CC GA C-

00

ci) ,LID C

A r. ,t4

r. GA GA GA r.

C?CA Cl GA CA

r,c> c5 c> c> c> c> c> c> c> c> c> c> c>

CX)t-

71

4 0

0

c> c> c> c> (5 c> c> c> c> c> c> c> c>

00 r. t CA C) CD CT, CA CS)

t-•

GA r.

cq cqorz

CA CA CC CC

•C? e e e e e e e e e

tO GA

Cr, 10 CA 1

0 GC C)

CC cn

cq ciz cq cq ciz

cez CI cn

C?>

C:7 C>(5s

N

00 L

C'J C

I N

00 C

T, 1

0 7

ti ifJ C1)

C.0M

VD =

C9 r

. Cl

C?> © c> c> c> c> c> c> c> c> c> c> c>

1.1

.10■

11■

r",--4

NM

•r1

.11C

, ...0C

-00M

C).N

M•tinc.C

.C.-C

X)

GO

(X) 0

0 0

0 0

0 G

C C

X) 0

0 0

0 G

C (5

,

Ct

(7,0

0 G

O C

X) 0

0 G

C 0

0 C

X) G

O G

O C

X) 0

0 0

0 0

0 0

0 C

X) 0

0 0

0 0

0 C

A

CC

N

52

CD

,G1G

O C

D.,

c;•CT,

0

10,It

d'i

CD

,,

[....•,,,

cx,.

..6

.,....,..

c:5) .C

AC

D

Os

C-

G■-■

0

C3

:it0

0

IN,

i ,C

D 0

0 C

D G

9 C

n 0

0e e

e r

-i'

e

c:27

00

Cn

<5

icz. t--

©

cr) c)

cq oo

Cc ,ti -.1

4 . . 0

0

r-Ts.4

r-

..., r."

r-lsr."

t---G.1

..1"

c.c)c:;:)

...,t,40

'0C)

,n

"it;et

ri

ri

CC

,..., ,.....

i_i .,,_, •,,

,...4 .,,4

,G

CG

C..., ...

0Ot

i_.;,

CA 1

0 0

10 ..

GC C

l4

rt " r

i" r

i"

if;',CC

C.,

N

00 0

r. 1

0I

--

1--00

IC

ri " r

i

ri

ri

r.

L ---ri

GC 10

1--C

)rl

r•-•7‘

1000..,.1

P.

71,40 1

0 C

)G

CG

O''

....-, aq

1".•G

C 0

O

t1---•CA

CT

, C) X

. (2) .

G4 C

ti‘ C■

is,

7}4

C)

G•I's

C.,J

C.Z,,C,

CS)'ell

C)

ICJ.

Cq' G

q C

, i C` i'

C.,'Ce",

G,1'

.CA

©C\I

0S,.1"- -

CO

C,

C:1

r.

CX)CC)

,:::,C

C

C., ,ICZ

C.,

.

r.

GA

C.C.

r.

N., vi , ,...6,

CO

Ot

c\i's

ct

GC

Gi

.

mNCYis

c=>CD

GC

:t0

c..0C

D

CC)..t

,.

CD

c•C)V

i‘CY

i ‘C.,sC

'ei ':

6'V

i‘

CC

71.4V

i'

Ot

GC

C\i‘

C.C, CZ..

(:)02

t--

1-..-ri

10CA

10C

O

. 7li0

3

Vi'

C6

' Vi

' Vi' G

eis 7

1.t V

i'

Cr,

..tiO

i'

N0'-0,-is.

7t, C

D 1

0 1

0 N

0 C

) CC

C) 0

. - 0

0 ri 10 t- 0

3

G,i'

Geis":1

,"71

.1'7rr

714s'1.r

71.7.

C)

0'7A.r

NCO

c•T.

VD

CZ

CC) 714

ICD C

t P-4

N0

Ot

r.

7t, C

.) ,

5:: ,Ot

71,1 0

Ot

cq" c. ,' 71.4"4 c

-fis 4 -•,," 4

'.

.

10cnc.,..;'

CC)C

,ri"

cl,,

m

io

LO

Cq

IC.. ..1" ...

(=>GO

7tICY,

r.

10

I--

CC

10 N

,I,T o

is o•S

' IrS" e.i' 1

6 1

6' Iris

4

C.,

Cr,

4

tr'7I.7t,-

0N0

0

eti

CA

C",

0

t.

get,7t.

03

. C

D 00 N

. C

C) r

. . 10 C

C)

CD

'',N,t

,0

00C

l

r- I

N.

7t 1

C\T

CD

'71.1 CD

71 .1C

1G

CO

10

,t,

. 0

0 . 0

tl

CD

N 0

'',F,

Vi C

T V

i ' 4 If

i Ce

,= or"; L.--:

7t,

,i.,

06

CXDCC)

,=0

0CA

,-.IN1.0

,.■■

■

1,..C.C,

C)

,t4..

QD 00

, 14,.:

QD

CO

CO

Ot

Ot

CA

CO'7

1.4

L-- -CO

N

CO

CO C

',0 C

O .C

C)t-

'(1.4C

j Cj C

j C5

sc,is c\i's c

,..is ci c\i' ci10t-14

C)q

i) ot,C) ..9

278•

• . •

CCt"- 0

0 C

D 0

. N

M

7t4

eD

c•C

> t- 0

0 C

n 0

,-+ N

M 71., Ï

CZ

c0 t--

00

Gt

N N

N M

M C

I VD

CC

) 0., M

CC

) CC

) M 7

14

7ti 7

t4 7

ti 7

t1 7

t4

Ct 4 `

tti d

i ,ti

ri C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

T, C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D C

D

• ''''. . r. r

. r-i ri rl rl ri rl rl r

- i rl rl rl ri rl rI r. rI r. r.. rl 0

F3.4

;,•1'71

•EZIO

or.3

* ▪ *4

MI

0

4-4O

.) t;•.4 C/J

tkE

r•O ;•-•

•p••,.

C/DtCe)

P.4

•

;.•4C.)•

t; ,•4

r-tt

C.);•4

•

;.4

•4.)z•f/bfo

cd4,)

■•-kt3

•p•cz

v.)t

0c4-4 r•t :

rmi

1-4c/D

••••••.T

.),•0C

G)

dE-1

•CO•

53

et,et ,G

10Cl)

G

CA

VD

N 1

0

Cl)

et, C

C)e

tiCC)C

'eJ

(5‘ G

' G C

.5' O

s

00Cl)

0

t.C., CO

N

001

0

Cl) C

l)

,-e'DICJ

71.4

01N

VD71

.1

C.::).sO

sedd

sd

ds

0

,C,..0d

s

CC)C

)7

,,.71-1

ds O

s

CT,71

.1

ds

N

C.,L

O

71.171

. 1C

1C

t7ti

Os C

5 d

s0

r.- ,71

.,

I,"

ICJC

Z7t1.

'VD

N C7,

I_CD C

nC)

CC),CD7

e

.IC)

c.-.^:

.7t ,O

s

it - Cl)

1_CD

ICJCC

ICJIC

,C

l)01

C., D

C5 d

s d

s d

d

s

-,...i7t.,0 •

Nds

GO01

71'.

CC)C`i

10It'

71.47

1.1

Gn

(5' d

s Os d

d

(

- ---.. 7

1--7h1d

0

71.1 7

1.4

,--, ,CZ

,..C,N

IC))-('

IC),CD

71., 'C

Z

IC'.-

.)(:5

(:5

,5

C1

irz.

,-, . c, . a

, .

Cl)

L.''ZCO

10C.C,

CYDCO

CO

(::;' .7

(.7 c:; .‘ (.;s e1-0IC

)

.

GO1c7.,N

C

ZN

71.4

GO1.0

1_071

.,Ct

tr.)ICJ

71.,

0ICJ

,

Cl) .

GO71

.1C, e

t,

•eti10

10

10,1•1

c.4"D

Os

C. ;C

.;0

sC

5C

;‘C: 7

0071.1C

:,

,CJC

lC

l)N

CC

)ko

©ic'

aoL--

C,J

1CD'rt.,

C7 0

' Os d

s d O

s d

s

cq100'

1C)IC

Cl)'f

i

,..0C.C, r

-•

C.C,CO

,Z

',I',"T

t4,..0

71.1

dddd d

s d

d

1---•100

0

ICJC

nC,1

,CDL---

00V

-eD

ifL-- -

COdd

dd

C

5' d

d

GCCOd

0 0

Cr, C

C) C

l) N

NN0

,..0,..0

C.C,1---

1--d '4

O

s C:).s

0" c:5: .-

Cl)

N(:-.>"

1----CO

CA714

1,-7ii

C)

00 C

", N

10 7

t4 N

00

c>

sc:5

,5sc>

sd

\s(:=>

VZ

1--.

N

00 C

) VZ

et

, Ct 1

CD

00C...

,..C,CO.

00c,C)

Os O

s Os d

,--7s d

d

s

00N0

---

c.C,0

CZ

t--

c.C)■-.1

ii..NGC)

N

c..C,C

Z

C",C:3'

CC)GO

ds d

s d

s dddd

0

•

0

I5-

•

.5-

.....

N5-

Cl)7

t4

5 r';'- -

•

V7)

5-

...................

••

•''

............

.•

••

tY.,Z3

•.

,_, .O-3

c.C)N

00C*,

0.

NC

C)

7t1 IC),

..01--•

x

cm.

cl

,T6'

,,,--

''.. .2

,1 ,T, S'' ,S1 T, V5.,2;?, '2, 2,T,

Cl), ,T

;5

55'-.- '5, '

2- - - - - - - ,-, - - -, - - -4

- -, - .....,

54

N1

. V

D N

r.

C\- 1

eeeee

•

cc,e.0

cC,r•-4

CC

0

00 G

Co

eeeeeee

G9

00

CZ

LC

D0

C'e

'DN

. 0

. G

9 G

9d

s C7 d

s

VD

0 N

0

it'D

0 I.-

Co'D

ds O

sd

Os O

s

N 0

0 0

0 G

l N

G'1

G9

VD

N N

N

dsO

s d

s ds

NCl

,© 0

0 N

I--

N N

N ,••••+

Os 6 e

(:5s e e

e

1.0cq

■-1C

=7

d‘ d

s =7 O

s C7

Os

N N

N

do

0G

9 N

r. C

C C

l C

l

VD

`7HC

C C

C N

..1, 1

C1

G1

. G9

eeee

Cs,G

O G

O IrD

G9

. C9

C

l C*4 N

VD

66eee6e

00C

C0

VD

00

cq a

n C

l M

eeeeeee

IC G

OC

C

N N

M

•71.1 VD

V: V

Z6 eeeee

r•-i C

r--

N71.1

CC

CC

VZ

Cf'D

N C

l

eeeeeee

•ct,•rt, p•••1 C

-,t

, V

:

71, VD

CC

ciae e

eeee

CC

CC

1C

D . C

C C

C

ot

cC

e

c)" C

CC

C

(:)

(X)

7t, ..11

N u

'D

eeeeeee

'71

..

..

M •••4

., ICJ

t•-•

GO

CD

'', 0

c.00

0 C

M

N

do

LC

;C

M C

M C

M C

M C

M C

D 0

", 0 0 0 0 C)

0 0 0 0

r•--1°,1

00 G

O G

O G

O G

O G

O C

A C

M C

M C

M C

M C

M C

M G

M C

I C

M C

M C

M C

M C

M C

Z C

M t"

,r-4

1-4

P-1

r.

r-1

r—I r—

Ir-4

1-41C

„)

55

II

I

II

II

N

CO

ICO8 I !) I

I

0,1 G

O c.0

I C

)rri

Ie e e e

C)y7J

r. • r.

r, r

.c>

c>c5s c> c>

C) 1

0 1

0 C

n 1

0 I

IC

) 0

Ieeeee

•IfJ ic -J

I IC

J V

- 00

(>

IC

CC," e

s es

7t

, CO

C%

7t, ,V

00

Cr)

C

e C

5‘

00 7

P1 I- -

Go CO

00

0 0

C':7e

es e

s es

- 0

1,t

40

0c> c> c> c> c> c>

CO

00 r

. 7VG

o G

o I

r. C

)C

) C) C

) IC

5s C

5s

r. 1

0 00 G

o C

) CI V

)r. C

q r

. r.

Cq

*.t0 0

/0

a,N

01C

)C

;\,:$

C5

s

Gn C

n CO

01C

q r

•

-4 r.

eeeeeee

..

....

...

..

.... • •

cr)N

GA

= C

01 Cf'D

cs:)N

00

Go

00

00

ck

CO

00 Go

00 0

0 0

0 =

CT

, C7

, Cr, a, •

C.,

a,

C:7,0

00

00

00

00

00

00

00

00

00

00000000000000000G

0•

r-4

•

r-1 r

-1 r

-1 r

-4 -

r-I

56

0V.,

J-1CY3.,ir

C",0

0

VZ

C",C

,7P

1d

id

'iCYZ

GO

,...0•.,?,

rs r.

.....

r,..

ri

rl

rl

0 r4

r—i

e.0"i'Z

F.'

CZ

N00

t".

Gq

,-C.,'C

,0

)M

CYZ0)

00

Cr,

CrJ

ILO0

Ci

<IA

.414

C.')

P

r-i's .--Ts .

4 ,

-;

r-i

0Cl.,

.--1

N,-.1.s

tO

C-.1

0

CYJG

Ar-i

•,ti ri

G1

N

di

X

••-i'.4

.,-.4's .4

r-.1‘y-i.s

CC

C,t.,

r-1

f'D 00

1.--• C.C)

CS)

CM

VZ

.1

N

C— d

i X

N

ir...

.r.,

.. .i.

..r..i

p—,

I-1 ri

ir

rl

GI

a,

If:,,ri

al

CeD.—

.1 C:r,

M

,t1

C,1

VZ

,.0cy'D

vzet

1--- c

vz..‘

1-1" i-

1" 1

-1' rr

" Ci

rt.'

7rir.r—i

10

c\I

C., ZNNN G

q

,-

.1 L --

ICZ0

0

,--,N

,..0CH

CH

t`.00

r".

1—,

4 ri

ri

ri

P-1ri

C.1

r-1

C■4

©

1-rJ1-,7

cf.)30

c:,:, 71

.'.-i

CC

,C,

C)

i.'"JX

C",.,

...,

...,

.,al

r•--,,--,

aq.

••-,.

CYDX

.,,-,

cr,cs,

7r ,al

krzu- z

ce:, c,

aq,..0

r•-•G

O

Nd

iN

CY

tN

CZ

••4

4 4

.-i's

ri

s Gq

N's G

A

r-r

00

N

CX)L'Z

di

r-iir*

vzcn

,--, cr.:,i_

O

cs,L----

N

1 -,'..,

r-iN

r-i 4

.1

r-iN

G

9

1---C

.,1-

1"

r-iN

I -- G

N

rl

Cit

Cr.") 0

VZ

VZ

di

C-

CC

tc'C .,Z

,-C'JN

0.,

i--,$$$i1

?-is N

- N

G -1

GYZ

CC

0N

0NCZ

ri

■

di

(%.:,,S,":,C

,

X

C-

CC

.1

VZ

di

d4

Ci"

Z c

C, N

. C

, C

,

0

.,.,

....

.,..

r-isr•-i's r•-.

,.

N

G\IC

A

N

N.‘

CC

0

CS

; t- N

d

i N

1-0

CH

.

)rc)

oo t--

30 L---

C)

00

v.."1-

1"ri"1

-1" v

- r7

r-1" C

i"Cei C

i s

t"...C",

14

CI

C,

N

,hi

ICCYZ

.1

10

O

r-iCY'Z

N

0 C

YD

t-

,..0 N0

C

Z 0

0..

.,4.4 ,--1

- i-i

. .4 ,-

-1

N

N-N

i'

Nr‘

G,'D0

0..r•-i

C.0©

di

©

CeDG

I0

CH

C,

•■riC

ZX

C, 1

- - 0

0 C

z C

XD

0 0

0 N

al N

..C

50

' r -I ',:::;‘

,--,'C',1.'.--1- C

q'C

•is C

q"

C,

Nr•-•,'

,.

0

"rt,i-C ,C

T,

CC,C5",

CO0

7t .,c

:5",

(3",C.0

It"1 c'

' ,..0, CD

GO

0

10

CO

71., CZ

, 10

,--,

....

.,C

7 C7

d's

d' ©

,--i's ,--■ p--,

csicq

cis c\is

'71,fq

,•-•i'

N

Cx

-7ti0

0

CY"Zic"Z

VZ

X

00

CZ

00

p-i

di

GA

Ct

CC

'7hi,..0

X

r-ic.C)

to

.7ticrz

to..

....

CO

's c)

. ' Os C

is Csi

c:,'.

,--i

VZ

C,..

r-i

1L'1.0

CeDN

di

CZ

CeD.1

di

.1

CYZCr,

71.1Ct

C)

© C

) C

) ©

C

) . . . N

. N

N

Ci'D..

0‘C

.O

‘O

‘O

sC

O.‘C

7C

5‘0

.' e

eee

VD

r—i

e

.CS';..t...)'.4

1--eqCr-

1

,t•

•

tsx

CC

--,

cqc.i,,t

4

uzco

I--oo

cm

c,.

c ccf.D

—ti

iczco

L--co

cnr.q

c,icez

ctm

ci:m

vzvz

cn o

tvz

,H

•Ii,t.

,I,,t4

71.1..7t,,

h,7

1' ,*

,-, -:

`'-az

cm

cna,

c'zCs*,

C', cn

cn cr*,cz

cn c=

cn c5z

cn cn

c*,cn

C,C

,C

,',7

r...1r

4rr

r1

ri

1-1

.1

•-•1.1

1--i,--i

i-ri,--1

.1

.-.4r.

.--ii-ri

P-1

I.

r-irl

,..)

0.)

tqD

;•4oct

r"ZZ • •

Q;•,4

•.

C.)

C.)P

sCi.)S.•,4

F:2.4

bk

•4

E;;;•.4 •cl) 4. ,,

s.O •

Ne••-•4

cL

) z:3;•4;•.4

-4. •

,r4

o z

;•4CL)`■,)

bi)

P""C•7,-f•

•

••

E

•

(1)x

•,••••,. •

c'tciD

•z'rA

-..._...

p.=E-4

71,

7t,

57

IN

10

10 t-

C7 C

s

Cr,N

10I --

C7

N N

00

1.0,..D

00C7 C

7 C

7

0t-C7

C,

CO

C:7

VDcoC

:7

CD

,nhi

C7

C'',

Cn

CD

C",

N,..,C)

10

100'

C:7

C5

c5.)10C7

'71. 1t-C7

t-00.1

C)

CD

10

C",

cC)00

1 ,n

CS:,N

Os O

O O

c:::7

NNO

01

1--C

"

01 o

o C

O =

0 1

CO

co

co

t--- ,Q

0-, N

c:;" Os C7 0

" C7

,—,N

cX) G

O 0

t- C

) C,

10 C

", N

N N

00

C" C

5 C

7 6

‘ .- c>

C-,

CD

C",

Nc;\

N

Cn

C,

7t•IC.:,

,S) C

D N

N ,C.

C7 C

7 0

' 0

" C:7

71'100

C)"

NN0"

.1.1N''

.

•Tt•IN

CO

©N

©

C

D

." C

7 C--7

07

1000

C=7

N

CO

00 ©

C7 C

7

C)

C,

C7

ce, .

Cg

N C

, N

C7 C

5s C

7

,t,...i

t-

CD

Cl

c...n.

.1C5

s ,-

.1',-i s

CO

C,

C7

,I•Ic.0

C)

c•N

r .-- T‘ C7

NC>

,-7

Cn G

O C

n N

C) 0

0 . 1

0

, 4 C

7 ,-

-r .

NC)

.1"

7t .,C

Or1

.1C

)X

-,7t 4Cg

N

GOC

, CD

Cr,Cn

7t 1

NC)

--

..,00O

s

© , t- C

g C

O C

:,.

CX) C

) N

C, C

)

.7 C

5' .i s .r

Cj .'1

'

C)

C)

rs"

CON

CO'

, ti,I,C

D

ei.,

C,1 . . N

71.1

. 0

C)

N

CD

CO00

chlCO7H

Cg

GO

N

71, Cg 01 N

N

(:)".-

.1',....■

.--■ ,--,"

,....■NN,--■

COi

0 irD

t---01

t--- r--

..,1,..,,,h

7t4C

),1

.1C

lC

)Cn

00 C

, N

,,Z

. 00

C•1Cn..

r--,Cn

ri "

ri"

ri"

ri" I

-4" r

i"

00cs:: ,ri"

C)

CO

4

!C

O C

g

CO C

D 00

N N

7t, C

D C

D

.." .7

P

," C=

;* C).‘

C0

CO

e—is

.1C)

r4

s

N.1-;

G",« ),

-JC.C,C

)C

)G'Y

C)

1-C.C

OC

l71.1C•1

CO.c,)t:3

C) .

0, 1

Cn 7.t,

10 CO

N

(X

) C'D

C, .

Cg C

n 7

1., C

O C

.

C40 Z",

ri

aqr. ri ri r4

ri ir r. ri . .

Cl C

q N

0

1 V

i C

A C

q C

i 01 N

Cn C

n C

'n c'r

",1

CD

CD

C', C

D C

Z C

D C

, cn c

n c

r, CZ C

D C

D C

, C

, CD

Cr, C

, C, C

D C

D C

D C

, •,-.,✓i ri ri ri ri ri ri fr

r-I

r. ri ri ri ri . rl rl ri . . rl ri ri

C„

58

(0

CZ

eeeeeee

ci

00 r

. C

D C",

C A

r. r.

CA

Cq

C4 C

A

C5

‘C5s

e

C:;s

•0

Ct CZ 71., G

C) C

ZC

A V

D

Os O

s 6

C:; s. O

sC::>

s C2,

71.1vz N

cv, O

t N

Os O

s Os O

s C:)"

©cc

;-4

GO

C.0

71

, 00 C

) C

)0 N

VD

VD

CA C

A V

t

Os 0

sC6s

C5‘

CrJGq

Gq

120

00 0

0 0

N

71

,cq c

c c

c c

c c

c(5

Os c:)'

Ict 0

0 0

07t, O

ft IC

D 7H

d (2)" d

t— Ot

itt('..0

C.)s

ICci

00

0

©cc

ci

ccC)

Ot G

O71.4

cc

ds

cZGq

t— Ot

CA

Ot

Os e

o'DO

tO

tC5

120 Gq

0, 0

Cr:'C-

ic

OrJ71,

0,0

0,j

7e

Gq

00

40

ej

CH

C..

4t

71.'VD

Ot

Ot

71 ,(5

. c>

c> c>

c> c>

c>

Cr.)Ic

t IC

Ot GO

Ct cc cc

ci

eeeeeee

Cl 0 G

O C

D Itt 0

cc c

c VD

1CD

Vt

Ct

0‘

C.'," O

s Os O

s

Ct 0

0 t—

Ct

t-. rt

, ic

t L't 7N

CZ I-C

D

0\ C

s (0

\ 0

"

IC

0 0 Ct

-,11er.) 7ti

e.r,cO

OO

O

s c-.>"

C't GC 1c t- t—

IC

) r.

,CD Vt t—

Os O

s Os 0

" Os O

s Os

s.

ICr.

GO

Ot

IC

IC c

)-CD

C:>

s C:7

C5

s 0 0

rs

°CcP)

cc©

r-

cc c

m

cl c

c7H 120

CZ

00 C

T, C

r. N

O

t

•

ICO

t Ct C

C

t Ct O

t Ot C

) C

) C

) C

) C

) C

) C

) C

) C

) C

) r

. r. r

. r. r

. r. cq

'100000000000000CtO

tCtO

tCCCO

tCtO

tCCtCM

CCt•'

—'r.

r-4

59

1I

plt 41I

I,11I

Ii

I

I 1

)11 I

ìC

e e

e e

G•1 1/4:9

I■--1

)-1

I

C:7I

I

II

i

cr,')©

c,c)-e

©

II

c)- _ vz I s;

Cr, O

t)

00I

C, 0

C

> I

0 C

7 C

; C:7

O's

7f ,C

> 0

II

It—CD

0

0

0 e

e e

c)- c,-

CO

VD

VD0

0

0

0 O

s 0 C

:7 O

s C7 C

:7

00

1-- 0

0 I--

CZ

0 0

CA

00 O

s Os O

s 0 0

C7

.7t, 0

V

D c9 C

qi 1/4:9

0 C

:7 O

s C:7

0 0

C7

IrDG•1

•1.1

C d

'c:7

v't

0 F

. Cl C

O

ICD

0 t -- 0

0 C

:7,

01 C

O

10 :9

I--

co

CO

00

00

00

00

.00

00

00

00

00

cM

CD

CD

Cr, C

ID O

D C

D c

:;',C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

O C

Or.

r-4

r.

1-1r-4

r-i

60

F)EZ,

'' 't

,-,t,)

•N

0•N

0P.,000

tf:11

i'14

be

r.i•':•-.4CCcri

41

1,,-, ;-,- —•c,,...... 0 ,-,, g; ti

7.-;c.C°.,

'' I '''I.

-P CZ t 18c) :7:1 C', 00 V, -t G,1) VD 10 . . t-- t-00 00 .c.0 t- C:, N N VZ ,t1 10 10., ,

c0 Cz C, N M 1.0 t-CO .1 0 1_0 10 1-0t, 71 10 1

r..•,.....NNNNNNN NNNNNNG1

1 0 coI ' 74C, CM 4)`rt.' C.0

,i., .7tI 10 00 t- -,t, CO 71.1 CO CO N •71.1 COO= t-t- cC,10000Ct-t-t-0000000000t-0000 t-t-t-t-t-t-t-

. ., .. .,C:;-05',....-000000000 ,‘C:5'd00(=>

I .;,"' Z..'t

C1C,0 ,..7,

0-M 0-1C,..0.N04,7).it-t-

CD X 0C C...CC N G,1CC-1071.410,-010

C. CYZ=d°,10,..0t-00.,

N- G,is 4 4 r•-• N ,,N1 cq cq ,-1 . C9 Cq G4sG,01-C1'01-

;-,,'-cc ...

t,--, ,-t, ,,,Cq G9

NO

0r340,407HCNC10.,:"....,MC CIMM,1400,-171,C\1N C*) ,-Cc::>C)C,NN t-i-0.0 M1010 10 71,7h1 CY:,CYis Gi'i' Cei‘ Cei‘ f:4 4 Ifi 4 7t,'7tr 4 ir:: 10' 1 - , i ' 1 L. i s 1 0' C. i s 1 - C i ‘ 1 f S ‘ 1 f i ‘

0.3I 073

. 0OMMCIC--0010G,37ti0O,...0 I0711N4C)MCM1--1--- GC 00 Cn C 7t, ,--1 = CC, Cn 10 '00-I IL-• 4.0 i-0 7h+ 71, CeD Ct

e;0--t--- cecc,,.Cc.6,.6,Sc.6

0I o'-cct

'0C-4)

-tmca ckco ciom occn m. ac io,om. ,. .ooc cnt---1---cezt---r.o-t,hoOMN ,i, 't4Cl Cl CI CI Cl

4 4 C,:j C4 71, 10 C- GO GO CM 00 00.....

C:C.-7 1L-2 C-C.

-0-'-.

C-2

oD

4:2

,1'G

;,

Si..10

•7?,g

c'(1)

.P'.8

01-1E-i

000.3000M0-11000.001-0=0 0000=001-- ,:g=r■G'11-0MM0000Gq00 C-C-1-0MN000 r, 00 00 0 ,C-J 0 CC 10 C- 0 71,71, CC 71, 10 CO C- 00 CM

71,7t1=M7F17±11-0101-010,...S,..04Z ,..04C40,..0=CCC.C.,

;4C.)tk

rt ;-■0')N

cd

71,.,.C.C107i400,:31.00010M 0000000

10.1,10c.Ct-. 0-c.c...tOCC, t-10c-OcC)=,.Ct-.r-i.NNNN. ....r.,-i.

-' 8 c''-'Io c, t

,c, .

,00.0.c.,,,,,,,,cooc,o,n).0 oc::),:::)000L--- x. ).c.,.0,c,c om m.4 .,ti.., CO-rti,r1 m cq.

.xxxx=momoczoo ©. . .. .......

1 0 ,ot ,...t

IOC .Nce..,

i.4 0MNN.C.-7Gie 00 tiONO 0000000 C).=,Z,.0M.NMM007I,cCt-,0 10C, 0-1=0000c.0,..0,11M,t101010,t,MM,t1,11 .7?,t11010cC,t-M■-1,-1 .

o ct -I "t,,,

CNN

c,tx. t- mc r-a,r-cq c oocc coccoccCt-N.0,1,00t-0000t.-00. N==.1.i0000,Z,-010c.0c.Cc.CIt-c.0,...Ct-1-.00C, 0.NM=00=

.....r...1.

GO c:::) p.).c..1.,

Cl Ct . it":.,,t, 1-0 . t.". 10 CI . 00 t.... (= C, C) C) (:::, C,C.,I, CO 10 CO CC 10 10 C-• .,,N Cl 10 Cl CO 00CMG0,-1,007ti7f,7t, d, 't, 71,71, 10 CO C. I-- 00 CM Cl Cl Cl Cl Cl Cl . . .

.. ,--1,-4...,-.4.1

Icct tt101-..,,,....,

C.C10C,C10..t---,Z,?4= C)0(000C)C,

t-N=t-t-10t-t-t-t-c.C.M ,-It-000C,NN

,/,10.1.1,1,10t-C.=,,h,a0=10 7F,M=M===

..,.... ...,-1,-1.1.1

-

C)C)

;•A•••• .......

.NM7H10,.C.t.-00MC).NM -rt,10=1-00001 0 10 101010/0101010c.CCOW)c40 ,C),..0c,Oc.OcCc.Ct-CC , CMCCMCCMCCC, CMCICICCC,

,....4-4,...,....,-, ........

61

Vedlegg

Beregningen av kriminalitetshyppigheter for årene 1964-1970

Symboler:

i --,-- generasjon (fødselsår)t alderstrinnx hyppighet av reaksjoner for forbrytelsery = hyppighet av forstegangsreaksjoner for forbrytelserz = hyppighet av tilbakefallsreaksjoner for forbrytelserp =. hyppighet av tilbakefallsreaksjoner i prosent av lovbrytere pr. 1 000

innbyggere) under risiko for tilbakefall

A', B', C', A", B", C" konstanter

Modell:

( 1 ) t A' + B' t

(2) f)tA" _1_ t

pt k t

(3) it — + STi)100

(4) it == ST it - I- it

Beregninger:

A', B' og C' er bestemt som konstantene i den funksjon (1) som foyer segbest mulig til gjennomsnittene (ÿt ) av de observerte hyppigheter av første-gangsiegistreringer innen hvert alderstrinn. Disse gjennomsnitt omfatterbare de syv hyppighetstall for hvert alderstrinn som er registrert i årene1957-1963. Oppgavene for 14-årstrinnet er det sett bort fra. Kriteriet på((best mulig foyning» er at kvadratsummen

75

D = (S/*t — A' — B' e—c ' t ) 2 er minst mulig. Beregningen gav somt = 15

j = 14 j k 1

resultat : A' 0,1837, B' = 42,4618, C' 0,1293, Dmin = 0,9635.

62

For hver generasjon er y beregnet for de syv alderstrinn opp til 69 år

som vi ønsker å anslå hyppigheten av førstegangsreaksjoner for, 5 =t0,1837 -+ 42,4618 e-0 '1293 .

S7i4 og A5 er imidlertid beregnet på en

annen måte for generasjonene født senere enn 1949. For disse nye gene-rasjonene har en nyttiggjort seg materialet til politistatistikken over siktedefor forbrytelser. Materialet som foreligger fra og med 1957, er bearbeiddetter fødselsår, og dermed foreligger det et sett informasjoner om de nye

generasjoners forbryterhyppighet ned til 7-årstrinnet. For hver generasjon

er gjennomsnittet av forbryterhyppighetene opp til 14-årstrinnet satt i for-

hold til tilsvarende gjennomsnitt for foregående generasjon, og hyppig-hetene av førstegangsreaksjoner på 14- og 15-årstrinnet er anslått ut fra

disse forholdstall.A", B" og C" er konstantene i den funksjon (2) som i samme forstand

som ovenfor, føyer seg best mulig til gjennomsnittene (P r ) av de observertep-verdier innen hvert alderstrinn. De observerte p-verdier for 1937-, 1939-og 1941-generasjonene er ikke medtatt i gjennomsnittsberegningen, da disse

oppgavene ikke forelå på beregningstidspunktet. Ved utregningen av P t "

for alderstrinnene 31 — 75 år er først hyppighetene av førstegangsreak-sjoner og av tilbakefallsreaksjoner bestemt som et gjennomsnitt for pile-

rasjonene fodt før 1933. Hyppighetene av førstegangsreaksjoner er så

kumulert med summen av de observerte hyppigheter for 1933-genera-sjonen som basis, og tallene for tilbakefallsreaksjoner er regnet i prosent av

de kumulerte tall. Beregningen gav som resultat A" 0,1415, B" = 36,9157,C" 0,0731, Dmin 8,6310. Hyppigheten av tilbakefallsreaksjoner erså regnet ut for de forskjellige alderstrinn som P t 0,1415 4- 36,9157e-0,0731 t .

De observerte og de beregnede byppigheter av førstegangsreaksjoner er

deretter kumulert for hvert alderstrinn innen hver generasjon, og hyppig-hetene av tilbakefallsreaksjoner er beregnet etter (3). For de generasjoner

hvor oppgaver over førstegangsreaksjoner mangler til og med et alderstrinn

(alle generasjoner født før 1933), er y satt lik tilsvarende sumj = 14

for generasjonen født året etter.

iXt er bestemt som summen av y ,og jfr. (4).t t

Prognosetallene i tabell V er veide gjennomsnitt av iit -verdiene ordnet ide angitte aldersgrupper. Som vekter er nyttet middelfolkemengden for

hvert alderstrinn innen hver generasjon. Middelfolkemengden for årene

63

1964 — 1970 er beregnet ut fra en forutsetning om samme relative endringi folketallet som observert på tilsvarende alderstrinn fra 1961 til 1962.Tallene for 1951 — 1963 er gruppert på samme måte som prognosetallene.14-årstrinnet er ikke inkludert i den laveste aldersgruppen, fordi oppgavenefor dette alderstrinn som folge av aldersdefinisjonen, ikke dekker et heltår under risiko.

Publikasjonen utgis i kommisjon hosH. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere

Pris kr. 7,00

GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI, OSLO