next step - bergen næringsråd...til samarbeid, skape nettverk og løfte frem ledere og bedrifter...

1

TIME TO STEP UP - NEXT STEPÅrskonferansen 2017

Next Step

MA

GA

SIN

BERGEN NÆRINGSRÅD / NOVEMBER 2017

2 3



The Next Step Å finne opp hjulet på nytt

De 17 bærekraftsmålene har på kort tid blitt selve standarden for det grønne skiftet i bedrifter,

organisasjoner, regjeringer og blant enkeltpersoner i hele verden. Hjulet er det naturlige symbolet, der 17 mål griper inn i hverandre i en større helhet. Det er bare litt mer enn ett år siden et to meter høyt hjul ble plassert utenfor FN-bygningen i New York, hvor generalforsamlingen møttes. Hjulet besto av mange tusen biter og 17 farger – én for hvert av

FNs bærekraftsmål. Disse utgjør en global arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe

ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

I år er det ti år siden Bergen Næringsråd løftet frem «Klima - trusler og muligheter» som tema for vår årskonferanse. Noen lurte nok på hva dette hadde med

næringslivet og medlemmene i Bergen Næringsråd å gjøre. Nå – ti år senere - er sammenhengen langt tydeligere for de aller fleste av oss.

FNs tusenårsmål ble vedtatt på orga- nisasjonens Millennium Summit den 8. september 2000. I 2015 ble de åtte tusenårsmålene erstattet av 17 bære-kraftsmål. Dette er de mest ambisiøse målene verden noen gang har satt seg. Skal vi klare det, kreves samarbeid. Samarbeid lokalt, nasjonalt, og ikke minst globalt. Samarbeid mellom politikere, næringsliv, organisasjoner, enkeltmennesker - og som vår statsminister Erna Solberg så riktig uttaler i dette magasinet: Det er gjennom partnerskap og samarbeid at vi oppnår de beste resultater.

I en verden preget av uro og ustabil politisk ledelse i mange land, må næringslivet i langt større grad sette seg i førersetet. Forutsigbare rammevilkår er viktig for all forretningsutvikling, investeringer og handel. Det er derfor ikke tilfeldig at store, multinasjonale selskaper var de første til å protestere mot Donald Trumps signaler om å trekke seg fra internasjonale avtaler både innen handel og klima.

Bærekraftsmålene brukes av flere og flere virksomheter som et rammeverk for strategi og forretningsutvikling. Innenfor denne rammen finnes selvsagt store utford-ringer, men også et vell av nye muligheter. De bedriftene som ser muligheter til å

aktivt bidra til å løse verdens utfordringer gjennom sin virksomhet, er morgendagens vinnere.

I Norge – og i særlig grad på Vestlandet – har vi helt spesielle forutsetninger for å gjøre en forskjell. Nettopp her utvikles ny teknologi for utslippsfri maritim transport. Nettopp her produseres verdens reneste energi. Nettopp her har vi fantast-iske kunnskapsklynger som utvikler løs-ninger som hjelper oss på veien mot å nå bærekraftsmålene. Teknologien og digitali-sering utvikler seg raskere enn noen kunne drømme om, energiskiftet er her allerede. Hvem ville for kort tid siden trodd at det kan skapes lønnsomhet i å produsere solenergi i Bergen? Teknologi er i seg selv nøytral. Det avgjørende er hvordan vi velger å ta den i bruk og mulighetene dette kan gi oss til å skape en bedre verden for alle.

Ledelse handler om å tenke langt nok frem, og å handle i tide. Aldri har verden hatt større behov for modige og kloke ledere som tar sitt samfunnsansvar på dypeste alvor, som går foran og viser vei. Ledere i alle deler av næringslivet har en viktig rolle å spille.

Bergen Næringsråds rolle er å invitere til samarbeid, skape nettverk og løfte frem ledere og bedrifter som går foran, som kan løfte og inspirere oss. Det siste året har alle våre bransje- og ressursgrupper jobbet systematisk og diskutert på hvilke måter nettopp deres bransjer og virkefelt kan bidra til å nå bærekraftsmålene. Gruppene nedlegger en stor innsats som gir entusiasme, tro på fremtiden og som skaper resultater. Jeg vil benytte anled-

ningen til å takke hver og en især for deres engasjement, ressursbruk i travle og krevende tider, og for raus deling av erfaring og kunnskap for fellesskapets beste.

Vi trenger alle å se det store bildet, veien mot en verden med mindre forskjeller, mindre nød og sult, mer rettferdighet og likestilling, renere hav, luft og energi. Men vi trenger også å dykke ned i detaljene og innse at vi alle er en del av dette bildet, at også de små hverdagsvalgene, og måten vi utvikler vår forretning på, teller med. Alle kan ikke løse alt, men alle kan gjøre litt. Jeg håper at det vi deler i dag vil gi oss inspirasjon og impulser til riktige, strategiske valg i egne bedrifter.

For ett år siden plasserte Bergen Næringsråd FNs bærekraftsmål på agendaen under tittelen «It’s Time to step Up». I år sier vi «It’s Time to Take the Next Step».

Let’s do it together!

Velkommen til Årskonferanse i Bergen Næringsråd!

Bergen Næringsråds utvalgte bærekraftsmål: Mål nr 17 - Samarbeid for å nå målene.

Utgitt av Bergen NæringsrådOlav Kyrres gt. 11Postboks 843, 5807 BergenTelefon: 55 55 39 00 Faks: 55 55 39 01E-postadresse: [email protected]: www.bergen-chamber.no

Ansvarlig redaktør: Marit WarnckeRedaktør: Geir Mikalsen

Forsideillustrasjon: AlfGundersen

Tips oss!Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. [email protected]

Følg oss:Twitter: @BergenChamberFacebook: /bergenchamber

Utforming og produksjon: AlfGundersenTlf.: 55 30 11 00E-post: [email protected]: 700Ved ettertrykk skal det henvises til kilde.

Marit WarnckeAdministrerende direktør

TAKK TIL VÅRE KONFERANSEPARTNERE

2


The Next Step

I år er det ti år siden Bergen Næringsråd løftet frem «Klima - trusler og muligheter» som tema for vår årskonferanse. Noen lurte nok på hva dette hadde med

næringslivet og medlemmene i Bergen Næringsråd å gjøre. Nå – ti år senere - er sammenhengen langt tydeligere for de aller fleste av oss.

FNs tusenårsmål ble vedtatt på orga- nisasjonens Millennium Summit den 8. september 2000. I 2015 ble de åtte tusenårsmålene erstattet av 17 bære-kraftsmål. Dette er de mest ambisiøse målene verden noen gang har satt seg. Skal vi klare det, kreves samarbeid. Samarbeid lokalt, nasjonalt, og ikke minst globalt. Samarbeid mellom politikere, næringsliv, organisasjoner, enkeltmennesker - og som vår statsminister Erna Solberg så riktig uttaler i dette magasinet: Det er gjennom partnerskap og samarbeid at vi oppnår de beste resultater.

I en verden preget av uro og ustabil politisk ledelse i mange land, må næringslivet i langt større grad sette seg i førersetet. Forutsigbare rammevilkår er viktig for all forretningsutvikling, investeringer og handel. Det er derfor ikke tilfeldig at store, multinasjonale selskaper var de første til å protestere mot Donald Trumps signaler om å trekke seg fra internasjonale avtaler både innen handel og klima.

Bærekraftsmålene brukes av flere og flere virksomheter som et rammeverk for strategi og forretningsutvikling. Innenfor denne rammen finnes selvsagt store utford-ringer, men også et vell av nye muligheter. De bedriftene som ser muligheter til å

aktivt bidra til å løse verdens utfordringer gjennom sin virksomhet, er morgendagens vinnere.

I Norge – og i særlig grad på Vestlandet – har vi helt spesielle forutsetninger for å gjøre en forskjell. Nettopp her utvikles ny teknologi for utslippsfri maritim transport. Nettopp her produseres verdens reneste energi. Nettopp her har vi fantast-iske kunnskapsklynger som utvikler løs-ninger som hjelper oss på veien mot å nå bærekraftsmålene. Teknologien og digitali-sering utvikler seg raskere enn noen kunne drømme om, energiskiftet er her allerede. Hvem ville for kort tid siden trodd at det kan skapes lønnsomhet i å produsere solenergi i Bergen? Teknologi er i seg selv nøytral. Det avgjørende er hvordan vi velger å ta den i bruk og mulighetene dette kan gi oss til å skape en bedre verden for alle.

Ledelse handler om å tenke langt nok frem, og å handle i tide. Aldri har verden hatt større behov for modige og kloke ledere som tar sitt samfunnsansvar på dypeste alvor, som går foran og viser vei. Ledere i alle deler av næringslivet har en viktig rolle å spille.

Bergen Næringsråds rolle er å invitere til samarbeid, skape nettverk og løfte frem ledere og bedrifter som går foran, som kan løfte og inspirere oss. Det siste året har alle våre bransje- og ressursgrupper jobbet systematisk og diskutert på hvilke måter nettopp deres bransjer og virkefelt kan bidra til å nå bærekraftsmålene. Gruppene nedlegger en stor innsats som gir entusiasme, tro på fremtiden og som skaper resultater. Jeg vil benytte anled-

ningen til å takke hver og en især for deres engasjement, ressursbruk i travle og krevende tider, og for raus deling av erfaring og kunnskap for fellesskapets beste.

Vi trenger alle å se det store bildet, veien mot en verden med mindre forskjeller, mindre nød og sult, mer rettferdighet og likestilling, renere hav, luft og energi. Men vi trenger også å dykke ned i detaljene og innse at vi alle er en del av dette bildet, at også de små hverdagsvalgene, og måten vi utvikler vår forretning på, teller med. Alle kan ikke løse alt, men alle kan gjøre litt. Jeg håper at det vi deler i dag vil gi oss inspirasjon og impulser til riktige, strategiske valg i egne bedrifter.

For ett år siden plasserte Bergen Næringsråd FNs bærekraftsmål på agendaen under tittelen «It’s Time to step Up». I år sier vi «It’s Time to Take the Next Step».

Let’s do it together!

Velkommen til Årskonferanse i Bergen Næringsråd!

Bergen Næringsråds utvalgte bærekraftsmål: Mål nr 17 - Samarbeid for å nå målene.

Marit WarnckeAdministrerende direktør

TAKK TIL VÅRE KONFERANSEPARTNERE

4 5



I 2015 klarte 193 land å enes om en global handlingsplan for å løse viktige problemer som verden står overfor. 17 ambisiøse mål ble vedtatt og fikk betegnelsen bærekraftsmål. Målene er vårt felles veikart for å redusere global fattigdom, for å sikre at flere barn får utdanning og bedre helsetjenester og arbeide for en inkluderende økonomisk vekst som tar hensyn til miljø og klima.

Partnerskap gir de beste resultatene

Et sentralt element ved bærekrafts-målene er at ingen skal utelates. Vi skal nå ut til alle. Og vi har ingen tid å miste: Ekstrem fattigdom skal

utryddes. Samtidig skal vi bevare klodens bærekraft. Her vil Norge bidra betydelig, blant annet gjennom oppfølging av Paris-avtalen sammen med EU, klima- og skogsatsningen, og ressurser til globale klimafond.

Vi skal sikre fredelige samfunn og rettig-heter for alle – ikke minst kvinner og jenter. Mål nummer 16 om godt styresett er en viktig nyvinning i 2030-agendaen. Fremme av godt styresett og menneskerettigheter, arbeid mot korrupsjon og kapitalflukt, og engasjement for fred og konfliktforebygging står sentralt i Norges internasjonale politikk. Og ikke minst er utdanning og helse for kvinner og barn blant våre viktigste internasjonale satsingsområder.

Målene forplikter alle land til innsats, enten de heter USA eller Uganda, Norge eller Nicaragua. Selv om Norge er et velutviklet land som allerede ligger godt an til å målene, følger regjeringen aktivt opp politikkområder der også vi har utfordringer. Mange unge her i landet fullfører ikke videregående skole. Mange står utenfor arbeidslivet. Utdanning og arbeid, særlig for ungdom, er særdeles viktige mål for regjeringen.

Satsing på hav og marine ressurser er et annet helt sentralt område som prioriteres av regjeringen i vår oppfølging av bærekrafts-målene. Bærekraftig ressursforvaltning i hav og på land viser hvordan det nasjonale og internasjonale er tett sammenvevd.

Regjeringen var tidlig ute med å integrere bærekraftsmålene i politikken vår. Et ansvarlig departement er utpekt for hvert av de 17 bære- kraftsmålene. Alle departementene rapport-

erer om oppfølgingen av målene de har ansvar for i sine budsjettdokumenter som Finans- departementet oppsummerer i Nasjonalbud-sjettet. Norge var også blant de første landene som rapporterte til FN om vår oppfølging av målene.

Det er gjennom partnerskap og samarbeid at vi kan oppnå de beste resultater. Det er derfor gledelig at flere aktører i Norge nå tar eierskap til FNs bærekraftsmål. Jeg opplever at flere ledende norske selskaper arbeider strategisk med bærekraftsmålene. Enkelte kommuner, som nye Asker, har integrert bærekraftsmålene i sin planlegging. Og frivilligheten og idretten, som Norway Cup, følger opp med sterkt engasjement overfor barn og unge.

Målene tilhører oss alle og må nås gjennom at hver og en bidrar på sine områder. For eks-empel gjennom sivilt samfunn, idrett og kultur, akademia, offentlig sektor, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, og ikke minst privat næringsliv.

Næringslivet er selve muskelen i arbeidet, og en suksessfaktor for å nå målene. Som leder for pådrivergruppen for FNs bærekraftsmål har jeg blant annet tatt med meg bærekraftballen rundt i verden. Med den åpnes dører for å få målene på dagsorden. Det neste skrittet er forpliktelse. Bærekraftsmålene er globale, men innsatsen må gjøres lokalt og alle har en rolle. Nå er det opp til dere. Alle må bidra, så nå er det bare å ta ballen videre!

Erna SolbergStatsminister

Erna Solberg møtte Malala Yousafzay under årets generalforsamling i FN. Den pakistanske fredsprisvinneren fra 2014 signerte bærekraftballen som vår statsminister ofte har med seg på reiser rundt i verden.

6 7



Mange land kan mye om hav. Knapt noen vet mer enn vi i Norge, samlet sett. Havet rom-mer fortellingen om oss som folk,

nasjon og stat. Vi lever fra havet og av havet. Havets viktigste tid er ikke historie. Det er fremtid.

Noe livsviktig står nå på spill. Vi må se havet som en truet art. Som fellesskap – på Vestlandet, i Norge – og i verden – må vi stå sammen om å berge havets helse. Norge bør gå i front. Kunnskapen om hav som finnes i Bergen og på Vestlandet må mobiliseres for fullt.

Må satse og prioritereEn dagsorden er satt internasjonalt gjennom FNs bærekraftsmål. Til forskjell fra tusenårs-målene som ble lagt frem i 2000, gjelder bære-kraftsmålene alle land, også Norge. Dette handler om universelle mål for gode samfunn. Derfor har også vi ansvar for å rapportere til FN om hvordan vi jobber for å nå målene.

Bærekraftsmålene får en spesiell betydning for utviklingspolitikken. For Arbeiderpartiet er målene en plattform og ramme for all norsk utviklingspolitikk. Det er vedtatt 17 hovedmål og 169 delmål. Norsk utviklingspolitikk kan ikke ha full fart i alle retninger samtidig. Skal vi satse, må vi prioritere.

Vaksiner – utdanning - havStoltenberg-regjeringen prioriterte særlig mødre- og barnehelse. Vi investerte milliarder i vaksinering av barn. Den nåværende regjer-ingen har løftet fram utdanning, spesielt for jenter. Det er bra, vi støtter denne satsingen. Nå kan vi ta et nytt løft. Det bør handle om hav.

Bærekraftsmål nummer 14 er om havets helse og livet under vann. Det er her vi kan vise lederskap. Et lands størrelse kan måles på mange vis. Norges totale kyststripe – fjorder, bukter og øyer – er på utrolige 100.915 km, to og en halv ganger jordomkretsen. Våre havområder er nesten sju ganger større enn vårt landområde. Om vår kontinental-sokkel hadde vært landjord ville Norge vært blant verdens 15 største land.

Plasthvalen sjokkerteNorge er altså ikke noe lite land. Vi høster så mange slags ressurser fra havet. Med vår posisjon, erfaring og kunnskap følger både muligheter og ansvar. Vi har i århundrer høstet og vil fortsette å høste av havets ressurser. Mye av forklaringen på vår rikdom er hentet herfra. Derfor har vi et naturlig ansvar for å ta globalt lederskap for havets framtid også utenfor våre grenser.

70 prosent av vår planet er dekket av hav, det er nesten underlig at planeten heter jorda! De livsviktige verdenshavene er dårlig forvaltet og svakt styrt. Resultatet er overfiske, forsøpling og forgiftning. Klimaendringene fører til for- suring, økende havtemperatur, mer ekstrem- vær og havnivåstigning. Den utsultede hvalen fylt av plast som ble funnet midt i havna i Bergen fortalte en dyster historie som både vekket og sjokkerte oss.

Akvakultur og forvaltningIngen aktør eller enkeltland klarer å løse disse alvorlige utfordringene alene. Her er det nok å ta tak i: plastforurensing, grønn skipsfart, skikkelig satsing på bistandsprogrammet «Fisk for utvikling».

I utviklingspolitikken må vi konsentrere innsatsen om felt hvor vi har særlige forutsetninger for å utgjøre en forskjell. Fiskeri-forvaltning og akvakultur er åpenbare eks-empler. Våre økosystembaserte og helhetlige forvaltningsplaner er verdensledende. De etterspørres og vi bør dele våre erfaringer.

La oss berge havetI juni ble det arrangert i en stor FN-konferanse i New York om verdenssamfunnets videre arbeid for å nå bærekraftsmål 14 om havets helse. Fiji og Sverige var arrangører. Det er vel og bra at vårt naboland engasjerer seg. Men som havnasjon kan vi sitte stille og se oss forbigått av svensker!

Derfor – det er tid for å vise lederskap – for å berge havet. Intet mindre!

Jonas Gahr Støre

I den globale dugnaden for å nå FNs nye bærekraftsmål bør Norge ta et særlig ansvar for havets helse. Norge og den

blå planeten

FOTO

: EIV

IND

SEN

NES

ET/B

ERGE

N N

ÆRI

NGS

RÅD

8 9



– Det var utrolig verdifullt for å byg-ge videre på eksisterende samarbeid og etablere nye partnerskap, sier marin dekan ved UiB, Jarl Giske.

T he Ocean Conference» samler FN-systemet, politikere, diplo- mater, store frivillige organi-sasjoner, forskere og en rekke

andre grupper i New York. Konferansen tar direkte utgangspunkt i FNs bærekraftmål nummer 14: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bære-kraftig utvikling.

Verdens befolkning vil øke med to til tre milliarder de neste tiårene. Universitetet i Bergen (UiB) er opptatt av at havet og ressursene der må være en del av løsningen på utfordringene.

– På havkonferansen i New York la vi frem konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres. Vi kan gjøre mye i våre egne farvann, men utfordringen er global. UiB har derfor også lovet å investere i samarbeid og kompetanseoppbygging i det sørlige Afrika og i stillehavsregionen, forteller Jarl Giske, marin dekan ved UiB.

Det var ingen grunn til å være beskjedne. UiB og den marine klyngen

i bergensregionen utgjør den største konsentrasjonen av havforskningsmiljøer i Europa.

– Havet har alltid vært viktig for Norge. Vi var tidlig ute med å investere i forskning, utdanning og forvaltning på dette feltet, sier Giske.

– FN-konferansen samsvarer med alle UiBs tre satsingsområder: Marin forsking, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling. Da er det vår jobb å være synlige og vise at vår forskning og utdanning kan være med på å løse marine utfordringer. Vi har mye kunnskap om hvordan vi kan utnytte havet til mat, medisin, innovasjon og energi i et bærekraftperspektiv.

UiBs marine dekan understreker at nettverksbygging er noe av det viktigste på en internasjonal konferanse. I New York inviterte UiB-delegasjonen derfor til en egen mottakelse. De håpet på 70 gjester, det kom 120 – fra et bredt spekter av konferansedeltakere.

– Det var nesten som om FNs havkonferanse var laget for Universitetet i Bergen, sier Jarl Giske. Han kom oppglødd tilbake fra New York tidligere i år.

UiB bygger partnerskap

Akademia – vår nøkkel til en bærekraftig utvikling

At det er viktig med en bærekraftig utvikling er nærmest en selvfølge for samfunnet, men det er ikke like selvfølgelig hva dette inne-

bærer. Den evige gjentakelsen av ordene i politikk og media, understreker i høyeste grad også viktigheten av en slik tankegang. Det sentrale er derfor spørsmålet om hvor-dan man best skal realisere en bærekraftig utvikling. Svaret er kunnskap og visdom, nettopp de to fremste kvalitetene vi som universitet og en del av akademia kan tilby.

Verdensbefolkningen er forventet å stige til nesten ti milliarder innen 2050. Et stigende befolkningstall krever en res-sursvekst, mens mat- og energiproduksjon utfordres av klimaendringer. Disse utfor-dringene konkretiseres og settes på dags-

planen av Klimakonvensjonens og FNs bærekraftmål. I tråd med vår funksjon som en ledende nasjonal kunnskapsforvaltende institusjon så synes det i vår strategi at vi tar utfordringene rundt bærekraft på alvor.

Dette gjør vi ved å fremme at kunnskap basert på vitenskapelig kvalitet er en nøkkel til en god bærekraftig utvikling. UiB som institusjonen sikrer at våre vitenskapelige bidrag har høy kvalitet blant annet gjen-nom strategisk samhandling med ulike aktører. Aurora-nettverket er eksempel-vis et nytt samarbeidsprosjekt på tvers av ni europeiske universitet, og nettverkets mandat er å levere forskning som leder til en bærekraftig fremtid. Samspill er også noe vi legger opp til i vår egen by gjen-nom arbeidet vårt med kunnskapsklynger.

For at bærekraftige løsninger skal utvikles og tas i bruk kreves det samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og akademia.

Denne tankegangen gjenspeiler også et møte med utfordringene rundt bære-kraftighet. Det er ikke noe enkelte sam-funnsaktører kan møte alene, og en positiv utvikling finner ikke sted uten tilstrekkelig kunnskap.

Dag Rune OlsenRektor ved Universitetet i Bergen

PARTNERSKAP I STILLEHAVET: UiB og University of the South Pacific (USP), på Fiji, lanserte opprettelsen av et felles professorat i hav- og klimaforskning på UiBs mottakelse under FNs havkonferanse i New York. UiBs Jarl Giske (t.v.) og USPs Rajesh Chandra er glad for at båndene mellom de to akademiske institusjonene styrkes.

FOTO

: SVE

RRE

OLE

DRØ

NEN

/UIB

FOTO

: PEX

ELS.

COM

FOTO

: TH

OR

BRØ

DRES

KIFT

10 11



Med utgangspunkt i FNs 17 bærekrafts-mål forhandlet Ap, KrF og V seg frem til tre overordnete mål for det nye byrådet som tiltrådte høsten for to år

siden.

1. En rettferdig og inkluderende by.2. Norges grønneste storby.3. Verdiskaping og trygg økonomistyring.

Lønnsomme bærekraftsmålByrådsleder Harald Schjelderup mener at det på sikt vil være lønnsomt å etterstrebe bærekraftsmålene.

– Hvor tror vi neste generasjons unge ønsker å ta sin utdannelse og arbeide? I en by eller et land som gir blaffen i mål som er viktige globalt, eller steder

der myndigheter, næringsliv og forskning arbeider sammen for å gå foran, spør Schjelderup retorisk, før han selv svarer.

– Selvfølgelig det siste. Dessuten er dette for meg et moralsk spørsmål. Når vi vet at fattigdom, klimatrusselen og sosiale forskjeller truer både fred og stabilitet, hvordan kan vi i det hele tatt tenke på ikke å gjøre vårt?

Ingen gratispassasjerFor byrådslederen er det opplagt at også en, i global målestokk, liten by som Bergen skal ta ansvar.

– For det første har vi fortsatt både sosiale forskjeller, fattigdom, dårlig helse og miljøutfor-dringer i vår egen by vi må ta tak i. For det andre er det helt urimelig at vi nettopp i et av verdens beste og

Bærekraft som styringsmål

rikeste land ikke skal ta medansvar, sier Schjelderup. – Det er lett å være gratispassasjer, og alle kan

argumentere for hvorfor akkurat de ikke skal gjøre noe. Men da kommer verdenssamfunnet ingen vei.

Preger planer og tiltakÅ mene er lett og, hvis det ikke følges opp i handling, uforpliktende. Så hva har egentlig Bergen kommune gjort?

– Vi har hele tiden våre tre overordnede mål i byrådsplattformen for øyet. Når vi deler ut ressurser til skoler, gir vi litt mer til skoler i levekårsutsatte områder, fordi det motvirker økende sosiale for-skjeller, sier byrådslederen.

Det handler om å gjøre visjoner og overordnete mål om til konkrete tiltak.

– Når vi i forslaget til arealplan legger opp til en kompakt byutvikling, er det for å nå sentrale miljø- og klimamål både fra Parisavtalen og FNs bære- kraftsmål. Når vi elektrifiserer havnen, skifter ut tusenvis av gamle forurensende ovner, og stimulerer til bruk av elbiler, handler det både om klima og lokal helseskadelig forurensing. Slik kan jeg fortsette, i sak etter sak, sier Schjelderup.

– Når vi skal ha fortetting som hovedgrep i byutvikling, må det gjøres med omhu for både å sikre kvalitet, ta vare på grøntområder, og ikke minst påse at det bygges slik at det både er plass og priser for barnefamilier. Her er det flere dilemmaer som må løses, og vi må løse det sammen med næringslivet.

Bergensscenarier 2020For ti år siden var dagens byrådsleder daglig leder for Bergenscenarier 2020, hhvor målet var å bedre samarbeidet mellom næring og politikk. Selve grunntanken var å se frem i tid, se på ulike globale trender og gjøre seg velfunderte tanker om Bergen i et 15-20 års perspektiv.

– Jeg husker godt da vi høsten 2006 satte klima på dagsorden i Bergenscenarier 2020. Forskerne på Bjerknessenteret var begeistret, flere og flere erkjente at klimaendringene var menneskeskapte, men det var ikke en kollektiv erkjennelse av at vi måtte handle i tide, sier Schjelderup.

– Da FNs 17 bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, var det en global erkjennelse om at vi må handle, ikke bare prate. Derfor er jeg så glad for at Bergen Næringsråd i flere år har gått foran, nå også med å sette FNs bærekraftsmål som tema for sin årskonferanse.

#17 SamarbeidI den grad noen av FNs bærekraftsmål pekte seg særlig ut da byrådsplattformen ble forhandlet frem, var det målene om anstendig arbeid og økonomisk vekst, mindre ulikhet, og bærekraftige byer og samfunn, forteller byrådslederen.

– Så må vi heller aldri glemme den 17. og siste; samarbeid for å nå målene. Ingen aktør alene kan løse store samfunnsoppgaver, det kreves både evne og vilje til å løse ting sammen, sier Harald Schjelderup.

FOTO

: EIV

IND

SEN

NES

ET/B

ERGE

N N

ÆRI

NGS

RÅD

Da byrådspartiene skulle bli enige om politisk plattform, la de FNs bærekraftsmål på bordet, forteller byrådsleder Harald Schjelderup.

12 13



Bergen Næringsråd har ti hoved-samarbeidspartnere. Vi er stolte av det tette samarbeidet vi har med partnerne våre. Her kan du lese mer om hvordan partnerne våre bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål.

I et klimainitiativ kalt «Klimanjaro» krever Fjordkraft at selskapets leverandører skal være klimanøytrale innen 2019. Strategi-direktør Arnstein Flaskerud forklarer hvorfor:

– Fjordkraft har vært klimanøytrale i ti år. Alene er det et beskjedent bidrag til togradersmålet – men ved å stille krav om klimanøytralitet til våre leverandører, kan vi gange den effekten med hundre, sier Flaskerud.

– Når jeg reiser rundt og forteller om «Klimanjaro» opplever jeg bred enighet om at klimaendringene akselererer. Likevel har jeg ennå til gode å møte noen som først og fremst er opptatt av resultater. Det er ikke samsvar mellom uttalt krisenivå og tiltakene bedrifter og politikere er villige til å gjennomføre. For oss virker det som om tiltakene er tilfeldig valgt, legger han til.

Fjordkraft bruker FNs anerkjente standarder for klimanøytralitet for å unngå at «Klimanjaro» stopper opp grunnet uenighet om fremgangsmåte.

– Vi håper næringslivet i Bergens-regionen våger å følge vårt eksempel. Interne tiltak er selvfølgelig bra, men dersom man er opptatt av resultater har en grønn verdikjede langt større effekt, sier Flaskerud.

Fjordkraft bestiger Klimanjaro

Marine Harvest er overbevist om at selskapets vekst og videre suksess må skje innenfor bærekraftige og ansvarlige løsninger om de skal lykkes.

Oppdrett av fisk er i seg selv et bidrag til å oppnå FNs bærekraftsmål. Økt produksjon gir mat til flere mennesker, sam-tidig som inntak av fisk bidrar til bedre helse. En tredje positiv faktor er at det globale fotavtrykket av klimagasser er betydelig lavere ved produksjon av fisk sammenliknet med produksjon av kjøtt.

– Selv om vår bransje står for en bære- kraftig matproduksjon, har vi et ansvar for stadig å forbedre oss. Bedre fiskehelse, å unngå rømming fra anleggene og å mini-

Mer fisk gir bærekraftig vekst

mere miljømessig påvirkning fra driften vår, er de tre viktigste fokusområdene, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest.

Et av målene til Marine Harvest er at alle anleggene skal være ASC-sertifisert innen 2020, og arbeidet pågår for fullt med 35 nye sertifiserte anlegg i løpet av de siste to årene. I sammenheng med dette pågår også en reduksjon av medisinsk behandling av lakselus, til fordel for implementering av preventive og mer miljøvennlige metoder.

– Dette er to av områdene vi satser mye på, men vi jobber langsiktig med for-bedringer og tiltak i hele verdikjeden, sier Aarskog.

På Trygs hovedkontor i Bergen er energi-bruken redusert med 30 prosent etter installasjon av varmepumpe og utskifting av vindusglass. Selskapet kildesorterer og jobber bevisst for å redusere avfalls-mengden.

– I Tryg jobber vi stadig med å bli enda bedre og for å øke miljøbevisstheten i hele Trygs organisasjon. De fleste av Trygs kontorer er nylig blitt sertifisert som Miljøfyrtårn, sier direktør for næringsliv, Espen Strømme.

Som forsikringsselskap følger Tryg ut-viklingen i vær- og klimarelaterte skader nøye. Slike skader har store konsekvenser for dem som rammes og for samfunnet.

– Tryg ønsker å være en bedrift med klare miljømål og tydelig miljøprofil. I til-legg til våre egne interne tiltak, gir vi også råd til kunder som ønsker å miljøsertifisere sine bedrifter. Klima og miljø angår oss alle, sier Strømme.

Lavere energibruk hos Tryg

Handelsbanken bidrar til FNs bære- kraftsmål både direkte i egen virksomhet og indirekte gjennom kredittgivninger og investeringer.

– I henhold til vår kredittpolicy vurderer vi hvordan virksomheter som låner penger hos oss forholder seg til menneske-rettigheter, grunnleggende forhold rundt arbeidsvilkår, miljøhensyn og kamp mot korrupsjon. Det innebærer blant annet å prioritere kapitalen vår til virksomheter som er bærekraftige ut fra flere hensyn, sier banksjef Jarle Hundven. Bankens grunnsyn er at virksomheter som ikke opererer bære-kraftig har en høyere risiko.

Å investere penger for kundene, er også et stort ansvar.

Bærekraft gir bedre kreditt

– Hensynet til bærekraft er viktig når vi tilbyr kundene aksjefond. Som eier i selskaper, jobber vi for en finansiell, miljø-messig og sosialt bærekraftig utvikling i selskapene vi investerer i, sier Hundvens kollega, banksjef Gottlieb Gullaksen.

En nyhet fra oktober er at Handels-banken som første bank i Norge tilbyr et svanemerket aksjefond til kundene (aksjefondet Handelsbanken Bærekraftig Energi). Gullaksen tror kundene vil bli enda mer bevisste på dette området i fremtiden.

– Vi tilbyr også grønne obligasjoner, som innebærer at investoren får mulighet til å finansiere prosjekter der låntakeren har fått bekreftelser på miljøeffekt og bærekraft i sine investeringer.

Banksjefene Jarle Hundven og Gottlieb Gullaksen i Handelsbanken.Espen Strømme

Arnstein Flaskerud. Alf-Helge Aarskog

FOTO

: MAR

INE

HAR

VEST

.

14 15



Advokatfirmaet Harris deler kompetanse med samarbeidspartnere og strekker seg langt for å bidra med kunnskap til nyeta-blerte selskap. Målet er at nye innovasjoner er bedre rustet til å realiseres, samtidig som det skaper positive endringer for et bedre samfunn.

– Vi benytter vår erfaring og kunnskap når det legges planer for ny infrastruktur, sier daglig leder Børje L. Hoff i Advokat-firmaet Harris.

– Vi stiller kritiske spørsmål om løsningene er bærekraftige og gjennom-førbare. Det gleder oss å se at selskap som vi har fulgt fra tidligfase, skaper positive endringer for et bedre samfunn, sier Hoff.

Harris har også som mål å fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og å bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Når for eksempel rettsvesenet i et land fungerer dårlig, går det ut over menneskers rettssikkerhet. Svake institusjoner gjør det også vanskeligere å stoppe korrupsjon, bestik- kelser og skatteunndragelser. Dette hem- mer den økonomiske veksten i et land og frarøver mennesker retten til grunnleggende velferdstjeneste.

– Vi har i alle år vært støttespiller til Amnesty Internationals viktige arbeid med å fremme rettssikkerhet på den globale arena, sier Hoff.

Harris deler kompetanse

Adecco-konsernets globale prosjekt Win4Youth har samlet inn 3,9 millioner kroner til utvalgte organisasjoner som jobber med barn og ungdom. Doneringen er basert på antall kilometer hver enkelt ansatt trener.

– Tiltaket slår flere fluer i en smekk. Vi støtter gode formål, våre ansatte får bedre helse og vi har et felles positivt prosjekt som samler organisasjonen, sier Kristin Lauritsen og Linn Magnussen i Adecco.

De 3,9 millioner kronene i 2016 er

Adecco løper inn støttebasert på 4,1 millioner kilometer aktivitet hos ansatte i Adecco. Målet for 2017 er 4,3 millioner km.

Et annet globalt initiativ i Adecco er Way to work, hvor unge jobbsøkere får CV- og søknadstips gjennom videoer på nett og ulike aktiviteter på skoler og universiteter. Målet er å gi de unge verktøyet de trenger for å skaffe seg den første jobben.

Ny teknologi gir bedre bærekraft

Statoil mener et minst mulig CO2-fot-avtrykk er avgjørende for å være konkur-ransedyktig i fremtiden. Arbeidet med å kutte CO2-utslippene fra olje og gass pågår for fullt, og i tillegg skal det inves-teres 100 milliarder kroner i fornybar en-ergi frem mot 2030.

Verden endrer seg og det må Statoil gjøre også. Selskapet er ferd med å videre-utvikle seg fra å være et olje- og gasselskap til et energiselskap. Det handler om stadig lavere CO2-utslipp fra olje- og gasspro-duksjon, og det handler om mer fornybar energi. For å få til det har selskapet satt ambisiøse mål og lagt detaljerte planer i et eget klimaveikart. Klima er en del av Statoils strategi, og hele selskapet drar i samme retning.

– Klimautfordringen er en reell bekym- ring og den krever at vi alle bidrar til de gode løsningene. Som energileverandør er vi spesielt bevisst ansvaret vi har for å lede an i omstillingen vi står overfor, sier Bjørn Otto Sverdrup, Statoils direktør for bærekraft.

Han er helt sikker på at endringene i energimarkedene vil gi flere muligheter i tiden fremover.

Reduserer utslippene i hele virksomheten.Statoil har de kloke hodene, kapitalen og kunnskapen som kreves for å levere framtidens energiløsninger. Havvind er et av de store satsingene hvor kompetanse-overføringen fra olje og gass skaper store muligheter. Selskapet er allerede i rute med å levere fornybar strøm til mer enn én million husstander i Europa. Flytende vindmøller startet som en idé to ingeniører fikk da de var på seiltur. Nå leverer Hywind strøm til tusenvis av skotske familier.

- Ved å dreie Statoil i samme retning som klimamålene i Paris-avtalen, bidrar vi til å kutte CO2-utslippene. På norsk sokkel er målet for 2020 allerede nådd. Dette sier noe om endringstakt og vilje blant våre ansatte, leverandører og samarbeids-partnere. Det er god butikk og lovende for framtiden, sier Sverdrup.Du kan lese mer om framtidsplanene på statoil.com

Kutter CO2-utslipp og vokser i fornybart

Bergen Næringsråds ti hovedsamarbeidspartnere

EVRY utforsker nye metoder som kan bidra til økt vekst og produktivitet med bærekraftige løsninger. Norges største IT- og konsulent-selskap bistår både private og offentlige virksomheter med å innføre ny teknologi.

– Teknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling av nærings- strukturer, byer, trafikksystemer og infrastruktur. Vi ser det som vårt samfunns-ansvar å bidra til å oppgradere nærings- livssektorens teknologiske evne og kapasi- teter for fremtiden, sier regiondirektør Tor-Erik Stakset i EVRY. Selskapet sam-arbeider tett med teknologipartnere som IBM, Google, Microsoft og Amazon.

EVRY har også iverksatt interne tiltak, og ser positive miljøeffekter knyttet til konsolidering av 18 datasentre til ett nytt datasenter på Fet i Akershus. Datasenteret benytter et helt nytt og innovativt luft-kjølingssystem som fjerner avfallsvarme fra maskinvaren. Luftkjølingssystemet, kombinert med moderne lavenergiservere, gjør datasenteret til et av de mest effektive og miljøvennlige i verden.

– Vi har også iverksatt en større satsning innen innovasjon og forretningsutvikling. Stadig flere bedrifter i Bergen bruker dette miljøet som sin forlengede arm for å transformere og omstille seg til en stadig mer digitalisert verden. Nye bærekraftige forretningsmodeller, produkter og tjenester blir testet ut og satt i arbeid, sier Stakset. Børje L. Hoff

Tor-Erik Stakset

Ansatte i Adecco deltok i Bergen City Maraton. For hver kilometer de løper gir Adecco støtte til frivillige organisasjoner.

16 17



Bedrifter i verdiskvis

Flyktningkrisen og fremveksten av populisme har bidratt til å utfordre etablerte verdier om fellesskap og toleranse i Europa, hevder Dr. Meghan Benton, assisterende forsknings-

direktør ved The Migration Policy Institute (MPI) i Washington DC.

Instituttet er en uavhengig, nonprofit tenketank i den amerikanske hovedstaden. Formålet er å analysere folkebevegelser over hele verden, og MPI har etter hvert fått innflytelse på internasjonal migrasjonspolitikk.

Næringslivets verdivalg– Næringslivet gjør bevisste eller ubevisste verdi-vurderinger. Forskning viser at verdier på nasjonalt nivå har en tendens til å forankre seg i bedriftene.

– Mindre åpenhet og toleranse i samfunnet kan for eksempel gjenspeiles i at færre med mangfoldig bakgrunn blir ansatt. Det er uheldig av mange grun-ner, ikke minst fordi europeiske land ikke har råd til å overse de ressursene innvandrere besitter, påpeker Meghan Benton.

VerdivalgDet vestlige mediebildet har vært preget av en rekke verdikonflikter. Kulturelle vaner og religiøse plagg, som burkaer og hijaber, diskuteres i hele Europa. Selv

om myndighetene i mange land viser handlekraft i enkeltsaker, har det ikke vært enkelt å identifisere et felles verdigrunnlag.

– Begrensninger på kulturelle praksiser, spesielt religiøse hodeplagg, kan ofte forverre innvandreres muligheter i arbeidslivet. Samtidig leder restriks-joner ofte til stigmatisering av de berørte, derfor blir potensielle fordeler mindre synlige, sier Benton.

– På den en annen side kan det være utilsikt-ede konsekvenser ved toleranse og åpenhet, som at undertrykkende ritualer opprettholdes.

Langsiktig integreringDr. Meghan Benton mener integreringsarbeidet i Europa i stor grad har hatt et krisefokus de siste årene. MPI jobber for å fremme mer langsiktig plan-er for integrering.

– Et eksempel på dette, er «Integration Futures» et prosjekt med fokus på hvordan teknologi og sosial innovasjon kan bidra til sysselsetting av innvandrere de neste årene, sier Benton.

Prosjektet er fortsatt i startgropen. Foreløpig er det nedsatt en arbeidsgruppe som møtes igjennom 2017.

– En sentral problemstilling for møtene er hvor-dan land kan definere, regulere og formidle verdier i en ustabil politisk verden, sier Benton.

Når verken myndigheter eller samfunn klarer å identifisere felles verdier, hvordan skal bedrifter finne frem til sine?

www.migrationpolicy.orgFO

TO: K

ARI I

NGV

ALDS

EN/B

ERGE

N K

OM

MUN

E

– Frydenbø Group har virksomheter innen både bil, marine, eiendom og maritim industri, og vi jobber med FNs bærekraftsmål innen flere områder, forteller konsernsjef Tor Christian Bringedal.

Eiendomsdivisjonen driver bl.a. eiendomsut- vikling med fokus på energieffektiviserende bygg og byutvikling med tilrettelegging av næringslokaler som gir plass til nye arbeidsplasser og tilhørende boligutvikling.

Videre har Frydenbø Industri nylig utviklet en ny inline hybrid løsning for fartøy opp til 15 meter. Denne reduserer utslipp av CO2 med opptil 30 prosent. Det tilsvarer 200 tonn årlig reduksjon i CO2. Hybridsystemet baseres på en elektromotor mellom diesel motoren og giret. Ved hjelp av tre integrerte clutcher, oppnås full fleksibilitet i forhold til å operere propell og PTO-uttak samtidig, eller separat. Dette kan kjøres med drift kun med dieselmotor, elektromotor, eller begge motorene samtidig.

– Vi jobber med å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre i alle våre divisjoner for å ha en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og avfall. Frydenbø Industri sin hybridløsning er ett av flere tiltak, avslutter Bringedal.

Bred satsing fra Frydenbø

Deloitte lanserer WorldClass, et initiativ for å bruke kompetansen hos ansatte til å skape nye muligheter for millioner av mennesker verden rundt.

Uten utdanning og ferdigheter er det vanskelig å lykkes i en verdensøkonomi i stadig endring. Gjennom initiativet WorldClass forplikter Deloitte seg til å forberede 50 millioner fremtider for en verden av muligheter innen 2030 – i tråd med tidsrammen for å nå FNs bærekraftige utviklingsmål.

I 2017 investerte Deloittes medlems-firmaer over 1,5 milliarder kroner globalt i samfunnsansvarsprogrammer. En halv milliard ble brukt på utdanning og ferdighetsutvikling, inkludert over 410 000 arbeidstimer. Deloittes ansatte tilbyr ferdigheter, erfaring og nettverk til å hjelpe mennesker med å lykkes.

– Medlemsfirmaer verden rundt skal lansere programmer og initiativer som støtter WorldClass-ambisjonen. Her i Norge er vi allerede med på å bidra gjennom vårt nasjonale samarbeid med Leger Uten Grenser, lokale samarbeid som for eksempel Impact Hub i Bergen, Nabosamarbeid med Kirkens Bymisjon i flere byer, samt en rekke initiativ for å styrke og skalere sosiale entreprenører som Moving Mamas, Lønn som fortjent og Kjør for livet, sier Aase Aamdal Lundgaard, managing partner i Deloitte Norge.

Ansatte skal hjelpe 50 millioner mennesker

Bergen Næringsråds ti hovedsamarbeidspartnere

Her ses representanter fra Bergen kommunes integreringsprosjekt «Ny sjanse».

Tor Christian Bringedal

Dr. Meghan Benton

Aase Aandal Lundgaard

18 19



I snart 50 år har Statoil skapt store verdier og bidratt til samfunnsutviklingen. I dag leverer vi energi til mer enn 170 millioner mennesker.

Statoils strategi beskriver en videreutvikling fra et fokusert olje- og gasselskap til et bredt energiselskap. Vi er godt i gang, og i større endring enn kanskje noen gang før. Det er nødvendig, det er ikke forbi-gående, og endringstakten vil øke. Noen vil alltid si det går for sakte, men det er som med en supertanker. Brå bevegelser kan være forhastede og risikofylte. Med kontinuerlig justering av kursen ender du likevel opp et annet sted enn om du hadde fortsatt rett frem.

En pådriver for endringDe globale energimarkedene står foran store endringer. Statoil ser dette som en mulighet. Vi skal være en pådriver for viktige endringer verden trenger; mer klimaeffektiv olje- og gassproduksjon og sterk vekst i lønnsom fornybar energi.

Skal målene fra Paris-avtalen nås, må etterspørselen ned og mye fossile ressurser forbli i bakken. Først og fremst kull, men også olje og gass. Da er det ikke uvesentlig hva som produseres, hvordan det gjøres, og hva som blir liggende. Vi er avhengige av ny produksjon med lave utslipp for å unngå alternativ produksjon med høye utslipp. Derfor er det viktig at vi fortsetter å gjøre lønnsomme funn som kan produseres med lave utslipp. Som i Norge.

Statoil leter ikke etter tungolje, og det er uaktuelt å gå inn i ressurser som oljesand. Vi gjør det vi kan for å finne og produsere nye ressurser med stadig lavere CO2-utslipp. Her er vi blant de ledende i verden. Lykkes vi ikke med å dekke oljeetterspørselen med CO2-effektiv produksjon, blir det vanskeligere å nå Paris-målene.

Hva brukes olje til?Stadig flere kjører elektriske biler, særlig i Norge, men også i andre land. Det er bra, men da må vi unngå at elektrisiteten produseres fra f.eks. kull. Elektrifisering av bilparken kan gå fort, mens det vil ta lengre tid å finne alternativer for økende tungtransport, skipsfart og flytrafikk. Oljeetterspørselen fra petrokjemisk og annen industri vil også øke, og vi er alle avhengige av tjenester og produkter som lages fra olje og gass. Bare vel halvparten av oljeforbruket går til drivstoff, resten går til produkter og tjenester vi alle bruker, og der etterspørselen øker: oppvarming, plastprodukter, medisiner, rengjøringsprodukter, asfalt, klær, kunst-gjødsel, for å nevne noe.

Sterk vekst i fornybar energiI Statoil er vi godt i gang med å etablere fornybar energi som en viktig og lønnsom del av vår virksomhet. Vi har begynt med havvind. Våre prosjekter gir oss en fornuftig avkastning og er i rute til å levere fornybar strøm til mer enn én million husstander i Europa.

I høst starter vi en park av flytende vindmøller

utenfor Skottland. God mediedekning verden rundt skyldes at dette kan åpne muligheter der det i dag er for dypt for bunnfaste vindmøller. Igjen er vi faktisk verdensledende, teknologien kommer fra vår erfaring med flytende plattformer, og mange av leveransene fra norsk leverandørindustri.

Nylig gjorde vi vår første investering i solenergi med Scatec Solar i Brasil. Et lite steg som vi håper gir grunnlag for et nytt vekstområde for Statoil.

Vår ambisjon er å investere i størrelsesorden 100 milliarder kroner i ny fornybar energi frem mot 2030. Det vil ikke stå på vilje til å satse. Utfordringen er å finne gode, lønnsomme prosjekter.

Teknologiske kvantesprangHistorien om vår industri er historien om innovasjon og teknologiutvikling. Nye ressurser kan utvinnes på stadig bedre måter. Vi er nå i gang med et teknologisk skift som vil endre vår bransje for alltid.

De neste tre årene vil Statoil bruke én til to milliarder kroner for å ta et globalt lederskap innenfor digitalisering. Vi er forberedt på å øke dette fremover. De store plattformenes dominans kan snart være forbi. Fremtidens utvinning vil i stadig større grad være drevet fra havbunnen, med lettere installasjoner, ubemannet, robotisert, fjernstyrt og standardisert. Sikrere, mer lønnsomt og med lavere utslipp. Vi bruker teknologi fra andre bransjer, og vi bidrar med å investere og utvikle teknologier videre til glede både for oss og andre industriklynger.

Muligheter og utfordringerKlimaendringer er ikke et spørsmål om tro. Dette er vitenskap. Menneskeskapte klimaendringer skjer, og det vil få dramatiske konsekvenser dersom vi ikke klarer å stoppe dem. Denne konklusjonen er basis for våre beslutninger og investeringer. I Statoil har vi kunnskap, kloke hoder og kapital for å bidra til å utvikle fremtidens løsninger.

Vi ser tiltakende debatt om stresstesting av norsk økonomi mot lavkarbonscenarier. I Statoil gjør vi dette allerede, og vi hilser det velkommen hvis Norge velger å gjøre det samme. Våre tester har vist at Statoil er robust. Energieffektivitet, olje- og gassleveranser med lave utslipp, satsing på karbonfangst og -lagring, teknologiutvikling og fornybar energi er viktige deler av svaret både for Statoil og for Norge. Og det vil også være Norges viktigste bidrag til å løse den globale klimautfordringen. En lønnsom olje- og gassindustri vil også være motor for teknologi- og kompetanseutvikling som har betydning langt utenfor vår industri, og for den kontinuerlige omstillingen Norge trenger.

Skal vi lykkes i nye 50 år, må vi være en del av svaret på de store utfordringene verden står overfor. Derfor vil vi fortsette å omgjøre naturressurser til energi for mennesker og bærekraftig fremgang for samfunnet vi er en del av.

Fra oljeselskap til energiselskap AV ELDAR SÆTRE, KONSERNSJEF I STATOILTIDLIGERE PUBLISERT, AFTENPOSTEN 09. OKT. 2017

FOTO

S: O

LE JØ

RGEN

BRA

TLAN

D /

STAT

OIL

Hywind Skottland: flytende vindmøller leverer nå strøm til skotske hjem

Troll A: gassfabrikken på norsk sokkel

Skal et selskap lykkes over tid, må det det endre seg minst like fort som omgivelsene. Statoil er ikke noe unntak, og tre områder er sentrale: 1. Vi vil produsere olje og gass verden trenger konkurransedyktig og med stadig lavere klimagassutslipp.

2. Vi vil vokse betydelig innenfor fornybar energi med en ambisjon må investere rundt 100 milliarder de neste årene.

3. Vi vil aktivt bruke stresstesting av vår

virksomhet for å sikre at vi er konkurranse-

dyktige også i en lavkarbonfremtid.

20 21



SINTEF Ocean i Trondheim. Med dette skipet befestes Norges posisjon som ledende sjøfartsnasjon, inn i neste tidsalder der autonomi og elektrifisering blir sentralt.

Under oppstarten i første kvartal 2019 vil fartøyet være bemannet, og deretter bevege seg videre til fjerndrift. Yara Birkeland er forventet å kunne utføre førerløse operasjoner fra 2020.

Fartøyet «Yara Birkeland» blir verdens første elektriske, førerløse

containerskip. Slik skal 40.000 dieseldrevne lastebilturer flyttes fra vei til sjø.

N år «Yara Birkeland» står ferdig om halv-annet år, skal containerskipet frakte produkter fra Yaras fabrikk i Porsgrunn til containerhavnene i Brevik og Larvik.

Slik vil gjødselselskapet Yara kutte 40.000 turer med dieseldreven lastebiltransport i året ved å flytte last fra vei til sjø.

– Yara har som målsetning å sørge for nok mat til verden og samtidig ivareta miljø og klima, sier konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether.

– For å få til det må vi ta i bruk innovative nye løsninger, som dette utslippsfrie containerskipet, til å frakte gjødsel.

Skipet «Yara Birkeland» kalles opp etter Yaras grunnlegger, den anerkjente vitenskapsmannen og innovatøren Kristian Birkeland, og blir verdens første full-elektriske containerfartøy.

Yaras nye fartøy vil redusere NOx- og CO2-utslipp og samtidig forbedre veisikkerheten og redusere støy, ved å fjerne lastebilturer fra veiene i befolkede og urbane strøk.

– Hver dag leverer vi 100 containere med ferdig gjødsel fra Yaras fabrikk i Porsgrunn. Derfra transporteres produktene med lastebil til store containerskip i Brevik og Larvik hvor de sendes videre til kunder over hele verden, sier Holsether.

- Yara Birkeland innebærer kommersialisering av teknologi og er med det et bidrag til at verden skal klare å møte FNs bærekraftmål.

Yara har valgt KongsbergGruppen som tekno-logipartner i dette pionerprosjektet. Marin Teknikk fra Sunnmøre har levert skipsdesignet. Nylig ble en modell av skipet testet, og designet på skipet vist frem for første gang i havbassenget hos

• Yara ble grunnlagt i 1905 for å løse den økende sulten i Europa og er i dag tilstede over hele verden med nesten 15.000 ansatte og salg til om lag 160 land.

• Yaras kunnskap, produkter og løsninger gir lønnsom og ansvarlig vekst for bønder, distributører og industrielle kunder, samtidig som jordens ressurser, mat og miljø ivaretas.

• Selskapets mineralgjødsel, programmer for plante- næring og teknologi øker avlinger, forbedrer produkt- kvalitet og reduserer miljøpåvirkningen fra landbruket.

• Yaras industri- og miljøløsninger gir bedre luftkvalitet ved å redusere utslippene fra industri og transport, og de utgjør nøkkelingredienser i produksjonen av en lang rekke varer. Vi fremmer en kultur som promoterer sikkerhet for våre ansatte, kontraktører og samfunnet.

www.yara.com

FAKTA/YARA

Førerløs og utslippsfri verdenspremiere

ILLU

STRA

SJO

N: Y

ARA/

KON

GSBE

RGGR

UPPE

N

ILLU

STRA

SJO

N: Y

ARA/

KON

GSBE

RGGR

UPPE

N

22 23



FOTO

: TO

VE L

ISE

MO

SSES

TAD

Lisbet Nærø, adm. direktør i Fana Sparebank og selverklært tekno-logientusiast, holder frem den aller første iPhonen.

– Jeg har mange ganger stått i kø når nye dingser har blitt lansert. Til slutt havner de i mitt private, lille museum. Nå er den første iPhonen tatt frem og i bruk for å feire 10 års jubileet. Men kan du begripe at iPhonen ikke fantes for ti år siden?

Det er en stor utfordring å redusere ulikheter i verden og forvalte jordens ressurser på en god måte. Lisbet Nærø har kullsvierens tro på at FNs bærekraftsmål ikke kan nås uten utstrakt bruk av ny teknologi.

– Alle virksomheter kan bidra på sin måte. I Bergen har vi sterke forskermiljøer knyttet til klima og bærekraft. Vi har media- og visualiseringsklyngen Media City Bergen, hvor innovatører og forskere er samlokalisert med de store redaksjonene. Ved å kombinere kompetansen skapes enkle digitale verktøy som kan bidra til å moti-vere, inspirere og omsette store tanker og mål til aktiv handling. Gjerne via mobil-telefonen. Det er jo fantastisk, mener Nærø.

Mediebransjen er en bransje som har vært utsatt for enorme disruptive endringer. Det virker kanskje ikke slik, men sannheten er at det aldri har vært flere arbeidsplasser i mediebransjen i Bergen enn nå. De har bare fått et helt annet innhold, som følge av teknologiske endringer.

Slik er det også i bransjen hun selv tilhører.

«Det er ikke bare de store som overlever»– Denne er ti år gammel. Tenk på alt

som har skjedd siden denne dukket opp!

– Fana Sparebank har i dag like mange ansatte som for tre år siden, men organisa-sjonen har vært gjennom store endringer, og kompetansen er veldig annerledes. Slikt er krevende, men nødvendig. Det handler fortsatt om den gode kunde-opplevelsen, sier banksjefen som kan sole seg i glansen av utmerkelsen «Norges beste kundesenter».

FinTech-klyngen i regionen er etablert i høst. Banker, finansmiljøer, forskere og teknologer samarbeider. Ambisjonen er å eksportere finansteknologi.

– Samarbeid om teknologi og betalings- løsninger er ikke noe nytt i bank-Norge. Vi var tidlig ute med utviklingen av nett- baserte banktjenester. Norge, på sitt beste, er tuftet på samarbeid og empati, i kombi- nasjon med høy tillitt som gir oss et konkurransefortrinn. Vi må bare bli flinkere til å bruke dette. Ny teknologi er faktisk billig, og det er ikke slik at det bare er de store som overlever. Det handler om å utvikle enkle og brukervennlige kundeløsninger, og være rask i implementeringen.

Lisbet Nærø tror også at disruptiv teknologi og økende digitalisering kan være med på å løse noen av de viktigste utfordringene på kloden.

– Jeg leste om noen båtflyktninger som ble reddet i Middelhavet. Via WhatsApp på mobilen hadde signalene fra gummi-båten blitt fanget opp. «Tørster mer etter Internett enn vann», skrev avisen. De menneskelige sidene gjør dypt inntrykk, men det viser også hvilken positiv kraft ny teknologi kan være.

Smart vannteknologi, digital læring i konfliktrammede områder, et billigere, desentralisert energimarked. Eksemplene er mange. Også kunstig intelligens og blockchain-teknologi kan bli uvurderlige hjelpere på veien.

– Det sies med rette at teknologien stjeler jobbene våre, men at det er bare teknologien som kan redde dem. Tusenvis av arbeidsplasser er outsourcet til land med billig arbeidskraft. Automasjon og maskinlæring kan kompensere for høye lønninger i Norge, og vi ser nå at opp-gavene flyttes hjem igjen i ny drakt. Dermed kan det skapes nye arbeidsplasser, mener Lisbet Nærø.

Ny teknologi er billig, og Fana Sparebank tar den i bruk. Et eksempel er bruken av VR-briller, som lar potensielle boligkjøpere gå virtuelt rundt i leiligheten. Dette gir romfølelse og du får faktisk en følelse av hvordan leiligheten blir.

Hun har en lang rekke verv, blant annet som styreleder i Bergen Næringsråd og nestleder i styret i Marine Harvest.

– Vestlandet har mange naturlige for-trinn. Ren energi, høy kompetanse og en hurtigvoksende, bærekraftig sjømatnæring. Gjør vi de riktige valgene, har vi alle muligheter til å innta en lederrolle i det inter-nasjonale, grønne og blå skiftet.

– Fana Sparebank har i dag like mange ansatte som for tre år siden, men organisasjonen har vært gjennom store endringer, og kompetansen er veldig annerledes. Slikt er krevende, men nødvendig, sier administrerende direktør Lisbet Nærø.

FOTO

: TO

VE L

ISE

MO

SSES

TAD

24 25



Vann er fantastiskNorge har et energisystem som er helt ulikt andre lands energisystem. 96 prosent av strømmen vår produseres fra vann.

– Vann er en fantastisk energikilde. Den er fornybar, ren og rimelig. Men Norge har noen naturgitte forutsetninger som har gjort det mulig for oss å ha et så rent energisystem. Dette energi-systemet kan svært få land kopiere. I andre deler av verden er det derfor behov for andre løsninger, basert på andre teknologier, sier Velken.

FNs Bærekraftmål nummer 7 er å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle.

– Jeg jobber med fornybar energi og infrastruktur fordi jeg ønsker å jobbe med løsningen på en av de største utfordringene i verden i dag, nemlig klima-utfordringen. Tilgang på ren og rimelig energi er en del av klimaløsningen, sier Velken.

Vind og sol vokser2016 var andre året på rad hvor det ble bygd ut mer fornybar enn fossil energi i verden.

Rundt 60 prosent av ny produksjonskapasitet, var fornybar. Halvparten av den fornybare produksjons-kapasiteten som ble bygd ut i 2016, var sol.

– Vi vil være med å utvikle de løsningene som fungerer både lokalt og globalt, sier Velken.

TestfabrikkI 2016 etablerte BKK selskapet Grønn InVest. Dette selskapet skal investere i de aller beste inno-vasjonsløsningene, og samtidig tilby gründere og oppstartsbedrifter å benytte BKK som testfabrikk.

– Det er gjennom Grønn InVest vi kom i kontakt med Ocean Sun. Det er to viktige grunner til at Ocean Sun sitt konsept er interessant for oss. I dag benyttes det mye diesel i oppdrettsnæringen. Vi ønsker å bidra til løsninger der fossil energibruk erstattes med fornybar energi, sier Velken.

– Dette vil være bra for Norge og Vestlandet som har en stor oppdrettsnæring. I tillegg er behovet for ren strøm langs kysten og på øyer i hele verden stort. Denne typen anlegg har derfor et globalt potensial.

Vil drive utviklingenOcean Sun er fremdeles i en tidlig fase, og om de lykkes vil være avhengig av blant annet teknologi og pris.

– Jeg tror de endringene vi har sett begynnelsen på innen energimarkedet vil fortsette, og det vil komme mange spennende løsninger. BKK skal være med og drive denne utviklingen. Da må vi satse. Vi må tørre å feile. Og så skal vi ha litt tro på at vi kan lykkes med å sikre ren energi til en rimelig pris for alle, sier Velken.

3,5 mil fra Bergen, litt nord for Vik i Osterøy kommune ligger et lite sted ved Sørfjorden som heter Skaftå. Landskapet her kan nesten ikke bli mer typisk norsk. Fjellene er høye,

veien er smal og svingete, fjorden er trang og på vann- overflaten dupper det et fiskeoppdrettsanlegg.

– Men det er én ting som er annerledes med dette anlegget enn de fleste andre oppdrettsanlegg i Norge, og det er solcellene, sier Velken

Oppå den blå plastduken som dekker merdene ligger 24 solcellepaneler. Dette er det første test-anlegget for solenergi til et oppdrettsanlegg som er utviklet av solenergiselskapet Ocean Sun.

– Ocean Sun har et veldig spennende konsept. Vi har derfor bidratt til at de skal få teste ut løsningen sin. Anlegget her i Sørfjorden har vært i drift og levert strøm i et halvt år, sier Velken.

- Det som fungerer ved Skaftå på Osterøy kan også fungere på Samar i Filippinene. Lokale energiløsninger som har et globalt potensial kommer til å spille en viktig rolle i å sikre ren og rimelig energi til alle – og ikke bare de privilegerte, sier konserndirektør Innovasjon og Utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken.

Ocean Sun sitt solcelle-panel på Skaftå

Lokal energi - globalt potensial

26 27



For å øke verdiskapingen i norske byer er vi avhengige av å fortette rundt knutepunktene, sier Håkon Iversen, markedssjef og faglig

leder Byutvikling for COWI på Sør- og Vestlandet.

COWI har et av verdens sterkeste miljøer innen byutvikling. Den tverrfaglige bredden gjør at selskapet klarer å svare på FNs bærekraftmål om innovasjon og infrastruktur og bærekraftige byer, som er to av bærebjelkene i COWI sin byutviklings- strategi.

– Vi tror nøkkelen til Bergens null- utslippsmål ligger i transformasjonspro-

Håkon Iversen i COWI vil at selskapet skal prege norske byer, ikke minst Bergen, som han vil gjøre til en plussby.

sjekter som i sum kan realisere Bergen sin klimavisjon – særlig i bydelene og knute-punktene, sier Håkon Iversen.

Det store bildetIversen vil bygge opp Sør- og Vestlandets ledende byutviklingsmiljø i COWI og sette preg på norske byer. Det gjelder ikke minst hans egen hjemby, Bergen.

– En av COWIs styrker er å koble ulike fag inn i byplanleggingen på et tidlig stadium, slik at man ser det store bildet. Det gjør at man på et tidligere tidspunkt avslører svakheter i blant annet plan- programmer. Det viktigste er at det åpner

Plussbyen Bergen

• COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap med ca 1100 medarbeidere i Norge.

• Selskapet har kompetanse i verdensklasse innen komplekse funksjonsbygg, effektive transportløsninger, vann og miljø, samt smart og bærekraftig byutvikling.

• Les mer om plussbyvisjonen på www.sollihøgdaplussby.no

FAKTA/ COWI

mulighetsrommet for byinnovasjon, sier Bjørn Instanes, regionsjef i COWI.

Lanserte plussbyenI august i år lanserte COWI visjonen om en ny by i Bærum kommune, Solli- høgda plussby. Over 2700 mål designet COWI det som kan bli Europas første plussby, der mer energi produseres enn brukes. Byen skal bli en pilotby for ny miljøvennlig teknologi, energiprodu-serende bygninger og selvkjørende transport. Han tror sistnevnte vil få stor betydning for utviklingen av smarte og bærekraftige byer i årene som kommer.

– I visjonen for Sollihøgda har COWI fjernet behovet for privatbiler. Her mater selvkjørende minibusser innbyggerne til nærmeste hovedkollektivåre, og elbilpooler dekker øvrig behov. Vi er i starten av en revolusjon i transportsektoren. Fossilfrie og selvkjørende kjøretøy vil endre måten vi jobber med mobilitet og byutvikling på, sier Iversen.

Våge å være visjonærSollihøgda Plussby-konseptet har direkte overføringsverdi for Bergen, mener Iversen.

– Bybanen og utvikling rundt knute-

punktene er blant de viktigste driverne til bytransformasjon og tilrettelegging for bærekraftig byutvikling i Bergen. Men de kan også være en trussel hvis man ikke våger å være visjonære nok.

– Ved å utvikle områdene langs de nye bybanetraseene mot vest og tilsvarende på eksisterende sørgående bane som «pluss- punkter», vil flere pluss-bydeler hekte seg på etablerte og kommende infra- strukturbelter som gir positiv klimaeffekt.

Slik ser Cowi for seg plussbyen på Sollihøgda.

ILLU

STRA

SJO

N: C

OW

I

Håkon Iversen, markedssjef og faglig leder Byutvikling for COWI på Sør- og Vestlandet.

28 29



Hyperloop er et transportsystem hvor passasjerene og gods fraktes i togliknende kapsler som går i lufttomme rør hvor farten kan

komme opp i hele 1200 km/t. Leder for Global Business Develop-

ment i Hyperloop Transportation Tech-nologies (HTT), Rodrigo Sá, er et av de mest spennende navnene på Årskonferan-sen til Bergen Næringsråd 17. november. Målet er å frakte menneskeheten ekstremt hurtig ved å bygge en trygg, rask og effek-tiv transportform, forteller Sá.

– Vår første innvirkning vil være passa- sjertransport, men vi har også gjort mulighetsstudier på varer som har særlig behov for rask leveranse, som fisk og organer, sier Sá som gleder seg til å komme

«Loope» til Oslo på 30 minutter? Selskapet som vil kommersialisere Elon Musks lyntog-teknologi tror de vil revolusjonere hele industrien, inkludert Norge om de får de rette partnerne.

til Bergen og møte potensielle investorer og partnere.

Kontrakter i hele verdenHTT og Sá har travle tider. Så langt

har selskapet signert kontrakter i USA, Slovakia, Frankrike, Tsjekkia, Forente Arabiske Emirater og Indonesia. I september skrev selskapet kontrakt med indiske myndigheter om å bygge landets første Hyperloop mellom millionbyene Amaravati og Vijaywada. En distanse som i dag tar 1 time vil ta 6 minutter når banen står ferdig.

Rodrigo Sá har stor tro på at Norge kan bli et av de neste landene på denne stadig voksende listen, og sammen med årets bærekraftstema var dette grunnene til at han valgte å delta på Årskonferansen.

Ren energi til alle– Vår patenterte teknologi gjør at vårt system kan produsere opp til 30 prosent mer energi enn den forbruker. Det er en ‘game-changer’ som vil muliggjøre FNs bærekraftsmål nummer 7, ren energi til alle.

Han er ikke redd for å utkonkurrere tog og t-bane.

– Hver gang du ser en jernbane eller en t-bane så ser du en utgiftspost for staten. Med vår teknologi kan vi levere mobilitet raskere, med mindre vedlikeholds- kostnader og på toppen produsere energi tilbake til byens strømnett.

Grønne verdier i praksis

Det smeller fra Mette Nygård Havre. Klart og tydelig. – Vi kan ikke lenger bare prate, vi må handle!

Og det er nettopp det hun gjør selv. Handler. Etter 14 år i avfallsbransjen, de syv siste som kommunikasjonssjef i BIR, har Mette Nygård Havre startet eget selskap; «Grønne verdier».

– Jeg skal hjelpe bedrifter med å skape de beste miljøambassadørene internt i bedriften, sier Nygård Havre.

Bærekraftmål 12– Mitt mål er å bygge «Grønne verdier» til å bli et selskap med flere ansatte som alle er ute og motiverer folk til en mer bærekraftig livstil.

Mange har fått med seg Mette Nygård Havres engasjement for å redusere matsvinn. Dette tar hun med seg over i «Grønne verdier»

– Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, der punkt 12.3 sier at vi skal redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Skal vi få dette til må hele verdikjeden til mat bidra.

Den enkeltes ansvarHun mener at skal bedriftene lykkes med å nå sine miljømål, er det avgjørende å få medarbeiderne mo-tivert til handling på hjemmebane, at de forstår hvor viktig innsatsen fra hver enkelt er, for å få til endring.

– Undersøkelser viser at det er husholdningene som kaster mest spisbar mat. Da må vi alle gå i oss selv og se hva vi kan bidra med, sier Nygård Havre.

– Her har min gruppe i sosiale medier «Spis opp maten» fått en positiv rolle i manges liv.

Skal skape arbeidsplasserMed 30 000 følgere på Facebook og Instagram har hun klart å bygge opp en folkebevegelse i kampen mot matsvinn. Gjennom «Spis opp maten» fikk Nygård Havre med seg Q-meieriene til å endre datomerkingen på melk til «Best før, men ikke dårlig etter».

– Jeg ønsker mer informasjon om matsvinn ut til forbrukerne. Hva er da bedre enn å bruke flatene på matproduktene til å informere og motivere, spør Nygård Havre.

– Vi skal være Norges ledende miljøby, da må vi også tørre å satse på grønne arbeidsplasser.

Hun ønsker også å reise land og strand rundt for å holde foredrag og inspirere til en grønnere livsstil.

– Etterspørselen etter mine tjenester har vært stor. Mange trenger en miljøpådriver og motivator i sin bedrift. Jeg er så heldig at jeg fremover skal jobbe med både barn, ungdommer og voksne.

– Jeg ser for meg at «Grønne verdier» er med og skaper flere spennende arbeidsplasser på Vest-landet i tiden som kommer. Vi skal være Norges ledende miljøby, da må vi også tørre å satse på grønne arbeidsplasser.

Mette Nygård HavreDaglig leder, «Grønne verdier»Leder folkebevegelsen «Spis opp maten»

Følg med i sosiale medier på @spisoppmaten

eller bloggen www.spisoppmaten.no

FAKTA

– Alt starter i hjemmet, sier Mette Nygård Havre.

30 31



Norge – et arnested for testing og utvikling av verdensledende,

bærekraftige løsninger

Fremover blir det avgjørende for norsk næringsliv å utvikle og fremme norske bærekraftige løsninger for å kompen-sere for inntektsreduksjoner knyttet

til både prisfall og framtidig lavere olje- produksjon. Norge har teknologi i verdens-klasse som muliggjør nye forretningsmodeller, samtidig som de støtter opp under FNs bærekraftsmål.

Vi hevder at norsk industri- og nærings-liv er pionerer på bruk av mange nye mulig- gjørende teknologier for å utvikle bærekraftige løsninger, og i større grad burde kunne attra- here både investeringer og talenter til landet vårt. Men vi må bli flinkere til å synliggjøre og kommersialisere hvorfor de skal komme til Norge, ikke bare som turister, men også investorer, studenter og arbeidstagere, og vi må vise frem mangfoldet av norske løsninger for resten av verden.

Enkelt å velge norske bærekraftige løsningerPå NHOs årskonferanse i år ga statsministeren Innovasjon Norge oppdraget med å lage et internasjonalt utstillingsvindu for norske, bærekraftige løsninger sammen med næringslivet. Arbeidet er i full gang. I nært samarbeid med næringslivet utvikler vi et nasjo-nalt utstillingsvindu og en digital matching-tjeneste som skal koble norske, grønne løsninger med internasjonale muligheter. Løsningen skal gjøre det enkelt å velge norske, bærekraftige løsninger. Målet er å sørge for at etterlatt inntrykk både nasjonalt og internasjonalt er at Norge skal bli verdensledende på å utvikle innovative bærekraftige løsninger som vil redusere utslippene, samtidig som vi håndterer vår nasjonale oppgave med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet.

Anita Krohn TraasethAdministrerende direktør, Innovasjon Norge

Kan et av verdens mest oljeeksporterende land også bli verdensledende på utvikling av grønne og bærekraftige løsninger? Ja, definitivt, mener vi.

Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Bergensia – Sustainable Gazette er et direkte resultat av Bergen Næringsråds kontinuerlige fokus på FNs bærekraftsmål.

– Jeg var til stede på Årskonferansen i 2016, og jeg ble veldig inspirert. Jeg så også en forretningsmulighet. Svært mange bedrifter tar nye steg på veien mot opp-nåelsen av de 17 bærekraftsmålene. Jeg ville gi alle disse en stemme, en kanal som forteller om både fremgang og utford-ringer. Først og fremst skal vi inspirere, forteller Jan Terje Espeland.

Seks måneder senere, på Nordiske Mediedager, ble nettstedet Bergensia.com lansert.

Bjerknes Senter for Klimaforskning, Norsk Klimastiftelse og Bergen Nærings-råd er blant dem som applauderer tiltaket.

– Årskonferansen skal være en arena for inspirasjon. Vi synes selvsagt det er ekstra kjekt når konferansen fører til knopp-skyting som dette, sier Atle Kvamme, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd.

– I mange bedrifter skjer det spennende ting som fører oss nærmere bærekraftsmålene, og slikt må det gjerne kastes mye lys over.

Bergensia vil nå et internasjonalt publi-kum. Ambisjonen er å åpne kontorer i New York og Beijing. Espeland har satt seg enda et mål på veien:

– Jeg skal sørge for at Statoil stryker «oil» fra navnet sitt, sier gründeren med et smil.

Jan Terje Espeland tok oppfordringen «Time to step up» på alvor. Med nettstedet Bergensia har han allerede tatt the next step.

«Time to step up», var oppfordringen på Årskonferansen i fjor. «På tide å starte et bærekraftig medieselskap», tenkte Jan Terje Espeland.

Bergensiavil ut i verden

Kimberley Lein-Mathisen er krystallklar i sitt budskap til norske bedriftsledere:

– Vær forberedt på å kannibalisere din egen forretning. Vurder å sette opp separate

forretningsenheter eller selskaper som jobber med å lage noe som kan ta livet av det du gjør i dag, råder hun.

Både bunnlinje og forandringDet er litt over ett år siden hun overtok som administrerende direktør i Microsoft Norge. Den 45 år gamle toppsjefen mener at digitalisering må komme mye høyere på agendaen hvis vi skal klare å løse de komplekse utfordringene samfunnet står overfor. Teknologi gir utrolige muligheter for dem som klarer å se disse og utnytte dem.

– Ledere står gjerne i en spagat hvor de på samme tid skal drive sin gamle forretning og bygge opp en ny forretning. Å tro at man kan sette inntjening og profitt på vent til man har stablet den nye forretningen på bena, er dumt.

– Bærekraft er vårt ansvarMicrosofts visjon handler om å gjøre hvert menneske og hver organisasjon i hele verden i stand til å oppnå mer.

– Dette underbygger FNs globale agenda for bærekraftig utvikling. Hvert av FNs mål presenterer utfordringer som er større enn noen organisasjon eller samfunn kan beherske alene. Det å bruke våre unike ressurser som teknologiselskap til å nå disse målene, er både vårt ansvar og en mulighet til å forbedre samfunnsmessige behov og teknologi samtidig, sier hun.

Teknologi tilgjengelig for alleLein-Mathisen mener at teknologien må forvaltes

demokratisk. Den skal gjøres tilgjengelig for folk flest.

– Se for eksempel på hvordan teknologi kan hjelpe mennesker med nedsatt funksjonsevne inn

– Ledere må forstå hvordan teknologi endrer verden. Det handler rett og slett om å overleve!

i arbeidslivet, eller hvordan den lar eldre ta vare på seg selv i større grad. Det har en enorm økonomisk gevinst. Tenk også på hva teknologien betyr for tilgjengeligheten til de som har problemer med å se eller skrive.

– En magisk miksEtt av FNs bærekraftsmål handler om likestilling mellom kjønnene. Microsoft-direktøren mener at altfor få bedrifter er opptatt av å sikre mangfold.

– Menn og kvinner, unge og eldre, norsk og internasjonal erfaring, kombinasjonen av IT-bak-grunn og annen kompetanse er alle ingredienser som kan lage en magisk miks, understreker hun og legger til at hun er veldig stolt av at Microsoft vant Oda- prisen i 2015 for å integrere mangfold i forretnings-mål- og prosesser.

– Barn må lære seg å kodeDen digitale transformasjonen skjer raskt i samfunnet vårt. Microsoft-direktøren er ikke i tvil om hvor skoen trykker mest.

– Innen utdannelse. 65 prosent av dagens elever kommer til å ha jobber som ikke finnes ennå, og det må vi ta høyde for. Dessuten må barn og unge lære seg koding. Det er viktig for å få grunnforståelsen for det digitale samfunnet vårt.

– Hvis du hadde 50 millioner kroner til å investere i fremtiden, hva ville du har gjort da?

– Fremtiden ligger i fornybar energi. Jeg ville ha investert i et dusin oppstartsbedrifter som satser på det.

– Har du en lederfilosofi?– «If you can dream it, you can

build it». Dette røper mine ameri-kanske røtter, for jeg er påvirket av å ha vokst opp i USA. Men jeg tror det meste er mulig dersom man har ambisjoner, energi og vilje til å jobbe hardt.

• Et verdensledende teknologiselskap som tilbyr produktivitets-løsninger og plattformer.

• Grunnlagt i 1975 og etablerte kontorer i Norge i 1990.

• 100.000 ansatte i hele verden, 540 av disse jobber i Norge.

• Hovedkontoret ligger i Redmond i den amerikanske staten Washington.

www.yara.com

FAKTA/ MICROSOFT

– Det finnes ingen pauseknapp

Kimberley Lein-Mathisen

32 33



Jeg vil ikke trives med å arbeide for et selskap hvor jeg ikke med stolthet kan si at «her arbeider jeg», sier Johanne Hagelin.

Lite fristende22 år gamle Johanne Hagelin fra Sogndal er leder for Springbrettet, en tverrfaglig studentorganisasjon, som arbeider for å redusere avstanden mellom studenter og arbeidsliv. Sammen med «Utdanning i Bergen» (se faktaboks), er Springbrettet et tiltak som skal knytte næringsliv og utdanning tettere sammen.

– Det å jobbe i et selskap som forholder seg passivt til mulighetene for å skape en bedre fremtid og nåtid, eller har rykte på seg for å ikke ta hensyn til dette, er lite fristende, sier hun.

Betyr noeHagelin har i flere år engasjert seg i sterkere grad enn mange andre. På Sogndal videre- gående skole var hun ansvarlig for inn- samlingsaksjonen «Krafttak for kreft». Hun har også hatt en rekke tillitsverv, og mener det er veldig individuelt hvor viktig bærekraft er for hver enkelt. Hun vil derfor ikke påberope seg å være representativ for flertallet av unge.

– Men utfra det jeg observerer blant de jeg omgås og det jeg ser i sosiale medier, er

Stolthet og bærekraftUnge med høy utdanning ønsker seg til arbeidsgivere som har mål de kan identifisere seg med. – Jeg vil kunne si «her jobber jeg» og være stolt, sier Johanne Hagelin (22).

bærekraft noe som opptar mange, sier hun.– Derfor velger jeg å tro at en bedrifts

rykte og tilnærming til bærekraftsmålene vil ha noe å si for et flertall. Ingen vil vel arbeide for en bedrift som aktivt forurenser, inngår tvilsomme kontrakter eller utnytter svake og fattige?

En vekkerJohanne Hagelin kan finne støtte i under- søkelser om nettopp dette. I følge Deloittes internasjonale «Millennial Survey», som ble presentert i fjor, sier 6 av 10 spurte at bedriftens overordnete mål er noe de ser etter hos potensielle arbeidsgivere. Et annet funn var at en finner størst lojalitet til arbeidsgiver der arbeidstakere deler selskapets verdier ogformål og der en får støtte til egen faglig utvikling.

– Når dagens millenniumsgenerasjon vurderer sine karrieremål, er de like mye interessert i hvordan selskaper bidrar til utvikling av mennesker og samfunnet, som i produkter og fortjeneste. Disse funnene bør være en vekker for næringslivet, sa Barry Salzberg, CEO i Deloitte Global, da rapporten ble presentert.

Små endringer tellerEn stadig mindre verden, bidrar også til forandring, tror Johanne Hagelin.

– Noe som er sikkert, er at det økte

fokuset på bærekraft har gjort verdens-problemene mer realistiske og løsningene mer oppnåelige, sier Hagelin.

– Jeg tror mange innser at man ved små endringer i hverdagen kan være med å skape en mer bærekraftig verden. Det er stadig flere som reduserer maten som kastes, kjøper brukt fremfor nytt og som tar de små grepene for å gjøre bærekrafts- målene litt mer oppnåelige.

Påvirk!Johanne Hagelin tror de unges bevissthet rundt bærekraftsspørsmål kan påvirke bedriftene i enda sterkere grad.

– Er du på jobbintervju, spør konkret om bedriftens tilnærming til bærekraftsmålene og hvilke tiltak de har for å nå disse. Får bedrifter nok søkere som engasjerer seg for dette, så vil det også være noe bedriften må sette enda sterkere på dagsorden.

FOTO

: SPR

INGB

RETT

ET V

/ M

ARIA

MO

LLAN

D

– Får du jobben kan du også være med å bidra ved å videreformidle viktigheten av bærekraftig drift. Du får altså muligheten til å påvirke kulturen direkte, som igjen er med å påvirke retningen bedriften tar. Påvirk, fremfor å la deg påvirke av bedriftens allerede etablerte kultur, opp-fordrer hun.

FAKTA/UTDANNING I BERGEN

• Utdanning i Bergen skal synliggjøre og styrke Bergen som studieby og koble studie- og arbeidsmulighetene i regionen

• Utdanning i Bergen skal styrke rekrutteringen av motiverte studenter

• Utdanning i Bergen skal jobbe for at Bergen skal være den beste storbyen å studere i

• Utdanning i Bergen skal jobbe for at nyutdannede kandidater er attraktive for samfunns- og arbeidslivet i regionen

• Utdanning i Bergen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet, Norges Handelshøyskole, NLA Høgskolen, VID vitenskapelige høgskole, Studentsam-skipnaden på Vestlandet, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Bergen Næringsråd.

FAKTA/ JOHANNE HAGELIN

• Alder: 22 år• Fra: Sogndal• Studerer: Økonomi og administrasjon ved HVL• Verv: Leder Springbrettet

34 35



PwC vil litt mer

Strømsnes og Rørvik råder sel-skapene til å ha et aktivt forhold til FNs 17 bærekraftsmål, noe som underbygges av PwCs rykende

ferske bærekraftsrapport. Konsulent- selskapet har analysert hvordan de 100 største norske selskapene rapporterer på miljø- og samfunnsansvar, og koblet dette mot selskapenes finansielle resultater.

Høyere avkastningRapporten viser at større selskaper med høyere driftsmargin og avkastning på egenkapital jevnt over er bedre på kommu-nikasjon av selskapets strategi innen bære-kraftige utviklingsmål.

– Bærekraftsmålene bør integreres i forretningsstrategien, og ledelsen må ha et klart eierskap til de målene selskapene velger å jobbe mot. Vi har sett et skifte i holdninger i samfunnet som tyder på at dette vil bidra til større medarbeidertilfredshet,

– Norske selskap bør bli bedre på å koble forretning og bærekraft; ikke bare i den hensikt å ta et samfunnsansvar, men også for å bedre lønnsomheten, sier Rune Strømsnes og Mari Rørvik i PwC.

i rekruttering og bedre relasjoner til sam-arbeidspartnere og leverandører. Det på-virker igjen lønnsomheten til selskapene, sier Strømsnes.

– Vi må se forretningen i et større og lengre perspektiv. Selv om det på kort sikt kan være noen utfordringer man skal gjennom, for eksempel ved å stille streng-ere krav til leverandører, kan ingen tjene penger på sikt uten et bærekraftig samfunn, utfyller Rørvik.

Vil mer enn nødvendingPwC vil litt mer enn bare å løse oppdragene de jobber med, og er derfor tydelige på å fremheve bærekraftsmålene. Et større samfunnsansvar og økt verdiskaping går hånd i hånd, og denne sammenhengen mener PwC-konsulentene det er viktig å opplyse kundene om.

– Vi ser at det er populært å legge vekt på bærekraft som en del av forret-

ningsstrategien, men vi anbefaler også kundene våre å jobbe målrettet for å bygge opp under bærekraftsmålene, og koble dette opp mot klare tiltak og kvantifiserbare mål, sier Rørvik.

Trenden er også tydelig. Stadig flere selskaper ser nytten i å oppfylle bærekrafts-målene. Mens 25 prosent av selskapene hadde kvantitative mål for bærekraft og samfunnsansvar i 2015, har dette tallet økt til 80 prosent i 2017.

– Stadig flere er dessuten opptatt av å gjøre mer enn det som er nødvendig. Istedenfor å stille spørsmål om hva man skal gjennomføre for å holde seg innenfor forventninger fra omgivelsene og lovgiv- ningen, er flere opptatt av hva de kan gjøre for å bidra ekstra innenfor kjernevirksom-heten og forretningsstrategien. Det er svært positivt, sier Strømsnes.

8 av 10 er medDette er hovedfunn i undersøkelsen fra 2017, der PwC har analysert Norges 100 største bedrifter:

■ 80 har definert kvantitative måltall for bærekraft og samfunnsansvar.

■ 77 rapporterer kvantitative resultater for bærekraft og samfunnsansvar.

■ 75 rapporterer kvalitative klimautslipp.

■ 65 rapporterer at bærekraft og samfunnsansvar er en integrert del av selskapenes forretningsstrategi.

■ 51 har satt seg kvantitative mål for ikke-finansielle forhold.

■ 44 har satt seg ett eller flere kvantitative mål relatert til bærekraftsmålene.

■ 39 har kvantitative mål for selskapets klimapåvirkning.

■ 37 stiller krav til barns rettigheter i leverandørkjedene sine.

■ 31 nevner FNs bærekraftsmål i sin kommunikasjon.

■ 22 har identifisert hvilke bærekraftsmål de fokuserer på.

■ 19 har identifisert mål 13 om å stoppe klimaendringene som et vesentlig mål.

■ 11% har integrert ett eller flere bærekraftsmål i selskapets forretningsstrategi.

■ 7% har integrert mål 13 om å stoppe klimaendringene i forretningsstrategien.

Metode for undersøkelsen:PwC har gjennomgått offentlig tilgjengelige rap-porter og informasjon fra de 100 største norske selskapene. Deretter er selskapene analysert utfra fem kriterier:

1. Tema nevnes

2. Kvalitativ ambisjon kommuniseres

3. Kvantitative KPIer rapporteres

4. Kvantitiative målsettinger for fremtidige resultater er gitt

5. Tema er integrert i forretningsstrategien

Støtter gode tiltakGjennom PwC-fondet og gjennom ulike pro bono engasjementer gir PwC økonomisk støtte, kapasitet og kompetanse til gode initiativer som bidrar til en bærekraftig utvikling.

For PwC er det viktig at initiativene er skaler-bare nasjonalt og globalt, at de viser mot og at de går foran og viser at de vil litt mer. Gjen-

nom fondet og pro bono arbeid har PwC blant annet gitt bidrag til lokale tiltak som

The Dale Oen Experience:• Jobber med noen av klodens aller største utfordringer: økte ulikheter, dropoutproblematikk fra skolen, klima/miljøutfordringer som mikroplast i havet og behovet for fornybare energikilder.

• Tiltak rettet mot barn og ungdom som treffer den enkelte og gir individet mestring.

• Et inkluderende verdisett med tro på menneskers egen kapasitet til mestring.

Spis opp maten din:• En folkebevegelse for å bidra til miljøet = bærekraft i hverdagen.

• Fokus på det enkle der hver og en av oss kan gjøre litt hver dag.

• En enkeltperson som viser mot og risikovilje for å få dette til, da vil vi hjelpe.

Bærekraftige liv på Landås:• En nabolagsbevegelse som får store ting til å skje.

• Fokuserer på det enkle og det nære.

• Et strålende eksempel på hvordan kommu-nikasjon og nettverk setter oss i stand til å utnytte ressursene bedre/på en mer bærekraftig måte.

36 37



En bærekraftig framtid er svært viktig for oss. Vi jobber derfor for at vi, våre ansatte, våre samarbeidspartnere og våre kunder tar gode og ansvarlige valg, sier DNV GLs direktør

for bærekraft, Bjørn K. Haugland. – DNV GL er hele tiden på jakt etter å utvikle

fornuftige standarder, teknologier og løsninger som er sikre, effektive og bidrar til en bærekraftig fremtid.

DNV GL har som sitt overordnete mål å trygge liv, verdier og miljø. Det gjennomsyrer aktivitetene inn mot kundene.

– Vi jobber målrettet for at alle våre kunder skal bidra til at dette overordnede målet nås, sier Haugland.

Bærekraft i ryggraden– Bærekraft har alltid utgjort en vesentlig del av DNV GLs plattform – lenge før ordet ble en del av et felles vokabular. Vårt fokus har alltid vært sikkerhet, kvalitet, pålitelighet – helt tilbake til selskapets opp-rinnelse i 1864, sier Bjørn K. Haugland.

– Vi har dermed hatt bærekraft som en vesentlig del og som et sentrum for hele vår forretningsmodell.

Allerede i 2003 ble DNV GL med i FNs «Global Compact», verdens største initiativ for samfunns-ansvar i næringslivet.

– Med det forpliktet vi oss til å jobbe målrettet med menneskeretter, arbeidsrettigheter, miljø og anti- korrupsjon, sier Haugland.

– Etter hvert utviklet dette seg til aktivt arbeid også opp mot FN arbeid med bærekraft, og i dag gjennomsyrer dette hele virksomheten og alle dens aktiviteter.

KarbonnøytralDNV GL skal være karbonnøytral allerede i 2020. Det medfører at alle forretningsområder gjennomgås målrettet for å begrense selskapets karbonfotavtrykk og et intensivert samarbeid med kundene.

DNV GL: Sikrere, smartere, grønnere DNV GL har bærekraft i ryggraden og vil være karbonnøytral allerede

i 2020. Alle deler av virksomheten gjennomgås målrettet for å

begrense selskapets karbonavtrykk.

– Vår forsknings og utviklingsagenda og «dag til dag» virksomhet i mer enn 100 land er inspirert av vår visjon om å ha en global påvirkning for en sikker og bærekraftig fremtid, sier Bjørn K. Haugland.

Her er noen eksempler på større utviklings- og samarbeidsprosjekter:

■ Energy Transition Outlook 2017 ble for første gang lansert i september og analyserer hvordan DNV GL ser på verdens energi frem mot 2050.

■ “The Future of Spaceship Earth - Business Frontiers”. Rapporten ble lansert i FN i 2016. Den gjør en framskrivning av verdens utvikling frem til 2050 og vurderer sannsynligheten for å oppnå FNs 17 bærekraftsmål. 17 selskaper har gitt innspill til hvordan næringslivet kan bidra til hvert av målene.

■ «Global Opportunity Explorer» er et digitalt samfunn hvor DNV GL, i samarbeid med FN og Sustainia og næringslivsaktører som Storebrand, Sparebanken 1, Grundfos, Nordic Impact og Inno-vasjon Norge og peker på de mest lovende løsningene som kan forandre verden til det bedre.

■ «Sustainable Development Goals: Exploring Maritime Opportunities», utarbeidet av DNV GL for Norges Rederiforbund, utforsker, som den første analysen i verden for en hel industrisektor, skips- fartens potensiale til å bidra for å nå FNs bære-kraftsmål.

■ Grønt Kystfartsprogram ble iverksatt etter et initiativ fra DNV GL og er et partnerskapsprogram mellom det private og det offentlige. Programmet er et effektivt virkemiddel for iverksetting av Regjer-ingens maritime og havnestrategi. Programvisjonen er at Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart.

■ Norge 203040 er et næringsdrevet klimainitiativ som består av 19 ledende bedrifter og organisasjoner fra ulike sektorer. Formålet er å identifisere nye forretningsmuligheter på veien mot lavut- slippssamfunnet, og være en pådriver for å nå Norges klimamål innen 2030.

Disruptiv teknologi og digital infrastruktur- Global Opportunity Report er en årlig rapport som peker ut muligheter og løsninger som vil få store konsekvenser for utviklingen i vår fremtid, sier Bjørn K. Haugland. Rapporten gjøres i samarbeid med FN og demonstrerer hvordan en kan snu risikoer til muligheter.

Han trekker frem fire eksempler:■ Smart vannteknologi – kan sikre verdens jord- og vannressurser.

FAKTA/DNV GL

• DNV GL er et internasjonalt selskap innen kvalitetsikring og risikohåndtering. Siden 1864 har selskapets formål vært å sikre liv, verdier og miljøet. • DNV GL leverer klassifisering, sertifisering, teknisk risiko- og pålitelighetsanalyse sammen med programvare, datahåndtering og uavhengig ekspertrådgivning til maritim sektor, til olje- og gass-sektoren, og til energibedrifter. Med 80,000 bedriftskunder på tvers av alle industrisektorer er DNV GL også verdensledende innen sertifisering av ledelsessystemer. Med høyt utdannede ansatte i 100 land, bistår DNV GL sine kunder med å gjøre verden sikrere, smartere og grønnere.

Lise Kingo (UN Global Compact) og Remi Eriksen (DNV GL)

sammen med DNV GL teamet, Sverre Alvik, Mark Irvin,

og Bjørn K. Haugland

■ E-læring i konfliktområder – kan spre kunnskap fra topp til grasroten og skape fredelige samfunn.

■ Digital teknologi, som blockchain. kan redusere cyberkriminalitet, skyggeøkono-mien og bekjempe økende ulikhet.

■ Analysen viser også at ledere verden over er enige i at økende ulikhet er den største globale risikoen.

– Årets utgave fokuserer på disruptiv teknologi, som forandrer hverdagen vår, måten vi opererer virksomhetene på og hvordan vi samarbeider. En rask utbygging av digital infrastruktur tilrettelegger for at teknologi kan løse noen av de virkelig store utfordringene vi står ovenfor i fremtiden. Næringslivet ser nye muligheter og har evne til og utvikle og implementere ny teknologi og skalere løsninger fort, sier Haugland.

FOTO

: DN

V GL

38 39



#sustainableyouthVi har spurt traineer i Trainee Vest, Bergen Næringsråd sitt traineeprogram, om bærekraft. Her er seks unge stemmer som er opptatt av hvordan de kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål fra deres posisjon i arbeidslivet.

FAKTA/TRAINEE VEST

• Trainee Vest er Bergen Næringsråd sitt traineeprogram med hensikt å tiltrekke seg og beholde nyutdannede talenter i vår region.

• I 2017 er kullet på 23 nyutdannede som fordeler seg på ulike virksomheter i Bergen. De følger et faglig utviklingsprogram i regi av Bergen Næringsråd. Slik får også den nyutdannede et godt nettverk på tvers av fag og bransjer tidlig i sin karriere.

• Vil du ansette trainee i 2018? Kontakt Stine Fjeldstad på tlf: 48 31 33 38

Kristina Nesse Stephensen (23)Bookkeeper Vest

Jeg er ansatt som Trainee i regnskaps-førerselskapet Bookkeeper. Ut i fra virk-somhetens art er ikke dette en bransje som i utgangspunktet har stor påvirkning på miljøet. Jeg synes likevel fokuset på digitalisering i Bookkeeper er med å bidra til bærekraftige forbruks- og produksjons-mønstre. Bookkeeper utnytter teknologien slik at de i motsetning til mange andre regnskapsbyrå har lite papirarbeid.Det er viktig å tenke på at alle tiltak hjelper, om de er store eller små.

Rebecca Michelle Smøraas Schrøder (24)Universitetet i Bergen

For å fremme en positiv samfunnsutvikling og økonomisk vekst mener jeg det er viktig at alle i samfunnet må bidra, og vi må ha fokus på at alle skal inkluderes i arbeidslivet.

Mangel på utdanning og muligheten for tilrettelegging av arbeidsoppgaver fører til et urealisert potensiale for verdiskapning i samfunnet.

Som ung i arbeidslivet kan jeg bidra til å fremme en tankegang som skaper et inkluderende arbeidsliv. Mennesker er forskjellige og har ulike grunnlag for hva de kan bidra med i arbeidslivet, men alle kan bidra med noe. Ved å gi alle muligheten til utdanning og anstendige arbeidsoppgaver vil vi øke arbeidsstyrken i landet og skape økonomisk vekst.

Marius Hole Isager (24)Constructa Entreprenør AS

Det viktigste er at samfunnet sikrer en bærekraftig økonomisk vekst, som inkluderer en trygg, robust, og inkluderende infrastruktur. Vi vet at god byutvikling er en grønn og langsiktig byutvikling. For at denne byutviklingen skal finne sted, må den enkelte, det offentlige, og næringslivet spiller sammen. Da er det nødvendig å være den gode spilleren i næringslivet som samfunnet krever av oss. Vi må sørge for å være bevisst på de gode løsningene som digitalisering gir oss, og å strekke oss for å oppnå dem.

Marte Øen Johnsen (25) BIR Bedrift AS

Som trainee i BIR Bedrift har jeg kom-met inn i et konsern som gjennom gode og moderne avfallsløsninger er en miljø-pådriver for både privatpersoner og næringslivskunder. BossNettet i Bergen sentrum et godt eksempel på hvordan nytenkning gir et renere, sikrere og mer miljøvennlig bysentrum.

Jeg syns det er utrolig spennende å følge med på innovasjon innen håndtering av matavfall. Særlig hvordan mat kan bli til mat igjen ved hjelp av larver og insekter som bryter ned avfallet, og senere blir til proteinrikt fiskefôr for fisken vi til slutt får på middagsbordet.

Jeg vil bidra til å holde liv i entusiasmen for nye løsninger og stadig utvikling i min bedrift, og slik bidra til å gjøre hverdagen mer enkel, miljøvennlig og effektiv for folk flest.

Iver Neptali Belle-Ramos (27)Bergen Næringsråd

For meg er det aller viktigste at vi som samfunn og næringsliv utnytter de ressursene vi har tilgengelig. Når så mange inn-vandrere blir stående utenfor arbeidslivet eller i en jobb de er overkvalifisert for, skaper vi unødvendige ulikheter.

Jeg er selv halvt peruansk og har gjennom min far fått oppleve at karriere-mulighetene i Norge er mer begrensede for innvandrere enn for gjennomsnitts-nordmannen. Dessverre viser også forsk-ningen at selv i 2017 er diskriminering av innvandrere utbredt i norsk arbeidsliv.

Gjennom jobben i Bergen Næringsråd ønsker jeg å vise hvor verdifullt det er å være en mangfoldig arbeidsplass. De som frykter konsekvensene av digitalisering bør se hvor viktige innvandrere og flyktninger har vært for utviklingen av Silicon Valley. Det står ikke på ressurser.

Kim Systad (28)Atea Norge

Eg er tilsett som trainee i Atea, og er stolt over å få vera med på å byggja eit smartare og meir innovativt Norge.

Personleg har eg først tatt fagbrev som elektrikar og bygd vidare kompetanse med bachelor i kommunikasjonssystemer. No kan eg hjelpe andre ved å støtte og guide unge på deira steg frå utdanning til arbeidslivet. Gjennom året som trainee skal eg halde foredrag for studentar på Høg-skulen på Vestlandet. Eg skal snakke om kva ein kan forvente å kome bort i når ein er ung i arbeidslivet, og gi råd til korleis ein kan førebu seg no når dei framleis er på skulebenken.

På mål nr. 9 vil eg streve etter å halde meg sjølv og dei rundt meg på arbeids-plassen oppdatert etter dei mest innovative løysingane i marknaden. Det er viktig å ta i bruk slike løysingar for å kunne effektivisere arbeidet bedrifter og private gjer. På den måten kan eg som nyutdanna i Atea bidra til positiv verdiskaping i dag og i framtida.

Stine Fjeldstad er leder for

Trainee Vest

40 41



Konsernsjef i Tide, Roger Harkestad er tydelig på hvilken rolle hans næring skal ha i forhold til FN sine bærekraftsmål.

– Det er viktig at vi bidrar til mer miljø- vennlig kollektivbruk og redusert bilbruk, fordi transportsektoren må ta et ansvar for de miljøut-slippene som slippes ut lokalt og globalt. Vi har en mulighet der vi kan redusere utslippene fra person-bilene samtidig som vi velger miljøvennlige løsninger på våre busser, sier Harkestad.

TeknologifokusTides drift skal være innrettet slik at den til enhver tid oppfyller eller overgår gjeldende miljølovgivning.

– Vi har som mål at selskapets aktiviteter innrettes slik at belastningen for miljøet og omgivelsene for øvrig, blir minst mulig, sier Harkestad.

For å redusere belastningen på miljøet og forbedre kvaliteten på tjenestene, har Tide derfor et kontinu-erlig fokus på teknologisk utvikling, interne prosesser, driftsmetoder og praksis.

Vant trøndersk storkontraktDa Tide vant en av rutepakkene i anbudet i Trondheim så vant de sin største kontrakt noensinne, og den største anbudskonkurransen som er utlyst i Norge. Ruteområde 2 i Stor-Trondheim 2019 – 2029, er ikke bare stort, det er også det anbudet som har stilt høyeste krav til bruk av mer miljøvennlige busser og drivstoff.

– Teknologisk er dette anbudet en revolusjon i europeisk sammenheng, sier Roger Harkestad.

– Dette er det første anbudet i Norge hvor det

Fram mot en mer bærekraftig kollektivtransport Gjennom store investeringer i fullelektriske busser og hybridbusser

styrker Tide sin posisjon som et ledende selskap på miljøvennlige

og bærekraftige løsninger.

stilles krav til såkalte «superbusser» eller «metro-busser», busser som skal være mellom 23,5 og 25 meter lange.

BiodrivstoffI anbudet ble det også stilt krav om bruk av bio-drivstoff, hvor 63 prosent av bybussene skal kjøre på biogass, som har langt lavere CO2 utslipp enn drift på naturgass.

– Metrobussene vil være utstyrt med diesel-hybridmotorer med andregenerasjons biodrivstoff, HVO, som drivstoff. Dieselmotoren genererer strøm til elektromotorer som står for fremdriften av bussen, sier Jan Helge Sandvåg, teknisk direktør i Tide.

– Resultatet av dette er at motoren når den går, hele tiden kjører på optimalt turtall. Slik reduseres utslippene av både NOx-partikler og CO2. Våre forsøk viser at NOx-utslippene er langt lavere enn fra en personbil med utslippsnivå Euro VI.

Batterielektriske busserI tillegg til metrobusser og biogass vil trønderne at enkelte ruter skal kjøres med batterielektriske busser. Dette gjelder ruter på inntil 15 kilometer. Bussene vil lades med en hurtigladningsmetode på endeholde-plassene.

– Elektrifisering av offentlig transport er noe vi tror på, derfor er dette prosjektet svært viktig for oss. Tide blir den første operatøren i Nord-Europa som starter drift av helelektriske busser i stor skala, sier Sandvåg.

– Vi tror dette prosjektet vil bli et utstillingsvindu – ikke bare i Norge, men i hele Europa.

• Tide er Norges nest største busselskap. Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD) eier alle aksjene i Tide.

• Hovedkontoret ligger i Bergen, selskapet kjører rutebuss i fylkene Hordaland, Rogaland, Vestfold, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. • Tide har et datterselskap i Danmark, som drifter reiser for offentlige oppdragsgivere på Fyn og Jylland, i tillegg har selskapet egen verkstedsdrift i Tide Verksted.

• Flybussen i Bergen og Kystbussen mellom Bergen og Stavanger er eksempler på kommersielle produkter i Tide sin portefølje.

• Selskapet har til sammen 2900 ansatte i Norge og Danmark.

• Har ansvaret for å planlegge, kjøpe og markedsføre kollektiv-tjenester i Sør Trøndelag.

• Selskapet er registrert som AS, hvor 100 % av aksjene eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK).

• AtB er per i dag 79 ansatte som jobber innenfor ruteplanlegging, skoleskyss, drift, billettkontroll, jus, markedsføring og informasjon, økonomi, IKT, personal og kundeservice.

• HVO står for hydrogenerert vegetabilsk olje, og erstatter tradisjonell diesel.

• Denne biodieselen er basert på vegetabilske oljer, eller animalsk fett (slakteavfall), som under prosessingen tilføres hydrogen (hydrocracking).

• I praksis skapes da et syntetisk drivstoff med hydrokarbonkjeder, som er en kopi av fossilbasert diesel. Den er en ren gjennomsiktig væske uten lukt eller smak.

FAKTA/TIDE:

FAKTA/ATB

FAKTA/HVO

Volvo 7900 Electric Hybrid Volvo’s største ordre av helelektriske busser til Tide og Trondheim.

Heuliez GX 437 ELECRIC

Heuliez bus er et fransk selskap i CNH gruppen som også eier Iveco Bus

42 43



Få bransjer har opplevd så kraftige omveltninger de siste årene, som banknæringen. Det er ikke så mange år siden det var en naturlig

del av ukens gjøremål å stikke innom banken. Forskjellen er at vi faktisk gjorde det – gikk til en av bankenes filialer og utførte våre gjøremål der. Det handlet om kontant- uttak, betalinger eller samtaler om lån.

Kraften i det digitale skiftet gjør den virkeligheten tilnærmet utenkelig. I dag ordnes omtrent alt via mobilen. Låne-avtaler signeres, regninger betales, kjøp gjennomføres.

Bærekraft gjennom innovasjon

Vi merker det kanskje best når det ikke virker. Vi har gjort oss avhengige av

en velfungerende finansteknologi. Bærekraftig infrastruktur er noe av det «fintech»

skal gi oss – og Sparebanken Vest vil ligge helt i front.

Filial?– Da vi spurte et kundepanel et helt enkelt spørsmål, «når var du sist i en bank-filial?», fikk vi «hva er en filial?» til svar fra ungdommene. Det viser hvor fort ting går, sier Bjørg Marit Eknes, konserndirektør for Innovasjon og Kundeopplevelse i Spare- banken Vest.

Likevel er vi helt i starten av den digitale revolusjonen. En revolusjon som også kan bidra til mer demokrati, bedre liv og helse over hele verden. Det blir like lett å delta uansett hvor i verden man måtte befinne seg. Finansteknologien kjenner ingen grenser. Samfunnet endres dramatisk og flettes inn i et nytt teknologisk økosystem, internet of things – IOT.

– Vi kan velge å behandle dette som en trussel, eller vi kan velge å fokusere på at dette åpner store muligheter, sier Bjørg Marit Eknes.

«Fast beats slow»De pågående endringene stiller banker over hele verden overfor helt grunnleggende utfordringer. Hvor er de største mulig-hetene for å oppnå bærekraftig vekst? Hvilke tjenester vil kundene etterspørre? Hvordan bør bankenes driftsmodeller utvikle seg?

Ikke minst, hvordan skal de etablerte bankene stå imot den eksplosivt økende konkurransen fra de mange nisjeaktørene, som spesialiserer seg og spiser biter av det

tradisjonelle bankmarkedet? Konsernsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, bruker et sitat fra mediemogulen Robert Murdoch, for å beskrive situasjonen: «The world is changing very fast. Big will not beat small anymore. It will be the fast beating the slow».

– Det disse nye nisjeaktørene er gode på, er at de gjør vanlige folks problemer enklere å løse. Kundene er allerede blitt vant til og krever veldig gode kunde-opplevelser. Standarden er satt av de virkelig store digitale aktørene, som Facebook, Amazon, Netflix osv., sier Eknes.

Kundene, ikke teknologienHvordan skal Sparebanken Vest og de andre bankene unngå å bli spist av alle de nye og flinke konkurrentene?

Svaret for Sparebanken Vest sin del, i motsetning til mange av konkurrentene, har vært å bygge opp en sterk teknologi- og innovasjonskompetanse innomhus.

– Vi tror at et utviklingsmiljø som sitter tett på kundedivisjonene, og tett på brukerne, gir oss en fordel. Vi starter med kundeopplevelsen, ikke teknologien. At vi er rangert som best av norske mobilbanker viser at vi er på rett spor, sier Eknes.

Skaper spennende arbeidsplasserEknes styrer en divisjon på 150 personer. Den er raskt voksende og oppleves som attraktiv i arbeidsmarkedet.

– Satsingen vår er lagt merke til. Vi tiltrekker oss flinke folk, og flinke folk tiltrek-

FAKTA/ SPAREBANKEN VEST

• Banken ble stiftet i 1823 for å hjelpe fattige i Bergen, for å styrke lokalsamfunnet og skape utvikling og stabilitet.

• Sparebanken Vest er et frittstående børsnotert finanskonsern, med hovedkontor i Bergen, som driver bank-, forsikring- og finansieringsvirksomhet i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane.

• Selskapets visjon er at «alt vi gjør, gjør vi for å bidra til at livet på Vestlandet blir enda litt bedre.»

• Verdiene er modig – nysgjerrig – lagspill

ker seg flere flinke folk. Slik skaper vi også spennende arbeidsplasser i regionen vår og bidrar til å gjøre den mer attraktiv, sier Eknes.

– Egenutvikling gir muligheter for differensiert kundeopplevelse, og vi skal fortrinnsvis utvikle kjernetjenestene våre selv. Samtidig vil vi inngå i strategiske partnerskap, der det er riktig for oss. Vipps og fintech-klyngen Finance Innovation er eksempler på det siste.

Nasjonal – regional - internasjonalFinance Innovation-klyngen har på veldig kort tid vist at finansnæringen i regionen evner å samarbeide og handle raskt. Med Sparebanken Vest som en av initiativ-takerne, er dette nå etablert som en del av Innovasjon Norges klyngeprogram.

– Bergen har sterke miljøer for både finans og teknologi og forskning. Vi har de beste forutsetningene for å lykkes, sier Bjørg Marit Eknes.

Rundt 25 virksomheter er med i den nyopprettede klyngen, med blant annet Universitetet i Bergen, NHH, DNB, Skandiabanken, Sparebanken Vest, Knowit, Stacc og Bergen Næringsråd.

– Dette skal være en nasjonal satsing, basert på regional dynamikk, med inter-nasjonale ambisjoner, sier Eknes.

Alt dette er med på å gjøre finansnæring og fintech til en del av FNs bærekraftsmål om en bærekraftig infrastruktur, om innovasjon og om økonomisk vekst.

FAKTA / FINTECH

• Betegnelsen brukes om teknologi som utfordrer tradisjonelle finanstjenester for lån, betaling, finansiering og handel - og om ny teknologi som revolusjonerer måten å tenke på i finanssektoren, som for eksempel blockchain og kryptovaluta.

Til venstre: Utviklingsteamets daglige standup. Fra venstre Bjørg Marit Eknes, Daniel Selvik (systemutvikler), Johannes Fauske (systemutvikler), Ingrid Raknes Lillejord (tester), Jonas Lundeland (systemutvikler) og Mats Ormehaug (tester).

Kristin Borgen Takle er tester.

Bjørg Marit Eknes er konserndirektør for Innovasjon og Kundeopplevelse i Sparebanken Vest

44 45



Hva er ambisjonen for klimaarbeidet i Fjordkraft?

V i har et høyt ambisjonsnivå. Gjen- nom initiativet «Klimanjaro» stiller vi krav til alle våre lever-andører om at de skal være

klimanøytrale innen 1.1.2019. Det er en målsetning som medfører at de må følge FNs retningslinjer på dette feltet, blant annet med tiltak i form av sertifisering og egne klimaregnskap. Det de ikke klarer å ta i egen virksomhet, må de kjøpe kvoter for i det internasjonale markedet. Etter hvert håper vi at våre leverandører ønsker å stille det samme kravet til sine underleverandører, og på den måten bidra til en dominoeffekt.

Hvorfor har Fjordkraft valgt å være med i Klimapartnere Hordaland?– Vi ble utfordret til å bli klimapartner omtrent samtidig med inngåelsen av Paris-avtalen. Den ble en «wake-up call». Selv om vi som bedrift hadde vært klima-nøytrale siden 2007 ble Paris-avtalen en anledning til å ta en aktiv posisjon, og bli en pådriver også for andre.

Hva har dere oppnådd gjennom klimaarbeidet så langt?– Gjennom «Klimanjaro»- initiativet har vi allerede nå sikret oss at om lag 70 prosent av våre innkjøp er dekket av avtaler om klimanøytralitet innen 2019. Ved å ta

Klimatiltak med dominoeffekt Fjordkraft har utviklet sitt eget klimatiltak for å få med

leverandørene i arbeidet for å oppnå klimanøytralitet.

Nå får de ros av FN.

med våre leverandører har vi hundredoblet effekten av tiltakene i egen bedrift. «Klimanjaro» har også gitt oss aner-kjennelse i FN, og omtale på deres hjemmesider. Dermed har vi også fått en omdømmemessig gevinst.

Hva er du mest stolt av?– Jeg er mest stolt av at vi i ledergruppen klarte å ta den djerve beslutningen om at vi skulle stille disse kravene til våre leverandører. Det var jo ikke sikkert at alle ville være med. I tillegg er jeg stolt av den anerkjennelsen vi har fått her i Hordaland og i FN. Det er en fjær i hatten.

Har du et forbilde du ønsker å strekke deg mot?– Det er så mange som gjør som gjør veldig mye bra. Jeg henter inspirasjon fra mange hold. Ingen nevnt, ingen glemt.

Hva er den viktigste forutsetningen for å lykkes med klimaarbeidet?– For verden sin del er det viktigste at politikerne tør å ta de vanskelige beslutningene. For egen del er å det å gjennom-føre. Vi må stå ved det vi har lovet, og vi må unngå omkamper, slik vi nå ser det med Trump.

Har du en utfordring til politikerne?– Det må være at de tør å ta de tøffe beslutningene. Her i Bergen vil jeg

utfordre politikerne til å ta beslutninger i 200 års-perspektiv. Da kunne vi fått en skinnegående T-bane under byen som våre barnebarn kunne hatt glede av.

Kjører du fortsatt fossilbil?– Nei, jeg kjører Nissan Leaf. Men kona kjører en Outlander, en hybrid, halv-fossil.

Hvordan kan Bergen bli Norges grønneste by og fossilfri til 2030?– De kan bli med på «Klimanjaro». Det er en god begynnelse. Så kan de kjøpe kvoter for den siste resten av utslipp som de ikke klarer å gjøre noe med i egen virksomhet. Markedsmekanismen er et helt greit supplement.

Hvordan får du hele virksomheten til å delta?– Vi har innført noen synlige elementer som gjør at vi blir minnet på vårt ansvar hver dag. I tillegg informerer vi aktivt både internt og eksternt. Etter hvert ser vi at holdningene gradvis endres. Jeg har for eksempel hørt rykter om at noen ansatte nå har innført en kjøttfri dag. Klima-bevisstheten må gro fram av seg selv. Men vi skal legge til rette.

Har klimaarbeidet i din virksomhet – målt i kroner og øre – medført kostnader eller besparelser?– Jeg vet rett og slett ikke. Men vi har tro på at det vil føre til besparelser på lengre sikt. Vi tror på lønnsom grønn vekst.

FAKTA/FJORDKRAFT

• Selger strøm og mobilabonnement til kunder i hele Norge.• Har etablert klimatiltaket «Klimanjaro».• Krever at alle leverandører skal være klimanøytrale innen 1.1.2019• Har som mål å gjøre klimanøytralitet til den nye standarden.

Les mer: fjordkraft.no/stillkravInnholdet er produsert av Klimapartnere Hordaland. Tekst: Wenche Skorge

Hvor ser du de store utfordringene for å komme videre?– Som jeg var inne på, tror jeg den største utfordringen er at politikerne ikke tar de vanskelige beslutningene. For selv om disse beslutningene kanskje vil kreve noe av den

enkelte av oss her og nå, er de nødvendige for at også våre barnebarn og barnebarns barn skal kunne nyte Moder jord på samme måte som vi og generasjonene før oss har gjort.

46 47



2018«Alle»

er enige om at vi må bo tettere, at flere av oss må reise kollektivt, sykle og gå. Det fører med seg mange utfordringer.

På Bergenskonferansen tar vi diskusjonen om både utfordringene og mulighetene dette bringer med seg.

Tid: Tirsdag 9. januar kl 09.00 - 13.00Sted: Radisson Blu Hotel Royal, Bryggen

Vestlandskonferansen arrangeres 15. mars 2018

Vi vil hente massevis av inspirasjon fra Silicon Valley inn til Bergen. De vi bringer inn fra Silicon Valley skal også la seg inspirere av oss. Vi skal starte å bygge en bro mellom regionene.Vestlandskonferansen er et samarbeid mellom Sparebanken Vest, Bergen Næringsråd, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Vestlandsrådet og mediehusene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Firda og Sunnmørsposten

Brytningstid:The Valley& Vestlandet

Ved forrige utlysning var det 826 kvalifiserte søkere til 19 ulike stillinger.

Hvis du vil vite mer omTrainee Vest kan dukontakte prosjektleder StineMonica Fjeldstad i BergenNæringsråd:

T: 483 13 338E: [email protected]

47


Ved forrige utlysning var det 826 kvalifiserte søkere til 19 ulike stillinger.

Hvis du vil vite mer omTrainee Vest kan dukontakte prosjektleder StineMonica Fjeldstad i BergenNæringsråd:

T: 483 13 338E: [email protected]

TRAINEEVESTBergen Næringsråd

Trainee Vest tiltrekker og utvikler talentene

Bli traineebedrift!

Trainee Vest er et velrenommert trainee-program i regi av Bergen Næringsråd, med mål om å tiltrekke seg de beste nyutdannede talentene

til vår regions næringsliv.

■ GARANTERER TRYGG REKRUTTERING

■ HAR ET FERDIGLAGET UTVIKLINGSPROGRAM

■ GIR GOD PROFILERING AV EGEN BEDRIFT

Satsning hos Fjordkraft: Etter flere år med stor vekst i selskapet og endobling av antall ansatte, mente Fjordkraft de var klare til å ta inn

traineer i bedriften. I år har de to traineer med på programmet.

Kandidatene er nyutdannede med bachelor- eller mastergrad fra landets ledende høyskoler og universiteter. Traineene ansettes for ett år, fra august til august. I løpet av året følger traineen et utviklingsprogram med faglige og sosiale samlinger sammen med andre traineer.

I perioden mottar de lønn fra bedriften og har de samme forpliktelser og rettigheter som en vanlig ansatt. Hvor veien går videre etter dette er det opp til dere og kandidaten å avgjøre.

Trainee Vest tiltrekker og utvikler talentene

Bli traineebedrift!

Trainee Vest er et velrenommert trainee-program i regi av Bergen Næringsråd, med mål om å tiltrekke seg de beste nyutdannede talentene

til vår regions næringsliv.

■ GARANTERER TRYGG REKRUTTERING

■ HAR ET FERDIGLAGET UTVIKLINGSPROGRAM

■ GIR GOD PROFILERING AV EGEN BEDRIFT

Satsning hos Fjordkraft: Etter flere år med stor vekst i selskapet og endobling av antall ansatte, mente Fjordkraft de var klare til å ta inn

traineer i bedriften. I år har de to traineer med på programmet.

Kandidatene er nyutdannede med bachelor- eller mastergrad fra landets ledende høyskoler og universiteter. Traineene ansettes for ett år, fra august til august. I løpet av året følger traineen et utviklingsprogram med faglige og sosiale samlinger sammen med andre traineer.

I perioden mottar de lønn fra bedriften og har de samme forpliktelser og rettigheter som en vanlig ansatt. Hvor veien går videre etter dette er det opp til dere og kandidaten å avgjøre.

48


bergen-chamber.no

next step - bergen næringsråd...til samarbeid, skape nettverk og løfte frem ledere og bedrifter...

Documents