ingas architecture portfolio 2015

Inga Egeberg

architecture portfolio

Inga Egeberg

Arkitekt M. Arch.

0047 930 91 105

[email protected]

CONTENTS

(opp)hevet murdiploma thesis

techtonic practiceslandscape hotel at Sognefjellet

Learning from Jacobsen transforming Rdovre culture hall

House for a gardenerAsahikawa, Japan

HarestuaRestaurant

New Line infrastructure and city planning

(opp)hevet mur

a juvenile prison in Oslo

In Norway today, convicted juveniles between 15 and 18 years are imprisoned together with adults, due to a lack of alternatives.

The government has apporved a juvenile prison for six inmates in the area of Eastern norway. This is the basis for our project.

Our aim was to create a contribution to the debate, where there are few to none existing references customized to the youths themselves.

We wanted to create worthy sorroundings for convicted juveniles and challenge todays conventional prison architecture.

We asked how architecture can help the juveniles prepare for life after detention, while maintaining a necessary degree of safety and studied the possibility re-think the prison wall to establish connections between the prison and the society.

We studied various qualities that we considered important in a juvenile prison.

Models have been an important tool to study and focus on themes such as the wall, the cell, gardens, fragmentation, indoor-outdoor relationship, sequences, filtration and levels of security.

tomtevalg

Vi har studert ulike alternativer for tomt basert p de over-

fornevnte kriteriene og kommet frem til en omrde for vi-

dere studier p Vollebekk i Groruddalen i Oslo.

Tomten ligger i Bjerke bydel og er en del av den store trans-

formasjonsprosessen som pgr i Groruddalen og srlig i

kernomrdet. Tidligere dominans av nrings- og indus-

trivirksomhet p Vollebekk svekkes til fordel for en blandet

bebyggelse med hovedvekt p boliger, handel og kontorer.

Tomt

E6

Ring 3

Ulvensplitten

stre A

ker ve

i

stre Aker vei

ke

rnve

ien

Trondhei

msveien

Ring 3

Bjerketravbane

KERN

Kuben vgs

RISLKKA

VEITVET

ALNA ALNABRU

ULVEN

Ungdomsenheten ved Bjrgvin Fengsel, Bergen

Myndighetene nsker etablere en ny ungdomsenhet p stlandet

Vi nsker legge enheten i OsloBjerke bydel: En bydel i transformasjon. Sentralt, men likevel i periferien av den tette byen

Tomt: Vollebekk, Linderud delbydel

kern

rvoll

Linderud

VeitvedtGamlebyenOslo S

Grnerlkka

kernCarl Berner

Alnabyen

Bjerke Linderud

Bjerke bydel: En bydel i transformasjon.Sentralt, men likevel i periferien av den tette byen





kern

rvoll

Linderud


Grnerlkka

kernCarl Berner

Alnabyen

Bjerke Linderud





kern

rvoll

Linderud


Grnerlkka

kernCarl Berner

Alnabyen

Bjerke Linderud

vi nsker legge enheten i Oslo

Kriterier for plassering:

Et fengsel er en normal institusjon p lik linje med andre

offentlige institusjoner som skoler, sykehus etc, hvor nr-

heten til samfunnet er viktig. Ungdomsfengselet er ikke en

institusjon som br skyves under teppet, men br ha en

nr kontakt til konteksten det ligger i og samfunnet rundt

og ha mulighet til benytte seg av tilbudene som befinner

seg i omrdet.

Fengselet br fremst som et trygt sted for de innsatte og

de ansatte, gi de insatte mulighet til bevege seg fritt

innenfor en gitt ramme og ha direkte eller indirekte

kontakt med omgivelsene utenfor, men samtidig oppfylle

et tilfredsstillende sikkerhetsniv. Kan man her tenke en

filtrering fra hysikkerhet til lavsikkerhet/frihet?

Fengselet br ligge i nrhet til kollektivtransport og

annen infrastruktur. Det br vre enkelt komme seg til

og fra fengselet for bde beskende, ansatte og politi, om

de kommer gende, syklende, med kollektivtransport eller

bil.





kern

rvoll

Linderud


Grnerlkka

kernCarl Berner

Alnabyen

Bjerke Linderud

The juveniles can benefit from placing the prison in an urban area, and we propose that the juvenile prison should be placed in Oslo. By exposing them to society, the transfer back to a normal crime-free life can easier be imagined and gradually prepared for.

Bjerke is a district in Oslo that is part of a large tranformation process, which is why this is our chosen area, insted of it appearing as something foreign in an already established area.

The site is dominated by industrial, large scale buildings that will be replaced by housing and commercial facilities, and it is close to public transportation.

The juveniles should have a posibility to participate in a normal education program, as a part of the adaption process. The site is close to two senior high-schools with a broad variety of study programs.

mezzanin/besksplan 1:200

kjellerplan 1:200aksonometri

atmosfresnitt 1:50 detaljsnitt 1:33

mezzanin/besksplan 1:200

kjellerplan 1:200

2. etasjeplan 1:100

utomhusplan 1:100

bo- og oppholdsetasje

den horisontale muren

med hager og uterom

besksrom- og leilighet

ansattavdeling

utkikksplass

passasje

helse- og visitasjonsavdeling

utendrs ballbaner og treningspark

aktivitetssal

overgangsboliger

ettervern

Vollebekk t-banestasjon

tursti

undervisningsrom og verksted

romliste:

1 dobbelthyt inngangsparti

2 heis- og trapperom

3 venterom 15m2

4 besksrom med WC 28m2

5 besksleilighet med bad og soverom 71m2

samlet BRA 140m2

romliste:

1 lager og driftsansatt 30m2

2 heis- og trapperom, lager 56m2

3 teknisk rom 44m2

4 effektlager 21m2

5 arkiv 36m2

6 utstyrslager 38m2

7 herregarderobe 50m2

8 damegarderobe 50m2

samlet BRA 418m2

1

2

2

3 4 5 6

7 8

23

4

5

1

utomhusplan 1:100

studiemodeller

I lpet av vrt diplomprosjekt har vi underskt en variasjon av kvaliteter som vi har sett som viktige for skape et godt ungdomsfengsel. Modeller har vrt et viktig verkty. Dette er et utvalg av prosessmodeller som utforsker forskjellige romlige og arkitektoniske situasjoner og temaer. Ord som har vrt frende i studiene er blant annet;

muren, cellen, hagene, organisering og filtrering.

Plan 1: 451m2 BRA

Plan 3(eksisterende bygg) 160m2 BRA

1 visitasjonsrom 15,3m2

2 helserom/lege 7,9m2

3 ventesone med WC 24,2m2

4 vertikal hage

5 utendrs spiseplasser for ansatte

6 lederkontor 15m2

7 kjkkenkrok 20m2

8 kontor kriminalomsorgen og eksterne ansatte 65m2

9 mterom 34m2

10 kontorplasser kriminalomsorgen 32m2

11 garderobe med WC 37,5m2

12 inngangsparti og ventesone 15m2

13 passasje

14 inngagsparti for undervisning, verksted og besk

15 sykkelverksted 21,5m2

16 finverksted 33m2

17 undervisning 34m2

18 mediatek 39m2

19 ssamtalerom og WC 47m2

20 parkeringsplasser

21 utkikksplass

22 Friomsorgen 160m2

23 utendrs treningspark

24 Vollebekk t-banestasjon

1

A A

2

3

4

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

1617

18

19

2021

22

24

B

BC

C23

5

Plan 2: 830m2 BRA

Plan 3: (eksisterende bygg) 126m2 BRA eksl. takterrasse

1 celler i skjermet avdeling 20m2

2 celle 20m2

3 vertikal hage

4 utendrs oppholdomrde 86m2

5 oppholdssone skjermet avdeling 45m2

6 trapp- og heisrom

7 samtalenisje 10m2

8 spillrom 28m2

9 kontaktrom 22m2

10 kjkken 47m2

11 spiseplasser 26m2

12 sluse med WC 6,3m2

13 biblioteksnisje 6,5m2

14 garderobe og trapperom 47m2

15 stue 35m2

16 tvstue 37m2

17 lesenisje 8,6m2

18 kontemplasjon 6m2

19 treningsrom 27m2

20 overgangsboliger 46m2/37m2

1

1

3

3

45

6

7

89

10

11

12

13

14

15

16

20

17

18

194

3

2

2 2

2 2 2

2

A A

B

BC

C

Pro

blem

still

ing

Bak

grun

n

I rh

undr

er h

ar fe

ngse

lsar

kite

ktur

gje

nspe

ilet

stad

ig n

ye id

ealis

tisk

e

tank

er o

m fr

ihet

sber

vel

se o

g st

raff

. Jer

emy

Ben

tham

s P

anop

tiko

n st

r

som

det

frem

ste

ekse

mpl

et p

de

tte.

Den

ne t

ype

arki

tekt

ur h

ar a

lltid

hatt

som

ml

u

ttry

kke

tryg

ghet

for

sam

funn

et o

g sa

mti

dig

ha e

n

allm

ennp

reve

ntiv

eff

ekt.

F a

rkit

ekto

nisk

e el

emen

ter

repr

esen

tere

r im

idle

rtid

frih

etsb

erv

else

n

s t

ydel

ig s

om m

uren

. Den

er

et k

onst

ant

og i

ynef

alle

nde

sym

bol p

at m

an e

r av

skr

et fr

a sa

mfu

nnet

. Den

hy

reis

te v

egge

n so

m s

kille

r to

verd

ener

men

er

ska

pe t

rygg

het

bde

for

den

frie

bef

olkn

inge

n og

den

inns

atte

, men

kan

i lik

e st

or g

rad

mys

tifi

sere

og

skap

e fr

ykt

for

det

og

de s

om b

efinn

er s

eg p

de

n an

dre

side

n.

Vi t

ror

at a

rkit

ektu

r so

m s

kal h

use

ungd

om s

om h

ar b

eveg

et s

eg p

fe

il

side

av

love

n, m

v

re in

tegr

ert

i sam

funn

et. V

i tro

r at

ark

itek

ture

n og

kont

ekst

en d

en li

gger

i, k

an h

a kr

aft

til

pv

irke

men

nesk

ers

adfe

rd

og d

erm

ed v

re

en

vikt

ig d

el a

v re

habi

liter

inge

n i e

t fe

ngse

l. S

amti

dig

kan

dett

e ha

bet

ydni

ng fo

r hv

orda

n sa

mfu

nnet

opp

fatt

er fe

ngse

let

som

inst

itus

jon.

o

mfo

rmul

ere

mur

en o

g de

fysi

ske

gren

sene

kan

v

re e

t st

eg m

ot

lse

opp

ski

llet

mel

lom

sam

funn

et o

g fe

ngse

let.

I dag

sit

ter s

traf

fed

mte

ung

dom

mer

mel

lom

15

og 1

8 r

feng

slet

bla

nt

voks

ne k

rim

inel

le, p

gr

unn

av m

angl

ende

alt

erna

tive

r. D

isse

ungd

omm

ene

er fo

rtsa

tt b

arn

i hen

hold

til d

efini

sjon

en i

FNs

barn

e-

konv

ensj

on a

rtik

kel 1

, men

sam

tidi

g ov

er d

en k

rim

inel

le la

vald

er o

g

derm

ed s

traf

fere

ttsl

ige

ansv

arlig

e.

FNs

barn

ekon

vens

jon

37

slr

fast

at

Feng

slin

g av

bar

n og

ung

dom

er

sist

e ut

vei o

g fo

r et k

orte

st m

ulig

tids

rom

. Lik

evel

kan

feng

sels

stra

ff

med

god

opp

flg

ing

vre

den

bes

te l

snin

gen

for e

n un

gdom

som

sta

dig

beg

r nye

lovb

rudd

. Vid

ere

hete

r det

at

ethv

ert b

arn

som

er b

erv

et

frih

eten

, ska

l beh

andl

es m

ed m

enne

skel

ighe

t, m

ed re

spek

t for

men

nesk

ets

iboe

nde

verd

ighe

t og

p e

n m

te

som

tar h

ensy

n ti

l bar

nets

beho

v i f

orho

ld ti

l det

s al

der(

).

Reg

jeri

ngen

ved

tok

i 201

0

gjen

nom

fre

en

prv

eord

ning

for

ungd

omsf

engs

el ti

lpas

set u

ngdo

m o

g de

res

situ

asjo

n. P

rve

ordn

inge

n

har s

iden

201

1 v

rt g

jenn

omf

rt v

ed B

jrg

vin

feng

sel i

Ber

gen

og b

le i

okto

ber 2

014

etab

lert

som

et p

erm

anen

t tilb

ud fo

r fire

str

affe

dm

te

ungd

omm

er.

I till

egg

til u

ngdo

msf

engs

elet

i B

erge

n er

det

ved

tatt

at d

et i

lpe

t av

2015

skal

eta

bler

es e

n av

delin

g p

st

land

et. D

ette

er u

tgan

gspu

nkte

t for

denn

e op

pgav

en.

(op

p)he

vet m

ur e

r for

slag

til e

t nyt

t ung

dom

sfen

gsel

i O

slo

for

stra

ffed

mte

ung

dom

mer

mel

lom

15

og 1

8 r

.

Opp

gave

n er

en

arki

tekt

onis

k og

rom

lig u

nder

ske

lse

i hva

et

ungd

omsf

engs

el k

an v

re

. Pro

blem

still

inge

n er

utf

ordr

ende

bd

e et

isk,

sosi

alpo

litis

k og

ark

itek

toni

sk. V

i ns

ker i

kke

pr

esen

tere

et f

asit

svar

,

men

hel

ler l

a fo

rsla

get v

re

et i

nnsp

ill ti

l deb

atte

n. V

i har

i pr

oses

sen

nsk

et

stu

dere

hva

som

kan

skj

e i m

tet

mel

lom

frih

eten

og

gren

sene

og m

ello

m s

ikke

rhet

en o

g of

fent

lighe

ten.

Hvo

rdan

kan

man

ska

pe v

erdi

ge o

mgi

vels

er fo

r ung

dom

mer

som

har

beve

get s

eg p

fe

il si

de a

v lo

ven,

og

utfo

rdre

dag

ens

konv

ensj

onel

le

feng

sels

arki

tekt

ur?

Ung

dom

men

e so

ner i

mak

sim

alt 3

,5

r og

br i

kke

frat

as m

ulig

hete

n ti

l

ha k

onta

kt m

ed li

vet u

tenf

or. H

vord

an k

an m

an b

edre

gi d

isse

ungd

omm

ene

et b

egre

p av

tid

og s

ted

ved

eksp

oner

ing

mot

sam

funn

et o

g

omgi

vels

ene

uten

for,

og d

erm

ed fo

rber

ede

de p

en

hve

rdag

ett

er

soni

ngen

? H

vord

an k

an a

rkit

ektu

ren

skap

e tr

ygge

ram

mer

og

sam

tidi

g

vre

en

del a

v by

bild

et?

Hva

er a

vgre

nsni

ngen

? H

vord

an k

an m

uren

om

form

uler

es fo

r e

tabl

ere

forb

inde

lser

mel

lom

feng

sele

t og

sam

funn

et?

snitt A-A 1:100 2. etasjeplan 1:100

snitt A-A 1:100

snitt B-B 1:200 snitt C-C 1:200


snitt A-A 1:100



snitt A-A 1:100


techtonic practices

landscape hotel at Sognefjellet

Lanskapshotellet ligger et sted p Sognefjellet ca 1300 meter over havet. Tomten

er 90 m x 90 m og heller ned mot en dal mot nord. Underlaget bestr hovedsaklig

av stein og utsikten er fin i alle retninger.

Hotellet har plass til 18 gjester over ni soverom. Fellesfunksjonene inneholder

resepsjon, smrestue og lager for ski, vedskjul, personalrom, spa/sauna, kjkken,

spisestue, stue, bar og bibliotek.

Konseptet for hotellets utforming er basert p det tradisjonelle grdstunet som

midtre fellesrom med omkringliggende fellesfunksjoner. Strukturen danner et

senter i ly for det barske klimaet p hyfjellet og utformingen er basert p

finne gode lsninger i forhold til sol og vind. Slike lsninger ses blant annet i de

separate volumenes forskjellige takvinkler som fungerer som skjold mot vind og

frakter snen strategisk. Utvendig gir det et variert og kompositorisk uttrykk,

samtidig som de gir varierte romligheter i forhold til funksjonen innvendig.

Konstruksjonen er laget av gjentagende trerammer som danner et tett rr med

pne glassfasader p begge ender. Dette gir en sterk retningseffekt, og gir

variasjon mellom penhet og lukkethet i fasadene, alt etter hvordan de plasseres

i forhold til hverandre.

Fra tunhusene kan man bevege seg fritt mellom bygningsvolumene og ut mot

hotellrommene som ligger som enkelte hytter, pekende ut mot fine utsikter i alle

retninger. Alle rommene har en pen fasade inn mot felleskapet og n som vender

seg ut mot naturen og utsikten. Slik fr man vre privat i naturen og balanserer

mellom fellesskapet og det vre alene.

P tomten finnes det noen strre steinblokker. Hotellrommene og noen andre

fellesrom er knyttet til disse steiene slik at de trer inn og bryter med den ellers

rene konstruksjonen. Dette gir en variasjon av rommene da steinene fungerer

som deler av gulv og vegger, og gir en sterk tilknytning til det r og steinete land-

skapet utenfor.

Prosjektet sker vekk fra kontroversielle komforter som er knyttet til mange

hoteller, og forsker heller by p og tilrettelegge for dem som nsker, nre og

kanskje brutale naturopplevelser i det norske hyfjellet.

spisestue

soverom

kjkken

1:200

spasauna

inngangresepsjonsmrestuepersonalromvedlager

kjkkenlageravfall

spisestuestuebar

bibliotek

soverom

Et lite hotell et sted p SognefjelletTektoniske velser 2013 - Inga Egeberg - Arkitektur- og Designhgskolen i Oslo

Situasjonssnitt

Overordnet situasjonsplan 1:500 1:200 Bygningsformer med varierende vinkler, strrelser og atmosfrrer

Tidlige konseptskisser

A landscape hotel in Norway that seeks away from controversial comforts of a hotel and creates a close and honest encounter with the Norwegian mountain.

The concept is based on the tra-ditional farm yard, creating a safe center sheltered from the harsh highland climate. Roof angles on individual buildings are carefully designed to strategicly transport snow masses away from entrances and circulation paths. The exterior expression is varied and compository and gives the inside spaces differing atmosphere.

The hotel is situated ap. 1300 m.a.s.l. The ground material contains mostly of stone and the scenery is spectacular in all directions.

The hotel contains of nine cottages with room for 18 people. Common functions, such as reception, spa, dining room and librarby- and living room, bar and smrestue are placed in the farm yard cluster.



























skapet utenfor.




spisestue

soverom

kjkken

1:200

spasauna


kjkkenlageravfall

spisestuestuebar

bibliotek

soverom


Situasjonssnitt



From the common cluster the guests can move freely out to the cottages that are spread out with each individual direction and view, and be alone in the landscape.

Large rocks lie naturally spread on the site and the buildings embrace these and let them grow into the construction, giving each one individual influence, and the boarder between inside and outside is blurred.

A

A

C

B

B

C

Plan 1:100

rom 9

rom 8

rom 7

rom6

rom 5

rom 4

rom 3

rom 2

rom 1

indre tun

solveggen

skistativ

bod

avfall

kjl

vedlager smrebod

stue

spa/sauna

kjkken

spisestue

resepsjon og personalrom

AA

C

B

B

C

Plan 1:100

rom 9

rom 8

rom 7

rom6

rom 5

rom 4

rom 3

rom 2

rom 1

indre tun

solveggen

skistativ

bod

avfall

kjl

vedlager smrebod

stue

spa/sauna

kjkken

spisestue

resepsjon og personalrom

The construction is based on repetative wood frames with wooden cladding. Varying in size, all buildings have two glass facades in each end, creating a strong directional effect.

Lang- og kortsnitt av hotellrom 1:50 med detaljer 1:10

bakenforliggende limtreramme 90 mm x 300 mm

stende ytterkledning 30 mm x 150 mmlangsgende lekter 36 mm x 36 mmtverrgende lekter 23 mm x 23 mm

vindsperrelimtreramme 90 mm x 300mm

indre kledning, panel 20 mm x 150 mm

spacer

dobbeltglass 2 x 20 mm

polyuretan-fugemasse

tverrgende lekter 48 mm x 48 mm

dobbeltglass 2 x 20 mm

spacer 2, 5 mm

slisse 2,5 mmavrenning

fuge

isolasjon 48 mm

dampsperre

isolasjon 300 mm

limtreramme 65 mm x 300 mm

limtreramme 120 mm x 300 mm vindsperre



stende ytre kledning 30 mm x 120 mm

lufting 59 mm

langsgende lekter 36 mm x 36 mm


vindsperre

limtreramme 90 mm x 300mm

avstiver, stl


indre kledning, panel 20 mm x 150 mm

dampsperre

indre kledning 20 mm x 150 mmtverrgende lekter 48 mm x 48 mm


fals i limtreramme til akrylplate 90 mm

akrylplate 70 mm

langsgende panelkledning 150 mm x 20 mm




brende horisontal limtreramme 140 mm

nedtrukket fasadekledning, panel

stolpesko

stlstolpe 700 mm x 700 mm

100 mm glippe mellom stein og panelgulv

NVisualisering: utsikt fra hotellromSnitt C mot st: 1:100

Snitt A mot vest: 1:100

Snitt B mot sr: 1:100

Bevegelse i situasjonen Innfyll av grus/pukk i tunrommet Vind, hovedretninger Den bratteste takvinkelen plasseres mot omrder man nsker slal unng store snfonner

Tunhusene: sol gjennom dgnet



























skapet utenfor.




spisestue

soverom

kjkken

1:200

spasauna


kjkkenlageravfall

spisestuestuebar

bibliotek

soverom


Situasjonssnitt



learning from Jacobsen

transformation of Rdovre culture hall

Rdovre culture hall is situated next to a library and city hall, both drawn by Arne Jacobsen, one of Denmarks most reputable architects. His buildings work together, creating a whole and emphasizes the idea of the flatscape.

The existing culture hall was built later and struggles to complement the whole with its composition and architectural language.

The culture hall is extended mainly in the east direction, with a 50 % larger concert hall, a new entrance- and exhibition area with a small restaurant and bar. in addition a multi-use hall for smaller concerts, conferences or other arrangements is established, due to present and future needs.

The old entrance area will be removed and replaced with a larger volume.

The project aims to accentuate and lift the entirety, practical solutions and the buildings effect on the whole.

To improve the spatial and aesthetic qualities of the square and the whole establishment. Studying Arne Jacobsens architectural language and rules have been central as the foundation for my choices.

Arne Jacobsens architctural language is thoroughly used from small to large scale, and gives a holistic relationship where each element depends on another.

The transformation of the culture hall is built upon an interpretation of Jacobsens use of the grid and its exceptions and shifts.

KTR 3 - ADDITIONRdovre Rdhus og Bibliotek

Rids: undtagelser fra reglerne plan/snitt03.03.12 - Inga Egeberg - 4961

Kulturarv, Transformation og Restaurering

KTR 3 - ADDITIONRdovre Rdhus og Bibliotek

Rids: undtagelser fra reglerne plan/snitt03.03.12 - Inga Egeberg - 4961

Kulturarv, Transformation og Restaurering

KT

R 3

- AD

DIT

ION

Rdovre R

dhus og Bibliotek

Rids: undtagelser fra reglerne plan/snitt

03

.03

.12

- Inga Egeberg - 4

96

1K

ulturarv, Transformation og R

estaurering

KT

R 3

- A

DD

ITIO

NR

dov

re R

dhu

s og

Bib

liote

kR

ids:

un

dtag

else

r fr

a re

gler

ne

plan

/sni

tt0

3.0

3.1

2 -

Inga

Ege

berg

- 4

96

1K

ultu

rarv

, Tra

nsfo

rmat

ion

og R

esta

urer

ing

To make the building more welcoming towards the sorrounding square and the whole establishement by uniting the fasade elements and architectural expressions together.

Arne Jacobsens architectural language is consistent in all scales and I continued working with an interpretation of the grid he used throughout his buildings and the exceptions and shifts within to indicate change, for example in front of an entrance.

House for a gardener

Asahikawa, Japan

Concept diagram: living within the garden

The owner of the house is a gardener and I wished to include her passion in the architecture of her house.

Vegtation works as dividing walls between rooms of the building, and local vegetation species that have different visual and privatizing qualities are planted according to the situational necessities.

The height of each room is designed to fit the wanted atmospheric quality of the functions inside. Every wall towards outside is made with semi-translucent glass. All walls towards gardens inside are completely transparent.

The living walls that separate therooms of the house changes according to the four seasons of Asahikawa.

restaurant

Harestua

South facade.

The result is a two floored restaurant with bar, kitchen, storage, entrance and dining area. Universal design is considered throughout the prosess as well as the contextual spatial and functional aspects. A sunk down out door dining area that embraces the moving public on passing through the square.

West facade.

The project included solving the requirements of a restaurant, its size and dimentions, ventilation systems, universal design, emergency exits, hygiene requrements, following passiv-house standards, whilst solving the costruction problematics.

Harestua is a town in Lunner municipality with large industrial forestry, and the centre of the town is dominated by industrial buildings and programs.

Students from the Oslo Shcool of Architecture and Design were invited to create public buildings and reusing this industrial area of the town.

In the centre of the area lies a series of shed constructions earlier used for store lumber. To keep a part of the history of the area, one of these constructions are reused as a protecting roof for the new restaurant.

The project puts a high demand on completing several aspects of the building. The requirements of a restaurants siza, dimentions, communication and movement, ventilation and hygiene system, universal design while following passive-house standards.

new line

Sarpsborg, Norway

By moving the factory area that is situated between the city and the river, we remove a barriere and pos-sibly connect the citys districts.Wanting Sarpsborg to gain a positive identity, we create a new railway sta-tion, making further urban develop-ment and vitality possible.

Section: the new, three story, railway station has plat-forms for high speed trains, regional trains, outlook areas over the river Glomma, and walk path from the north-west bank to the sout-east bank.

By introducing high speed train, Sarpsborg can possibly become a regional,national and international intersection.

The station is placed across the Glomma river, which connects the separated districts of Sarpsborg together. THe new station functions as a throughfare as well as a station, and becomes an attraction itself as a lookout point for walkers and bikers.

Due to this change from an area consisting of industrial factories to a new urban infrastructural point, a value of new residential programs will most likely be generated. The factory is moved to a nearby, compact and more efficient location, after discussing with the factory owners. Old factory buildings canbe re-used to handle large programs close to the new station area, and the area by the river can be developed for valuable housing projects.

Green areas functions as clean air buffers between this new urban area and the new factory area. The pathway by the river is also kept as a natural green riverside.

610 000m2

1300m2

2500m2

Nytt omrde for Borregaard fabrikker

Kulsparken

Borgarsyssel

E6. Oslo

Hafslund og Borgen

Sarpsborg sentrum

GlommaGlomma

Museum

Verksted

Hotell

Konferansesenter

Kulturhus

Barnehage

Buss-terminal

Restaurant

Kaf

Idrettshall

Treningssenter

Dagligvare

ingas architecture portfolio 2015

Documents