1

FACEDOWNK

NU

T ELIASSEN

PAID

TO PLAY

PÅ G

UTTERO

MM

ETPÅ

GJEN

SYN

PROC

ESS FILMS

+ +

SKRIBENTERPeter Gløersen // Maria Jones // Gaute Wetlesen Skåre //Lovise Drotninghaug // Thomas De Kinder // Preben Stene Larsen //Petter Fosshaug.

FOTOGRAFERFrode Sandbech //Olav Stubberud //Øystein Kvanneid //Daniel Tengs //Kristin Støylen

ADRESSEFace Down Magazine AS,Nesflåveien 18, N-4018, StavangerTelefon: 51 58 03 03 e-post: post@fasedown.noweb: www.facedown.no .Trykk: United Press, Latvia

COVERSHOTKamera Nikon D3SObjektiv: 85mm 1.8Blender f/5Lukker: 1/100

Face Down møtte “Hemsedal-Tommen” i bakken på stryn, og vår fotograf var så heldig å få ta t-trekket sammen med veteranen helt opp til toppen.

ANSVARLIG UTGIVERFace Down Magazine AS // www.facedown.no

ANSVARLIG REDAKTØRThomas De Kinder // thomas@facedown.no

MARKEDSANSVARLIGOle Chr. Petterson // Tlf:: 41 10 74 48 // ole@facedown.no

ART DIRECTION & DESIGNAgendum AS

Thea Wingaardwww.agendum.no // thea.wingaard@live.no

06side Leder

10side Biblioteket FILMANMELDELSER!

12side På gutterommet PÅL BREKKA!

14side //Galleri FRODE SANDBECH!

22side //Paid to play DINA TRELAND!

24side //Paid to play SILJE NORENDAL!

30side //Hovedprofil KNUT ELIASSEN!

40side //På gjensyn TOMMEN!

42side //Galleri OLAV STUBBERUD!

46side //Process Films ET SKUDD I MØRKET!

6

//LEDER

7Snowboard begynner å nærme seg boksing. Vi har kanskje en vei å gå når det gjelder trash-talk og blåveiser, men organiseringen av sporten begynner å bli like kaotisk. Shaun White har OL-beltet, Torstein Horgmo holder Dew Tour-beltet, begge har et X Games-belte, mens Peetu Piiroinen har forsvart TTR-tittelen i tre år.

Nå som slopestyle er kommet på OL-programmet for Sotsji 2014, lanserer FIS en ny world cup-serie som vil skape problemer. Slopestyle-cupen vil fungere som kvalifisering til OL, og ble opprettet til tross for sterke protester fra kjørerne selv. Konkurransekalenderen er fullstappet som den er. Frykten er en fragmentering av snowboardmiljøet. At ikke alle de beste stiller i de store konkurransene.

En “task force” med representanter fra både FIS og TTR ble satt ned for å prøve å komme med en løsning begge kan leve med. De kommer opp med et forslag der fire FIS-konkurranser og fire modifiserte konkurranser fra snowboardernes egen TTR-serie skulle utgjøre OL-kvalifiseringen, men dette ble feid til side av FIS. FIS hadde muligheten til å komme til en viss forsoning med snowboardere, men viste at de ikke har noe interesse av det. Det vil styre snowboard alene.

ENDELIGEN MESTER

TEKST: Peter Gløersen // FOTO: Olav Stubberud

//LEDER

Den nye slopestyle-world cupen til FIS kunne ikke kommet på et dårligere tidspunkt. I våres lanserte X Games sine planer for storsatsingen “Global X”; ESPN har forpliktet seg til å produsere 130 timer direktesendt ekstrem-sport i løpet av seks events i 2013. Det samme året som kvalifiseringen til Sotsji vil pågå. De nye X Games-konkurransene vil være på størrelse med arrangementene som nå holdes på vinteren i Aspen og sommeren i Los Angeles. Det betyr garantert flere snowboardkonkurranser og mer kaos i kalenderen. Når man tar NBC sin X Games-konkurrentm Dew Tour, med i beregningen begynner det å bli mange sterke krefter som vil forstyrre snowboardernes Ticket To Ride World Tour.

Det er her VM i Wyller kommer inn i bildet. TTR-VM. En ekstra betydningsfull konkurranse innenfor TTR, organisasjonen vi snowboardere selv føler tilhørighet til. Snowboardernes eget VM. For første gang på 13 år. I tillegg til store pengepremier vil fire kjørere kunne smykke seg med tittelen “verdensmester”. Det vil endelig la seg høre å være verdensmester på snowboard. Det er også en mulighet for snowboard å vise at vi selv kan arrangere de beste konkurransene, som representerer verdiene vi står for, setter tryggheten til utøverne i sentrum, bruker det beste dommersystemet og legger til rette for progresjon innenfor sporten.

8

9

“WHAT WE LIVE FOR”: Det er ikke bare fryd og gammen å være

profesjonell snowboarder. De risikerer livet, enten på store hopp eller i

skredfarlig terreng. De er sjeldent hjemme, konstant på reisefot. De aller

færreste tjener godt, og plutselig etter noen år sier sponsoren stopp. Men

felles for alle er øyeblikk som dette – ofte. Nicholas Müller er nok ikke i

tvil når han sender denne puddersvingen i Whistler.

BILDE: Frode Sandbech

VIDEO-PREVIEWMed ørten hundre filmer på vei inn i boksen, tok vi tyren ved hornene og filtrerte ut noen av de titlene vi har størst tro på i år.Tekst: Gaute Wetlesen Skåre // Foto: Frode Sandbech

//BIBLIOTEKET

10

TB 20Standard FilmsTravis Robb, Mike HatchettFormatBlu-ray, DVD

EKSTREMT JUBILEUM Du leste rett ja, TB Tjue. Det er altså to tiår siden antikviteten Totally Board kom ut. Hvert eneste år siden den gang har Standard Films kommet med en oppfølger i det som med god margin har blitt den lengstlevende filmserien innen snowboard. Arven lever altså videre i det de freidig nok kaller den “ultra ekstreme” snowboard-kjøringen til “planetens mest talentfulle proff shreddere” i dag. Ordbruken kan bli litt i hissigste laget, men så lenge Xavier De Le Rue står på kjørelista skal vi ikke si noe før vi har sett filmen. Det er også trivelig at TB7 standout Kevin Jones er tilbake. Torstein Horgmo (her også?), Gjermund Bråten, Mads Jonsson og de nesten-norske brødrene Helgasson gleder vi oss selvsagt også til å se. At Stranda og Oslo nevnes som opptakssteder i samme setning som de klassiske TB spotene Haines, Alaska, Tahoe Backcountry og de italienske Do-lomitter gjør en nordmann stolt. TB20 blir ikke den mest nyskapende filmen, men den kommer uansett til å stå som en milepæl for Standard og for snowboard-film generelt.

THE SHRED REMAINSRome SnowboardsJohn CavanFormat:DVD

ROCK ON, MAN Hold brillan, Rome er på banen med sin tredje film! Hiatusen etter No Correct Way i 2008 er forbi og nå ser vi fram til en ny, fengende teamfilm. Rome har hele tiden holdt stilen og dette er kanskje den av årets produksjoner som vi forventer mest gjennomført stemning, art direc-tion og musikk av. Stay Gold pakken er en fet pakke å kjøre. Når det er sagt så tror vi nysigna Rusty Ockenden kommer til å vifte med fjæra. Lucas Debari er gal. Laurent-Nicholas Paquin, vel, han er en del av denne berømte pakken som Rome kjører. Særs underholdende fyr for øvrig. Johnny Lazz kan plutselig slå til, hvem vet. Marie France-Roy kan kjøre fletta av en gammel krok, mens Bjorn Leines er en gammel krok som kjører fletta av alt. Så var det Ståle Sandbech: Der har du fremtidens mann, mann.

KALEIDOSCOPEIsensevenAlex Schiller, Tom Elliott, Vincent UrbanFormat:DVD, iTunes

TYSK PRESISJON Mer enn noe annet filmcrew har Isen-seven sett på musikkvideoer og reklame-filmestetikk for inspirasjon. De siste årene har filmene blitt mer og mer perfekte i produksjon og teknisk standard. Ameri-kanske brettmedier har fått øynene opp og kaller dem for det europeiske Mack Dawg. Årets film skal følge samme formel som de foregående, bare at den er bedre, i følge Alex Schiller i Isenseven. Fredrik Evensen stiller som eneste nordmann med en smooth part. Ellers så er Kevin Back-ström, Alex Tank og Peter König kanskje navn som kan lokke. Grotli settes også nok en gang på kartet av ze Isenseven Crew.

RETROSPECTVideograssJoe Carlino, Gary Milton, Hayden WrenchFormat:DVD, iTunes

TOPPET LAG Videograss har grodd seg større i år. Ved å legge til et helt crew har de faktisk blitt minst dobbelt så store. Retrospect blir altså den fjerde Videograss tittelen og den fjerde filmen fra crewet med Joe Carlino i spissen jar øevert de tre siste årenes sterke Transworld Trilogi. Puh. Egentlig er det ikke verre enn at denne gjengen ligger an til å definere tidsånden anno 2011. Respekt for Xavier De Le Rue sin gnar, Jake Kuzyk med OCD tendenser, Bryan Fox pakken, buksene til Ben Bilocq, Harri-son Gordon aka Brad Snowpit, Ethan De-iss med fullfinansiert part, Alex Andrews på TRJJ brett og håpet om at Austin Smith er tilbake i full vigør, alt dette er tegn i tiden. Og hei, grunn nok til å glemme all hype rundt denne gjengen og bare glede seg: Knut Eliassen er med.

BOTTOM LINEPirates Movie ProductionBasti BalserFormat:DVD/artbook, iTunes

EUROPRIDE Piratene har flagget Europas fane i ti år allerede og scorer alltid høyt med kvaliteter utover det tilmtekniske og kalkulerte. Så får det våge seg at pirat temaet er litt, vel, gay. Nåja. Du kan uansett banne på at originale spots og enestående kjørere med personlighet får spilletid i Piratefilmene. Se på Eirik Haugo, Danny Larsen, Hans Åhlund eller Gigi Rüf for eksempel. De tre sistnevnte står nok en gang på rollelisten i årets produksjon, sammen med en bråte hardtslående sentraleuropeere, franske Arthur Longo, britiske Tyler Chorlton og finske Markku Koski. Stian Solberg er med og Erik Botner trekkes attpåtil frem som standout. Bryr du deg om europeisk snowboardkjøring av øverste klasse så kjøper du denne.

ONEGivinAaron Hooper, Keegan ValaikaFormat:DVD

FRISKE BLODGIVERE “Det er kids der ute som ripper og som fortjener sjansen til å filme en part. Kids som vi har troa på.” Sitatet kommer fra Givin produsent Jon Francis. Med ambis-joner om å filme venner og sultne snow-boardere uavhengig av hvilke sponsorer de har eller hvor høyt ranket de er på TWS sitt beryktede exposure meter, går Keegan Valaika nå i bresjen for en film som oser av guts, stil og den rette fandenivoldske holdningen til det etablerte. Forest Bailey, Wyatt Stasinos, Jonas Michilot, Robbie Walker, Alex Stathis, Brendan Keenan og Benny Urban: Dette er navn kjente nok til at vi nikker og smiler og ser fram til flere og mer. Dette blir oppviglerne, oppkommerne og underdogene sin film.

RANSACK REBELLIONThink ThankJesse Burtner, Sean GenoveseFormat:DVD, iTunes

OUTRERT TEKNIKALITET Jesse Burtner leder fortsatt an en gjeng med dorks som hele tiden skal overgå hverandre i finurlig omgang med skrap, skrot og betong og umulige jibs. Det er noe herlig med det at en 33 år gammel kvapsete mann med skjegg kan stå for noe av den mest utspekulerte shreddingen (og mest anmassende redigeringen) som finnes. Sean Genovese har en litt annen tilnærming, mer av den beinharde, rein-spikka sorten som er rå og tøff. Forsterket med en treffsikker kameramann får de altså disse filmene til å tikke, og om du ser bort fra at Jess Kimura og Scott Stevens har kapitulert til Capita, er det ingen grunn til at noe skulle skorte på årets film. Chris Larson, Nick Visconti, Blair Habennicht, Matt Edgers, Brendon Hupp og Ted Bor-land er de vi forventer mest heseblesende manøvre av i år.

THE ART OF FLIGHTRed Bull Media House/ Brain Farm Digital CinemasCurt MorganFormat:Blu-ray, DVD, iTunes

EN STOR MANNS GALSKAP That’s It That’s All var tydeligvis ikke punktum finale for Travis Rice og makker Curt Morgan. Etter ett års pause og to nye med innspilling, returnerer de nå til de aller bredeste skjermene med en ny giga produksjon i Howard Hughes ånd. Action, drama, eventyr, natur og teknologi skal gi deg bakoversveis så det holder. Travis Rice, Nicholas Müller, Jeremey Jones, Jake Blau-veit, Mark McMorris med flere: Kjørin-gen vet du blir vannvittig. I tillegg skal vi komme tettere på gjengen denne gangen og ta del i karakterenes utvikling, bakom kulissene, ut i naturen og opp på toppene der ingen skulle tru at nokon kunne fly. Det lukter helikopterbensin og årets mest voldsomme film lang vei. The Art of FLIGHT må du rett og slett se fordi, ja, gutta drar på noe sinnsykt. Norgespre-mieren er for øvrig satt til lørdag 19. no-vember.

//BIBLIOTEKET

11

12

PÅ G

UTTE

ROMM

ET M

EDPÅL BREKKAVIS MEG LEILIGHETEN DIN SÅ SKAL JEG FORTELLE DEG HVEM DU ER... DETTE UTSAGNET PASSER PÅ EN PRIKK NÅR DET KOMMER TIL JEFF BREKKZ. VI STAKK INNOM Å SJEKKA STEMNINGA I HANS NYINNKJØPTE CRIB!

//PÅ GUTTEROMMET

13

PÅL BREKKA

De uendelige trappene opp til Pål Brekkas penthouse er ikke å anbefale dagen derpå. Vi kan ikke skjønne hva som fikk mannen til å gå for en leilighet i 5. etasje, uten heis. Dette skulle vi imedlertid få et godt svar på litt senere.

EN BAKTANKEDet er åpenbart at Pål får gratis lårtrening i en blokk uten heis. Etter lukten å dømme når vi nærmer oss leiligheten. tenker vi at han har en litt for lang vei å gå for å få ut søpla også. Men når vi omsider kommer frem og ser det blide trynet til Pål, sier vi at odør-problemet slett ikke har noe med søpla å gjøre. Den kommer rett og slett fra den store haugen med sko utenfor inngangsdøren hans. – Det er en grunn til at de står der, sier Pål smilende, og geleider oss fort forbi den og inn i leiligheten.

Mens vi prøver å få igjen ousten og klager over de mange trappene, kan Pål fortelle om noen av fordelene med å bo i femte etasje. I hvert fall etter en fuktig natt på byen. – Når jeg har med meg noen hjem, får jeg jo gått bak dama og sett sinnsykt mye på rompa hennes på vei opp trappa. Og dessuten blir de så slitne når de kommer opp at de legger seg rett på rygg med en gang.

SYDHAVSSTUEI dag er det derimot Pål som legger seg på rygg. Midt i leiligheten henger nemlig en hengekøye, og Pål ligger ofte her og chiller mellom de store slagene. Et surfebrett og noen slække plast-planter står også pent plassert rundt omkring. Ekte sydhavsstemning her i kåken med andre ord. Det eneste Pål irriterer seg over, er at han mangler en sombrero til photoshooten. – Det er plass til to her altså, sier Pål fra hengekøyen, men konstaterer fort at han da ikke mener i bredden.

GUTTEKOTTETDamene som skulle ønske å bli med Pål hjem kan vite at de slipper å tilbringe hele natten i en hengekøye. Pål viser oss videre inn på soverommet. Eller rettere sagt, sovekottet. Her er det nemlig lavt under taket og temmelig trangt om plassen. Han sover med hodet der taket er høyest, sier han. Muligens for å slippe å bruke hjelm under diverse aktiviteter som måtte foregå. – Nei, det lukter så mye fitte her inne at jeg ikke orker være her, sier han og ler, mens han fort tar oss med ut på stua igjen.

Det kan virke som om Pål er omringet av damer til et hvert tidspunkt. Og i Pål sitt tilfelle kan nettopp dette stemme. Favorittdamene henger nemlig på rekke og rad over godsofaen. Printet på fire decks. Aldri en kveld uten synet av en deilig chick i sofaen.

STEIN, SAKS, TATOVERINGPål tilbringer som regel TV-tiden sammen med Simon (Fossheim). De to flyttet sammen på tampen av sommeren, og trives godt i hverandres selskap. – Det beste jeg vet er kvalitetstid med Simon foran TVen, og da går det ofte i serien Klovn, sier Pål med et lurt og sjarmerende smil.

Og er de uenige om hvilket program som skal følges, løses de fleste uenigheter med stein, saks, papir. Ingen synlige arr etter harde konflikter der ennå. Noe man de-rimot blir merket for livet av er det nyinnkjøpte tatoveringsutstyret de har liggende. – Tatoveringsutstyr er vel ikke så lurt i fylla, presiserer Pål, og viser frem noe som minner mest om et åpent sår.

Heldigvis slipper vi å få demonstrasjoner på hvordan en skaffer seg slike arr. Endelig får vi noen frames med Pål, men det tar ikke mange minuttene før de har gått lei av photoshooten, og heller vil gjøre seg klare til kveldens konsert. Pål presiserer at han ikke skal feste i kveld, da jobben som handyman venter til morgenen. Men man vet aldri hvem som får testet lårmusklene opp disse trappene i natt. Å være handyman kan bety så mangt.

//PÅ GUTTEROMMET

TEKST: Lovise Drotninghaug // FOTO: Kristin Støylen

14

15

ALEXANDER

16

ØSTERENG

17

Morten Engelien er en bøs kar!

V

I

18

GOODTHE

LIFE

19

20

21

FOTOGRAF: Frode Sandbech

DETTEERDINA

Dina Treland (26) er jenta du kommer til å høre mye om i vinter!

TEKST: Thomas De Kinder // FOTO: Daniel Tengs

//PAID TO PLAY

22

FD: Hvor startet du å kjøre?

DT: Jeg begynte å kjøre i Ålsheia i Sirdal. Var vel 12 år da jeg først prøvde snowboard, men var bare påskekjører fram til jeg var 17. Da begynte jeg å kjøre masse og etter videregående fant jeg

ut at jeg måtte komme meg bort fra Flekkefjord for å få litt skikkelig shred. Nå bor jeg i Oslo, det gjør alt mye lettere. Hopping i Varing på dagtid og rails i Tryvann på kvelden er digg!

FD: Tre ord som beskriver deg er:

DT: Positiv, plagsom, lykkelig.

FD: Har du gått på NTG?

DT: Jeg visste ikke hva NTG var før jeg var ferdig med videregående, men gikk idrettslinje, og de var ganske ålreite på å gi meg fri til å kjøre snowboard. Etter videregående gikk jeg et år

på freestyle-freeride-linja på Rødde Folkehøgskole, som var sykt bra. Egen staircase på skolen er ikke dumt!

FD: Hva er planene for denne sesongen?

DT: Shredde masse! Blir nok en tur til Breckenridge med rekruttlandslaget, og Bear med min kjære Eirik. Ellers skal jeg kjøre masse i Norge, og sikkert litt konkurranser i Europa. Og

selvsagt Fonna hele sommeren.

FD: Noe bestemt triks du skal lære deg i år?

DT: Masse tøffe railtriks, f.eks skikkelig bs tail (nei, ikke sånn jenteslide på boks) og 5050 backside 3!

FD: Hvordan var landslagssamlingen på New Zealand?

DT: New Zealand var min første tur med rekruttlandslaget. Det var utrolig gøy. Morsom gjeng å være på tur med. Det ble mye slossing, strekking, mobbing og klapping (mating) av hesten.

Til tross for at jeg er veldig barnslig så følte jeg meg litt som mamma på turen, og lurer på hvordan kjøkkenet har sett ut på turene før. Bali på hjemveien var forresten ikke så verst

det heller!

FD: Hva er det sykeste som har skjedd denne sesongen?

DT: Det sykeste var da bilen min og absolutt alt snowboard-utstyr ble stjålet en uke før NZ-turen. Hadde alt utstyr i bilen etter Fonna-turen. Plutselig var alt borte. Jeg fikk panikk om

hvordan jeg skulle skaffe alt fra snowboard til stilongser i løpet av en uke. Et par dager før jeg skulle dra, ringte de og sa at bilen var funnet i Florø. Tre snowboard og to par boots lå igjen,

ellers var alt borte. Samme mann som hadde tatt min bil stjal en helt lik en der han parkerte min, og med dette ble han stoppa i fartskontroll i Hønefoss. Der ble han tatt siden bilen

var meldt stjålet, og i denne andre bilen lå mye av utstyret mitt. Jakker, bukser, bungee og andre ting som var verdt litt. Dessuten fikk jeg nye bremser og litt utstyr til bilen på forsik-

ringen. Alt ordner seg for Dina Treland!

//PAID TO PLAY

23

//PAID TO PLAY

24

25

SILJENORENDAL

Silje Norendal har for lengst tatt steget ut i voksenverdenen. I en alder av 18 år har hun opplevd mer enn de fleste mennesker gjør i løpet av et helt liv. Jenta fra Kongsberg har kjørt snowboard siden hun var fire år, og med over 200 reisedager i året, kan Silje med trygghet kalles snowboarder på heltid. In-

tervjuet foregår på skype, mens Silje er på landslagssamling i New Zealand.

– Om moren, gutter, tannregulering og OL.

TEKST: Maria Jones // FOTO: Frode Sandbech

//PAID TO PLAY

HEI SILJE. HVORDAN GÅR DET?– Det går bra! New Zealand har vært veldig bra. Vi har vært veldig heldige med været! Sol og slush. Jeg roterte skulderen litt og overstrakk bicepsen under slopestylefinalen i New Zealand Open, så jeg klarte ikke å kjøre siste run. Heldigvis for meg var det dårlig vær i fire dager etterpå, så det var digg å få slappet av, og nå føles kroppen veldig mye bedre. Men det var veldig kjipt å måtte gi seg før siste run da. New Zealand har vært veldig bra for kjøringen min! Jeg har fokusert på å terpe på det jeg kan, og bli safere på det. Og det har gått bra! Det var deilig å komme tilbake og få feelingen igjen. Jeg bor med landslaget, og siden Helene (red: Olafsen) er skadet, så blir det meg og gutta da. Hehe. Det kan bli litt tøft til tider, men det går som regel bra.

DETTE MÅ VI KOMME TILBAKE TIL. FØRST; FORTELL MEG LITT OM DEG SELV? VI SER NAVNET DITT I SNOWBOARD-MEDIA STADIG VEKK, MEN DET ER IKKE ALLE SOM VET SÅ MYE OM DEG? – Vel, jeg startet å kjøre snowboard med moren min da jeg var fire år. Hun kjøpte snowboard til seg selv og meg. Og så koste vi oss og lærte oss å kjøre sammen i bakken i mange år. Mamma var med meg til jeg var sånn ca 11 år. Haha, jeg husker jeg kjørte rundt med rød helhjelm og gul boblejakke. Stine Brun Kjeldaas var idolet. Jeg husker jeg banket på døren hennes for å få autografen. Da var jeg vel ti år. Så fikk jeg endelig være med å konkurrere da jeg var 12. Det hadde jeg ventet på, for jeg var liksom for ung veldig lenge. Jeg begynte å kjøre norgescup i alle disipliner, og så utviklet det seg mer og mer da jeg vant NM i alle grenene tre år på rad. Jeg gjorde min første internasjonale konkurranse, Burton European Open, da jeg var 13 år, og vant juniorklassen i halfpipe to år på rad. Det åpnet mange dører. Jeg ble hooket up med både Roxy og juniorlandslaget da jeg var 13 år.

FORTELL LITT MER OM DET. HVORDAN VAR DET Å BLI HOOKET UP MED BÅDE SPONSOR OG LANDSLAG I SÅ UNG ALDER? HVILKEN INNVIRKNING HADDE DET PÅ DEG?

– Å bli sponset så ung pusher deg virkelig

til å fortsette! Det er jo dritgøy å bli sponset når

du er kid. Landslaget var også dritkult! Kjøre

med de røde draktene på norgescupen. Både det

med sponsorer og landslaget har vært en stor

motivasjonskilde. Det at folk har troen på deg.

DU HAR JO ALLEREDE HATT EN KARRIERE SOM KAN SIES Å HA GÅTT OVER FEM ÅR... HVA ER DITT ALLER BESTE SNOW-BOARDMINNE? – Mitt aller beste snowboardminne er vel egentlig hele den sesongen jeg hadde med å vinne NM i alle grener, og bli kjent med folk som Kjersti (red: Buaas), og Lisa Wiik. Alle grenene var liksom likeverdige, og man fikk mye oppmerksomhet. Det var veldig, veldig stort. Da var jeg vel 13 år, tror jeg.

HAR HOLDNINGEN DIN TIL BRETTJØRING FORANDRET SEG FRA DU VAR LITEN TIL NÅ? – Hmm, jeg prøver egentlig å ha den holdningen jeg har hatt helt fra jeg var liten. Da jeg var liten hadde jeg fokus på å kose meg, og å ha det gøy. Jeg tror det verste du kan gjøre er å begynne å se på snowboarding som en jobb. Å legge for mye press på seg selv kan gjerne ødelegge en karriere. Da er det ikke lett å føle at andre også legger press på deg, noe de ikke nødvendigvis gjør. Jeg prøver å holde fokus på den tiden da jeg bare dro ut og hadde det gøy med snowboardet mitt. Det er jo selvfølgelig ikke bare lek å morro nå lengre, som det var da jeg var 13 år. Nå blir det et par timer på gymmen i ny og ne også. Hehe. Det har jo blitt litt mer seriøst, men det er viktig å fokusere på det vi liker med sporten. Det at det er gøy!

FØR FJORÅRSSESONGEN GIKK DU GJENNOM ET SPON-SORSKIFTE. DU GIKK BLANT ANNET FRA ROXY TIL NIKE 6.0. HVA LÅ BAK DEN BESLUTNINGEN? – Grunnen til at jeg valgte å gjøre det var vel mest fordi Nike 6.0 er et stort selskap, og de har så ufattelig store ressurser. Så hvis det er noe de vil gjøre, så kan de gjøre det. Jeg visste at ved å signe med Nike åpner det seg uendelig med muligheter. Med Nike er jeg også den eneste jenta i Europa, og det blir mye fokus på meg. Det å være den eneste jenta har nok hjulpet meg mye i sesongen som var. Det å kjøre med gutter gjør en del med innstillingen og kjøringen din. Roxy har mange jenter på teamet, f. eks Torah (red: Bright) og Kjersti (red: Buaas), og det respekterer jeg, men da kommer man liksom i skyggen av de to, og man får ikke like mye hjelp. – Men Roxy har vært flott! Det å ha Roxy i så mange år har hjulpet meg masse, og det var virkelig ikke et lett valg å bytte.

ER DU FORNØYD MED SPONSORENE DINE NÅ? – Jeg er veldig, veldig fornøyd. Med alle sponsorene mine. Jeg får superbra backing fra Nike, og ja... Når det kommer til sponsorene kunne jeg ikke vært mye mer fornøyd tror jeg.

ALLE SOM KOMMER TIL Å LESE DETTE INTERVJUET HAR SANNSYNLIGVIS FÅTT MED SEG EN VISS FS RODEO 7.

26

//PAID TO PLAY

27

//PAID TO PLAY

HVORDAN SKJEDDE DET? – Ja, hvordan skjedde det? Hehe... Det er vel det at det er det trikset jeg alltid har gjort på trampoline, helt fra jeg var liten. Jeg hatet backflip, så jeg måtte finne på noe annet. Så da ble det salto med halvskru. Det var liksom den flippen som kom naturlig for meg. Så var det Terje Skulstad (red: rekruttlandslagstrener) som fikk meg til å prøve FS Rodeo 5 for første gang for ca. to år siden i Breckenridge. Jeg gjorde vel 5eren i to år før 7eren kom ved en tilfeldighet under Arctic Challenge – hvor jeg slo meg hardt. Da sa jeg at jeg aldri skulle gjøre 5er igjen, siden det er så lett å overrotere og hekte. Jeg dro til Breck og terpet masse. Nå føler jeg 7eren sitter ganske bra.

FÅR VI SE FS RODEO 9 FRA DEG I ÅR? –9eren er noe jeg selvfølgelig ønsker at skal komme ganske fort, men det blir nok ikke konkurransetrikset i år. Jeg skal fokusere på flatspins konkurransemessig, catche up med jentene som er flinkere enn meg på flatspins. Men det hadde vært morsomt å få den på film.

DU SNAKKER OM KONKURRANSEKJØRING. SLOPESTYLE HAR KOMMET MED PÅ OL-PROGRAMMET SO SOTSJI I 2014. HVA TENKER DU OM DET? – Hm, det er jo... Vel, jeg er jo ikke så fryktelig god i pipe, så det er veldig morsomt at jeg også kanskje kan få oppleve OL da! Det er en veldig stor ting å få være med på et så stort event. X-games for oss er veldig stort, men OL er jo hvert fjerde år og det gjør det jo litt spesielt. Jeg gleder meg veldig til å prøve å kvalifisere meg. Men jeg er også nøye på at jeg tar ett år om gangen, og VM hjemme blir første prioritet i år, så blir det fokus på kvalifisering til OL neste sesong eventuelt.

VI ØNSKER DEG LYKKE TIL MED BEGGE DELER! DU HAR AKKURAT FYLT 18 ÅR, OG SNAKKER OM OL- OG VM- KVALI-FISERING. FØLER DU DEG SOM EN 18-ÅRING? – Haha, som en 18-åring? jeg føler meg, eh... Jeg vet ikke helt hva jeg

skal svare på det. Jeg føler meg til tider voksen. Man føler seg voksen når man sitter på fly alene i mange timer, og skal klare seg alene når man er ute og reiser osv. Men så føler jeg meg egentlig som en liten unge innerst inne, som ikke er så mye eldre enn 15 år. Jeg er jo fortsatt veldig ung. Men joda, jeg føler meg som en 18 åring og jeg er veldig glad for å endelig ha fylt 18 år.

DU VAR SAMMEN MED DEN KJENTE SKIKJØREREN JOSSI WELLS EN PERIODE. NÅ ER DU SINGEL. (RED: HINT: GUT-TER!) ER SNOWBOARDKJØRINGEN ET BRA SJEKKETRIKS? OG BLIR DET TID TIL GUTTER?

– Hehe, det er alltid tid til gutter!! Jeg er jo en

18 år gammel jente, og har alltid tid til guttene!

Men jeg vet ikke om snowboardkjøringen i seg

selv er et veldig bra sjekketriks.

Det vil jeg ikke si. Hvis jeg møter folk utenfor snowboardbransjen så er det veldig positivt generelt å være en jente som er opptatt av noe, som brenner for noe. Jeg tror det er det som i seg selv er det positivet. Jeg velger å tro at gutter kanskje liker jenter som det er litt tæl i dag, som ikke bare sitter hjemme og blogger om utseende. Hehe. Jeg er ikke søkende for tiden, men hvis det kommer en søt gutt forbi, så er det ikke akkurat sånn at jeg avviser. Jeg er veldig glad i gutter!

MERKET DU NOE FORSKJELL PÅ GUTTA DA REGULERINGEN FORSVANT? (SILJE HADDE REGGIS FRA HUN VAR 14 TIL 16...) –Ja, altså... Jeg vet ikke jeg. Hehe. Det er kanskje ikke så fryktelig mange som er glad i et sånt reggis-smil, men så kan det jo også hende at... Hmm... (Silje begynner å le) Jeg fikk jo av meg reggisen rett før jeg

28

//PAID TO PLAY

fylte 16 år, og det kan jo ha noe med å gjøre at gutta ble litt mer interes-sert med en gang jeg nærmet meg lovlig alder.

DU ER JO MYE UTE Å REISER. ER DET LETT Å BLI EN AV GUTTA? – Nei, jeg er jente altså, på tur. Jeg reiser jo veldig mye med gutter, og man blir påvirket av gutta, men jeg er meg, og de kommer aldri til å påvirke meg som person. Det å reise med gutter påvirker snowboard-kjøringen min da. Og det er bra. Det som er slitsomt med å bo med gutter er at de ikke er så flinke til å rydde. De er noen rotete vesener som roter mye og som ikke er så glad i å rydde opp etter seg. Og så får man gjennomgå litt. Det blir noen spydige kommentarer osv, men jeg velger å tro at gutta egentlig er veldig glade i meg, og at de ikke vil meg noe vondt. Haha! For å si det på en annen måte så er jeg veldig glad for at jeg bor med en gjeng med gutter versus en gjeng med jenter. Det kunne blitt mye mer drama!

ER DET BEDRE Å KJØRE SNOWBOARD MED GUTTER ENN MED JENTER? – Nja, det går veldig mye på holdninger, hva slags holdninger man har i bakken. Det sies at det er så dumt å kjøre med jenter, fordi de trekker hverandre bare ned, men det vil jeg ikke nødvendigvis si. Ta f. eks Helene Olafsen, som er en sinnsykt god teampartner. Å kjøre med gutter er en bra ting, men det finnes også jenter som kan være vel så bra å kjøre med. Men som oftest har gutter faktisk bedre holdninger, og det blir høyere dra-på faktor når vi kjører.

HVA ER DIN STØRSTE MOTIVASJON ELLER INSPIRASJON-SKILDE? – Jeg gjør snowboarding for meg selv. Fordi det gir meg noe. Men hvis jeg er litt nedfor er det faktisk mamma som støtter meg best når ting ikke går så bra, og også når ting går veldig bra. Jeg tenker ofte på mamma før jeg dropper inn på en konkurranse. Hun er min motivasjon og inspirasjonskilde. Det er godt å vite at der er noen hjemme som alltid

har tid liksom. Takk mamma! Hehe.

DU SLET MED EN KORSBÅNDSSKADE LENGE. HVORDAN GÅR DET NÅ? – Nå går det veldig fint. Jeg er skadefri! Det var den lille skulderepisoden under NZ Open, men det skal ikke hemme meg i lengden, og kneet er sterkere enn på lenge, så forhåpentligvis blir det en skadefri sesong!

ET SCENARIO: SETT AT DU BLE SKADET OG IKKE FIKK KJØRT SNOWBOARD. HVA HADDE DU GJORT DA? – Altså, jeg har jo ett år igjen på skolen, så da ser jeg egentlig bare for meg at jeg hadde vært hjemme og studert og trent. og sett enda mer på kjekke gutter enn det jeg gjør nå. Hehe. Hvis snowboardkjøringen hadde blitt borte vet jeg ikke helt hvor jeg hadde vært, men hadde jeg ikke begynt med snowboard, hadde jeg nok prøvd meg på noe annet. Håndball f. eks., som jeg spilte før. Hvis snowboard hadde blitt tatt fra meg, hadde jeg brut et år eller to på å finne meg selv, reist og surfet mye.

DETTE REGNER JO VI SELVFØLGELIG MED AT IKKE SKJER. HVA ER DINE VIRKELIG PLANER FREMOVER? – Det blir mye skole i november. Så begynner sesongen med Dew Tour og samling i Breckenridge i overgangen november/desember. Etter jul blir det kanskje å droppe noen av TTR-konkurransene, bli i Breck for å trene, og bli så god som overhodet mulig. Hovedfokus er definitivt VM i Oslo! Jeg skal gjøre alt jeg kan for å komme på pallen under VM. Klarer jeg det,blir jeg fornøyd.

DET BLIR MORSOMT Å SE UTVIKLINGEN DIN! TAKK FOR PRATEN SILJE. HAR DU NOEN DU VIL TAKKE?– Ja, jeg vil takke alle sponsorene mine, spesielt Nike. De er superbra, og jeg får masse hjelp. Så må jeg si mamma! Og Sondre Hylland har vært en stor hjelp, hele forrige sesong. Thomas Harstad også. Og så vil jeg takke team manageren min, John Weaver.

“Jeg prøver å holde fokus på den tiden da jeg bare dro ut og hadde det gøy med snowboardet mitt.”

//PAID TO PLAY

29

På andre siden av dam-

men, nærm

ere bestemt

i Minnesota sitter en

halvnorsk amerikaner

og slapper av etter en

biltur på 21 timer.

Helt fra Salt Lake C

ity

til Minnestoa, alene.

Endelig er det tid for

Skype-intervju. Er

ikke teknologien fan-

tastisk?

//HOVEDPROFIL

30

KNUTELIASSEN

TEKST: Preben Stene Larsen // FOTO: Frode Sanbech og Olav Stubberud

//HOVEDPROFIL

31

32

Hvor god er du i norsk nå, Knut? – Ganske flink... Ble ferdig med BI-utdanningen i år. Men jeg bruker amerikansk tastatur, så du må regne med litt aa ae og o, haha.

Det klarer jeg å oversette, no worries! Så, BI-utdanning, hva har du bestått eksamen i? Bortskjemt pappagutt? – HAHAH. Det er akkurat det jeg ikke er, jeg er mer enn mamas boy. Jeg tok finans og prosjektledelse-bachelor og master. Det er drit-digg å bli ferdig med skole, fordi jeg har drevet med det i ett sett siden jeg var seks år gammel. Veldig deilig å kvitte seg med de tusen kiloene overvekt som kalles skole, det har hengt over meg i 17 år.

Gratulerer... Selv har jeg gått livets skole, så jeg aner ikke hva du prater om. Overvekt? Aldri merket noe til. Det blir vel deilig å få tid til å gjøre det man vil aller mest? – Nå som jeg ikke har skole, skal jeg fokusere på snowboard og alt rundt snowboard hundre prosent. I vinter har jeg filmet med det nye Videograss-prosjektet “Retrospect” som er en av de to filmene Videograss skal komme med til høsten. Det har vært et veldig bra prosjekt og et godt crew. Jeg har planer om å fortsette med dem til neste år.

Det er Joe Carlino sitt prosjekt? – Riktig, Joe Carlino. Han som lagde TWS snow-filmene. Filmcrewet består av Joe Carlino, Hayden Rensch og Gary Milton.

Det er kult. Så bra å høre at du er produktiv, både når det gjelder skole og snowboard. – Oh yeah. Jeg må alltid gjøre noe, det er nok en av de tingene jeg liker minst med meg selv, at jeg aldri klarer å slappe av, og jeg føler aldri at noe er bra nok. Det suger.

Jeg gidder ikke noe emo-intervju der Knut skal snakke om sine følelser og hva han er dårlig på, så jeg prøver å endre retningen noe.

Det virker som du lever et voksenliv og et tenåringsliv samtidig. Skole og forlovelse på den ene siden, og seriøst filmprosjekt og snowboardkarriere på den andre! Hvordan har du planlagt fremtiden når det gjelder å beherske begge livene? – Veldig sant. Det er kanskje ikke den lureste veien å gå om man vil klare seg i snow-boardmiljøet, da bør man helst være singel og bare jobbe om sommeren. Da kan man være så egoistisk som man vil og bli den neste Horgmo, Wiig, White, Anderson eller hvem man vil være. Men jeg ville gjort de samme valgene om igjen tusen ganger, for nå har jeg alt jeg har drømt om hele livet. Can’t complain! Fremtiden min ser veldig uklar ut, hvis man ser det med voksne øyne, men om man ser det med ungdommelige øyne ser det helt sykt fett ut! Jeg skal fortsette å kjøre snowboard og jobbe innenfor snowboardmiljøet så lenge jeg kan. Jeg skal filme igjen neste år og har begynt et nytt prosjekt med Per Hampus Stålhandske (sweet name), han som lagde Pony Tale. Vi starter et nytt merke som blir et “Snowboarder owned and run creative outlet, for the regular not som trendy people, who like funny and good fitting stuff.” Det er fortsatt i oppstartsfasen, men vi har jobbet mye med det i det siste og skal jobbe masse framover. Veldig stoked på det!

Du flyttet jo fra USA til Norge fordi faren din kommer fra Norge og ville vise deg hvordan det var å bo her. Hvordan føler du at vikinglandet har formet deg som person?

– Stemmer. Norge har jo åpnet mine trangsynte amerikanske øyne. Jeg fikk et helt nytt perspektiv på USA og resten av verden. Jeg tror også at Norge og det norske snowboardmiljøet ga meg mye inspirasjon til å fortsette med brett. Jeg begynte forøvrig også å drikke i Norge, det kan ha hatt noe å gjøre med min personlige utvikling. Øl, øl, øl!

Så kort oppsummert vil du si at uten Norge så hadde du vært en Yankee som hatet resten av verden og ville drikke størst mulig milkshakes mens du lynsjet afrikanere? – Nei, jeg hadde vært en diger amerikaner som bare spilte amerikansk fotball og drakk Bud Light hver eneste dag etter trening. Jeg hadde vært så jock!

Så i stedet for å vært forlovet hadde du pult Stiflers mom? – Haha, jeg hadde sikkert ikke tatt henne, for hun er ganske så ugly. Jeg hadde vært for god og for fit for henne, men hadde nok siktet høyere.

Haha, vi må få dette intervjuet inn på rett fokus igjen. Du har nettopp kjørt 21 timer for å komme deg hjem, kan du si litt om hvordan du ble mottatt? – Jeg dro fra Norge med Cathrine (kjæresten) og ble frastjålet lommeboken min på flyplassen i Amsterdam. Det sugde. Dermed var det ikke mer jeg kunne gjøre der og ferden fortsatte til Salt Lake City. Vi kom dit kl 8 og dro rett til mitt favoritt sushi-sted som heter “Sushi Groove”. Der spiste vi nydelig sushi, men da vi kom ut igjen hadde noen knust vinduet på bilen og brutt seg inn. Lame! Vi måtte ringe politiet og forsikringsselskapet, og det ble selvfølgelig masse styr. Dager etterpå dro jeg for å fikse vinduet på bilen og begyne på kjøreturen hjem. Jeg kom til Gull Lake, Minnesota for et par timer siden. Dette er et sted hvor mange fra Midwest har hytter. Her ble jeg møtt av mor, søster Cathrine og hunden vår Milly. Det er den beste hunden i verden. Hun kan gjøre high fives osv, og er bare tre måneder gammel. Total boss dog! Men fy søren. denne turen fra Folgefonna til Gull Lake, Minnesota... Den sugde! Alt gikk galt, bortsett fra at flyet ikke styrtet.

Haha, men du lever og det er det viktigste. Så hvem kjører du for nå? – Jeg lever, men bare så vidt. Jeg brakk ankelen min i midten av februar. Hadde kjørt på den i tre uker uten å sjekke den (idiot), fordi jeg var så opptatt av å filme til Retrospect og den nye Nitro-filmen at jeg ikke ville innse at jeg var skadet. Det var ikke noe morsomt å være ute nesten to måneder. Jeg fikk kjørt nesten hele mai og første uken i juni. Det var bra, men nå trenger ankelen en god pause. Jeg kjører for Nitro, Nitro Outwear, Raiden Bindings, Airblaster (ninja suit), Sheriff i Lillehammer, Niceone og //anyday. Har også kjørt Oakley goggles denne sesongen, men er nå på Smith.

Ok. Jeg har lest et par gamle intervjuer av deg, og skal nå ta en liten sjekk i hvor mye du har forandret deg. Hva slags musikk hører du på?Radio! Det er ganske mange bra internettstasjoner så det er ikke så lame å si radio, eller?

Det er ganske tvetydig da, Knut. – Ok... Old school hip hop og alt som er kult.

I 2005 hørte du BARE på G-unit! – G-unit er fotsatt legit! Men jeg hater den nye trance hip hop dritten!

Hva er den kjipeste turen du noensinne har hatt? – Den jeg hadde i år da jeg brakk ankelen min. Jeg datt ned fra en bygning da jeg finpusset

“Nei, jeg hadde vært en diger ameri-kaner som bare spilte amerikansk fotball og drakk Bud Light hver eneste dag etter trening. Jeg hadde vært så jock!”

Så lenge ting er stylish, så er det ikke vanskelighetsgraden som teller.

//HOVEDPROFIL

33

Hvor god er du i norsk nå, Knut? – Ganske flink... Ble ferdig med BI-utdanningen i år. Men jeg bruker amerikansk tastatur, så du må regne med litt aa ae og o, haha.

Det klarer jeg å oversette, no worries! Så, BI-utdanning, hva har du bestått eksamen i? Bortskjemt pappagutt? – HAHAH. Det er akkurat det jeg ikke er, jeg er mer enn mamas boy. Jeg tok finans og prosjektledelse-bachelor og master. Det er drit-digg å bli ferdig med skole, fordi jeg har drevet med det i ett sett siden jeg var seks år gammel. Veldig deilig å kvitte seg med de tusen kiloene overvekt som kalles skole, det har hengt over meg i 17 år.

Gratulerer... Selv har jeg gått livets skole, så jeg aner ikke hva du prater om. Overvekt? Aldri merket noe til. Det blir vel deilig å få tid til å gjøre det man vil aller mest? – Nå som jeg ikke har skole, skal jeg fokusere på snowboard og alt rundt snowboard hundre prosent. I vinter har jeg filmet med det nye Videograss-prosjektet “Retrospect” som er en av de to filmene Videograss skal komme med til høsten. Det har vært et veldig bra prosjekt og et godt crew. Jeg har planer om å fortsette med dem til neste år.

Det er Joe Carlino sitt prosjekt? – Riktig, Joe Carlino. Han som lagde TWS snow-filmene. Filmcrewet består av Joe Carlino, Hayden Rensch og Gary Milton.

Det er kult. Så bra å høre at du er produktiv, både når det gjelder skole og snowboard. – Oh yeah. Jeg må alltid gjøre noe, det er nok en av de tingene jeg liker minst med meg selv, at jeg aldri klarer å slappe av, og jeg føler aldri at noe er bra nok. Det suger.

Jeg gidder ikke noe emo-intervju der Knut skal snakke om sine følelser og hva han er dårlig på, så jeg prøver å endre retningen noe.

Det virker som du lever et voksenliv og et tenåringsliv samtidig. Skole og forlovelse på den ene siden, og seriøst filmprosjekt og snowboardkarriere på den andre! Hvordan har du planlagt fremtiden når det gjelder å beherske begge livene? – Veldig sant. Det er kanskje ikke den lureste veien å gå om man vil klare seg i snow-boardmiljøet, da bør man helst være singel og bare jobbe om sommeren. Da kan man være så egoistisk som man vil og bli den neste Horgmo, Wiig, White, Anderson eller hvem man vil være. Men jeg ville gjort de samme valgene om igjen tusen ganger, for nå har jeg alt jeg har drømt om hele livet. Can’t complain! Fremtiden min ser veldig uklar ut, hvis man ser det med voksne øyne, men om man ser det med ungdommelige øyne ser det helt sykt fett ut! Jeg skal fortsette å kjøre snowboard og jobbe innenfor snowboardmiljøet så lenge jeg kan. Jeg skal filme igjen neste år og har begynt et nytt prosjekt med Per Hampus Stålhandske (sweet name), han som lagde Pony Tale. Vi starter et nytt merke som blir et “Snowboarder owned and run creative outlet, for the regular not som trendy people, who like funny and good fitting stuff.” Det er fortsatt i oppstartsfasen, men vi har jobbet mye med det i det siste og skal jobbe masse framover. Veldig stoked på det!

Du flyttet jo fra USA til Norge fordi faren din kommer fra Norge og ville vise deg hvordan det var å bo her. Hvordan føler du at vikinglandet har formet deg som person?

– Stemmer. Norge har jo åpnet mine trangsynte amerikanske øyne. Jeg fikk et helt nytt perspektiv på USA og resten av verden. Jeg tror også at Norge og det norske snowboardmiljøet ga meg mye inspirasjon til å fortsette med brett. Jeg begynte forøvrig også å drikke i Norge, det kan ha hatt noe å gjøre med min personlige utvikling. Øl, øl, øl!

Så kort oppsummert vil du si at uten Norge så hadde du vært en Yankee som hatet resten av verden og ville drikke størst mulig milkshakes mens du lynsjet afrikanere? – Nei, jeg hadde vært en diger amerikaner som bare spilte amerikansk fotball og drakk Bud Light hver eneste dag etter trening. Jeg hadde vært så jock!

Så i stedet for å vært forlovet hadde du pult Stiflers mom? – Haha, jeg hadde sikkert ikke tatt henne, for hun er ganske så ugly. Jeg hadde vært for god og for fit for henne, men hadde nok siktet høyere.

Haha, vi må få dette intervjuet inn på rett fokus igjen. Du har nettopp kjørt 21 timer for å komme deg hjem, kan du si litt om hvordan du ble mottatt? – Jeg dro fra Norge med Cathrine (kjæresten) og ble frastjålet lommeboken min på flyplassen i Amsterdam. Det sugde. Dermed var det ikke mer jeg kunne gjøre der og ferden fortsatte til Salt Lake City. Vi kom dit kl 8 og dro rett til mitt favoritt sushi-sted som heter “Sushi Groove”. Der spiste vi nydelig sushi, men da vi kom ut igjen hadde noen knust vinduet på bilen og brutt seg inn. Lame! Vi måtte ringe politiet og forsikringsselskapet, og det ble selvfølgelig masse styr. Dager etterpå dro jeg for å fikse vinduet på bilen og begyne på kjøreturen hjem. Jeg kom til Gull Lake, Minnesota for et par timer siden. Dette er et sted hvor mange fra Midwest har hytter. Her ble jeg møtt av mor, søster Cathrine og hunden vår Milly. Det er den beste hunden i verden. Hun kan gjøre high fives osv, og er bare tre måneder gammel. Total boss dog! Men fy søren. denne turen fra Folgefonna til Gull Lake, Minnesota... Den sugde! Alt gikk galt, bortsett fra at flyet ikke styrtet.

Haha, men du lever og det er det viktigste. Så hvem kjører du for nå? – Jeg lever, men bare så vidt. Jeg brakk ankelen min i midten av februar. Hadde kjørt på den i tre uker uten å sjekke den (idiot), fordi jeg var så opptatt av å filme til Retrospect og den nye Nitro-filmen at jeg ikke ville innse at jeg var skadet. Det var ikke noe morsomt å være ute nesten to måneder. Jeg fikk kjørt nesten hele mai og første uken i juni. Det var bra, men nå trenger ankelen en god pause. Jeg kjører for Nitro, Nitro Outwear, Raiden Bindings, Airblaster (ninja suit), Sheriff i Lillehammer, Niceone og //anyday. Har også kjørt Oakley goggles denne sesongen, men er nå på Smith.

Ok. Jeg har lest et par gamle intervjuer av deg, og skal nå ta en liten sjekk i hvor mye du har forandret deg. Hva slags musikk hører du på?Radio! Det er ganske mange bra internettstasjoner så det er ikke så lame å si radio, eller?

Det er ganske tvetydig da, Knut. – Ok... Old school hip hop og alt som er kult.

I 2005 hørte du BARE på G-unit! – G-unit er fotsatt legit! Men jeg hater den nye trance hip hop dritten!

Hva er den kjipeste turen du noensinne har hatt? – Den jeg hadde i år da jeg brakk ankelen min. Jeg datt ned fra en bygning da jeg finpusset

“Nei, jeg hadde vært en diger ameri-kaner som bare spilte amerikansk fotball og drakk Bud Light hver eneste dag etter trening. Jeg hadde vært så jock!”

//HOVEDPROFIL

34

en spot. Jeg kjørte ikke snowboard engang. Jeg drev og brakk noen greiner så de ikke skulle komme i øynene mine. Også var jeg på bobiltur med Nitro i Norge, og det var nedbør hver eneste dag. Det sugde! Jeg synes ikke det er morsomt å være våt i tre uker sammen med fem andre dudes i en liten bobil med tyske skilter. Alle nordmenn hater deg når du er i en bobil med tyske skilter, uansett hvem du er. Solskjær kunne vært inni den bilen og nordmenn hadde fortsatt vist fingeren!

Ja, vi liker ikke tyskere, sorry. Men du har kommet deg rundt i verden da. Tidligere var det tur til Frankrike med Steffen Eggesvik. –Ja, den turen var ganske lame. Biltur gjennom Europa... Always a bad idea! Forresten, om du vil sjekke websiden til filmen så kan du sjekke www.vgsnow.com/retrospect.

Cut to the chase, du er en utrolig dyktig kjører, som er både smart og produktiv. Hva ønsker du å formidle til norske kjørere som leser dette intervjuet. Hva er snowboard for deg? – Okey. Snowboard for meg er den reneste og tydeligste formen for frihet fra hverdagen. Hver gang jeg kjører brett glemmer jeg alt som foregår i livet mitt utenfor. Jeg tenker bare på den neste hit, hopp, pow slash eller euro carve. Jeg liker og respekterer alle mulige trends og måter å kjøre brett på. Jeg liker å ha det artig i bakken og å prøve nye triks. Hvis jeg kunne, hadde jeg kjørt brett hver eneste dag. Det er alt jeg har lyst til å gjøre. Hvertfall en method eller backflip om dagen. Jeg elsker snowboarding. Men jeg vil at folk skal huske hvor viktig det er med stil fremfor rotasjoner og flips! Progresjon kan ikke være antall 180’er og antall flips. Snart blir snowboard bare et regnestykke for å finne ut hva slags triks som blir gjort. Det blir ikke double cork 1080, det blir Mark McMorris-likningen 3x*4A+2G hvor x= antall flips, A= rotasjoner og G= antall grabs. Ingen vil se den dritten to ganer. En gang holder.

Spesielt når det blir filmet med 15 go pro kameraer og lagt ut på youtube med en gang? – Nettopp! Man trenger mer kvalitet fremfor kvantitet. No offence til McMorris, han rip-per, men det er ikke noe for meg.Hva tenker du om Mike Ranquet og hans visjon om å kjøre brett uten highbacks? Har du prøvd det? – Mike Ranquet er en rar kar med mange rare ideer. Jeg har prøvd å kjøre uten highback i pow og det funka til å svinge med, men alt funker i pow. Mitt første snowboard hadde Burton lowbacks og jeg tok de av fordi de kule gutta i Minnesota kjørte uten.

Mike mener det funker i pipe, og han mener man får bedre hælskjær fordi man ikke står så stivt med hofta og bruker anklene. Nå er jo dine ankler litt dårlige,

//HOVEDPROFIL

men se for det så råe stalefish du kan få i pipe med softboots og highbackless! – Dude! Man kan få de beste stalefishene ever! Det ville vært så rått... Fuck it! Jeg skal prøve det i sommer eller neste år i en mini pipe.

Da må du sende meg filmklipp, eller lage en edit med filmcrewet ditt! “The test of the Mike Ranquet philosophies.” – Det hørtes ut som en god idé. Da jeg var i Japan i februar så jeg at mange av de japanske powder-dogsene brukte lowbacks og veldig korte fish brett, og de hadde helt syk stil når de kjørte.

Hvor mye press føler du at du har gjennom sesongen på å prestere? Og hvem presser deg mest, deg selv eller sponsorer? – Jeg sette mye press på meg selv fordi jeg føler jeg alltid kunne gjort det bedre. Jeg merker ikke så mye press fra mine sponsorer fordi jeg har vært med dem lenge og de vet at jeg alltid prøver så hardt jeg kan. Haha, det hørtes lame ut. Jeg driter i stress, jeg er en soulrider for life! Sånn, det hørtes bedre ut!

Ja, det hørtes ikke hippie ut i det hele tatt... Hvor involvert er du i design og produkt? – I år har jeg vært veldig involvert i Nitro design fordi jeg har hatt mye tid grunnet skadet ankel. Det var veldig kult å komme inn i det.

Så hvilke brett burde man kjøpe til vinteren? – Jeg har kjøpt Nitro Austin Smith Pro one-off modellen i 156. Den er helt rå og funker til absolutt alt! Veldig, veldig bra brett. Ganske morsomt design også, siden han har tegnet alt han eier på brettet!

Når tror du snowboard kommer til å bli helt likt olympiske hoppere, bortsett fra at de har en mindre ski? – Jeg tror ikke det kommer til å skje. Jeg tror flere og flere begynner med twin tip og bare de ekte soulriderne fortsetter med brett. Og da kommer de som kjører brett til å få sykt bra parker fordi alle alpinistene har rike foreldre som tvinger anleggene til å bygge bra ting, og vi kan glemme alle doublecorks og tripplecorks og bare bli i godt humør over hvordan en sving føles, og hvor stille det blir i lufta når man gjør en kul roastbeef ned en klippe.

Blir du noen ganger demotivert? – Jeg var litt demotivert da jeg var på den bobilturen i Norge på slutten. Det fristet ikke mye å hike i regnet for å bygge et sketchy slush hopp, men når jeg kom tilbake i bobilen hadde jeg alltid en liten quarter klar og da var motivasjonen tilbake.Hva gjør du for å holde deg motivert, både på brett og på skolen? – Jeg prøver å i hvert fall ta frem lekeruns når jeg kjører brett uansett forhold eller situasjon for å holde motivasjonen oppe. Når det gjelder skolen så tenker jeg på hvor sykt heldig jeg er som får ta en så bra utdanning i et land som Norge. Fuck, jeg er helt sykt heldig. Når jeg tenker på det må jeg bare fortsette med et smil, for hvis ikke jeg gjør det er jeg bare en bortskejmt dust. Jeg er en av de 5 millionene i verden som har denne muligheten av totalt 6,5 milliarder... Sykt heldig!

Hvilke norske kjørere har inspirert deg til din måte å kjøre brett på? – Det må være alle jeg vokste opp med: Stian Solberg, HC Bergheim, Christoffer Kværnberg, Per Iver Grimsrud, Kim André Eliassen, Terje Skulstad, Bruget, Vidar Bernharsen, Steffen Eggesvik, Johnny Åseth, Andreas Moen, Wiig og mange flere! Jeg har alltid ønsket meg like bra stil som Stian og Jan Petter Solberg og ha like store baller som Mads Jonsson. Terje er naturligvis også et idol. Jeg tror den snowboardgjengen man vokser opp med, skaper og bestemmer hvordan man kjører brett, og hvis det ikke er sånn så betyr det at man prøver for hardt å bli en annen...Hvem er nåtidens mest underrated kjører? –Det er jo meg, give me more money! Neida, tror kanskje det er Ethan Deiss. Han filmer også for Retrospect. Helt rå på brett og den kuleste kidden jeg noensinne har møtt og kommer til å møte. Han har en rått talent og passion for snowboard. Også selvfølgelig Per Iver Grimsrud. En av de beste kjørerne jeg vet om, for real! Verdens beste landslagstrener, han er jo bedre enn nesten alle på laget, helt rått!

Men nå har vi sittet her i noen timer... Det er vel ganske sent hos deg? Du må sove godt, så snakkes vi senere! – Hils alle kjentfolk i Norge! I love you, Norwegians!

35

“Man trenger mer kvalitet fremfor kvantitet. No offence til McMorris, han ripper, men det er ikke noe for meg.”

– Snart blir snowboard bare et reg-nestykke for å finne ut hva slags triks som blir gjort. Det blir ikke double cork 1080, det blir Mark McMor-ris-likningen 3x*4A+2G hvor x= antall flips, A= rotasjoner og G= antall grabs. Ingen vil se den dritten to ganger.

//HOVEDPROFIL

BORTE BRA, MEN HJEMME BEST – HANDPLANT PÅ FOLGEFONNAFOTO: Frode Sandbech

//HOVEDPROFIL

36

37

//HOVEDPROFIL

38

39

FOTO: Frode Sandbech

40

Tett påTommenDa Face Down krasja DCs Mountain Lab i Hemsedal, kom Tommen innom på

kvelden. Mange kjenner Tommen fra fjorårets kinohit Switch, men mannen er først og

fremst en diehard snowboarder. Muligens er han til og med den eldste, mest trofaste

og mestkjørende snowboarderen vi har her i landet. Det er ganske rått.TEKST: Peter Gløersen // FOTO: Frode Sandbech

//PÅ GJENSYN

Tommens egentlige navn er Tom Bjerknæs. Han er født i Oslo, men oppvokst i Østerås. Han blir 59 i februar. Hallingdølen er sponset av Burton, DC og Duprez snowboards, og får tilsendt utstyr fra hver av dem. Han begynte å surfe snø i 1972, og brukte på den tiden et gammelt longboard (surfebrett) uten bindinger og kjørte i Wyller-løypa. – Jeg merka at det var feil form, men også at det var jævlig morro. Jeg lagde også mine egne brett en periode.

Tommen prøver å kjøre snowboard 250 dager i året. Han forteller at når man kjører så mye er det såklart dager som ikke er like bra som andre, men da tar han det som trening.

– Fjellet er det beste treningssenteret som finnes, og man er priviligert som får holde på det man liker best her i verden.Snowboard-bomsen er pensjonert, og uføretrygdet fordi han sliter med kols. Men før i tiden jobbet han mye i skiheisen i Hemsedal og på Stryn, og hadde flere småjobber i forskjellige anlegg. Han har så og si vært en altmuligmann. Men sjømann var hans egentlige yrke. Han reiste rundt i verden og lærte seg mye om å møte folk fra andre steder.

Tommen forteller at grunnen til at han bruker all sin tid på snowboarding er fordi han er dypt forelska I den hvite damen. Da han kjører snowboard er da han føler seg mest hjemme på jorda, når han danser med den hvite damen. – Hun kan være kald som is, men også mild som en sommerbris. Og når hun pudrer seg og gjør seg fin, er hun helt utrolig.

Siden han kjører så mange dager i året, og det ikke dekker noen utgifter, så kjører han helst på Styn og Hemsedal. Men for øyeblikket sparer han opp til en tur til Engelberg en gang på

vinteren, så han kan danse litt med englene der. – Ellers har Hemsedal og Stryn alt jeg trenger av utfordringer.

Hemsedal-Tommen var en av karakterene i kinohiten Switch, hvor han ble spilt av Peter Stormare. Han forteller at han ofte blir kjent igjen på gaten, men når han er i bakken er han ikke flink til å stoppe. – Da er jeg opptatt med den hvite damen. Da danser jeg.

Du som har kjørt brett et halvt menneskeliv har vel sett en del snowboard-epoker komme og gå. Hva synes du om fargeriket, railmanien, vente på tur i parken-epoken vi er inne i nå? – For meg er hele fjellet en park. Det å bare holde på i parken, og vente i kø for de samme hoppene gang på gang, det er meningsløst for meg. Og rails bare ødelegger brettet. Når jeg kjører i fjellet hoppet jeg der jeg må eller der jeg vil. Det hender jeg svinger en tur innom blåparken, men da bare som en del av et lengre run. Det gikk rykter om at Tommen var LSD-forsøkskanin back in the days. Han forklarer det ved å si at han rotet seg borti noen greyer, men at han ikke vil fokusere på det nå. Det har vært mye om den saken, og Tommen mener det viktigste er at han valgte det bort, og at det var det riktige for han.

– Nå er det bare fjellet og Den Hvite Damen for meg.Til slutt spør jeg han om han har noen råd til unge brettkjørere som ønsker seg et langt forhold med den hvite damen: – Husk å behandle fjellet med respekt, og ha det moro. Eller ser fjellet den feteste lekeplassen og det beste dansegulvet i verden. På fjellet kan du få ut mye av livets galskap på en fornuftig måte. Og bruk beskyttelsesutstyr. Hvorfor risikere å ødelegge seg selv eller en sesong når du kan beskytte deg?

41

“Husk å behandle fjellet med respekt, og ha det moro. Ellers er fjellet den feteste lekeplassen og det beste dansegulvet i verden.

//PÅ GJENSYN

42

43

Ducksjen: KlaustrofobiatchUnder innspillingen til

44

FOTO: Olav Stubberud

45

T SKUDDI MØRKET

Født i NZ, utdannet seg innenfor animasjon, flyttet til Norge, fikk seg jobb hos et høytstående design-byrå, hatet jobben sin, sluttet, skapte Process Films. Stikkordene tilhører Matt Pain, mannen bak Process Films prosjekt – A Shot In The Dark. Vi har tatt en titt i kulissene bak den kommende storfilmen.

TEKST: Petter Fosshaug // FOTO: Olav Stubberud, Daniel Tengs

//PROCESS FILMS

46

//PROCESS FILMS

47

Det regner og sommeren er for lengst over. Flere steder verden over sitter det alltid noen personer som er

litt mer stresset enn de fleste andre på denne årstiden, de kalles snowboardfilmskapere.. På Kjelsås sitter

en av dem, han heter Matt Pain. Vi går tilbake til høsten 2009 hvor det hele begynte.

PROSSESEN STARTET

Hva får noen med med bra utdanning, bra jobb og fint hus til å plutselig begynne å lage snowboardfilm?

– Jeg var i en situasjon hvor jeg ikke var fornøyd med det jeg gjorde. Jeg hadde en flott jobb, men jeg var lei

av å bli sittende fast inne hele dagen. Hver vinterdag satt jeg der og stittet ut av vinduet, det var som om

noen sakte, men sikkert presset en kniv inn i hjertet mitt.

– På den tiden hadde jeg hatt to operasjoner, og var ikke i stand til å kjøre snowboard selv. Jeg trengte å

finne en unnskyldning for å komme meg på fjellet! Jeg hadde gjort noe grafisk arbeid for deg (Petter Fos

shaug, Factor Films) på Notes og They Came From, og var veldig interessert i alt rundt en filmproduksjon.

Det kom til et punkt hvor jeg fikk nok av min situasjon og besluttet å si opp jobben. Dette var samtidig

som Factor Films sluttet så jeg besluttet å starte opp mitt eget selskap, Process Films.

DEN LANGE VEIEN

Lite utstyr og kapital, men med en idé og et sterkt ønske om et kontor på fjellet. Matt startet prosessen for

knappe to år siden, men planen var ingen A4 snowboardfilm. Planen var to filmer, produsert over to år:

En vanlig trick-film i tillegg til en dokumentar som skulle ta for seg prosessen i filmingen.

Dokumentarer har blitt gjort før, så hva tilfører Process Films snowboard-verden? Matt forklarer:

– Det ville ikke være sant å si at vi tilfører noe helt forskjellig til bransjen. Dokumentaren dekker flere his-

torier, så du kan si at vi tilfører bransjen litt mer innhold, sammenlignet med andre snowboardfilmer. Vi

//PROCESS FILMS

48

//PROCESS FILMS

49

hadde ingen anelse om hvilket innhold vi skulle få. Det viste seg at det kom til å skje veldig mye i løpet av

hele prosessen, både på godt og vondt. Dette er noe folk ikke ville kunne fått med seg ved å se bare trick-

filmen.

TALENTENE

I alle de foregående norske snowboardfilmene har det alltid vært en hovedvekt på norske kjørere, men

med en utlending bak roret av produksjonsskuta, skulle man gjerne tro at det kom til å være en inter-

nasjonal kjøreliste. Slik har det ikke blitt. Jeg ber Matt om å forklare dette nærmere:

– Da jeg først flyttet til Norge ble jeg overrasket over nivået på kjørerne her. Etter å ha tilbrakt fem

vintre i USA, hadde jeg en god følelse av hvordan en god snowboarder var.

Det virket ikke som alle de norske kjørerne fikk den oppmerksomheten de fortjente. Jeg ønsket å sette

flere norske kjørere på kartet, litt sånn “Hey, lokk what’s here, these guys are killing it!” forklarer Matt

entusiastisk før han tilføyer:

– Med det høye nivået på kjøringen, var det ikke nødvendig å hente inn noen utenlandske kjørere.

Sondre Tiller er en av talentene som får vist seg fram i den kommende filmen og er enig med Matt:

– Jeg tror ikke det trengs utenlandske kjørere for nivået sin skyld, siden de norske kjørerne er såpass

gode. Det er mange av kjørerne som holder et høyt internasjonalt nivå og vel så det. Det eneste hadde

kanskje vært for hypen sin del og at filmen hadde fått mer oppmerksomhet om det hadde vært flere

internasjonale navn.

//PROCESS FILMS

50

//PROCESS FILMS

51

SIST VINTER

Etter nivået på kjøringene i trailerne til filmen ser det ut til at de norske guttene har innfridd for-

håpningene. En av kjørerne i filmen Joachim Nyhaugen som har hatt to gode år med Matt og resten av

guttene.

– Høydepunktet var nok Narvik. En helt vill utsikt fra toppen av fjellet der. Solnedgangen vi filmet i vår

var helt episk. Jeg har sett en del av hva som kommer i filmen, og jeg vil si det er veldig mye bra. For min

egen del skulle jeg ønske at jeg kunne ha filmet mer, men det er ikke så lett å få til når jeg, som noen av de

andre, også er avhengig av å jobbe ved siden av filmingen. Men utenom det, så syns jeg det har gått veldig

bra.

EN NORSK VERSJON AV THAT’S IT, THAT’S ALL?

Om du ikke fikk med deg Travis Rice/Brainfarm’s storslåtte hollywood-produksjon av en snowboardfilm

som kom for to år siden, så er det stor sannsynlighet for at du har holdt til under en stein de siste årene.

That’s it, That’s all var filmen som slo pusten ut av de fleste med klipp som liknet mer på noe som kom

fra Hollywood, og ikke noe som faktisk stammet fra et par snowboardere fra Jackson Hole i USA. Filmen

kom ut samme høst som Matt startet sin process, kanskje er det her han har hentet mye av sin

inspirasjon?

– Jeg vet ikke helt egentlig. Inspirasjon kommer fra overalt, fra folk rundt oss til det miljøet vi jobber

og er i, samt fra massene og media som er tilstede i verden i dag. Inspirasjon kommer i så mange former,

noen mer opplagte, og andre ikke så opplagte, forklarer Matt. Han legger til:

– Vi ønsket å prøve og kjøre på så mange unke ting som mulig, slik som når vi satte opp en boks-gap-

//PROCESS FILMS

54

//PROCESS FILMS

55

52

FOTO: Daniel Tengs

//PROCESS FILMS

53

boks feature på Vierli. Jeg har alltid prøvd å filme i de beste lysforholdene, og kjørt rails som ikke har vært i hver eneste snowboardfilm før. Selvfølgelig er ikke dette alltid mulig, men vi prøver å ta det i betraktning. Vi har også forsøkt å unngå for mye småting, vi hadde et stort ønske om å skille oss ut. Det betød at store ting måtte gjøres.

56

//PROCESS FILMS

DET SOM VAR FØR ER IKKE DET SOM KOMMER NÅ Ducksjen kom som et friskt pust inn i snowboard-Norge for noen år tilbake. De fleste filmene på markedet på den tiden, spesielt i Europa, hadde lite kreativitet, og gjorde generelt lite ut av seg. Ducksjen poppet frem med kreativitet og upolert stil, litt som en Europeisk variant av Videograss. Å si at Process Films tar stafett-pinnen videre fra Ducksjen blir nok ikke helt riktig, for det er lite med de to produksjonene som minner om hverandre. Der hvor Ducksjen satset på upolert og uhøytidelig stil, har Process og Matt satset på store parkhopp, helikopter-shots og pene HD-klipp. Jooachim tilføyer:

– Jeg vil nok si at Process Films er litt mer “seriøst”. Jeg har ikke sett sluttresultatet av “A Shot In The Dark” ennå, men jeg regner med det er litt mer seriøst. Ducksjen er noe av det beste som har kommet ut av Norge. Kasper er GENIAL! Man får alltid lyst til å stikke å cruise brett når man ser en av filmene hans.

PROSESSEN ER SNART OVER September 2011 står det i kalenderen i skrivende stund, det er ganske nøyaktig to år siden en norsk inn-flytter fra New Zealand begynte med planene om å gjøre sin egen, 100% norske snowboardfilm. Kun detaljer gjenstår av prosjektet, og på hjemmekontoret på Kjelsås sitter Matt dagen lang og klipper ferdig ca. 700 dager med blod, svette og tårer. For ja, prosessen har vært lang, både på godt og vondt.

//PROCESS FILMS

57

//PROCESS FILMS

58

Til slutt kommer spørsmålet man kan stille seg, har det vært verdt det? Og hva sitter man igjen med etter å ha dedikert livet sitt til en snowboard film i to år?

– Med tanke på at det er vår første film sammen kan jeg gjerne si at jeg er 100% fornøyd med resultatet, forklarer Matt, før han utdyper: Ting har gått galt og læringskurven har vært bratt, med mange feil. Men uten de harde tidene og de feilene vi har gjort, så ville vi aldri ha lært noe. Så i mine øyne er alle nedturene positive. Joachim tilføyer:

– Jeg tror nok vi kommer til å se en norsk snowboardfilm som vil hevde seg blant noen av de store inter-nasjonale. Jeg håper i hvert fall det. – Jeg håper også at mange her hjemme i Norge vil ha glede av den. Og da mener jeg ikke bare ski- og snowboardkjørere, men også Ola Nordmann. Så hva skjer nå? Prosessen er snart over, men er Process Films ferdig? – Vel vi har fortsatt dokumentaren igjen som vil dekke historien om press, konsekvenser og den suksessen kjørerne har møtt over en to års periode. Det vil være mye mer historie basert på intervjuer som støtter handlingen i opptakene fra “trick” filmen. Dokumentaren kommer ut med Face Down i februar. Annet enn det vil tiden vise, men jeg kan trygt si at dette bare er starten.

MATT PAIN, geniet bak Process Films og «A Shot In The Dark»

//PROCESS FILMS

59

62

NAVN PÅ MAGASINET

FORLAG / MAGASIN PRODUSENT

FACE DOWN