6 grader kan forandre jorda Basert på National Geographic-produksjonen «6 degrees could change the world»

Introduksjon

Neste superstorm, varmebølge, katastrofe - verden varmes opp grad for grad. Debatten er over. Forskere verden over er enige i at verden nå er nesten en grad varmere. En armada holder øye med jordas utvikling; skip, landbaserte stasjoner, satellitter. Forskere mater dataene inn i supercomputere for å finne følgene. Spådommene er alarmerende. I løpet av 40 år kan Himalayas isbreer forsvinne, innen 100 år kan Amazonas bli savanne. Vi nærmer oss en grad varmere, det varmeste på tusenvis av år. En temperaturøkning på mellom en og seks grader kan inntreffe i løpet av det neste hundreåret. Noen steder kan de første tegn på oppvarming få store følger.

I dag - Australia

I Australia er skogbranner en del av hverdagen, men klimaendringer kan forverre situasjonen. Australias østkyst er en krutt-tønne. Vinteren 2001 var Sydney omringet av mer enn 1000 branner - de kalte det den svarte jula. Nå etter et tiår med tørke øker faren. Data viser at jorda har blitt null komma åtte grader varmere. Victoria er rammet av tidenes verste skogbrannsesong. Mange ser det som en advarsel om hva klimaendringen kan gjøre. Oppvarmingen er foreløpig under en grad, nok til at Australia har mistet så mye av sitt vann at de nå opplever den verste tørken på 1000 år. Tørken har drevet skogbrannene ut av skogen og inn i husene. Klimaforskere spår at de blir verre de neste tredve årene.

Global oppvarming

Global oppvarming er ikke bare en sakte oppvarming, det endrer alt. Vi får tørke et sted og flom et annet - eller vi har begge deler samme sted. Det er vanskelig å se hva klimaforandringene gjør. Eksos fra biler i dag kan smelte isbreer om femti år. Framtiden kan bringe endringer. Selv en liten endring i jordas temperatur kan få ekstreme konsekvenser

Klimagasser

Seks graders endring fra en dag til i morgen er vanlig. Seks grader i globalt gjennomsnitt derimot, kaldere er det samme som under is-alderen. Vi fikk istid. Hva kan seks grader varmere gjøre. De første endringene skjer høyt oppe. Atmosfæren er vår buffer mot verdensrommet. En liten del er klimagasser. Som en kuppel over planeten, bevarer akkurat nok av solas energi til å opprettholde liv. Andel klimagasser øker, det fanges mer varme, vi får radikale endringer. De siste 250 år har vi funnet flere måter å bruke energi på og utslippene har økt kraftig. CO2 er den skjulte prisen vi betaler. Slippes ut i atmosfæren fra energien som driver våre hjelpemidler - er overalt rundt oss. Det virker ubetydelig men med CO2 økning øker gjennomsnittstemperaturen. En dobling vil garantert medføre en global katastrofe. En ytterligere oppvarming med en til to grader celsius vil være katastrofalt.

Vannmangel

Hvordan vil vi respondere? En grad varmere, to grader, tre grader eller mer. Er vi villige til å ta sjansen? Hvis verden blir en grad varmere vil Arktis bli isfri halve året, Nordvestpassasjen åpen for skip. Titusenvis av hjem i Bengalbukta under vann, alvorlig tørke i vest-USA, global kort og kjøttmangel, flere orkaner. Nye ørkenområder i den vestlige halvdelen av USA. Allerede nå er vann mangelvare, de må kjøre ut vann. Bekker har tørket ut. Rancheiere er avhengige av værmønstre, det er kunnskaper videreført gjennom generasjoner. Men kunnskapen fra tidligere generasjoner kan bli utilstrekkelig i en stadig varmere verden.

En grads endring

En grad kan forvandle fruktbar dyrket mark til ørken. For 6000 år siden dominerte en ørken mye av USA, en mindre endring i jordas bane førte til at det ble varmere - et tynt lag toppjord dekker ørken-sanda som fremdeles ligger et par cm under overflaten. Litt varme gjør at ting endres, jorda tørker ut.

En grad endring kan forvandle kvegområder til ødemark med brennende tørke. Foreløpig ligger sanda under toppjorda stabilt, men hvor lenge? Vi nærmer oss en grad oppvarming og den fører med seg både tapere og vinnere.

Nye værmønstre

Mens det vestlige USA er uttørket nyter England en jordbruksrevolusjon. Nye værmønstre endrer hva som kan dyrkes hvor. Vintrene har blitt mildere, det er bra - men veier ikke opp for endringer andre steder. Vindistriktene i Frankrike blir for varme, nå kan vindruene dyrkes i England. Ideen om en fin, engelsk vin er ikke lenger en spøk. Det er over 400 vinmarker i England. Også oliventrær kan plantes i England, klimaet nærmer seg middelhavsklima. Dette hadde ikke vært mulig for kort tid siden. Jordas temperatur har alltid endret seg, det er hurtigheten i klimaendringene som er forandringen. Vi innser at vi nå er så nær vippepunktet av vi må stabilisere CO2 i atmosfæren. På millioner år har det aldri vært mer enn en grad varmere enn nå. Det vi gjør nå gir en mer drastisk og hurtig endring enn noen gang tidligere. Vanligvis foregår endringer over tusenvis eller millioner av år, nå er endring synlig i løpet av tiår - eller år. Oppvarming kan kaste oss ut i ukjent tilstand, tilstand vi ikke har sett før.

Karbonfotavtrykket til cheeseburgeren

Global oppvarming startet med vår umettelige lyst på energi. Alle brytere vi skrur på leder uunngåelig tilbake til f.eks. atomkraftverk. Nesten nitti prosent av verdens energi stammer fra fossile brennstoff. Men ved å brenne dette må man produsere karbondioksid. Disse tre brennstoffene er hovedkilden for våre CO2 utslipp i atmosfæren. De har bedret vår livskvalitet. Det er vanskelig å tenke et liv uten kjøleskap, tv, biler. Å lage et par solbriller eller gi strøm til et skilt. Hvilke utslipp fører f.eks en cheeseburger med seg. 300 millioner amerikanere spiser i snitt 150 cheeseburgere i løpet av et år. Karbonfotavtrykket til en cheeseburger, med alle steg underveis; dyrefor, dyrking av salat, dyrking av hvete til brød, melking av ku, produksjon av ost, slakt, transport, kjøling – det avtrykket er stort. CO2 er ikke den eneste klimagassen - en annen kritisk del var utelatt i regnestykket - metanutslipp fra kveg. En andel metan tilsvarer 23 deler CO2. Legger man alt sammen blir det nesten 200 millioner tonn CO2 - bare fra cheeseburgere i USA. Utslippet overstiger utslippet fra alle suv-er i USA. Dette er bare en type mat, men tenker man på alt vi konsumerer, så skjønner man at det er hverdagsaktivitetene som er det kritiske menneskelige bidraget til klimaendringene.

Hvis temperaturen øker mer enn en grad kan det true naturens skjøre balanse, fra havets dyp til verdens høyeste fjell. Hvis verden blir 2 grader varmere vil ikke endringer skje gradvis. Grønlandsisen smelter, insekter migrerer i nye og uvante retninger. Hvis de når det tempererte området i USA vil barkebiller ta livet av barskogen, ny skog vil slå rot i Canadas tundra, Tuvalu vil drukne i havet. Effektene på det marine økosystemet, vi vil miste halvparten av korallrevene. Mer enn en million arter lever blant korallene, de kan ikke leve uten. Havet er vår planets fremste mekanisme for CO2-opptak. Det er tegn til at systemet bryter sammen. Normalt vil små organismer absorbere karbon for å bygge skall og skjelett, men det er et vippepunkt. Når for mye CO2 gjør havet surere vil syren oppløse skall og skjelett og forhindre at de kan absorbere mer CO2 for å bygge seg opp igjen. Endrer man vannets kjemi kan det bryte sammen. Man kan miste ting som er veldig viktige for planeten, vesentlige deler av jordas økosystem. 150000 år tok det å danne grønlandsisen, nå smelter den raskere enn noen gang før. Når den forsvinner vil stigende havnivå sluke kystbyer over hele verden. Isen som forsvinner på to dager inneholder nok vann til et års forbruk i New York. Isbreene vil destabiliseres og det er fare for at de kan brytes ned raskt.

Grønland

Temperaturøkningen har forstyrret måten beboerne på Grønland lever på. Så lenge man kan huske har trekkhunder vært symbol på rikdom og en måte å overleve på. Da vinterisene ble tynnere ble hundene en utgift man ikke kunne ha. Mange hunder sulter, noen blir avlivet. Før hadde de en viktig rolle. To grader kan smelte hele breen, men det tar tusenvis av år. Forskere tror at smelting blir ustoppelig i løpet av 50 år. Grønlandsisen inneholder nok vann til at havnivået stiger 7 meter. To grader blir et vippepunkt for hvordan vi lever på jorda. Noen mener det er for sent å redde Arktis allerede. Oppvarming akselerer smelting, og smelting akselerer oppvarming. Mer vann vil føre til endra raskere snøsmelting. Jo varmere, jo raskere blir økningen. En uforutsigbar kjedereaksjon.

Hetebølger

Eksisterende løsninger i kombinasjon kan gjøre at vi ikke når vippepunktet på to grader. Fra fluoriserende lyspærer, til effektivisering av kullkraftverk. Sammen kan slike løsninger forhindre at vi gjør irreversible endringer i naturen. Tre grader vil føre til at vi ikke kan snu om.

Tre grader, Amazonasregnskogen tørker ut, snødekket i Alpene blir borte, El Nino blir standard, Middelhavet og deler av Europa vil tørke ut i brennende sommervarme. Hetebølger blir normalt. Deler av Europa kan bli som Nord-Afrika og Midt-Østen i dag. Året 2003 var en forsmak – en hetebølge rammet Europa. Mange døde av heteslag. En uvanlig dødsårsak i vårt århundre. Hetebølgen var som en flammekaster, natt til 10. august i Paris. Takene skulle beskytte mot vinterkulda, men temperaturøkning gjør dem til en fiende. Takene laget av tinn, husene blir til ovner. I Europa over 30000 døde, i Frankrike alene over 14000 på noen uker. Klimaendringene rammer derfor også rike land. Man vil fortsatt kunne leve i Paris, men det kan endre byen for alltid.

Amazonas

Ekstreme hetebølger kan komme hver sommer. Under hetebølgen inntraff et lite kjent fenomen blant trær og planter - fotosyntesen sluttet å fungere. Normalt er planter og trær et førsteforsvar mot klimagasser. De absorberer CO2, omdanner det til oksygen som slippes ut. I ekstrem hete holdt noen planter på oksygen og slapp ut CO2 i stedet. Hva skjer med biosfæren hvis en av de viktigste mekanismene regelmessig slutter å virke? Hva skjer med Amazonas med tre grader økning? Miljømessig, økonomisk, kan gi en enda hurtigere oppvarming, og et av verdens våteste områder forvandlet til savanne. Våre barn vil leve i en helt ny verden. I året 2005 var det tørke i Amazonaselven, få kan huske her ved verdens mektigste elv at bielvene tørket ut – og etter tørken kom skogbranner. Mer enn 2500 km2 i flammer. Vi har fått en ny usynlig fiende, en fiende som kan ødelegge skogen. Dødelig tørke og brann. Trær genererer femti prosent av regnfallet i Amazonas, for hvert tre er vi nærmere tørke og skogbrann. Oppvarming og avskoging presser regionen mot et vippepunkt. Sykluser med tørke som leder til brann og som så leder til mer tørke. Mye tidligere enn hva man tidligere har trodd, kanskje bare 20 år fram i tid. Utslipp av store mengder CO2 er følgen, og det fører til mer global oppvarming.

3 grader varmere

3 grader varmere kan bety at den globale oppvarmingen løper løpsk. Ingenting kan forberede oss på slike ekstreme tilstander. Hundreår-stormen kan bli vanlig. Mer voldsomt vær enn noensinne før. Folk skjønner ennå ikke at endringene vil føre til en helt annen planet. Når havet blir varmere vil det globale værmønsteret endres. Fortiden gir oss beviser, da var havstrømmene annerledes. Vanligvis fører passatvind inn og etterlater kaldt, næringsrikt vann i nord-Amerika. Første tegn er kraftige variasjoner i lufttrykk, passatvinden endrer retning. Voldsomt regn og flom i sentral-Amerika, Indonesia og Australia kan bli ekstremt tørre. En annen urovekkende spådom: det kan gi energi til en ny generasjon superstormer. De får mye mer energi i havet til å drive orkaner. Orkaner får energi fra havet, og man forsker på global oppvarming og uvær i dag. De siste tredve årene har det vært en dobling av alvorlige stormer. Sommeren 2005: Mexicogolfen, enorm storm på vei mot New Oreleans. Katrina. De kraftigste orkaner i dag er kategori 5, vi kan se kategori 6 i framtiden. Hva om Katrina bare var en forsmak? Hvis verden blir tre grader varmere kan vi i løpet av 40-50 år oppleve at systemene som opprettholder liv bryter sammen.

Mer enn tre grader…

Ved mer enn tre grader i økt global oppvarming blir forskningen mer spekulativ og skremmende. 4 grader; havet stiger og oversvømme befolkningsrike delstater. Bangladesh skylt bort, Egypt oversvømt, Venezia under vann, isbreer forsvinner, milliarder mister sin ferskvannskilde, nord-Canada blir en av verdens mest fruktbare jordbruksområder, en strand i Skandinavia kan bli det neste St Tropez. Fire grader er en start på at planeten ikke vil gjenkjennes, det vil true eksistensen til milliarder av mennesker. En av de største elvene vil forsvinne, helt fra isbreene i fjellene til det indiske hav. Ganges. Gudinnen Ganga kom for å redde sitt folk fra tørke. Himalayas elver gir liv til over en milliard mennesker. Hvis Ganges forsvinner, forsvinner også India. Det blir ørken. Klimaforskere sier India kan bli et av landene som blir hardest rammet. Kampen vil utkjempes her - i de enorme isbreene i Himalaya. Et av jordas største ferskvanns-lager.