1

Zoonoser i Norge

Morten TrylandNorges veterinærhøgskole

Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Hva er en zoonose?

• zoon (greek) = dyr

• nosema (greek) = sjukdom eller pest

• Definisjon (WHO, 1967):

”Infectious diseases that in a natural manner can be transmitted between animals and man” Infeksiøst agens

-virus, bakterie,parasitt,……

Hvor kommer zoonoser fra?

• Utviklet i dyr siste 200 000 000 år

• I mennesker: 4-6 000 000 år

• I Norge: siden 9500 før Kristus (Magerøya, Finnmark):

– Jakt og fiske

– Husdyr (siste 6000 år)

• Tilpasning mellom infeksøst agens og vert: – En fin balanse mellom patogenitet (evne til å

fremkalle sjukdom) og vertens immunforsvar

2

Faktorer viktige for overføring av zoonoser

• Geografi

• Demografi:– Folketetthet

– Inn- og utvandring

– Reiseaktivitet

• Matvaner

• Tilstedeværelse av dyr (husdyr, kjæledyr, vilt)

Spesielt utsatte grupper

• Bønder, dyreeiere

• Veterinærer, biologer

• Slaktehusarbeidere

• Laboratorie-personell:– patologi, diagnostikk

• Jegere

• Dyrehager og akvarier

• Publikum: døde dyr etc.

Zoonoser – økt viktighet!

• Økende andel av eldre mennesker

• Økt industriell produksjon og handel

• Økt mobilitet (turisme, flyktninger, inn- og utvandring)

• ”Nye” agens; ”Emerging/re-emerging diseases” (prioner, virus)

• Klimaendringer (vandringer, utbredelse av vektorer etc.)

• Nye matvaner, ”exotic foods” (sushi etc.)

• Immun-suppressive tilstander (HIV/AIDS, medikamenter)

• Transplantasjoner (immunosuppressiv behandling, xenoser)

• Hygiene: bevisstløshet, likegyldighet, uvitenhet, mangel på kunnskap

og informasjon etc.

3

• En undersøkelse av opprinnelsen til 335 nye smittsomme sjukdommer som ble oppdaget over hele verden i perioden 1940-2004 viste at 60%av disse var sjukdommer som ble overført fra dyr

• 72% av disse igjen kom fra ville dyr

• Eksempler:– SARS– Nipah-virus– Fugleinfluensa– Ebola– West Nile Virus

Zoonoser – økt viktighet!

Gambian pouched ratFraktet med seg monkeypoxvirustil USA (2003): 72 humane kasus

Hvordan kontrollere zoonoser (1)

• Kjøttkontroll

• Forebyggende helsearbeid

• Kontroll av mat: melk, ost, egg etc.

• Importkontroll: dyr og dyreprodukter

• Reise: informasjon og restriksjoner

• Vaksinering: dyr og mennesker

• Utdanning og informasjon

Hvordan kontrollere zoonoser (2)

• Utryddelsesprogrammer (dyr):– Isolasjon, slakting (stamping out)

– Forbedret diagnostikk

– Vaksinasjon

– Behandling

• Utryddelse av reservoar-arter:– Gnagere, rev etc.

• Utryddelse eller begrensning

av vektorer:– Mygg, flått etc.

4

Overføring av zoonoser

• Indirekte:– Mat og vann: brucellose, salmonellose

– Vektorer:• Mekanisk (Fluer: Miltbrann; B. anthracis)

• Biologisk (Flått: borreliosis, ehrlichiosis, TBE)

• Direkte– Kontakt: tularemi (F. tularensis, harepest)

– Aerosoler: hantavirus (musepest)

– Bitt: rabies

Indirekte overføring

• Toxoplasma gondii

• Trichinella spiralis

• Taenia sp.

• Giardia sp.

• Campylobacter

• Listeria monocytogenes

• Salmonella sp.

• Yersinia

• Entero-hemorrhagisk E. coli (EHEC)

• Leptospira sp.

• Bacillus anthracis (miltbrann)

• Bovine spongiform encephalopathy

(BSE; kugalskap) og vCJD

– Prioner

Toxoplasmose: Toxoplasma gondii

• Parsitt: koksidie

• Katt:– Hovedvert

• Voksent stadium i tarm

• Kjønnet formering

• Pattedyr og fugler:– Mellomverter

• Tachyzoitter og bradyzoitter i muskler, lunge, lever og hjerne

5

Toxoplasmose hos mennesker• Vanligvis asymptomatiske eller milde infeksjoner

• Kliniske symptomer:

– Feber, kvalme/uvelhet, forstørrede lymfeknuter.

– Ev. komplikasjoner

– Hvis førstegangs-infeksjon under svangerskapet:

• Abort eller dødfødsel, CNS-skade på foster.

• Smittekilde:

– Mat (salater el.l.) kontaminert med katte-avføring med voksne parasitter

– Kjøtt: med larvestadier:

• Ikke nok varmebehandlet

• Tørket, saltet, fermentert….

– Medfødt smitte: Tachyzoitter passerer over placenta til fosteret (ved førstegangs-

infeksjon under svangerskapet)

Trichinellose

• Parasitt (nematode)

• Finnes verden over

• Voksen parasitt i tarm

• Larver i muskler:– Mellomgulv, intercostal- og masseter-muskler

• Norge og Sverige:– Sylvatisk forekomst (reservoar hos ville dyr)

• Finnland og Baltiske stater: – Husdyr (gris og andre) og sylvatisk

Trichinella spiralis: Larvestadier i muskulatur

Trichinellose: noen spesielle tilfeller• Vest-Grønland (Disco bay; Thorborg et al., 1948):

– 300 innfødte infisert, 33 fatale tilfeller– Smittekilde: hvalross og hvithval. Hunder?

• USA (Barrow, Alaska; to utbrudd, 1975-76):– A) 29 personer med muskelsmerter, nedstemthet og utslett– B) Familie – Smittekilde: hvalross-kjøtt – ikke godt nok kokt

Arktis:Trichinella nativa: fryse-tolerant (-18 ◦C i flere måneder)

Tilstrekkelig varmebehandling er viktig!

6

Campylobacter sp.

• Den vanligste zoonosen i Norge!– Økt forekomst siste 6-8 årene– Vanligvis enkelttilfeller (ikke overføring mellom mennesker)

• Smittekilder:– Fjørfe, andre husdyr, ville dyr inkludert fugl– Drikkevann

• Vanlig i miljøet (ikke-desinfisert overflatevann)

• Program mot campylobacter i kylling (2001 -)

• 2006:– 3908 besetninger undersøkt– 26,6% av besetningene positive for Campylobacter sp.– Av isolatene: 92,6% C. jejuni, 7,4% C. coli

Saturday night Campylobacter vehicle…

Listeria monocytogenes• Vanlig i miljøet (jord etc.)• Om lag 5% av nordmenn er friske smittebærere (mage-

tarmtraktus)• 1,2 – 2,5 tilfeller per 100 000 innbyggere per år• Kliniske symptomer: Influensa-lignende, diarè, oppkast• Alvorlige tilfeller: blodforgiftning, meningitt, encephalitt• (Symptomer hos dyr: vanligvis abort)

Forekomst i matvarer (2000):• Fisk (511 prøver): 15%• Kjøtt (Norw. origin; 742 prøver): 2%• Melk (tank) (123 prøver): 1% • Frukt og grønnsaker (707 prøver): 0,3%• Ost og melkeprodukter:

– 356 importerte oster: 0%– 2478 Norw. melkeprodukter: 0%

Tilfeller av listeriose meldt MSIS i 2005 etter aldersgrupper og kjønn

Alder K M Tot. Alder K M Tot.

0-9 1 1 70-79 3 3

40-49 2 2 80-89 3 3

50-59 1 1 >90 1 1

60-69 3 3 Totalt 5 9 14

Salmonellose• Norske dyr er vanligvis ikke smittet med Salmonella sp.

– Sau: S. diarizonae– Import: storfe (Brasil), gris (DK, Belgia), fjørfe.– Overvåknings- og kontrollprogrammer

• Salmonella hos ville dyr:– Grevling, spurvefugler, katter (S. typhimurium)– Amfibier, måker (ulike serotyper)

• Salmonella i fôr:– Fiskemel/-olje, kjæledyrfôr, fiskefôr (ulike serotyper)

• Salmonella hos mennesker:– S. enteritidis: 90% infisert i utlandet– S. typhimurium: 60% infisert i utlandet

• 2 utbrudd i Bergen: 33 tilfeller assosiert med grevling

7

Salmonellose: noen spesielle tilfeller • Grønland (Tununak, 1972):

– En død hval observert på ei strand

– Èn uke seinere (!) ble det hentet kjøtt og spekk

– 99 personer spiste, 93 fikk feber,

skjelvinger, kvalme og diarè

– S. enteritidis dyrket fra mat og rektal-svabre

• Grønland (Umanak, 1969):– 400 inbyggere sjuke etter å ha spist kjøtt fra en hvithval

• Japan (1950):– Hvalkjøtt fra et døende dyr funnet flytende i sjøen

– 172 personer fikk gastroenteritt

Vasket ikke hendene - 68 personer fikk salmonellose!

En ansatt på kjøkkenet lagdesmørbrød med noe ekstra!

Pasienter og ansatte vedSørlandet sykehus:– Ikke glem å vaske hendene

etter dobesøk!

Dagbladet 25 januar 2005Meldte tilfeller av salmonellose (non-tyfoide) etter smittested og prøvetakingsår, 1990-2006.

8

Flåttbårne zoonoser- agens som kan overføres med Ixodes ricinus i Norge

• Arbovirus:– TBE, Louping ill, Uukuniemi

• Bakterier:– Francisella tularensis, Bartonella sp., Borrelia burgdorferi

• Rickettsier:– Erlichia phagocytophilia, E. equi, R. helevtica

• Piroplasmasina: – Babesia divergens, B. microti.

• Flagellata: – Trypanosoma sp.

Direkte overføring

• Echinococcus sp.

• Toxocariasis (visceral larva migrans)

• Brucellosis

• Mycobacterium sp.

• Tularemi

• Spekkfinger (agent?)

• Rabies

• Influenza A virus

• Kukopper (Cowpoxvirus)

• Munnskurv (Contagious ecthyma)

• Musepest (Nephropathia epidemica; Hantavirus)

• Calicivirus

• Ringorm

Echinococcose

• E. granulosus– Var tidligere endemisk i reinsdyr og gjeterhunder

i Finnmark – også funnet i 2004 (slakteri)

• E. multilocularis– Sør- og Øst-Europa, Svalbard (2000)– Mennesker er mellomverter– Cyste-dannelser (lever, andre organer)– Inkubasjonstid: 5-15 år– Langvarig antiparasittbehandling (kirurgi)

– Leversvikt

9

E. multilocularis: cyster i lever på mus

Echinococcose

Brucellose• Storfe, sau, geit, gris, hund• Aborter og sterilitet• Zoonotiske brucella-bakterier:

B. melitensis (David Bruce, 1886): – Finnes vanligvis der det finnes sau og geit i:

• Øst-Europa, Middelhavslandene, Sør-AmerikaB. abortus: StorfeB. suis: Gris (biovar 1, 3), hare og villsvin (2), og reinsdyr (4)

• Hos mennesker:

– Vanligvis ingen eller milde kliniske symptomer:

• Uspesifikke symptomer (influensa-lignende)

– Alvorlige symptomer/komplikasjoner:

• Undulerende feber

• CNS-infeksjon og endokarditt

10

Brucella hos reinsdyr

• Brucella suis, biovar 4• Alaska, Canada, Russland (Siberia)• Kliniske symptomer:

– Aborter og jurbetennelse hos simler– Sterilitet hos bukker (orchitis)– Abcesseser (verkebyller) i ledd og indre organer

• B. suis kan overføres fra reinsdyr til storfe• Overføring til mennesker:

– Handtering av dyr, aerosoler (slakteri)– Konsum av reinsdyrkjøtt

• Serologisk undersøkelse av 6000 rein i Finnmark:– Negativt (1992-93)

B. pinnipediae: - et zoonotisk potensiale

1. Laboratorie-infeksjon (UK):

• Svimmelhet, uvelhet, hospitalisering, dyrking av brucella-

bakterier fra blod

2. CNS-infeksjon:

• To menn fra Peru:

o Granulomatøs infeksjon i hjernen,

kirurgi, isolering av bakterier

• New Zealand:

o Infeksjon i ryggraden,

isolasjon av bakterierFoto: Hedvig Ruud

Tuberkulose• Mycobacterium tuberculosis• M. bovis: økende forekomst hos ville dyr:

– Endemisk i ulike villdyr-populasjoner i Afrika– Irland og UK: grevling– Europa: villsvin

• Saktevoksende intracellulære bakterier• Syrefaste staver (Zeel-Nilsen farging)

• Aerosol-overføring (dyr og mennesker)

• Kontaminert mat og vann • Lang inkubasjonstid, sakte utvikling, kronisk forløp,

reaktivering (for eksempel ved immunsuprresjon)

• Spesielle utfordringer: co-infeksjon med HIV og antibiotika-resistens (multi drug resistance)

11

Tuberkulose i Norge før og nå

Estimated TB incidence rate, 2005

No estimate

0-24

50-99

100-299

300 or more

25-49

Estimated new TB cases (all forms) per 100 000 population

The boundaries and names shown and the designations used on this map do not imply the expression of any opinion whatsoever on the part of the World Health Organization concerning the legal status of any country, territory, city or area or of its authorities, or concerning the delimitation of its frontiers or boundaries.

Dotted lines on maps represent approximate border lines for which there may not yet be full agreement. WHO 2006. All rights reserved

Tularemi (harepest, lemenfeber)• Forårsakes av bakterien Francisella tularensis• Forekomst i naturen: gnagere, hare, bever (reservoar uklart)• Hos mennesker: høst og vinter, sp. i gnagerår• Smitte:

– Direkte kontakt med syke dyr (mus i hus, jakt)– Indirekte kontakt: Inhalasjon av infisert støv (rengjøring av hytta etc.)– Drikkevann (mest vanlig kilde ved lokale utbrudd; også kalt lemenfeber)– Insekter: flått og mygg– Ikke smitte fra person til person

• Symptomer:– Lymfeknute-forstørrelser (inf.-sted), ev. med sår– Betennelse i munnen og svelget– Betennelse i øyne; lokale lymfeknuter involvert– Lungebetennelse– Tarminfeksjon/tyføs form

• Dødelighet hos gnagere: nærmere 100 %• Hund og katt kan være bærere av bakterien, men overføring av

bakterien fra kjæledyr er svært sjelden.

12

Forekomst av harepest i NorgeFylke 2003 2004 2005 2006 2007

Østfold 2 1 2 2

Akershus 3 2 1 1 1

Oslo 6 1 1 3

Buskerud 1 3 1

Hedmark 6 1 2

Oppland 3 2 3 2 1

Telemark 1 1

Vestfold 1

Aust-Agder 1

Vest-Agder 1 1

Rogaland 1

Hordaland 1 2

Møre og Romsdal 1 1

Sør-Trøndelag 3 10 4

Nord-Trønd. 5 4

Nordland 1 2 18

Troms 1 5

Finmark 3

Totalt 21 19 17 13 49

Spekkfinger (blubber finger)

• Smertefull infeksjon på fingre og hender• Personer som handterer sel og selprodukter = risiko!• Inkubasjonstid: 3 dager til 3 uker• Kan involvere ledd, hele armen og axillære lymfeknuter• Kan forårsake permanent ledd-stivhet• Profylakse:

– Dekk til sår og rifter i huden!– Personlig hygiene! (handvask, desinfeksjon)

• Behandling: tetracycliner• Infeksiøst agens?

– Staphylococcus sp. eller E. rhusiopathiae?– Mycoplasma spp. (phocidae, phocarinis, phocacerebrale, andre)?

Spekkfinger:

Ble behandlet med:

• Varme

• Kamferolje

• Holde fingeren i kokende vann (!)

• Amputasjon (!!)

• Bruk hansker!• Vask hendene etter å ha

handtert sel og selprodukter!

13

Rabies i Europa første kvartal 2004Rapporterte tilfelle hos vilt er estimert til å gjenspeile kun 2-10%

Rabies• Rhabdoviridae, genus

Lyssavirus• Reservoar-arter:

– Europa: rødrev og mårhund– Arktis: polarrev

• Norge:– Svalbard 1980:

• Polarrev, reinsdyr, ringsel

– 1999-2003: 2 av 484 polarrev positive

– 1996-2001: 266 isbjørn sero-negative

– Hva med flaggermus?0

2

4

6

8

10

12

1980 1981 1987 1990 1992 1998 1999

fjellrevreinsdyrsel

”En rabid hund på Fillipinene bet 40 mennesker og 9 andre hunder i løpet av 4 timer før den ble avlivet” (Beran 1994).

+ 1 rev2011

14

630 rapporterte rabiestilfeller hos flaggermus 1977-2000

SJELDENT SYN: Denne mårhunden er den første som noen gang er fanget i live i Norge. Foto: Statens Naturforvaltning 2010. Første observasjoner i Finland på1930-tallet, i Sverige på 1940-tallet og i Norge i 1983. Når bestanden har fått bygd seg opp går spredningen raskt.

PatogeneseRabies

1. Virus normally transmitted by bite. 2. Virus moves from cell to cell on its path to brain.

3. At end of incubation period, virus reaches the brain

4. Virus is distributed from the brain to salivary glands. It is infectious, but still acts normal.

5. Animal's brain has become infected enough to affect its behaviour.

A. Furious rabies (limbic system): natural shyness is gone, aggressive biting

B. Dumb/paralytic rabies (neocortex)

15

Polarrev angriper polarhund: Hopen, Svalbard, 6. januar 2011

Influensa A virus• Orthomyxovirus (7 RNA-segmenter)

• Genetisk drift og genetisk skift :– Ender er opprinnelig reservoar– Rekombinasjoner med aviære og humane

virusvarianter i gris (har reseptorer for begge)

• Spanskesyken drepte 20-40 mill. mennesker• Pandemier også i 1957 og 1968• Asia 2003 : Fugleinfluensa H5N1• USA 2009 : Svineinfluensa H1N1

H: hemagglutinin; N: neuraminidase

Fugleinfluensa

• Ville fugler kan være vektorer (spre virus)• Økonomiske tap for fjørfeindustrien• Mulig overføring til andre arter (gris, katt)• Zoonotisk aspekt – utbrudd i Holland 2003:

– 255 fjørfefarmer involvert– 31 millioner fjørfe slaktet og destruert– Kostnad: 270 millioner Euro– 1 veterinær døde, mer enn 1000 personer infisert– Smittekilde: ville ender, reassortering i kalkun, overføring

til høns

16

Fugleinfluensa

Siden 2005 i Europa:– Tyskland, Hellas, Italia, Bulgaria, Østerrike, Ungarn,

Kroatia, Romania, Ukraina, Russland, Tyrkia ogAserbajdsjan og Storbritannia

• Norge: forbud mot frittgående fjærkre - definerte områder/tider)

• Mer enn 270 humane tilfeller, 173 fatale (WHO)• Mer enn 150 millioner fjørfe avlivet• Ikke smitte mellom mennesker eller via infisert mat –

varmebehandling dreper viruset• Spres f.o.f. ved handel og transport av fjørfe og

produkter• Betydning av spredning med trekkfugl er omdiskutert

Svineinfluensa i Norge

• Utbrudd 2009: – Nesten halvparten av befolkningen vaksinert

– Mange fikk infeksjonen

– Rundt 30 mennesker døde

– Rundt 60% regnes som immune

• Pandemien regnet som avsluttet august 2010 (WHO)

• Hittil i år (7. januar 2011) har bare rundt 2000 vaskinert seg

• Regner med en mindre forekomst vinteren 2010-11

17

Kukopper

• Gammelt vaksinevirus mot kopper• Reservoar: ville gnagere

Arktis: lemen og fjellrotte

Sub-Arktis: klatremus, skogmus, spissmus

• Direkte overføring via katter• Humane kasus siste ti-året:

– Norge: 6 – Sverige: 2– Finland 1

4 år gammel jente med kukopper

Parapoxvirus

• Sau og geit (globalt)

• Reinsdyr:– Finland siden 1992/93– Norge:

• Senja 1999• Hattfjelldal 2000

• Moskus (UiTø + Dovre 2005)

• Sel• Ekorn (UK)

Infeksjon etter å ha handtert reinsdyrhoder under slakting (Finland)

Foto: R. Palatsi, Oulu University Hospital, Finland

Parapoxvirus (EM)

18

Hantavirus(musepest)

Musepest• Virusfamilie: Bunyaviridae,

genus Hantavirus• Virus er endemisk i gnagerpopulasjoner• Virus skilles ut i urin og avføring• Overføring via aerosoler og støv• Haemorrhagic fever with renal syndrome:

– Puumula virus (Europa/Russland), Hantaan (Asia)= nephropathia epidemica

• Hantavirus pulmonary syndrome:– Sin nombre (USA, Canada), Andes (Argentina, Chile): høy

mortalitet!

Dagbladet:Se opp for muselort!

– Muselort på påskehytta er ikke bare ekkelt, det kan også være farlig. I verste fall kan det føre til akutt nyresvikt.

• Kliniske symptomer:– Influensa-lignende, peri-orbitale smerter– Uvelhet, kvalme, oppkast, diarè– Smerter i nyreregionen– Nyresymptomer: oliguria, polyuria, haematuria. proteinuria

• Ingen spesifikk behandling utover overvåkning av nyrefunksjon– Normaliseres etter noen dager

• Ev. komplikasjoner:– Karditt, hepatitt, hjerne- og hjernehinnebetennelse

• Dødelighet: 0,2%• 30-60 tilfeller i Norge per år:

– Oftest seint på høsten– Fokus: Hedmark-Oppland,

men også Hattfjelldal, Søgne,…– Ingen fatale tilfeller registrert i Norge

Musepest

19

Ringorm• Ringorm er en soppinfeksjon i huden• Smitte:

– fra dyr (zoofile dermatofytter), jord eller mennesker

• Zoofile dermatofytter:– kontakt med hund, katt, gnagere og storfe

• Inkubasjonstid: 1-2 uker• Symptomer:

– Flate rødlige lesjoner med størst aktivitet i kantene (= ringdannelser)

• Lokalbehandling med antimykotiske preparater • Vask hendene etter kontakt med dyr!

Takk for oppmerksomheten!