The Nordic Future of Work: Drivers, institutions, and politics

Lanserings-seminar, Fafo, 27. november 2018Jon Erik Dølvik og Johan Røed Steen

Første av syv rapporter fra prosjektet «The Future of Work: Opportunities and Challenges

for the Nordic Models»

Et prosjekt Fafo organiserer for Nordisk Ministerråd med utspring i ILOs 100-årsjubileum 2019 og deres Global Commission on the Future of Work

25-30 forskere fra alle nordiske land, 2017-2020

Handlingsrettet: Formidle kunnskap, ideer, erfaringer, og fremme dialog mellom aktørene i Norden

På terskelen til en digital og grønn revolusjon: Trusler eller muligheter for nordisk arbeidsliv?

Uroen om “framtidas arbeidsliv” er ikke nyKonfliktfylt tema siden “Ludittene” slåss mot “Spinning Jenny” IDAG, svært motstridende bekymringer: - Mangel på jobber – pga robotisering og automatisering- Mangel på arbeidskraft – pga aldring & frafall- Mangel på kompetanse i voksende bransjer– pga “mismatch” utdanning/arbeid- Økt utstøting og velferdsavhengighet – forsterket av innvandring- Mer lagdeling og “løsarbeid” – pga nye “business modeller” & tilknytningsformer

Adjø til lønnstakerforholdet den nordiske modellen er tuftet på?

Analyser av framtidens arbeidsliv krever kunnskap om DRIVERNE bakendringene I DAGENS og GÅRSDAGENS arbeidsliv

Grunnpilarene i de nordiske modellene – i små, åpne markedsøkonomier

Nøktern økonomisk-

politiskstyring

Solidarisklønnspolitikk- lokalt parts-samarbeid

Velferdsstaten- sosialpolitikk

- utdanning-arbeidslinje

Partene&

partiene

«Produktiv rettvisa» - likhet, risikodeling, sosial investering «Konfliktpartnerskap» - tillit, samordning, maktbalanse

Samspill politikk, marked, institusjoner

Marked Marked

Marked

Dølvik, Fløtten, Hippe, Jordfald 2014: Den nordiske modellen mot 2030:

Et nytt kapittel?

6

De lange linjene: Enorme strukturendringer i arbeidslivet siste 100 år

Kilde: SSB

Ståsted: Nok av uløste problemer• Stagnerende sysselsettingsrater – mest blant men

• Inkluderingsvansker – økte innvandrergrupper med lav sysselsetting

• Fallende fagorganisering blant arbeidere, særlig i utsatte grupper

• Lavlønnskonkurranse i åpent EU/EØS arbeidsmarked

• Økt ulikhet – lønn, inntekt og formue

Presentasjon

7

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

Årlig arbeidsinnvandring2003-2013

Norge Danmark Sverige Finland Island

1815

1311

6

5

3

1 3

1

0

5

10

15

20

25

Innvandrere & etterkommere Prosentandel 2016

Foreign born Descendents

77

96

77 74 70 69 68 68

0

20

40

60

80

100

120 Sysselsettingsrate menn, 2000-2016

20002001200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016

Source: Normann & Nørgaard 2018.

1.00

1.50

2.00

2.50

3.00

3.50

4.00 Lønnsulikhet D9/D1, 2000-2015 OECD.stat

2000

2015

Source: Norstat 2014

Nye skille-linjer

Organisering og avtaledekning –store variasjoner, Norge på bunn i Norden

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Sweden Finland Iceland Denmark Norway Germany

Avtaledekning i privat sektor og faglig organisasjonsgrad 1995-2015, Source: Visser ICTWSS, 2016

CBC-rate private 1995 CBC-rate private 2015

Total union density 1995 Total union density 2015

Lavest i sårbare yrkesgrupper i privat service - forvitring av mikro-pillaren?

Norsk avtaledekning(Kilde: Nergaard 2018)

Framtidens arbeidsliv – drivere/megatrender

9

Nordisk modell

Klima-endringer

TilpasningGrønne jobber

Fornybar energi

Demografi

AldringMigrasjon

Urbanisering

Globalisering

Europeisk integrasjonFinansialisering

Kriser

Teknologi

DigitaliseringKunstig intelligens

NettverkRobotikk

Raskt aldrende befolkning

10

0

10

20

30

40

50

60

70

80

EU-2

8 (¹)

Gre

ece

Portu

gal (

²)

Italy

Spai

n

Lith

uani

a

Latv

ia

Bulg

aria

Slov

enia

Pola

nd

Rom

ania

Cze

ch R

epub

lic

Ger

man

y

Slov

akia

Cro

atia

Hun

gary

Esto

nia

Mal

ta

Irela

nd

Finl

and

Aust

ria

Fran

ce (¹

)

Net

herla

nds

Cyp

rus

Belg

ium

Uni

ted

King

dom

(²)

Den

mar

k

Luxe

mbo

urg

Swed

en

Nor

way

Old-age dependency rates, 2016 and 2050(Eurostat 2018)

20502016

• Fra 3 til 2 i arbeidsfør alder per eldre i EU• Mer enn dobling av andelen over 80 år - hvem skal pleie dem?

Demografiske trender i Norden Ulik innvandrerandel, aldersprofil og befolkningsvekst

Stagnasjon i arbeidsstyrken – svekket bærekraft i velferdsstaten?

1815

1311

6

53

1 3

1

0,00

5,00

10,00

15,00

20,00

25,00

Foreign born and descendents, share of total population 2016

Source: Normann & Nørgaard 2018.

Foreign born Descendents

5166

493

5471

753

5659

715

9,7

mill

3800

561,

4

8119

753,

7

6568

489

5687

527

6685

016

12,7

3437

284,

9

8268

697,

3

Norway Finland Denmark Sweden Poland (dividedby ten)

Germany (dividedby ten)

Changes in population 2015-2050Source: Eurostat projections 2018

2015 2020 2030 2040 2050

Vedvarende migrasjonspress

12

FN: Fremskrevet befolkningsvekst 2017-2050

Klimaendringer og grønt skifte- Ekstremvær, naturkatastrofer, konflikt økt migrasjon

- Grønt skifte strukturendringer

- Er den nordiske omstillingsevnen intakt?

13

Globalisering – i revers? Tettere sammenkobling, men nye skillelinjer

Robotikk, automasjon

Kunstig intelligens, maskinlæring

Stordata

IoT: Nettverk, sensorer

AR og VR

3D-printing

Bioteknologi

Fintech

Blockchain

Plattformer

Digital revolusjon –trusler og muligheter for nordisk arbeidsliv

SysselsettingseffekterTidlig fase: Dramatiske spådommer om jobbtap47 % av jobbene i USA (Frey & Osborne 2013) 33 % av jobbene i Norge, 36 % av jobbene i Finland (Pajarinen et al. 2015)53 % av jobbene i Sverige (SFF 2014)

I en mer moden fase10 % av jobbene i Norge, 9 % i Danmark, 7 % in Sverige & Finland (OECD, Arntz et al. 2016)Økt verdiskaping genererer nye jobberAnslag tilsier netto jobbvekst i Nord-Europa (WEF 2018; McKinsey 2017)

Uansett, over halvparten av jobbene kan endres vesentlig

→ Behov for kompetanseutvikling

Økt polarisering og ulikhet?

17

OECD Employment Outlook 2017

“Midtssjiktet” - hvor partssamarbeidet og avtaleverket står sterkest – skrumper

“We’re going towards a more divided society” (Nobel Laureate, Joseph Stiglitz, 2018)

Nye forretningsmodeller og tilknytningsformerFleksibilitet, eksternalisering og oppsplitting - erosjon av den Nordiske modellen?

Tradisjonelle former for atypisk arbeid så langt på stabilt (og lavt) nivå i Norden(Nätti et al. forthcoming)

Plattformer: “Når sjefen er en app” (Alsos et al 2017) – utfordrerarbeidstakerbegrepet, lønnsdannelse og velferdsordninger

Behov for tilpasninger i velferdsordninger og rettigheter for de som faller utenforden nordiske lønnstakermodellen

Norden godt rustet for det digitale skiftet

EU-kommisjonensDigitaliserings-ranking,

2018

Samt det grønne: energi-forsyning med lave CO2-utslipp – økt fornybar-andel

Høy innovasjonstakt & FOU-satsing i europeisk perspektiv, men hovedutfordrerne kommer fra Kina og Silicon Valley

Er kompetansen og det lokale partssamarbeidet rustet til å takle det “grå, grønne & digitale” trippel-skiftet …. og i Norge, et liv etter olje-bonanzaen?

29.11.2018

20

Økte krav til omkvalifisering, livslang læring ogyrkesmessig mobilitet

Samspill mellom stønadssystem, AM-etatene og avtalebaserteordninger – “look to Iceland”?

Individ-konti eller kollektive fond --behov for sektor-overgripende tiltak

Utdanningssystemet, yrkesfag

Løpende opplæring & LLL på jobben

Omskoleringspakker ved omstilling

• Velutdannet, omstillingsdyktig arbeidsstyrke -- mange tar videreutdanning, men tallet synker og er lavest blant de mest utsatte risiko for økt kompetansegap

• WEF Future of jobs (2018): 54% av alle ansatte vil trenge vesentlig kompetanseheving eller omskolering innen 2022

• Arbeidsstyrkens humankapital = ca 80% av nasjonalformuen Trenger investeringsløft i yrkesrettet kompetanse og livslang læring – særlig for sårbare yrkesgrupper i rutineyrker

Kollektivt treparts-løft?

Megatrendene endrer verden, men arbeidslivsvirkningeneformes av politikk og institusjoner

The Nordic countriesThe nextsupermodel..?

“The digital, green future of work will test

the Nordic capacity for INSTITUTIONAL INNOVATION!”

Er politikerne beredt? Fragmentering og polarisering av nordisk politikk

29.11.2018

23

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100Total vote for Social Democrats and main Conservative party

Social Democrats

Main Conservative party

Sweden Norway Denmark Finland Iceland1991-2018 1993-2017 1990-2015 1991-2015 1993-2017

0

5

10

15

20

25

Sweden Norway Denmark Finland

Vote for populist right in Nordic parliamentary elections

1990-2018

Har de digitale ekkokamrene underminert evnen til dialog og kompromiss?

Takk for oppmerksomheten

Mer om prosjektet: www.fafo.no/index.php/forskningstema/prosjekter/akti ve-prosjekter/item/the-future-of-work-2#close

Twitter: #FoWnordics

Bildet på side 3 er hentet fra waymo.com, øvrige bilder fra colourbox.com

Presentasjon

24