NR:

04.

2010

SCANART 2010

THE NORWEGIAN

LADIES

THE WORLDsom arbeidsplass

bladet for nordmenn i australia og nz

2

3SYDKORSET NR.3 2010

Ole Jakob Risnes Vertskap/web-ansvarlig ojr@sjomannskirken.no Telefon: +61 421 356502

Lena Rebekka Risnes Sjømannsprest/studentprest/daglig leder lrr@sjomannskirken.no Telefon: +61 421 356501

0612

10

18

14

04 Prestens side

05 Aktuelt: Nyheter fra Sjømannskirken

06 Aktuelt: ScanArt 2010

09 Aktuelt: Nyheter Australia og NZ rundt

12 Reportasje: The Norwegian Ladies

14 Intervju: Didrik Mjånes

16 Intervju: Anne-Lise Bamforth

17 Anmeldelse: Pedro Carmona-Alvarez

18 Aktuelt: Den Norske oljefondet

Eva Teh Kirketjener Mobil: +61 410 525657

Anne-Lise Bamforth

Regnskap og administrasjon anne.lise.bamforth@sjomannskirken.no Mobil: +61 413 588601

Morten Vollan

Prestestudent/vikarprest/ressurs m_vollan@hotmail.com Mobil: +61 406 633571

Kjersti DahlButikkansvarligkjersti.dahl@sjomannskirken.no Mobil: +61 403 498335 

SJØMANNSKIRKENS MEDARBEIDERE

INNHOLD NR.04.2010

Lene Rebekka Risnes student- og sjømannsprest

4

SJØMANNSKIRKENS MAGASIN FOR AUSTRALIA OG NEW ZEALAND. Nummer 04/2010 Ans. utgiver: Sjømannskirken Sydney Redaktør: Astrid Beate Madsen www.astridbeatemadsen.com Grafisk Design: Limi Design www.elisabethlimi.com Forsidefoto:

"Inner city pressure" Sinnsykt shit by Larsen, Ett av ScanArt 2010s bidrag.

All Sydkorset material and editorial work are contributed on volunteer basis. All reasonable efforts have been made to trace copyright holders. All material is protected under Copyright law / Lov om opphavsrett, and is not to be reproduced in part or whole without written consent from the copyright holders.

BESØKSTJENESTE

Dersom du vil ha besøk av en fra kirken, er det

bare å ta kontakt med oss. Vi er i tilgjengelige

både i medgang og motgang, vi tar gjerne en prat

også over telefon.

KONTAKT OSS

Sjømannskirken

37 White Street, Balgowlah

NSW 2093 AUSTRALIA

Tlf: +61 2 9949 2319

Fax: +61 2 9949 1475

Mob: +61 (0)421 356 501

Mob: +61 (0)421 356 502

sydney@sjomannskirken.no

Facebook: Sjomannskirken Australia

BeredskapSjømannskirken har lang erfaring i å hjelpe

mennesker når ulykken rammer. For å være

bedre tilgjengelig har Sjømannskirken opprettet

en 24-timers beredskapsordning.

Beredskapstelefon: +47 95 11 91 81  

Beredskapsarbeidet spenner fra å gi omsorg til

enkeltmennesker til å delta ved større katastrofer

som rammer nordmenn i utlandet. Sjømannskirken

er i beredskap for å hjelpe enkeltpersoner, familier

og arbeidsfellesskap som føler seg sårbare når de

er langt borte fra sitt vanlige nettverk hjemme.

KIRKEbutikkenBesøk oss eller kontakt Kjersti Dahl via e-post eller brev. For varer sendt i posten koster det $5 for pakker under 3kg og $10 for pakker over 3kg. Porto kommer i tillegg og ordren må være på minimum $60. (Av naturlige årsaker sender vi ikke ost i posten om sommeren.)

Varer og prisliste finner du på: www.sjomannskirken.no/sydney

GLADE JUL?

Juleglede. Julekos. Julemoro. Julefest. Juleferie. God jul. Glade jul?

Advents- og juletiden er spekket med forventninger om gode dager, late dager, glade dager, familieidylliske dager. For noen er julen alt dette og enda mer. Alt og alle rundt oss forteller oss hvordan juletiden skulle være, alle forberedelsene vi skulle gjøre, alle fester og selskaper vi skulle arrangere, invitere til og glede oss til. Sorgen, nederlaget og ensomheten blir derfor desto større for den som opplever at julen nettopp ikke er fylt med noe av dette. Der julen mest av alt symboliseres av et tomrom etter en som ikke lenger er her, der sykdom fyller oss med frykt og usikkerhet, der savnet etter er familie som ikke lenger er en familie blir overveldende.

En glad jul er kan hende kun en illusjon. Kanskje er det allikevel mulig å oppleve en hjertevarm jul, som er sjømannskirkens slagord denne juletiden. Den bekymringsløse gleden må vike for en stille varme i hjertet, et håp og en tro på en Gud som har steget inn i vår verden for å ta del i våre liv.

Jesus ble født nettopp for at Gud kunne komme nær alle ensomme, alle fattige, alle som sørger og lider. Som en hjertevarm hilsen fra Gud selv.

“Englene sang den, først for markens hyrder,Skjønt fra sjel til sjel det lød:

Fred over jorden, menneske, fryd deg: Oss er en evig Frelser født! „

5SYDKORSET NR.3 2010

NYHETER fra Sjømannskirken

Oversikt gudstjenester

Se informasjon på våre nettsider:www.sjomannskirken.no/sydney

Vi sender ut faste nyhetsbrev på e-post. Ønsker

du å få denne informasjonen kan du gå inn på

våre sider (www.sjomannskirken.no/sydney)

og melde deg på: MOTTA NYHETSBREVET.

Du kan også ta kontakt med oss på e-post:

sydney@sjømannskirken.no

ØNSKER DU NYHETSBREV FRA SJØMANNSKIRKEN?

VINTERTUR med ANSA

JulebasarTekst og foto: Sjømannskirken

Årets julebasar ble gjennomført i strålende sommersol. Mer enn 430 personer fant veien til Balgowlah denne novemberdagen, og bidro til svært hyggelig stemning og god inntekt for sjømannskirken. Julekaker, pinnekjøtt, laksesmørbrød, gårdsnisser og norsk julemusikk var bare noe av det som trakk folk til kirken. Ambassadør Siren Gjerme Eriksen (bildet) kom fra Canberra for å foreta åpningen av basaren. Hun var så heldig å få med seg det siste paret med hjemmestrikkede Selbuvotter hjem. Vertskap på kirken, Ole Jakob Risnes (bildet) solgte lodd iført sin flotte Telemarksbunad. Vi gleder oss alt til neste år!

Lekegruppen som møtes på sjømannskirken hver

torsdag er et flott møtepunkt for hovedsaklig

barn under skolealder. Ole Jakob Risnes, vertskap

på kirken, serverer lunsj og er ansvarlig for

aktiviteter for barna, sammen med frivillige.

Samlingen inneholder også norske sanger og

fortellinger. På bildet venter store og små i

spenning på å finne ut hvem det er som har bæsjet

på hodet til muldvarpen!

En langhelg i oktober dro studentprest Lena til

New Zealand for å delta på ANSAs årlige vintertur.

En gruppe på drøyt 20 studenter tilbrakte helgen

i Tongariro, der planen var å krysse den berømte

Tongariro Crossing, også kjent som Mount Doom

fra Ringenes Herre-filmene. Været gjorde

imidlertid at hele fjellet var stengt, så fjellturen

ble avlyst og erstattet med bl.a. whitewater rafting

på Tongariro River. En flott tur som også inneholdt

En onsdag i oktober pakket medarbeiderne på

Sjømannskirken vaffeljern, røre og kaffekanner i

bilen. Turen gikk til University of New South Wales

(UNSW) som dette semesteret har rundt 50 norske

utvekslingsstudenter. Vi hadde invitert oss selv

til å arrangere en norsk vaffellunsj for dem, og

rundt 35 av de 50 møtte opp og fikk med seg

deilige norske vafler og en hyggelig prat midt i

en travel eksamenstid. Noen fikk også med seg

en etterlengtet boks makrell i tomat eller en plate

melkesjokolade tilbake til lesesalen. En hyggelig

avveksling for dem – og en flott dag for oss som

arrangerte!

auksjon av norske matvarer til inntekt for

barnehjemmet i Thailand som ANSA støtter!

Foto: Torunn Momtazi

AK

TUELT

SCANART 2010Tekst: Cecilie Helene Abelsen Foto: Steinar Ellingsen

“Inner City Pressure” SinnSykShit by: Larsen

“Structure no.1” av Elmedin Zunic

“Soria Moria” av Per Weum

6

“Det distinkte norske får et preg

av noe nytt og annerledes, en

nyansert SMAK, en ekstra halvtone„

Årets ScanArt-utstilling, den sjette i en ennå ung men stadig voksende tradisjon, tok plass i galleriet ”1000 Pound Bend” i sentrale Little Lonsdale Street i Melbourne. Dørene åpnet offisielt fredag 1. oktober. Vidt åpne en mild, mørkeblå vårkveld inviterte de inn tilfeldig forbipasserende så vel som innvidde gjester. En dedikert og nytenkende komité med ScanArt-sjef Steinar Ellingsen i spissen hadde organisert en imponerende affære –  en profesjonell, variert og interessant utstilling, bemerkelsesverdig ikke bare for en særdeles høy kvalitet, men også for en innbydende atmosfære.

Av atten representerte kunstnere og designere, var omlag halvparten hjertelig til stede. Det som i begynnelsen var et relativt lite prosjekt, bestående utelukkende av norske studenter i Australia, har nå vokst til å inkludere kunstnerisk talent fra hele Norden, studerende i Australia, New Zealand og Singapore. ”Utviklingen har vært betraktelig,” bemerket en tydelig fornøyd Ellingsen. ”Vi blir litt større og litt bedre hvert år.”

Hvert år blir verkene på utstillingen hånd-plukket av en profesjonell og anerkjent jury, noe som sikrer den kunstneriske kvaliteten på ScanArt. Fantastisk innsats fra alle involverte, et åpent og moderne galleri i rustikk stil og høyst inspirert – og inspirerende – kunst og design, var alle ingredienser i hva som viste seg å bli en ubetinget suksess. Velkjente sponsorer, deriblant den norske ambassaden i Canberra og Jarlsberg, sammen med Goodwill-støtte fra ANSA, gjør utstillingen mulig å gjennomføre.

Cirka 500 besøkende ble registrert i løpet av en begivenhetsrik aften. Disse var like varierte som verkene på utstilling: Venner og bekjente av utstillere og involverte, studenter og kunstnersjeler, private og korporative kjøpere, og endog et celebert besøk av Generalkonsul Tomm Paulsen. Ettermiddag ble til kveld ble til natt, og god mat og drikke,

musikk og livlige diskusjoner, samt tale og prisutdeling fra Ellingsen hvor han takket samtlige bidragsytere, gjorde dette til en avslappet og likefrem tilstelning med kulturelt tilsnitt og godt humør.

Fra et kunstnerisk pers-pektiv var utstillingen en bred representasjon av nordisk talent. Av de 18 utstillerne, var 16 nordmenn. Verkene va-rierte i stil fra det klas-siske til det moderne, fra det stille tanke-vekkende til det direkte og provoserende. Blant teknikker og medier benyttet, fantes foto og digitale print, spray-maling og oljestift på lerret, video, collage, skulptur, installasjon og smykkedesign. Kunstnerne selv kunne si seg tilfredse med begivenheten; for enkelte var dette begyn-nelsen på en karriere, for andre en fortsettelse.

For noen var det nærmest en positiv tilfeldighet, en hobby med potensiale og effekt.

Det virkelig interessante var det internasjonale aspektet, og ikke kun blant de tilstedeværende, men i selve kunsten og uttrykksformen. Inspira-sjon kommer ofte fra ukjente kilder, men det hersker ingen tvil om at det å befinne

seg i det store utland – å studere på et annet språk, leve i en annen verden, en blanding av oppdagelses-ferd og eventyrlyst – gjør uutslettelig inntrykk. Det distinkt norske får et preg av noe nytt og annerledes, en nyansert smak, en ekstra halvtone. Som en av fotografene uttrykte det: “Jeg prøver ikke å fortelle noe,

jeg ønsker at publikum skal spørre seg selv hva bildet forteller dem personlig.” I likhet med individet er kunsten subjektiv.

AK

TUEL

T

Utstillerne Ole Christian Alfheim og Jorun Nymo (til høyre).

“Cicerello” av Jan Morten Bjørnsen

Rundt 500 besøkende kom til åpning av årets ScanArt utstilling, som avholdes for sjette gang.

7SYDKORSET NR.3 2010

“Hva betyr det å være skandinavisk? Hva tar vi med oss ut i verden, og hva bringer vi tilbake?„

Spørsmål om kulturell identitet kommer uvilkårlig på bane. Hva betyr det å være skandinavisk; hva tar vi med oss ut i verden, og hva bringer vi tilbake? Arrangementer og prosjekter som ScanArt stiller disse spørsmålene uten å forlange svar, men på en måte som alle kan forholde seg til. Folk av alle nasjonaliteter bringes sammen og kan diskutere ideer, meninger og varierende perspektiv.

Hjertet bak hjernen i ScanArt er også på rett plass. De som ble fristet til å kjøpe, kunne gå hjem med god samvittighet: 25 prosent av salget går til Thailandprosjektet – en kontinuerlig pengeinnsamling for bygging og vedlikehold av barnehjem og skoletilbud i nordlige Thailand, i regi av ANSA. De resterende 75 prosent går formodentlig til kunstnerne selv, som til tross for at de kommer fra noen av verdens rikeste land, like fullt er fattige internasjonale studenter. “Det var i de dager jeg gikk omkring og sultet i Kristiania,” skrev Hamsun. Han hadde

tydeligvis aldri traktert en kulturell soaré i Australia hvor kjøttboller med tyttebærsyltetøy ble servert.

Sett av i kalenderen: ScanArt 2011 vises i Melbourne 28. oktober - 3. november. Les mer om årets utstilling og prosjektet påwww.scanart-australia.com

English ScanArt is an annual exhibition showing art works by Scandinavian/Nordic students in Australia, New Zealand and Singapore, selected by a professional jury. In October 2010 it was held for the 6th time, this year in gallery “1000 Pound Bend” in Melbourne. It was a huge success with impressive artworks and 500 visitors on the opening night. The students express themselves through different techniques and media and are inspired by their roots and their new lives outside Norway and Scandinavia.

Størst.No one offers more destinations in Scandinavia than we do. Check out all our destinations and timetables at flysas.com.au. By the way, “Størst” means largest in Norwegian. As in, make the most of your time – choose the airline with the largest selection of Scandinavian cities. We offer smooth, comfortable and time-efficient flights to more than 60 cities in Sweden, Denmark, Norway and Finland. Welcome onboard!

Always with SASFree baggage allowance Child discount EuroBonus points Free advance seat reservation

* Including SAS code share destinations.

Copenhagen Stockholm Oslo Helsinki and more than 60 other Scandinavian destinations.*

flysas.com.au

Ingvald Ingebrigtsen med sin kjære kone Lourdes

Sydney

WellingtonMelbourne

NYHETER AUSTRALIA & NZ RUNDT

9SYDKORSET NR.3 2010

Ingvald Ingebrigtsen fra Mo i Rana var 20 år da han kom til Sydney som sjømann i 1953. Her er en av historiene fra hans opplevelsesrike liv i Australia: Tekst og foto: Astrid Beate Madsen

I 1971 var jeg vitne til et lite mirakel. Den gang var Willy Garvi fra Stavanger sjømannsprest i Australia. Jeg bodde like ved kirken, bare ti minutter unna, og var der nesten hver kveld i de fem årene jeg bodde i området. Sjømannskirken var et populært samlingssted for oss nordmenn, og vi hadde mange aktiviteter for å samle inn penger til drift av kirken, blant annet “Åresalg”, (loddsalg), “Dutch auction” (by nedover til en person treffer riktig pris) og loppemarkeder. Jeg var også en av dem som kjørte kirkebussen for å hente norske sjøfolk fra ulike havner, eller ta dem med på sightseeing til Blue Mountains, Jenolan Caves eller andre steder. Denne februarlørdagen skulle jeg hente noen sjømenn i Curnell. Kirken hadde fremdeles igjen flere julegaver fra den norske Sjømannsmisjonen i Norge, som skulle gis til sjøfolk som kom i land etter jul og nyttår. Den gang fantes det damekomitéer i de fleste dalsøkk, som strikket og sendte personlige julegaver til sjøfolk som var ute. Mange av dem hadde sønnesønner, sønner eller ektemenn til sjøs. Sjøfolkene satte stor pris på denne omtanken.

Jeg hentet sjømennene fra en oljetanker utenfor Curnell. Alle tre hadde vært i Sydney tidligere. Vi kom til Oxford street, kjørte nedover Crown Street, og måtte stoppe på rødt der Crown Street krysser William Street og man kan se den store Coca-Cola-reklamen og opp mot Kings Cross. “Nei, vi går av her og kommer på kirken senere i kveld,” sa to av dem. Den tredje ville bli med meg til Sjømannskirken i Neutral Bay. Der fikk vi kaffe og pratet med de andre. Det var noen norske sjøfolk fra andre båter der, og et par danske. Vi var vel 20-30 personer til sammen, hvorav 5-6 sjøfolk, som alle fikk julegaver fra Norge. Plutselig forsvant sjømannen jeg hadde hentet. Jeg så at presten lukket døren inn til det lille kontoret han hadde under trappen. Willy Garvi var en sosial prest, så dette var uvanlig på en lørdagskveld. Rundt en time senere kom begge tilbake.Da gikk presten bort til skipsklokken han pleide å bruke for å få oppmerksomhet. Det ble stille, og han sa: “Det er noe eiendommelig som har hendt her i kveld.” Så begynte han å snakke om julepakkene som ble laget eller kjøpt med stor omtanke, og deretter sendt av lokale sjømannsmisjonsforeninger hjemme i Norge. Og så fortalte han hva som hadde skjedd: Sjømannen hadde åpnet julegaven og lest kortet

som fulgte med. Det var et hyggelig kort, og stod noe sånt som: Kjære sjømann. Jeg ønsker deg en god jul og en velsignet fred. Selv har jeg også en kjær sønn som er sjømann. Han reiste ut for seksten år siden, og siden har vi ikke sett eller hørt fra ham. Hvis du har foreldre hjemme i Norge, håper jeg du tenker på dem. Skriv et brev, det vil de sikkert sette stor pris på. Og så hadde hun underskrevet med navnet sitt og lagt ved et par selbustrømper hun hadde strikket.

Presten fortalte at det var moren til sjømannen jeg hadde hentet, som hadde skrevet dette kortet. Blant tusenvis av julegaver som ble sendt fra Norge til ulike deler av verden, ble akkurat denne åpnet av hennes egen sønn. Jeg husker at det ble stille i flere minutter. Også presten var veldig rørt. Han sa: “Vi takker Gud for at moren har funnet sin sønn”. Det var tydelig at sønnen, som var i 30-årene, var veldig beveget.

Den julegaven kommer han eller vi andre som var på Sjømannskirken den kvelden aldri til å glemme.

Sydney

EN HELT SPESIELL JULEGAVE

AK

TUELT

10

NYHETER AUSTRALIA & NZ RUNDT

Tekst: Torunn Momtazi Foto: Per Eide / Innovation Norway

50 Degrees North er en ny turoperatør som spesialiserer seg på destinasjoner langs 50. breddegrad. Direktør Tietse Stelma forteller til Sydkorset: – Vi er en engrosoperatør som selger turer til reisebyråer i hele Australia og direkte gjennom nettstedet fiftydegreesnorth.com. Vi tilbyr foreløpig reiser til Norden og polarområdene, Russland, Kina, Mongolia og Japan. I tillegg følger vi i Roald Amunsens fotspor til Antarktis. Naturligvis hører også Kanada og Alaska med til den nordlige breddegrad, men vi har først valgt å satse på områdene der vi har god lokalkunnskap. 50 Degrees North tilbyr tretten turer som inkluderer Norge. Sist lansert nå i november er The Nordic Real Food Tour, som i Norge byr på smakebiter fra Oslo, Lom, Sognefjorden og Bergen. Med den store oppmerksomheten nordisk mat fikk under Sydney International Food Festival i år skulle dette være en tidsriktig reisepakke. Tietse Stelma og Jayde Kincaid har tilsammen over 35 års erfaring fra reiselivsbransjen. Norske Tietse er leder av den norske klubben i Melbourne og har reiselivserfaring fra Kina og Mongolia. Han har også reist gjennom store deler av Russland. Australske Jayde har jobbet med reiseliv i Kina, Europa og nord-Asia og har en spesiell tilknytning til Japan. Tomm Paulsen, vår norske General Konsul, stod for den offisielle lanseringen av 50 Degrees North og deres første turkatalog på “Denmark House” i Melbourne CBD 14. oktober 2010. Tilstede var også dansk General Konsul Jan Ravnholt, representanter fra flyselskapene Finnair, SAS, Thai og LAN, i tillegg til Hurtigruten og flere reisebyråagenter. – Vi ser frem til å bringe ny innsikt og ekspertise på denne “siste utkantspost” og svært fascinerende del av verden overfor det australske markedet, sier Tietse og Jayde.

TOM BAMFORTH MED SKULPTURER ”Seven Seas”

I oktober viste China Heights Gallery i Sydney utstillingen ”Seven Seas”

med skulpturer av Tom Bamforth. Skulpturene er inspirert av hva man kan

finne i sjøen, og representerer både virkelighet og fantasi. Tom Bamforth,

som har norsk mor, forteller at han får ideer til skulpturene mens han samler

inn materialene.

Fiberglass, fiskehaler, tømmer, nylontau, fiskeben og blåskjell er eksempler

på hva han bruker for å lage sine skulpturer, som preges av at materialenes

farge og form har endret seg på en naturlig måte av saltvann, vind og

solskinn.

Utstillingen ”Seven Seas” er et resultat av Tom Bamforths fascinasjon og

kjærlighet til sjøen. Han er ivrig sportsfisker og er ofte å finne på Fish Outa

Water i Manly Vale i New South Wales.

Geirangerfjorden, Norge.

50 Degrees North lansert i Melbourne

AK

TUEL

T

Bilde hentet fra: http://www.monaropost.com.au/Issues/Downloads/item_711.pdf

WellingtonSydney

Melbourne

11SYDKORSET NR.3 2010

Tekst: Alexander Olaussen

I starten av oktober hvert år holder ANSA (Association of Norwegian Students

Abroad) Australia sitt landsmøte, hvor ideer fra de forskjellige byene

utveksles, skandinavisk kunst betraktes på ScanArt-utstillingen som vi er

veldig stolte av – og et nytt landsstyre velges. I år er det tre nye fjes,

mens Siri fortsetter i sin rolle som økonomiansvarlig. Det nye styret overtar

etter en gjeng som med god kontroll har ledet de tusen norske studentene

som befinner seg i Australia for øyeblikket. Det gode informerende

og stødige arbeidet er noe den nye gjengen ønsker å videreføre.

Andre idévisjoner gjelder blant annet promotering av Australia som studiested

hjemme i Norge, som vil bli høyt prioritert.

En viktig oppgave ANSA har, er å råde og lede studenter, enten de er i nød

eller kun ønsker å snakke med andre nordmenn. Å holde på gode norske

tradisjoner er ekstra viktig i et land som er så geografisk fjernt fra Norge.

Da bystyrene på det lokale plan er mest involvert i arrangementer og guiding,

er det landsstyrets oppgave å informere og rådgi, samt være en utstrakt

arm for organisasjoner hjemme i Norge. I tillegg blir det vår oppgave å holde

kontakt med ANSA sentralt (Oslo) og gjennom disse kanalene forhåpentligvis

plukke opp tips og triks fra noen av de 21 andre landene ANSA representerer.

Leser du dette og tenker: Hvordan kan jeg komme i kontakt med ANSA?

Sjekk www.ansa.no/ANSAland/Australia Der finner du bystyret i ditt lokale

område og en liste over personer som kan fortelle deg mer om oss.

Den ukjente historien om nordmannen som var hovedarkitekten bak de store vannkraft-utbyggingene i Snowy Mountains i Australia i siste halvdel av forrige århundre, ført i pennen av sakprosaforfatteren Øystein Molstad Andresen, er nå tilgjengelig for norske lesere. I boka “VEIVISERNE i Snowy Mountains” fortelles for første gang den eventyrlige historien om skippersønnen Olaf Trygve Olsen (1890-1967) fra Søgne, som i Australia er gitt hovedæren for at det noe sidrompete og engelsk-konservative landet i løpet av 25 år utviklet seg til en moderne stat. Den storvokste nordmannen, som aussiene selvsagt ga økenavnet “Tiny”, brakte med seg kunnskapen om bruk av vannkraft i stedet for kull i energiproduksjonen da han som erfaren hydroingeniør kom til landet i 1925. Han ble hjernen bak de eventyrlige utbyggingene som fant sted i Snowy Mountains i åra som fulgte, og er med rette blitt kalt Snowy-anleggenes far. Han har fått en fjelltopp oppkalt etter seg i de australske alper og på det vis fått evig liv. En vandrer som måtte svette seg opp til Olsen’s Lookout vil finne et skilt som forteller at det var her eventyret begynte. Men Olaf Trygve Olsen var ikke eneste nordmann som satte spor etter seg mens utbyggingene foregikk (1949-1974). Den første kraftstasjonen, dammen og tunnelen ble bygget av det norske entreprenørfirmaet F. Selmer A/S som kom til Guthega med nær 400 erfarne anleggsarbeidere i 1951. I løpet av de fire årene det tok å bygge Guthega kraftstasjon økte staben til 500 nordmenn og like mange utlendinger. Totalt var mer enn hundre tusen arbeidere fra 32 land innom anleggene i Snowy Mountains i løpet av de 25 åra utbyggingene varte, og mange la seg opp en startkapital for et bedre liv der. Også utvandringen fra Norge ble stor sist på 50-tallet, mye på grunn av det som skjedde i Snowy Mountains. Dette gjaldt også bokas forfatter, og bestekameraten hans da og i ettertid, Hans Sivesindtajet fra Vestre Toten. Boka er dedikert Hans. Norges tidligere ambassadør i Australia, Lars A. Wensell, har skrevet et forord til boka, og fremhever at dette er et viktig kapittel i norsk utvandrer- og industrihistorie som det er grunn til å være være stolt av. Boka kan kjøpes i den norske nettbutikken www.licentia.no, eller ved å kontakte forfatteren på e-post: oystand@xtra.co.nz

NYTT LANDSSTYRE FOR ANSA AUSTRALIA

Fra venstre: Økonomiansvarlig Siri Søvde, nestleder Jarle Sundve,web- og kommunikasjonsansvarlig Marius Krossbakken og leder AlexanderOlaussen.

New Zealand

Nordmenn i tet da Australia ble modernisert: Hvem har hørt om Olaf Trygve Olsen?

–  Det ble organisert slik at alle fikk lage sin spesialitet. Vi var veldig stolte av det vi brakte, forklarer Gunhild Tholo på klingende bergensk. Hun var primus motor for de legendariske Scandinavian Businessmens’ Lunches, der bunadskledde damer sørget for uforglemmelige småretter og en god inntektskilde for Sjømannskirken i 1970-årene. Velduftende bakverk, fargerike silderetter, uthulte egg med karri og sort kaviar, hjemmelagde kjøttboller og fylte pannekaker var noen av rettene forretningmenn fra de lokale skandinaviske selskapene kunne forsyne seg med et par ganger i året. – Jeg tror de ikke-skandinaviske representantene var mest imponert. For mange var dette første møte med skandinavisk mat. Senere ble “smorgasbord” et tilbud på enkelte av hotellene i Sydney, sier Gunhild. Hun forteller at rundt 40 damer bidro med sine retter. I tillegg til mange mindre firmaer var Sundell Bilkompani og Wilhelmsen Line alltid godt representert og viktige støttespillere for kirken.

DET NORSKE PASSET

En kjent duft av vafler sniker seg ut fra

hyggeligste hus. Vi var en gjeng som holdt det gående i 24 år, inntil kirken til vår store sorg ble lagt ned i 1978. I 2004 ble den nye kirken åpnet, fordi det kom så mange norske studenter til Australia, sier Inger-Johanne. Alle har mange gode minner, og forteller om enestående samhold – og ikke minst samarbeid for å samle inn penger til kirken i Bannerman Street. – Den var alltid åpen, nesten 24 timer i døgnet, og man traff alltid kjente. Det gikk med mye kaffe og vaffelrøre, sier Gunhild. Sjømannskirken var et viktig møtested for norske og skandinaviske sjømenn, fastboende, unge som prøvde lykken gjennom immigra-sjonsprogrammet, familier knyttet til Selmers engasjement i Snowy Mountains og andre tilreisende. Den gang ble kun lønnen til sjømannspresten finansiert fra Norge. Utallige innsamlinger, loddsalg, basarer med håndlagde norske varer, loppemarkeder, Scandinavian Business Lunch, båtturer i regi av “The Halvorsen Family”, dugnader og andre aktiviteter sørget for drift av kirken. – Mange båter lå opptil en uke i Sydney, og presten og frivillige sørget for gode opplevelser på land. Blant annet spurte en av prestene om han kunne

kjøkkenet. Der har Ole Jakob Risnes fått dreisen på røra og stekingen, men innrømmer at han har litt prestasjonsangst overfor denne forsamlingen. De fem våkne damene, som alle har lagt ned utallige timers frivillig arbeid for Sjømannskirken gjennom årene, skryter av vaflene, som blir fortært til kaffe på terrassen i Balgowlah en solfylt onsdag i november. Det legges merke til at Sjømannskirken har fått nytt kaffeservise – og at porselenet er litt tykkere enn tidligere.I likhet med Gunhild, kom Inger-Johanne Cowsill, Siss Hartnett, Marit Hauge og Agnes Amundsen til Sydney for å være der “en kortere periode”. Rundt 60-40 år senere er Australia hjemme – selv om tre av damene aldri vil gi slipp på sitt norske pass og statsborgerskap. Inger-Johanne, en av Norges aller første fly-vertinner, kom hit med sin britiske flyver-ektemann og datter på fire måneder i 1953. Hun forteller at Sjømannskirken og men-neskene hun møtte der er en viktig grunn til at hun har trivdes så godt i Sydney.

FERSKENGL ADE SJØMENN

– Sjømannskirken i Neutral Bay var verdens

12

REPO

RTA

SJE

Fem flotte damer forteller om Sjømannskirken som viktig møtested. De minnes gjerne Scandinavian Businessmens’ Lunch og er stolte av å ha introdusert ekte, bugnende skandinavisk “smorgasbord” i Sydney.

THE LADIESTekst: Astrid Beate Madsen Foto: Torunn Momtazi

få ta med noen sjømenn for å plukke fersken i hagen vår, vi hadde 14 trær, forteller Inger-Johanne. Hun glemmer aldri den dagen hun fikk en hel busslast med ferskenglade sjømenn på besøk.

NABOENE R INGTE POL IT IET

Damene forteller at nasjonaldagen også den gang var en viktig dag for store og små, og at det hvert år ble arrangert 17. mai tog i gatene rundt Sjømannskirken. De australske naboene var ikke vant til slikt, med så mange “røde f lagg” var de overbevist om at det var kommunister på ferde, så de ringte politiet og anmeldte “protesttoget”. Den lokale politistasjonen lærte raskt hvordan det norske flagget så ut!Dialektene rundt bordet er fra Haugesund, Bergen, Telemark og Oslo. Siss, opprinnelig fra Moss, forteller at hun strevde med de norske dialektene i begynnelsen, men har lært seg å forstå og sette pris på sine norske venninner i Australia. Mange har dessverre falt fra, men flere av dem som er igjen møtes jevnlig for å spille bridge. Damene er levende minnebøker og kan fortelle mye om Sydney for rundt femti år siden, den

gang forholdene var heller enkle. Kaffe og alt annet enn de vanligste dagligvarene måtte man inn til sentrum for å kjøpe. Det fantes kun hvitt brød og valget sto mellom “sliced” eller “unsliced”. Agnes, som kom i 1969, forteller at det var kommet brunt brød den gang, men det brune var bare fargestoff.

BL INKENDE JULETRE

Damene minnes med glede postmannen. – Han kom to ganger om dagen og fløytet hvis det var brev, forteller Marit. Inger-Johanne husker også melkehesten og spannet hun måtte ha med seg for å få melk fra kran. Utedoen og de sanitære forholdene på 1950-tallet var hun ikke så imponert over. Gunhild minnes språkforvirring og den gang hun som en av flere trengende damer til sin glede fant et “Cloak Room” i Sydney. Hun var overbevist om at dette måtte ha noe med kloakk å gjøre… Like forvirret var hun da det blinket kraftig i naboens stue. I Norge pleide dette å bety at det var noe galt med det elektriske anlegget, så hun tok raskt affære. Fremdeles morer den australske naboen seg over den norske damen som aldri hadde sett et blinkende juletre før.

ENGL ISH:

Inger-Johanne Cowsill, Siss Hartnett, Gunhild Tholo, Marit Hauge and Agnes Amundsen came to Sydney 60-40 years ago and later decided that Australia was home. They share many dear memories from the previous Norwegian Church situated in Neutral Bay. Among many voluntary activities to raise money for the church, they are proud of having introduced Scandinavian smorgasbord in Sydney through the event ‘Scandinavian Businessmens’ Lunch’ during the 1970s. The rumor is that many of the attending businessmen were raving about it for many years – both the food and the lovely ladies in their national costumes.

13SYDKORSET NR.3 2010

“Damene er levende minnebøker og kan

fortelle mye om Sydney for rundt

femti år siden, den gang forholdene var

heller enkle...”

Siss Hartnett, Inger-Johanne Cowsill, Agnes Amundsen, Gunhild Tholo og Marit Hauge var godt fornøyd med vaflene til Ole Jakob Risnes (i midten).

Hvalrosser på Wrangell Island (datolinjen).

14

min arbeidsplass:

For femti år siden var 57 000 norske sjømenn ansatt på norske skip, men idag må du lete lenge for å finne norsk mannskap på de syv hav. En av dem som fremdeles tilbringer arbeidstiden til sjøs, og over hele kloden, er Didrik Mjånes fra Saltrød utenfor Arendal. Siden 2007 har han vært Chief Officer (overstyrmann) på The World. De seks siste årene har han bodd i Byron Bay, hvor han nylig flyttet inn i et strandnært oppussingsobjekt sammen med sin australske kone Lisa og deres to døtre Annalise og Annika.

INTERNASJONALT SAMFUNN– Mange fra mannskapet på The World har vært med fra begynnelsen, og er fornøyd med livsstilen og en trygg arbeidsplass – selv om det var turbulent de første årene. Ikke minst har vi en god skiftordning med ti uker på og ti uker av. Skipet ligger i havn fra to til fem dager. Det betyr at vi som arbeider ombord får anledning til å se oss omkring, i motsetning til de fleste andre sjøfolk på skip som tilbringer kortest mulig tid ved kai. Vi er rundt 260 besetningsmedlemmer om bord og de fleste er europeiske, hvorav for tiden ti norske offiserer. I tillegg har vi beboere og mannskap fra flere titalls land, så dette er virkelig et internasjonalt samfunn til sjøs, forteller han.

BYGGET I NORGE OG SVERIGEThe World seiler verden rundt og fungerer som et eksklusivt borettslag. Alle de 165 leilig-

Didrik Mjånes er overstyrmann på skipet The World og familiefar i Byron Bay. Han stortrives begge steder.Tekst: Astrid Beate Madsen Foto: Torunn Momtazi

hetene om bord har eiere som enten leier dem ut eller bor der selv. De har eget styre og komiteer som tar seg av alle viktige beslutninger, også hvilke havner de skal besøke. The World seiler under bahamesisk flagg, men fødselen skjedde i Norge. Skipet er bygget etter en idé av skipsreder Knut Utstein Kloster junior og ble sjøsatt i 2002. Det 644 fot (196 meter) lange skipet har 12 dekk. Skroget ble bygget i Sverige, deretter overtok norske Fosen Mekaniske Verksteder. Siden 2003 har Florida-rederiet ResidenSea stått for utleie og drift.

AKTIV LIVSSTIL– Folk har sin egen livsstil og mange tilbud om bord, dette er nesten som å være på land, sier Didrik, og bekrefter at antall innbyggere på The World øker kraftig når de reiser til spennende havner uten lange havstrekninger mellom hver. Selv om det fins seks restauranter og en gourmetbutikk om bord, velger mange å lage maten selv. Han forteller at det ikke er uvanlig å se beboere forlate luksuslivet på sykkel en grytidlig morgenstund for å håndplukke gode ingredienser fra markeder på land. Han tilbakeviser myten om mye latmannsliv ved svømmebassenget, og forteller at mange av beboerne lever et svært aktivt liv både når det gjelder jobb og fritid.

CAPTAIN COOK CRUISESMed oppvekst på Sørlandet, en far som var sjømann, og etter å ha avtjent verneplikten i

Tam selunge på 73 grader nord.

Sjøforsvaret, startet Didrik Mjånes sin karriere med skrubbing av dekk på cruiseskipet Song of Norway da han var nitten. Senere tok han skipsførereksamen og gikk gradene. Didrik har fartstid fra flere norskeide cruiseskip.

INTE

RVJU

ENGLISH

 Didrik Mjånes is Chief Officer on The World, the famous Luxury Ocean Residence Ship built in Norway. He loves his work, the community aboard and the adventurous tours around the world. Since 1999 he has lived in Australia with his Australian wife Lisa. They now live in Byron Bay with their daughters Annalise and Annika. The World comes to Sydney next time in March 2012 and Didrik is looking forward to have his family aboard.

15SYDKORSET NR.3 2010

I 1999 flyttet han til Australia sammen med kona Lisa, som han traff da de begge jobbet på Fred Olsen-cruiseskipet Black Prince og senere Black Watch. Det skulle vise seg å være en lang og omstendelig prosess å få godkjent norske kvalifikasjonspapirer av det australske byråkratiet. For å få nok påkrevet praksis arbeidet han blant annet på dekk på ferger og charterbåter, og var senere skipper på “2 night weekend cruises” for Captain Cook Cruises i Sydney.– Da vet du kanskje hvorfor de har det norske flaggsymbolet som en del av logoen? – “Det er en ren tilfeldighet, selskapet har ingenting med Norge å gjøre. Tidligere benyttet de det islandske. Antagelig synes de flagget vårt er fint, sier han.Mars 2012 blir neste gang Didrik kommer til Sydney og Australia med sin arbeidsplass, The World. Forrige besøk var i januar 2010. Han ser veldig frem til å ha familien sin om bord igjen. „v

AUSTRALSKE KJØPEREDen norske overstyrmannen forteller at leilighetene på The World har vist seg å være en god investering, og at mange nye kjøpere er australske. For en ettroms studioleilighet må du ut med rundt 600 000 amerikanske dollar. Ønsker du en suite på 300 kvadratmeter, må du regne med 13 500 000 dollar. Den månedlige “husleien” starter på 20 000 dollar, men i tillegg til å ta din del av driftsutgiftene får du blant annet tilgang til golfrom,

tennisbane, svømmebasseng, kino, bibliotek, joggeløype – og kan uten blygsel skryte av at du er en ekte verdensborger. Det går også an å leie leilighet på The World. Det koster ”bare” 2500 til 3100 dollar per døgn for to personer, men mat og vin er inkludert.

Fra Didriks opplevelser på The World:Bildene er fra en ekspedisjon i Det arktiske Hav og Beringhavet med flere av verdens fremste internasjonale forskere. Turen gikk fra Anchorage i Alaska og ble avsluttet i Petropavlosk, Russland.

– “The World var første skip med ikke-russisk flagg som anløp området etter 2. verdenskrig. Vi fikk skriftlig tillatelse fra selveste Putin. Høydepunktet var ankomst og landing på Wrangel Island i Russland, en arktisk øy nord for Beringstredet. Den ligger på 180 grader øst/vest (men datolinjen er lagt øst for øya av praktiske hensyn) og kalles “Polar Bear Capital of the World”. Klokken 06.00 den første morgenen så vi tretten isbjørner. Da purret skipperen alle beboerne over PA-systemet, for dette var meget spesielt! Totalt ble det observert over hundre isbjørner fra båten den første uken.Vi måtte ha tre russiske “rangers” fra Wrangel Island ombord når vi var i området. Det var en stor utfordring å få dem i land med Zodiac-en, for det hadde blåst opp kraftig sørvestlig vind. Øya har ingen havner, så vi måtte kjøre opp på en ubeskyttet strand med Zodiac.

“Jeg er stolt av å være Arendal Sjømannsforenings

østligste, aktivt seilende medlem”Didrik Mjånes, Byron Bay

Etter flere forsøk, og med båten full av vann, gikk det til slutt. Noen fra mannskapet måtte svømme i iskaldt vann for å få båten ut på dypt vann. The World nådde så langt som 73 grader nord. Der møtte vi helårsisen etter cruising i pakk-is. Vi hadde også et stopp hvor mange av “the residents” og noen fra mannskapet badet. Skipet har hydraulisk plattform akterut som vi kan legge ned for bading, seiling, vannski og annen vannsport.„

The World i Dutch Harbor, basen til dokumentar-/realityserien ”Deadliest Catch”.

16

Anne-Lise vokste opp i Sandefjord og regner Norge og Australia som hjemme. Med kanadisk, sveitsisk og australsk statsborgerskap er hun mer internasjonal enn de fleste. I tillegg til å holde orden på finansene, er Anne-Lise utvilsomt den på Sjømannskirken som kan fortelle de mest fargerike historiene om å være sommerturist i Norge!

Hvordan havnet du i Australia?I 1978 arbeidet jeg for et amerikansk hovedkontor i Sveits, og traff en australier. Året etter reiste jeg med en venninne ned til Australia for å besøke ham, men det var vanskelig å holde kontakten på den tiden, med tidsforskjell og verken mobiltelefon, internett eller Facebook som kommunikasjonskanaler. Vi traff hverandre igjen i 1981 da han var tilbake i Sveits på forretningsreise. Samme år dro jeg tre måneder rundt om i sydøst-Asia, og endte så opp i Australia – hvor vi senere giftet oss. Jeg kom meg ikke tilbake til Europa før i 1983. Da hadde min mann lovet meg at vi skulle bo minst et år i Europa. Det endte med å bli syv år. I november 1990 kom vi tilbake til Australia med våre to gutter.

Ditt forhold til Sjømannskirken?Jeg emigrerte sammen med en venninne til Kanada i 1968. Vi bodde og jobbet i downtown Montreal, og Sjømannskirken lå rett rundt hjørnet på Sherbrooke Street. Vi var innom der minst to ganger i uken før de flyttet kirken ut av sentrum. Der leste vi Sandefjords Blad, spiste vafler, gikk på puben med sjømanns-presten og følte oss så hjemme. Jeg traff flere sjømenn som jeg hadde gått på folkeskolen sammen med. For oss nordmenn var kirken ”home away from home”.

Hvilke oppgaver har du på kirken?Mine oppgaver innebærer at jeg har alt med finansene å gjøre. Jeg er også ansvarlig som f irmasekretær i forhold til australske myndigheter. Kirken er registrert som et “company with limited liability”, og det betyr at vi må fylle de samme krav til revisjon og myndighetsrapportering som for eksempel BHP, et svært gruvefirma her i Australia.

Ditt forhold til Norge?Jeg har bodd utenfor Norge i over 40 år, og før jeg begynte å arbeide her på Sjømannskirken var mitt norske språk veldig ”limitert”. Jeg har

Anne-Lise BamforthRegnskaps- og administrasjonsansvarlig på Sjømannskirken

Foto: Torunn Momtazi

Ønsker du å annonsere i Sydkorset? Kontakt Anne-Lise Bamforth på Sjømannskirken (se kontaktinformasjon på side 3).

jo vært på ferie i Norge i alle år, skrevet brev til familie og venner og snakket på telefonen, men når jeg skulle forklare finansene for presten, ble det store problemer, så det var godt at han kunne engelsk. Jeg har lært mye norsk igjen og det er helt fantastisk hva som kan ligge gjemt helt bakerst i hjernen, ord som jeg ikke har hørt eller brukt siden jeg bodde hjemme. Jeg er heldig som har to steder jeg kan kalle hjemme: Norge og Australia. Dessverre har Norge en meget streng lov når det gjelder statsborgerskap, så jeg er ikke lenger norsk, men jeg er kanadisk, sveitsisk og australsk statsborger.

Har du et livsmotto?Jeg er først og fremst en optimist, og liker godt å være sammen med yngre mennesker. Jeg er en person som kan glede seg over små ting og takker for at jeg har vært en av de heldige som har kunnet få oppleve mye og lever i et fredelig land, ganske langt borte fra alt det forferdelige som skjer i verden. Jeg prioriterer familie, venner og natur, jeg er veldig glad i jobben min, har møtt mange nordmenn her i Australia og tror at vi alle har en liten plass i våre hjerter til Sjømannskirken!

Lene SkaugTeacher and TranslatorMaster of Applied Linguistics (TESOL)NAATI No: 53131 & AUSIT

Phone 02 9976 2799Mobile 0401 813 106Email lene@norsk.com.au

Astri Forsythwww.learnnorwegian.com.au

astri@astri.com.au 0425 327 489

specialising in private tuition

INTE

RVJU

17SYDKORSET NR.3 2010

Pedro Carmona-Alvarez kom til Norge som 11-åring i 1983, fra Chile via Argentina, og 24 år gammel debuterte han med diktsamlingen “Helter”. Dette var en så sterk debut at Carmona-Alvarez er med i antologien til Øyving Berg; Tyven fra Brűgge (1998), en antologi med de beste og viktigste norske poetene på 90-tallet.

“Det er på tide å vise ansikt, oppgi anonymiteten, stramme kjeven, grave ut øynene og spytte med nye lepper av salt og natt. Det er på tide å svikte skyggene, silhuettene, stillheten, teateret. Jeg svikter klassisk, belest, påpasselig med vindmøllene. Castillansk; språket værende i årene der hele min himmel er hud.” (Helter, 1997)

Jeg har alltid elsket å lese dikt. Øyeblikk der det er opplevelsen og assosiasjonene som krever meg som leser og ikke nødvendigvis forståelsen eller drivet etter en forløsning. Et dikt kan på mange måter oppleves som et maleri. Hvis jeg liker det blir jeg stående. Seende etter farger og detaljer. Nyanser og virkemidler. Ser etter hva som skapte resonansen i meg.Resonansen i Carmona-Alvorarez poesi er det mangfoldige jeg’et, alle fortellervinklene, individets lille historie i møte med den store historien, drivet og intensiteten i språket, sammen med en slående flyt og letthet, i setning etter setning, side på side.

Assosiasjonene går til beatpoetene, og han har blitt sammenlignet med forfattere som Cohen, Bukowsky, Lorca og Neruda for å nevne noen – og også en av mine egne helter i norsk poesi: Nils Yttri.

Jeg er fascinert av flerspråklige forfattere og poeter – og med hvilket språk de uttrykker seg. Pedro Carmona-Alvarz sier i et intervju med Geir Rakvaag i 2007 at “...å lese bøker ble en nødvendighet da jeg kom til Norge, for å lære norsk. Jeg kunne ikke bare lære ord på gaten.” Og nettopp ved å lese bøker fikk Carmona-Alvarez en slik beherskelse av det norske språket at han senere flyttet til Bergen for å gå på skrivekunstakademiet. Han har siden gjort bergenser av seg, og er også kjent som sanger og låtskriver i poprockbandet Sister Sonny. Carmona-Alvarez skriver poesi og prosa på norsk, mens sangtekstene skrives på engelsk, noe han begrunner med at musikken han hørte på og identifiserte seg med som yngre var på engelsk. Og i det samme intervjuet med Geir Rakvaag beskriver han hvordan han bruker disse tre språkene i sitt eget liv: “... de tre språkene mine har hver sin rolle. Spansk bruker jeg bare sammen med familien nå. Men jeg er bevisst på at jeg jobber med to fremmedspråk. Det er en spansk grunntone under begge, som ligger der og vibrerer som ei hardingfele.” Og det er nettopp dette som er så spennende med flerspråklighet. Møter mellom språk, hvordan de påvirker hverandre og i seg har muligheten til noe nytt.

“Et barn åpner verden, bretter ut kart, hele landskap over bordet rydder vekk klærne og støvlene rydder vekk kulden og årstidene, en gang var han stum, en gang fantes alver og narrer en gang var hans far konge og han kongsbarn, ....” (Prinsens Gate, 2004)

Lene Skaug

Språkpedagog og oversetter Lene Skaug forteller om aktuelle norske bøker og forfattere. Hun tar for seg samtids-litteratur som byr på gode, men kanskje også uventede leseopplevelser. Selv sier Lene: “Etter mer enn ti år i utlendighet er ny norsk litteratur og prosadikt blitt en viktig identitetskilde. Bøkene gir meg en oppdatering jeg ikke kan få g jennom tradisjonelle nyheter, og det er berikende å lese på norsk.”

Har du tips til Lene? Send henne gjerne en e-post om bok og forfatter. E-post: lene@norsk.com.au

“HELTER” (1997), “CLOWN TOWN” (2002) og “PRINSENS GATE” (2004), av Pedro Carmona-Alvarez

Foto: Eva Lene Gilje Ostensen / Kolon Forlag

AN

MELD

ELSE

strategi har gitt gode resultater. Fondet har til nå eierinteresser i 8000 selskaper over hele verden (1% eierandel på verdensbasis og 1,8% i Europa) og er blitt en stadig viktigere del av norsk økonomi. Det antas at verdien vil øke med 100 prosent de neste ti årene. Det er derfor ikke rart at Dyrdal ofte får spørsmål om det norske Oljefondet er blitt et forbilde for andre, ikke minst for Australia med sin gruveindustri og store naturres- surser. Fondets Chief Strategic Relations Officer mener det er viktig å se på nasjonale forutsetninger og målsettinger, og svarer at “en modell passer ikke nødvendigvis alle steder”.

I løpet av sitt Australia-besøk ble Dag Dyrdal intervjuet av ABC Lateline, ABC Radio AM Program, Fairfax Media (AFR & BRW) og SBS Radio.

Les mer om fondet på nettstedet www.nbim.no

STOR INTERESSE FOR DET NORSKE OLJEFONDET

18

TIPS?Kjenner du nordmenn i Oceania som har utmerket seg? Har du forslag til stoff rettet mot nordmenn i Australia og New Zealand – eller skriver/fotograferer du selv?

Sydkorset er basert på frivillig arbeid og tar gjerne imot ideer og bidrag.Kontakt Sjømannskirken eller send en e-post til: sydney@sjomannskirken.no der du legger inn “Sydkorset” i emnefeltet.

Dag Dyrdal fikk god respons på sitt foredrag om det norske Oljefondet. Vertskap var Den norske ambassaden i Canberra og The Australian Institute of Foreign Affairs. Tekst: Astrid Beate Madsen Foto: Torunn Momtazi

– Ingen trodde at fondet skulle bli så stort, sa Dag Dyrdal fra Norges Bank Investment Management til de mange fremmøtte i lokalene til The Australian Institute of Foreign Affairs. Han var invitert av den norske ambassaden og ga en presentasjon av det norske Oljefondet, som nylig passerte 3000 milliarder kroner. En dobling av verdien forventes de neste ti årene. – Vi har forsøkt å få ham til Australia lenge, endelig lykkes vi, sa ambassadør Siren Gjerme Eriksen om fordragsholder Dag Dyrdal, som er Chief Strategic Relations Officer for Norges Bank Investment Management (NBIM). Dyrdal tok turen innom Sydney i november, etter først å ha vært i New Zealand. Han fortalte om økende internasjonal interesse for det norske Oljefondet, som formelt heter Statens Pensjonsfond Utland og har vokst til å bli ett av verdens største pensjonsfond. I tillegg til størrelsen har topp plassering for åpenhet, god styring og ansvarlighet på anerkjente internasjonale omdømmeunder-søkelser, gitt fondet en sterk internasjonal posisjon.

Imponert over norske politikereFor en fullsatt sal forklarte Dyrdal at det opprinnelige fondet ble etablert av Stortinget i 1990. I 2006 gikk man over til en ny modell. Hensikten har hele tiden vært å investere statens store inntekter fra olje- og gassindustrien i et fond der kun avkastningene skal brukes i statsbudsjettet, som hovedregel 4 prosent. Fondet kan ses som en langsiktig nasjonal spareplan, og skal sikre at kommende generasjoner nordmenn får del i olje- og gassinntektene. Det forventede “generation gap” i årene som kommer er en viktig del av

dette. Fondet skal også motvirke overoppheting og ha en stabiliserende effekt på norsk økonomi, forklarte Dyrdal. Han mener Oljefondet er en av grunnene til at Norge har greid seg bra gjennom finanskrisen. Kommentarer fra salen tydet på at mange australiere var imponert over norske politikere, som er lojale mot modellen og ikke har latt seg friste til å stikke labbene for langt ned i honningkrukken. –  Mange utlendinger er imponert over at våre politikere frasier seg inntekter og prioriterer kommende generasjoner, bekreftet Dyrdal.

Langsiktighet og etiske retningslinjer Han forklarte at den norske staten ved Finansdepartementet tar de overordnede beslutningene om strategi, samt hvor store deler av fondet som skal plasseres i utenlandske aksjer, obligasjoner eller eiendom. Generelt legges det stor vekt på langsiktighet og etikk, som blant annet innebærer at flere bransjer, selskaper og fond utelukkes – ikke minst tobakkselskaper. Viktigere enn kortsiktig profitt, er at fondet forvaltes i henhold til grunnleggende norske verdier.

En rammebetingelse som vakte oppsikt blant de fremmøtte, er at kun 15 prosent kan investeres i Asia og Oseana, mot 50 prosent i Europa og 35 prosent i USA og Afrika. Dag Dyrdal forklarte at NBIM, som administrerer fondet på oppdrag fra Finansdepartementet, har anbefalt å endre de geografiske reglene til en global modell, men at dette krever politisk støtte og eventuelt vil ta tid.

Forbilde for andre?Uansett viser tallene at fondest langsiktige

AK

TUEL

T

Moving a train or an entire factory across the globe is the sort of thing we do every day. Our global delivery network features expert solutions and ultra-flexible ro-ro ships, adaptable to all transportation challenges. We transport everything from power generators to jumbo paper reels. And we enable you to track and trace your cargo at all times.

Whether long, tall or heavy, your cargo will be a perfect fit with WWL.

Visit our web site www.2wglobal.com or call us at 1300 885 995.

always the perfect fit

A CHURCH IN THE EVERYDAY LIFE OF THE WORLD

Velkommen hjemom – verden rundtSjømannskirken, The Norwegian Church Abroad is an including Church and serves as a religious, cultural and social meeting place for all Norwegians in this part of the world. We are based in Sydney, but our services reach Norwegians all over Australia and New Zealand.

Thank you to Local Sjømannskirke SupportersSjømannskirken is a charitable organization where one third of the budget is supported by the Norwegian Government. The rest is based on corporate and individual donations in Norway and abroad. Local Supporters in Australia and New Zealand will directly assist Sjømannskirken in our area. Sjømannskirken wishes to express its thanks to all supporters so far. Our presence in Australia and New Zealand would not be possible without the excellent work by volunteers, our Church store and annual Christmas fete trade, Sydkorset Magazine advertisers and corporate and individual donations; many of which are contributed anonymously.

Sydkorset Magazine 2011 to Local Sjømannskirke SupportersBy signing up to our Local Supporter Program of $30 or more in 2011, you receive a free subscription to Sydkorset Magazine. Produced by volunteer writers and photographers Sydkorset brings you stories and updates from the Church and everything Norwegian in Australia and New Zealand. Sydkorset is written in Norwegian and published four times a year. Consider a Sydkorset gift subscription!

Thank you for supporting your Norwegian Church in Australia and New Zealand.

Nyttige nettadresser:

www.sjomannskirken.no/sydney www.norway.org.au www.sbs.com.au/yourlanguage/norwegian Facebook: Sjomannskirken i Sydney Facebook: Nordmenn i Australia

RETURNIf unable to deliver, please return to: The Norwegian Church in Sydney - 37 White StreetBalgowlah NSW 2093