stater i

Ole Kr. Fauchald 19.04.23 1

Stater I Anerkjennelse av stater

Er anerkjennelse et vilkår for eksistens?– Convention on the rights and duties of states (1933)

Opprørsgrupper– Anerkjennelse av stat vs. anerkjennelse av regjering

Fraskillelse av stat Selv-bestemmelse

Urfolk The Israeli wall case (2004)

Statssuksesjon og regjeringssuksesjon USA i Irak Traktater – ”clean slate”-prinsippet


Stater II Suverenitet

Hovedtema: Fordeling av myndighet mellom institusjoner

Territoriell suverenitet, UNCLOS og luftrommet

– ”Sovereign rights” vs. ”sovereignty” Personell suverenitet

– Ekstraterritoriell anvendelse av lovgivning Monopolisering av makt

– Finnes det ingen ”høyere” myndighet enn staten?– Art. 2.4 og 2.7 i FN-Charteret– ”Globalisering” og internasjonale institusjoner -

kooridnasjonsproblemer– Myndighet til å definere innholdet i forpliktelsene– Styrken til andre staters interesser, multinasjonale

selskaper


Stater III

Statlige institusjoners immunitet I hvilken utstrekning kan stater saksøkes i andre

land? ”Common heritage of mankind”

Avgrense fra fellesressurser Dyphavsbunnen, ytre rom, genetiske ressurser?

Staters representasjon Immunitet og privilegier – funksjonelle størrelser Case of Belgian arrest warrant (2002)


Internasjonale institusjoner I Internasjonale institusjoner

NGOs vs. IGOs vs. Andre enheter Vilkår for å bli en IGO

– Land som medlemmer– Må ha visse plikter og rettigheter– Må være i stand til å gjøre bruk av pliktene og

rettighetene– Må ha rettslig handleevne i folkeretten– Må ha viss autonomi uavhengig av medlemmene –

The reparations for injuries case (1949) Andre institusjoner

– Ikke noen klare skiller mellom mellomstatlig og ikke-statlig

– Eksempler: Programmer, konferanser, partskonferanser, etc.


Internasjonale institusjoner II FN

Hovedorganer– Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, ECOSOC,

Haagdomstolen, Sekretariatet Organer, programmer og andre institusjoner Spesialiserte organer

Andre globale institusjoner av særlig interesse WTO Traktatinstitusjoner (ad hoc karakter)

– Etablerer deres egne institusjoner, svak koordinering, ulike tradisjoner

– Burde det være større koordinering av institusjonene?


Internasjonale institusjoner III Regionale institusjoner

FNs regionale institusjoner vs. andre institusjoner

Menneskerettighetsområdet Økonomisk samarbeide Regionale utviklingsbanker Forsvar og sikkerhet

Bilaterale instrumenter Økonomisk samarbeide Konkrete prosjekter og problemer Ad hoc institusjonelle løsninger


Institusjonenes struktur

Plenum Møtes sjelden (en gang i året /hvert annet år) Politiske funksjoner / sentrale beslutninger

Utøvende organer Begrenset deltagelse (geografisk fordeling) ”Byrå” Hyppigere møter Forberede plenumsmøter, kan ha egen

myndighet


Institusjonenes struktur II Underordnede organer (”subsidiary”)

Etablert ved traktaten eller ad hoc av plenum Organer som ikke er fullt ut underordnet

plenum Etablert av traktaten eller plenum Uavhengig kompetanse mht.

– Håndheving– Tvisteløsning– Vitenskapelige og tekniske temaer

Sekretariater (komme tilbake til dette)


Lovgivende funksjoner I Vilkår for utøvelse av lovgivende makt

Enstemmighet – i ferd med å forsvinne Konsensus – mulighet for å avstå fra å stemme

– Veto Flertallsavgjørelser – enkelt vs. kvalifisert

flertall Vektede stemmer – basert på bidrag til

institusjonen, BNP, befolkning Regler om ”quorum” – ”present and voting” Reservasjoner Ratifikasjonsforbehold / aksept fra et visst

antall land


Lovgivende funksjoner II Hvordan etablere en viss dynamikk? Formelle regler vs. praksis

Problemet ved å tvinge stater – behov for å søke konsensus – formannens rolle

Avhengig av det konkrete temaet Prosessuelle temaer, tekniske temaer,

substansielle temaer av liten betydning, interne temaer

Avgjørelser mht. naturen av det aktuelle temaet Bruken av vedlegg

Avhengig av antallet stater Jo større institusjonen er, jo større er behovet for

fleksibilitet og jo mindre er evnen


Lovgivende funksjoner III Avhengig av normens natur

”Soft law” vs. ”hard law” Rettslige effekter av ”soft law” normer

– Ex. UNCLOS art. 21.2 og 211.5 ”Express powers” vs. ”implied powers”

Bindende internt i institusjonen eller eksternt i forhold til statene – sistnevnte må normalt være uttrykkelig fastsatt

Unntak: FN-charterets art. 25, Sikkerhetsrådets kompetanse – Namibia Case (1971) – tolkning av vedtaket hvorvidt det er bindende

Implied powers og institusjonens funksjoner (object and purpose)

– I hvilken grad er myndigheten nødvendig for at institusjonen skal kunne oppfylle sine funksjoner?


Lovgivende funksjoner IV

Avgjørelsesmyndighet kan være gitt til utøvende organer FNs sikkerhetsråd Enkeltsaker eller generelle regler?

Rammekonvensjoner Forpliktelse til å samarbeide, etablere

felles rammeverk Klima, europeisk luftforurensning, vern

mot ozon-nedbrytende stoffer


Utøvende funksjoner Administrering, gjennomføring,

håndhevelse Administrering

Sekretariatet– Sammensetning– Myndighet– Interne og eksterne funksjoner

Lederen av sekretariatet– Tosporet ledelsessystem– Formelle og uformelle roller– Myndighet– Interne og eksterne funksjoner


Gjennomføring Ulike typer forpliktelser

Resultatforpliktelser Plikt til å iverksette visse tiltak Forbud mot bruk av visse tiltak Fordeling av rettigheter

Gjennomføringstiltak som hjelper medlemmene til å gjennomføre vs. tiltak som kontrollerer gjennomføringen Informasjonsknutepunkt Utveksling av ideer, vurderinger, anbefalinger Rapportforpliktelser (rettet mot institusjonen

og / eller landene)


Dømmende funksjoner

Løsning av konkrete tvister og temaer knyttet til konkret håndheving Domstoler vs. håndhevingsorganer

Jurisdiksjonsproblemer Materielt Prosessuelt Obligatoriske vs. frivillige

Permanente vs. ad hoc Anbefalinger vs. bindende dommer


Domstoler i folkeretten Globale, FN

ICJ, ITLOS, ICC, ILO Commissions, Permanent Court of Arbitration

Globale utenfor FN WTO, ICSID, World Bank Inspection Panel

Regionale / bilaterale ECJ, EFTA domstolen, NAFTA, EMD, andre

regionale menneskerettighetsdomstoler, Iran-US Claims Tribunal, UN Compensation Commission, Jugoslavia og Rwanda domstolene

Håndhevingskomiteer UN Human Rights Committee, CERD ++


Gjennomføring og håndheving Mottak av informasjon og evnen til å handle

på basis av informasjonen Muligheten for å søke info Overvåkning Inspeksjoner (Sikkerhetsrådsres. 687, 1991) Sanksjoner Håndhevingsmekanismer (domstoler?)

Sammensatt av landrepresentanter Sammensatt av uavhengige eksperter Ad hoc eller permanent I hvilken grad domstolslignende mht. prosess


Ikke-statlige org. (NGOer) Tre hovedtyper

Ideelle organisasjoner – religiøse Arbeidsgiverorganisasjoner Arbeidstakerorganisasjoner

Rettigheter i IGOer Observatørrett Talerett Rett til å legge fram materiale Forslagsrett ”Påtalerett”


Multinasjonale selskaper (MNE)

Sikre rettsposisjonene til MNE Handel med varer og tjenester Immaterielle rettigheter Investeringer Harmonisering av offentlig regulering –

standardisering Menneskerettigheter?

Forpliktelser for MNE Muligheter for å gjøre MNE ansvarlige under

folkeretten Codes of conduct

stater i

Documents