side 1 - 11

10
Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo Karikaturbok 1909 - 2009 side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 1

Upload: ispirix

Post on 24-Dec-2014

772 views

Category:

Education


0 download

DESCRIPTION

Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo, Karikaturbok 1909 - 2009

TRANSCRIPT

Page 1: Side 1 - 11

Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo

Karikaturbok

1909 - 2009

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 1

Page 2: Side 1 - 11

Karikaturgalleriet i 100 år1909 - 2009

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 3

Page 3: Side 1 - 11

I arbeidet med Karikaturboka er følgende kildemateriell benyttet.

Fagbladet Maleren, årganger fra 1908.Sandpapir nr. 2, årganger fra 1910.Foreningens foldere fra 1952 til 2008.Foreningens årsberetninger fra 1975 samt noen tidligere årganger.Gammel medlemsprotokoll fra tiden før og etter 1900.Gamle kartotekkort fra foreningsarkivet.Generalforsamlingsprotokoller.Norges håndverkere fra 1938 bind 1 og 2. Dreyers Forlag.Håndverksliv bind 1 og 2. Norges Håndverkerforbund.Historiens mesterprøve bind 1 og 2. Norges Håndverkerforbund.Glimt fra malerfagets historie. Direktør Helge Bibov til landsforbundets 50-års jubileumMalerfaget med laug og landsforbund, Magne Lønningen.Gamle, men ufullstendige lister over karikaturene.Norske borgerbevæpningsuniformer. Forsvarets småskrift nr. 8 v/ Knut Erik Strøm.Byminner. Småskrift fra Oslo Bymuseum.Statsarkivet.Riksarkivet.Wikipedia.

© Maler- og Byggtapetsermestrenes Forening, Oslo2009

Stoffet er samlet og utarbeidet av Odd Christensen og Tore Engberg

Utgiver takker Oslo Håndverks- og Industriforening og Maler- og byggtapetsermestrenes Landforbund for økonomisk støtte til prosjektet.

Boken er satt med Times 13/15 punkthos Opsahl & Nilsen as

Trykt hos Merkur Trykk as

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 4

Page 4: Side 1 - 11

Innhold

Kildehenvisninger Side 4

Innledning Side 6

Karikaturgalleriets historie i 100 år Side 7

Historiske forklaringer Side 9

Karikaturene fra nr. 1 til nr. 139 Side 12

Karikaturliste Side 290

Kravene til å drive som mester gjennom tidene Side 293

Svenne- og mesterprøver fra midten av 1800-tallet til vår tid Side 295

5

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 5

Page 5: Side 1 - 11

Denne boka om vårt karikaturgalleri i 100 år omfatter en epoke hvor hele samfunnet har gjennomgått svært store forandringer.Byen vår har vokst ut over sine gamle grenser, og fagene og utdannelsen har endret seg. Dette prøver vi å få fram noe om i boka, og tar derfor med litt av disse endringer i de siste170 år fra våre første karikerte mestere ble født og fram til i dag.

Christiania havn 1829. Malt av P. A. Balke.Maleriet har i første rekke fokus på den store trelasteksporten fra Christiania, og

vi ser de store plankestablene som viser dette. Vi ser også hvor liten byen var i utstrekning den gangen våre eldste karikerte mestere så dagens lys.

Dette året ble Bernhard Wilhelm Gustav von Krogh født, og Hans Heinrich Carl Steenhusen var 2 år.

Maleriet er gjengitt med tillatelse av Oslo Bymuseum.

6

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 6

Page 6: Side 1 - 11

Karikaturgalleriets historie i 100 år

Maler- og byggtapetsermestrenes For-ening, Oslo er i besittelse av et unikt

Karikaturgalleri. Dette Karikaturgalleriet be-står av en rekke malte karikaturer av medlem-mer i foreningen som har gjort seg fortjent tilhyllest for sin innsats for fag og forening. Deter også karikert 4 kvinner som ikke er med-lemmer av foreningen, men som har vært for-menn av Maler- og ByggtapetsermestrenesDameforening og har gjort en stor innsats forforeningen og faget.

Opptakten til karikaturene var at en del maler-mestere rundt århundreskiftet (1800/1900)hadde malt hverandre uten at det var til noespesielt formål. Skillet mellom malermesterenog kunstneren var den gangen lite. Dekora-sjonsmaling og portrettmaling var en del avmange av disse mesteres daglige malerhverdag.

Det var datidens festkomité under sin eminenteformann Birger Kielland (karikatur nr. 15),som var opphavet til denne tradisjonen. For-eningen hadde i sin midte en av Christiania bysbeste karikaturtegnere Otto C. Thorkelsen. Hanhar skapt mange morsomme, velkomponerteog underfundige karikaturer. Vi må nok takkehan for den sterke tradisjonen dette ble. Han erutrolig nok ikke selv karikert, men vi har fun-net et selvportrett av han tegnet i Sandpapir nr.2 fra 1913. Dette er satt inn etter karikaturlistai boka.

Han fikk i oppdrag å male de første karikatu-rene av de som ble funnet verdig. Festkomi-teen bestemte egenrådig hvem som skulleavsløres. Det var Johan Theodor Iversen, EmilEriksen, Halvdan Davidsen og Elias Mik-kelsen. Disse ble så ”avslørt” på juletrefesten i1909. Deres vita ble kunngjort med ”avslø-rende” og festlige ord. De to neste, æresmed-lemmene Wilhelm Krogh og Hans H. C.Steenhusen er ifølge de skriftlige kildene av-slørt i løpet av året 1909.

Dette ble deretter en fast tradisjon knyttet tiljuletrefesten, og det har blitt en æressak å blihengt på veggen. Symbolikken, i karikatureneog avsløringstalene, kunne være nokså skarp.Dette kan nok ha virket avslørende både omdet faglige og private liv.

Hvordan en slik kunstsamling skal verdsetteser ikke godt å vite, for en kunstsamling måman ha lov til å kalle det. Det er mange sværtgode karikaturer som kombinerer gode por-trettmalerier med den vanskelige kunstformensom en karikatur er. Karikaturene er med etunntak, Finn Staff, malt av foreningens med-lemmer.

Karikaturene for de første hundre år er nå sam-let i denne boka. For noen av bildene er sym-bolikken forklart, mens det for andre erunødvendig da dette finnes i bildets motiv.

Når bildene av karikaturene i boka skal be-dømmes må vi huske på at noen av disse kari-katurene har vært oppbevart sammenrullede iopp til 100 år. I tillegg er de rullet opp og igjenved bruk på juletrefestene og ved andre anled-ninger i alle disse årene. De er malt på under-lag av ulike kvaliteter. De første, og ogsåsenere, er malt på rullegardiner. Senere er ulikekvaliteter av lerret benyttet. Det er også benyt-tet ulike malingskvaliteter fra limfarge og lin-oljemaling til moderne akrylmalinger.

Dette har gitt slitasje på maleriene. Limfargenhar en tendens til å flasse og slites av, ogmange som er malt med linoljemaling er blittstive, noe sprukne og bulkete. Dette vises påbildene, men det må vi etter så lang tids brukakseptere. Det viktigste her må være motivene,personene og historiene som er knyttet til dem.

Foreningen har i 2009 139 karikaturer.En av de fire første avslørte karikaturene, EliasMichelsen, formann 1900 – 06, er dessverre

7

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 7

Page 7: Side 1 - 11

gått tapt gjennom årene, og det finnes hellerikke noe bilde av den.

En annen av de tidligste, Hans Heinrich CarlSteenhusen malt av O. C. Thorkelsen, er ogsåborte, men den er gjengitt i sort / hvitt i vårtSandpapir nr. 2 fra 1913. Odd Christensen hargitt den farge og den er tatt med i Karikatur-boka. Den vil senere bli kopiert som en vanligkarikatur.

Mange av de karikerte har vi gode opplys-ninger om både når det gjelder tillitsverv, per-sonlige forhold og hva som ligger bakkarikaturens motiv. For andre derimot har viikke funnet mer enn det som karikaturtekstenviser. 5 av karikaturene vet vi ikke når ble av-slørt, men de er beskrevet i Sandpapir fra 1930.De er derfor i lista over karikaturene satt oppslik: Før 1930.

Karikatur nr.1 av Johan Theodor Iversen erimidlertid litt spesiell. I alle tidligere sammen-heng, også i historiebøkene, er han kalt I. T.Iversen. Dette kan nok skylles at i de gamlehåndskrevne protokoller er I og J ofte helt like.Foreningen har imidlertid i sitt eie hans bor-gerbrev fra 1877 der han heter Johan TheodorIversen. Det samme heter han som far i vårgamle medlemsprotokoll da hans sønn Thor-leif Iversen ble medlem 20.01.1917. Vi har der-for valgt å endre litt på historien.

Det har vært en glede å arbeide med Karika-turboka. Det har vært som å treffe igjen kjentekollegaer og venner og å bli kjent med degamle og for lengst henfarne.

Vi håper at boka har noe verdifullt å gi bådegamle og nye kollegaer.

Oslo, april 2009 Karikaturkomiteen

Odd Christensen og Tore Engberg

Bildet til høyre:Avdukingen av Christian IV´s statue på

Stortorget 27.09.1880.”Her skal byen ligge!” skal Christian IV ha sagt

og pekt på området bak Akershusfestning når han i 1624 flyttet byen Oslo fra

Gamlebyen.

Vi ser Christiania Borgerlige Infantericorpsoppstilt foran folkemengden i overkant av bildet.

Her var sannsynligvis noen av våre karikertemestere med. I 1881 ble borgergarden oppløst.

Daværende konge, Oscar II av Norge og Sverige,var selv til stede under avdukingen. Han sitter i

stolen i forkant av bildet flankert av medlemmerav rytterkorpset ”Det gule Kor” med

sine staselige luer.Foto: S. Worm-Pedersen. Oslo Bymuseum

8

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 8

Page 8: Side 1 - 11

Historiske forklaringer- Til begrep og navn som er brukt i de enkelte karikaturbeskrivelsene

Christiania/ OsloFrem til 1623 het byen vår Oslo og lå i Gam-lebyen ved Alnaelvas utløp der vi har Middel-alderparken i dag. I 1624 raste det en storbybrann i tre dager og la byen som stort settbesto av trehusbebyggelse, i ruiner. Den da-værende konge, Christian IV av Danmark ogNorge, bestemte seg da for å flytte byen til denandre siden av Bjørvika og tett opp til

Akershus Festning. Det er dette området vikaller Kvadraturen. (Området Rådhusgaten,Tollbodgaten, Prinsensgate og Karl Johansgate med tverrgatene er anlagt i et kvadratiskrutenett som var lett å krige i). Samtidig ble detsom den første by i Norge innført ”Mur-tvangen” for den nye bebyggelsen av brann-hensyn. Byen fikk da fra 1624 navnetChristiania.

9

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 9

Page 9: Side 1 - 11

I 1877 begynte man i statlig sammenheng åskrive navnet med K – Kristiania. I 1897 be-gynte man med den samme skrivemåten ogsåi kommunal sammenheng. Det ble imidlertidaldri foretatt noen formell navneendring, ogprivate kunne skrive byens navn som de ville.

Fra 01.01.1925 tok man tilbake det gamlenavnet og kalte byen igjen for Oslo. Denbydelen som var det opprinnelige Oslo fikknavnet Gamlebyen.

Christiania / OsloEnkelte karikaturtekster kan omhandle alle treepoker. Vi har derfor på grunn av uklarhetendette kunne gi om byens navn valgt å brukenavnet Christiania med C frem til 1925 ogOslo etter denne tid.

Statens håndverk og kunstindustriskoleI 1818 ble skolen opprettet som en midlertidig”Elementair - Tegneskole”.I 1821 ble den en fast statsinstitusjon og fikknavnet ”Den kongelige norske tegne- ogkunstskole”. I 1884 fikk den navnet ”Den kon-gelige kunst- og håndverkskole”. I 1911 fikkden det navnet den har i dag, ”Statens hånd-verks- og kunstindustriskole. I daglig tale erofte navnet ”Kunst- og håndverkskolen” brukt.

Vi har derfor på grunn av alle navneendring-ene valgt å bruke: ”Kunst- og håndverkskolen”som navn i karikaturtekstene i alle epokene.

Borgerbrev/Håndverksbrev/ MesterbrevDen gamle ordning.Det sies, om enn noe usikkert, at borgerskapble pålagt allerede av kong Håkon V Magnus-son (1299 – 1319), men det er i Oslo kjent framidten av 1300-tallet, og i Magnus Lagabøters(laga = lov) bylov fra 1276 er malerfaget nevnt.

Borgerbrev.Borgerbrev var den synlige attest for innvil-get Borgerskap. Borgerskap er en eldgammelsamfunnsposisjon som ga:Rett til innen byen å drive med handel, sjøfarteller håndverksnæring med svenner og lær-linger, menPlikt til å yte skatt og til å ta offentlige verv,men også i tidlige tider å stille i

Borgerbevæpningen, Christiania BorgerligeInfantericorps. Denne deltok ved større of-fentlige anledninger, og skulle om nødvendigstille til byens forsvar. I infanterikorpset måtteman tjenestegjøre til man hadde fylt 50 år uan-sett hvor gammel man var ved inntredelse.Man var selv pålagt å holde uniform. Det varutstedelsen av borgerbrev som ga inntredelse iborgerkorpset. Det besto derfor av håndverks-borgere, handelsborgere og borgere som drevskipsfart.

Ordningen med borgerbevæpningen ble litebenyttet etter hvert, men utgikk ikke formeltfør i 1881.

Vårt Æresmedlem Bernhard Wilhelm Gus-tav von Krogh, 1829 – 1913, måtte fremstilleseg for Magistraten (datidens byfoged) iChristiania den 15. desember 1854 i full Bor-geruniform.

Det må antas å være en menig uniform da of-fiserer ble valgt av korpset etter inntredelse.Uniformene fra 1873 er gjengitt i tegningen,men avviker noe fra uniformen i 1854.Etter å ha fremvist nødvendige attester på reg-neferdighet, skriveferdighet, sprogkyndighetog ferdighet i tegning avla han Borgereden.Han ble så innskrevet som malermester iChristiania og mottok det nødvendige Borger-brev. Forut for dette hadde han utført sittmesterstykke under oppsyn av foreningens for-mann og bisittere, og fått dette godkjent hosmagistraten.

Det er rimelig å anta at også Hans HeinrichCarl Steenhusen som løste sitt Borgerbrev i1856 og kanskje også E. Gunderud i 1871 og J.Th. Iversen i 1877 også fulgte den gamle ord-ningen før borgergarden ble oppløst i 1881.

Tiden etter LaugsvesenetsopphørHåndverkslov av 14.04.1866 gjeldende fra01.01.1870 ga full frihet til å drive hånd-verk.Med denne håndverksloven ble de gamlelaugsordningene opphevet slik at fra01.01.1870 kunne alle som var over 21 år ogustraffet erverve borgerskap uten å avleggenoen prøve på faglig dyktighet, regneferdighet,tegning og kalkulasjon.

29. juni 1894 fikk man en ny lov hvor manmåtte avlegge en svenneprøve før man fikk

10

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 10

Page 10: Side 1 - 11

Borgerbrev eller Næringsbrev på håndverkfor å drive næring med svenner og lærlinger.Vi finner at denne ordningen for å løse borger-brev pågikk fram til ny lov kom i 1913.

Håndverkslov av 25.07.1913.Med denne loven kom det tilbake de gamlekrav til å drive håndverksnæring: Nå ble detinnført Håndverksbrev som avløste det tidli-gere Borgerbrevet. Vi har derfor valgt å skillemellom disse to begrepene ved ikrafttredelsensom var 01.01.1914.

Lov om mesterbrev av 15.01.1987.Med denne foreløpige siste loven utgikkHåndverksbrevet og Mesterbrevet ble inn-ført. Med dette forsvant også kravet om til-leggsprøven i malerfaget (se side 294).

Full frihet til å drive bedrift i de fleste fag.Lov om mesterbrev er en lov som beskytterMestertittelen. Det ble full frihet til å drive i de fleste fag utennoen formell utdanning, men ikke til å kalleseg Mester. Slik er situasjonen i dag.

Historien har gjentatt seg.Det er altså en sterk parallell mellom det somskjedde i 1987 med det som skjedde i 1866 nårdet gjelder å ta bort kravene til kompetanse forå drive en bedrift med ansatte i våre fag.

Kravene til å drive som mester gjennom tidene.En mer utfyllende oversikt over dette og omsvenneprøvene er satt inn bakerst i boka fraside 293.

Offiser og menig ved Christiania Borgerlige Infantericorps i uniformerfra 1873 – 1881.Tegnet av Andreas Bloch. Gjengitt etter tillatelse fraKnut Erik Strøm.

11

side 1-11:Layout 1 21-04-09 15:11 Side 11