1

“Mer enn bare fotball...”EvaluEring av FrElsEsarmEEns gatEFotball

“More than just football...”an Evaluation oF thE salvation army’s strEEt soccEr

lEna sayEd

2

© Frelsesarmens sekjson For inFormasjon og innsamling 2012 graFisk Form: mari sandbakk / Frelsesarmeens seksjon For inFormasjon og innsamlingForsideFoto: katarina premFors trykk: nxt oslo

MILJØMERKET

241 Trykksak 709

Frelsesarmeens gatefotball er et lavterskeltilbud for hjemløse, rusavhen-gige og andre marginaliserte grupper, der målet er å skape en positiv vekst i spillernes liv gjennom fysisk aktivitet og sosiale samlinger. Målet med denne rapport har vært å beskrive og evaluere gatefotballen som et nasjonalt tiltak, med hovedvekt på deltakernes og lagledernes erfaringer. Evalueringskrit-eriene har sentrert seg rundt Frelsesarmeens egne retningslinjer for gatefot-ballen og hvorvidt de stipulerte målsettingene oppfylles. Evalueringen ble gjennomført våren 2012 og denne rapporten ble ferdigstilt i oktober samme år. Rapporten er laget på oppdrag fra Frelsesarmeens rusomsorg, region Øst.

Datagrunnlaget for evalueringen har vært dybdeintervjuer med spillere, trenere og lagledere i gatefotballag organisert under Frelsesarmeen og andre stiftelser. Jeg vil gjerne takke alle disse for å ha stilt opp til intervju. Videre vil jeg takke Benjamin Brekke og Tine Tveter for hjelp til den engelske over-settelsen, Ingrid Indseth for korrektur og innspill, og Mari Sandbakk for layout og design. Til slutt vil jeg rette en stor takk til Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg region Øst, og administrasjonsleder Børge Hansen for godt samarbeid.

Oslo, oktober 2012

Lena Sayed,Psykolog/Prosjektleder

ForordThe Salvation Army’s Street Soccer is a low-threshold incentive for in-dividuals suffering from substance abuse, homelessness and other mar-ginalized groups, aimed at fostering positive growth in the players’ lives through physical exercise and social activities. The goal of the current report is to describe and evaluate the street soccer program as a national initiative, with emphasis on the players’ and team managers’ experiences. The evaluation criteria have been centred on The Salvation Army’s own guidelines for how a street soccer program should be run, and to what extent these goals are met. The evaluation was carried out in the spring of 2012 and the current report was completed in October of the same year. The report was commissioned and financed by The Salvation Army, Sec-tion for Care for Substance Abusers Eastern Region.

The main source of data for the evaluation has been in-depth interviews with players, coaches and team managers in street soccer teams organised under The Salvation Army and other foundations. I would like to thank all of these for their participation. Further, I would like to thank Benjamin Brekke and Tine Tveter for assistance with the English translation, Ingrid Indseth for proofreading and input, and Mari Sandbakk for layout and design. Finally I would like to thank Frode Woldsund, Director for The Salvation Army, Section for Care for Substance Abusers Eastern Region, and Administration Manager Børge Hansen for the good collaboration.

Oslo, October 2012

Lena Sayed,Psychologist/Project Manager

Foreword

3

innhold

1 innlEdning1.1 Bakgrunn

2 mEtodE og datainnsamling2.1 Utarbeidelse av intervjuguiden

3 mÅlgruPPE3.1 Spillerkarakteristikker3.2 Rekrutteringsprosessen

4 struKtur og innhold4.1 Rammer og organisering4.1.1 lagledernes synspunkter4.1.2 deltakernes synspunkter4.2 Økonomi4.2.1 lagledernes synspunkter4.3 Miljø4.4 Brukerfokus4.4.1 lagledernes synspunkter4.4.2 deltakernes synspunkter

5 FormÅl5.1 Sosiale fordeler5.2 Fysiske fordeler5.3 Bedring av psykisk helse og økt velvære

6 vErdiEr6.1 Omsorg for hele mennesket6.2 Fotballferdigheter6.3 Religiøst innhold

7 FrEmtidEn til gatEFotballEn7.1 Rollen til gatefotballen i behandling av rus og psykiske vansker7.2 Metodebetraktninger og fremtidige studier

8 oPPsummEring

9 avsluttEndE bEtraKtningEr

tablE oF contEnts

1 introduction1.1 Background

2 mEthod and data collEction2.1 Drafting the interview guide

3 targEt grouP3.1 Player characteristics3.2 The recruitment process

4 structurE and contEnt4.1 Framework and organization4.1.1 team managers’ point of view4.1.2 Participants’ point of view4.2 Economic funds4.2.1 team managers’ point of view4.3 Environment4.4 User focus4.4.1 team managers’ point of view4.4.2 Participants’ point of view

5 obJEctivEs5.1 Social benefits5.2 Benefits to physical health5.3 Improvements to mental health and well-being

6 valuEs6.1 Caring for the whole person6.2 Football skills6.3 Religious content

7 thE FuturE For strEEt soccEr7.1 The role of street soccer in treating substance abuse and mental health issues7.2 Limitations of method and future research

8 summary

9 concluding rEmarKs

46

812

151516

18181920212224252626

29293133

38384243

4447

50

52

57

46

812

151516

18181920212224252626

29293133

38384243

4447

50

52

57

4

1 Innledning 1 IntroductionFølgende rapport er en beskrivelse og evaluering av Frelsesarmeens gatefotball, som drives i regi av Frelsesarmeens rusomsorg. Gate-fotballen er et lavterskeltilbud til kvinner og menn over 18 år som i hovedsak har eller har hatt en rusavhengighet, eller er uten fast bopel. Sekundære marginaliserende faktorer som arbeidsløshet, psykiske lidelser eller sosial isolasjon kvalifis-erer også til deltagelse. Gatefotbal-len, som nå er et lokalt fotballtilbud som finnes i mange byer i Norge, har som målsetting å være en inspirasjon og sunn aktivitet for målgruppen. I tillegg skal det gi motivasjon til en positiv utvikling i den enkeltes liv, være en rusfri arena med fokus på å øke spillernes sosiale kompetanse, samt bidra til at målgruppen bli inkludert i samfunnet for øvrig.

Målet med denne rapporten er å evaluere gatefotballen som et nas-

jonalt tiltak, med hovedvekt på hvorvidt målsettingene Frelsesar-meen har satt seg oppfylles. Rap-porten beskriver også hvordan noen av de lokale gatefotballagene er organisert og bygget opp med tanke på struktur og innhold, der forslag til forbedringer og fremti-dige utfordringer diskuteres gjen-nomgående. Der det er relevant trekkes internasjonale studier inn, med vekt på psykologisk forskning av effekten fysisk trening i sosiale grupper kan ha på psykisk helse og rusmisbruk. Dette tatt i betraktning kan rapporten ha flere formål utover tiltenkt evaluering, som å inspirere og vise vei for organisasjoner som ønsker å starte egne fotballag, el-ler at eksisterende lokallag kan dra lærdom av hverandres erfaringer, gjøremåter og strukturelle oppbyg-ging.

The following report is a descrip-tion and evaluation of The Salva-tion Army’s Street Soccer, run by the Section for Care for Substance Abusers. The street soccer initiative is open to women and men over the age of 18, who suffer from current or previous substance abuse or are homeless. Secondary marginaliz-ing factors such as unemployment, mental health issues or social isola-tion also qualifies for participation. Street soccer is now a local initiative offered in many cities in Norway, and sets out to be an inspiration and a healthy activity for the target group. In addition, it aims to give a positive motivation in the lives of the players, through focusing on increasing their social competence within a drug-free setting, and fur-ther contributing to their inclusion in society.

The purpose of the current report is to evaluate the street soccer as a national initiative, emphasizing on to what extent The Salvation Army succeeds in meeting their stipulated goals. The report also describes how some of the local football teams are organized in relation to struc-ture and content, where areas of improvement and future challenges are discussed throughout. Where relevant, psychological research cen-tered around what impact physical exercise in social groups can have on mental health and drug abuse, will be referred to. Consequently, the current report may also be used as an inspiration and guide for organi-zations who wish to start their own football teams, as well as enabling existing local teams to learn from each other’s experiences, methods and structural organization.

5

fot

o: e

rle

nd

pa

xa

l/g

at

ema

ga

sin

et s

or

gen

fri

6

1.1 bakgrunn 1.1 background

I nesten 30 år har Frelsesarmeen benyttet fotball som et virkemiddel for å nå ut til og samle folk fra ulike samfunnsgrupper. Dette startet i det små med Frelsesarmeens fotballcup (FA-cup), som først ble organisert i forbindelse med en ungdomssamling i Arendal i 1979. Per dags dato har FA-cup vokst seg stor, der flere tital-ls lag fra Norge og deler av Norden samles årlig for cupspill. Fra starten av ble korps, institusjoner og ansatte tilknyttet Frelsesarmeen invitert til å stille lag og i den forbindelse be-gynte Fyrlyset å delta på starten av 80-tallet. Fyrlyset, som er organisert under Frelsesarmeens rusomsorg re-gion øst, er et lavterskel dagsenter for rusmiddelavhengige i Urtegata i Oslo. Fyrlyset kontaktsenter har over 20 års erfaring med å organ-isere aktiviteter for denne gruppen, der muligheten for å delta på FA-cup med Fyrlysets fotballag tidlig ble etablert som ett av disse tilbudene.

I 2004 ble nåværende landslagssjef, Rune Isegran, oppmerksom på en organisasjon ved navnet Homeless World Cup som hadde som mål å arrangere ett årlig verdensmester-skap i gatefotball. Det første hadde funnet sted i Graz i Østerrike ett år

tidligere og det hadde nettopp blitt arrangert et slikt mesterskap i Gøte-borg. Isegran, som da var ansatt ved Fyrlyset, tenkte dette kunne være et aktuelt tilbud for deres fotballag. Det ble opprettet kontakt med ar-rangøren, og Frelsesarmeen ble bedt om å være organisator og søke for det norske landslaget. I 2005 satte Fyrlyset fotballag kursen mot Edin-burgh, i det som skulle bli Norges første deltakelse i VM i gatefotball.

Erfaringene og opplevelsene som spillerne tok med seg fra Edinburgh ble brakt videre til regionsmøter i Frelsesarmeen, der det ble tydelig at gatefotball kunne være et nyt-tig virkemiddel for å tilnærme seg og hjelpe individer med rusmid-delavhengighet eller annen margin-aliserende problematikk som ar-beidsløshet og sosial isolasjon. Det begynte å vokse frem lokale gatefot-ballag flere steder i landet, organi-sert under Frelsesarmeens rusom-sorg region Øst, Vest og Nord. Da Homeless World Cup ikke tillater enkeltspillere å delta på VM mer enn én gang, ble det bestemt at en årlig arrangering av Norgesmesterskap i gatefotball var nødvendig, blant an-net for å kunne plukke ut aktuelle

For almost 30 years The Salvation Army has utilized football as a means to reach out to, and bring people to-gether from different social groups. This started out with The Salvation Army’s football cup (FA-cup), which was organized as part of a youth camp in Arendal in 1979, and has now grown into an annual gathering where dozens of teams from Norway and parts of Scandinavia meet and compete. From early on marching bands, institutions and employees connected to The Salvation Army were invited to participate with their own teams, and it was in this rela-tion Fyrlyset participated for the first time in the early 80’s. Fyrlyset, a part of The Salvation Army’s Sec-tion for Care for Substance Abuser Eastern Region, is a low-threshold care facility for substance abusers localized in Oslo. The Fyrlyset con-tact center has more than 20 years of experience in organizing activi-ties for this group, and the oppor-tunity to participate in the FA- cup with Fyrlyset’s football team was es-tablished early on as such an activity.

In 2004 the current leader of the national team, Rune Isegran, be-came aware of an organization

called the Homeless World Cup that set out to arrange a world champi-onship in street soccer every year. The first one had been held in Graz in Austria the previous year, and the second had recently been ar-ranged in Gothenburg. Isegran, who was an employee at Fyrlyset at the time, thought participation in such a cup would be ideal for their foot-ball team. Contact with the host was established, and The Salvation Army was consequently asked to be officially responsible for organiz-ing and applying on behalf of the Norwegian National team. In 2005, the Fyrlyset football team set out for Edinburgh, to what was to be Norway’s first participation in the Homeless World Cup.

The experiences the players brought back with them from Edinburgh made it clear to The Salvation Army that street soccer could be a useful means to approach and help indi-viduals struggling with addiction or other marginalizing issues, such as unemployment and social isolation. Local street soccer teams were estab-lished several places throughout the country, organized by The Salvation Army’s Section for Care for Sub-

7

spillere til landslaget. Gatefotbal-lag tilknyttet andre stiftelser eller organisasjoner, som gateaviser eller Kirkens Bymisjon, ble også invitert til å delta så lenge spillerne var del av den aktuelle målgruppen.

Siden 2007 har NM i gatefotball blitt arrangert i Trondheim, Stavan-ger, Oslo, Kristiansand og Bergen. Hvert år har spillere blitt plukket ut til å delta på VM i København, Melbourne, Milano, Rio de Janei-ro og Paris. I år ble NM arrangert i Tromsø og et nytt landslaglag ble plukket ut til VM i Mexico City i ok-tober 2012.

I løpet av de syv årene som har gått siden gatefotballen ble startet opp har flere hundre personer deltatt i NM med sine lokale fotballag, der mer enn femti av disse har fått muli-gheten til å reise utenlands for å rep-resentere Norge i et internasjonalt

verdensmesterskap. En betraktelig andel av disse har gitt tilbakemeld-inger om at tilbudet har hatt store positive ringvirkninger, spesielt med tanke på minsket rusinntak og faktorer som kan påvirke fysisk og psykisk helse. Foreliggende rapport vil være det første systematiske for-søket på å evaluere tiltaket på nas-jonalt plan, med særlig vekt på spill-ernes egne opplevelser av hvordan gatefotballen er organisert og hvilk-en innvirkning den har på deres liv.

stance Abusers, in Eastern, West-ern and Northern regions. Since the Homeless World Cup does not allow individual players to attend more than once, it was decided that it was necessary to arrange an annual Nor-wegian national cup, as this was an ideal arena from which to select po-tential players for the national team each year. Street soccer teams from other foundations and organizations were also invited to participate, as long as their players were from the target population.

Since 2007 the Norwegian cham-pionships have been arranged in Trondheim, Stavanger, Oslo, Kris-tiansand and Bergen. Each year play-ers have been picked out to partici-pate in the Homeless World Cup in Copenhagen, Melbourne, Milan, Rio de Janeiro and Paris. This year the Norwegian Cup was held in Tromsø, and a new national team was cho-

sen for the Homeless World Cup in Mexico City in October 2012.

During the seven years that have passed since the street soccer start-ed out, several hundred people have participated in the Norwegian Cup with their local football teams, more than fifty of which have had the op-portunity to travel abroad to rep-resent Norway in an international world championship. A considerable amount of these players have given feedback that the initiative has had a great positive effect on them, espe-cially concerning reduced drug use and other factors relating to physi-cal and mental health issues. The current report is the first systematic attempt to evaluate the initiative on a national level, stressing the play-ers’ personal experiences of how the street soccer program is organized, and what sort of impact it has had on their lives.

8

2 Metode og datainnsamling

2 Method and data collection

Det ble vurdert som mest hensik-tsmessig å benytte en kvalitativ tilnærming til datainnsamlingen, med semi-strukturerte dybdein-tervjuer av spillere, lagledere og trenere innenfor gatefotballen. I et forsøk på å få et så representativt utvalg som mulig ble det på forhånd bestemt at flere kriterier måtte opp-fylles i utvelgelse av intervjuobjek-ter. Følgende er en liste over disse kriteriene og i hvilken grad de ble møtt i det endelige utvalget:

1. Spenn i geografisk tilhørighet Frelsesarmeens rusomsorg organise-rer lokale gatefotballag i Kongsving-er, Oslo, Mandal, Egersund, Stavan-ger, Sandnes, Haugesund, Bergen og Trondheim. Av disse ble det foretatt intervjuer av spillere og lagledere fra Trondheim (Hveita United), Oslo (Fyrlyset Fotball) og klubben i Sta-vanger som går under betegnelsen Frelsesarmeens fotball Rogaland. Ideelt sett ville det vært mest in-formativt å intervjue spillere og la-gledere fra alle lagene, men dette var ikke mulig blant annet grunnet økonomiske og tidsmessige begrens-ninger. I ettertid kan den store over-

enstemmelsen mellom spillernes op-plevelser på tross av ulik geografisk tilhørighet antyde at informasjonen kan være generaliserbar til flere lag enn de som ble intervjuet.

2. Intervju av aktører involvert i lokale gatefotballag organis-ert under andre stiftelser enn Frelsesarmeen For å kunne evaluere gatefotballen som et nasjonalt tiltak ble det vurdert som nødvendig å ha med intervjuer av spillere og lagledere fra lokallag som ikke er direkte organisert un-der Frelsesarmeen. Slike lag finnes i flere byer inkludert Drammen, Fre-drikstad, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. Intervjuer ble foretatt av spillere og lagledere fra Kristian-sands herrelag og damelag, som går under fellesnavnet FK Fri.

3. Både kvinnelige og mannlige spillere og trenere/lagledere Innenfor gatefotballen finnes det både herrelag, damelag og mikslag. Det er mulig at kvinnelige og mann-lige deltakere kan ha ulike opplev-else av gatefotballen og dermed er det informativt å ta med begges per-

For the purpose of this evaluation, a qualitative approach to the data col-lection was employed where semi-structured interviews were conduct-ed with players, team managers and coaches affiliated with the program. In an attempt to get as representa-tive a sample as possible, a set of several pre-determined criteria were established. The following is a list of these criteria, and to what degree they were met in the final selection:

1. Range in geographic locationThe Salvation Army’s Section for Care for Substance Abusers organ-izes local street soccer teams in Kongsvinger, Oslo, Mandal, Eger-sund, Stavanger, Sandnes, Haug-esund, Bergen and Trondheim. Of these teams players and team man-agers where interviewed from the clubs in Trondheim (Hveita Unit-ed), Oslo (Fyrlyset Fotball), and Stavanger (Frelsesarmeens fotball Rogaland). Ideally it would have been most informative to interview players and team managers from all teams, but this was not possible due economic restrictions and time con-straints. In retrospect, there were

large similarities in the players’ re-sponses and experiences regardless of geographical location, indicating that the information may be gener-alizable across teams.

2. Interview with participants in-volved in local street soccer teams organized by other foundations than The Salvation ArmyIn order to evaluate street soccer as a national initiative, it was consid-ered necessary to include interviews of players and team managers from local teams organized under other foundations than The Salvation Army. Such teams exist in several cities including Drammen, Fredrik-stad, Kristiansand, Trondheim and Tromsø. Interviews were conduct-ed with players and team managers from both the men’s and women’s team in Kristiansand, which goes under the name of FK Fri.

3. Both female and male players and coaches/team managersWithin Street Soccer there are men’s teams, women’s teams and mixed genders teams. As it is possible that female and male participants may

9

10

fot

o: k

en o

pra

n

11

spektiver i evalueringen av tiltaket. Av tilsammen 11 intervjuobjekter var tre av dem kvinner. I lokallagene som ikke har nok spillere til å danne egne kvinnelag ble intervjuobjekter stilt en rekke spørsmål, som for ek-sempel om erfaringer med drop-out og utfordringer knyttet til rekrutter-ingen av kvinnelige spillere.

4. Spillere som har vært med på landslaget og spillere som ikke har det Det kan tenkes at spillere som har fått delta i et verdensmesterskap kan ha andre opplevelser av gatefotbal-len enn de som ikke har hatt denne muligheten. Dermed ble deltakere som ikke har vært med i VM også intervjuet.

5. Spenn i hvilke NM og VM spillere og lagledere har deltatt på For å best mulig kunne evaluere forhold knyttet til deltakelse i NM og VM var det påsett at intervjuob-jektene tilsammen hadde deltatt på majoriteten av disse arrangemen-tene.

6. Spillere og lagledere som har vært med over tid og spillere med avbrutte oppholdDet var ansett som viktig å intervjue spillere og lagledere som hadde vært med over tid, i tillegg til spillere som har hatt opphold eller avsluttet del-takelse i gatefotballen. Dette for å

blant annet kunne si noe om hvilke faktorer som påvirker kontinuerlig deltakelse, årsaker til drop-out, opp-følging og motivering av spillere som slutter grunnet problematikk som aktivt rus, samt årsaker til at spiller kommer tilbake til gatefotballen et-ter slike opphold. Intervjuobjektene oppfylte disse kriteriene med unntak av at ingen hadde sluttet å spille på en permanent basis. Begrensninger ved dette diskuteres senere i rap-porten.

Tilsammen ble syv spillere, to tre-nere og fire lagledere intervjuet. Noen av laglederne fungerte også som trenere for sine lokale fotbal-lag. Disse oppfylte majoriteten av de forhåndsbestemte kriteriene der det var stort spenn geografisk og erfar-ingsmessig, samt i forhold til alder, kjønn og andre faktorer. Dermed er det stor sannsynlighet for at in-tervjuobjektene kan anses som et representativt utvalg, der deres synspunkter og opplevelser med gatefotballen kan generaliseres til den større populasjonen som benyt-ter seg av tiltaket over tid.

have different experiences with the initiative, it was considered most in-formative to include both perspec-tives in the evaluation. Out of the 11 interviewees, three were female. In the local clubs without enough players to establish a women’s team, the respondents were asked vari-ous questions about conditions such as drop-out of female players, and challenges related to recruiting fe-male players.

4. Players who have and have not participated in the Homeless World CupIt may be possible that players who have attended a World Cup have dif-ferent experiences of street soccer than the ones who have not had this opportunity. Therefore, participants that have not attended the Homeless World Cup were also interviewed.

5. A range in which Norwegian Cups and World Cups the players and team managers have partici-pated inIn order to evaluate aspects rele-vant to the Norwegian Cup and the Homeless World Cup, it was fore-seen that as many as possible had attended at least one or more of these events. The final selection had in summation attended all these ar-rangements.

6. Players and team managers who have participated over a longer pe-riod of time, and players who have taken breaks or discontinuedIt was considered important to in-terview players and team managers who had participated over time, as well as players who have had breaks or terminated their participation, in order to determine which fac-tors contributed to a continuance of participation, reasons for drop-ping out, follow-up and motivation of players who quit due to problems such as increasing substance abuse, and reasons for why players return after such interruptions in participa-tion. All the interviewees met these criteria, save that none of them had stopped playing on a permanent ba-sis. Limitations of this will be dis-cussed later in the report.

All together seven players, two coaches, and four team managers were interviewed. Some of the team managers also acted as coaches for their teams. They all met the prede-termined criteria, such that the sam-ple represented a range in geograph-ical location, experience, age, gender and other factors. Consequently, it is possible that the interviewees constitute a representative sample, where their opinions and experienc-es may be generalized to the greater population who utilize this initiative over time.

12

Målet med intervjuene har vært å få frem informasjon om hvordan del-takere og ansatte i gatefotballen vur-derer tiltaket, samt hvordan de ulike lokallagene er organisert og bygd opp. Det ble utarbeidet to intervju-guider, én til spillerne og én til la-glederne og trenerne. Begge guidene har i hovedsak bestått i semistruk-turerte, åpne spørsmål basert på Frelsesarmeens egne retningslinjer for gatefotballen. Disse retningslin-jene er utarbeidet som kriterier som må oppfylles av alle lokale lag og innebefatter et bredt spekter av kategorier som formål, målgruppe, verdier, struktur og innhold. Der intervjuguiden til spillerne hoved-sakelig rettet seg mot deres egne op-plevelser, inkluderte intervjuguiden til laglederne også spørsmål rundt praktiske forhold som organiser-ing av tiltaket, økonomi og samar-beid med andre aktører. I tillegg ble spørsmål sentrert rundt en re-kke andre forhold også inkludert i begge guider, som for eksempel re-krutteringsprosessen, oppfølging av spillere utenfor banen, og erfaring-er med NM og VM. Her kan det

nevnes at betegnelsen ”gatefotball” i utgangspunktet er utviklet av or-ganisasjonen Homeless World Cup og innebærer bestemte regler for hvordan kampene skal foregå, samt hvilke samfunnsgrupper som kan være med på arrangement der gate-fotball spilles. Flere av de lokale la-gene bruker denne betegnelsen kun i forbindelse med deltakelse på NM og VM, men for enkelthetens skyld er alle klubbene i denne rapporten referert til som gatefotballag.

Selv om flere av de lokale lagene har utarbeidet egne retningslinjer for hvordan de opererer på daglig ba-sis, ble det vurdert som mest hen-siktsmessig å strukturere intervjus-pørsmålene rundt de retningslinjene som må følges for å drive med gate-fotball i FA, da de lokale lagenes egne statutter i hovedsak er basert på disse. I foreliggende evaluering er retningslinjene presentert i kursiv under de respektive overskriftene. Noen av spørsmålene ble også utar-beidet på basis av tidligere psykol-ogisk forskning, for å best mulig kunne utforske i hvilken grad spill-

2.1 utarbeidelse av intervju-guiden

2.1 drafting the interview guide

The main goal of the interviews was to investigate the participants’ and employees’ experiences of the street soccer program, as well as gather in-formation on how the different local teams are organized and structured. Two interview guides were drafted, one for the players, and one for the team managers and coaches. Both guides mainly consisted of semi-structured open questions based on the Salvation Army’s own guide-lines for the street soccer program. These guidelines are criteria that must be met by all local teams and include a wide range of categories such as purpose, target group, val-ues, structure and content. Where the interview guide for the players mainly focused on their own expe-riences, the interview guide for the team managers also included prac-tical questions about organization, economy and collaborations. In ad-dition, questions concerning several other conditions were included in both guides, such as the recruitment process, follow-up of players out-side the football field, and experi-ences with the Norwegian Cup and

the Homeless World Cup. Here it can be noted that the term ”Street Soccer” is created by the Homeless World Cup organization and implies certain rules for how matches are to be played, and which social groups may participate. Several local teams use this term only in their activities related to the Norwegian Cup and the Homeless World Cup, but for simplification all the teams in this report are referred to as street soc-cer teams.

Although several local teams follow their own guidelines for how they operate on a daily basis, the ques-tions were mainly structured around the guidelines that must be followed in order to organize a street soccer team in the Salvation Army since the local teams’ own statutes are largely based on these. In the current evalu-ation the guidelines are presented in italics under their respective headings. Some questions related to previous psychological research were also administered to explore to what extent the players experi-ence improvements in their daily life

13

erne opplevde forbedringer i hverd-agen som direkte eller indirekte re-sultat av å delta i gatefotballen.

Intervjuene varte i gjennomsnitt to timer. Intervjuobjekter ble på forhånd informert om intervjuer-ens taushetsplikt, anonymisering av svarene, klarering av identifiserbare sitater eller informasjon, samt at det

var mulig å trekke seg fra studiet uten å måtte begrunne dette. Det ble lagt spesiell vekt på anonymisering av data for å kunne få frem mulige kritiske synspunkter og forslag til forbedringer. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd og kryptert i en passordbeskyttet datafil. Intervju-ene ble i ettertid transkribert og ana-lysert.

as a direct or indirect consequence of participating in the street soccer program.

The interviews lasted approximately two hours. The interviewees were informed about the degree of con-fidentiality prior to the interviews, anonymization of all answers, clear-ance of identifiable quotations or information, and the opportunity

to withdraw from the study at any given time without having to give an explanation. The anonymization of the data was particularly stressed in order to get as critical views as possible, as well as suggestions for areas of improvement. Each inter-view was taped and encrypted in a password protected file before being transcribed and analyzed.

14

fot

o: r

an

vei

g n

or

dg

aa

rd

/fr

else

sar

mee

n

15

Innenfor samtlige av klubbene er det stort aldersspenn blant spillerne, der de yngste er mellom 18 -20 år og de eldste mellom 50-60 år. Når det gjelder kjønn er det variasjon blant lagene hvor mange kvinner som er med, ikke alle har egne kvinnelag. Den vanligste problematikken blant spillerne i samtlige klubber er at de har eller har hatt en rusavhengighet. Noen kvalifiserer også til deltakelse gjennom de sekundære faktorene, som sosial angst og isolasjon. Få el-ler ingen er uten fast bopel. Dette er et kriterie som i utgangspunktet er utarbeidet av Homeless World Cup og er lite gjeldende for norske forhold. Blant spillerne er ulike nas-jonaliteter, etnisiteter og religion-er representer, i tillegg til et stort

spenn i fotballferdigheter. Variasjonen i karakteristikker indik-erer at deltakere føler seg velkomne og inkludert i tilbudet uansett alder, problematikk, bakgrunn og fotball-ferdigheter. Dette støttes av spill-erne som ble intervjuet, i tillegg til at laglederne påpekte at de ofte får positive tilbakemeldinger som om-handler dette.

“Jeg ble mottatt på den beste måten du kan bli mottatt på. De som kom etter sier det samme: at vi er flinke til å se de. Vi hilser, ønsker velkommen, forteller at det er ikke noe farlig her og du kan bare være deg selv for ingen trenger å prestere noe på dette laget her. Og det syntes jeg er bra.”

Målgruppen er kvinner og menn over 18 år som oppfyller følgende kriterier : Primært personer som er uten fast bopel (UFB), eller har vært det i løpet av de siste to årene. Personer som har eller har hatt en

rusavhengighet. Personer som er selgere av gateaviser. Sekundært, faktorer som ar-beidsløshet, psykiske lidelser, sosial iso-lasjon og andre marginaliserende faktorer.

3 Målgruppe

3.1 spillerkarakteristikker

3 Target group

3.1 player characteristics

The target group consists of women and men over the age of 18 who meet the fol-lowing criteria: Primarily individuals who are homeless, or have been homeless within the last two years. People who struggle

with - or have strug gled with substance addiction. People that sell street papers. Secondarily, factors like unemployment, mental illness, social isolation and other marginaliz ing factors.

Within each team there is a variety of ages represented, the youngest being between 18-20 and the old-est being between 50-60 years of age. Concerning gender there are some differences between the teams, where not all have their own wom-en’s teams. The most common is-sue for all the players were that they have either previously struggled or currently struggle with substance addiction. Some qualify for par-ticipation by meeting the secondary criteria such as social anxiety and isolation, and few or none are home-less. The latter criterion is set by the Homeless World Cup, and is less applicable to Norwegian standards. Among the players there is a range of different nationalities, ethnicities

and religions, in addition to a great diversity of football skills.The variation in player characteris-tics indicates that the participants feel welcome and included across factors such as age, problems, back-grounds and football skills. This is supported by the players who were interviewed, as well as the team managers, who often receive posi-tive feedback concerning this.

“I was received in the best way you can imagine. Those who came after me say the same thing: that we are good at see-ing them. We greet them, welcome them, tell them there is nothing to be afraid of here and you can just be yourself because nobody needs to preform anything on this team. And I think that’s good.”

16

Det finnes enkelte forskjeller i hvordan de ulike klubbene in-formerer om tilbudet og rekrutterer spillere. Alle nevner jungeltelegrafen som et viktig ledd i denne prosessen, i tillegg til å henvende seg til ulike tiltak som behandlingsinstitusjoner, foreninger, fengsler, sosiale aktiv-itetstilbud og selvhjelpsgrupper. I hovedsak er det laglederne som opp-søker disse stedene og har informas-jonsmøter, eller det blir hengt opp plakater med kontaktinformasjon og treningstider. Noen av spillerne er også med på dette, der de for eksem-pel utarbeider informasjonsskriv, el-ler er med på informasjonsmøter og forteller om deres erfaringer med gatefotballen.

Både lagledere og spillere nevner en rekke utfordringer ved rekruttering-sprosessen. For eksempel har noen lag for mange spillere til å kunne aktivt prøve å rekruttere flere, mens andre har for mange arbeidsoppgav-er til å kunne fokusere på rekrutter-ing så mye som de hadde ønsket. De fleste nevner at informasjonspros-essen i seg selv er tidkrevende, da dette er noe som trenger kontinuer-lig oppfølging. Flere foreslår at dette kan forbedres ved å ha ansatte eller

frivillige som jobber aktivt med in-formasjons- og rekrutteringspros-essen, eller at tiltak og etater som NAV (som har kontakt med mange innenfor målgruppen) informere potensielle deltakere om tilbu-det. Dette forutsetter at disse har kjennskap og tillit til gatefotballen som et positivt aktivitetstilbud for marginaliserte grupper. Her må det nevnes at flere av laglederne trekker frem viktigheten av å vokse i tråd med det man har midler og kapasitet til å håndtere, slik at ivaretakelse og oppfølging av spillerne ikke blir skadelidende.

Samtlige av klubbene syntes det er spesielt vanskelig å rekruttere kvin-nelige deltakere. Dette tilskrives en rekke faktorer, som at kvinner som sliter med rusavhengighet eller an-nen problematikk som sosial angst kan være vanskeligere å nå frem til fordi det generelt er større mørket-all i denne populasjonen. Det kan også hende at kvinner som kommer på trening med herrelaget slutter etter kort tid hvis de opplever fer-dighetsnivået som for høyt, eller at kvinner generelt har mindre erfaring med å spille fotball og at terskelen for å prøve seg derfor blir høy. De

3.2 rekrutteringsprosessen 3.2 the recruitment process

There are some differences between how the various teams spread infor-mation about the program in order to recruit new players. They all men-tion word of mouth as an important part of this process, as well as ap-proaching different treatment and rehabilitation centers, facilities, or-ganizations, foundations, prisons, social activity groups and self-help groups. Mainly the team manag-ers contact these places and hold info-meetings, or hang up flyers or posters with contact information and practice schedules. Some of the players also contribute, for exam-ple by writing information letters or participating in the info-meetings and talk of their own experiences with the street soccer.

Both team managers and players mention several challenges concern-ing the recruitment process. For in-stance, the capacity of some teams is already stretched to a limit such that they cannot take on more play-ers, while others have limitations on how much time they can spend on informing and recruiting due to other pressing tasks. Most of the interviewees feel that the informa-tion process is very time consuming,

especially as it requires continuous follow-up. Several respondents sug-gest that this process can be im-proved by having more employees or volunteers who actively focus on information and recruitment, or that foundations, organizations and gov-ernment agencies that are in contact with the target population (such as NAV, the Norwegian Labor and Wel-fare Administration) provide this in-formation to potential players. This requires that the parties involved have knowledge about and recognize the street soccer program as a posi-tive activity for marginalized groups. Here it is important to mention that several of the team managers stress the importance of expanding in ac-cordance with available means and capacity, such that the necessary care and follow-up of the players is not compromised.

All teams find it particularly chal-lenging to recruit female players. This is attributed to several factors such as that women struggling with addiction or social anxiety are more difficult to reach because many ‘fly under the radar’. It is also a possibil-ity that potential female candidates may think the level of skill required

17

klubbene som har egne kvinnetre-ninger forteller at det har blitt en-klere å rekruttere kvinner etter dette tilbudet ble etablert. Det problema-tiske her er å i utgangspunktet ha nok kvinnelige spillere til å kunne starte ett slikt tilbud, noe alle klubbene har som mål. For å kunne forbedre opp-møte av kvinnelige deltakere, kom-mer både spillere og lagledere med en rekke forslag, som å fokusere mer på det sosiale fotballen kan tilby i in-formasjonsprosessen, å ha med friv-illige kvinnelige støttespillere i start-fasen hvis det ikke er nok kvinner til å danne egne treninger eller lag, og at kvinner som har meldt sin in-teresse blir hentet hjemme de første treningene for å senke terskelen og bidra til trygghetsfølelse. Sistnevnte kan også gjelde mannlige spillere i startfasen av deres deltakelse, da flere av dem forteller at det tok noe tid fra de bestemte seg for å bli med til de klarte å komme på tren-ing. Alle de kvinnelige spillerne som ble intervjuet i denne studien ga ut-

trykk for at gatefotballen har hatt en enorm betydning for deres per-sonlige utvikling, samt at det er et tilbud som ikke kan sammenlignes med noen andre organiserte sosiale tiltak de har tatt del i. Dette viser hvor hensiktsmessig det kan være å bruke tid og midler på å tilrettelegge for kvinnelig deltakelse i gatefot-ballen, fordi det har potensialet til å føre til en bedret livssituasjon for de involverte. Hvilke endringer og hvordan disse forekommer for både kvinnelige og mannlige deltakere vil bli diskutert mer i detalj i delen av rapporten som omhandler gatefot-ballens formål.

is too high for them, or that women in general have less experience play-ing football, making the threshold for joining the team much higher. The teams that have own training sessions for women report that it has become easier to recruit female players after this was established. What is considered most challeng-ing here is having enough players to begin with such that it is possible to start a separate women’s team, which is the goal for every club. To increase the number of female participants, both players and team managers offer several suggestions; to focus more on the social aspects of football during the information process, to involve female support-ers in the beginning if there are not enough players to form own wom-en’s teams and that women who have shown an interest are picked up at home the first few sessions to lower the threshold and give them a sense of security. The latter may also ap-ply to newly recruited male players,

as several of the respondents re-ported that it took some time from they decided to join the team until they worked up the courage to come to the first training session.

All females interviewed in the cur-rent evaluation expressed that the street soccer program has had a great impact on their personal de-velopment, as well as being an ac-tivity that cannot be compared to any other organized social initiatives they have participated in. This illus-trates the importance of spending the time and means to facilitate and enable female participation, given the potential it has to create a bet-ter life for the people involved. The types of changes that occur in both the male and female players’ lives and how these come about will be further outlined and discussed in the section of the report concerning the objectives of the street soccer pro-gram.

18

Av de fire klubbene som deltok i denne evalueringen er det noe varias-jon i hvordan de drives og er bygget opp. Dette vil kort beskrives innen-for følgende fire områder: Rammer

og organisering, økonomi, miljø og brukerfokus. Forhold som er blitt vurdert som relevant innenfor disse kategoriene drøftes også, selv om de ikke direkte nevnes i retningslinjene.

4 Struktur og innhold

Det er viktig at man har gode rammer rundt hvert idrettslag , dette gjelder også i gatefotball. Før man går i gang må man ha tilstrekkelig med utstyr, fast trenings-tid og et sted med garderobe. I tilleg g bør man ha både trener og lagleder. Det må lages semester- eller halvårsplaner som distribueres både skriftlig og muntlig. Det bør forelig ge en plan og et mål for hver enkelt treningsøkt.

Alle lagene har fast treningstider, på fast sted med tilgang til garde-robe. Osloklubben Fyrlyset Fotball trener to ganger i uken, der en av disse er kondisjonstrening. De har også planer om å starte egen kvin-netrening og har begynt å kjøpe inn nødvendig utstyr til dette. Frelsesar-meens Fotball Rogaland i Stavanger har en hovedtrening og en miks-lag trening i uka, i tillegg til en egen

kvinnetrening. I Trondheim har Hveita United tre treninger, en for alle, en for viderekomne (beror ikke på ferdighetsnivå) og en for kvinner når det er nok oppmøtte til å gjen-nomføre dette. Innenfor disse tre klubbene trener også jentene sam-men med guttene hvis de ønsker det. FK Fri i Kristiansand har delt opp laget i Young boys, Oldboys og et kvinnelag, hvor hvert av lagene har én trening i uka. Flere av lagene intensiverer treningen i oppløpet mot NM og alle klubbene har også bedriftslag for spillerne som ønsker å være med i bedriftsserien.

I samtlige lag minnes spillerne på at det er trening via tekstmeldinger hver uke. Selv de som ikke har møtt opp på en stund får slike meldinger. I tillegg har noen av lagene lukkete

4.1 rammer og organisering

4 Structure and content

4.1 framework and organization

Among the four clubs participating in this evaluation there is some vari-ation in how they are run and struc-tured. This will briefly be described in the following four areas: frame-work and organization, economic

funds, environment and user fo-cus. Conditions considered relevant within these categories are also out-lined, although they are not directly mentioned in the guidelines.

A good framework is important for any sporting club and this also applies to street soccer. Before starting up it is nec-essar y to have sufficient equipment, prac-tice sessions at regular times and facilities with locker/changing rooms. In addition it is necessar y to have a coach and a team manager. It is important to make semes-ter schedules that are distributed both in writing and verbally, and there should be a plan and a goal for each practice session.

Every team has regular practice hours at a set place with access to locker/changing rooms. Fyrlyset Fotball has two practice sessions weekly, one focused on physical stamina training. They plan to start up with own practice sessions for women, and are in the process of purchas-ing necessary equipment. The Sal-vation Army’s Football Rogaland in

Stavanger has one main practice and a mixed male/female practice every week in addition to one practice for women. In Trondheim, Hveita United has three practices, one for everybody, one advanced (not skill oriented), and one for women when there are sufficient players for this. Within these clubs, the girls can also attend the men’s practice. FK Fri Kristiansand has divided their team into Young-boys, Old-boys and one women’s team where each team has one practice a week. Several teams intensify their practices leading up to the Norwegian Cup, and each club also has a company sports team for players wanting to participate in the company sports league.

The players on all teams get a weekly reminder of practice times via text

19

Facebook-grupper administrert av spillerne med treningstider, sosiale aktiviteter, kampdatoer og lignende. De fleste lagene har semesterplaner, som i hovedsak formidles muntlig gjennom sesongen. De fleste har en plan og et mål for hver enkelt tren-ingsøkt, som kan tilpasses til antall oppmøtte, samt spillernes ferdi-ghetsnivå og behov. Innenfor alle

lag kan oppmøte variere, spesielt om vinteren, men det er alltid en kjerne som kommer hver gang. Det er svært sjeldent at treninger avlyses grunnet for få spillere.

Lagledere fremhever noen økono-miske utfordringer knyttet til ram-mer og organisering, spesielt med tanke på utgifter som baneleie. Noen av klubbene får sponset baneleie mens andre bruker en betydelig del av budsjettet sitt for å kunne dekke disse utgiftene. Siden nye spillere får utdelt utstyr som fotballsko, sokker og leggbeskyttere er det også noen økonomiske utfordringer knyttet til behovet for kontinuerlige innkjøp. Klubbene som ikke har egen trener syntes det kan være utfordrende med så mange arbeidsoppgaver innenfor

en begrenset prosentstilling til la-gleder, og mener at for å kunne fun-gere optimalt er det en forutsetning å ha både lagleder og trener. Flere klubber har løst dette ved at tidligere spillere har blitt tilbudt stilling som trener eller assistenttrener, noe som også er under planlegging i andre klubber. Muligheten for at spillere får utvikle seg på denne måten er en del av retningslinjene for gatefotbal-len og vil bli videre utbrodert i den delen av rapporten som omhandler brukerfokus.

4.1.1 lagledernes synspunkter

message. They get this reminder even if they have skipped practices for a while. Some of the teams also have closed Facebook-groups ad-ministered by the players contain-ing practice hours, social activities, match-dates etc. Most teams have semester schedules that are mainly passed on verbally throughout the season, and a plan and goal for each

training session that is adjustable to the number of participants and the players’ level of skill. Participa-tion can vary, especially during win-tertime, but there is always a core group of players that attend every time. Practices are rarely cancelled due to insufficient players.

4.1.1 team managers’ point of view

The team managers emphasize some economical challenges linked to the framework and organization, espe-cially considering expenses like rent-al of training facilities. Some clubs get this fee sponsored, while oth-ers spend a considerable amount to cover these fees. Since new players receive equipment like shoes, socks and shin pads, there are some eco-nomical challenges linked to con-tinuous purchases. The clubs who do not have their own coaches find it challenging with so many respon-sibilities within the part-time posi-

tion of a team manager and feel that to operate on an optimal level it is necessary to have both a team man-ager and a coach. Several clubs have solved this issue by offering former players the position as coach or as-sistant coach, and other clubs have future plans to also do this. Giving players the opportunity to develop in this way is part of the street soc-cer guidelines, and will be further discussed in the section concerning user focus.

20

De fleste spillerne uttrykker stor tilfredsstillhet med rammene og organisering i klubbene sine. Det fremheves at ved lengre opphold fra gatefotballen grunnet forhold som rusinntak eller sosial isolasjon, er det svært positivt at lagledere forsøker å motivere de til å komme til tren-ing via tekstmelding eller samtaler. Det oppleves at denne kontakten tilpasses individuelt etter behovene spillerne uttrykker og dette kan på-virke følelsen av å bli sett, ivaretatt, inkludert og ønsket velkommen. Flere av de intervjuede forteller at de ved flere tilfeller har kommet seg fortere ut av vanskelige perioder som et resultat av denne kontakten.

“Jeg hadde en periode hvor det var litt kjipt og jeg bare ikke orka. Jeg fleipa med laglederen om at han ringte så mye at jeg bare gikk på trening til slutt for jeg ble så lei. Han var veldig “hvis jeg gjør sånn eller sånn er det lettere for deg å komme

da?” Så den opplevelsen av å bli sett og at noen brydde seg så mye gjorde veldig godt. Det er gjerne de tingene som gjør at man får litt mot igjen til å fortsette.”

Flere av de kvinnelige spillerne fremhever også at det er positivt at de får muligheten til å trene med gut-tene, i tillegg til en egen kvinnetren-ing. Dette gjør at man får øvd seg på sosiale ferdigheter samt utfordret seg selv til å tørre å ta i mer på fot-ballbanen, utvikle økt fotballfor-ståelse i tillegg til å ikke være redd for å ”dumme seg ut”. Det foreslås at når det rekrutteres nye kvinnelige spillere skal man fokusere på å ska-pe en trygghet i det sosiale miljøet rundt kvinnetreningene, slik at man kan ta steget til å også trene med guttene etter hvert som denne tryg-ghetsfølelsen er etablert.

4.1.2 deltakernes synspunkter 4.1.2 participants’ point of view

Most players express great satisfac-tion with the framework and organi-zation within their clubs. Players em-phasize that if they have been absent from practices due to conditions such as increased drug intake or so-cial isolation, they think it is helpful and positive to receive encouraging and motivating text-messages from their team managers. This contact is adjusted accordingly to the players’ individual needs and gives the feel-ing of being seen, cared for, includ-ed and welcomed to return. Many of the respondent report of several in-stances where they have gotten out of difficult periods much faster as a result of this contact.

“I had a period of time where things were dif ficult and I just didn’t have the ener-gy. I joked with the team manager that I started showing up for practice ‘cause I was sick of him calling me all the time. He was all “if I do this or that, will that

make it easier for you to show up?” That feeling of being seen and having someone care that much was really good for me. And these are often the things that give you the courage to continue.”

Several female players emphasize the opportunity to train with the men as well as having their own practice sessions as positive. This gives them a chance to improve their social skills, and encourages them to give a little extra out on the field. Their understanding and knowledge around football also improves and makes them less afraid of ”making a fool out of themselves”. It has been suggested that when recruiting new female players one should first fo-cus on creating a sense of security, gradually building the confidence they need in order to practice with the male players.

21

Det er et prinsipp at hvert lag innen Frelsesarmeens gatefotball er økonomisk selvdrevet. Det er mulig å søke om både of fentlige og private midler til virksom-heten. Man må sette opp et enkelt budsjett for hvert aktivitetsår, hvor man også tar høyde for deltakelse i NM og eventuelt se-riespill lokalt.

Klubbene organisert innenfor Frelsesarmeen er økonomisk selv- drevet med egne regionale midler, øremerkede gaver og midler fra pri-vate sponsorer, i tillegg til en stor grad av frivillighet. De siste årene har driften av de lokale lagene, samt utgifter forbundet med NM og VM, blitt delfinansiert av Helsedirektor-atet. Denne finansiering er tildelt hovedsakelig ett år av gangen, og ut-gjør nå hoveddelen av lagenes bud-sjett. Andre vesentlige bidragsytere er Pareto, Mester Grønn, Nike og Sparebankstiftelsen. Laglederne in-nenfor de forskjellige klubbene har

også deltatt på kurs i markedsføring og fundraising for å lære hvordan de målrettet kan opprette nye sa-marbeid for å skaffe flere midler for drift. FK Fri i Kristiansand er også økonomisk selvdrevet og er per i dag en egen stiftelse, hvor styret er ansvarlig for å skaffe økonomiske midler. Dette styret består av en politiker, en psykolog, en aktør fra næringslivet, en spillerrepresentant fra kvinnelaget og en spillerepresent-ant fra herrelaget. Flere av klubbene har også opprettet et samarbeid med sine lokale toppfotballag, som for eksempel stiller opp med gjestetre-nere eller sponser ulike utgifter som baneleie og drakter. På landslagsnivå er det opprettet et samarbeid med Norges Fotballforbund, som spon-ser landslagsdraktene.

4.2 økonomi 4.2 economic fundsAs a principal, ever y team within the Sal-vation Army’s street soccer is economically self-supporting. It is possible to apply for both public and private funds. It is neces-sar y to make a budget for each year taking participation in the Norwegian Cup and local matches into consideration.

The clubs organized within The Salvation Army are economically self-supporting with own regional funds and earmarked donations from private sponsors, as well as a certain degree of volunteering. For the last years the expenses of the local teams and their participation in the cups have been partially cov-ered by the Norwegian Directorate for Health. This funding is given for one year at a time and now con-stitutes the majority of the teams’ budgets. Other substantial sponsors are Pareto, Mester Grønn, Nike and Sparebankstiftelsen. The team man-agers within the different clubs have

also taken courses in marketing and fundraising to learn how to estab-lish contacts in order to raise more funds for the teams. FK Fri in Kris-tiansand, which is not organized un-der the Salvation Army, is economi-cally self-supporting, and is now an independent foundation where the board is responsible for fundrais-ing. This board consists of a poli-tician, a psychologist, a representa-tive from the business sector, and a representative from the women’s team and one from the men’s team. Several clubs have also established collaborations with their local pro-fessional teams who sometimes may attend practices as guest-coaches or supporting players, as well as help-ing out with different expenses like training facility fees or team jerseys. The national team collaborates with the Football Association of Norway who sponsors the national jersey.

22

Det er mange utfordringer knyttet til å være økonomisk selvdrevet. Lagledere fremhever at det er svært tidkrevende å skrive søknader, finne sponsorer og pleie disse forholdene over tid, ved siden av alle de an-dre arbeidsoppgavene som inngår i stillingen. Da hovedstøtten fra Hel-sedirektoratet er bevilget ett år av gangen, er det noe usikkerhet kny-ttet til hvor lenge denne støtten vil komme og dermed er det vanskelig å lage langsiktige planer om hvordan utvide og forbedre tilbudet. Flere lagledere uttrykker at de trenger en økonomisk forutsigbarhet over tid for å kunne iverksette drømmene og ideene de har for en positiv utvikling for gatefotballen. Da er det blant an-net uheldig å starte opp tilbud som muligens må avvikles igjen. Siden gatefotballen startet er det blitt mer og mer tydelig hvor mye det sosiale miljøet og aktivitetene rundt har å si for spillernes personlige utvikling, og det er innenfor disse områdene det er størst behov og ønske om vi-dereutvikling - både fra lagledernes og spillernes perspektiv. I tillegg har både spillere og lagledere uttrykt et

behov for flere kamper, seriespill, flere deltakere i NM og VM, samt midler til å ansette flere i prosentstill-inger for å kunne delegere oppgaver og best ivareta de som deltar. For å kunne forbedre den økonomiske sik-kerheten er det kommet forslag om at det burde utarbeides retningslin-jer og metoder for å samle midler på et nasjonalt plan via store sponsorer som for eksempel Rema og Telenor. Det oppleves som lite hensiktsmes-sig å gjøre dette lokalt og det antas at noen slike store bedrifter vil være villig til å bidra med en betydelig sum over tid dersom det innebefatter en nasjonal sponsoravtale. I FK Fri har styrerepresentanten fra næringslivet vært med på å forbedre den økono-miske situasjonen ved å invitere an-dre aktører til ”brainstorming”, og tatt med forslag om hvordan skaffe økonomiske midler videre. Det er mulig at andre klubber kan dra lær-dom av dette ved å rekruttere sty-rerepresentanter som har kunnskap om fundraising og kjennskap til det private næringsliv, som kan være med på å sikre en større økonomisk forutsigbarhet over tid.

4.2.1 lagledernes synspunkter 4.2.1 team managers’ point of view

There are many challenges to being economically self-supporting. Team managers point out how time con-suming writing applications, finding sponsors and nurturing these rela-tionships can be over time, in addi-tion to all the other responsibilities their position requires. Since the main support from the Norwegian Directorate for Health is granted for one year at a time, there is some un-certainty tied to the duration of this support all together, which makes it challenging to make long term plans to expand and improve the initia-tive. Several team managers express the need for a more stable financial predictability, to be able to put the dreams and ideas for improvement they have to life. Since street soccer was established it has become more and more evident how much the social environment and the activi-ties mean for the players’ personal development and it is within these areas the players and team managers express the biggest needs and wish-es for further development and im-provement. In addition, both players and team managers have expressed a

need for more matches, league play, and more participants in the cups, as well means to hire more people to delegate tasks and take better care of the participants. In order to improve the economic foundation, propo-sitions like establishing guidelines and methods to collect funds on a national level through large compa-nies, like Rema and Telenor, have been made. It is thought that such companies may be willing to con-tribute with a considerable amount of funding over time if it involves sponsorship on a national level. In the Kristiansand club FK Fri one of the board member from the busi-ness sector has helped improve their financial situation by inviting people to brainstorming sessions and put-ting to life the suggestions on how to improve their finances. It is pos-sible that other clubs can learn from this by recruiting board members who have knowledge of fundraising and the private business sector, such that the economic predictability of the clubs can improve over time.

23

fot

o: k

en opr

an

24

Sosiale aktiviteter og atmosfæreDet viktigste med gatefotballen er det so-siale aspektet. Alle tiltak som bidrar til et godt miljø og god lagfølelse er verdt å bruke tid og innsats på. Mange lag har positive erfaringer med turer i skog og mark, mens andre velger å ta en kveld med bowling. Det er viktig at både treninger og an-dre aktiviteter er preget av en vennlig og inkluderende atmosfære. Det er viktig å ha tydelige spilleregler på dette, og at det er lav toleranse i forhold til negative ut-spill og negativ atferd.

Samtlige av lokallagene organiserer ulike sosiale aktiviteter som turer, go-kart, grilling, båtturer, gå på fotballkamper, quiz-kvelder, skid-ager, konserter, bowling og sosiale samlinger i forbindelse med fot-ballkamper på tv. Hyppigheten av slike sosiale samlinger varierer fra lokallag til lokallag, og de fleste har som mål å ytterligere forbedre dette tilbudet. Spillerne anser det sosiale aspektet rundt gatefotballen som svært viktig, spesielt med tanke på at det bidrar til et trygt og godt miljø i tillegg til å ha mange positive fordel-er som nettverksbygging, at man får mulighet til å videreutvikle egen so-sial kompetanse, samt redusere grad

av sosial isolasjon. Atmosfæren både i forbindelse med kamper, treninger og sosiale aktiviteter oppleves som svært vennlig og inkluderende, der negativ atferd og negative utspill håndteres umiddelbart av både la-gledere og spillere på en effektiv og god måte. Flere nevner spesifikke utfordringer knyttet til nye spillere som nylig har hatt et fengselsop-phold, der det må jobbes målrettet mot å bryte ned holdninger som at man skal være ”tøff og ikke snakke om følelser”. Mange har positive er-faringer med at slike holdninger en-drer seg over tid, spesielt som et re-sultat av at man har en trygg kjerne med faste spillere som fungerer som rollemodeller. Dette er med på å opprettholde et godt miljø, og kan spille en viktig rolle i å forhindre og bekjempe uønsket atferd og hold-ninger.

“Det er veldig mye fokus på at det ikke bare skal handle om fotball, men også det rundt. Det er jo så mange som sliter med sosial angst og dette skal være en tr yg g arena, et slags springbrett. Så når vi har turer og sosiale samlinger, så har vi alltid en delerunde hvor vi prater. Det er viktig for da ser man at folk litt uventa åpner munnen og snakker, og det gjenspeiler seg

4.3 miljø 4.3 environment

Social activities and atmosphereThe most important thing about the street soccer program is the social aspect. Ever y initiative that contributes to a good envi-ronment and team spirit is worth spending time and ef fort on. Many teams have posi-tive experience with hiking and camping , while others might choose an evening of bowling. It is important that both prac-tices and other activities have a friendly and inclusive atmosphere. It is important to have clear rules regarding this, and that there is a low tolerance for negative out-bursts and behavior.

All local teams organize different social activities such as excursions, go-karting, barbeques, boat trips, going to football games, quiz-nights, ski trips, concerts, bowling and so-cial gatherings like watching foot-ball matches on TV. The frequency of these activities varies between lo-cal teams, where most have a goal to further improve this. The players find the social aspect of street soc-cer to be very important, especially in regard to its contribution to en-suring a good and secure environ-ment, as well as having many other positive effects like networking, the opportunity to work on social skills, and a reduction in social iso-

lation. The atmosphere at matches, practices and other social activities is experienced as very friendly and inclusive where negative behavior is handled in an efficient and positive manner. Several of the interviewees mention specific challenges relating to new players who have recently been incarcerated where one has to be focused on reducing attitudes such as “being tough and not talk-ing about feelings”. Many have posi-tive experiences with that these at-titudes change over time, especially as a result of having a safe core of regular players who act as positive role models. This helps maintain a healthy environment and plays a role in preventing negative behavior and attitudes.

“There is a lot of focus on that this isn’t just about football, but also ever ything surrounding it. There are many people here strug gling with social anxiety and it needs to be an arena where people feel a sense of security, a type of stepping-stone. So during trips and social gather-ings we always sit down in a group where we share. This is important as you see some people a little unexpectedly opening their mouths and talking , which again is

25

på fotballbanen at når de er tr yg ge så tørr de litt mer. Også er det fler som tørr å være med i utgangspunktet for det er fokus på det sosiale. Det var nok sikkert der-for jeg turte å være med, for jeg visste jeg

ville bli tatt godt imot. Jeg fikk ikke den prestasjonsangsten om å være best, men skulle være et sted som skulle være godt å være. Det er viktig å ha en fast stamme av folk som representerer det.”

Det er viktig å holde fokus på at spillerne blir involvert i planleg ging og gjennom-føring av lagets aktivitet. Dette kan for eksempel ivaretas av at laget har et spil-lerutvalg og spillerrepresentanter i styret. At spillerne får mulighet til å utvikle seg er også meget viktig Det kan være at de får ansvar for praktiske oppgaver rundt laget, at de eventuelt går inn i lagleder-funksjoner eller trenerfunksjoner. Det er ønskelig at man har en plan for hvordan man kan tilby/leg ge til rette for at spill-erne kan ta trenerkurs og dommerkurs.

Samtlige av de lokale lagene har et fokus på å involverer spillere i la-gets aktiviteter både i forbindelse med gjennomføring av praktiske op-pgaver, samt å være med på å forme tilbudet gjennom spillermøter, spil-lerutvalg, eller spillerrepresentanter i styret. Praktiske oppgaver inklu-

derer henting av utstyr, vaske drak-ter, fylle vannflasker, hjelpe til med logistikk, reise rundt til ulike tiltak og fortelle om tilbudet, henge opp informasjonsplakater, og planlegge og gjennomføre sosiale aktiviteter og samlinger. Lagledere forsøker å tilpasse oppgaver til spillernes egen utvikling over tid, der for eksempel noen etter hvert kan fungere som hjelpetrenere. I en av klubbene har en tidligere landslagsspiller også blitt ansatt i heltidsstilling som fast tren-er. På nasjonalt nivå jobbes det med å hjelpe tidligere landslagsspillere til å videreutvikle seg, og flere har deltatt på trener og dommerkurs. Det foreligger en plan om å arran-gere dette hvert- eller annethvert år, og kriteriene for deltagelse er rusmestring, interesse og evne til å planlegge over tid.

4.4 brukerfokus 4.4 user focus

reflected out on the field as when they feel safe, they display more courage. And more people dare to join to begin with because of the focus on the social environment. That’s probably why I dared to participate in the first place, as I knew I would be

well received. I didn’t get that performance anxiety about being the best, but was go-ing to be in a place it felt good to be. It’s important to have a solid core of players who represent that.”

It is important to keep focus on involving players in several aspects of the teams ac-tivities, for example by having representa-tives from the team on the board. Giving the players an opportunity to personally develop is also ver y important, for exam-ple by making them responsible for prac-tical tasks, or eventually of fering them positions as team manager or coach. One should have a plan for how to of fer the players courses in coaching or refereeing.

Every local team has a focus on in-volving players whether it comes to practical tasks, or by shaping how the program is run through player meetings or having players as mem-bers of the board. Practical tasks include collecting equipment, wash-ing jerseys, filling up water bottles, helping with the logistics, visiting different organizations and inform-

ing them about the initiative, put-ting up posters and informational flyers, and planning social activities and gatherings. Team managers try to adjust the tasks to the players’ development over time, where for instance some may gradually func-tion as assistant coaches. In one of the clubs a former player for the na-tional team now has a full time po-sition as coach. On a national level there is an on-going effort to help former national team players to de-velop further, and some have taken qualification courses for coaching and refereeing. There is a plan to ar-range this every, or every other year, where the criteria for participation is control over substance addiction, as well as the ability and interest to make plans over time.

26

Samtlige av intervjuede lagledere fremhever brukermedvirkning som “alfa og omega”, og det oppleves å ha en stor positiv effekt på spillernes personlige utvikling. Oppgaver må tilpasses til det nivå av mestring og ansvar spillerne er klare til å ta, der man “prøver å tref fe på noe de er gode på og byg ge på det”. Det er viktig å la spillerne prøve og feile og justere oppgaver og ansvar deretter. La-gledere opplever både å bli positivt overrasket over enkeltes prestasjon-er, i tillegg til å måtte være parat for å ta på seg oppgavene selv dersom det blir for krevende for spillerne. Når det gjelder utforming av tilbu-det og avgjørelser rundt planlegging og organisering, fremheves en flat struktur med ubyråkratisk organi-sering, der spillernes innspill blir vektlagt. Her er det en balansegang mellom ansvarliggjøring og bjør-netjenester, der det for eksempel ikke vurderes som hensiktsmessig å

hente alle spillere før trening, selv om dette er et ønske som ofte blir uttrykt. Flere lagledere opplever at å klare å ta ansvar for å møte i tide kan etter hvert ha en positiv påvirkning på evnen til å strukturere hverdagen og holde avtaler også i andre sam-menheng enn gatefotballen. Det er viktig å være tydelig på grunnlaget for slike vurderinger, både når det gjelder praktiske oppgaver og ut-forming av tilbudet, da det er med på å gi rom for videre utvikling for den enkelte deltaker.

Å praktisere reel brukermedvirkning hvor lagets synspunkter og ønsker blir tatt i betraktning og oppgaver blir tilpasset den enkeltes spillers ut-vikling og behov, krever mye tid og ressurser, noe som fremheves som en av de største utfordringene for å kunne fungere optimalt på dette om-rådet.

4.4.1 lagledernes synspunkter

Spillerne opplever at de har reel in-nflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tilbudet, særlig gjen-nom spillermøter, spillerutvalg og spillerrepresentanter i styret. Spill-erne fremhever en følelse av gjen-

sidig tillit samt en flat struktur, som igjen påvirker opplevelsen av å ha ansvar for hvordan tilbudet utformes. Dette er i tråd med for-skning som antyder at for å kunne praktisere reel brukermedvirkning

4.4.2 deltakernes synspunkter

4.4.1 team managers’ point of view

4.4.2 participants’ point of view

All of the interviewed team manag-ers emphasize the important of in-volving the players in the team’s aci-tivities, where it is observed to have a great affect on the their personal development. Different tasks must be adjusted to the level of coping and responsibility the players are ready to take, where team managers try to “find something they are good at and build on that”. It is important to allow for trial and error, where tasks are adjusted accordingly. Team managers are often surprised by the abilities of some players but must also be prepared to take on tasks that prove to be overwhelming for others. When it comes to planning, organizing and making team deci-sions, team managers describe a flat, non- bureaucratic structure where the players’ opinions are taken into consideration. Here it is necessary to balance between giving responsi-bility and doing the players a disser-

vice, where for example it may not be ideal to drive all players to prac-tice sessions even though this is an expressed wish. Many team manag-ers experience that being able to be on time may have a positive effect on players’ ability to structure their day to day life, and enables them to keep appointments in other situa-tions outside of street soccer. It is important to be clear on the reasons for decisions when it comes to prac-tical tasks and planning, as it gives room for further growth for the par-ticipants.

To enable real participant involve-ment, where the team’s viewpoints and wishes are taken into considera-tion and tasks are adjusted to the individual’s personal development, requires a lot of time and resources. This is expressed as one of the big-gest challenges related to function-ing optimally within this area.

The players feel that they have an actual influence on the decision-making processes concerning the initiative, especially through partici-pating in meetings and having repre-sentatives on the board. The players

point out a feeling of mutual trust and a flat organizational structure, which in turn strengthens the sense of having a responsibility for how the initiative is run. This is in line with research that suggests that in

27

er gjensidig tillit en vesentlig forut-setning (Bergsgard, Fjær, Nødland & Ravneberg, 2010). Følelsen av tillit og ansvar er også virkningsfullt i en rehabiliteringsprosess, spesielt hvis den tilpasses det nivået av utvikling individet befinner seg på.

“Jeg gikk fra å være i behandling til å ha en stilling her. Jeg var ufør og trodde aldri jeg skulle komme i jobb, men nå sitter jeg her på kontoret mitt med tittel på døra. For meg har det vært fantastisk at folk har hatt troa på meg og gitt meg tillit.”

Å inkludere spillerne i planlegging og gjennomføring av lagets aktiv-iteter oppleves av mange som å ha en positiv effekt på egen utvikling, hvor de tilegner seg nyttige erfaring-er som kan bygges videre på. Som ett eksempel nevner flere at de har lært seg å snakke i forsamlinger etter å ha fått i oppgave å fortelle om gatefot-ballen i ulike settinger, noe de i fork-ant ikke hadde trodd de var i stand til gjennomføre. Flere uttrykker et ønske om å fortsette denne utviklin-

gen ved å bli tilbudt flere kurs samt etterhvert få muligheten til å starte egne fotballag de kan ha ansvar for å trene og organisere.

Samtlige av de intervjuede spillerne syntes brukermedvirkning i gate-fotballen er meget viktig og at det har en positiv innvirkning på en rekke faktorer, blant dem følelsen av å være inkludert, gjensidig tillit, ansvar, tilhørighet, eierforhold til klubben, samhold, engasjement, følelsen av at man har en stemme som blir hørt, mestring og personlig utvikling. Disse faktorene oppleves som et springbrett for å utvikle seg videre innenfor andre arenaer, sp-esielt i forbindelse med sosial kom-petanse. Å ha fokus på å øke den sosiale kompetanse til deltakerne er ett av de uttalte formålene til gate-fotballen og vil nå, i tillegg til andre fordeler, diskuteres i mer detalj.

order to ensure actual user focus, mutual trust is a necessary prereq-uisite (Bergsgard, Fjær, Nødland & Ravneberg, 2010). The feeling of trust and responsibility is also affec-tive in a rehabilitation process, espe-cially if it is adapted to the level of development the individual is cur-rently at.

“I went from being in treatment to hav-ing a position here. I was on welfare, and never thought I would be able to start working , but here I am in my own office with a title on the door. To me it has been amazing that people have believed in me and given me trust.”

Including players in the planning and implementation of the team’s activi-ties is considered by many as having a positive effect on their personal growth, where they acquire useful experiences to build upon. For ex-ample, several of the interviewees tell of how they have learned to speak to an audience after being giv-en the task of telling of their expe-

riences with street soccer in various settings, a skill they initially thought they would never possess. Several players also express a wish to con-tinue this development by being giv-en the opportunity to attend more courses as well as eventually being allowed to start their own football teams which they can be responsible for training and organizing.

All the interviewed players convey that user focus in street soccer is ex-tremely important and has a positive effect on a number of factors such as feelings of inclusion, mutual trust, ownership to the club, unity and group cohesion, engagement, being heard, coping and personal growth. These factors are experienced as a stepping-stone to further develop-ment within other arenas, particular-ly in regards to social competence. Focusing on improving skills related to social competence is one of the stated objectives of the street soccer program and will be further outlined in the following section.

28

fot

o: e

rle

nd

pa

xa

l/g

at

ema

ga

sin

et s

or

gen

fri

29

Gatefotballen skal være en inspirasjon og sunn aktivitet for målgruppen. Den skal gi motivasjon til en positiv utvikling i den enkeltes liv. Det skal være en rusfri are-na med fokus på å øke spillernes sosiale kompetanse og bidra til at målgruppen blir inkludert i samfunnet forøvrig.

Majoriteten av de intervjuede spill-erne opplever store positive endring i livssituasjonen sin som et resultat av deltakelse i gatefotballen. Dette attribueres i hovedsak til en ansam-

ling av ulike faktorer som påvirker hverandre gjensidig og gir rom for videre utvikling over tid. Disse fak-torene kan grovt deles opp i katego-riene sosiale fordeler, fordeler med fysisk helse, bedring av psykisk helse og økt velvære. Følgende er en liste av opplevde fordeler, etterfulgt av eksempler på utsagn fra spillerne. Internasjonal forskning trekkes frem der det er relevant.

5 Formål

Å være sosial og bli kjent med nye mennesker“Du vokser veldig , også på turer. Én helg så vokser du gjerne tre måneder so-sialt. Det er som et lite anabolt steroid, en skikkelig boost på å takle både medgang og motgang. Man kan jo ikke flykte så man må stå i følelsene.”

Mindre sosial angst i møte med nye mennesker“Man må liksom bare stå i det. Også finne ut at, oi dette er ikke så farlig. Så blir det lettere neste gang.”

Reduksjon i sosial isolasjon “Jeg hadde sittet innafor dørene mine i nesten ti år. Det jeg fikk oppleve da jeg ble med i gatefotballen var hva livet kunne gi meg. Det kan egentlig ikke beskrives. Livssituasjonen min endra seg helt 180% rundt og motsatt vei.”

Muligheten til å få en pause fra det man sliter med i hverdagen“Det blir et slags friminutt. Det kan være dødsvanskelig å komme seg på trening , men når en snører på seg skoene og begyn-ner å spille så glemmer en ting.”

5.1 sosiale fordeler

5 Objectives

5.1 social benefits

The street soccer program aims to be an inspiration to- and a healthy activity for the target group, giving motivation to a positive growth in the individual player’s life. It should be a drug-free arena with focus on increasing the players’ social com-petence, as well as further contributing to the inclusion of the target group in society.

The majority of the interviewed players experience substantial posi-tive changes in their life situation as a result of participation in the pro-

gram. This is mainly attributed to a collection of different factors, which mutually affect each other and give room for further development over time. These factors can roughly be divided into social benefits, physical benefits, and improvements to men-tal health and well-being. The fol-lowing is a list of experienced ben-efits, with examples of statements from players relating to each one. International research is referred to where relevant.

Being social and meeting new people“You grow a lot, especially on the trips. In a weekend you can grow three months so-cially. It’s like a little anabolic steroid, a real boost that helps you cope with both ups and downs. You can’t flee so you just have to deal with the emotions then and there.”

Less social anxiety in meeting new people“You sort of just need to deal with it. And find out that, wow! This isn’t so bad. And then it gets easier the next time.”

Reduction in social isolation“I had been sitting within the confines of my own home for almost ten years. What I experienced when I joined the street soccer was what life actually had to of fer. It can’t be described. My life situation changed 180% degrees in the opposite direction.”

Getting a time-out from daily struggles“It’s like a time out. It can be a real chal-lenge actually making it to practice, but when you lace up your shoes and start playing you forget about things.”

30

“I halvannen time når du spiller kamp eller er på trening så tenker du ikke på noen ting , kun ballen. Og det er godt.”“Du tenker ikke på rus og sånne ting som du vanligvis gjør. Du tenker fotball og kommer deg bort ifra det”.

Å møte folk i lignende livssituas-joner som forstår hva som kan være vanskelig“Alle de som er med i disse mesterskapene er i samme båt som alle oss andre. Så du veit jo mye av hva folk går igjennom hvis dem sliter.”“Man slipper å bruke så mye ord om hva en er redd for eller gruer seg til. Hvis ting bare stopper opp og en vil avlyse ting , så skjønner folk hvordan det er, og da slip-per man være så redd for hva vil folk tro eller si. Bare det å bli kvitt den angsten for angsten gjør at man orker mer. For den fr ykten for hva folk vil si forsvinner og da får man mere krefter.”

Gleden av å kunne se at andre på la-get får en forbedret livssituasjon“At det går bra for noen, å se mennesker komme opp fra grøfta.... det er så stort det!”“Det er ingenting som gleder meg mer enn det. Det er sikkert. Og det gjør noe med meg og , gir meg inspirasjon til å fortsette videre til å jobbe med meg selv. Det får ringvirkninger, i hvert fall innad i laget.”

Å bli sett på som noe annet enn en rusmisbruker (utvider identiteten)“Vanlige folk ser jo at du greier noe, at

du kan noe. Det er ikke bare rus og fyll og fanteri.”

Å føle tilhørighet til et lag (som igjen påvirker identitetsfølelse)“Ett problem jeg hadde på slutten når jeg rusa meg var at jeg var veldig ensom. Og det å føle at du er i et lag , det er veldig , veldig bra.”

Å føle seg inkludert i samfunnetDet er delte meninger om deltakelse i gatefotballen bidrar til at spillerne føler seg mer inkludert i samfun-net. De som svarer positivt på dette spørsmålet opplever at følelsen av inkludering påvirkes av en rekke fak-torer som det å delta i bedriftsserien og mesterskapene, der de opplever å bli sett på ”som noe annet enn en rusmisbruker”. Noen opplever at positiv mediadekning rundt gate-fotballen og mesterskapene påvirker holdningsendringer blant den øvrige populasjon, som igjen er med på å bryte ned stereotypiske fremstill-inger av individer med rusavhengig- het eller psykiske problemer. Flere av spillerne fremhever også at de føler seg mer inkludert i samfun-net som ett resultat av at de over tid selv tør å foreta seg aktiviteter i andre arenaer grunnet bedre so-siale ferdigheter, økende selvtillit og mestringsfølelse.“En får trent opp sosiale ferdigheter og kan kommunisere normalt med andre. Man får ett glimt av et rusfritt liv.”

“In the hour and a half where you play a match or go to practice, you don’t think about anything but the ball. And that feels good.”“You don’t think about drugs or stuff like that, as you normally do. You think about football and get away from it all.”

Meeting people in similar situations who understand what can be difficult“Everyone in these championships is in the same situation. So you know what peo-ple are going through if they are having a hard time.”“You don’t need to use so many words to describe what you’re afraid of or dreading. If you just choke up and want to cancel, people understand and you don’t need to be so afraid of what others might think or say. Just getting rid of that fear of the fear gives you the energy to do more. Because that fear of what people might say disappears and that gives you more strength.”

The joy of seeing others on the team improve their life situation“Seeing that some people do well and rise up from the gutter.... that’s huge!” “Nothing makes me happier. That’s for sure. And it does something to me too. It gives me inspiration to keep on working with myself . It has a ripple ef fect, at least within the team.”

To be seen as something other than an addict (expanded identity)“Normal people see that you accomplish

something , that you know how to do some-thing. That it’s not just about drugs and nonsense.”

Feeling a sense of belonging to the team (also effects sense of identity)“A problem I had towards the end of my drug abuse was that I was ver y lonely. Feeling like you are a part of the team is ver y, ver y good.”

Feelings of inclusion in societyThe opinions are divided on wheth-er or not participation in street soc-cer contributes to the players’ feel-ings of inclusion in society. Those who respond positively, feel that the level of inclusion is influenced by several factors such as participat-ing in the company sports league and championships, where they are viewed as ”something more than a substance abuser”. Some players ex-perience that media coverage around the street soccer and championships contributes to an attitude change in the general population, which in turn helps break down negative stereo-types of individuals suffering from drug abuse or mental health issues. Several players feel more included in society as a result of them gradually daring to participate in activities in other arenas as a result of improved social skills, increased self-esteem and coping skills.“You get to work on your social skills and learn how to communicate normally with

31

“Vi er jo med i bedriftsserien og det blir jo en of fentlig arena ute i samfunnet der vanlige folk er. Der er vi ikke narkomane men Frelsesarmeens fotballag. Så det er nok en hjelp til det og. Så er det godt å se at det er ingen som ser at du er narkoman, det står ikke i pannen på deg.”

“Det hjelper å se at vi duger til noe vi og…om det bare er fotball så kan det ih-vertfall gi deg en pekepinn til å se litt ly-sere på deg selv. At jeg klarer noe jeg og , jeg kan noe og da kanskje du klarer å dra den mestringsfølelsen med deg inn i andre arenaer også. Man blir litt mer uredd.”

Tidligere internasjonale studier in-dikerer at denne opplevelsen av

inklusjon og sosial støtte kan ha stor påvirkning på psykisk helse. Bertram og Stickley (2005) undersøkte vikti-gheten av sosialt støtte, i motsetning til spesifikke terapeutiske interven-sjoner, og fant at opplevelsen av å bli akseptert av ett samfunn er med på å skape en sterkere følelse av til-hørighet til det samfunnet. Denne støtten kan også skape forbedring i psykiske helse, samt være med på å redusere sjansene for tilbakefall (Be-attie og Longabaugh, 1997).

Som resultat av jevnlig trening op-plever spillerne en rekke bedringer i fysisk helse. Disse inkluderer økt fy-sisk kondisjon og styrke, vektreduks-jon og/eller økt muskelmasse, bedre søvn, og en reduksjon i røyking, al-koholinntak og rusbruk.

Reduksjon i vaner knyttet til rusinntak virker å være en av de

mest dyptgående fordelene ved å være med i gatefotballen, og som har store ringvirkninger på andre aspek-ter i livet.

“Jeg opplevde mange ganger at jeg valgte heller å spille fotball enn å ruse meg. Og det var faktisk lettere og lettere for hver gang.”

5.2 fysiske fordeler 5.2 benefits to physical health

others. It gives you a glimpse of a drug-free life.”

“As a participant in the company league, you are a part of a public arena out in society where normal people are. There we aren’t drug addicts but The Salvation Ar-my’s football team. So that probably helps as well. And it feels good that nobody can see that you’re an addict, it’s not written on your forehead.”

“It helps to see that we too are good for something… even if it’s just football, it might give you an indication of how to see yourself from a brighter side. The fact that I can actually do something and may-be manage to utilize that sense of coping

in other arenas as well. It makes you a little braver.”

Former international studies indi-cate that this experience of inclu-sion and social support can have a great effect on mental health. Ber-tram and Stickley (2005) investigat-ed the importance of social support as opposed to specific therapeutic interventions, and found that the feeling of being accepted by a com-munity creates a stronger sense of belonging in that society. This sup-port may also improve symptoms related to mental health, and reduce the risk of relapse (Beattie and Lon-gabaugh, 1997).

As a result of regular exercise, the players experience a number of im-provements to their physical health. These include increased physical fit-ness, stamina and strength, weight loss and/or increased muscle mass, improved sleep, and a reduction in smoking, alcohol intake and drug use.

A reduction in habits related to sub-stance abuse appears to be one of the most profound benefits of par-ticipating in the street soccer pro-gram, and has great positive effects on other aspects of life.

“I experienced many times that I chose to play football rather than take drugs. And it actually got easier and easier every time.”

32

“For min del får jeg lengre og lengre peri-oder med å ikke drikke. Jeg setter delmål til å holde meg edru. Nå er det NM i mai, så jeg holder meg edru til det. Så ser jeg om det blir nye delmål etter det. En dag av gangen...”

“Jeg slutta med alt. Bytta ut røyken med snus, så slutta jeg med snus. Jeg hadde ett lite tilbakefall på et par uker da jeg var i behandling men da var deltakelse i VM med på å hanke meg inn igjen.”

Flere av spillerne tror at deltakelse i VM og NM er en av faktorene som påvirker motivasjonen til positive endringer rundt rusbruk, i tillegg til at det påvirkes av en kombinas-jon av bedringene som skjer sosialt, psykisk og fysisk, samt hvordan rus-ing fra enkeltspillere håndteres av det samlede laget og lagledere. Det er lav toleranse for aktiv rus i alle gatefotballens aktiviteter og spillere som møter opp synlig ruset blir van-ligvis bedt om å komme tilbake igjen når de er nyktre. I noen tilfeller kan lagleder overlate treningen til spill-erne og ha en støttende samtale med den gjeldende, dersom dette vurderes som nødvendig. Spillere tror det er

lettere å holde seg unna rusmidler når de skal på trening, spesielt som ett resultat av den sterke lagfølelsen. Spillere opplever også en god opp-følging utenfor banen dersom de har rusepisoder, der lagleder eller med-spillere vil ta kontakt via telefon el-ler tekstmelding for å høre hvordan det går eller forsøke å motivere dem. Flere spillere som har hatt opphold i trening og sosiale aktiviteter tror at denne oppfølgingen hjelper de å komme seg fortere ut av rusepisoder og tilbake til aktiviteter forbundet med fotballen. Denne kontakten op-pleves også som støttende og ikke-dømmende og gjør det lettere for spillere å komme seg tilbake på tren-ing fordi den reduserer følelser av skyld og skam som vanligvis kan ak-kompagnerer rusepisoder.

“For me it has resulted in longer and longer periods of abstinence from alcohol. I set short-term goals for myself to keep sober. The Norwegian Cup is in May so I will stay sober until then. After that I’ll see if there are new goals to set. One day at a time…”

“I quit ever ything. I replaced cigarettes with dipping tobacco and then stopped with that as well. I had a small relapse for a couple of weeks when I was in treat-ment, but then participation in the world championships helped to reel me back in.”

Many of the players believe their participation in the national and in-ternational championships is one of the factors that influence the moti-vation for positive changes around substance abuse, in a addition to being affected by a combination of the improvements that occur social, psychologically and physically, as well as how drug intake from indi-vidual players is dealt with by the collected team and team managers. There is a low tolerance for active drug use in all activities related to street soccer, and players who show up under visible influence are usu-

ally asked to come back when they have sobered up. In some cases the team manager or coach may leave the training session in the hands of other players to have a support-ive conversation with the person in question, if this is deemed neces-sary. Players believe it is easier to refrain from drug intake when they have a practice to go to, especially as a result of the strong team spirit. The players also feel well taken care of outside the field if they have had episodes with drugs, where team managers or other team members make contact by calling or sending text messages, to ask how they are doing or try to motivate them. Sev-eral players who have had breaks in football practice or social activities, believe this follow-up assists them in getting out of drug-related episodes more rapidly and back to activities related to football. This contact is considered supportive and non-judgmental which makes it easier for the players to return to practice, be-cause it reduces the feelings of guilt and shame that may usually accom-pany drug- related episodes.

33

Bedring i fysisk form, redusert rusinntak, samt de sosiale fordelene oppleves av majoriteten av spilleren å ha stor positiv innvirkning på deres psykiske helse. Disse kan deles opp i tre hovedpunkter:

Utvikling av en positiv mental holdning“Det fysiske og psykiske henger tett i sam-men. Er jeg i bedre fysisk form, så har jeg det bedre psykisk. Det har også med at man er edru den tida man spiller fotball. Klart jeg har det bedre psykisk da.”“Man trener og får litt mer energi og ser litt lysere på livet. Man gjør jo det når man har mer energi og overskudd.”“Det letter så psykisk. Den badehetta du har tredd over hodet forsvinner.”

En god følelse av mestring og prestasjon som påvirker selvtillit“Det er en mestringsfølelse. Når du er så langt nede og du har velta alt det du kan og har lyst til i livet. Dette gir en mulighet til å finne ut at du fungerer litt. Det er veldig bra.”“Etterhvert som du er med i gruppa og tørr gjøre litt selv så ruller snøballen ved siden av og hjelper deg. Nå kan jeg fak-tisk hevde meg! Det er mye selvtillit som

har blitt bygd opp underveis gjennom gate-fotballen.”“Presterer du så blir du bedre psykisk, ihvertfall sånn jeg ser på det. Og du får bedre selvtillit.”

Mer optimistisk med tanke på fremtiden“Humøret generelt og allmenntilstanden er bedre. Jeg syntes det er lettere å leve rett og slett. Det er mye glede med det. Alt letter både fysisk og psykisk. Det er lettere å stå opp om morgenen, du er trøtt om kvelden. Det hjelper deg komme inn i en god døgnrytme.”

Bedringer i fysisk helse er ut-slagsgivende for bedringer i psykisk helse og økt velvære for spillerne. Dette støttes av forskningslittera-turen der psykologiske virkninger av fysisk trening er godt dokumen-tert. For eksempel fant Callaghan (2004) at fysisk trening kan redusere symptomer på angst og depresjon, samt forbedre selvtillit og kogni-tive funksjoner. Helsedirektoratets (2010) tipshefte for helsepersonell oppsummerer generelle psykolo-giske virkninger av fysisk aktivitet til å inkludere livsutfoldelse og glede,

5.3 bedring av psykisk helse og økt velvære

5.3 improvements to mental health and well-being

Changes related to physical fitness, reduced substance abuse, as well as the social benefits, is experienced by the majority of players to have a big positive effect on their mental health. These improvements can be divided into three main points:

Development of a positive mental attitude“The physical and psychological aspects mutually influence each other. The bet-ter my physical condition, the better I feel mentally. It also has something to do with the fact that you are sober in the time you play football. Of course I feel better psy-chologically then.”“You exercise and get a little more ener-gy and a brighter outlook on life. That’s what you get when you have more sur plus energy.”“You get rid of a mental burden. The tight bathing cap you have stuck over your head disappears.”

A positive feeling of coping and achievement, which again inf lu-ences self-esteem“It is a sense of achievement. When you are in a dark place, and you feel like you have ruined everything you

are capable of and want to do in life, this gives you an opportunity to find out that you actually do function a little bit. That is very good.”“After you’ve been part of the group for a while and dare to do things on your own the snowball starts rolling and helps you along. Now I can ac-tually assert myself ! There’s a lot of self-confidence that has been built up under way in the street soccer program.” “When you achieve things you get better mentally, at least that’s how I see. And your self-esteem improves.”

A more optimistic outlook with regards to the future“Your mood and general condition gets bet-ter. I simply think it’s easier to be alive. There is a lot of joy in that. Ever ything gets easier both physically and mentally. It is easier to get up in the morning , and you get tired at night. It helps you to get into a good circadian rhythm.”

Improvements to physical health play a decisive role in the improvements to mental health and well-being for the players. This is supported by the research literature where psycho-

34

økt velvære, overskudd og energi, bedre søvnkvalitet, færre stress-symptomer, økt optimisme, mer pågangsmot, bedre selvfølelse og forhold til egen kropp, økt opplev-else av mestring og økt livskvalitet. Disse endringene er også gjeldene for selv en begrenset mengde fysisk aktivitet. Her kan det nevnes at som et resultat av økende grad av selvtillit rundt egen fysisk helse, begynner flere av spillerne å inkorporere fy-sisk aktivitet i deres daglige rutine, utover treningen de gjør i forbindel-se med gatefotballen. Den aktiv-iteten intensiveres av mange spillere i oppkjøringen til NM og VM, da de har et klart mål om å komme i opti-mal fysisk form for å kunne yte sitt beste under mesterskapene.

Studier som spesifikt har sett på bedringer i psykisk helse som et re-sultat av å spille på et fotballag har i tillegg til forbedringer som skjer som et direkte resultat av den fysiske aktiviteten, funnet forbedringer som påvirkes av det sosiale lagspillet. Prosessen med å spille og konkur-rere tillater en relasjon mellom lag-kamerater som baserer seg på sa-marbeid, respekt og likeverd og er i mange tilfeller i direkte motsetning til den type relasjoner som har blitt opplevd i behandling ellers og sam-funnet generelt (McElroy, Evans & Pringle, 2008). Dette støttes av spill-erne i den nåværende evalueringen, der mange påpeker det unike i relas-jonsbyggingen og relasjonsstyrking-en innad i laget.

logical effects of physical exercise are well documented. For example, Callaghan (2004) found that exercise can reduce symptoms of anxiety and depression, as well as improve self-esteem and cognitive functions. The Norwegian Directory of Health’s (2010) recommendation booklet for health care providers summarizes the general psychological effects of regular exercise to include increased well-being, a surplus of energy, im-proved quality of sleep, reduced stress symptoms, greater optimism, more vitality, better self-esteem and body image, increased sense of coping and increased quality of life. Here it can be mentioned that as a result of an increased sense of self-confidence around their physi-cal health, many of the players start

incorporating physical exercise into their daily routine, in addition to the training related to street soccer. This activity is intensified by many of the players in preparation for the Nor-wegian and national championships, as they have a clear goal of getting in optimal physical shape to be able to preform their best.

Research, which has specifically focused on improvements to men-tal health as a result of playing on a football team, has in addition to improvements that occur as a direct result of the physical activity, found improvements that are affected by the social team play. The process of competing and playing allows a relationship between teammates based on respect, cooperation and

35

“Det er ikke et vanlig lag , vi har mye mer fokus på å snakke sammen, mye mer fokus på å ta vare på hverandre. Det er ikke bare “hei” på trening og “ha det” etter på. Det er mer enn bare fotball...”

Fotballen og det sosiale rundt er med på å danne en trygg arena som øker sannsynligheten for at spillerne åpner seg og snakker om ”person-lige” forhold, som igjen oppleves å styrke selvinnsikten rundt psykiske plager og andre problemer som rusmisbruk. Her kan det nevnes at dette ikke gjelder for alle klubber eller spillere, der lagleder eller tren-ers fokus og innsats på oppfølging er utslagsgivende. I tillegg varierer det mellom spillerne, hvor årsaker til å delta i gatefotballen påvirker hvordan man ”bruker gruppa”. De

som oppgir kun sportslige grun-ner for deltakelse opplever gener-elt færre av fordelene enn de som er med av sammensatte årsaker. Samtidig nevner flere spillere som i utgangspunktet meldte seg på for fotballelementet, at motivasjon for videre deltakelse endrer seg over tid til å inkludere mer enn det sport-slige, spesielt som et resultat av del-takelse i VM. Den nåværende stu-dien antyder at å være med på VM også har en generell påvirkning på opplevde fordeler der tidligere land-slagsspillere oppgir større positive livsendringer over tid, enn de som ikke har fått denne muligheten. Dette er ikke ensbetydende med at kun landslagspillere drar nytte av tilbudet, da samtlige av de in-tervjuede spillerne opplever at gate-

equality, which in many cases is in direct contrast to the types of rela-tionships they may have experienced in treatment and society in general (McElroy, Evans & Pringle, 2008). This is supported by the players in the current evaluation, who among other things, point out the unique bridging and bonding of relation-ships within the team.

“This is not a normal team, we have much more focus on talking together, much more focus on taking care of each other. It’s not just “hello” at practice and “goodbye” af-terwards. It’s more than just football ...”

The football aspect and social ac-tivities surrounding it helps to cre-ate a safe arena which increases the likelihood of players opening up

and talking about personal issues, which in turn allows for enhanced self-awareness around mental health - and other problems such as sub-stance abuse. Here it is worth men-tioning that this does not apply to all clubs or players, where the team manager or coach’s focus and efforts in this area are instrumental. In ad-dition, there is a variation among in-dividual players, where the reasons for participating in the program also affects how one “uses the group”. Those who provide only sporting reasons for participation experience generally fewer benefits than those with more complex reasons. Howev-er, several of the players who initial-ly joined the program for sporting reasons experience that their moti-vations for continued participation

36

37

fotballen har en positiv innvirkning på livene deres. Dette attribueres hovedsakelig til ulike kombinasjoner av de overnevnte fysiske, psykiske og sosiale fordelene, og hvordan disse påvirker hverandre til å skape endringer i livssituasjon over tid.

“Som jeg ser det har det bare positive fordeler. Jeg kan ikke se noen negative sider, det negative har du havna i før du begynner. Så det er jo egentlig bare en vei, og det er oppover.”

“Det er nok summen av det vi har snak-ket om som gjør at gatefotballen har så positiv innvirkning. Å føle tilhørighet, mestring og gjennom sånne forhold få lov å kjenne på de litt gode følelsene, de litt dårlige følelsene, de nervøse følelsene. Å kjenne på alt det da, edru og nøktern.”

“Jeg fikk mange nye venner etter jeg be-gynte med fotballen, og jeg brukte den i kombinasjon med behandling. Jeg tok

kontakt med en veldedig organisasjon og etterhvert fikk jeg 100 % stilling og gikk på skole og fullførte det. For meg var fot-ballen et springbrett til et videre liv…Og jeg ser jo at det skjer med andre også.”

changes over time to encompass more than just the football-element, especially for those who have at-tended a world championship. The current study suggests that playing in the Homeless World Cup also has a general influence on the perceived benefits, where former national team players experience greater positive life changes over time than those who have not had this opportunity. This does not entail that only na-tional team players profit from the initiative, as all the interviewed play-ers feel that street soccer has had a positive impact on their lives. This is mainly attributed to the differ-ent combinations of the abovemen-tioned physical, mental and social benefits, and how these interact to create changes in life situation over time.

“As I see it, there are only positive ben-efits. I can’t see any negative aspects. The

negative is the situation you find yourself in before you start. So there is actually only one way to go, and that is up.”

“Its probably the summation of ever y-thing we’ve talked about that makes the street soccer have such a positive impact. Feeling a sense of belonging , a sense of coping , and through these conditions get the opportunity to be in touch with a little of the good feeling , the bad feelings and the nervous feelings. To be in touch with all of this in a sober state.”

“I got a lot of new friends since I started with the football, and I used it in combi-nation with treatment. I got in touch with a charity and eventually I got fulltime po-sition and went to school and completed that as well. For me the street soccer was a springboard to a future life ... And I see that it happens to others too.”

38

Frelsesarmeens oppdrag og verdier lig ger som grunnlag for Frelsesarmeens gatefot-ball. Vi tror alle mennesker har mulighet til forandring , utvikling og vekst. Vi ser den enkelte og har et helhetlig perspektiv i møte med menneskelige behov. Vi møter enkeltmenneske med en inkluderende holdning , raushet og tillit.

For gatefotballen er det grunnleg gende at den enkelte spiller møtes på en god måte

der hun eller han er. En av de viktigste oppgavene er å holde frem håpet og muli-gheten for endring der man er bevisst spill-ernes psykiske, sosiale og åndelige behov. Dermed blir hovedfokuset ikke det fysis-ke, og fotballferdighetene i seg selv, men at den enkelte spiller blir godt ivaretatt i både “ånd, sjel og legeme”.

6 Verdier

Å være bevisst på - og ivareta hel-hetlige behov er noe samtlige av de intervjuede spillerne opplever at man er flinke til å fokusere på i gate-fotballen. Spillerne får mulighet til å utvikle seg innenfor et trygt miljø preget av en inkluderende holdn-ing og gjensidig tillit, og det er lav terskel for å henvende seg til la-gleder eller medspillere enten det er psykiske, sosiale eller åndelige behov. De som har benyttet seg av denne muligheten opplever å bli møtt, hjulpet og ivaretatt på en god

måte. Der det er nødvendig kan la-gledere henvise videre til instanser som NAV, sosionom, kapellan eller ta kontakt med hjelpetiltak og insti-tusjoner som driver med behandling for rus og psykiatri. Det oppleves at lagledere er flinke til å plukke opp hva spillerne trenger, selv når de ikke tar direkte kontakt og uttrykker dette.

“Han er innmari omsorgsfull når det gjelder sånt. Hvis det er en som har det vanskelig , så tar han tak i vedkommende

6.1 omsorg for hele mennesket

6 Values

6.1 caring for the whole person

The basis for The Salvation Army’s street soccer program lies in our mission and values. We believe that all people have the potential for change, development and growth. We see each individual, and have a holistic perspective in meeting human needs. We meet each individual with an inclusive attitude, generosity and trust.

For street soccer it is essential that the individual players are met in good way,

tailored to his or her situation. One of the most important tasks is to highlight hope and the possibility for change, where one is aware of the players’ mental, social and spiritual needs. Thus, the main focus is not on the physical, and the technical football skills in themselves, but that the individual player is well looked after in “spirit, soul and body”.

To be aware of – and ensure overall needs is something that all the in-terviewed players express the street soccer program is good at focusing on. Players have the opportunity to develop within a safe environment characterized by inclusiveness and mutual trust, and it is easy to contact the team manager, coach or team-mates whether it concerns mental, social or spiritual needs. Those who have taken this opportunity experi-ence being met, helped and cared for in a good way. Where necessary,

team managers can refer to institu-tions such as NAV (the Norwegian Labor and Welfare Administration), social workers, chaplain, or contact support measures and institutions engaged in treatment for substance abuse or psychiatric care. Players experience that team managers are quick to pick up on what they need, even when they do not make direct contact and express this themselves.

“He is so caring when it comes to things like that. If there is someone who is hav-

39

fot

o: k

ata

rin

a prem

for

s

40

fot

o: k

en o

pra

n

eller en av oss andre som har vært med litt og snakker om det, og ja vi kan gi hverandre en klem. Det er ikke typisk for rusmiljøet.”

Det kontinuerlige fokuset på å op-prettholde en kultur innad i gruppa preget av raushet og tillit påvirker at medspillere blir flinkere til å se hverandres behov og vise omsorg

for hverandre. Her fremhever både spillere og lagledere at det er ut-fordringer i å lære seg hvordan den enkelte spiller ønsker å bli møtt og tilpasse seg deretter.

“Det vanskeligste er å vite hvordan du skal møte et menneske. For folk som beg-ynner å slite er det noen som ønsker opp-merksomhet 100 prosent og andre ønsker

ing a hard time he takes hold of the per-son or one of us others who have been in the program for a while and talk about it, and yes, we can give each other a hug. That is not typical for environments with substance abusers.”

The continuous focus on maintain-ing a culture within the group char-acterized by generosity and trust

makes teammates better at seeing each other’s needs and care for each other. Both players and team manag-ers highlight that it is challenging to learn how each players wants to be met, and thus adapt accordingly.

“The hardest thing is to know how to meet a person. For people who are starting to struggle there are some that want 100

41

ingenting. Men det er lov å spørre, og det er vi ganske flinke til”.

Spillerne fremhever at personlig eg-nethet og erfaring med rusproblem-atikk er en viktig forutsetning for at lagledere og trenere er i stand til å yte den helhetlige omsorgen som kreves for å opprettholde gatefot-ballens formål og verdier.

“Han hadde ikke greid å møte folka som han gjør i dag hvis han ikke hadde hatt det. Det hjelper at han har ti år i ru-somsorgen, han har sett alt det som er å se. Jeg husker en spesiell hendelse da jeg så hvor tålmodig han var, behandla fyren på en så fin måte og fikk avverga hele situasjonen. Det kommer med erfaring og de personlige egenskaper han har. Han er heeelt utrolig!”

Det brennende engasjementet og personlige egnetheten som spill-erne beskriver gjenspeiler seg i in-tervjuresponsene til laglederne og trenerne, der det er mye fokus på å yte omsorg for ”hele mennesket”. For eksempel fremhever samtlige av respondentene at det er viktig å være bevisst på at spillerne har ulike be-hov og at løsninger må tilpasses til hver enkelt.

“Når man jobber med et sånt type prosjekt som gatefotballen, så er det veldig mange forskjellige brukere, så det er forskjellige løsninger til hver enkelt”

“Det er jo utfordringer. Du må liksom tune inn på der de er. Man må jo ha følehorna ute hele tida for å få balanse i gruppa”

Laglederne syntes det er store ut-fordringer i å kunne ivareta spill-ernes behov, samt å opprettholde en kultur innad i gruppa der spillerne tar ansvar for å se hverandre og gi hverandre støtte når det er nødv-endig. Dette krever et kontinuer-lig fokus på gatefotballens formål og verdier, at man bruker tid på å forklare og lære denne kulturen til nye spillere, samt at man har mu-ligheten til å plukke opp de ulike behovene som melder seg. Å ha tilstrekkelig med tid og ressurser er en utfordring, der for eksempel spillere fra klubber som ikke har egen trener opplever at lagledere yter en service som går langt over deres stillingsprosenter. I disse klub-bene uttrykker også laglederne et behov for å ha en økonomisk stabi-litet som tillater å kunne ansette en fast trener med de personlige egen-skaper og erfaringer som kreves for å ivareta gruppa. Dette vil frigjøre lagledere til å ha en styrket kapasitet til å kunne møte den enkelte spiller “på en god måte der hun eller han er”.

percent of your attention, and others who don’t want anything. But we are allowed to ask, and we’re quite good at doing so.”

Players emphasize that personal ap-titude and experience with working with substance abuse is an impor-tant prerequisite for allowing team managers and coaches to provide the holistic care required to main-tain and meet the goals and values of the street soccer program.

“He wouldn’t have been able to meet the guys in the way that he does today if he didn’t have that. It helps that he has ten years of experience from working with care for substance abusers. He has seen ever ything that there is to see. I remember one particular incident when I saw how patient he was, treating the person in such a good way and managing to avert the whole situation. It comes with experience and the personal qualities he has. He is just incredible!”

The passion and personal qualities that the players describe are reflect-ed in the interview responses from the team managers and coaches, where there is a lot of focus on pro-viding care for the “whole person”. For example, all of the respondents emphasize how important it is to be aware that all the players have dif-ferent needs and that solutions must be adapted to each individual.

“When you work with a project like street soccer there are ver y many dif ferent users, so there are dif ferent solutions for each in-dividual.”

“There are challenges. You sort of have to tune in to where they are. You have to have your antennas out all the time in order to balance the team.”

Team managers find it challenging to ensure the players’ needs are met, while maintaining a culture within the group where the players see each other and give each other support when needed. This requires a con-stant focus on the street soccer pro-gram’s objectives and values, spend-ing time explaining and teaching this culture to new players, and having the opportunity to pick up on the different needs that may become evident. To have adequate time and resources is a challenge, where for example players from clubs without own coaches perceive their team managers to provide services way beyond their occupational require-ments. In these clubs the team man-agers also express a need for finan-cial stability that allows for hiring a permanent coach with the personal qualities and experience required to lead and maintain the group. This would allow the team managers to have a greater capacity to meet the individual player “in a good way ac-cording to his or her needs.”

42

Selv om gatefotballen er et tiltak som bruker fotball som tilnærmingsmåte er det ikke det fysiske og fotballfer-dighetene som skal stå i hovedfokus. Det er stor variasjon i spillernes oppgitte motivasjon for deltakelse, og lagledere og trenere uttrykker at det kan være en del utfordringer i å balansere spenn i fotballferdigheter. Der noen har et høyt ferdighetsnivå, er andre hovedsakelig med for det sosiale og har ingen tidligere erfar-ing med å spille fotball.

“Her er det folk som aldri har vært borti en ball før og folk som gjerne kunne spilt topp. Det å få utfordret alle er min vans-keligste oppgave”.

Lagledere og trenere holder fokus på at det viktigste er å ha det gøy på banen, og ikke prestasjonsnivå. Neg-ative kommentarer blir umiddelbart slått ned på for å bygge en kultur av inkludering, støtte og omsorg i grup-pa. Spillerne som har et høyt ferdi-ghetsnivå får mulighet til å utfordre seg gjennom å være med i bedrifts-

serien, noe som hjelper dem med å klare å dempe seg og holde igjen når de spiller med gatefotballaget. Det jobbes aktivt med å hjelpe spillerne til å takle nederlag på banen, samt redusere negativ atferd forbundet med å tape kamper, som roping og banning. Flere spillere, trenere og lagledere tror at denne type læring har en overføringsverdi til andre as-pekter i livet der man for eksempel klarer å være mer reflektert, samt bruke alternative handlingsstrategier enn rusinntak når man opplever tap eller nederlag.

“Gutta våre er blitt kjempeflinke, bare gjennom det siste året er det skjedd store endringer gjennom at problematikken er blitt tatt opp oss imellom og med lagleder. De har blitt mye mer reflekterte. Alt det vi opplever gjennom gatefotballen får ring-virkninger”

6.2 fotballferdigheter 6.2 football skillsAlthough the street soccer program uses football as an approach, it is not the physical and technical skills of the players that are to constitute the main focus. There is great vari-ety in the players’ stated motivation for participating, and team manag-ers and coaches express that there are some challenges when it comes to balancing the differences in foot-balling skills. While some players are highly skilled, others participate for the social benefits and have no pre-vious experience with playing foot-ball.

“There are people who have never touched a ball before and people who could have played at the highest level. Providing chal-lenges for ever yone is my hardest task.”

Team managers and coaches keep focus on that the most important thing is to have fun on the field, and not the level of the achievement. Negative comments are immediately dealt with in order to build a culture of inclusion, support and care with-

in the group. Players with a high lev-el of skill are given the opportunity to challenge themselves by partici-pating in the company sports league, which enables them to dampen their effort and restrain themselves when playing with the street soccer team. Coaches and team managers work actively to help players cope with failure on the pitch, and reduce negative behavior associated with losing matches, such as yelling and cursing. Several players, coaches and team managers feel that this kind of learning is transferable to other aspects of life, enabling players to be more reflective and restrained, as well as learning to use alternative strategies to alcohol- or drug intake when faced with loss or defeat.

“Our boys have become really great, just in the last year there has been major changes because the issue has been raised amongst us and with the team manager. They have become much more reflective. All the ex-periences we have through street soccer has a ripple ef fect.”

43

Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse som bygger sine verdier og budskap på bibe-len. Deltakere i gatefotballen syntes dette gjøres synlig gjennom den medmenneskeligheten, nestekjærli-gheten og omsorgen de opplever, og ikke gjennom aktiv religiøs forkyn-nelse. Flere spillere forteller at de sannsynligvis ikke ville deltatt på tiltaket dersom det var noen form for åpen misjonering. Spillerne som er personlige kristne opplever at ån-delige dimensjoner blir ivaretatt av lagledere dersom de oppsøker det. Under NM og VM kan det være ord for dagen, gudstjeneste eller andakt for de som ønsker, og det kommer tydelig frem at deltakelse er frivillig.

Flere spillere som ikke er personlige religiøse syntes ord for dagen er en positiv opplevelse da det i hovedsak handler om gode verdier som å ta vare på hverandre, være gode mot hverandre og respektere hverandre.

“Jeg tror det gjør felleskapet enda tettere. Man sitter i fellesskapet og hører på ord som gjør en godt, uavhengig av om man er kristen eller ikke. Jeg har aldri opplevd at noen har sluttet på grunn av det kristne og vi har spillere fra forskjellige religioner”.

6.3 religiøst innhold 6.3 religious contentThe Salvation Army is an interna-tional evangelical movement that builds its values and message on the Bible. Participants in the street soccer program perceive this as evi-dent through the compassion, char-ity and care they experience, and not through active religious preaching. Several players say that they would probably not have participated in the program if there were some kind of open proselytizing. The players that are Christian experience that the spiritual dimension is addressed by the team managers and coaches if they seek it out. In tournaments such as the national championships and the Homeless World Cup reli-gious elements such as “word for

the day”, service or devotion can be arranged for those who wish to participate, and it is made clear that such participation is voluntary. Sev-eral players who are not personally religious find that a “word for the day” is a positive experience be-cause it is principally about positive values such as taking care of each other, being kind to each other and respecting each other.

“I think it makes the community even closer. One sits as part of the group and listens to words that are good for you, re-gardless of whether you are Christian or not. I’ve not experienced that anyone has quit because of the Christian content, and we have players from dif ferent religions.”

foto: katarina premfors

44

Spillere, trenere og lagledere utt-rykker mange drømmer, utfordring-er og ønsker om forbedringer med tanke på fremtiden til gatefotbal-len. Spillernes største ønsker går i hovedsak på flere kamper, sosiale samlinger og turer. De opplever at slike aktiviteter gir dem noe å se frem til som blant annet kan hjelpe med å dempe tanker om rusinntak, øke motivasjonen for deltakelse på tre-ninger, holde på strukturen i hverda-gen, i tillegg til at aktivitetene i seg selv er med på å øke deres sosiale kompetanse innenfor et fellesskap der rus ikke er i fokus.

“Hvis en kan få til flere samlinger i løpet av året, blir det flere opplevelser som er innenfor kortere rekkevidde for alle. Man blir kjent med folk, man har et lite mål, man har noe å glede seg til, og det tror jeg gjør at folk holder seg til fotballen”.

Resultatene fra foreliggende evalu-ering indikerer også at spillerne som har fått mulighet til å delta i VM opplever de største endringene i livssituasjon. Dette reflekteres i at tidligere landslagsspillerne har

et stort ønske om at flere skal få ha denne muligheten, siden de selv vet nytteverdiene av en slik opplevelse. Som tidligere nevnt har organisas-jonen Homeless World Cup regler om at spillere ikke kan delta i VM mer enn én gang. Optimalt skal tolv kvinnelige og tolv mannlige spillere velges ut fra NM hvert år som po-tensielle landslagsspillere, der åtte fra hver gruppe utgjør det endelige uttaket. De viktigste kriteriene man ser etter er ruskontroll eller rusfri-het samt å ha evnen til å fungere sosialt i en gruppe. Å ha nok origi-nale spillere som oppfyller disse kriteriene hvert år utgjør en stor ut-fordring, noe som demonstreres ved at det ikke var nok spillere i år til å kunne stille kvinnelag i VM i Mexico i oktober. Ved å jobbe med rekrut-tering og videre ekspandering, slik at gatefotballen etterhvert omfatter flere lag og klubber, vil flere spillere ha mulighet til deltakelse i VM, forutsatt at økonomien tillater det. I tillegg vil dette muliggjøre flere kamper og sosiale samlinger lagene imellom, samt lokale eller nasjon-ale seriespill koblet opp mot topp-

7 Fremtiden til gatefotballen

7 The future for street soccerPlayers, coaches and team manag-ers express many dreams, challenges and ideas for improvement with re-gards to the future for street soccer. The players’ greatest wishes mainly concern more matches, social activi-ties, gatherings and trips. They expe-rience that such activities give them something to look forward to which, among other things, can reduce thoughts of drug intake, increase motivation for participation in prac-tice, help keep structure in daily life, in addition to that the activities in themselves help to increase their so-cial competence within an environ-ment where drugs are not in focus.

“If we can have more gatherings in the course of the year, there will be more ex-periences that are within shorter reach for ever yone. You get to know people, you have a small goal, you have something to look forward to, and I think that makes people stay in the program.”

The results from the current evalu-ation indicate that players who have had the chance to compete in the world championships, experience the

greatest changes to their life situa-tion. This is reflected in that players who have been on the national team express that they want more peo-ple to have this opportunity, as they know the benefits of such an experi-ence. As previously mentioned, the organization Homeless World Cup has rules that no single player can compete more than once. Optimally 12 female and 12 male players are to be picked out from the Norwegian championships every year, where eight from each group make up the final team. The most important crite-ria are control over substance abuse or abstinence, as well as the ability to function socially in a group. Hav-ing enough original players who ful-fil these criteria each year is a big challenge, which is demonstrated by the fact that there were not enough female players to choose from this year to send a women’s team to the Homeless World Cup in Mexico in October. By working on recruitment and further expansion, such that the street soccer can eventually encom-pass more teams and clubs, more players will have the opportunity for

45

fotballag. Her kan det nevnes at det foreligger fremtidige planer om et samarbeid med Norsk Toppfotball (NTF) og lokale toppfotballklubber, spesifikt rettet mot å starte seriespill blant gatefotballag og andre lag med samme målgruppe. Samtlige av la-gene i denne rapport har allerede opprettet ulike samarbeid med sine lokale toppfotballklubber slik at det foreligger et godt grunnlag for å videreutvikle ideen om lokale og nasjonale seriespill koblet opp mot dem.

I tillegg til det å skaffe tilgjengelige økonomiske midler finnes det flere utfordringer knyttet til videre re-kruttering og utvidelse av gatefot-balltilbudet. Lokale tiltak organisert under Frelsesarmeen, sammen med stiftelser og ideelle organisasjoner som har berøring med den aktuelle målgruppen, har mulighet til å være med på ekspandere ved å starte egne gatefotballag. Dette krever at man jobber med å informere om hvordan man setter i gang et slikt tilbud, i tillegg til å finne lagledere og tre-nere med den personlige egnetheten og erfaringen som kreves for å drive et gatefotballag. Det er også muli-ghet for å starte flere lag i byer som allerede har etablert et tilbud, som kan styres og organiseres av spillere som har kommet seg et stykke videre i forbindelse med rusfrihet og per-sonlig utvikling. Dette er et ønske

som flere av de intervjuede spillerne uttrykker, at de føler seg rede for å ta på seg flere utfordringer kny-ttet til å spre og utvide konseptet. Dersom økonomien tillater det kan dette også muliggjøre at gatefotbal-len fungerer som en karrierevei for de involverte, eksemplifisert av en tidligere spiller som nå har fått fast 100 prosent stilling som trener i en av klubbene. At spillere involveres ytterligere i utvidelse av gatefot-ballen, vil være med på å oppfylle målene og verdiene som stipuleres av retningslinjene, der muligheten for vekst, endring og en positiv ut-vikling i den enkeltes liv står sen-tralt.

Ved en utvidelse er det nødvendig å videreutvikle hvordan potensielle deltakere hører om gatefotballen. Rekruttering foregår i hovedsak gjennom informasjon om tilbudet til ulike tiltak som behandlingsinstitus-joner, foreninger, fengsler, sosiale aktivitetstilbud og selvhjelpsgrup-per. Dette fordrer en kontinuerlig oppfølging som lagledere og spillere syntes er krevende. Et tettere samar-beid der relevante tiltak selv klarer å opprettholde fokus på gatefotbal-len for potensielle deltakere over tid, vil frigjøre tid og ressurser for lagene og klubbene, i tillegg til at flere vil få muligheten til å benytte seg av tilbudet. En av de intervjuede laglederne tror denne prosessen kan

such participation, provided there are sufficient funds. Such expan-sion would additionally enable more matches and social gatherings be-tween the teams, as well as local and national league games in collabora-tion with top football teams. Here it can be mentioned that there are future plans for collaborating with the organization Norwegian Profes-sional Football League (NPFL) and local professional teams, specifically aimed at starting a league among street soccer teams and other teams with similar target groups. All teams interviewed in this evaluation have already established collaborations with their local top football clubs such that there is a good foundation for further developing the idea of local and national league games con-nected with them.

In addition to the provision of available funds, there are several challenges related to the further recruitment and expansion of the street soccer program. Local initia-tives organized under the Salvation Army, along with other foundations and non-profit organizations who have contact with the target popu-lation, have the opportunity to par-ticipate in the expansion by starting their own street soccer teams. This requires spreading information re-garding how to initiate such an of-fer, in addition to finding team man-

agers and coaches with the personal suitability and experience required to operate a street soccer team. It is also possible to expand by starting teams in cities which have already established a street soccer program, which can be managed and organ-ized by players who have come a bit further in relation to abstinence and personal development. This is a wish that several of the interviewed players expressed, as they feel ready to take on more challenges linked with the spreading and expansion of the program. If the financial situ-ation allows, this can also enable street soccer to serve as a career path for those involved, as exempli-fied by a former player who now has a fulltime position as coach in one of the clubs. Involving the players in the further expansion of street soc-cer, will help to meet the goals and values stipulated by the guidelines, where the opportunity for growth, change and a positive development in the life of the individual is cen-tral.

For an expansion it is necessary to further develop how potential par-ticipants hear about the street soccer program. Recruitment takes place mainly through informing of the initiative to such places as treatment institutions, associations, prisons, social activity groups and self-help groups. This requires a continuous

46

forbedres ved at man lager en kort informasjonsfilm som viser alle as-pektene ved gatefotballen, som for eksempel mulighetene spillerne får og forbedringene de går gjennom. Flere spillere og lagledere forteller at de har møtt individer som øn-sker å delta i gatefotballen, men som vegrer seg på grunn av forskjellige forestillinger, som for eksempel at ferdighetsnivået er for høyt. En slik film vil kunne avkrefte slike fores-tillinger i tillegg til at relevante tiltak kan bruke det til å videreformidle informasjon om tilbudet til deres brukere.

“I institusjonene og tiltakene er det en gjennomtrekk av personell og brukere, så man må informere dem jevnt og trutt. Det viktigste kunne vært å lage en invi-tasjon og leg ge ved en DVD som viser alle aspektene ved gatefotballen. Vi kan vise spennvidden i ferdigheter, det sosiale rundt og avslutte med mulighetene – det at man kan være med på turer og mesterskap og lignende. Men det må være den riktige in-formasjonen sånn at folk tør, for er du usikker på noe så velger du å si nei.”

Når det gjelder videre rekruttering av kvinner, fremhever intervjuob-jektene at informasjon om tilbudet i

hovedsak må være rettet mot de so-siale aspektene og samholdet innad i laget, fremfor det sportslige. De intervjuede kvinnene uttrykker også et ønske om flere sosiale samlinger og kamper kvinnelagene imellom, noe som krever en aktiv innsatts for å rekruttere flere kvinner til eksis-terende lag, samt etablere flere kvin-nelag.

“Jeg hadde håpet at man kunne få til noe nasjonalt med jenter som tref fes og spiller. Jenter har mye mer å ta hensyn til sosialt, og jenter fra rusmiljøet er ofte redde for å omgås andre jenter”.

form of follow-up which team man-agers and players find demanding. A closer cooperation where relevant recruitment places manage to main-tain their focus on street soccer for potential candidates over time, will free up time and resources for the teams and clubs, as well as allowing for more people to take advantage of the offer. One of the interviewed team managers believes this pro-cess could be improved by creating a short film that shows all aspects of street soccer, as for example the opportunities the players get and the improvements they experience. Several players and team managers say they have met individuals who wish to participate in street soccer, but are reluctant because of differ-ent beliefs, such as the level of skill required as being too high. Such a film would help dispel such notions, in addition to allowing for relevant recruitment places to use it to con-vey information about the program to their users.

“In the institutions and other places, there is a high turnover of staf f and users, so you must continuously inform them. The key might be to create an invitation and attach a DVD that shows all aspects of

the street soccer. We can show the range of skills, the social activities surrounding it and finish with the opportunities - that one can participate in trips and champion-ships and the like. But it must be the right information so people dare, because if you are in doubt about something you choose to say no.”

When it comes to the further recruit-ment of women, the interviewees express that the information about the program must in large part fo-cus on the social aspects and the co-hesion within the team, rather than the sporting element. The inter-viewed female players also express a wish for more social gatherings and matches among the women’s teams, something which requires an active effort in recruiting more women to existing teams, as well as the estab-lishment of more women’s teams.

“I had hoped that we could organize some-thing nationally where females meet and play. Girls have a lot more to take into account socially, and girls from the drug environment are often afraid to socialize with other girls.”

47

De intervjuede laglederne er tydelig på at gatefotballen som tiltak ikke skal fungere som behandling av rus og psykiske lidelser, selv om mange spillere viser forbedringer på disse områdene som et resultat av del-takelse. Flere av de intervjuede spill-erne opplever imidlertid at gatefot-ballen fungerer som en utradisjonell form for behandling, på grunn av de positive livsendringene man van-ligvis ville assosiert med målrettede hjelpetiltak. Samtlige av respond-entene ser på gatefotballen som en effektiv form for ettervern, der man har muligheten til å etablere et nettverk innenfor et rusfritt tilbud med trygge rammer, sunn fysisk ak-tivitet og en sosial omgangskrets.

“Det er et av de beste oppfølgingstiltakene jeg vet om. Hvis du er i en ambivalent situasjon, tror jeg fotballen alene kan få deg til å ta kloke valg i forhold til om du skal ruse deg. Det er rusbehandling på høyt plan, altså.”

At spillere åpner seg og forteller om personlige forhold gjør at lagledere har mulighet til å aktivt kunne hjelpe

de som har et ønske og behov for å videreutvikle seg. Dette kan illus-treres ved deltakelse i VM, der man har evalueringssamtaler innenfor gruppen hver kveld. Informasjonen som kommer frem her kan lagledere ta videre slik at de individuelle spill-erne følges opp ved hjemkomst. Dette kan eksempelvis være å kob-le dem opp mot sosialtjenesten for rådgivning, arbeidsveiledning eller hjelp til å dekke hull i utdanningen. Denne type relasjonsbygging gjør at man kommer i en unik posisjon til å hjelpe folk som i utgangspunktet ikke nødvendigvis ville søkt dette selv, eller folk som har droppet ut av tradisjonell rusbehandling grunnet negative erfaringer.

“Det er mange som har prøvd mange steder men funnet ut at de ikke takler institusjoner. Hvis det var flere ansatte i gatefotballen, kunne man hjulpet mange flere. Det fellesskapet er veldig sterkt og derfor fungerer det som et bra ettervern for tidligere aktive rusmisbrukere. Man får mulighet til å styrke seg selv og kan-skje begynne å gjøre noe ute i det vanlige samfunnet”

7.1 rollen til gatefotballen i behandling av rus og psykiske vansker

7.1 the role of street soccer in treating substance abuse and mental health issuesThe interviewed team managers are clear on that street soccer as an ini-tiative does not purport to function as treatment of substance abuse and mental health issues, although many players show improvements in these areas as a result of participation. However, several of the interviewed players experience that the street soccer program acts as an uncon-ventional form of treatment, due to the positive life changes one would normally associate with systematic treatment approaches. All of the respondents perceive street soccer to be an effective form of aftercare, where one has the opportunity to establish a social network within a drug-free arena with a secure envi-ronment.

“It’s one of the best follow-up measures I know of. If you are in an ambivalent situ-ation, I think the football alone can help you to make wise decisions in terms of whether to take drugs or not. That is sub-stance abuse treatment at a high level.”

That players open up and talk about their personal issues enables the

team managers to actively help those who have a desire and need for fur-ther development. This can be illus-trated by participation in the Home-less World Cup, where the team has evaluation-focused group-talks each night. Team managers have the op-portunity to use the information that comes out here to help the in-dividual players upon arrival back home. This can for example be put-ting them in touch with a guidance counsellor or employment advisor if they express a wish to cover gaps in their education or get a job. This type of relationship building allows for a unique position from which to help people who would not neces-sarily have sought this out on their own, or people who have dropped out of traditional drug treatment due to negative experiences.

“There are many who have tried many places but found out that they cannot cope with institutions. If there were more employees in street soccer, one could help even more people. The sense of community is ver y strong and therefore serves as a good aftercare for previously active sub-

48

Noen spillere går så langt i å beskrive det sosiale samholdet og samtalerundene som en form for gruppeterapi, der man får økt selvinnsikt, selvtillit og motivasjon til å jobbe med målene og delmålene man setter seg. Flere syntes det har en større effekt for dem enn op-plevd rusbehandling, delvis grunnet fellesskapet, lagledernes erfaring og personlig egnethet, i tillegg til at det er en selvvalgt aktivitet.

“Fordi det ikke er tradisjonell rusbehan-dling tør man være litt mer åpen. La-glederen vår er jo egentlig miljøarbeider, uten at det er en formell setting tilknyttet et behandlingssted. Det har hatt en ef fekt som behandling for min del, uten at det var planlagt”.

Det finnes mange mulige veier for videreutvikling av gatefotballen, der man kan bygge på den sterke po-sisjonen lagledere, trenere og med-spillere er i for å kunne se, ivareta og følge opp behovene andre deltakere uttrykker over tid. For eksempel har britiske fotballprosjekter med lignende brukergrupper, som “Cop-ing Through Football” og “The Start Again Project”, funnet en vellykket måte å ekspandere sine tilbud på ved å hjelpe spillerne med å utarbeide planer som inneholder personlig mål og delmål for videre utvikling. Disse planene går man gjennom hver andre til tredje måned og setter spillerne i

kontakt med de relevante instansene for å kunne følge opp målene, som NAV eller helsetjenesten. Spill-erne opplever mange helsemessige fordeler ved dette, som forbedret selvtillit og psykisk helse, samt økt sosialt engasjement (Nickel, 2011). I gatefotballen kan det være en mu-lighet at spillere som har vist en stor positiv utvikling over tid, og som er tillitvekkende og personlig egnet, kan hjelpe andre spillere med å utarbeide slike planer. Flere av de intervjuede spillerne forteller at de ønsker slike oppgaver, blant annet da de har fått relevant erfaring med hva som kan være til hjelp, i tillegg til at de op-plever at de selv får det bedre når de får mulighet til å gi denne kunnska-pen videre. Her er det viktig å nevne at deltakerne er med i gatefotballen av ulike årsaker og at ikke alle nødv-endigvis ville vært interessert i slike intervensjoner. Dette må oppleves som et frivillig tilbud for de som har et ønske om det.

Et tettere samarbeid med ulike or-ganisasjoner, instanser og hjelpetil-tak kan være med på å øke tilliten og senke terskelen for at spillerne tar kontakt med dem ved behov. Fredrikstad Fotballklubb startet et “gatelag” for lavterskel rusavhengige i samarbeid med private og offentlig organer. De opplevde at oppmøte ved NAV og rusomsorgen forbedret seg for spillerne som et resultat av at

stance abusers. You get the opportunity to empower yourself and maybe start doing something out in ordinary society.”

Some players go as far in describing the social cohesion and discussion rounds as a form of group therapy, which gives increased self-aware-ness, self-confidence and motiva-tion to work with personal goals and objectives. Several players perceive the street soccer program to have a greater effect on them than tradi-tional drug treatment, partly due to the community, the team manager’s personal aptitude and experience, in addition to it being a voluntary ac-tivity they themselves have chosen to participate in.

“Because it’s not traditional drug treat-ment you dare to be a little bit more open. Our team manager is actually a health worker, without it being a formal setting connected to a treatment facility. It has had an ef fect as treatment for my part, without that being planned.”

There are many possible avenues for further development of street soccer, where one can build on the strong position team managers, coaches and teammates are in to see, take care of and follow-up the needs of other participants expressed over time. For example, British football projects with similar user groups, such as “Coping Through Football”

and “The Home Again Project”, has found a successful way to expand their initiative by helping players to develop plans that contain personal goals and targets for further devel-opment. These plans are reviewed every two to three months and the players are put in contact with rel-evant services to follow-up these objectives, such as health or em-ployment services. The players ex-perience many health benefits as a result of this, such as improved self-esteem and mental health, as well as increased social engagement (Nick-el, 2011). Within the street soccer initiative it is possible that players who have shown great development over time, as well as being trust-evoking and personally suitable, can help other players develop such personal goal plans. Several of the interviewed players express a wish to be given such tasks, especially as they have had relevant experience with what measures can be of help, in addition to feeling improvement in their own situation when given the opportunity to share their expe-rience and knowledge with others. Here it is important to mention that people join the street soccer pro-gram for various reasons, where not everyone would necessarily be inter-ested in such an activity. This need to be viewed voluntary for those who wish it.

49

de hadde tettere kontakt med disse instansene innenfor treningstiden. Et lignende fotballprosjekt i Ever-ton har hatt stort suksess med et samarbeide mellom ulike instanser som holder frivillige, uformelle in-formasjonsmøter med spillerne om forskjellige temaer som utdanning, trening, helsetilbud, og tilby hjelp til reduksjon i røyking og rusinntak. Over tid nyttiggjorde deltakerne seg av informasjonen, tok kontakt med de ulike instansene i ettertid og fikk hjelp til det de hadde behov for (Nickel, 2011). Med slike samarbei-der kan man også jobbe tettere med rusinstitusjoner slik at inneliggende pasienter kan kobles opp mot lokale lag og ha et tilbud om ettervern i et allerede etablert nettverk ved ut-skrivelse. Flere av klubbene jobber målrettet med dette, for eksempel Frelsesarmeens fotball Rogaland har som uttalt målsetting å motivere folk til å komme seg i rusbehandling,

gjennomføre behandling og ved full-førelse ha et tiltak de kan fortsette å bruke som ettervern.

Det er viktig å understreke at de ulike klubbene jobber med tilnærmet samme målgruppe på litt forskjellige måter, der det er en styrke at de er tilpasningsdyk-tige. Gatefotballen praktiserer reel brukermedvirkning der spillere selv er med på å forme hvordan tiltaket skal se ut, derfor er det viktig at deres stemme er representert i pros-essen av å videreutvikle, endre og forbedre tilbudet.

Closer cooperation with different organizations, institutions and ser-vices can help to increase trust and lower the threshold for players to contact them according to needs. Fredrikstad Football Club started a “street team” for low-threshold substance abusers in cooperation with private and public agencies and found improvement in the players’ initiative to actively access services such as NAV (the Norwegian La-bor and Welfare Administration), as a result of having closer contact with them during practice sessions. A similar football project in Ever-ton has had success with inviting partners from other services to hold voluntary, informal talks with play-ers before or after sessions on such topics as education, training, health care services and smoking cessation. Over time the participants success-fully accessed these services (Nickel, 2011). With such collaborations it

is also possible to work closer with treatment facilities such that in-pa-tients can be linked with local street soccer teams in order to have a form of aftercare in an already estab-lished network when the treatment is complete. Several of the street soccer teams work actively with this, such as the one in Stavanger, who has a stated goal of motivating play-ers to join and complete treatment, and then utilize the street soccer as an effective means of aftercare.

It is important to underline that the various street soccer teams work with the target group in different ways, where adaptability is considered a strength. The street soccer program practices real user focus where the players are involved in how the ini-tiative should be run, such that it is important that their voice is heard in the process of further development, change and improvement.

50

Tilsammen ble syv spillere, to tre-nere og fire lagledere fra gatefot-ballag i Trondheim, Oslo, Stavan-ger og Kristiansand intervjuet. Det var stort spenn blant intervjuob-jektene med tanke på kjønn, alder, geografisk beliggenhet og erfaringer med deltakelse i VM og NM, og det er stor sannsynlighet for at de kan anses som et representativt utvalg der deres synspunkter og opplevel-ser er generaliserbare til den større populasjonen som benytter seg av tiltaket. En metodisk begrensning er at det ikke ble foretatt intervju av spillere som har sluttet i gatefotbal-len, dermed er det vanskelig å trekke slutninger om årsaker til drop-out. Ifølge tipshefte for helsepersonell om tilrettelegging og planlegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser og problemer faller 50 prosent fra slike aktiviteter innen det første halve året (Helsedirek-toratet, 2010). Dermed er det nyt-

tig å bygge kunnskap om hva som forårsaker eventuelt frafall, for å kunne forbedre og forebygge dette. Samtidig er det viktig å understreke at gatefotballen som aktivitetstilbud ikke nødvendigvis passer for alle, der noen slutter grunnet dette.

En annen begrensning ved evaluer-ingen er at svarene reflekterer sub-jektive opplevelser av bedring der det er vanskelig å si om dette direkte skyldes deltakelse i gatefotballen. Fremtidige studier kan fokusere på objektive kvantitative effektmål, hvor man følger spillere fra de start-er i tiltaket og undersøker endringer som fysisk og psykisk bedring, samt annen utvikling over tid.

7.2 metodebetraktninger og fremtidige studier

7.2 limitations of method and future research

A total of seven players, two coaches and four team managers from street soccer teams in Trondheim, Oslo, Stavanger and Kristiansand were in-terviewed. There was great variation among the respondents in terms of gender, age, geographic location and experiences with participation in the national and world championships. This may increase the likelihood that they can be considered a repre-sentative sample where their views and experiences can be generalized to the larger population who use the initiative over time. A methodologi-cal limitation is that no interviews were conducted which players who had quite the program, making it difficult to draw conclusions about the reasons for dropping out. Ac-cording to the Norwegian Directory of Health, 50 percent of individuals with mental health issues or other problems, drop-out of organized physical activity initiatives within

the first six months (Helsedirektora-tet, 2010). Thus, it is useful to build knowledge of causes surrounding drop-out, in order to improve and prevent this. It is important to em-phasize that street soccer as an ac-tivity is not necessarily suitable for everyone, where some people may discontinue due to such reasons.

Another limitation of the evaluation is that responses reflect subjective feelings of improvement where it is difficult to say whether these are directly attributable to participation in the street soccer program. An av-enue for future research is to focus on objective quantitative outcome measures, where players are fol-lowed from the start of joining the program, and changes to physical and mental health, as well as other improvements, are measured under-way.

51

52

Foreliggende rapport har vært en beskrivelse og evaluering av Frelsesarmeens gatefotball, som drives i regi av Frelsesarmeens ru-somsorg. Gatefotballen ble etablert i Oslo i 2005 og har over tid vokst til å inkludere lag i Kongsvinger, Oslo, Mandal, Egersund, Stavan-ger, Sandnes, Haugesund, Bergen og Trondheim. Det eksisterer også lag organisert av andre stiftelser og veldedige organisasjoner i byer som Drammen, Fredrikstad, Kris-tiansand, Trondheim og Tromsø. I samtlige av klubbene som deltok i evalueringen var det stort spenn med tanke på alder, etnisk bakg-runn og fotballferdigheter. Den van-ligste problematikken var tidligere eller pågående rusavhengighet i tillegg til ulike sekundære faktorer som sosial angst og isolasjon. Dette demonstrerer at Frelsesarmeen når sin tiltenkte målgruppe som angitt i retningslinjene. Den store varias-jonen innenfor spiller karakteristik-ker indikerer også at deltakere føler seg velkommen og inkludert uansett alder, problematikk, bakgrunn og fotballferdigheter, noe som støttes av samtlige av de intervjuede.

Når det gjelder rammer og organi-sering legger gatefotballen seg nært opp til idrettsbevegelsens organisas-jonsmåter. Alle klubbene har faste treninger minst én gang i uken og spillerne får kontinuerlig påminnel-ser om tid og sted via tekstmelding. Lagledere uttrykker noen utfordring-er knyttet til å få de tilgjengelige økonomiske midlene til å streke til, med tanke på utgifter forbundet med treningsfasiliteter og kontinuer-lig innkjøp av utstyr. Klubbene som ikke har trener uttrykker et ønske om å få opprettet egen trenerstill-ing, siden det vil frigjøre lagledere til å ta seg av andre arbeidsoppgaver, som å følge opp individuelle spillere også utenfor banen. En slik oppfølg-ing utrykkes av spillerne som svært positivt, der de kommer seg fortere ut av vanskelig perioder ofte forbun-det med hyppigere rusinntak, som et resultat av denne kontakten. De fleste spillerne uttrykker ellers stor tilfredshet med rammene og organi-seringen rundt gatefotballen.

Klubbene innenfor Frelsesarmeen er økonomisk selvdrevet med egne regionale midler, øremerkede gav-er, midler fra private sponsorer og

8 Oppsummering 8 Summary

This current report has been a de-scription and evaluation of the Sal-vation Army’s Street Soccer, run by the Section for Care for Substance Abusers. The street soccer program was established in Oslo in 2005 and has grown to include teams in Kongsvinger, Oslo, Mandal, Eger-sund, Stavanger, Sandnes, Hauge-sund, Bergen and Trondheim. There are also teams organized by other foundations in cities like Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Trond-heim and Tromsø. In the clubs that participated in the evaluation there was a wide range in terms of factors such as age, ethnicity and football skills. The most common problems were previous or current substance abuse as well as various secondary factors such as social anxiety and isolation. This indicates that the Salvation Army reaches its intended target group as specified by their guidelines. The wide variation in player characteristics also indicates that participants feel welcome and included across factors such as age, problems, background and football skills. This is supported by all the interviewees.

In terms of framework and organi-zation, the street soccer program is similar to other sporting move-ments methods of organisation. All clubs have regular training sessions at least once a week and the players get continuous reminders about the time and place via text message. The team managers express some chal-lenges related to getting the availa-ble funds to cover all costs, especial-ly considering fees related to renting practice facilities and the on going procurement of equipment. In clubs where the team manager also func-tions as coach, there is a desire to create an own coach position, espe-cially as this will free up the team managers to take care of other tasks, such as the follow-up of individual players off the pitch. Such follow-up is expressed by the players as very positive, where they more rap-idly get out of difficult periods of-ten associated with increased drug intake, as a result of this contact. Beyond this, the majority of players express great satisfaction with the framework and organization of the street soccer program.

53

delfinansiering fra Helsedirektora-tet. Laglederne syntes de største ut-fordringene for gatefotballen er å ha en økonomisk forutsigbarhet som tillater at man kan iverksette ideer for en positiv utvikling for tiltaket. Det oppleves som svært tidkrevende å skrive søknader, finne sponsorer og pleie disse forholdene, med tanke på alle de andre oppgavene en la-glederstilling innebærer. Det er flere forslag til hvordan forbedre den økonomiske sikkerheten, som for eksempel å utarbeide retningslin-jer og metoder for å samle midler på et nasjonalt plan via store spon-sorer. Det er også mulig å rekrut-tere styrerepresentanter som har kunnskap om fundraising og det pri-vate næringsliv, som i FK Fri i Kris-tiansand. En slik representant kan jobbe målrettet mot å sikre en større økonomisk forutsigbarhet over tid, enten det gjelder private sponsorer, øremerkede fond eller kommunale og statlige midler.

Samtlige av lokallagene organiserer sosiale aktiviteter, ved siden av fot-ballelementet. Spillerne anser det sosiale aspektet som svært viktig, sp-esielt da det bidrar til å opprettholde et godt og trygt miljø. I tillegg har det mange positive fordeler som for eksempel nettverksbygging, at man får mulighet til å videreutvikle egen sosial kompetanse, i tillegg til å re-dusere graden av sosial isolasjon.

Negativ atferd og holdninger hånd-teres umiddelbart og spillerne får erfare at slike holdninger endrer seg positivt over tid, spesielt som resul-tat av at man har bygd seg opp en trygg kjerne med faste spillere som fungerer som rollemodeller. Spill-erne uttrykker ønske om å ha flere sosiale samlinger, aktiviteter og tur-er, noe som krever at klubben har tid og ressurser til å utvide dette tilbu-det.

Samtlige av de lokale lagene har et fokus på å opprettholde en flat struktur med ubyråkratisk organi-sering der deltakernes innspill blir vektlagt. Spillerne involveres i lagets aktiviteter både i forbindelse med gjennomføring av praktiske opp-gaver, samt å være med på å forme tilbudet gjennom spillermøter, spil-lerutvalg, eller spillerrepresentanter i styret. Lagledere forsøker å tilpasse oppgaver til nivået av mestring og ansvar spillerne er klare til å ta, og det oppleves at spillerne gjennomgår positive endringer på bakgrunn av dette. Spillerne forteller også at de opplever reel innflytelse på beslut-ningsprosesser og at de får indivi-duelt tilpassede oppgaver. Dette har stor positiv innvirkning på en rekke faktorer, blant dem følelsen av å være inkludert, følelsen av gjensidig tillit, ansvar, tilhørighet, eierforhold til klubben, samhold, engasjement, følelsen av at man har en stemme

The clubs within the Salvation Army are financially self-sustaining with their own regional funds, earmarked donations, funds from private spon-sors and partial funding from the Directory of Health. Team managers express that the biggest challenges for street soccer is having an eco-nomic predictability that allows for the implementation of ideas aimed at a positive development of the program. It is perceived as very time consuming to write applications, find sponsors and nurture these re-lationships, considering all the other tasks a team manager position en-tails. There are several suggestions for improving the financial security, such as developing guidelines and methods to collect funds on a na-tional level through major sponsors. It is also possible to recruit board members who have knowledge of fundraising and the private sector, as in the club FK Fri in Kristian-sand. Such a representative can work specifically towards ensuring a more stable economic platform over time, whether it comes to private spon-sors, earmarked funds or municipal and state funds.

All of the local teams organize so-cial activities, in addition to the football element. Players consider the social aspect as very important, especially as it helps to maintain a good and secure environment. In

addition, there are many positive benefits such as networking, the op-portunity to further develop social skills, in addition to reducing degree of social isolation. Negative behav-iours and attitudes are handled in a swift and efficient manner and the players experience that such atti-tudes change positively over time, especially as a result of having built up a safe core of regular players who act as positive role models. Players express a desire to have more so-cial gatherings, activities and trips, which requires that the street soccer teams have the time and means to expand this offer.

All of the local teams have a focus on maintaining a flat structure with a non-bureaucratic organization where participants’ contributions are emphasized. The players are in-volved in the team’s activities both in connection with the implemen-tation of practical tasks, as well as involvement in shaping the initiative through player meetings and player representatives on the board. Team managers try to match tasks to the level of coping and responsibility players are ready to take, and it is perceived that players undergo posi-tive changes as a result. The play-ers express that they experience real influence on the decisions that are made concerning the team, and that they receive individually tailored

54

som blir hørt, mestring og personlig utvikling. Resultatene fra foreliggende evalu-ering indikerer at Frelsesarmeen har kommet langt på vei med å oppnå sine uttalte formål med gatefotbal-len. Majoriteten av de intervjuede spillerne opplever store positive so-siale, fysiske og psykiske endringer som et resultat av deltakelse. Dette inkluderer mindre sosial angst i møte med nye mennesker, en utvidet

identitet gjennom å føle tilhørighet til et lag der man blir sett på som noe annet enn en rusmisbruker, en økt følelse av inkludering i samfun-net, økt fysisk kondisjon og styrke, bedret søvn, reduksjon i røyking, al-koholinntak og rusbruk, utvikling av en positiv mental holdning, en god følelse av mestring og prestasjon som påvirker selvtillit, og en generell følelse av økt optimisme med tanke på egen fremtid. Reduksjon i vaner

tasks. This has a major positive im-pact on a number of factors, among them the feeling of being included, mutual trust, responsibility, belong-ing, ownership to the club, unity, commitment, feeling that one has a voice that is heard, coping and per-sonal development.

The results of the present evalu-ation indicate that the Salva-tion Army has come a long way in

achieving its stated objectives for the street soccer program. The ma-jority of interviewed players experi-ence large positive social, physical and psychological changes as a re-sult of participation. These include less social anxiety when meeting new people, an expended sense of identity through feeling belonging to the team and being seen as some-thing other than a substance abuser, an increased sense of social inclu-

fot

o: k

en o

pra

n

55

knyttet til rusinntak virker å være en av de mest dyptgående fordelene ved å være med i gatefotballen, og har store ringvirkninger for andre aspekter i livet. Spillerne forteller at en av de største motivasjonsfak-torene for å redusere rusinntak el-ler bli rusfri er deltakelse i VM. Den nåværende studien antyder at å være med på VM også har en generell på-virkning på opplevde fordeler, der tidligere landslagsspillere oppgir større positive livsendringer over tid, enn de som ikke har fått denne muligheten. Dette illustrerer vik-tigheten av at så mange som mulig får tilbud om å delta på et verdens-mesterskap, så langt de oppfyller de forhåndsbestemte kriteriene og at økonomien tillater det.

Frelsesarmeens oppdrag og verdier ligger som grunnlag for Frelsesar-meens gatefotball. Å være bevisst på - og ivareta helhetlige behov er noe samtlige av de intervjuede spillerne opplever at man er flink til i gate-fotballen. Spillerne får mulighet til å utvikle seg innenfor et trygt miljø preget av en inkluderende holdn-ing og gjensidig tillit, og det er lav terskel for å henvende seg til la-gleder eller medspillere enten det er psykiske, sosiale eller åndelige behov. For å kunne utvise den hel-hetlige omsorgen som kreves for å opprettholde gatefotballens formål og verdier, påpeker spillerne at la-

glederens personlige egnethet og erfaring med rusproblematikk er en viktig forutsetning. Spillere beskriv-er et brennende engasjement der lagledere yter en service langt over deres stillingsprosent. I klubber som ikke har egne trenere uttrykker la-glederne igjen et ønske om å kunne ansette trenere i faste stillinger, slik at de kan ha styrket kapasitet til å ivareta de ønsker og behov som ut-trykkes av spillerne til enhver tid.

Spillernes største ønsker med tanke på fremtiden til gatefotballen er flere kamper, sosiale samlinger og turer. Dette krever at det jobbes aktivt med å bedre økonomien til gatefotballen slik at man har tid og ressurser til å jobbe med rekrutter-ing og ekspandering av tilbudet. Slik kan det omfatte flere lag og klub-ber som kan møtes til kamper og samlinger, i tillegg til at man vil ha flere mannlige og kvinnelige spillere som potensielle kandidater til del-takelse i VM. De intervjuede kvin-nene utrykker store positive livsen-dringer som et resultat av deltakelse i gatefotballen, og syntes det er vik-tig og hensiktsmessig å bruke tid og midler på å i enda større grad leg-ge til rette for kvinnelig deltakelse. Både spillere og lagledere kommer med en rekke forbedringsforslag til hvordan tilbudet for kvinner kan ut-vides. Dette inkluderer å fokusere mer på det sosiale fotballen kan tilby

sion, increased physical fitness and strength, improved sleep, reduction in smoking, alcohol consumption and drug use, development of a pos-itive mental attitude, a great sense of accomplishment and achievement that affects self-esteem, and a gen-eral feeling of optimism about the future. Reduction in habits related to drug intake seems to be one of the most profound benefits of be-ing in the street soccer program, and has substantial spill-over effects to other aspects of life. Players say that one of the greatest motivators for reducing substance abuse is partici-pation in the Homeless World Cup. The current evaluation suggests that participating in the world champi-onships also has a general influence on the perceived benefits, where former national team players expe-rience greater positive life changes over time as opposed to those who have not had this opportunity. This illustrates the importance of ensur-ing that as many people as possi-ble get the opportunity to attend a world championship, as long as they meet the predetermined criteria and the financial situation allows it.

The Salvation Army’s mission and values are the basis for the street soccer program. To be aware of - and ensure overall needs is some-thing all of the interviewed players feel they are good at focusing on in

street soccer. Players have the op-portunity to develop within a safe environment characterized by in-clusiveness and mutual trust, and it is easy to contact the team man-ager, coach or teammates whether it concerns mental, social or spiritual needs. Players emphasize that per-sonal aptitude and experience with working with substance abuse is an important prerequisite for allow-ing team managers and coaches to provide the holistic care required to maintain and meet the goals and values of the street soccer program. Players from clubs without own coaches perceive their team manag-ers to provide services way beyond their occupational requirements. In these clubs, the team managers again express a wish to hire a permanent coach, so they may have strength-ened capacity to address the needs elicited by the players at any time.

The players’ greatest wishes for the future of street soccer concern more games, social gatherings and trips. This requires an active ef-fort to improve the economic situ-ation ensuring adequate means and the necessary time to work with re-cruitment and expansion of the ini-tiative. This would allow for more teams and clubs to come together for matches and social gatherings, in addition to having more players as potential candidates for partici-

56

pation in the Homeless World Cup. The female players interviewed ex-press major positive life changes as a result of participating in the street soccer program, and find it impor-tant to spend time and resources on further facilitating the participation of women. Both players and team managers come with a number of suggestion on how to improve this, such as focusing more on the social aspects of what the football has to offer in the information process, to initially include female volunteers if there are insufficient female players to start own practices or teams, that women who have expressed an inter-est are collected at home during the first training sessions and that newly recruited female players do not train with the men until a basic sense of security is established. The female interviewees also express a desire for more social gatherings and matches among the women teams, something which requires an active effort to recruit more women to the existing teams, as well as the establishment of more women’s teams.

Street soccer is perceived by many players as a nontraditional form of treatment for substance abuse and mental health issues, particularly in regards to being an effective form of aftercare. Team managers’ per-sonal aptitude and experience al-lows a type of relationship building

which gives them the opportunity to help participants develop in ar-eas they would not necessarily have sought help. There are many av-enues for further development of the street soccer program, where it is possible to build on the strong position team managers, coaches and teammates are in to see, take care of and follow-up the needs of other participants expressed over time. Since street soccer practices real user involvement where players help to shape the initiative, it is im-portant to include them in decision-making processes related to further development. Several of the inter-viewed players believe that if street soccer had a pronounced role in the treatment of substance abuse and mental health problems, potential participants would be reluctant to join. It seems more useful to work on improving collaboration and co-operation with different services, agencies and organisations, and use the unique relation to help players come in contact with these accord-ing to wishes and needs. For this, and other types of collaborations to be fruitful, it is also necessary that the relevant authorities, servic-es and potential partners have bet-ter knowledge of the street soccer program and what role it can play in creating lasting positive life changes for those who participate.

i informasjonsprosessen, å ha med frivillige kvinnelige støttespillere i startfasen, at kvinner som har meldt sin interesse blir hentet hjemme de første treningene og at man ikke trener med mannlige spillere før en grunnleggende trygghetsfølelse er etablert. De intervjuede kvinnene uttrykker også et ønske om flere so-siale samlinger og kamper kvinnela-gene seg imellom, noe som krever en aktiv innsats for å rekruttere flere kvinner til eksisterende lag, samt etablere flere kvinnelag.

Gatefotballen oppleves av mange spillere som en utradisjonell form for behandling av rus og psykiske lidelser, spesielt som en effektiv form for ettervern. Laglederes per-sonlig egnethet og erfaring tillater en type relasjonsbygging der de kom-mer i posisjon til å hjelpe deltakere utvikle seg innenfor områder de ikke selv ville nødvendigvis søkt hjelp til. Det finnes mange mulige veier for videreutvikling av gatefotballen, der man blant annet kan bygge på den sterke posisjonen lagledere, trenere og medspillere kommer i til å kunne se, ivareta og følge opp behovene andre deltakere uttrykker over tid. Siden gatefotballen praktiserer reel brukermedvirkning der spillerne er med på å forme tilbudet, er det viktig å inkludere dem i beslutning-sprosesser om videre utvikling. Flere av de intervjuede spillerne tror at

dersom gatefotballen hadde en ut-talt rolle i behandlingen av rus og psykiske problemer, ville potensielle deltakere ha vegret seg for å bli med. Det virker mer hensiktsmes-sig at man jobber med å få til et tet-tere samarbeid med ulike instanser og bruker den unike relasjonen til å hjelpe spillerne å komme i kontakt med disse etter ønske og behov. For at denne og andre typer samarbeid skal være fruktbare, er det også nødvendig at relevante instanser og potensielle samarbeidspartnere får bedre kjennskap til gatefotballen og kunnskap om hvor stor rolle den kan spille i å skape varige positive livsen-dringer for dem som deltar.

57

Foregående evaluering har demon-strert nytteverdien av å bruke fotball som tilnærmingsmåte for å bedre livssituasjonen til individer med rusavhengighet, psykiske vansker og annen marginaliserende prob-lematikk. Gatefotballen oppfyller sine stipulerte formål ved å være en inspirasjon for målgruppen, hvor spillerne får mulighet til å øke sin sosiale kompetanse gjennom men-ingsfylt aktivitet som gir motivasjon til en positiv progresjon i den enkel-tes liv. Lagledere, trenere og med-spillere kommer i en unik posisjon til å kunne hjelpe deltakere til å vi-

dereutvikle seg innenfor en uformell setting med trygge rammer. Tiltaket klarer også å ivareta og videreføre Frelsesarmeens overordnede ide-ologiske mål om å vise omsorg for hele mennesket, ved å være bevisst på spillernes psykiske, fysiske, so-siale og åndelige behov. De største utfordringene for fremtiden er å ha nok tid og ressurser til å følge opp ønskene og forslagene til forbedring-er som uttrykkes, slik at konseptet gatefotball kan opprettholdes, vi-dereutvikles og ekspanderes på et nasjonal og internasjonalt plan.

9 Avsluttende betraktninger

9 Concluding remarks

The current evaluation has demon-strated the usefulness of using foot-ball as an approach to improve the lives of individuals with substance abuse, mental health problems and other marginalizing issues. The street soccer initiative fulfils its stipulated goals by being an inspiration for the target group, where players get the chance to improve their social skills through meaningful activities that provide motivation for a posi-tive progression in the individual’s life. Team managers, coaches and teammates are in a unique position to help participants towards further

personal development within an in-formal setting with a secure frame-work. The program also manages to preserve and maintain the Salvation Army’s overarching ideological goal of caring for the whole person, by being aware of the players’ mental, physical, social and spiritual needs. The main challenges for the future is to have sufficient time and resources to follow up on the expressed wishes and suggestions for improvements, so that the concept of street soccer can be maintained, developed and expanded on a national and interna-tional level.

58

Beattie, M.C. & Longabaugh, R. (1997). Interpersonal factors and post-treatment drinking and subjective well-being, Addiction 92, 1507-1521.

Bergsgard, N.A., Fjær, S., Nødland, S. I. & Ravneberg, B. (2010). Sivilt Rusarbeid – Mellom statlig styring og økende mangfold. Rapport IRIS – 2010/63.

Bertram, G. & Stickley, T. (2005). Mental health nurses, promoters of in-clusion or perpetuators of exclusion? Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing , 12, 387-395.

Callaghan, P. (2004). Exercise: A neglected intervention in mental health care? Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing 11, 476-483.

Helsedirektoratet (2010). Fysisk aktivitet og psykisk helse. Et tipshefte for helsep-ersonell om tilretteleg ging og planleg ging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser og problemer. IS-1670. Oslo: Helsedirektoratet.

McElroy, P., Evans, P. & Pringle, A. (2008). Sick as a parrot or over the moon: an evaluation of the impact of playing regular matches in a football league on mental health service users. Practice Development in Health Care 7, 40-48.

Nickel, J. (2011). Delivering a football and mental health project. The FA. Hentet apr. 12 http://www.thefa.com/TheFA/WhatWeDo/Equality/Men-talHealth/newsandfeatures/2011/~/media/Files/PDF/TheFA/Mental-Health/Toolkit-Delivery-Staff-interactive.ashx/Toolkit-Delivery-Staff-in-teractive.pdf

Referanser / References

59

fot

o: er

lend pa

xa

l/ga

tem

ag

asin

et sor

gen

fri

fot

o: r

uso

mso

rg

en

Frelsesarmeens rusomsorgwww.frelsesarmeen.no/rusomsorgen | rusomsorgen@frelsesarmeen.no

fot

o: er

lend pa

xa

l/ga

tem

ag

asin

et sor

gen

fri