kp2-2010.book page 101 thursday, june 24, 2010 1:23 pm … av... · ningar vidareført....

KART OG PLAN 2–2010 101

Gjennomføring av kartforretningsprosessen i kommunane

Frå delingsløyve til grenser i marka

Leiv Bjarte Mjøs

Vitenskapelig bedømt (refereed) artikkel

Leiv Bjarte Mjøs: The process of cadastral surveying in the municipalities of Norway.From permission to create a new property to boundaries in the field.

KART OG PLAN, Vol. 70, pp 101–120. P. O. B. 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278

In light of the development and implementation of new cadastral law in Norway, a surveywas conducted in 2007 to describe and assess the practice of cadastral surveying in Nor-wegian municipalities. A set of questions was posed to municipal surveyors to test theidea that execution of cadastral surveys varies across municipal borders and that somecadastral practice is in conflict with the cadastral law. The study shows that cadastralpractice does vary across municipal borders, but is mainly in accord with the legal framesof the cadastral law. The article presents and discusses the findings of the study.

Key words: Cadastre, cadastral law, cadastral surveying, property boundary

Leiv Bjarte Mjøs. Lecturer. Faculty of Engineering, Bergen University College, P. O. B. 7030. NO-5020 Bergen. E-mail: [email protected]

InnleiingI 2007 vart det gjennomført ei undersøkingom kartforretningsprosessen i kommunane –Kartforretningsundersøkinga 2007. Under-søkinga vart utført av Leiv Bjarte Mjøs vedHøgskolen i Bergen og var retta mot dei kom-munale kartforretningsstyrarane. Bakgrunnfor undersøkinga, korleis denne vart gjen-nomført og kva for spørsmål som vart stilt tilstyrarane er presentert i ein eigen artikkel iKart og Plan nr. 4-2007 s. 268–277. Nemndeartikkel dannar derfor eit bakteppe.

Under vert eit utval av dei funn som ergjort i Kartforretningsundersøkinga 2007presentert. Funn vil verte drøfta og avslut-ningsvis vert det i artikkelen gjeve ei opp-summering og samanfattande drøfting. Einmeir fullstendig rapport som viser svarforde-ling i tabellform og merknader som er gjevneav dei styrarane som har svara, er utgjevenved Høgskolen i Bergen (Mjøs, 2010).

Kartforretningsundersøkinga 2007Undersøking og spørjeskjema er retta motkartforretningsstyrarane i kommunane, og

korleis denne gruppa opptrer i høve til deidaglege utfordringane som ligg i arbeidet deira.

Undersøkinga er basert på kvantitativmetode ved at det i juni 2007 er sendt utspørjeskjema til alle landets kommunar(430). Undersøkinga omfattar spørsmål for13 emne knytt til kartforretningsprosessen,med opp til 4 underspørsmål for kvart emne.Undersøkinga er supplert med kvalitativmetode ved at det er følgd opp med utfyllan-de spørsmål og intervju av eit mindre tal sty-rarar, for 3 tema. Slike supplerande spørs-mål og intervju vart utført for å klargjerenærare i kva grad styrarane tilrår partanevaldgift ved usemje om grense, om innkal-ling av partar som har rettar i eigedom, og ikva omfang kommunane godtar rekvisisjo-nar frå personar ut over dei som lova gjevheimel til dette.

Undersøkinga er delt opp i to delar. Del 1er ein generell del med spørsmål der styra-ren skal svare på generelt grunnlag om kor-leis han/ho gjennomfører kartforretningar.Del 2 er retta inn mot den siste forretningastyraren har gjennomført med svar basert på

KP2-2010.book 01 Thursday, June 24, 2010 1:23 PM

Bedømt (refereed) artikkel Leiv Bjarte Mjøs

102 KART OG PLAN 2–2010

korleis han/ho gjennomførte denne forret-ninga. For denne delen vart det også bede omat styraren sender ved svaret ein kopi avsaksdokumenta frå denne forretninga. Den-ne dokumentasjonen er interessant for åkunne gå inn og sjå nærare på gjennomførin-ga av deler av kartforretningsprosessen.M.a. var det ved utforming av spørjeundersø-kinga vurdert at utforming av protokoll kun-ne vere aktuelt å studere nærare.

Undersøkinga tek sitt utgangspunkt i føl-gjande hypotese:

Kartforretningsprosessen vert utført ulikt overkommunegrensene. Delingslova vert ikkje følgtfor delar av kartforretningsprosessen.

Ei utsegn som gjer det relevant å undersøkjeein slik hypotese er grunngjevinga som vartgjeve når regjeringa vedtok å omgjere eit avdei mest omdiskuterte tiltak ved godkjen-ning av ny lov om eigedomsregistrering 17.juni 2005 , nemleg å opne for at private land-målarar med godkjenning kan utføre oppmå-lingsforretninga.

I pressemeldinga 21. august 2006 der re-gjeringa annonserer endringa av lova, seierstatssekretær Morten Wasstøl i Miljøvernde-partementet følgjande: «Videreføringen aveiendomsoppmåling som en pliktig kommu-nal oppgave vil sikre et ensartet tilbud overhele landet og trygge rettssikkerheten i for-hold til eiendomsregistrering».

Denne utsegna meiner eg er interessantav di anten vurderer dei sentrale styresmak-tene med at dagens organisering av oppgåve-ne sikrar eit einsarta tilbod, eller så vil detmed ny lov verte utført tiltak som skal sikreat tilbodet vert einsarta. Det er på bakgrunnav denne utsegna interessant å finne i kvagrad tilbodet i dag er varierande.

Ved endringslov av 29. juni 2007 vart denkommunale eineretten til å utføre slik forret-ningar vidareført.

Målsetjinga med undersøkinga er å få av-klart om påstanden over er riktig ved å rettespørsmål til kartforretningsstyrarane i kom-munane om korleis dei utfører dei ulike stegi kartforretningsprosessen. Gjennom spørs-måla er det søkt å få talfesta og dokumentert

dei eventuelle skilnader som er mellom kom-munane på dette området, og få avklart om-fanget av eventuell praksis som ikkje er isamsvar med delingslova sine reglar. Det erikkje ei målsetjing å studere kva som er år-sak til skilnadene.

Spørsmåla vart sendt pr. brev til alle lan-dets kommunar i byrjinga av juni 2007. Detvar lagt opp til at kartforretningsstyraranekunne svare på spørjeskjemaet pr. brev, ellersvare på undersøkinga på Internett (Quest-back). Brevet med undersøkinga var adres-sert til kommunen, på basis av adresselisterfrå Kommunenes Sentralforbund (KS). I til-legg vart undersøkinga sendt ut som epost.Epost-utsendinga vart sendt ut på grunnlagav liste frå KS over kommunane sine epost-adresser. Undersøkinga vart ikkje sendt utdirekte til den ansvarlege for kartforret-ningsaktivitetane eller styraren/styrarane iden enkelte kommune, utan i nokre særlegtilfeller der eg fekk kjennskap til at undersø-kinga ikkje hadde nådd rette vedkomande ikommunen. I juli vart det teke telefoniskkontakt med dei største bykommunane,grunna låg svarprosent frå akkurat desse.

Ved utgangen av august 2007 hadde detkome inn 187 svar, av desse hadde 164 svarapå Questback (internett), og 23 hadde sendtsvaret med vanleg post. Av dei som haddesvara hadde 52 pr. medio september lagt vedsakspapir frå siste kartforretning. Dette vartdet sendt ut purring om pr. epost i byrjingaav oktober 2007. Etter denne purringa komdet inn kopier av saksdokument frå ytterle-gare 11 styrarar, slik at total sett har 63 avdei 187 som har svart sendt inn kopi av saks-dokument for den sist gjennomførte forret-ninga. Saksdokumenta vert ikkje analysertvidare i denne artikkelen.

Storleiken på kommunane i Noreg varie-rer mykje, frå i overkant av 200 innbyggjarar(Utsira) til over 560.000 innbyggjarar (Oslo),og kommunane har slik sett ulike føresetna-der for å utføre kartforretningar. Det er avinteresse å finne skilnader med omsyn tilkommunestorleik for korleis kommunane ut-fører kartforretningsprosessen. Svarforde-linga er slik fordelt etter kommunestorleik:

KP2-2010.book Page 102 Thursday, June 24, 2010 1:23 PM



Tabell 1: Svarfordeling etter kommunestorleik.

Kommuneinndeling liten-mellomstor-stor erbasert på Statistisk sentralbyrå si inndeling:

Liten kommune: < 5000 innbyggjararMellomstor kommune: 5000 til 20.000 inn-byggjararStor kommune: > 20.000 innbyggjarar

Det er opp til 3 styrarar som har svara fråein enkelt kommune.

Eg har ikkje sikre tal for kor mange per-sonar det er som opptrer som kartforret-ningsstyrarar. Under arbeidet med lov om ei-gedomsregistrering vart det rekna med atdet gjekk med om lag 750 årsverk i kommu-nane til arbeid etter delingslova, og av detteom lag 480 årsverk med til oppmålingsdelen(NOU1999:1 kap. 38.2). Ein del av dei somopptrer som styrarar vil ikkje ha dette i100 % av stilling. Eg kjenner ikkje til at detpå landsbasis er utarbeidd oversikt over kormange personar som arbeider som kartfor-retningsstyrarar, men vil på bakgrunn av talårsverk som det er operert med i arbeidetmed ny lov om eigedomsregistrering, tru atdet er snakk om minst 600 personar. På einslik bakgrunn har vi ein svarprosent på omlag 30 %.

Det er usikkert i kva grad undersøkingamed ein slik svarprosent vil vere representa-tiv totalt sett for styrarane i landet. Det vilvere mange forklaringar på kvifor ein styrarhar svart på undersøkinga, og ein annan sty-rar ikkje har svara. Både tidsnaud og man-glande interesse kan spele inn. Likeeins atundersøkinga ikkje har nådd fram til ein delstyrarar. Vi må vere varsame og ta atterhaldmed omsyn til korleis vi skal tolke svara og

gje vurderingar om kor representative svaraer for styrarane i Noreg sett under eitt. Eg vilkonstatere at dei funn som er gjort i undersø-kinga representerer dei 187 som har svarapå undersøkinga.

Minst 3 av styrarane er landmålarar til-sett i private firma som utfører oppgåversom kartforretningsstyrar for ulike kommu-nar. Eg har valt å la svara frå desse landmå-larane inngå i undersøkinga på lik linje medkommunalt tilsette styrarar. Eg legg tilgrunn at dei utfører forretningane underkommunal styring og som om dei er kommu-nalt tilsette styrarar.

Under vert det gjort greie for dei funn somer gjort, etter den rekkefølgje spørsmåla vartstila til styrarane i undersøkinga. Spørsmålavil vere av type einval eller fleirval. Spørs-mål av type einval betyr at styraren berrehar skulle krysse av på eitt svaralternativ.Spørsmålstype fleirval betyr at styraren harkunne krysse av for fleire svar på spørsmå-let. Til kvart spørsmål vert det innleiingsvisgjort greie for kva det er eg ynskjer å finne utgjennom spørsmålet.

Til spørsmåla er det gjort ei kort drøfting itilknyting til spørsmålet og dei funn vi hargjort. Der det er funne relevante skilnaderfor praksis mellom kommuneinndelinga li-ten-mellomstor-stor vert det presentert ogdrøfta slike skilnader. Artikkelen vert av-slutta med ei oppsummering og samanfat-ning av dei drøftingane som er gjort.

Alle referansar til kommunenamn er ano-nymisert.

Figurane viser prosentvis fordeling avsvar.

1Kommune-

storleik

2Tal kommu-nar totalt i

Noreg

3Tal kommunar representert i undersøkinga

4Tal styrarar

som har svara

5Prosentvis del av

kommunane det er motteke svar frå

Liten 236 70 68 30 %

Mellomstor 144 61 66 42 %

Stor 50 31 53 62 %

Sum 430 162 187 38 %




Innkalling til kartforretning. Hvem blir innkalt til kartforretning?Spørsmålstype: einval (styrar har kunne vel-je eitt svaralternativ)

Korleis varsling skal gjennomførast og kvensom skal varslast finn vi i delingslova § 1-3:

Den som bestyrer en kart- eller delingsfor-retning skal meddele tid og sted for forret-ningen på etterviselig måte med minst 1ukes varsel. Varselet skal sendes til densom har krevet forretningen og alle somhar grunnbokshjemmel til eller godtgjør åeie tilstøtende grunn. Kortere varsel kan påforhånd godtas av dem som skal innkalles.

Gjelder en kartforretning samtlige gren-ser i en del av kommunen, kan innkallingtil orienterende møte skje ved annonser,

oppslag e.l. Til senere møter gjelder be-stemmelsene i første ledd.

Utfyllande reglar til innkalling til kartfor-retning finn vi i forskriftenes kapittel 4.

Kommunane har dei siste åra fått verktøysom kan generere nabovarsel automatisk, ba-sert på DEK (digitalt eigedomskartverk) ogGAB-data. For områder der DEK er ufullsten-dig, kan nabovarselet vere tilsvarande ufull-stendig, dersom styrar berre baserer seg pådet resultatet som desse systema genererer.

Målsetjing med spørsmålet: det er av in-teresse å få klarlagt i kva omfang styraranebrukar automatiske system til å genererenabolister, om ein brukar lokalkunnskap, el-ler om ein kallar inn alle som ein meiner kanha interesse av forretninga.

Figur 1: Hvem blir innkalt til kartforretning? Prosentvis fordeling.

Figur 1 kan fortelje oss at bruk av automa-tisk generering av nabolister frå lokaleGAB/DEK system i stor grad vert brukt ute ikommunane. 82 % av styrarar nyttar slikesystem for generering av nabolister. Dersomså mange stolar på DEK, som kan vere ufull-stendig, så kan det vere at feile naboar vertkalla inn til forretninga.

Av dei 23 styrarane som har levert manu-elle svar (på papir) har 5 kryssa av at dei i til-legg til naboliste frå GAB/DEK1, har lagt lo-kalkunnskap til grunn. Desse svara tyder påat adresselister automatisk generert fråGAB og DEK vert kombinert med lokalkunn-skap, noko som eg også vil forvente ut frå denkjennskap eg har til praksis på dette områ-det i kommunane.

Svarfordeling etter kommunestorleik synerat tendensen er at bruken av DEK/GAB aukarmed kommunestorleik. Dette er som forventaetter som dei store kommunane naturleg harteke i bruk slike system tidlegare enn dei småkommunane, og fordi datagrunnlaget vanleg-vis er betre i dei store kommunane.

Blir kjøper innkalt når forretningen også omfatter en deling?Spørsmålstype: einvalVed gjennomføring av ei delingsforretning vildet ofte alt vere ein kjøpar. Det er ikkje kravom at kjøpar skal kallast inn. Likevel kan det-te vere hensiktsmessig, slik at kjøpar og seljaralt under kartforretninga kan gjere nødvendi-ge avklaringar med omsyn til grenser og rettar.

Rekvirent, og naboer som antas å ha interesse av forretningen

Rekvirent og naboer som grenser til aktuell eiendom, ut fra lokalkunnskap

Rekvirent og naboer ut fra liste fra GAB/DEK

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Rekvirent, og naboer som antas å ha interesse av forretningen

Rekvirent og naboer som grenser til aktuell eiendom, ut fra lokalkunnskap

Rekvirent og naboer ut fra liste fra GAB/DEK

1. GAB og DEK vert med ny lov om eigedomsregistrering integrert i matrikkelen.




Målsetjing med spørsmålet: å finne ut ikor stor grad det er rutine i kommunane åvarsle kjøpar om forretninga.

Ja: 71%Nei: 29%

Svarfordeling etter kommunestorleik synerat det er ein tendens at delen av styraranesom kallar inn kjøpar er aukande med min-kande kommunestorleik2.

Frammøte ved kartforretning.Å møte fram ved ei forretning er friviljug, ogkor mange av dei som er varsla til kartforret-ning som møter kan vere svært varierande.

Ved mangelfullt frammøte avgjer styrarenom forretninga skal gjennomførast ellerikkje, jf. forskriftene 5.2:

Dersom noen av de partene som var varsletikke møter ved forretningen, verken per-sonlig eller ved fullmektig, avgjør bestyre-ren om forretningen skal gjennomføres el-ler utsettes.

Dersom parter ikke møter ved forretningen skjer følgende: Spørsmålstype: einvalMålsetjing med spørsmålet: å få vite i kvagrad styraren ved mangelfullt frammøtegjennomfører forretninga eller ikkje.

Figur 2: Dersom parter ikke møter ved forretningen skjer følgende. Prosentvis fordeling.

Av Figur 2 ser vi at 5 % av styrarane avlyserforretninga ved manglande frammøte. I allhovudsak vert altså forretningane gjennom-ført for heile, eller dei delar av forretningader partane er tilstades, sjølv om det er man-glande frammøte.

Hvilket etterarbeid utføres for manglende frammøte? Spørsmålstype: fleirval (styrar har kunnavelje fleire svar)

Målsetjing med spørsmålet: å få avklartkva rutinar styrarane har for dei som ikkjemøter.

2. 88 % av styrarane i liten kommune svarar at dei varslar kjøpar ved delingsforretning. Tilsvarande tal for mel-lomstor kommune er 73 % og for stor kommune 49 %.

Kartforretningen gjennomføres

Kartforretningen avlyses/utsettes

Kartforretningen gjennomføres for de deler der partene er til stede



0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100




0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100




0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100







Figur 3: Hvilket etterarbeid utføres for manglende frammøte. Prosentvis fordeling.

Av Figur 3 ser vi at 71 % av styrarane senderprotokollen til partar som ikkje har møtt,medan 26 % av styrarane søkjer å gjennom-føre eit eige møte med dei partar som ikkjehar møtt.

Alternativ som styrarane nemner under«Andre rutiner» i spørsmål for frammøte:

– målebrev vert sendt på høyring til partanesaman med kopi av protokoll

– nytt møte med partane som ikkje møter– utsending av standardbrev

Resultata under spørsmåla for frammøte sy-ner at styrarane prøver å få alle partane in-volvert i prosessen. Dette er positivt, god del-taking frå involverte partar styrkar verkna-dene av ei kartforretning.

GrensejusteringDersom det er behov for det skal styrar prøveå få justert eksisterande grenser, jf. delings-lova § 2-3:

Eksisterende grense skal bestyreren prøveå få justert dersom det er behov for det. Vedjustering kan bare mindre arealer overfø-res mellom de berørte eiendommer. Ensidigoverføring av mindre arealer kan også ut-føres som justering etter reglene her. Der-

som partene ikke kan bli enige, kan besty-reren justere grensen når alle med partsin-teresse skriftlig erklærer at de vil være bun-det av bestyrerens avgjørelse. Slik juste-ring meddeles partene på etterviselig måte.§ 2-2 annet ledd gjelder tilsvarende.

Panterett og andre rettar vil falle bort i arealsom vert overført ved justering, jf. § 2-3, 2. og3. ledd. Tilsvarande vil panterett i eigedomsom får tillagt areal ved grensejustering,verte utvida til å omfatte det areal som vertoverført.

Det er høve til overføre areal einsidig, mendette skal vere «mindre areal», jf. § 2-3, 1.ledd.

Det er gjeve utfyllande reglar om utføringav grensejustering i forskriftenes kapittel 11.

Hvor store areal aksepterer du overført ved grensejustering?Spørsmålstype: fleirvalVed grensejustering kan mindre areal over-førast mellom eigedomar. Delingslova har in-gen definisjon av storleiken på «mindre areal».

Målsetjing med spørsmålet: å finne ut korstort areal styrar aksepterer overført vedgrensejustering.

Figur 4 under syner kva praksis styraranehar når dei vurderer omgrepet «mindre are-al» ved grensejustering.

Andre rutiner

Det søkes å gjennomføre egen forretning med den/de aktuelle parter som ikke har møtt

Protokoll sendes partene med frist for å klage

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Andre rutiner

Det søkes å gjennomføre egen forretning med den/de aktuelle parter som ikke har møtt

Protokoll sendes partene med frist for å klage

Styrarar som har gjeve dette svaret som eit av fleire valStyrarar som har oppgjeve dette svaret som einval




Figur 4: Praksis ved vurdering av arealstorleik for «mindre areal» ved grensejustering. Pro-sentvis fordeling.

Av dei styrarane (talet er 56) som oppgjev atdei praktiserer ei grense med maks % av are-al, har 54 oppgjeve ei konkret prosentgrense,som fordeler seg slik:

Tabell 2: Grense med maks % av areal. Forde-ling tal styrarar.

Ser vi på gjennomsnittleg maksimalt % avareal som vert akseptert overført ved grense-justering, finn vi slik fordeling etter kommu-nestorleik:

Liten kommune: maksimalt 18 % av arealMellomstor kommune: maksimalt 11 % avarealStor kommune: maksimalt 10 % av areal

For styrarar som har oppgjeve at dei praktise-rer maksimalt areal er gjennomsnittleg areal483 m2. Fordelinga finn vi i Tabell 3 under:

Tabell 3: Grense med maks areal. Fordeling tal styrarar.

Ser vi på fordelinga liten, mellomstor og storkommune finn vi slike maksimale arealgrenser:

Liten kommune: 500 m2

Mellomstor kommune: 598 m2

Stor kommune: 297 m2

Svara på spørsmåla om grensejustering av-dekkar at praksis med omsyn til kor stortareal som vert akseptert overført ved grense-justering er varierande. Men det synes å vereetablert ein rådande praksis for maks 10 %av ein eigedoms areal, eller maks. 500 m2.Når det gjeld arealgrensa på 500 m2, er nok

dette knytt opp til at det er det er ei slikgrense tinglysinga opererte med på det tids-punkt kartforretningsundersøkinga vart gjen-nomført (2007).

Undersøkinga seier ikkje noko om kva typeareal som er overført ved grensejusteringane.

Oppunder halvparten av styrarane opp-gjev at dei ikkje baserer seg på ei arealgren-se når dei vurderer om grensejustering kannyttast når areal skal overførast, men nyttarpraktisk skjøn. Dette er ikkje uventa, de-lingslova fastset heller ikkje ei bestemt are-algrense men definerer at det er «mindreareal» som kan overførast ved grensejuste-

Utøver praktisk skjønn

Praktiserer grense med maksimalt areal

Praktiserer grense med maksimalt % av areal

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Utøver praktisk skjønn

Praktiserer grense med maksimalt areal

Praktiserer grense med maksimalt % av areal

Styrarar som har gjeve dette svaret som eit av fleire val

Styrarar som har oppgjeve dette svaret som einval

Arealgrense < 10 % 10 % 10%–30 % 50%

Tal styrarar 5 40 6 3

Arealgrense m2 50 100 150 200 250 300 400 450 500 1000 1500 2000

Tal styrarar 1 8 2 5 1 7 1 1 25 1 1 4




ring. Ser vi på fordeling etter kommunestor-leik er det ein tendens at det er i dei minstekommunane at det er størst del av styraranesom brukar praktisk skjøn3. Dette tyder påat styrarar i ei meir sjølvstendig rolle slik detgjerne er i mindre kommunar, i større gradbrukar skjøn ved grensejustering enn styra-rar i større kommunar.

Ny lov om eigedomsregistrering innførerreglar om arealgrenser ved grensejustering.Etter matrikkelforskrifta § 34 (3) kan area-let for involverte eigedomar ved grensejuste-ring aukast eller reduserast med inntil 5 %,men maksimalt 500 m2. Det vert også innførtverdigrenser for overført areal.

Uklåre grenser og usemje om grenser. Det er partane, dvs. vanlegvis dei som eig påbåe sider av ei grense, som har ansvar for åpåvise kor ei grense går (delingslova § 2-2):

§ 2-2. Klarlegging av grense.

Oppstår det under kartforretning tvil ellertvist om en eksisterende grense og det ikkeoppnås enighet, kan bestyreren bestemmehvor grensen skal gå, dersom alle som harpartsinteresser godtar at grensen fastsettesved voldgift med bestyreren som voldgifts-dommer. Bestyrerens avgjørelse meddeles

partene ved rekommandert brev eller påannen etterviselig måte.

Den som har grunnbokshjemmel til enberørt grunneiendom eller festerett ansesalltid som part. Hvis tredjemann har ting-lyst rett i noen av de berørte eiendommer,og denne rett kan bli skadelidende ved slikavgjørelse som nevnt i første ledd, krevesogså denne tredjemanns samtykke til atgrensen avgjøres ved voldgift.

Dersom en grensestrekning ikke kan bliavgjort etter bestemmelsene i første ledd,kan bestyreren unnlate å ta stilling. Detskal da markeres i målebrevet at vedkom-mende grensestrekning er usikker eller om-tvistet. Han kan også utsette forretningenfor så vidt denne grense angår, og gi parte-ne 4 ukers frist til å oppklare grenseforlø-pet eller bli enige. Lykkes dette, gjenopptasforretningen. Hvis ikke, kan den som harkrevd forretningen bringe grensefastsettel-sen inn for Jordskifteretten.

Dersom partene ikke vet hvor grensen går, hvordan håndteres dette?Spørsmålstype: fleirvalI dei fleste forretningar inngår det klarleg-ging av eksisterande grenser. I mange høveveit ikkje partane kvar grensene går.

Målsetjing med spørsmålet: å finne ut kvarolle styrar tar når partane ikkje veit kvargrensa går.

Figur 5: Dersom partene ikke vet hvor grensen går, hvordan håndteres dette? Prosentvis fordeling.

3. Det er 55 % av styrarane i liten kommune som svarar at dei nyttar praktisk skjøn når dei vurderer kor stort areal som kan overførast ved grensejustering, mot 45 % i mellomstor kommune og 40 % i stor kommune.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Andre rutiner

Bestyrer bistår partene med å finne og påvise grensen

Bestyrer påviser grensen

Bestyrer utsetter forretningen med en gitt frist for partene til å påvise grensene

Styrarar som har gjeve dette svaret som eit av fleire valg





Når grensene er uklåre viser Figur 5 oss at92 % av styrarane svarar at dei hjelper par-tane med å påvise grensa. Dette viser at sjølvom det er partane som er ansvarlege for å på-vise sine grenser, så vil dei fleste styrarar gåinn i rådgjevarrolla og hjelpe grunneigaranemed å påvise grensene når partane er usikrepå kor grensene går. Det er 4 % av styrarane(8 styrarar) som svarar at dei ser det som sittansvar å påvise grensene når partane er usi-kre på dette.

Når 9 av 10 styrarar svarar at dei vil hjel-pe partane med å påvise grensa er dette meirenn eg har forventa. Eg ser det som positivtat så stor del av styrarane hjelper partanemed å finne fram til grensene.

Dersom partene er uenige om grenseforløp, hvordan håndteres dette? Spørsmålstype: fleirvalStyrar har ikkje heimel i delingslova til å av-gjere kor grensa går dersom partane er uei-nige, jf. delingslova § 2-2, 3. avsnitt.

Målsetjing med spørsmålet: å finne ut kvarolle styrar tar når det er usemje om ei gren-se, vil han gå inn i ein meklarrolle og hjelpepartane som sakkunnig, tar styraren «dom-marrolla» og bestemmer kvar grensa går, el-ler vil han utsetje forretninga med ein gittfrist for å avvente om partane vert einige?

Figur 6: Dersom partene er uenige om grenseforløp, hvordan håndteres dette? Prosentvis for-deling.

Når partane er ueinige om kor grensa gårsvarar 71 % av styrarane at dei vil bistå par-tane med å verte einige om kor grensa går, ogslik ta ei meklarrolle. Vi ser dermed at i storgrad vil styraren opptre som meklarar nårpartane er ueinige. 1 styrar har svara athan/ho bestemmer kvar grensa går.

Eg ser det som positivt at ein så stor del avstyrarane søkjer å ta ei rolle som meklar, meneg vil påpeike at dette ikkje høver ved alle for-retningar. Har ikkje styrar hatt høve til åsetje seg inn i saka og partane sine syn påusemja, bør ein etter mi meining vere varsammed å gå inn i ei meklarrolle med den model-len med eit kort møte i marka som vi har ikartforretningssystemet. Meklarrolla krev

kompetanse om mekling (Rognes 2009, s. 95),og om det spørsmålet usemja dreier seg om.

Dersom partene ikke kommer til enighet om grenseforløp, heller ikke innenfor den frist bestyrer evt. har gitt partene, hvordan blir dette håndtert?Spørsmålstype: einvalDersom partane ikkje vert einige, hellerikkje innanfor den fristen som styrar har gje-ve partane, skal styrar merke grensa i måle-brevet som usikker eller omtvista, jf. delings-lova § 2-2, 3. avsnitt. Det er opp til partaneom dei vil gå til domstolen (jordskifteretteneller tingretten) for å få avgjort usemja.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Andre rutiner

Bestyrer utsetter forretningen i påvente av enighet innenfor en gitt frist

Bestyrer bestemmer hvor grensen går

Bestyrer bistår partene med å bli enig om en grense

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Andre rutiner

Bestyrer utsetter forretningen i påvente av enighet innenfor en gitt frist

Bestyrer bestemmer hvor grensen går

Bestyrer bistår partene med å bli enig om en grense






Målsetjing med spørsmålet: å finne ut kor-leis styrar handterer at partane ikkje kjemfram til semje om kor grensa går, heller ikkje

innanfor den fristen som styrar har gjevepartane om å kome fram til semje.

Figur 7: Dersom partene ikke kommer til enighet om grenseforløp, heller ikke innenfor den fristbestyrer evt. har gitt partene, hvordan blir dette håndtert? Prosentvis fordeling.

Vi ser av Figur 7 at dei fleste av styrarane til-rår partane å gå til jordskifteretten for å fåavgjort usemje om grenser, 86 % av styrara-ne vil gje partane dette rådet. 5 % av styra-rane (10 styrarar) svarar at dei rår partanetil valdgift. Det er føreteke intervju med des-se styrarane for å finne ut i kva omfang deifaktisk har gjennomført valdgiftssaker, ogogså for å avklare kva kunnskap dei har omregelverket for valdgift, dvs. valdgiftslova.Gjennom intervjua er det funne at det er 1styrar som har gjennomført valdgiftsak, ogdå heilt tilbake i 1995. Dei 9 andre styraranehar ikkje gjennomført valdgiftssaker, sjølvom dei tilrår partane dette. Gjennom desseintervjua kom det også fram at kunnskapenom valdgiftslova er avgrensa. På bakgrunnav svara i dette og føregåande spørsmål vileg derfor konkludere med at styrarane i storgrad opptrer som meklar når det er usemje,og klarar dei ikkje å løyse usemja, tilrår dei

fleste jordskifteretten. Valdgift er i realitetenikkje nytta for å løyse tvistar i kartforret-ningssamanheng. Sjå også Fondenes (1999,s. 45), som har gjort tilsvarande funn.

Du har i forkant av forretningen vært ute og satt ut grensene etter dokumenta-sjonen som foreligger. På kartforretnin-gen viser det seg at partene har en annen oppfatning av grenseforløpet enn den utsettingen som er gjort. Hvordan håndterer du dette?Spørsmålstype: einvalDen problemstilling kan oppstå ved påvisingav grenser etter tidlegare målingar (måle-brev), at partane har ei anna oppfatning avkor grensa går enn den utsetjinga som ergjort av styraren. Eg ynskjer å finne ut kor-leis styraren vil handtere ei slik problemstil-ling.

Bestyrer registrerer begge påstander/merker grensen som usikker i

Bestyrer anbefaler partene advokatmegling

Bestyrer anbefaler partene tingretten

Bestyrer anbefaler partene jordskifteretten

Bestyrer anbefaler partene voldgift

Bestyrer avlyser forretningen

Bestyrer utsetter forretningen inntil videre

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Bestyrer registrerer begge påstander/merker grensen som usikker i målebrevet

Bestyrer anbefaler partene advokatmegling

Bestyrer anbefaler partene tingretten

Bestyrer anbefaler partene jordskifteretten

Bestyrer anbefaler partene voldgift

Bestyrer avlyser forretningen

Bestyrer utsetter forretningen inntil videre






Figur 8: Du har i forkant av forretningen vært ute og satt ut grensene etter dokumentasjonensom foreligger. På kartforretningen viser det seg at partene har en annen oppfatning av gren-seforløpet enn den utsettingen som er gjort. Hvordan håndterer du dette? Prosentvis fordeling.

Spørsmålet er reist for å finne meir ut omkva forståing styrarane har av verknadeneav ei tidlegare kartforretning. Ved ei kartfor-retning gjer ikkje styrar vedtak om kvargrensa går, men registrerer den grensa par-tane påviser4. Dersom partane i ettertid erueinige i ei grensepåvising etter ei tidlegarekartforretning, kan dette skuldast ulike for-hold. Slike forhold kan t.d. vere at det vartgjort feil ved målingane, eller at den grensasom har vorte kartlagt tidlegare er uriktig.Mitt syn på ein slik situasjon vil vere at detriktige tiltaket frå styrar vil vere å merke,måle og registrere grensa i samsvar med par-tane sin påstand. Eg vil likevel ta atterhalddersom det er snakk om eit større areal og sty-rar oppfattar situasjonen som ei arealoverfø-ring. Då vil styrar måtte vere meir atterhal-den med å godta partane si grensepåvising.

Registrering av rettarDelingslova har først og fremst fokus på mer-king, måling og registrering av eigedoms-grenser. jf. delingslova § 1:

Lovens formål er å sørge for at grensene forgrunneiendom og festegrunn blir nøyaktig

merket, målt og kartfestet, og dessuten atdet blir ført oversiktlige og pålitelige regis-tre over grunneiendom og festegrunn ogdata knyttet til dem.

Sjekker bestyrer at nødvendige rettigheter foreligger ved etablering av ny eiendom? (rett til atkomst, vann, kloakk, osv)?Spørsmålstype: einvalEg ynskjer å finne ut i kva omfang styraranei dag kontrollerer at naudsynte rettar medomsyn til tilkomst, vatn og kloakk ligg føreved deling.

Ja: 68 %Nei: 32 %

Det ligg til behandling av delingssak/de-lingsløyve å kontrollere at naudsynte rettarsom vegrett og rett til vatn og kloakk liggføre ved deling. Styrar har ikkje eit sjølvsten-dig ansvar etter delingslova for å kontrollereat slike rettar ligg føre, men det kan forhin-dre uheldige eller feilaktige delingar dersomstyrar utfører slik kontroll.

Mange konfliktar som seinare oppstår harsitt utspring i manglande dokumentasjon og

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Forklarer partene at grensene er fastlagt ved forretning tidligere og at det er

denne grensen som gjelder

Merker grensen i samsvar med partenes påstander, måler inn og registrer dette som grensen mellom eiendommene

4. I forarbeida til delingslova (Ot.prp. 50 (1977–78), s. 16) er det sagt at «Oppmålingsmyndigheten fastlegger ikke grenseforløp med rettsgyldighet, den fastlegger bare hvilke grenser som skal gjengis i målebrevet og i offentlige registre.» Sivillovbokutvalget drøftar rettsgrunnlaget for eigedomsgrenser i rådsegn 14 i NOU1988:16 Lov om eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser, kap. 2.3 s. 47, og skriv m.a. «I Rt. 1968 s. 1209 vart det akseptert at partane ved avtale hadde fråvike grenser fastsett i jordskifte, og gått attende til den grensa som gjaldt før jordskiftet. Også andre domar viser at partane med bindande verknad vil kunne avtala kor grensa skal gå.» Nordtveit (1990) skriv (s. 30) at «i tilfelle der det er på det reine at det er avtalt noko anna enn det delingsforretninga gjev uttrykk for, må regelen vera at det er avtalen som er avgjerande». Spørsmålet er også drøfta av Jørgensen (1991) som konkluderer med at grensa ikkje vert fastlagt med bindande verknad ved kart-forretning etter delingslova. Bertelsen (1999) skriv (s. 65) at «En ordinær kartforretning innebærer bare en registrering av grensene uten at bestyrer treffer avgjørelse om grenseforløpet».

KP2-2010.book 1 Thursday, June 24, 2010 1:23 PM



tinglysing av rettar. Dersom styrar/landmå-lar hjelper partane med utforming av avtalarog slik sikrar betre dokumentasjon av inn-hald og omfang av rettane, kan dette forhin-dre framtidige tvistar. Derfor er det sværtpositivt at så mange styrarar kontrollerer atnaudsynte rettar ligg føre. Samstundes erdet alvorleg at så mange som 32 % ikkje kon-trollerer dette.

Bistår bestyrer partene med tinglysing av rettigheter?Spørsmålstype: einvalEg ynskjer å finne ut i kva omfang styraranehjelper partane med tinglysing av rettar.

Ja: 48 %Nei: 52 %

Ved tinglysing vert dokument som avtalarrettar, m.a. sikra for ettertida ved at det vertforsvarleg arkivert. Er dokumentet tinglystvil det også vere lettare tilgjengeleg for einkjøpar eller andre som har interesse av om-fang og innhald i retten. Tinglysing er slikviktig for å lette tilgang til dokument, og for-hindre at dokumentasjon om rettar går tapt.

Når eg ser på fordeling etter kommu-nestorleik finn eg at det er mest vanleg i sto-re kommunar å hjelpe partane med tingly-sing av rettar. 58 % av styrarane i store kom-munar svarar at dei hjelpe med tinglysing,mens det tilsvarande talet for liten og mel-lomstor er 43 %. Dette kan ha samanhengmed at byar og tettstader kan ha ein kompli-serte struktur når det gjeld rettar enn derdet er meir grisgrendt, og at det her er størreerfaring i kommunen for at tinglysing er vik-tig for å førebu problem og tvistar.

Ved deling eller grensejustering, kontrolleres det mot grunnboken om det er rettigheter som berøres av delingen?Spørsmålstype: einvalEg ynskjer å finne ut i kva omfang styraranei dag kontrollerer mot grunnboka kva rettarog plikter som eventuelt vil kvile på ny eige-dom/avgjevareigedom.

Ja: 33 %Nei: 67 %

Etter forskriftene 6.3 bør styrar få konstatertom det er stadbundne rettar som etter ei de-ling vil liggje anten til avgjevar eller den nyeeigedomen, og gje melding til tinglysinga omdette når den nye eigedomen vert opprettaslik at tinglysinga kan sørgje for at retten vertregistrert på korrekt eigedom. Spørsmålet av-klarar ikkje i kva grad styraren også har somrutine å sende slik melding til tinglysinga.

Når slik rydding i grunnboka ikkje vertgjort vil grunnboka kunne vere uklar medomsyn til kva eigedom retten er knytt. Det erderfor uheldig at så stor del av styraraneikkje utfører denne type kontroll. Så lengedet ikkje er krav i lova om at slik kontrollskal utførast av styraren, meiner eg det ersom forventa at eit mindretal styrarar utfø-rer denne oppgåva.

Dersom bestyrer bistår partene med registrering av rettigheter, blir det utført noen form for kartfesting av rettighetene?Spørsmålstype: einvalEg ynskjer å finne ut i kva omfang styraranei dag utfører kartfesting av rettar. Tingly-singsforskrifta § 4, 6. ledd av 3. november1995 har krav til stadfesting ved tinglysingav stadbundne servituttar. Dette kan vereved tekst, teikning eller kart. Etter forskriftom eigedomsregistrering (matrikkelforskrif-ta) § 38c5 skal landmålar i protokoll for opp-målingsforretning gjere greie for rettar somvert handtert på forretninga og korleis rett-stilhøva skal vere etter forretninga.

Ja: 35 %Nei: 65 %

Merknader frå styrarane syner at det er storskilnad i høve til korleis kartfesting av rettarvert utført, men det vanlege ser ut frå merkna-dene under «Andre rutinar» til å vere at styrarhjelper partane med å lage ei kartskisse somviser kor retten, t.d. vegretten, går. Dette kar-tet kan så kopierast inn t.d. på baksida av er-klæring om vegrett som vert tinglyst.

5. Vert sett i kraft 1.1.2010




Ut frå svarfordelinga for spørsmåla overom rettar, er styrarane meir aktive i høve tilrettar enn eg har forventa.

Protokoll og dokumentasjon av gjennomført grensejustering.Styrar skal føre protokoll for forretninga, ogprotokollen skal arkiverast av kommunen, jf.delingslova § 1-4:

Bestyreren fører protokoll over forretnin-gen. Kommunen arkiverer protokollen.

Utfyllande reglar om føring av protokoll finnvi i forskriftene kapittel 6. Forskriftene ka-pittel 6.2 inneheld detaljerte reglar om utfor-ming av protokollen.

Hvordan dokumenterer du gjennomført grensejustering i protokollen?Spørsmålstype: fleirvalEtter forskriftenes kap. 6.2 skal avtale omgrensejustering førast i protokollen, og det erkrav om at avtalen skal underskrivast avpartane (forskriftene 6.4, siste avsnitt):

Inngått avtale om grensejustering ellervoldgift skal underskrives av partene, ellerav de som møtte med spesialfullmakter fradisse partene.

Målsetjing med spørsmålet: å finne ut kor-leis styrar dokumenterer grensejustering.

Figur 9: Hvordan dokumenterer du gjennomført grensejustering i protokollen? Prosentvis for-deling.

Vi ser av Figur 9 at 55 % av styrarane svararat dei fører grensejustering i protokollen iform av ein avtale som partane underskrivspesielt. Det er denne metoden forskriftenetil delingslova kap. 6.2–6.4 føreskriv. 14 % avstyrarane svarar at dei får underteiknagrenseavtale på eige formular som vert ved-lagt protokollen. Dette vil eg likestille med åføre avtalen direkte i protokollen med under-skrifter. Eg finn av dette ut frå svara at deter 69 % av styrarane som oppfyller kravet omat grensejustering skal dokumenterast i av-

tale med underskrifter frå partane.Vi finn dermed at 30 % av styrane svarar

som einval at dei fører gjennomføring avgrensejustering i protokollen, utan å ha tattmed eit av svaralternativa som tilseier at deihar sørgja for underskrift frå partane. Det er1 % av styrarane som ikkje fører avtale omgrensejustering spesielt i protokollen. Det erut frå dette 31 % av styrarane som ikkje opp-fyller kravet om underskrift frå partane vedgrensejustering.

Det blir ført og undertegnet grenseavtale på eget formular som vedlegges protokollen

Bestyrer formulerer dette i form av en avtale i protokollen som partene underskriver spesielt

Bestyrer fører dette i protokollen

Dette føres ikke særskilt i protokollen

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Andre rutiner

Det blir ført og undertegnet grenseavtale på eget formular som vedlegges protokollen

Bestyrer formulerer dette i form av en avtale i protokollen som partene underskriver spesielt

Bestyrer fører dette i protokollen

Dette føres ikke særskilt i protokollen






Når vi ser på dei styrarane som slik ikkjeoppfyller kravet til dokumentasjon av gren-sejustering, finn vi at 40 % av styrarane erfrå liten kommune, 29 % av styrarane er fråmellomstor kommune, og 17 % av styraraneer frå stor kommune. Tala tyder dermed påat det vert synda mest mot kravet om å do-kumentere gjennomført grensejustering iform av avtale i protokollen og underskrifterfrå partane, i dei minste kommunane.

Når det er 1 % av styrarane (2 styrarar)som oppgjev at dei ikkje fører grensejuste-ring særskilt i protokollen, så er begge dessestyrarane frå liten kommune.

Konsekvens ved manglande underskriftved grensejustering er uklar. Det kan vere atheimel til arealet ikkje er overført. Det kanogså vere at tvistar om arealet kan oppstå.

Rekvisisjon av kartforretningKven som kan rekvirere kartforretning gårfram av delingslova § 2-1, 2. ledd. Kven som kan rekvirere delingsforretninggår fram av delingslova § 3-1, 4. Ledd.

Eg har sjølv erfart at kommunen har god-tatt at forretning vert rekvirert av andre enndei som vert lista opp i delingslova § 2-1 og§ 3-1.

Var det andre enn hjemmelshaver som krevde kartforretningen? Spørsmålstype: einvalMålsetjing med spørsmålet: å finne ut om deter andre enn heimelshavar som har rekvi-rert den sist utførte forretninga styraren harhatt.

Ja: 12 %Nei: 88 %

Til dette spørsmålet har eg eit oppfølgings-spørsmål der eg spør om det er kravd full-makt. Av dei 22 styrarar som har svara ja påspørsmålet om det var andre enn heimelsha-

var som rekvirerte forretninga, svarar 17 ioppfølgingsspørsmålet at det er kravd full-makt. For dei resterande 5 sakene har 3 sa-ker vorte rekvirert av advokat eller vegve-sen, ei sak har vore ei grensejustering dernabo/kjøpar har rekvirert og der alle invol-verte partar ved forretninga har møtt og sig-nert i protokollen. For den siste av dei 22 hareg fått avklara med styrar at underskrift pårekvisisjon var mistolka, og at det ved næra-re undersøking viste seg at det likevel varheimelshavar som hadde rekvirert. Ut frådesse svara finn eg at kommunane følgjergodt opp kontroll med at rekvirent har hei-mel til å rekvirere forretning.

Merking av grenserReglar om grensemerking finn vi i delingslo-va § 2-4:

Bestyreren sørger for at alle grenser blirvarig og tydelig merket med merker i gren-selinja eller i særskilte tilfelle ved innmå-ling i forhold til merker nær grensa. Punkt-feste skal avmerkes på tilsvarende måte.Avmerking kan bare utføres når partene ertil stede eller er lovlig varslet. Ved forskriftkan departementet gi nærmere regler omgrensemerking.

Det er gjeve utfyllande reglar i forskrifteneskap. 7. Her finn vi heimel i 4. ledd for styrartil å unnlate å merke grensene, ut frå ei vur-dering av om dette er rimeleg.

I hvilket omfang ble det satt ned godkjente grensemerker ved forretningen?Spørsmålstype: fleirvalMålsetjing med spørsmålet: å finne ut i kvagrad styrarane utfører merking av grenser,og i kva grad initiativet til grensemerkingligg hjå styrar eller hjå partane.




Figur 10: I hvilket omfang ble det satt ned godkjente grensemerker ved forretningen? Prosent-vis fordeling.

Funna over syner at styrar og partane i storgrad avgjer i fellesskap kor det skal merkast,men at styrar gjev råd om merking. Det atstyrar og partar oftast har ei praktisk tilnær-ming til dette og at det ikkje vert merka t.d.dersom merke kan kome bort eller kan komei vegen for aktivitet som t.d. stell av plen, ersom eg vil forvente.

Tidbruk på kartforretningsmøtetHvor lang tid ble brukt på selve kartforretningsmøtet?Spørsmålstype: einvalMålsetjing med spørsmålet: å framskaffe eittalgrunnlag for kor lang tid det vert brukt påsjølve kartforretningsmøtet.

Figur 11: Tidbruk på kartforretningsmøtet. Prosentvis fordeling.

Ut frå talgrunnlaget over kan ein sjå at eitkartforretningsmøte vanlegvis er eit kortva-rig møte. 40 % av kartforretningsmøta varermindre enn 1 time, 45 % av møta varer mel-lom 1 og 2 timar.

Dette samsvarar godt med mine eigne er-faringar som kartforretningsstyrar, som er

at eit kartforretningsmøte gjerne varerrundt 1 time. Tar møtet lengre tid skuldastdette gjerne at kartforretninga har stort om-fang med mange eigedomar involvert, ellerat partane ikkje veit kor grensene går ellerer ueinige om tidlegare ikkje innmålte gren-ser.

Det ble satt ned merker der partene mente at det burde merkes

Bestyrer og partene avgjorde i fellesskap hvor det skulle merke

Der bestyrer mente at det måtte merkes

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Det ble satt ned merker der partene mente at det burde merkes

Bestyrer og partene avgjorde i fellesskap hvor det skulle merke

Der bestyrer mente at det måtte merkes



0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Over 3 timer

2-3 timer

1-2timer

Under 1 time




Avslutning av forretningaBle partene orientert om klageadgang og klagefrist på kartforretningsmøtet?Spørsmålstype: einvalForretning etter delingslova kan påklagasttil fylkesmannen, jf. § 1-6. Partane skal gje-rast kjent med klageretten. Forskriftene ka-pittel 2.3, 5.2, 6.4, 10.4, 19.4 og 23 har utfyl-lande reglar om klage og orientering om kla-gerett.

Målsetjing: å finne ut i kva omfang parta-ne vert orientert om klagerett og klagefristpå kartforretningsmøtet.

Ja: 66 %Nei: 34 %

Ei slik fordeling meiner eg er slik som einkan forvente. Protokoll skal gjerast kjent fordei frammøtte og det skal orienterast om kla-geretten, utan at lova er absolutt på at slikorientering skal gjevast ved forretninga siavslutning. Det er naturleg at ein del av sty-rarane vil nytte andre rutinar for orienteringom klageretten, sjå spørsmåla under.

Blir partene orientert på annen måte om klageadgang og klagefrist? Spørsmålstype: einvalMålsetjing: å finne i kva grad partane vertorientert om klagerett på annan måte ennved avslutning av forretninga.

Ja: 35 %Nei: 65 %

I dette spørsmålet er det lagt opp til at styra-rane kan gje opp kva andre måtar det vertorientert på, og under vert lista opp nokredøme på svar:

– Den som ikke møtte fekk orientering omklageadgang i forbindelse med utsendingav protokoll.

– Nabo med tidl. målt grense fikk meldingom avholdt kartforretning tilsendt m/kla-gefrist.

– På innkallingen til kartforretning.– Rekommendert brev ved manglende fram-

møte.

Vi ser at det er ulike alternative metodar tilå orientere om klageretten. Dette kan vereorientering om klagerett både ved varslingom kartforretning, og ved utsending av pro-tokoll og målebrev.

Vi finn ut frå spørsmåla om klagerett at 21% av styrarane ikkje har orientert om klage-retten. Manglande orientering om klagerettkan m.a. verte vektlagt ved vurdering av omklagen skal takast opp til handsaming vedoversitjing av klagefristen, jf. forvaltningslo-va § 31.

Svarfordeling etter kommunestorleik: deter ein tendens at prosentvis del styrarar somikkje har orientert om klageretten er aukan-de med minkande kommunestorleik. Dettevil eg anta har samanheng med at dei størrekommunane har større avdelingar som istørre grad følgjer opp denne type rutinar,enn det som mindre kommunar har anled-ning til.

I hvilken grad ble målebrev/kopi av målebrevet utsendt? Spørsmålstype: fleirvalReglar om utarbeiding av målebrev finn vi idelingslova § 2-5, 3.-5. ledd:

Når forretningen inngår i en delingsforret-ning eller er krevd etter § 2-1 tredje leddbokstav a eller b, skal bestyreren utarbeidemålebrev. Målebrev er et dokument somangir registerbetegnelse, nøyaktig belig-genhet og grenser for en grunneiendom el-ler en festegrunn. Målebrevet skal innehol-de et målebrevskart som viser grensene oggrensemerkenes art. Gjelder kartleggingengrensene rundt en grunneiendom eller enfestegrunn, skal arealet beregnes og påfø-res målebrevet. I målebrevet kan en ta inngrensebeskrivelse i ord dersom bestyrerenfinner det hensiktsmessig. Bestemmelserom bruksrett o.l. må ikke tas inn i målebre-vet, men i tilfelle besørges tinglyst i egenekspedisjon.

Når forretningen er krevd etter § 2-1tredje ledd bokstav c, er det ikke nødvendigå utarbeide målebrev. Det skal da utarbei-des et sammenhengende eiendomskart forflere eiendommer som alle berørte parterfår kopi av fra kommunen.




Kommunen kan godta eksisterende kartsom målebrevskart eller eiendomskart der-som den finner at det tilfredsstiller gjel-dende krav.

Når det er tinglysingsplikt skal det utarbei-dast 3 eksemplar av målebrev, jf. forskriftene

kap. 10. Det er ikkje i delingslova lagt opp tilgenerell distribusjon av kopi av målebrev tildei som er varsla, eller frammøtt.

Målsetjing med spørsmålet: å finne ut kvarutinar som styrarane har om utsending avmålebrev.

Figur 12: I hvilken grad ble målebrev/kopi av målebrevet utsendt? Prosentvis fordeling.

Under «Andre rutinar» har styrarane gjevem.a. slik merknader:

– Målebrev sendes til rekvirent dersomikkje anna er avtalt.

– Målebrev sendt til forvaltning som formid-lar dette vidare.

– Kopi blei henta av rekvirent på kontoret– Det blir sendt ut kart til alle parter der

tomten er vist.– Utsending dersom nokon av partane

ynskjer det.

Delingslova har ikkje bestemte reglar omkven som skal motta kopi av målebrevet.Derfor er det som forventa at det er stor va-riasjon i korleis utsending vert utført og tilkven kopi av målebrevet vert sendt. Når må-lebrev ikkje vert sendt ut kan dette bety atpartane ikkje får orientering om sluttresul-

tatet av forretninga. Talet på 7 % styrararsom har ingen utsending av kopi av måle-brev er høgare enn det eg hadde forventa.

Målebrev vil gå ut når ny lov om eigedoms-registrering vert sett i verk ved årsskiftet2009/2010, og erstatta med matrikkelbrev.Matrikkelbrev er ei utskrift frå Matrikkelen.Eg vil tru at det med innføring av Matrikke-len vil kunne leggjast betre til rette for dis-tribusjon av sluttresultatet av forretninga,via elektroniske utsending/publisering. Egser det som viktig at sluttresultatet av for-retninga i form av målebrev eller matrikkel-brev vert gjort kjent for så mange av deivarsla partane som mogleg. Slik kan det ver-te lagt betre til rette for at partane får høvetil å påpeike eventuelle feil eller manglar vedforretninga, og dermed bidra til høgare kva-litet i Matrikkelen.

Det ble sendt kopi av målebrevet til alle parter

Det ble også sendt kopi av målebrev til rekvirent ettersom det har vært eierskifte

Det ble sendt kopi av målebrevet til hjemmelshaver og kjøper

Det ble sendt kopi av målebrevet til hjemmelshaver

Ingen utsendelse

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Andre rutiner

Det ble sendt kopi av målebrevet til alle parter

Det ble også sendt kopi av målebrev til rekvirent ettersom det har vært eierskifte

Det ble sendt kopi av målebrevet til hjemmelshaver og kjøper

Det ble sendt kopi av målebrevet til hjemmelshaver

Ingen utsendelse






Oppsummering og samanfattande drøfting.Problemformuleringa som er lagt til grunn forutforming av spørsmåla i undersøkinga er slik:

Kartforretningsprosessen vert utført ulikt overkommunegrensene. Delingslova vert ikkje følgtfor delar av kartforretningsprosessen.

Problemformuleringa er todelt: for det førstevil vi prøve ein påstand om at kartforretnings-prosessen vert utført ulikt over kommunegren-sene. For det andre vil vi prøve ein påstand omat kommunane ikkje følgjer lova for enkelt avdelane av kartforretningsprosessen.

Problemformulering 1: Vert kartforretningsprosessen utført ulikt over kommunegrensene?Funna som her er presentert syner at kartfor-retningsprosessen vert utført ulikt over kom-munegrensene. No er dette ikkje overraskan-de, sett på bakgrunn av at delingslova i storgrad er ei bør-lov, og ikkje ei skal-lov. Det be-tyr at kommunane for svært mange deler avprosessen har anledning til å fråvike dei fore-slåtte prosedyrane i lova, når styraren ser be-hov for det. Og når ein styrar uttaler at «ingenkartforretningar er like», så er det ikkje over-raskande at det utviklar seg ulik praksis foroppgåveutføringa. Det er rett og slett slik einmå forvente at delingslova vil fungere.

Problemformulering 2: Kommunane følgjer ikkje lova for deler av kartforretningsprosessenSom vi ser over varierer praksis for kartfor-retningsprosessen mykje over kommune-grensene. Betyr dette også at kommunanefor mange deler av kartforretningsproses-sen, ikkje følgjer lova? Ut frå dei funna somer gjort og som er presentert i denne artikke-len kan vi konstatere at undersøkinga viserat dei 187 styrarane som har svara, i hovud-sak følgjer lovreglane. Undersøkinga viserimidlertid at det vert gjennomført forretnin-gar der praksis ikkje er i samsvar med de-lingslova i følgjande tilfelle:

Usemje om plassering av tidlegare innmåltegrensemerke: dersom partane er usamde i denpåvisning som styrar gjer etter tidlegare må-

lingar, vil 63 % av styrarane forklare at gren-sene er fastlagt ved kartforretning tidlegare,og at det er denne grensa som gjeld. Mi vurde-ring er at partane rår over grensa sjølv omden er målt inn ved tidlegare kartforretning,og vert ikkje partane einige vil det vere dom-stolen som må avgjere i usemja. Forklaringapå at vi finn ei slik forståing hjå mange styra-rar er at det er uklårt kva verknadene av eikartforretning er (sjå også Bertelsen 1999,s. 6). Konsekvens av ein slik praksis kan vereat det vert manglande samsvar mellom dengrensa som er registrert i Matrikkelen og dengrensa som grunneigarane avtaler.

Dokumentasjon av gjennomført grensejuste-ring i protokollen: 30 % av styrane svararsom einval at dei fører gjennomføring avgrensejustering i protokollen, utan å ha tattmed eit av svaralternativa som tilseier at deihar sørgja for underskrift frå partane. 1 % avstyrarane (2 styrar) oppgjev at dei ikkje førergrensejustering i protokollen. Slik praksis erikkje i samsvar med delingslova. Partaneskal underteikne avtale om grensejustering.Konsekvensen av manglande underskrift fråpartane ved grensejustering er uklår, meneit spørsmål vil vere om heimel er overførtfor arealet som grensejusteringa omfattar.

Orientering om klagerett og klagefrist: 21 %av styrarane (38 styrarar) svarar at dei ikkjeorienterer partane om klagerett/klagefristverken ved avslutning av forretninga ellerpå annan måte. Slik orientering skal gjevast.

Fastlegging av kor grensa går: 1 styrar svararat han/ho bestemmer kvar grensa går når par-tane er ueinige om kor grensa går. Dette er feil,styrar har ikkje heimel til å ta stilling når deter usemje, jf. delingslova § 2-2, 3. ledd, men skalmerke i målebrevet at grensa er usikker elleromtvista. Eg vil når dette er sagt understrekeat dette er ein svært liten del av styrarane.

Når det gjeld andre deler av kartforret-ningsprosessen som undersøkinga er rettainn mot, syner svara at styrarane følgjer re-glane og det er tilfredsstillande praksis:

Rekvisisjon av kartforretning: kommunanefølgjer godt opp reglane om kven som rekvi-rerer kartforretning.




Manglande frammøte: for spørsmåla som erretta inn mot korleis styrar handterer man-glande frammøte syner undersøkinga at sty-rarane er opptatt av å prøve å få alle partar in-volvert i prosessen, noko som bidrar til å styr-ke verknader og kvalitet av forretningane.

Uklåre grenser eller partane veit ikkje korgrensa går: eg ser det som positivt at så man-ge som 9 av 10 styrarar svarar at dei hjelperpartane med å påvise grensene. Ein stor delav styrarane vil også prøve å mekle mellompartane når det er usemje, og dette meiner eger bra så lenge styraren også er merksam på åvere varsam i meklarrolla og avpassar dennerolla til kunnskapen han/ho har om saka.

Registrering av rettar: undersøkinga syner atstyrarane meir aktive enn eg har forventa.Ny lov om eigedomsregistrering vert sett iverk 1.1.2010,og med den nye lova vert for-retninga utvida med omsyn til handtering ogregistrering av rettar. Undersøkinga synerat det bør vere grunnlag for å kunne gjen-nomføre den styrking av forretningane somny lov om eigedomsregistrering innfører pådette området. Det er positivt når 2 av 3 sty-rarar har svara at dei kontrollerer at naud-synte rettar ligg føre ved etablering av ny ei-gedom. Samstundes er det også alvorleg atom lag kvar tredje styrar har svara at deiikkje kontrollerer rettar, som er ei oppgåvesom kan vere komplisert og krev større gradav juridisk kompetanse enn dersom forret-ninga er avgrensa til eigedomsgrenser.

Kva konsekvensar kan ulik utføring av kartforretningar ha?Når det gjeld konsekvensar og verknader avat forretningar vert utført ulikt over kommu-negrensene så har ikkje undersøkinga hattsom mål å avklare kvifor praksis er ulik, el-ler kva som er verknadene av ulik praksis.Eg vil likevel stille spørsmål om ikkje ulikpraksis i forretningsgjennomføringa vil hakonsekvens for oppfylling av den målsetjingfor matrikkelen som vi finn i § 1 i ny lov omeigedomsregistrering:

Lova skal sikre tilgang til viktige eige-domsopplysningar, ved at det blir ført eiteinsarta og påliteleg register (matrikkelen)over alle faste eigedommar i landet, og atgrenser og eigedomsforhold blir klarlagde.

Er utføring av forretningsprosessen ulikmellom styrarar og over kommunegrensenevil dette også kunne medføre at innhaldet imatrikkelen varierer tilsvarande. Slik kannytten av matrikkelen vert redusert for stat-leg/nasjonal bruk og for brukarar som nyttardata regionalt, eller for fleire kommunar.

For grunneigarane trur eg ikkje at ulikpraksis har særleg betyding når det gjeldgrunneigaren sine behov for merking og regis-trering av eigedomsgrenser, i alle fall ikkje påkort sikt. Styrar og partar har godt rom for åavtale på forretninga korleis dette skal ut-førast slik at grunneigar vert nøgd. Men erdet manglar ved protokoll, som t.d. manglan-de underskrifter for grensejustering, eller atdei grenser som vert merka og registrert ikkjeer i samsvar med delingsløyve eller den avtalesom er mellom partane, så kan dette veregrunnlag for framtidige tvistar.

Vegen vidare – behov for forskingKartforretningsundersøkinga har vore eikartlegging av korleis kartforretningsstyra-rane utfører dei ulike steg i kartforretnings-prosessen, for å avdekke om det er ulikskapari praktiseringa, og områder der lovverketeventuelt ikkje vert følgt. Undersøkinga harikkje hatt som mål å avklare kvifor praktise-ringa er ulik, eller verknadene som følgjer avulik praksis. For framtidig effektivisering,styring og vidareutvikling av kartforretnings-oppgåvene, meiner eg at det er behov for meirforsking på ulike tema innanfor feltet:

Kommuneundersøking.Utarbeide oversikt over utøvarane med om-syn til kommune, interkommunalt samar-beid og i kva omfang kommunane nyttar segav eksterne oppmålingsfirma. Vidare kart-legge kva kompetansenivå det er i dei ulikekommunane. Kartlegginga bør ha som mål åklarleggje utviklinga over tid.




Kartforretning/oppmålingsforretning som konfliktførebyggingEit av måla med delingslova var å førebyggjegrensetvistar. Det er behov for å dokumente-re i kva grad den organisasjon og oppgåve-løysing som er etablert med delingslova, haroppnådd dette. Utgreiing av nye rutinar for åførebygge eigedomstvistar kan vere eit ele-ment som inngår i eit slikt prosjekt. Vi harlangt høgare tal eigedomstvistar for domsto-lane i Noreg enn i nabolanda. Det kan i einslik samanheng vere eit spørsmål om detikkje er hensiktsmessig å sjå på forretnings-funksjonen i Sverige og Danmark og på denkonfliktførebyggande funksjon og konflikt-handtering forretninga har i desse landa.Både vedtak om kor grensa går slik som i detsvenske systemet, eller ordninga med «skel-forretning før rettssak» i Danmark, bør vereinteressante å vurdere for å få ned talet påeigedomskonfliktar (sjå Kutschera 2008,s. 59–60 og Mjøs 2009, s. 561–566)

Vegen vidare – korleis oppnå meir einsarta utføring av eigedomsregistreringa?Eit viktig element for å oppnå einsarta utfø-ring, er utdanning og kompetanse. Ei rekkestyrarar har følgd EEU-kursa i Matrikkellæ-re6 og Tingsrett for landmålarar7. Kanskjeså mange som halvparten av styrarane i lan-det har gjennomgått eit eller begge av dessekursa, og dette er positivt med omsyn tilkompetansebygging. Det er likevel ei utfor-dring å få etablert kurs som i større grad enndesse kursa styrkar kompetansen med om-syn til utføring av prosedyrane i kartforret-ningsprosessen.

Etterutdanning og kompetanseheving burdevere sjølvsagte aktivitetar for å sikre at kom-munane følgjer reglane, sikrar einsarta utfø-ring og dermed betre sikrar kvaliteten bådemed omsyn til grensene slik dei vert merka imarka, og registrert i matrikkelen.

Sterkare oppfølging frå dei sentrale sty-resmakter, Miljøverndepartementet/Statenskartverk, er også eit viktig element for å opp-nå meir einsarta utføring.

LitteraturBertelsen, Bjørn (1999). Kartforretning etter

delingsloven. Universitetet i Bergen. Det juri-diske fakultets skriftserie nr. 77.

Fondenes, Sigbjørn (1999). Forhandlingar og mek-ling i kommunale kartforretningar og jordskif-teretten. Hovedoppgave ved Norges Landbruks-høgskole, Institutt for landskapsplanlegging

Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelfor-skriften) av 26.6.2009.

GeoForum (1997). Kommunal kart og oppmålings-statistikk.

Jørgensen, Svein (1991). Rettsvirkninger av kart-forretning etter delingsloven. Kart og Plan, Vol.51(2) s. 123–125.

Kutschera, Frode (2008). Håndtering av uklaregrenser ved kommunale kartforretninger. Mas-teroppgave ved Universitetet for Miljø og Biovi-tenskap, Institutt for landskapsplanlegging.

Lov om kartlegging, deling og registrering avgrunneiendom (Delingsloven) av 23.6.1978.

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) av17.6.2005.

Mjøs, Leiv Bjarte (2007). Frå delingsløyve til gren-ser i marka. Kart og Plan, Vol 67(4) s. 268–277.Fagbokforlaget.

Mjøs, Leiv Bjarte (2009). Eigedomsdanning vedeigedomsdeling. s. 545–566. Perspektiver påjordskifte. Gyldendals forlag.

Mjøs, Leiv Bjarte (2010). Kartforretningsundersø-kinga 2007. Rapport Høgskolen i Bergen. https://bora.hib.no/handle/10049/280

Nordtveit, Ernst (1990). Grenser for fast eiendom.Jussens venner 1990 s. 23–71.

NOU1988:16. Eigedomsgrenser og administrativeinndelingsgrenser.

NOU1999:1 Lov om eiendomsregistrering.Ot. prp. nr. 50 (1977–78). Om lov om kartlegging,

deling og registrering av grunneiendom(delingsloven).

Ot.prp. nr. 57 (2006–2008). Om lov om endringar ilov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistre-ring o.a.

Rognes, Jørn (2008). Forhandlinger. 3. utgave.Universitetsforlaget.

6. Kurs arrangert av UMB og HIB i samarbeid, 15 studiepoeng7. Kurs arrangert av UMB, 30 studiepoeng


kp2-2010.book page 101 thursday, june 24, 2010 1:23 pm … av... · ningar vidareført....

Documents