E-læring i Psykofarmakologi

Rupinder Kaur & Tahmina Mangal

Prosjektoppgave 2017

ved

Profesjonsstudiet i Medisin

Veiledere:

Lars Nilsson

Per Grøttum

2

Innhold Abstract ...................................................................................................................................... 3

Forord ......................................................................................................................................... 4

Innledning ................................................................................................................................... 5

Bakgrunn ................................................................................................................................ 5

Målsetning .............................................................................................................................. 5

Metode/diskusjon ....................................................................................................................... 6

Begrensning av oppgaven og læringsmål ............................................................................... 6

Kasuistikkene ......................................................................................................................... 8

MCQ-spørsmål og format .................................................................................................... 11

Feedbackmetoder ................................................................................................................. 14

Konklusjon ............................................................................................................................... 16

Referanseliste ........................................................................................................................... 17

3

Abstract

“E-learning in Psychopharmacology” is an Internet based learning program for medical

students and others interested in learning psychopharmacology. During fall 2013, the Faculty

of Medicine of the University of Oslo reviewed and updated the medical study program. This

resulted in “Oslo revisjon 2014” with a new study plan which focuses on how case-based

learning and e-learning can improve the medical knowledge and expertise among future

doctors. With this in mind, the purpose of this e-learning program is to work as a supplement

to traditional teaching in psychopharmacology. It gives the medical students an opportunity to

learn and test their knowledge in psychopharmacology through interactive patient cases.

Learning goals and learning outcomes in psychopharmacology in module 5 of the medical

program in Oslo have been used to outline the most relevant material. The Item Writing

Manual from NBME (National Board of Medical Examiners) (33) has been crucial in

constructing high-quality multiple-choice-questions in the interactive patient cases.

Pharmacological professional literature and clinical experiences from psychiatric ward at Oslo

University Hospital have also played an important role in the making of these patient cases.

“E-learning in Psychopharmacology” contains four interactive patient cases, respectively

antidepressants, antipsychotics, anxiolytics/hypnotics and the mood-stabilizing drug lithium.

Each of the four cases follow a natural course of general aspects, indications,

contraindications, mechanisms of actions, clinical uses of the medications, side effects and

interactions. Multiple-choice-questions integrated with patient histories make the program

more student-active and stimulate clinical reasoning.

“E-learning in psychopharmacology” is available at: “………”

4

Forord

Vi har stortrivdes med å jobbe med vår prosjektoppgave. Det har vært givende, lærerikt og til

tider utfordrende. Vi takker våre veiledere Lars Nilsson og Per Grøttum for rettledning, gode

og raske tilbakemeldinger. Vi takker også vår medstudent Åshild Aanonsen for den

opprinnelige ideen om å lage en nettressurs i farmakologi, og for at hun var svært behjelpelig

under prosessen.

5

Innledning

Bakgrunn I vår prosjektoppgave har vi valgt å lage et e-læringsprogram i psykofarmakologi for

medisinstudenter. Bakgrunnen for denne oppgaven er blant annet «Oslo revisjon 2014» (35)

som ble vedtatt av fakultetsstyret høsten 2013. I den nye studieplanen er det større fokus på

hvordan kasuistikkbasert læring og e-læring kan bidra til å styrke den faglige kompetansen

blant medisinstudenter. Tidligere skriftlige eksamener med essay-oppgaver har også i økende

grad blitt erstattet av digitale eksamener med kliniske kasuistikk-oppgaver. Som en del av

overgangskullet er vi også det første kullet som hadde en digital farmakologieksamen i modul

5 ved Universitetet i Oslo. I e-læringsportalen til fakultetets sider er det per dags dato svært

lite ressurser i farmakologi, og når vi hadde farmakologieksamen savnet vi å ha en nettressurs

vi kunne bruke til å både lære og teste oss i dette faget. Mangelen på nettressurser som

studenter kan bruke i farmakologi er en viktig del av motivasjonen bak vår oppgave. Årsaken

til at vi akkurat valgte psykofarmakologi er at psykiske lidelser er en svært vanlig lidelse i

allmennpraksis og tall fra Helsedirektoratet i 2016 (34) viser at det er en økning i antall

voksne og barn som har behov for psykisk helsehjelp. Dermed er det viktig at

medisinstudentene i møte med disse pasientene har nok kunnskap om de vanligste

medikamentgruppene som brukes i psykiatrien. Vi håper derfor at vår nettressurs kan hjelpe

studentene til å få en slags oversikt og overblikk over det viktigste innenfor

psykofarmakologiundervisningen i modul 5 ved medisinstudiet i Oslo.

Målsetning Vi ønsker å utvikle et interaktivt e-læringsprogram i psykofarmakologi som kan brukes av

medisinstudenter i farmakologiundervisningen under studiet. Målsetningen er å styrke

egenlæringen og gi studentene en plattform der de kan teste seg i psykofarmakologi via

kasuistikkbasert læring. E-læringen skal fungere som et supplement til forelesninger og kurs i

farmakologiundervisningen i modul 5 ved medisinstudiet i Oslo. Forelesninger er

undervisningsformen som har blitt mest brukt i farmakologifaget, og det kan oppleves som

både tungt og lite stimulerende av studentene. Ved hjelp av pasientkasuistikker med integrerte

spørsmål gjør studentene hele tiden aktive valg, og den kliniske resonneringsevnen

stimuleres. Interaktive kasuistikker som dette er velegnet for medisinstudenter fordi det også

forbereder oss på vårt framtidige legeyrke – der vi hele tiden må gjøre resonnerte aktive valg i

6

forhold til pasienthåndtering- og behandling. I tillegg har vi som et mål at e-

læringsprogrammet vårt skal dekke sentrale deler av pensumet i psykofarmakologi, slik at

studentene skal kunne føle seg sikrere på dette stoffet når de avlegger farmakologieksamen i

modul 5 ved medisinstudiet i Oslo.

Metode/diskusjon

Begrensning av oppgaven og læringsmål Vi tok utgangspunkt i læringsmål i farmakologi og psykiatri i modul 5 ved medisinstudiet i

Oslo. Læringsmål og læringsutbytte er essensielt og et sentralt element i oppbygging av

undervisning og eksamen ved medisinstudiet. Læringsmålene beskriver undervisningen vi

har, hva det medisinske fakultet ønsker at vi skal kunne og hva vi vil bli testet i på eksamen.

Disse blir også hyppig brukt av studenter ved forberedelse til deres medisinske eksamener.

Det var dermed naturlig å begynne prosjektoppgaven med å se på læringsmålene, siden vi

trengte en rettledning i hvordan vi skulle ta fatt i vår oppgave.

Følgende læringsmål i farmakologi er definert i modul 5 ved medisinstudiet i Oslo:

gjøre rede for farmakologiske mekanismer, effekter og bivirkninger av medikamenter

ved psykiske lidelser

gjøre rede for virkningsmekanismer, effekter og bivirkninger av rusmidler og ved

medikamentell behandling av rusavhengighet

Følgende læringsmål i psykiatri og rusmedisin som omfatter farmakologisk behandling er

også definert:

gjøre rede for psykofarmakas virkningsmekanismer og beskrive deres effekter,

bivirkninger, indikasjoner og kontraindikasjoner med særlig vekt på psykoser, affektive

lidelser, angsttilstander og ruslidelser, både hos barn og voksne

Identifisere og forklare virkningsprinsippene for avhengighetsskapende medikamenter

og rusmidler

gjøre rede for nevrobiologisk forståelse av avhengighetsutvikling, avhengighet og

abstinens

gjøre rede for medikamentelle aspekter ved behandling av avhengighet

Læringsmålene ble brukt for en naturlig rekkefølge med kunnskapsmålene” indikasjoner,

kontraindikasjoner, mekanismer, effekter og bivirkninger” av de respektive legemidlene i våre

7

kasuistikker. Imidlertid er læringsmålene i farmakologi og psykiatri vide og brede og blir av

studenter ofte oppfattet som diffuse. De sier lite om hvor høyt eller lavt kunnskapsnivået skal

ligge. Vi søkte derfor etter noe mer konkret som kan begrense vår kunnskapsinnhenting.

Valget falt på forelesninger og vår kliniske undervisning i psykiatri ved medisinstudiet i Oslo.

Forelesningene vi brukte ble hentet fra fagressurser på medisinstudiet ved Universitetet i

Oslo. Disse forelesningene er holdt av blant annet professorene Lars Nilsson, Ulrik F. Malt og

Ole A. Andreassen. Disse ble sammen med Norsk legemiddelhåndbok brukt til å velge de

ulike legemiddelgruppene: antidepressiva, antipsykotika, anxiolytika/hypnotika og

stemningsstabiliserende (litium). Vi brukte disse aktivt i tillaging av spørsmål i våre

kasuistikker.

For inspirasjon og videre veiledning søkte vi i den felles e-læringsportalen for

helseutdanningen i Norge http://meddev.uio.no/elaringsportalen/. Her ligger det tidligere e-

læringsressurser i blant annet nyresykdommer, medisinsk mikrobiologi, hematologi og

urologi. Vi har i tidligere semestre blitt introdusert for flere av disse tilgjengelige

læringsressursene.

I motsetning til tidligere nettbaserte læringsressurser der hovedvekten ligger på det

informative i de respektive temaene og ikke pasientkasuistikk, valgte vi å fokusere kun på

pasientkasuistikker og har dermed ingen informativ tekst. Hovedgrunnen til dette er at vårt

hovedmål ikke er å fungere som et oppslagsverk i psykofarmaka, ettersom det er utallige

kilder av faglitteratur, databaser og ikke minst forelesninger og klinisk undervisning hvor

studenter kan innhente og tilegne seg kunnskap. Vi ønsker at studentene får et arena der de

kan teste seg etter at de har tilegnet seg kunnskap, og dermed få en viss ide om deres ståsted i

forhold til tilegning av pensum og eksamensforberedelse.

En annen grunn er at etter vår personlige erfaring som medisinstudenter ved UiO, blir ikke

nettbaserte læringsressurser laget av medstudenter og tidligere medisinstudenter hyppig brukt

for tilegning av pensum, da de er av varierende kvalitet. Det er også lett å så tvil om

påliteligheten og kvaliteten i studentarbeid. En annen grunn til manglende bruk av disse kilder

kan dog også være manglende kjennskap til at disse kildene finnes. Videre er det slik at det

8

ikke var en del av prosjektoppgaven å implementere våre kasuistikker i fakultetets e-

læringssystem, da dette er noe fakultetet selv ønsker å gjøre når oppgaven er ferdig. Derav

henviser vi ikke i dette dokumentet til e-læringssiden da den fortsatt er under produksjon.

Kasuistikkene Den interaktive e-læringsressursen vil ha en forside med et tankekart som skal fungere som en

oversikt over de ulike medikamentgrupper med sine undergrupper i psykofarmakologi.

Figur 1. Oversikt over de ulike medikamentgrupper av psykofarma.

I vår e-læringsressurs har vi valgt fire sykehistorier som omhandler antidepressiva,

antipsykotika, anxiolytika/hypnotika og stemningsstabiliserende (litium). Ideer til hvordan

sykehistorien skulle være er hentet fra egne psykiatrinotater fra modul 5 ved medisinstudiet i

Oslo, klinisk undervisning ved psykiatrisk avdeling og fra psykiatrisk faglitteratur.

Forelesninger i legemidler ved psykiske lidelser er også blitt aktivt brukt i utformingen av

sykehistoriene og spørsmålene. Av nettressurser har vi brukt Norsk legemiddelhåndbok;

Legemidler ved psykiske lidelser, NEL (Norsk elektronisk legehåndbok), relaterte artikler fra

tidsskriftet, Helsedirektoratets sider og helsebiblioteket. Det henvises til referanselister for

dette.

9

Kasuistikkene består av fire deler. En generell del, et par deler med medikamentgrupper og en

siste del om interaksjoner og bivirkninger. Vi stiller flere spørsmål både rundt håndtering og

videre behandling av de ulike pasientene i kasuistikkene. Sykehistorien fortsetter sin naturlige

gang med indikasjoner, kontraindikasjoner, behandlingsvalg, prognose,

vedlikeholdsbehandling og til slutt bivirkninger av de ulike medikamentgruppene. Her er et

eksempel på oppsettet på våre kasuistikker. De starter med en sykehistorie og påfølgende

spørsmål:

Første kasuistikk på vår nettressurs handler om antidepressiva. Her har vi valgt 52 år gamle

Hilde med depresjon som pasient. Kasuistikken starter med generelle aspekter ved

antidepressiva, og deretter følger en systematisk gjennomgang av de ulike typer

antidepressiva og deres virkningsmekanismer og effekter. Videre følger en del med flere

spørsmål om bivirkninger. Interaksjoner av ulike antidepressive legemidler og serotonergt

syndrom blir tatt opp videre i kasuistikken. I siste del av kasuistikken har vi valgt å inkludere

spørsmål om seponeringssymptomer ved bruk av antidepressiva.

I kasuistikk to valgte vi en pasient med diagnosen schizofreni. Det begynner med en

sykehistorie om en ung pasient med symptomer på akutt psykose. Vi valgte å inkludere noen

10

relevante, ikke-medikamentelle spørsmål ved schizofreni som tvangsparagrafen, diagnosen av

schizofreni og definisjonen av negative og positive symptomer. Det var ulike grunner til at vi

valgte å ta med et par spørsmål om dette. Det var blant annet naturlig i sykehistoriens forløp.

Dette er også svært relevant pensum fra psykiatrien i modul 5 ved medisinstudiet ved UiO.

Eksempel på et slikt spørsmål:

Kasuistikk tre omhandler anxiolytika/hypnotika og om 43 år gamle Kristine med generell

angstlidelse (GAD). Kasuistikken består av tre deler. Første delen tar for seg generelle

aspekter av anxiolytika/hypnotika, indikasjoner, virkningsmekanismer, effekter og klinisk

bruk. Del to tar for seg bivirkninger, interaksjoner, avhengighet- og toleranseproblematikk

ved bruk av disse legemidlene. Siste del i kasuistikken tar for seg bruk av benzodiazepiner

ved epilepsi. Vi har valgt å inkludere denne siste delen da benzodiazepiner er en viktig del av

akuttbehandlingen av epilepsi.

Kasuistikk fire handler om stemningsstabiliserende legemidler, og her har vi valgt å lage

oppgaver om litium. Den handler om 21 år gamle Andreas som har bipolar lidelse type 1. I

kasuistikken har vi valgt kun litium som stemningsstabiliserende legemiddel. Det finnes flere

andre stemningsstabiliserende legemidler som brukes i behandling av bipolar lidelse som for

eksempel Lamotrigin og Valproat, og disse har vi valgt å ekskludere. Årsaken til at vi i vår

kasuistikk kun skriver om litium er fordi vi har brukt legemiddelkapittelet «Legemidler ved

psykiatriske lidelser» i Norsk legemiddelhåndbok som veiledende for å vite hva vi skulle

skrive om, og her har de kun nevnt litium under stemningsstabiliserende legemidler. Samtidig

ble det i vår undervisning og forelesninger lagt ekstra vekt på litium og oppfølging av

pasienter under litiumbehandling. Dette har dermed bestemt fokuset i vår kasuistikk.

Denne siste kasuistikken er også kortere enn de andre kasuistikkene våre. Årsaken til dette er

at litium er et mye mindre tema enn de tre andre medikamentgruppene antidepressiva,

11

antipsykotika og anxiolytika/hypnotika. I tillegg har vi valgt å kun fokusere på de viktigste

aspektene av litium som kom fram i forelesningene vi hadde i modul 5 ved medisinstudiet i

Oslo. Oppgaven starter med generelle egenskaper og virkningsmekanismer til litium. Deretter

er det en del oppgaver om klinisk bruk av legemidlet. I siste del av kasuistikken fokuserer vi

på bivirkninger og interaksjoner av litium. Vi har valgt å inkludere en del spørsmål om

dosering, kontroll og oppfølging da dette er veldig essensielt i litiumbehandling på grunn av

dens smale terapeutiske virkningsbredde.

MCQ-spørsmål og format Vi har brukt manualen «Constructing Written Test Questions For the Basic and Clinical

Sciences» fra NBME (National Board of Medical Examiners) (33, s.13) for å lage

kasuistikkene og spørsmålene på vår e-læringsressurs. Denne manualen går gjennom ulike

formater av flervalgsoppgaver og oppsummerer typiske feil som blir gjort i tillagingen av

disse. Manualen gir informasjon om hvordan man kan forbedre og øke kvaliteten på

flervalgsoppgaver på medisinske eksamener. Det er spesielt Section 1: »Issues Regarding

Format and Structure of Test Questions» (33, s. 9) og Section 2:» Writing One-Best-Answer

Questions for the Basic and Clinical Sciences» (33, s. 31) vi har brukt for å lage spørsmål på

vårt e-læringsprogram i psykofarmakologi.

Det kommer fram at et godt multiple-choice-spørsmål skal oppfylle følgende to kriterier:

1. Det må ta opp et sentralt tema

2. Det må være velstrukturert

Videre kan vi dele multiple-choice-spørsmål i to typer: True/False og One-Best-Answer

spørsmål. I vårt e-læringsprogram i psykofarmakologi har vi laget spørsmål av begge disse

typene, og de fleste spørsmålene følger True/False-formatet. True/False-formatet krever at

studenten velger alle alternativer som er riktige og alle alternativer som er gale.

Et eksempel på et slikt spørsmål er dette:

12

For at spørsmål av dette formatet skal fungere er det viktig at det er klare alternativer som er

enten helt riktige eller helt gale. I eksempelet over er det et spørsmål om bivirkninger ved

serotonergt syndrom, og vi har prøvd å velge ut bivirkninger som helt klart kan klassifiseres

som enten helt riktige eller helt gale, slik at vi unngår å forvirre studenten. Dette er også et

eksempel på et pull-down spørsmål som vi har flere av i vår e-læringsressurs.

Den andre typen multiple-choice-spørsmål som vi har inkludert er etter One-Best-Answer-

formatet. I kontrast til True/False-formatet forteller spørsmålene av denne typen konkret at

det er ett riktig svaralternativ som skal velges. Det skal være mulig å plassere alle

svaralternativene på en skala fra mest riktig til mest galt. Her er et eksempel på spørsmål etter

One-Best-Answer-formatet:

Det kommer fram i manualen at dette er MCQ-formatet som er mest brukt. One-Best-Answer-

spørsmål gjør at studenten kun trenger å fokusere på ett riktig svaralternativ og kan dermed

utelukke resterende alternativer som gale. Dette formatet gir dermed bedre læringsutbytte og

mindre forvirring blant studenter. Videre er det slik at spørsmål etter True/False-formatet først

og fremst tester ut faktakunnskap, mens One-Best-Answer-formatet tester

13

anvendelseskunnskap hos studentene. På medisinske eksamener er det ønskelig at forholdet

mellom spørsmål av disse to typene er likt, og det er mer og mer fokus på at

medisinstudentene skal anvende pensumet de lærer. Vi har i vårt e-læringsprogram laget

spørsmål av begge typer, og ser i etterkant at vi har flest spørsmål av True/False-formatet.

Årsaken til dette er nok at det har vært noe «lettere» for oss å lage spørsmål med flere riktige

og gale svar, enn kun ett riktig svaralternativ. Uansett er det slik at i svært mange av

oppgavene våre er det forventet at studentene anvender sine kliniske kunnskaper, da de

underveis må relatere spørsmålene til sykehistorien i kasuistikkene for å svare riktig.

I Chapter 3: «Technical Item Flaws» (33, s. 19) blir det beskrevet typiske feil som blir gjort

ved tillagingen av multiple-choice-spørsmål. Her kommer det fram at når man skriver

alternativer skal de helst være homogene i innholdet og ikke heterogene. Med det menes det

at alle svaralternativer skal handle om samme konsept. Dette er et spørsmål fra litium-

kasuistikken og her er alle alternativene innenfor «samme kategori» - de beskriver

referanseområder for litium og gjør dermed spørsmålet mer fokusert.

Formatet på et godt multiple-choice-spørsmål bør være slik at selve

spørsmålet/oppgavebeskrivelsen er lang, mens svaralternativene er korte og konkrete. Vi har

prøvd å dekke dette kriteriet når vi har laget våre kasuistikker. Her er et eksempel på et

spørsmål der vi har et forklarende spørsmål med korte alternativer:

14

Det er viktig å poengtere at e-læringsprogrammet og spørsmålene våre ikke vil ha samme

kvalitet og struktur som eksamensoppgaver i medisin. Det er klare kriterier, regler og

anbefalinger om hvordan spørsmål etter MCQ-format skal være. Årsaken til at våre spørsmål

ikke vil være av samme format og kvalitet er fordi vi først og fremst lager en læringsressurs

der studentene kan teste sine kunnskaper innenfor psykofarmakologi og ikke en eksamen i

psykofarmakologi.

Feedbackmetoder Vi har i vår e-læringsressurs valgt å bruke” informative feedback” som deles i to

hovedgrupper av feedback: «verification» og «elaboration». «Verification» gir studentene

eller testtakerne en bekreftelse på om svaret er riktig eller galt, mens «elaboration» gir en mer

utdypende forklaring på hvorfor svaret er riktig eller galt. Studier viser at effektive og gode

tilbakemeldinger (feedback) har en kombinasjon av begge disse. Vi har derfor valgt å bruke

begge. Vi har i de fleste oppgavene valgt å gi en utdypende begrunnelse for både det riktige

og det gale svaret.

Eksempel på «elaborative feedback»:

15

Eksempel på «verification feedback»:

16

Konklusjon Vår prosjektoppgave har altså resultert i et interaktiv e-læringsprogram i psykofarmakologi

for medisinstudenter. Målet og håpet er at studentene får en læringsplattform i

psykofarmakologi, og vi håper at det lages flere lignende nettressurser i farmakologi da det er

et stort behov for det. Under arbeidet med prosjektoppgaven har vi samarbeidet tett med to

medstudenter som har laget et e-læringsprogram i hjertefarmakologi.

Det finnes flere ulike typer digitale læringsressurser for medisinstudenter, men etter vår

erfaring finnes det svært få ressurser i farmakologi. De fleste e-læringsprogrammene

fokuserer på å gi mest mulig informasjon om ulike sykdomstilstander og det er mindre fokus

på pasientkasuser. Vi har lagt mye vekt på å gi utfyllende begrunnelser for hvorfor

svaralternativene er rette eller gale, da vi mener dette gir større læringsutbytte til studentene.

Kasuistikkene våre tar opp temaene antidepressiva, antipsykotika, anxiolytika/hypnotika og

stemningsstabiliserende legemidler (litium). Vi har valgt å utelukke legemidler ved rus og

avhengighet for å unngå at oppgaven skulle bli for omfattende og fordi vi mener at dette er et

spesialfelt som det ville blitt vanskelig for oss å dekke. Om det er ønskelig å inkludere

ruslidelser og rusbehandling er e-læringsprogrammet vårt åpen for framtidige endringer, og

det er mulig og legge til nye emner.

I arbeidet med prosjektoppgaven vår har vi naturlig nok møtt på noen utfordringer. Vi har

valgt å ikke inkludere noen form for informativ tekst om de ulike medikamentgruppene, da vi

hele tiden har vært klar over at vi ikke vil kunne dekke en lærebok i psykofarmakologi. Det å

koble sykehistorie til spørsmål har vært utfordrende, da vi har funnet på alle sykehistoriene

selv. Vi har også stilt oss spørsmålet om noen av spørsmålene våre er for detaljerte og

relevante nok for studentene. En annen ting som har vært utfordrende er å finne på gode

GALT-alternativer, slik at det ikke er helt åpenbart for studentene at de er gale. Videre er det

slik at vi som medisinstudenter ikke har noen pedagogisk fagbakgrunn eller erfaring. Vi har

den medisinske fagbakgrunnen og har brukt det vi kan og har lært om psykofarmakologi i

tillagingen av vårt e-læringsprogram. Derfor er det vanskelig for oss å vurdere om e-

læringsressursen vår er god pedagogisk sett og vite hvor mye læringsutbytte studentene får av

det. Med dette håper vi at e-læring i psykofarmakologi blir hyppig brukt av framtidige

medisinstudenter og at det kan fungere som et godt supplement til farmakologiundervisningen

under medisinstudiet i Oslo.

17

Referanseliste

1. Jens P. Kampmann, Kim Brøsen, Ulf Simonsen. Basal og klinisk farmakologi. 5. utg.

København: FADL’s Forlag; 2014. 949 s.

2. Laurence L. Brunton, Bruce A. Chabner, Björn C. Knollmann. Goodman & Gilman’s: The

Pharmacological Basis of Therapeutics; Section II Chapter 15, 16, 17. 12th ed. New York:

McGraw-Hill; 2011. Tilgjengelig online:

http://accessmedicine.mhmedical.com/book.aspx?bookid=1613

3. Terje Simonsen, Jarle Aarbakke, Roy Lysaa. Illustrert farmakologi: B. 2. 3. utg. Bergen:

Fagbokforlaget; 2012. 384 s.

4. Psykisk helsevernloven 1999. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av

1999-07-02 nr62.

5. Ole A. Andreassen, Håvard Bentsen. Metabolske og kardiovaskulære bivirkninger av

moderne antipsykotika. Tidsskr Nor Legeforen. 2004; 124:181 Nr. 2. Tilgjengelig fra:

http://tidsskriftet.no/2004/01/legemidler-i-praksis/metabolske-og-kardiovaskulaere-

bivirkninger-av-moderne-antipsykotika

6. Anne Forus. Metabolske bivirkninger av antipsykotika. Tidsskr Nor Legeforening. 2012;

132:1950 Nr. 17. Tilgjengelig fra: http://tidsskriftet.no/2012/09/nyheter/metabolske-

bivirkninger-av-antipsykotika

7. Gudrun Høiseth, Håvard Bentsen. Bruk av antipsykotiske depotinjeksjoner. Tidsskr Nor

Legeforen 2012; 132:301 Nr. 3. Tilgjengelig fra: http://tidsskriftet.no/2012/02/legemidler-i-

praksis/bruk-av-antipsykotiske-depotinjeksjoner

8. Erik Johnsen. Andregenerasjons antipsykotika – fortsatt førstevalg? Best Practise

[Elektronisk artikkel]. 2016 Juli. Tilgjengelig fra: https://bestprac.no/andregenerasjons-

antipsykotika-fortsatt-forstevalg/

9. Nilsson L. 2016. Antipsykotika. Forelesning i MED4500. Rikshospitalet, 21.08.2016,

Universitetet i Oslo. Tilgjengelig fra:

https://www.uio.no/studier/emner/medisin/med/fagressurser/MED4500/Farmakologi-

FOR%3A-Antipsykotika-15H-MED4500-1-1-1-180/faste/antipsykotika_ht2016.pdf

10. Andreassen O. A. 2015. Antipsykotika. Forelesning i MED4500. Rikshospitalet,

12.05.2015, Universitetet i Oslo. Tilgjengelig fra:

https://www.uio.no/studier/emner/medisin/med/fagressurser/MEDSEM8R/Farmakologi-

18

Farmakologi-og-toksikologi-Psykiatriske-fag-Farmakologiske-virkningsprinsipper-og-bruk-

av-antipsykotika-14H-MEDSEM8R-1-1-1-155/15v/antipsykotika---mai-2015-olea.pdf

11. Norsk legemiddelhåndbok. [Internett]. Oslo: Norsk legemiddelhåndbok. 2015 [Hentet

2016.12.22]. Tilgjengelig fra: http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/52667?expand=1

12. Nilsson L. Angstdempende/sedativa/hypnotika. Forelesning i MED4500. Rikshospitalet,

21.08.2016, Universitetet i Oslo. Tilgjengelig fra:

https://www.uio.no/studier/emner/medisin/med/fagressurser/MED4500/Farmakologi-

FOR%3A-Sedativa-og-anxiolytika-15H-MED4500-1-1-1-190/faste/angstdempende-

ht2016.pdf

13. Malt. F. U. Benzodiazepiner: indikasjoner, bivirkninger og nedtrapping. Forelesning i

MED4500. Rikshospitalet, 23.08.2016. Tilgjengelig fra:

https://www.uio.no/studier/emner/medisin/med/fagressurser/MED4500/Farmakologi-

Psykiatri-SEM%3A-Anxiolytika-hypnotika-%28angst-og-sovnlidelser---avhengighet%29-

15H-MED4500-1-1-1-235/faste/benzo.pdf

14. Karl O. Nakken, Elisif M. Rytter, Frans Brockmeier. Tidsskr Nor Legeforen 2010;

130:842-4 Nr. 8.Tilgjengelig fra: http://tidsskriftet.no/2010/04/legemidler-i-

praksis/benzodiazepiner-i-epilepsibehandling

15. Shute J. V. Focus on Formative Feedback. [Forskningsrapport] ETS, Princeton, NJ. 2007.

55 s. Tilgjengelig fra: https://www.ets.org/Media/Research/pdf/RR-07-11.pdf

16. Woo Y, Song J, Jiang Y, Cho C, Bong M, Kim S. Effects of informative and confirmatory

feedback on brain activation during negative feedback processing. Frontiers in Human

Neuroscience. 2015;9:378. Tilgjengelig fra:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4483520/

17. Norsk legemiddelhåndbok [Internett]. Oslo: Norsk legemiddelhåndbok; 2015 [hentet

2016.12.20]. Tilgjengelig fra: http://legemiddelhandboka.no/Generelle/53280

18. Ingrid Castberg. Seponeringssyndrom etter behandling med antidepressiver. Tidsskr Nor

Legeforen. 2004 Okt; 124:2493-4 Nr. 19. Tilgjengelig fra:

http://tidsskriftet.no/2004/10/legemidler-i-praksis/seponeringssyndrom-etter-behandling-med-

antidepressiver

19. Gudrun Høiseth, Dag Kristen Solberg, Helge Refsum. Kombinasjonsbehandling ved

depresjon. Tidsskr Nor Legeforen. Mai 2012; 132:1239-41 Nr. 10. Tilgjengelig fra:

http://tidsskriftet.no/2012/05/legemidler-i-praksis/kombinasjonsbehandling-ved-depresjon

19

20. Helsebiblioteket [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2011 [hentet 2016.12.22].

Tilgjengelig fra: http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/generelt-om-

forgiftninger/serotonergt-syndrom-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning

21. Dag Kristen Solberg, Helge Refsum. Oppfølging av pasienter som bruker litium. Tidsskr

Nor Legeforen. Juni 2008; 128:1410-2 Nr. 12. Tilgjengelig fra:

http://tidsskriftet.no/2008/06/legemidler-i-praksis/oppfolging-av-pasienter-som-bruker-litium

22. Olav Spigset. Vektøkning som legemiddelbivirkning. Tidsskr Nor Legeforen. Oktober

2000; 120:3044-5 Nr. 25. Tilgjengelig fra: http://tidsskriftet.no/2000/10/legemidler-i-

praksis/vektokning-som-legemiddelbivirkning

23. Norsk legemiddelhåndbok [Internett]. Oslo: Norsk legemiddelhåndbok; 2015 [hentet

2016.12.19]. Tilgjengelig fra: http://legemiddelhandboka.no/Generelle/55131?expand=1

24. Statens legemiddelverk [Internett]. Oslo: Statens legemiddelverk; 2016 [hentet

2016.12.20]. Tilgjengelig fra:

https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx?sub1=litium&interaksjonsId=8ebf8e2

7-1975-4a67-b47f-9f8f00e55394

25. Helsebiblioteket [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014 [hentet 2016.12.18].

Tilgjengelig fra: http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/legemidler/litium

26. Helsebiblioteket [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2015 [hentet 2016.12.15].

Tilgjengelig fra: http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/bipolar-

lidelse-hvilke-medikamenter-virker

27. Norsk legemiddelhåndbok [Internett]. Oslo: Norsk legemiddelhåndbok; 2013 [hentet

2016.12.15]. Tilgjengelig fra: http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/?frid=Tk-13-nyrer-

835

28. Trude C. Mellingsæter, Jørgen G. Bramness, Lars Slørdal. Er z-hypnotika bedre og

tryggere sovemedisiner enn benzodiazepiner? Tidsskr Nor Legeforen. November 2006;

126:2954-6 Nr. 22. Tilgjengelig fra: http://tidsskriftet.no/2006/11/legemidler-i-praksis/er-z-

hypnotika-bedre-og-tryggere-sovemedisiner-enn-benzodiazepiner

29. Sverre K. Steinsvåg. Antihistaminer – til nytte og besvær. Tidsskr Nor Legeforen.

Oktober 2006; 126:2662-3 Nr. 20. Tilgjengelig fra: http://tidsskriftet.no/2006/10/legemidler-i-

praksis/antihistaminer-til-nytte-og-besvaer

30. Norsk legemiddelhåndbok [Internett]. Oslo: Norsk legemiddelhåndbok; 2015 [hentet

2016.12.20]. Tilgjengelig fra: http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/51335?expand=1

31. Nilsson L. 2016. Antidepressiva. Forelesning i MED4500. Rikshospitalet, 21.08.2016,

Universitetet i Oslo. Tilgjengelig fra:

20

https://www.uio.no/studier/emner/medisin/med/fagressurser/MED4500/Farmakologi-

FOR%3A-Antidepressiva-15H-MED4500-1-1-1-185/faste/antidepressiva-ht2016.pdf

32. Malt U. Fredrik. Bruk av antidepressiva i klinisk bruk. Forelesning i MED4500.

Rikshospitalet, 31.08.2016, Universitetet i Oslo. Tilgjengelig fra:

https://www.uio.no/studier/emner/medisin/med/fagressurser/MED4500/Farmakologi-

Psykiatri-SEM%3A-Antidepressiva%28stemningsstabiliserende%29-Affektive-lidelser-15H-

MED4500-1-1-1-250/

33. Susan M. Case, David B. Swanson. Constructing Written Test Questions For the Basic

and Clinical Sciences [Publikasjon]. Philadelphia: National Board of Medical Examiners;

2002. 181 s. Tilgjengelig fra:

http://www.nbme.org/PDF/ItemWriting_2003/2003IWGwhole.pdf

34. Helsedirektoratet [Internett]. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2016 [hentet

2016.12.15]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/statistikk-og-analyse/statistikk-fra-

norsk-pasientregister/psykisk-helsevern-og-rus-antall-pasienter-diagnoser-og-behandling

35. UiO Det medisinske fakultetet [Internett]. Oslo: Universitetet i Oslo; 2014 [hentet

2016.12.15]. Tilgjengelig fra: http://www.med.uio.no/om/prosjekter/oslo-2014/