D E S E M B E R 2 0 0 9

ÅRRINGERN Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G

Midtre statue, venstre alterskap i Trondenes kirke

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G2

SIDE 4Gammel kunnskap om byggeskikk– kan dempe konsekvensene avklimaendringene

SIDE 6Kulturarv i hardt vær– mye å tape, alt å vinne

SIDE 7Trondenes kirke – størst og vakrest

SIDE 8Hva vil du at Kulturminneåret skalføre til?

SIDE 10Kakejern på Hedmarken

SIDE 12Fartøyvern– 3 fredet og ett feiret

SIDE 13Fordums kraft – nytt blikk?

SIDE 14Tapeter på Eidsvoll

SIDE 16Fredningsgjennomgangen

SIDE 18Dramatisk evakuering fra Finnmark

SIDE 19Fritak for eiendomskatt

SIDE 20Muligheter i ny lov

SIDE 21Støtte fra staten

SIDE 22Rekonstruert fargeprakt

SIDE 23Forsikring av fredete huskan være dyrt

SIDE 24Gammel kunnskap forsvinner

SIDE 25Bokverket Urnes stavkirke

SIDE 25Internasjonal pris tilNils Marstein

SIDE 26Fra bokhylla

SIDE 27Brannsikring av kirkebygg– gode møter med landetsbispedømmer og brannvesen

SIDE 28Elska og hata

Redaksjon:Riksantikvarens Informasjonsavdelingved Informasjonsseksjonen ogFototeamet

Grafisk produksjon:DMT Kommunikasjon as,Opplag 2500

Henvendelser kan rettes til:Riksantikvaren,Dronningensgt. 13Postboks 8196 Dep.0034 OsloTlf: 22 94 04 00Faks: 22 94 04 04

E-post: riksantikvaren@ra.no

www.riksantikvaren.no

FORSIDEBILDER:Fra restaureringen av Trondenes kirke.Bildet viser midtre statue i venstrealterskap.Foto: Iver Schonhowd © Riksantikvaren

INNHOLD

Finst det ein gravhaug nær husetditt? Ligg det eit skipsvrak utanforkysten? Kor mange stavkyrkjer erdet i Noreg?

Spørsmål som dette finn du svarpå i Kulturminnesøk, somRiksantikvaren laserte 7. desember.Få timar etter lanseringa haddefleire tusen besøkt nettstaden oglagt inn spørsmål og kommentarar.

• kulturminnesok.no er einbrukarvennleg versjon avkulturminnedatabasen Askeladdenutvikla av Riksantikvaren,Geodata og Idium

• Kulturminnesøk inneheld over100.000 kulturminne, og nye kjemtil kvar dag

• bygningar• arkeologiske kulturminne• tekniske og industriellekulturminne

• verdsarvstader

• kulturminne under vatn• kyrkjer

Foto:ArveKjærsheim©Riksantikvaren

kulturminnesok.no Over 100.000 kulturskattar ventar deg

Halvdanshaugen, Buskerud

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 3

Gamle folks kunnskap er viktig historie. Et afrikansk ordspråk fra Mali lyder; Når et gammelt menneske dør, er det somet helt bibliotek brenner ned til grunnen. Husets vegger taler, for den som forstår å lytte. La oss derfor trå varsomt ogvære lydhøre.

I all tid har mennesket satt synlige og usynlige bumerker der det har ferdes. Vi er alle storprodusenter av minner. Et huskan ha mange rom. En bok mange kapitler, og et hjem mange historier. Kulturarv handler om mennesker som har sattspor. Kulturarv handler om liv. Å fjerne et kulturminne er som å rive et kapittel ut av en historiebok. For alltid vil enviktig del av en større sammenheng, være tapt.

I dag er det et sterkt press på bevaringsverdig bygningsmasse mange steder i landet. Vi har flere eksempler på uvettigriving. For å stoppe denne utviklingen, ser jeg det som en av mine viktigste oppgaver å nå inn til politikerneshjerterøtter. Jeg vil få dem til å forstå at kulturminnene skal være en premiss for utvikling. Kombinerer vi historie ogtradisjon med modernitet, lager vi gode spor for ettertiden.

Historien må tydeliggjøres og fortelles. Det vi kjenner godt, hegner vi gjerne om. Kunnskapsløshet og ignoranse erkulturarvens farligste motstandere. Hos Riksantikvaren er det vår oppgave å ta vare på den historiske dimensjon.

Kulturminneloven og den nye plan- og bygningsloven gir samlet et solid fundament for et godt kulturminnevern, bådepå nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Jussen binder på en måte det hele sammen. Bruker vi lovverket riktig og erlydhøre for innspill, vil disse lovene kunne sikre framdrift og driv i kulturminneforvaltningen. Det skal bli særligspennende å se hvordan kommunene vil bruke den styrkede muligheten for vern.

I disse dager behandles Riksrevisjonens kritikk av Miljøverndepartementets manglende oppfølging av fredete ogbevaringsverdige bygninger. Kontroll- og konstitusjonskomiteens enstemmige innstilling gir dere som fredete eiere,og oss hos Riksantikvaren og fylkeskommunene, sterke argumenter for økte midler til vedlikehold og istandsetting.

Jeg ønsker dere alle et godt nytt år og inviterer til fruktbart samarbeid som gagner kulturminnene og fremmerdet gode vern.

- La veggene tale- Hvis veggene kunne tale, sa en kvinne vi en gangmøtte. Den eldre damen var tilbake på gamle tomter.Hvilket vell av minner ble det ikke for henne vedgjensynet. Hvor mange historier hadde ikke blitt tilmellom husets fire vegger?Da vedkomfyren ble fyrt opp, og kaffen kom på bordet,kom historiene. Hun fortalte om båten til far, søsken-flokken, skolegangen inne på fastlandet, grisen,giftemål, barsel og dåp.

Foto:MarianneBrynildsen©Riksantikvaren

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G4

Av Marianne Moltke-Hansen,Miljøverndepartementet

Erik Solheim fortsetter som miljø- ogutviklingsminister etter valget i høst,med ansvar både for klimapolitikkenog kulturminnepolitikken. Hva er damer naturlig enn å snakke med hamom klimaendringer og kulturarven nårdet først er tema for dette nummeretav Årringer?

– Alle har et ansvar for å ta vare påkulturarven, både dere og jeg, under-streker Solheim. Kulturminner erressurser som ikke kan fornyes. Derforer det ekstra viktig å ta vare på dem,også mot de virkningene klimaend-ringene kan få på bygninger og anlegg.Her i Norden har vi til alle tider værtutsatt for mye vær og store årstid-skiftinger. Derfor har vi skaffet osskunnskap om hvordan vi best skal

innrette oss etter skiftende værforhold.Det ligger nedfelt i kulturen vår ogviser seg blant annet i byggeskikken.Denne kunnskapen må vi bruke i møtetmed klimaendringene. Men vi har ogsåbehov for mer kunnskap, blant annetom hvordan vi best kan forebyggeuønskete effekter av klimaendringeneog om hvilke muligheter vi har for åtilpasse oss dem.

Gammel kunnskap om byggeskikk– kan dempe konsekvensene av klimaendringene

Foto:ElisabetHaveraaen©Miljøverndepartementet

– Jeg er veldig glad for at den rød-grønne regjeringa har fått folkets tillit og kanfortsette i minst fire år til. Det vil gi bedre kontinuitet og forutsigbarhet, ikke minst imiljøvernpolitikken, noe som selvsagt også kommer kulturminnene til gode!Og, jeg er glad for at jeg får fortsette å ha ansvaret for dette viktige området,sier Erik Solheim.

Fra åpningen av utvalgte kulturlandskap: Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon på Spellmovollen i Østerdalen. I følget erdaværende fylkesmann i Hedmark, og nåværende finansminister, Sigbjørn Johnsen, sammen med miljø- og utviklingsministerErik Solheim og landbruksminister Lars Peder Brekk.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 5

Hvilke virkninger ser du at klimaend-ringene i framtida kan få for denbygde kulturarven vår?– Jeg tror kanskje ikke det vil være påkulturminneområdet at vi vil merkede største effektene av klimaend-ringene. Men jeg er sikker på at de vilpåvirke oss alle, på ulike måter. Vi måregne med at vi har mer ekstremvær ivente i framtida. Da er det viktig at vii dag tenker gjennom hva vi kan gjørefor i minske klimaendringene. Her børalle ta et tak. Noe vi kan gjøre, ogsom vil bli stadig viktigere, er å tavare på gamle bygninger, og det på enmiljøriktig måte. Vi må ta vare pådem i stedet for å rive og bygge nytt.Om noe må rives, må vi tenke påhvordan vi kan gjenbruke de gamlematerialene. Gjenbruk er et viktigstikkord. Det samme er lokale ressur-ser: både håndverkere og materialer.Jeg ser at kulturminnene kan lære ossmye om hvordan vi kan leve mermiljøvennlig. Og dere som eier disseviktige kulturminnene, dere er forvalt-ningens beste samarbeidspartnere.Dere vet hva det betyr å bruke og tavare på gamle bygninger. Vi kan læremye av dere, blant annet om hvordanvi kan leve mer miljøvennlig. Tenk

bare på gammel byggeskikk, påbruken av materialer og, ikke minst,på hvor husene ble plassert, nemlig påsteder som ikke var særlig utsatt forras eller flom. Dette er kunnskap vimå hente fram igjen og bruke for altden er verdt, også i framtida. Det erbærekraftig bruk av kulturarven.

– Samtidig ser vi noen ”positive” ellerinteressante konsekvenser av klima-endringene. Jeg var selv så heldig atjeg fikk være med på åpningen avBreheimen nasjonalpark tidligere i år,og da fikk jeg se noe av det som kanskje når breene trekker seg tilbake: Dakommer en del gamle kulturminnerfram i dagen. Mange gamle ting frasvunne tider, som redskaper de bruktei jakta etter reinsdyr, pilspisser ogannet. Det var veldig spennende å fåse og høre om dette. Disse funnenekan bidra til å fortelle oss mer omhvordan våre tidlige forfedre levde.Samtidig er det ekstremt viktig åfinne dem og ta vare på dem. De blirfort ødelagt for all tid når de nådukker fram fra isen.

– Ellers tror jeg kystkulturen vår vilvære spesielt utsatt i framtida.

Havnivået stiger, noe som gjør at detblir ekstra viktig å sikre bygningene iden mest utsatte sonen. Men det erikke bare det stigende havnivået somvil føre til problemer, i hvert fall ikkealene. Høyt havnivå kombinert medspringflo vil være særlig ødeleggende.

Hva ser du for deg som den størsteutfordringen framover?– En av de største politiske utford-ringene vi i dag står overfor, er åinngå forpliktende avtaler for å hindreødeleggende klimaendringer om 50eller 100 år. Vi må innse at vi bare eret ledd i en lang kjede. Noen har værther før oss og har overlatt til oss enkulturarv som vi det er vår plikt å tavare på for generasjonene somkommer.

– Jeg er nok litt besnæret av dengamle bondetankegangen: Forvalte ogta vare på bygningene på gården, ogalle de verdiene gården rommer, for ålevere dem videre til den nestegenerasjonen i enda bedre stand ennde var i da en selv overtok dem.Dette er miljøvern i praksis. Dennetankegangen må overføres til helemiljøfeltet.

– For øvrig er jeg viss på at dereprivate eiere vil forvalte den verdifullebygningsmassen på en miljøvennligog bærekraftig måte også i framtida.Jeg må si jeg er imponert over entusi-asmen, engasjementet og stå-på-viljendere viser. Jeg var selv vitne til det dajeg i fjor høst besøkte Bryggen iBergen etter de ødeleggende branneneder. Det enorme engasjementet jeg daså, fortalte meg hvor utrolig viktigkulturminnene er både for den enkelteog for lokalmiljøet, ja også fornasjonens identitet.

– Til slutt vil jeg få understreke atjeg er trygg på at alle dere stolte eiereav et fredet kulturminne vet å ta varepå disse verdiene og forvalte dem påen klok og god måte, til det beste fordere sjøl og for fellesskapet, både fordagens og morgendagens genera-sjoner. Det gir godt håp for framtida,avslutter Solheim.

Foto:ElisabetHaveraaen©Miljøverndepartementet

Natur og ungdom var sterkt engasjert i ungdommens klimacamp i sommer hvor over 30ungdommer fra Norge, Litauen, Polen og Canada var samlet som ledd i arbeidet medKlimapark2469 og et demokratiprosjekt under programmet “Aktiv ungdom”.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G6

var statssekretær Heidi Sørensens tittel på konferansen“Klima og kulturarv”, som nylig ble arrangert påVestbanen i Oslo. Det nordiske samarbeidsprosjektet”Effekter av klimaendringer på kulturminner og kultur-miljøer” arrangerte konferansen. Prosjektet ledes avRikantikvaren, og er finansiert av Nordisk Ministerråd.Målet er å sette kulturminneforvaltere bedre i stand til åmøte de varslede klimaendringene, og å styrke samar-beidet mellom de nordiske kulturminneforvaltningene.Alle områder i samfunnet vil bli påvirket av klima-endringene vi står ovenfor. I de nordiske landene ventesdet de neste 100 årene en stigning i gjennomsnitts-temperaturen på to til fire grader, med størst oppvarming inordområdene. Den årlige nedbøren vil øke med fem til15 prosent i store deler av regionen, og det forventes enstørre risiko for ekstreme nedbør-hendelser.Et varmere og våtere klima kan gi økte belastninger påkulturminnene, for eksempel i form av mer sopp og råte

på trebygninger, eller gjengroing av kulturmiljøer og-landskap. Havstigning, økende erosjon og fare for flomog ras kan også utgjøre trusler mot kulturminner i utsatteområder.Mange kulturminner har tålt vekslende vær og ekstremepåkjenninger gjennom hundrevis av år. Prosjektet vil ogsåbelyse den kunnskapen om klimatilpasning som dissekulturminnene representerer.Prosjektperioden er fra 2008-2010.

Foto:SusanBarr©Riksantikvaren.

Økt erosjon. Havet eter seg innover land. Rester av en hvalfangst-stasjon på Jan Mayen.

Smelting av isbreer og snøfonneri høyfjellet har ført til nye funn avarkeologisk materiale som har liggetbevart under isenEn sko som er 3400 år gammel ble funnet i nærheten avJuvassbreen i Jotunheimen, fortalte statssekretær HeidiSørensen i Miljøverndepartementet på konferansen om”Klima og kulturarv”i høst.

Slike funn vil det sannsynligvis bli flere av i fremtiden.Funnene kan gi ny kunnskap om tidligere tiders men-neskelig aktivitet. Et viktig aspekt ved dette er imidlertid

at arkeologien kan utfylle klimaforskningen ogvisualisere klimaendringene på en historiefortellende ogfattbar måte for folk flest. Klimapark 2469 er et formid-lings-, forsknings- og verdiskapingsprosjekt knyttet tilklimaendringer, kulturminner og høyfjellsnatur.- Jeg ønsker prosjekter som Klimapark 2469 og andreslike prosjekter velkommen til å samarbeide med klima-forskningen. Jeg synes det er svært positivt at slikekulturminneprosjekter, som har som formål å sikre detvitenskapelige kildematerialet, blir et viktig supplementtil klimaforskningen og setter fokus på effektene avklimaendringene, sa Sørensen.

Kulturarv i hardt vær– mye å tape,alt å vinne

Foto:EspenFinstad©Opplandfylkeskommune

Ut av isen kom en 3400 årgammel sko. Det oppsikts-vekkende funnet til lom-væren Reidar Marsteinved Kvitingskjøleni Jotunheimen i 2006inspirerte til Skandinaviasførste klimapark -Klimapark 2469.Klimaparken er et sam-arbeid mellom Opplandfylkeskommune, Fylkes-mannen i Oppland, Lomkommune, Norsk Fjell-museum, Nasjonalparkriketog Statens naturoppsyn. Fo

to:VegardVike©Kulturhistoriskmuseum

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 7

Av Vibeke Vesterhagen, NIKU

Kulturminneåret 2009handler om dagliglivetskulturminner.Kirken er også en delav folks dagligliv.På tampen av Kultur-minneåret markerer virestaureringen av verdensnordligste steinkirkefra senmiddelalderen,og dens praktfullemiddelalderinventar.

I mange hundre år har den stått der uteved havet på Trondenes, like nord forHarstad. Gjennom nedgangstider ogglansperioder og i all slags vær.Kirken ble trolig bygget over en langperiode, og fullført på midten av 1400-tallet. Både i katolsk tid og i tiden etterreformasjonen ble kirken regnet somden største og rikest utrustede kirkennord for Nidarosdomen. Fortsatt kanmenigheten her glede seg over noe av

det vakreste kirkekunsten har å by på.Tre alterskap fra middelalderen er be-vart i kirken, i tillegg til kalkmalerier,krusifiksgruppe og nyere kunst.

Et skinn av Guds himmelrikeMot slutten av middelalderen ble detmeste av kirkekunsten importert. Detre alterskapene stammer trolig fraTyskland, og kunstneren som gjernekrediteres for to av skapene er dennordtyske maler og billedhuggerBernt Notke (ca 1440 -1509).De vakre gjenstandene skulle bådefortelle bibelhistorie for et litelesekyndig publikum, og gi et skinnav Guds himmelrike.Av de tre alterskapene som står ikirken i dag er hovedalterskapet imidten det eldste, fra ca 1460. Slårman opp dørene, er Jomfru Mariamed Jesubarnet på armen densentrale skikkelsen i den øvre rekken.På begge sider er Maria omgitt avkvinner i sin nære slekt. På sinvenstre side finner vi moren Anna,og ved Annas skjørtekant finner vihennes to søstre. På høyre side finnervi Marias mormor Susanne.Maleriet på alterskapets utside harkanskje fått mindre oppmerksomhetenn disse forgylte kvinnene på inn-siden. Men maleriet på forsiden for-teller også en spennende historie -eller til og med to!

Undersøkelser med nye metoderFor å sikre denne eneståendekulturarven, slik at nye generasjonerskal få glede av den, må den tas varepå. De siste par årene har konservator-er fra Norsk institutt for kulturminne-forskning (NIKU) jobbet med årestaurere og sette i stand kunst-skattene i Trondenes på oppdrag fraRiksantikvaren. Altertavlene harnennsomt blitt renset for støv og skitt,og løs maling har blitt festet.Men konservatorene har også gjortbildeopptak med infrarød stråling (IR),blant annet av det midtre alterskapetsutside. Mens et vanlig kamera tarbilder av overflaten og det du ser meddet blotte øye, kan bilder tatt med et

IR-kamera vise både den synligeoverflaten og en eventuell under-tegning. På dørene på midtskapet fårvi historien om bebudelsen, der Mariafår besøk av erkeengelen Gabriel.Men IR-bildene forteller også enannen historie.

Maleri under malerietDe bekrefter nemlig tidligere antakel-ser om at maleriet vi ser i dag er enovermaling av det opprinneligemotivet fra 1400-tallet. Og det under-liggende tidligere maleriet har et motivsom passer godt når vi nå står ved inn-gangen til adventstiden: Her finner vinemlig blant annet det lille Jesubarnet.Denne måneden har konservatorer fraNIKU på nytt vært i Trondenes medIR-utstyr. Målet er blant annet ådokumentere hele det underliggendemaleriet for på den måten å kunnefinne ny kunnskap om alterskapets ogTrondenes kirkes historie.

Foto:VibekeVeserhagen©NIKU

Foto:IngridDjupedal©

Riksantikvaren

Med bruk av teknisk utstyr viser bilder atdet underliggende maleriet har motivetmed blant annet det lille Jesusbarnet.

Trondenes kirke ble regnet som den størstenord for Nidaros.

Trondenes kirke – størst og vakrest

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G8

Erik Solheim, miljø- og utviklingsminister:– Jeg er imponert over engasjementet. Jeg håper det holder seg og at detgode samarbeidet mellom ulike parter, hvor også de private eierne erviktige, fortsetter. Året har til fulle vist bredden i kulturarven, men faste,fysiske kulturminner har kanskje blitt litt borte. Debatten omprioriteringer, ansvar og virkemidler blir viktig framover.

Anniken Huitfeldt, kulturminister:– Det viktigste Kulturminneåret kan føre til er at flere får et forhold tilkulturminner. Jeg er opptatt av kulturminnenes betydning for å styrkelokal identitet og historisk bevissthet. Dette får vi til blant annet ved ågjøre kulturminnene tilgjengelig for alle, og ved at folk har blitt invitert tilå hente fram sine egne kulturminner og fortelle om dem. Debatten om hvavi skal ta vare på eller frede og hvordan vi best kan gjøre det, har også storbetydning. Her er det viktig at forholdet mellom frivillige organisasjonerog offentlige institusjoner styrkes, slik at vi kan dele erfaringer og byggenye nettverk og prosjekter.

Sidsel Hindal, prosjektleder for Kulturminneåret 2009:– Året har vist at kulturminner har betydning for individer og samfunnet isamtiden. Jeg håper og tror at de mange diskusjonene og aktivitetene,også i fremtiden, fører til økt anerkjennelse av hvor viktig befolkningensengasjement og deltakelse er. Spørsmålet ”Hva er verdt å ta vare på?”viser at det er ulike måter å oppfatte kulturminnebegrepet på. En godforvaltning, bruk og formidling av kulturminner og kunnskapen om demforutsetter en helhetstenkning på tvers av fag, sektorer, administrative ogpolitiske nivåer.

Hva vil du at Kulturminneåretskal føre til?

Foto:BjørnH.Stuedal

Foto:BjørnSigurdsøn©Scanpix

Foto:AnneMarieHaver

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 9

Inger-Lise Skarstein, styreleder i Norsk kulturarv:– Norsk Kulturarvs visjon er vern gjennom bruk, og vi håperKulturminneåret 2009 fører til større oppmerksomhet og interesse forat kulturminner brukes og dermed vernes i fremtiden.Barn og ungdoms deltakelse i aksjonen ”Rydd et kulturminne” måfortsette i årene fremover slik at nye generasjoner forstår verdien av åta vare på kulturarven.

Johan Helberg, styreleder i Norges kulturvernforbund– At økt respekt fra fagmiljøene for de kulturminner vanlige menneskerføler for, vil gagne alt kulturvernarbeid. At økt folkelig engasjement forkulturminner vil få små og store kulturvernlikeglade politikere til å tenkeseg bedre om. At økt samarbeid mellom de ulike kulturvernmiljøene vil gien sterkere kulturvernsektor.

KnutAall, styreleder i foreningen FREDET:– Et mindre urimelig forhold mellom plikter og rettigheter for eiere avfredet privat eiendom.At staten blir selvassurandør for den antikvariske merkostnaden, slik atalle kan få forsikret husene sine, selv om de er fredet. At Riksantikvarenrevurderer prosedyrene for fredningsgjennomgangen.

Elisabeth Seip, generalsekretær i Fortidsminneforeningen:– Fortidsminneforeningen møtte Kulturminneåret 2009 med forventninger.Vi er til enhver tid ute etter mer oppmerksomhet, mer midler og flerefrivillige til vårt viktige arbeid til beste for vernet av kulturminnene.Det er det langsiktige vernearbeidet som er Fortidsminneforeningens sær-lige anliggende – sammen med aksjonspreget redningsinnsats. Vi er ivrigeetter å være med på å oppfylle målet om at fredete kulturminner ogkulturmiljøer i 2020 skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå. Vi håper stadigKulturminneåret summerer opp og bringer videre viktige spørsmål som:Kulturminnefondets videre utbygging til beste for private eiere, dessutensikring og utvikling av håndverkeres kunnskaper og ferdigheter – sammenmed den styrkingen og opptrappingen av økonomien som må til om vi skalnå målet.

Foto:NorskKulturarv

Foto:NorskRettsmuseum

Foto:ForeningenFREDET

Foto:Fortidsminneforeningen

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G10

Av Elisabeth Seip,Hedmark fylkeskommune

Ved å bruke avtrykk avkakejern som kunstuttrykksetter kunstneren LindaPrine fra Kvarstad iRingsaker en typekulturminner fradagliglivet på dagsorden.

Kakejernene er flotte eksempler ogrepresentanter for en viktig del avHedmarks industrihistorie, i tillegg tilat det er gjenstander som hver og en

Foto:Privat

– Umiddelbart skjønte jeg at trykkene av gamlekakejern laget av Lina Prine er god måte å følge opptemaet dagliglivets kulturminner. I tillegg er det enkreativ form for dokumentasjon av kulturminner,sier Elisabeth Seip.

Kakejern på Hedmarken

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 11

Fotoalletrykkene:LindaPrine

av oss har et nært forhold til. Jernenei seg selv er brukskunst som har holdtseg gjennom generasjoner, og somfortsatt brukes i dag. Gjennom enkunstnerisk tilnærming får vi nådokumentert denne delen av vårkulturarv på en ny og spennendemåte. Utstillingen i Fylkestingsalenvår skal blant annet bidra til å

stimulere barn og unge til ådokumentere kulturarven på enkreativ måte. Vi håper også å få enbedre oversikt over hva som finnes avkakejern i fylket vårt.De fleste av kakejernene på utstil-lingen er fra gårder i Ringsaker ogVang, og finnes i magasinet påHedmarksmuseet.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G12

Riksantikvaren fredet i sommer tre fergersom representerer både norsk transport-historie, industrihistorie og krigshistorie.

“ Gamle Kragerø “Først ute var ”Gamle Kragerø”, som ble fredet 28. juli i sinhjemby. Denne fredningen var ett av de 13 utvalgtekulturminnene som ble fredet i Kulturminneåret 2009.Fergen ble bygget i Kragerø, og fikk bynavnet ved dåpen.Dette var den første stålferga i Kragerøs skjærgård ogfungerte både som lokalbåt, ferge og isbryter fram til 1988.Fra 1988 har fergen seilt under navnet ”Foldinferga” ogfraktet innsatte og ansatte mellom Horten og Bastøyfengsel. Ved retur til Kragerø, med Kragerø kystlag som nyeier, ble fergen mottatt med salutt, musikk og jubel fra demange frammøtte på kaia.

IndustrieventyrDe to store jernbanefergene på Tinnsjøen, ”Ammonia” og”Storegut” er en del av det store industrieventyret somRjukan er kjent for. Fredningen skjedde på 100-årsdagenfor kong Haakons åpning av Rjukanbanen, 9. august 2009.”Ammonia” ble bygget i 1929, og er en av to kjentegjenværende dampdrevne jernbaneferger i verden.Den gikk blant annet i trafikk sammen med jernbanefergen“Hydro” som ble senket under den kjente tungtvannsabo-tasjen under 2. verdens krig. ”Storegut” ble, som de andrefergene, satt sammen på Tinnoset. Den er bygget i 1956 ogvar i drift frem til nedleggelsen i 1991. Fergene på Tinn-sjøen var bindeleddet mellom Rjukanbanen og Tinnosbanenog viktige i forståelsen av transportsystemetet Rjukan-Notodden.

TuristenDa legendariske “D/S Turisten”, som ble bygget i 1887,gjorde sin siste tur på Haldenkanalen høsten 1963 - var nokde fleste overbevist om at båten aldri mer kom i trafikk.Da den ble senket i Femsjøen i 1967 trodde alle alt håp varute. Men noen ildsjeler i Aremark, Thor Østensvig oginvestorene Tore Aksel Voldberg og Alf Ulven ville detanderledes. I 1997 ble båten hevet etter 30 år på 20 metersdyp. Etter mye tid, arbeid og personlig engasjement blebåten mirakuløst atter satt på vannet våren 2009. Med pålaget var Riksantikvaren. Og så, den 27. juni i år gjorde“Turisten” sin andre jomfrutur opp den nyrestaurerteHaldenkanalen. Seilasen startet i Tistedalen og ble avsluttetpå Ørje dagen etter, på selveste 100 års dagen for KongHaakons reise med båten i 1909.

Fartøyvern – tre fredet og ett feiret!Av Sverre Nordmo og Alexander Ytteborg,Riksantikvaren

Foto:PålEker

Foto:AlexanderYtterborg©Riksantikvaren

Foto:AlexanderYtterborg©Riksantikvaren

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 13

Av BjørnV. Johansen, Sekretariatet forKulturminneåret

“Fordums kraft - nytt liv.Industriminner i møte medvår tid”, er tittelen påutendørsutstillingen fraKulturminneåret 2009som nå har kommet tilKristiansand.Vandreutstillingen viserfotografier fra 10 nasjonaleindustrianlegg.

Som en uregelmessig korridor bukterutstillingen seg framover i uterommet.På et rammeverk av grovt armerings-jern er det montert store fotografiertrykt på stålplater. Målet er å formidlenye sider ved industrihistorien, skapeinteresse. Og vekke blikket.

Det lille i det storeFotografen Bård Løken har tolket 10svært forskjellige industrianlegg.Sammen er de viktige brikker i norskindustrihistorie. Alle drives i dag sommuseer og har status som prioritertenasjonale industrianlegg. Gjennom åfotografere arkitektur, maskiner ogandre installasjoner har Løken skaptbilder som både er dokumentariske ogabstrakte. Små detaljer er blåst opp istorformat, tannhjul er blitt til geomet-riske former og spoletråder til insekts-lignende vesener. Forfall, rust ogavflassede flater dominerer flere avbildene.

Form og forgjengelighetForgjengelighet var også viktig for ar-kitekten. JuliaYran valgte treverk somgjenspeiler slitasje og påkjenninger.Rust oppstår på jernrammene rundt destore fotografiene. Utstillingsløsningengjør det mulig for publikum å gå, løpeog sykle gjennom utstillingen, ellerkrysse på tvers gjennom åpninger ibilderekkene. Foto og form griper inni omgivelsene, og omgivelsene inn iutstillingen. Ville den også treffe etpublikum i løpet av første visningsdag?

Tidlig morgenStedet var Rådhusplassen i Oslo. Etpar i 50-årene fikk raskt øye på utstil-lingen. En dresskledd mann småløp

mellom bildene av Kistefos Træsliberiog Sjølingstad Uldvarefabrik. Ensyklist syklet nedover treplattingen.Bråstoppet. Sykkelen skrenset nesteninn i en blå turbin fra Tyssedal. Huntok seg god tid. Dagen var i gang.

DagMennesker i alle aldre. Mange stoppetopp. Pekte, kommenterte og kjente.Er malingflasset ekte saker? En gruppemed cruiseturister endret rute vedsynet av den frosne elva ved FetsundLenser.Norsk industrihistorie i samtidsfotohadde sin tydelige appell.Mobilen var i flittig bruk som kamera.Løkens fotografier ble til nye bak-grunnsbilder som fordreide mennes-kelige størrelser. Noen illuderte åtrekke ut trekasser eller gni av rust fratannhjul. Fotografiene inviterte til lek,og leken tok utgangspunkt i motivene.Betyr det nye blikk på industrihistorie?Skaper utstillingen interesse forkulturminner og vern? Reaksjoneneviste i alle fall en umiddelbar interessefor motivene.

Foto:LivB.Johansen©SekretariatetforKulturminneåret

En korridor med store fotografier på hverside av rammeverket ledet fram motVestbanebygningen på Rådhusplassen.

”Bård Løken har øye, sans og behersker fototeknikken, ogikke minst må han inneha en god dose industrinostalgi.Det treffer meg”, leserinnlegg, Drammens Tidende 10. september 2009.

Fordums kraft– nytt blikk?

Fakta: «Fordums kraft - nytt liv.Industriminner i møte med vår tid»er produsert av Sekretariatet forKulturminneåret 2009/Norges kulturvernforbund.Fotografier: Bård Løken.Arkitekt: JuliaYran

Motivene er fra:Sjølingstad Uldvarefabrik,Næs Jernverk, Folldal Gruver,Spillum Dampsag & Høvleri/Norsk sagbruksmuseum,Salhus Tricotagefabrik/Norsk Trikotasjemuseum,Kistefos Træsliberi/Kistefos-Museet,Klevfos Cellulose & Papirfabrik,Neptun sildoljefabrikk/Norsk Fiskeindustrimuseum ogFetsund Lenser.

Besøk Kulturminneåret 2009 former informasjon:www.kulturminneaaret2009.no/prosjekter/sekretariatets-6-prosjekter/fordums-kraft-nytt-liv

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G14

Av Geir Thomas Risåsen,Eidsvoll 1814

Grunnlovsjubileet i 2014nærmer seg med storm-skritt. Nå, som ved tidligerejubileer, står Eidsvolls-bygningen ovenfor enomfattende restaurering,faktisk den største ibygningens historie.

Ettersom grunnlovsjubileene i 1864,1914 og 1964 resulterte i omfattenderestaureringer av bygningen, over-rasker det kanskje at en ny restaure-ring er nødvendig. Men det er nettopppå grunn av disse tidligere restaure-ringene at behovet melder seg,dersom vi i 2014 i størst mulig gradskal oppleve bygningen slik den sto i1814.

Ikke opprinneligI denne sammenheng skal vi konsen-trere oss om arbeidet med å rekon-struere husets tapeter.

Eidsvollsbygningens interiører frems-tår i dag som et resultat ev restaure-ringsarbeidene frem til Grunnlovs-jubileene i 1914 og 1964. De på-

gående farge- og tapetundersøkelsenei regi av Norsk institutt for kultur-minneforskning, samt skriftligekilder og bevarte tapetfragmenteravdekket under tidligere restaure-ringer, viser at dagens interiører rentfarge- og tapetmessig er svært for-skjellige fra rommenes opprinneligeutseende.

Moderne eierEidsvollsbygningen ble modernisertog nyinnredet av den daværende eierCarsten Anker mellom år 1800 og1818. Selv om utgangspunktet er entømmerbygning, fikk alle rom enmoderne innredning – lik dem enfinner i samtidens danske murhus.Samtlige rom fikk pussede himlingerog tapetserte eller panelte vegger.Anker med familie var bosatt iKøbenhavn mens byggearbeidenepågikk. Gjennom hans korrespon-danse med byggeplassen fremgår detat flere av håndverkerne kom fraKøbenhavn. Det gjorde ogsåstukkatur til himlingene, finereFo

to:GeirThomasRisåsen

Fru Ankers sengekammer med tapetet fra 1964.

Foto:StiftelsenEidsvoll1814

Eidsvollsbygningen omkring 1880, med de opprinnelige kjellervinduene inntakt.

Tapeter på Eidsvoll

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 15

snekkerdetaljer, tapeter med mer.Ankers hjem på Eidsvoll fremstoderfor som et borgerlig Københavner-palé med interiører på høyde med hvaen dengang kunne forvente å finne iKongens by og dobbeltmonarkietshovedstad.

FargesterktDagens interiører fremstår pene oghelhetlige, men der tapetene ervesentlig enklere enn de som opp-rinnelig var her, og der fargevalg ogsmak preges av 1960-årenes smaks-idealer. Ankers interiører haddefargesterke tapeter kantet medtapetborder preget av en annen farge-prakt enn hva vi moderne menneskertillater oss. Den opprinnelige farge-prakten ble ytterligere fremhevet avrommets tekstiler. Som et eksempelkan nevnes de fire tapetserte sel-skapsværelsene i nordfløyen, derHjørnestuen opprinnelig haddegrønne tapeter kantet med bredeborder og tekstiler i grått og gult.Spisestuen hadde grå vegger og

tapetborder i terrekotta og brunt, samtoransje tekstiler. Nystuen hadde land-skaps- eller panoramatapeter i ulikegrånyanser, med tekstiler i grått oggult. I enden av romsuiten var det til-støtende kabinettet med gule tapeterog tekstiler i oransje og fiolett.Av disse tapetene er det kun bevartfragmenter av Spisestuens tapet medbord.

FruAnkerTilsvarende ser vi at veggfargen irommene til fru Ankers leilighet isydfløyen har kontrastert hverandre,samtidig som at tapetbordene i enviss grad må ha bidratt til å binderommene sammen. Innenfor dengrønnmalte Billiardstuen lå Blåstuen,med ensfargede blå tapeter kantet avfargesterke tapetborder. Deretterfulgte fru Ankers sengekammer medfiolette vegger med tapetborder ifiolett, rødt, oransje, gult, sort oghvitt og i enden av romsuitenKabinettet med grønne tapeter medborder i fiolett og grønt.

Kopiere eller beholde…Blant utfordringene i prosjektet er atvi har bedre kunnskap enn i 1964,

men mangler rester av de opp-rinnelige tapetene for de fleste avrommene. Det avgjørende spørsmåletblir derfor om vi ut fra vår kunnskapskal forsøke å komplettere de opp-rinnelige tapetfragmentene medkopier av samtidige tapeter ogtapetborder, eller om vi skal beholde1964-tapetene. Faglig sett kan detargumenteres for begge deler.Problemet er imidlertid at på sammemåte som dagens tapeter inngår i en1960-talls helhet, inngikk de opp-rinnelige tapetene i en tilsvarendefargemessig helhet, noe som vans-keliggjør en ”ja takk, begge deler”løsning.

Foto:GeirThomasRisåsen

Fragmenter av originaltapetet fra fru Ankers sengekammer.

Regjeringen har i St. prp. nr. 1(2008-2009) slått fast behovet forden forestående restaurering og satten øvre styringsramme på 220millioner kroner for de komplettetiltakene, da med unntak avanskaffelse av tekstiler, møblerog annet innbo. Restaurerings-arbeidene utføres i regi av Stats-bygg, mens anskaffelse av tekstilerog innbo vil skje i regi avEidsvoll 1814.

Av Ingrid Djupedal, Riksantikvaren

I 2006 startet Riksantik-varen, i samarbeid medfylkeskommunene, engjennomgang av gamlefredninger.

De gamle fredningene var ofte sværtomtrentlige i avgrensning og innhold,og det hersket mange usikkerheter omhva som var omfattet av frednings-vedtaket. Fredningsgjennomgangenpresiserer alle gamle fredningsvedtakslik at det ikke lenger skal være tvilom hva som er fredet.

De tapte fredningeneFredningsgjennomgangen arbeiderdessuten med å skaffe oversikt overhvilke fredete bygninger som er tapt.Foreløpige resultater viser at av de2200 bygningene som ble fredet iperioden 1921 til 1979, er om lag 300,

eller 13 prosent, tapt. Det er mangeårsaker til tapene. De vanligste er atbygningen har blitt ødelagt i brann, errevet, eller at fredningen er opphevetfordi fredningsverdien var borte.

BrannEn tredjedel av alle tapene skyldesbrann. Bombeangrep ødela blantannet handelsanleggene Parelius-gården og Clausengården i Kristian-sund, den store hovedbygningen på

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G16

FredningsgjennomgangenFoto:HalvorVreim©Riksantikvaren

Det var store tap under 2. verdenskrig dabrenningen av Finnmark ødela blantannet Bossekopp handelsted i Alta. OgsåÅkermann Olsen hus og Baker Henriks-ens gård i Vadsø og Øvre Nyborg i Nesse-by gikk tapt. Disse anleggene hadde værtfredet siden 1942. Fo

to:AndersBeerWilse©NorskFolkemuseum

Inngangsdøren til Harmonien fra 1770.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 17

Foto:©Riksantikvaren

Det store trepaleet i Trondheim ”Harmonien” fra 1770 ble totalskadd i brann i 1942.

Foto:AlfSchrøder

Den store eksplosjonen i Bergen i 1944, med påfølgende branner, la flere fredete anlegg i ruiner.

Midjo i Ogndal og to murbygningerpå Onsumgården i Veblungsnes.

Alle eiere av bygg, fredet etter Lovum bygningsfreding fra 1920, vil iløpet av perioden (2006-2012) fåbesøk av prosjektet og deretter enomfattende informasjonspakke:

Status for arbeidetI seks fylker er Riksantikvaren, i sam-arbeid med fylkeskommunen, i ferdmed å avslutte fredningsgjennom-gangen. De seks fylkene er Finnmark,Troms, Nord-Trøndelag, Sør-Trønde-lag, Vestfold og Vest-Agder. Eiere harstilt velvillig opp for å muliggjøre be-

faringer, bilder er tatt og arkiver ergjennomgått. I løpet av 2010 håper viogså å få de tre siste fylkene, Akers-hus, Rogaland og Sogn og Fjordane igang med arbeidet.

Felles e-post adresse til prosjektet:fredningsprosjektet@ra.no

Informasjonspakke til eiere avbygninger omfattet av Frednings-gjennomgangen (med unntak avFinnmark som på grunn av krigenikke har fredete bygninger fradenne perioden):

– informasjonsbrev– fredningsdiplom– dokument som presiserer omfangav og formål med fredningen

– utdrag fra databasen Askeladden:registrerte opplysninger om ei-endommen med foto og evt. opp-målingstegninger

– informasjon om hva som erfredet i fylket

– generell informasjon om det å eieet fredet hus.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G18

Av Kåre Nordgård, Norsk Foreningfor Fartøyvern.

Mange av våre medlems-fartøyer har sikkert værtute for dramatiskeepisoder under sisteverdenskrig, skip ogskipsfart var jo viktigeingredienser i krigføringen.Skandfer - kutteren HermesII deltok i den dramatiskeevakueringen av befolk-ningen i Finnmark høsten1944 og vi skal følgeberetningen fra en av desom var med på turen.

En av de som måtte forlate Finnmarkvar Erling Slotten. Han var 16 år dengangen og ble med på turen sørover.Her er noen utdrag av et brev han skrevi 1995, brevet gjengis med tillatelse avhans familie:

”Etter den oversikten som ble satt oppvar det 66 personer med stort og småttsom skulle være med Hermes. For å fåplass til så mange, måtte lasterommettas i bruk. Snekkerkyndige menn inn-redde lasterommet, det ble spikret oppbreie hyller på begge sider i helerommets lengde. Mellom hyllene ble

det noe ledig dørkplass som folk kunnebevege seg på. Hyllene var selvsagt tilå ligge på. På dekk ble det også byggetet provisoriskWC, i tillegg til et slagskjøkken. Når så mange menneskerskulle stues sammen om bord i en70 fots båt var det selvsagt ikke muligå ta med mye bagasje. Det folk fikkmed seg var sengeklær, klær, noe dekk-tøy og mat. Alle hadde med tønnermed kjøtt, folk hadde slaktet husdyraog saltet kjøttet. Kjøttønnene og reise-gods for øvrig ble stuet på dekk.”

Avreisen”Etter hektiske dager var vi klar foravreise fra Komagfjord den 11. novem-ber 1944. Det var et nydelig høstvær,havet lå blikkstille og det var ikke snøpå bakken. Under krigen hadde ensykkel stor verdi. For sparepengerhadde jeg kjøpt sykkel. Jeg fikk lov åta sykkelen med hvis jeg surret denfast på styrehustaket. Min far hjalpmeg med dette. Like før vi skulle kasteloss kom to tyske soldater frem påkaia. De var fullt bevæpnet med hjelm,gevær påmontert bajonett og to hånd-granater stukket bak bandolæret. Denene soldaten, en med fregner og rødlighår, pekte på sykkelen min og sa hanskulle ha den. Min far og en onkel avmeg svarte at den fikk han ikke.Soldaten så da på sitt armbåndsur ogsa overlegent:”To minutter!” Han fikk sykkelen.Da følte jeg hat i mitt hjerte.”

”Vi hadde en hest som hette Kvikk.Den hesten var min gode venn.

Dessverre måtte vi forlate den levende,tyskerne rekvirerte den dagen før vireiste. Da vi kasta loss og seg frabrygga, sto hesten igjen på kaia spentforan ei vogn. Den sto lutende medhodet ned. Jeg trur den forsto at vireiste fra den. Jeg har mange gangerlurt på hvordan den endte sine dager.”

Turen søroverFørste stoppested var Kvalfjord,deretter Bergsfjord der tyskerne var igang med å brenne husene:”Da vi dro fra Bergsfjord var tyskerne igang med å brenne bebyggelsen. Jegsto på dekk og så på vanviddet.Flammene slo ut gjennom vinduene ihus etter hus. Tyskerne knustevinduene før de dynket med bensin ogtente på. Jeg festet meg spesielt ved etstort 2-etasjers hus som lå på venstreside av havna. Flammene slikket opp-over veggene på hele huset, og etterkort tid var det bare bindingsverketsom sto igjen som en kjempestordekorativ fakkel. Under hele ferden utav Finnmark og Nord-Troms så vi be-byggelse som ble brent. Branntomter

Dramatisk evakuering fra Finnmark

Bakgrunn:Med Hitlers ordre av 28. oktober1944 var signalet gitt til et av demørkeste kapitler i Norges historie.Finnmark og Nord-Troms skullejevnes med jorden og en hel befolk-ning skulle fordrives. De nakne tallforteller at over 10 000 hus ble brent.Flere tusen småbåter og 350 størrefiskefartøyer ble ødelagt. Et land-skap nesten en og en halv gang såstort som Danmark ble rasert. Den

største menneskeflyttningen på norskjord i moderne tid ble satt i gang.45 000 til 50 000 mennesker – enarmodens arme – ble drevet sørovermens 20 000 til 25 000 klarte åstikke seg vekk. Noen måtte talandeveien fatt men de fleste bleevakuert med båter. Man anslo at250 kuttere og 17 lokalbåter i tilleggtil noen tyske lasteskip deltok. En avkutterne var Hermes II. Båten blebygget 1 1917, den var 70 fot lang

og var i 1944 hjemmehørende i Finn-mark. For å forhindre at tyskerneskulle bruke båten under krigen varen viktig maskindel ødelagt slik atmaskinen ikke lot seg starte. Daordren om evakuering kom, måtteimidlertid alle gode krefter settes innog det ble besluttet at Hermes IIskulle slepes sørover med evakuertefra området. Slepebåt var fiskebåtenKvalfjord som hadde en kraftigmotor.

Foto:LofotenKrigsminnemuseumSvolvær.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 19

som lå som lysende firkanter ihøstmørket, var et vanlig syn.

”Det er naturlig å tro at det var en triststemning om bord de dagene vi reistemed Hermes II. Slik var det ikke. Folkholdt humøret oppe og levde i håpet.Mennesket er en fantastisk skapningsom har en utrolig evne til å overleve.I og med at vi var så mange ombord ble de hygieniske forholdenevanskelige. Vi hadde vann i tønner ogvi vasket oss i vaskevannsfat. Det bleselvsagt mye kattevask, men det gikkbra for noen dager.Det var ikke alle som lå like behageligom nettene. Min plass var på tvers på

en hylle i lasterommet ved fotenden avandre sovende. Jeg var skikkelig stølnår jeg sto opp om morgenen og slikvar det nok for mange.”Fra Bergsfjord gikk ferden til Nikkebyog videre til Finnkroken før båteneendelig ankomTromsø den 21. novem-ber 1944.

AnkomstTromsø”I Tromsø krydde det av evakuerte,det var fullt over alt. Til og med iDomkirken var det fullt hus. Fra kaiagikk det en buss i skytteltrafikk til etoffentlig bad. Vi ble med bussen ogfikk oss et bad, det var en deiligopplevelse…

På havna i Tromsø var det enubeskrivelig evakueringsflåte. Der varstore og små skøyter og sjarker i allefasonger. Åpne båter var der også, fra”posebåter” til små nordlandsbåtersom ble slept av fiskeskøyter. Medtanke på det store antall lite havgåendebåter er det et stort under at evaku-eringen ble avviklet uten stort tap avmenneskeliv. Det hele gikk utroligbra takket være et særdeles stille ogfint høstvær.”

Artikkelen har tidligere stått i ”Nyttom fartøyvern”, og gjengis her medtillatelse av artikkelforfatteren.

Av Dag Erik Pryhn, ordfører iSel kommune

Sel formannskap harvedtatt å gi vernedebygninger fritak for eien-domskatt. Sel kommune-styre har tidligere vedtatt åfrita kulturhistoriske eien-dommer, eid av stiftelser.

Sel kommunestyre vedtok i septem-ber 2008 å utvide området for eien-domskatt til å omfatte hele kom-munen. Vedtaket trer i kraft fra 2010.Kommunesenteret Otta har hatteiendomskatt fra 1967.Eiendomskatteloven unntar fredetebygninger i statlig eie. Utover dette erdet opp til den enkelte kommune ågjøre eventuelt fritak for visse typerbygninger. Dette må i så fall hjemles iEindomskattelovens paragraf sju.I §7b åpnes det blant annet for å frita“bygning som har historisk verde”.

Flest fredetI Sel er det i alt 22 gardsbruk som haren eller flere fredete bygninger. Dettegjør Sel kommune til en av de kom-munene som har flest fredete byg-ninger. De aktuelle gardsanleggene erkulturminner av stor, nasjonal verdi.

Enkelte gardsanlegg er i sin helhetvernet. Ett av disse anleggene harhele 20 vernede bygninger.De fleste vernede husene ligger iHeidal. Sammen med et flott kultur-landskap og den fredete elva Sjoa,er de velholdte gardsanleggenebegrunnelsen for at bygda haroffisiell status som et av Norgesmest verdifulle kulturlandskap.

TakseringDet gjelder særlige regler fortaksering av landbrukseiendommer.For det første er det bare vånings-huset, eventuell kårbolig, setretilhørende gardsbruk som ikke er idrift, samt eventuelle utleiehytter somkan beskattes. For eksempel kan ikkedriftsbygninger, stabbur og verkstedilegges eiendomsskatt. I tillegg skalde bygningene som kan beskattes,takseres lavere enn øvrige sammen-lignbare bygninger, ettersom de ihovedsak ikke kan fradeles land-brukseiendommen og omsettes fritt.

AnsvarDet påhviler eiere av fredete byg-ninger er betydelig ansvar basert på atstaten har definert deres eiendom til åvære av allmenn, nasjonal /internas-jonal verdi. Dette forplikter denenkelte til å sikre verdiene for etter-tiden. Kravet til fagkunnskap er størreenn ved ordinært bygningsmessig

vedlikehold, og det ligger klarebegrensninger i hva som kan gjøresog hvordan vedlikeholdet skal ut-føres. Et antikvarisk vedlikehold avfredete bygninger er derfor kostbart.Bruksmulighetene for fredete byg-ninger er også mer begrenset, noesom blant påvirker mulighetene tilkommersiell utnyttelse.

AvgrensingVedtaket om fritak er avgrenset tilvåningshus og kårboliger forutsatt atdisse er fredet. Vi gir med andre ordikke fritak for eiendomsskatt påvåningshus, eller kårbolig, som ikke erfredet - selv om det er andre, fredetebygninger på garden.Vårt vedtak må sees som en håndsrek-ning. Fritaket betyr en del i kroner ogøre. Men kanskje like viktig er signaletvi gir om at det offentlige erkjenner detansvar og de begrensninger som erknyttet til fredete bygninger.

Fritak for eiendomskatt

Tegning:CarlBerner©Riksantikvaren

Fra Kruke i Heidalen.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G20

Av Margrete Tviberg, Riksantikvaren

For den som eier et kultur-minne kan det være myenytt å forholde seg til pålov- og regelverkssiden.Hvilke muligheter ogrettigheter byr den nyeplan- og bygningsloven på?

Plan- og bygningsloven er loven foralle fysiske tiltak på areal og byg-ninger i Norge. Lovgiverne har tenktseg at planlegginga etter denne lovenskal være Arenaen, med stor A, foravveining mellom offentlige ogprivate interesser når det gjelderfysisk eiendom. Derfor er det etgrunnleggende prinsipp at de ved-takene som fattes skal forberedes påen åpen og forutsigbar måte, og atalle berørte får delta og medvirke iprosessen. Demokratiet skal også

ivaretas gjennom at vedtakene gjøresav politisk valgte organ i kommunen.Planvedtak gir plikter og rettighetertil de som har eiendom og skal gjøretiltak innenfor et planområde. Idefinisjonen av ”tiltak” ligger det atplanen i området kan reise hensyn oggi bestemmelser som betyr at selvting det er greit å gjennomføre utennærmere søknader i normale tilfelle,må man ha egne tillatelser til i om-råder med viktige kulturminner ogkulturmiljø.

KonsekvensutredningSlike vedtak er det selvsagt viktig atikke gjøres uten god forberedelse, ogloven har nå integrert prinsippet omkonsekvensutredninger fullt ut iplanlegginga. Settes et planarbeid igang, kan den berørte forvente å fåuttale seg til planens innhold og hvaden bør ta opp. For forutsigbarhetener det viktig at planer, når man hardrøftet seg ferdig og kommet tilhvordan situasjonen skal være i detgitte området, blir fulgt opp og holdt

fast over en viss tid. Særlig er detviktig i områder med viktige kultur-miljø. De nye lovreglene understrekerat det ikke er kurant å fravike plan-vedtak. Bestemmelsene om mulig-heten til dispensasjon er endret ogpresisert, og det er krav om egen kon-sekvensutredning dersom nye plan-forslag fraviker overordna plan.

HensynssoneInnholdet i planene er også endret.Kommunen har fått muligheten til åvurdere områder der det er spesiellehensyn å ta, som hensynssoner derdet gjelder egne retningslinjer ogbestemmelser for arealbruken. Slikesoner kan strekke seg over flereforskjellige arealformål i planen.Det vil være naturlig å bruke slike iområder med viktige landskap ellerkulturmiljø med verneverdier.Kommunen kan også vedta generellebestemmelser i en kommuneplan. Deter bestemmelser uavhengig av areal-formål, og kan blant annet gjeldehensyn som skal tas til bevaring aveksisterende bygninger og annetkulturmiljø.

Vern av fasade og interiørI reguleringsplaner kan man nåanvende de samme arealformål oghensynssoner som i kommuneplanen,og dessuten knytte en rekke spesifikkebestemmelser til dem, blant annet omutforming, vilkår for bruk ogbestemmelser som er innrettetspesifikt for å sikre verneverdier.Loven gir nå hjemmel til å ogsåverne fasader, materialbruk oginteriør i bygninger. For den someier et kulturminne, også de somikke er gitt et vernevedtak gjennomfredning, er dermed planer blitt etmer fleksibelt virkemiddel til å sikreverdiene. I en plan kan man ogsåfå bestemmelser som sikrer at tiltaki omgivelsene tar hensyn til verdiene.Også private og organisasjonerhar rett til å fremme forslag tildetaljregulering.

Det juridiske hjørnet:

Muligheter i ny lovFoto:ArveKjersheim©Riksantikvaren

Bymiljø i Stavanger.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 21

Av Inger Karlberg, Riksantikvaren

Når mindre, private tiltakgjennomføres på eneiendom med bevartefredete kulturminner, vilstaten kunne dekkeutgiftene til de arkeologiskearbeidene. Kostnads-dekningen ble iverksatt1. mars 2007. I løpet avdenne tiden er det tildeltnesten 16 millioner kronerfordelt på i overkant av100 saker.

Private tiltak er utbygginger på egeneiendom og som er til eget formål.I forholdet mellom større og mindretiltak har staten gitt eksempler på hvasom er å anse som mindre tiltak. Detteer eksempelvis bygging av bolig,garasje, tilbygg, hytte og fritidshus,grøfter for rørledninger og kabler elleroppføring av molo og brygge til egetformål. Arbeid i forbindelse medmudringer, utfyllinger og utbyggingav tomt til lek og fritidsaktiviteter, kanvære andre eksempler. På landbruks-eiendommer kan også tiltak som

bygging av vei og nydyrking være åanse som ikke direkte kommersielt til-tak. Her er det foreslått begrensninger.Ny eller opprusting av eksisterendevei skal ikke overskride tre kilometer iløpet av fem år, samt at nydyrkingskal ikke overstige 15 dekar over femår. Tiltakene vurderes etter kriterier oggjennom praktisering av et forvalt-ningsmessig skjønn. Denne økono-miske støtteordningen skal tilse at detå ivareta vår felles kulturarv ikkefaller urimelig tyngende på enkelte.En individuell vurdering kan derforogså tillegges i hver enkelt sak.

StøtteordningenKulturminneloven pålegger den somskal utføre et utbyggingsarbeid enkostnad forbundet med gjennom-føringen. Dette gjelder enten tiltaketmedfører et inngrep eller det måiverksettes arbeid for å verne kultur-minnet. Ved mindre, private tiltak kanutgiftene til de arkeologiske arbeidenebli urimelig tyngende for byggherren.Staten har bestemt at dette skal støtteshelt eller delvis. En hel dekninggjelder ofte det som er omtalt ovenfor,mens delvis dekning vurderes ofte igrensetilfeller når byggherre utviklereiendommen også med sikte på øko-nomisk fordel ved salg, utleie etc.Med arkeologiske arbeider menes herde typer av undersøkelser som om-

fattes i loven av særskilt granskingog særskilte tiltak. Riksantikvarenskal som del av dispensasjonsbehand-lingen således også vurdere om bygg-herre kan få dekket de pålagte kost-nadene til den arkeologiske delen.Dette fordrer at alle sider ved utbygg-ingen blir tilstrekkelig opplyst når detsøkes om tillatelse til inngrepet ikulturminnet. Når utbygger mottardispensasjonsvedtaket, gis det ogsåinformasjon om det gis hel eller delvisdekning av utgiftene. Uansett er detfortsatt åpent for en tiltakshaver/-byggeherre for særskilt dekning ietterkant.

Mål og meningStaten vil med støtteordningen fort-sette grunnprinsippet i kultur-minneloven med at ”bruker betaler”,men på en slik måte at dette ikke skalvære urimelig tyngende for private til-takshavere ved utbygging på eien-dommer hvor kulturarven blir berørt.Intensjonen er å skape forutsigbarhetfor byggherre, samtidig som vilkårstilt fra kulturminnemyndighetenesom særskilt gransking eller særskiltvern, skal kunne gjennomføres uten åpåføre økonomisk urimelighet.Hovedmålet er at flere funn skal bliinnrapportert, slik at kulturarvensmange spor blir kartlagt, verdisatt ogforvaltet gjennom den kunnskapskildede er fra vår fortid.

Et eksempelVed garasjeutbygging i Bispegatainnenfor Hamarkaupangen ble detbevilget støtte til arkeologisk over-våkning under graving for utvidelseav garasjen. Arkeolog fra Norskinstitutt for kulturminneforskning(NIKU) observerte ved maskinellgraving av fundamenteringspunktene,slik at kulturspor fra middelalderenikke skulle bli berørt eller ødelagt.Således ivaretas ansvaret medkulturarven, samtidig med atgrunneier ikke økonomisk belastesmed dekking av de arkeologiskekostnadene.

Støtte fra statenFoto:JanBrendalsmo©NIKU.

Graving for utvidelse av garasje innenfor fornminneområdet på Hamarkaupangen.Grunneier dekker gravingsutgifter, mens Staten dekker de ekstra kostnadene til dearkeologiske arbeidene ved et mindre, privat tiltak.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G22

Av Brit Heggenhougen ogEdwin Verweij, NIKU

Den opprinnelige farge-settingen fra 1760-tallet errekonstruert på Hafslundhovedgård i Sarpsborg.

På oppdrag av Hafslund ASA, harNorsk institutt for kulturminneforsk-ning (NIKU) i år utført en farge-undersøkelse i storstuen, den såkalteMottagelsen, på Hafslund hovedgård.

OpprinneligHovedformålet var å undersøke denopprinnelige fargesettingen i rommetfor å skaffe grunnlag for valg avfarger til oppmaling ved den plan-lagte restaureringen. NIKUs konser-veringsavdeling ble involvert vedundersøkelse, rådgivning og kvalitets-vurdering ved rekonstruksjonen.

Fargeundersøkelsene viste at rommettidligere har vært malt 10 ganger iulike farger og dekorasjonsteknikker.Det vil si hvert 25. år i gjennomsnitt.Avdekkinger og resultater av pig-ment- og bindemiddelanalyse viser atrommet i cirka 1761 ble malt blåttmed forsølvede profiler.

PrøysserblåttDet kostbare pigmentet Prøysserblåttble blandet med blyhvitt til fire ulikenyanser i blått. Det ble brukt renPrøysserblått på profillister på veg-gene, en mørk blå blandet med littblyhvitt på fotlister, en mellomblåhovedfarge på alt treverket og denlyseste blå fargen på dører.

SølvBladsølv ble lagt på en gulbrun farge,som er en blanding av blyhvitt og jord-pigmenter. Forsølving ble brukt påprofiler på fotlister, brystningslister,dørgerikter og på paneler ved vinduer.

Profilene på dørene ble ikke staffertmed sølv, men dørene ble malt ens-farget lys blå, en blanding av littPrøysserblått med en større mengdeblyhvitt.

GråhvittDen opprinnelige fargesettingen bletrolig stående mer enn 30 år.Sannsynligvis ble interiøret pussetopp igjen på slutten av 1700-tallet.Etter tidens mote ble da alt treverkmalt lys gråhvitt. For å gjenskape denopprinnelige fargesettingen brukteman materialer som er tilnærmet likede opprinnelige materialene som blefunnet på stedet. Rommets opp-rinnelige farger og dekor ble rekon-struert i våres av MalermesterH. A. Johannessen fra Fredrikstad.Dagens materialer er produsert vedbruk av litt forskjellige metoder, meninnholdet er det samme som ble fun-net på stedet. Blyhvitt pigmentblandet med linoljebasert maling ble

Allefoto:EdwinVerweij©

NIKU

Prøysserblått og lyseblått i storstuen på Hafslund.

“Nyskapning og gjenoppdagelser på Hafslund hovedgård”, driftsleder Dan Karlsen Wangog konsernsjef Christian Berg i Hafslund ASA gleder seg over vakkert sluttresultat.

Rekonstruert fargeprakt

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 23

importert fra Storbritannia (Graig &Ros)e. De blå fargene ble laget vedtilsetting av Prøysserblått pigment fraTyskland (Kremer) til den blyhvitemalingen. Ekte bladsølv ble brukt tilde forsølvede profiler.Restau-reringsarbeider i rommet var ferdig imai i år.

Forsikring av fredete hus kan være dyrtAv Knut B. Aall, Foreningen FREDET

Enkelte eiere får ikke forsikret sine hus. De fårvikarierende avslag eller intet svar fra forsikrings-selskapene. Fredet har nå skaffet dokumentasjon på atenkelte selskap ikke vil forsikre fredete hus. Dette setter

både eierne og bygningene i en uakseptabel situasjon. Staten må derfor innsom selvassurandør for bygningenes antikvariske merkostnad. Det blir neppedyrt for staten og vil oppleves som en stor hjelp av mange.Fredningsgjennomgangen pågår fortsatt i deler av landet. Intensjonene medprosjektet var blant annet å gjøre de gamle fredningene mer spesifikke ogdetaljert, rette opp den udemokratiske prosessen ved de gamle frednings-vedtakene, samt å få kontakt og dialog med eierne. Dessverre viser det seg atde prosedyrer som Riksantikvaren har lagt opp ikke gir eierne ønsket innsyn,dialog eller påvirkningsmuligheter før de nye og spesifiserte frednings-vedtakene skal tinglyses. Videre ser det ut til at alle klager i disse sakene måbehandles av Miljøverndepartementet. Prosedyren i fredningsgjennomgangenmå derfor endres nå.Det har ikke vært noen offentlige insitamenter som oppmuntrer til jevnt oggodt vedlikehold de siste fem årene. Dagens tilskuddsordning egner seg kunfor de store skippertakene. Denne kombinasjonen vil bli ødeleggende forbygningsarven i det lange løp. Nylig avgåtte riksantikvar, Nils Marstein, menteå ha fått aksept for en ordning med årlige vedlikeholdstilskudd som kankompensere bortfallet av fradragsretten. Vi får håpe han ikke ble holdt for narr.Fredet sin brannsikkerhetskampanje er godt i gang. Takket være støtte fraRiksantikvaren, leveres utstyret i disse dager kostnadsfritt til de medlemmenesom har bestilt. Deres egenandel er kun installasjonskostnaden. Dette gir bedrebrannsikkerhet og lavere forsikringspremie.I år har vi bistått eiere i mange kommuner for at de skal slippe eiendomsskattpå fredet eiendom. Det er da gledelig å konstatere at Riksantikvaren og enkeltefylkeskommuner har gjort det samme.FREDET sin nye hjemmeside. www.fredet.no

Svar fra RiksantikvarenAv Ingrid Djupedal, Fredningsgjennomgangen

Riksantikvaren ser på forsikringsordningene som tilbys eiere av fredete hus.Vi har tatt saken opp med Miljøverndepartementet og vil komme nærmeretilbake til spørsmålet. Dette arbeidet holder Juridisk seksjon hos Riks-antikvaren på med. Fredningsgjennomgangen har som formål å gjennomføreen statusgjennomgang av bygninger fredet etter bygningsfredningsloven.Riksantikvaren ønsker å få bedre kunnskap om bygningene, bedre dialog medeiere, og avklare omfanget av fredningen i de få tilfeller der dette kan væreuklart. Riksantikvaren ønsker bedre argumentasjon når vi kjemper for øktetilskudd og bedre rammevilkår for eiere av fredete bygninger.Riksantikvaren har informert om arbeidet med Fredningsgjennomgangen iflere ulike kanaler. Vi forteller om dette viktige arbeidet i alt fra møter ifylkene, gjennom brev, nettside og Årringer. Vi svarer også på spørsmål vimottar på fredningsprosjektet@ra.no. Nettopp for å sikre eierens stemmehadde Riksantikvaren og Foreningen FREDET et møte tidligere i år bl.a.for å diskutere prosedyrer i Riksantikvarens videre arbeid med frednings-gjennomgangen.Vi er glade for at vi kom til enighet om dette. I disse dager har Sør-Trøndelag,Nord-Trøndelag og Troms fylker oversendt forslag til presiseringsdokumenttil Riksantikvaren. I tråd med avtalte rutiner har eierne fått en gjenpart.Presiseringsdokumentet er et vedlegg til eksisterende vedtak, ikke et nyttvedtak. Riksantikvaren ser frem til fortsatt god kontakt og samarbeid medeiere av fredete bygninger.

Tverrsnittbilder av materialprøver viserden opprinnelige fargesettingen med sølvi den første perioden.

Fire ulike nyanser av blått skullerekonstrueres.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G24

Handlingsbåren kunnskapstår i fare for å forsvinnedersom regjering ogStorting ikke satsersterkere.

Det er nødvendig å handle raskt for åhindre at kompetansen i håndverks-fagene blir borte etter hvert som de fåtradisjonsbærerne innen håndverks-fagene bokstavelig talt dør ut. Detradisjonsrike håndverksfagene er endel av den norske kulturarven, ogNorge er forpliktet til å opprettholdekunnskapen og utdanningen for desmå håndverksfagene gjennomUNESCO-konvensjonen omimmateriell kulturarv.

Bevilgningene til rehabilitering avfredet bebyggelse er økt, men detfinnes mange flere verneverdigebygninger som også er en del avkulturarven. Disse må også reddesfra forfall. Det er langt igjen til måletom 100 millioner pr. år i tilskudd fraKulturminnefondet. Vi er ikke halv-veis engang i Kulturminneåret 2009.

Norsk Kulturarv og omfattendefrivillig dugnadsarbeid av ildsjelerover hele landet har reddet over 2 000verneverdige bygninger fra forfall

gjennom aksjonen ”Ta et tak”. I løpetav dugnadsarbeidet formidles hand-lingsbåren kunnskap i vesentlig grad,men mange byggeprosjekter forsinkesav mangel på håndverkere som be-hersker de gamle byggeteknikkene.Det som verre er at manglende kunn-skap fører til feil som må rettes oppetter at bygget er ferdig. Dette er øde-leggende for bygningenes verneverdi,foruten ren ressurs-sløsing. Det ernødvendig med håndverkere sombehersker de tradisjonsrike teknik-kene innen mange forskjellige hånd-verksfag.

Norsk Kulturarvs selskap, Senterfor bygdekultur og Handverksskolenpå Hjerleid i Dovre kommune har ut-viklet solid kompetanse i bygnings-rehabilitering, treskjæring og andregamle håndverksteknikker. Opp-læring av ”næminger” som fårpraktisk opplæring i bygnings-rehabilitering under full lønn harsvært gode resultater.

Hjerleid skole- og håndverksenter,som er under utvikling, har kapasitettil skole-, kurs- og håndverksvirk-somhet i tradisjonsrike fag. Disse

fagene er en del av den immateriellekulturarven og må vernes gjennomaktiv bruk og opplæring av nyegenerasjoner. Hjerleid skole- oghåndverksenter står klar til å utvidesitt kurs- og opplæringstilbud innentradisjonsfag. Regjering og Stortingkan enkelt og for relativt små midlersette i gang opplæringsvirksomhetsom tar vare på håndverkstradisjon-ene og kulturarven, hever arbeids-takerens kompetanse og bidrar til øktsysselsetting; samtidig somverneverdig bebyggelse blir ivaretattpå en riktig måte. Det er vern gjen-nom bruk og verdiskaping som girmening!

Gammel kunnskap forsvinner

Foto:Senterforbygdekultur

Stokksaging

Foto:OlavHaugaløkken

Vakkert utført laftearbeid.

Foto:OlavHaugaløkken

Grete Horntvedt er direktør i Norsk Kultur-arv, og styreleder i Senter for bygdekulturog Handverksskolen på Hjerleid

Av Grete Horntvedt, Norsk Kulturarv

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 25

Bokverket er den førstebygningsarkeologiskepresentasjonen av Urnesstavkirke. Boken er ogsåhistorien om et over 50 årlangt arbeid utført avnestoren i norsk stavkirke-forskning, Håkon Christie.

Foto:©Riksantikvaren

Håkon Christie

Internasjonal pris til Nils MarsteinTidligere riksantikvar Nils Marstein ertildelt ICCROM-prisen for mangeåriginternasjonalt arbeid.

Prisen gis til en som spesielt har utmerket seg innen bevaring, kon-servering og restaurering av kulturminner og som har bidratt tilICCROMs arbeid.

ICCROM er en internasjonal vitenskapelig institusjon som har somformål å fremme kunnskap om og forskning innen konservering ogrestaurering. Senteret ble grunnlagt av UNESCO i 1956, og har merenn 90 medlemsland - deriblant Norge.

Bokverket Urnes stavkirkeStavkirkene er blant Norges fremstebidrag til internasjonal arkitekturhis-torie. Urnes kirke er datert somlandets eldste, og står på Unescosverdensarvliste. Men den nåværendekirken inneholder også bygningsdelerfra en tidligere stavkirke på sammested. Før den har det stått to endaeldre kirker på Urnes.

Svillenes gåteArkitektene Håkon Christie og KnudKrogh har i mange år arbeidet medtolkningen av det omfattendematerialet om disse kirkene ved Lus-terfjorden. Sentralt står undersøkelsenav «svillenes gåte»: to grunnstokkersom opprinnelig var tillagd somsviller. I denne boken presentererHåkon Christie den eksisterendekirkens konstruksjon og bygningshis-torie, dokumentert med et stort antalltegninger og fotografier.

Håkon Christie (f. 1922) er arkitekt,antikvar og stavkirkeforsker. Han har

vært tilknyttet Riksantikvaren, forsk-nings- og formidlingsprosjektetNorges kirker og Norsk institutt forkulturminneforskning (NIKU). Hanhar ledet en rekke bygningshistoriskeundersøkelser og arkeologiske utgrav-inger. ”Urnes stavkirke” ble lansert ihøst og gitt ut på Pax Forlag, i sam-arbeid med Riksantikvaren.

“Det som gjør størst inntrykk er de eldre fotografiene samt kapitlet somrekonstruerer hvordan kirken ble satt sammen av deler som var laget ferdig påforhånd”, tidsskriftet Prosa 2. desember 2009.

Foto:AsgeirSpangeBrekke©Riksantikvaren

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G26

Fra bokhyllaAv Gurli Halin, Riksantikvarens bibliotek

Når det gjelder vedlikehold av eldre bygninger, finnes det ikke så mange nye utgivelser å velgemellom. To interessante bøker med litt ulikt fokus er derfor hentet fra Sverige. Vi har i tilleggvalgt en bok om et komplisert restaureringsprosjekt samt en bok om en kjent typehusprodusent fraetterkrigstiden.

Skiffertak: Läggning, reparation, underhållAv Ingmar Andersson. Mellerud, Pidia förlag, 2008. 66 s.Dette heftet på 66 sider er et ypperlig arbeidsverktøy for håndverkere og amatører. Det tarogså for seg norske forhold, blant annet fra Gudbrandsdalen. Skifertak skal holde i 200 år,hvis det stelles pent med. I Norge er det gjerne snekkere som legger skifertak. Grundig opp-læring i faget har vært etterlyst. Publikasjonen inneholder utførlige beskrivelser av arbeids-metoder i tekst og bilder med sjekklister for verktøy og materialer. Mål og vekt på uliketakskifer er angitt i tabellform. Den pedagogiske formidlingen er mer vektlagt enn stiliglayout og pene bilder, men boken er likevel inspirerende.

Vårda och renovera trähusAv Sören Thurell. Rev. utg.. [S.l.], Natur och kultur/Fakta, 2005. 237 s.Boken handler om ulike aspekter ved vedlikehold av trebygninger. Sammenlignet medpublikasjonen om ”Skiffertak”, har man her lagt stor vekt på layout og pene bilder. Bredemarger brukes til forklarende tegninger og tilhørende tekst, for eksempel hvordan ”slätknut”ser ut og hvordan den lages som ”laxknut”. Disse begrepene kan lett forstås ved hjelp av degode beskrivelsene.

Ledaal: en historisk gjennomgang og restaureringsarbeider 1997-2001Redaksjon: Ove Magnus Bore, Helge Schjelderup: Stavanger museum, [2009]. 202 s.Stavangers første teglsteinsbygning ble bygget mellom 1799 – 1803 og eies av Stavangerkommune. Opprinnelig var dette Kiellandfamiliens lystgård fra 1770-tallet. Stavangermuseum overtok anlegget i 1936. Dagens nyrestaurerte hovedbygning, med inventar ogdriftsbygninger, er nøye beskrevet i tekst, bilder og plantegninger. Egne kapitler tar for segrestaureringsprosessen på en grundig måte. Et rikt billedutvalg viser tilstanden før og etterrestaureringen.

Byggeleder: Historien om BlockWatne.Av Hans Christian Erlandsen. Oslo, Kagge, 2006. 150 s.En viktig del av norsk boligbygging i etterkrigstiden blir fortalt i denne boken.Produsenten av ferdighuset “Sandneskassen” videreutviklet ideen med å selge innflyttings-klare boliger til fast pris. Starten på dette ble eierskiftet mellom far og sønn i 1955. Sønnenutviklet en idé fra USA, der boligkjøpere tegnet kontrakt på ferdige hus, uten å forholde segtil underleverandører og håndverkere. Markedsføringen til Block Watne (BW) var katalogen“Nå har De råd til å bygge”, ferdighus med individuell tilpasning. Målgruppen var kvinnene,hjemmets bestyrere. Boken retter seg mot allmennheten og er skrevet i en lett fortellerform.Vil et slik hus snart bli fredet? Folkemuseet Maihaugen på Lillehammer, har allerede sikretseg et Block Watnehus.

D E S E M B E R 2 0 0 9

Å R R I N G E R – N Y H E T S B R E V T I L P R I VAT E E I E R E AV F R E D E T E H U S O G A N L E G G 27

“Det er viktig å sette fokus på at vi har et felles mål om å bevare kirker og attilsynsmyndigheter ikke jobber mot, men med kirken”, seminardeltaker og brannmann.

Brannsikringav kirkebygg- gode møter medlandets bispedømmerog brannvesenAv Karin Axelsen, Riksantikvaren

I løpet av oktober ble detgjennomført seminarer ilandets 10 bispedømmer.Temaet var brannsikkerheti kirker, og om lag600 mennesker deltok.

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon og Riksantikvaren har gjennomført seminarene forkirkebyggforvaltere og brannvesen, som lokal tilsynsmyndighet, og andre interesserte.

KravByggingsmessige krav, og krav til bruk, har endret seg siden kirkene ble oppført. Ved tilsyn fra brannvesenetoppstår det ofte mange spørsmål om brannsikkerheten er tilfredsstillende. Dette har sammenheng med mangeforhold, for eksempel utforming og innredning av kirkebygning, konflikter mellom krav i kulturminneloven ogbrannvernlovgivningen og bruk av kirken til ulike formål av ulike personer.

VeilederKirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap, med bistand fra Norges branntekniske laboratorium og Stiftelsen for industriell og teknisk forskning(SINTEF) har derfor laget en veileder. Veilederen er et redskap for at ulike parter skal få lik forståelse av hvilkemuligheter som finnes, slik at alle interesser best mulig blir ivaretatt. Dette bidrar til en felles forståelse av sikringav våre kirker blant kirkeforvalterne og brannvesenet, og ikke minst et godt samarbeid mellom de nevntedirektoratene.

Geiranger kirke

Foto:O.Ø.Hansen©Riksantikvaren

RETURADRESSE:

RiksantikvarenPostboks 8196 Dep.

0034 Oslo

B

Elska og hataAv Arnt Magne Haugen,Riksantikvaren

Eternitt har vore eitomdiskutert bygnings-materiale heilt sidan detkom i handelen på50-talet. Samtidig somdet vart sett på somevigvarande, vart detkritisert for å vere litevakkert. No er eternittenutrydingstrua.

Synet på kva som er bevaringsverdighar endra seg jamnt og trutt sidaninteressa for bevaring av stavkyrkjerog ruiner vakna for snart to hundre årsidan. Dei siste tiåra har det vortemeir og meir aktuelt å bevare byg-

Riksantikvarens informasjon om kulturminneRiksantikvaren har kome med eit nytt informasjonsark, og denne gongen handlar det om vedlikehald av eternitt påfreda og verneverdige bygningar. Dette arket finn de som vedlegg til denne utgåva av Årringer.De som eigarar av freda hus skal ha fått ein perm som inneheld alle informasjonsarka Riksantikvaren har gitt ut.Dersom de ikkje har den kan de ta kontakt så skal vi sende eit eksemplar. Dersom andre ynskjer denne permen kanden bestillast hjå Riksantikvaren. Prisen er 200 kroner.

ningar frå vår eiga tid, og mange serden store variasjonen av bygningarfrå 1900-talet som like historiskviktig som eldre tømmer- og stein-bygningar. Inntoget av nye bygge-vareprodukt utover 1900-talet skaperstadig nye utfordringar i høve til re-staurering og bevaring av bygg frådenne tida, sidan mange produkt avulike årsaker er gått ut av produksjon.

ModerneEit døme på ei slik ”moderne” bygge-vare er eternitt. Knapt noko kled-ningsprodukt har vore så utskjelt ogomdiskutert, men dei siste åra harlikevel enkelte teke til orde for at husmed eternittkledning bør fredast. Detmange ikkje veit er at ganske mangebygningar og bygningsmiljø medeternitt allereie er freda eller under-lagt andre former for vern. Døme pådette er for eksempel bygningar vedfyrstasjonar og andre kystmiljø, ellerfrå gjenreisingstida i Nord-Noreg.

Asbest og fiberEternitt er ein fibersement medarmering av asbestfibrar. Produktetvart funne opp av austerrikarenLudwig Hatschek i 1890-åra, og fekknamnet eternitt fordi det var reknasom svært varig (latin: aeternitas =æve, endelaus tid). I tillegg til at dener svært bestandig både mot råme ogtemperatursvingning held eternitt segogså godt mot flammer, på grunn avasbestinnhaldet.

GlanstidNorsk Eternit Fabrik på Bjerkås iAkershus starta produksjon av eternitti 1942 og i si glanstid brukte fabrik-ken meir enn 300 tonn sement kvartdøgn. Rundt 1950 fekk eternitten sittstore gjennombrot i Noreg, og utover50 - og 60-titalet vart det stadig

lansert nye produkt av eternitt. Deimest kjente byggemateriala vartaktekkings- og kledningsmaterialesom eternittskifer, bølgeeternitt,blondepanel og supereternitt. Etter-kvart viste det seg at asbeststøv ersvært helsefarleg, og all omsetning ogbruk av eternitt vart forbode i heileEuropa. Produksjonen i Noreg vartlagt ned i 1978. Medan enkelte landsom Danmark og Austerrike greide åvidareføre varemerket ”Eternit” påasbestfrie erstatningsprodukt, fekkproduktnamnet i Noreg og Sverigeeit svært negativt rykte. Her vartdifor nye, asbestfrie produkt av fiber-sement markedsført under andrevaremerke.

Kvitholmen fyr i Møre og Romsdal.

Fyrlykta Heimværet på Sør-Gjæslingan iVikna i Nord-Trøndelag.

Foto:TorOweMikkelsborg©Riksantikvaren

Foto:ÅseBitustøl©

Riksantikvaren