anafylaksi under anestesi - norsk sykepleierforbund kolle - anafylaksi...økende luftveismotstand...
TRANSCRIPT
Anafylaksi under
anestesi
………..Accidents are funny things. You don`t
know they are happening unntil they
happen (AA Milne). Stay vigilant……….
Stig Kolle, sept. -07
Når ingen ting stemmer….
Pasienten blir blå…..eller grå …. eller kanskje rød-grå-blå …?
Pulsen forsvinner…. blodtrykket lar seg ikke måle ….
Alle slags rare arytmier kommer fortløpende på scopet…
Det er umulig å få luft i den fordømte pasienten….
KRISE !!
Hva skjer ??
Eksempel I
Mann, 60 år
Hypertensjon, ellers tidligere stort sett frisk.
Elektiv reoperasjon av ventralhernie.
Tidligere narkoser angivelig uten anmerkning.
Intubasjonsnarkose, standard innledning med
fentanyl, thiopental og cisatracurium (Nimbex®).
Kort tid etter innledning uttalt hypotensiv.
Ingen respons på Efedrin iv og volum.
Eks. I – forts.
Stabilisering av blodtrykket først etter
adrenalin iv
=> klinisk mistanke om anafylaktisk reaksjon
Thiopental ?
…….Never panic. This applies particurlarly
when the patient is trying to die and you have
no idea why……..
Mekanismer
Allergisk anafylaksi (immunologisk) Type-I IgE-mediert hypersensitivitetsreaksjon (”straksallergi”)
Involverer mastceller i vevene og basofile celler i blodet med frigjøring av potente, farmakologisk aktive mediatorer som histamin, leukotriener, tryptase
Oppstår generelt sett ved reeksponering for et spesifikt antigen, men kan også oppstå ved første gangs eksponering grunnet krysssreaksjoner (medikamenter, matvarer, kosmetikk etc.).
Ikke-allergisk anafylaksi (ikke immunologisk) Direkte/toksisk (ikke-immunmediert) stimulering av mast-celler
og/eller basofile resulterende i frigjøring av inflammatoriskje mediatorer (histamin mm)
Tidligere eksponering ikke nødvendig
Ila. få minutter skjer det en histaminbetinget
vasodilatasjon med økt kapillær permeabilitet,
ekstravasering av væske, fall i systemisk blodtrykk og
ødemdannelse
=> Klinisk bilde det samme
=> Behandlingen den samme
Insidens Vanskelig å estimere, men har blitt kalkulert til
1/5000 – 1/20000 anestesier (1/3500 – 1/13000).
Tall fra Norge
1/6000 (S Fasting, SE Gisvold. Can J Anaesth 2002)
1/5900 (T Harboe, AB Guttormsen. Anesthesiology
2005)
Mortalitet 3,5 – 10% selv ved ”riktig” behandling (PM Mertes.
Editorial. Acta Anaesth scand 2005)
Tall fra Norge: 0,65 – 2%
Vanligste utløsende agens i anestesien
Neuromuskulære blokkere (NMB) 58%
Suxamethonium (Curacit®) antas å stå for ca. 20% av anafylaksiene forårsaket av NMB. Markedsandel bare ca. 5% (RELIS/SLK).
Kryssreaktivitet mellom muskelrelaksantia hos 75% av pasientene
Latex 16%
Antibiotika 15% (vanligst penicillin og cephalosporiner)
Kolloider 4%
Hypnotika 3,4% (tiopental)
Opioider 1,3% (morfin)
( Anaphylactic and Anaphylactoid Reactions Occurring during anesthesia in France in 1999-2000. PM Mertes et al. Anestesiology 2003).
Lokalanestesi og anafylaksi
Reaksjoner ved bruk av lokalanestesimidler
ikke uvanlig og kan ha mange årsaker.
Man regner med at mindre enn 1% av
reaksjonene er allergisk betinget.
Klinikk
Diagnosen anafylaksi under anestesi kan
være vanskelig !
Ingen av symptomene er patognomoniske
(tilsvarende symtomer ved mange andre (ofte
mer sannsynlige) årsaker/tilstander)
Hypotensjon el. bronkospasme kan være
eneste symptom
De fleste reaksjoner opptrer umiddelbart
etter at narkosen er innledet.
Respiratorisk
bronkospasme
larynxødem
cyanose
hypoksemi
respirasjonsstans
Where there is cyanosis there is life – just !
Hud
rødme, blekhet, eksantem, kaldsvette, urticaria, ødem.
CNS
uro, angst, svimmelhet, nedsatt bevissthet, kramper.
GI
kvalme, brekninger, kolikksmerter, diare.
Tidlige symtomer hos våken pasient kan være kløe, matthet,
svimmelhet, uro.
Vanligste symptomer
Kardiovaskulære symptomer 73,6% (63,9%)
Symptomer fra hud 69,6% (54,2%) (Dette kan initialt være vanskelig å erkjenne hos tildekket pasient)
Bronkospasme 44,2% (78,3%)
Hypotensjon eller bronkospasme kan være eneste symtomer
MC Laxenaire, PM Mertes et al. Anaphylaxis during anaesthesia: results of a two-year survey in France. Br J Anaesth 2001
(T Harboe, AB Guttormsen et al. Anaphylaxis during Anesthesia in Norway. Anesthesiology 2005 – tall i parantes)
Behandling
Startes så tidlig som mulig!
Avbryt injeksjonen av mistenkt utløsende medikament. Spes. obs. muskelrelaksantia og barbiturater.
HLR etter vanlig retningslinjer. Luftveissikring. FiO2 1,0.
Adrenalin (0,1 mg/ml) Hjørnesteinen i behandlingen
Titrerte doser inntil respons Voksne: 0,01 – 1 mg iv
Barn: 0,001 – 0,01 mg/kg
Adrnalin infusjon om nødvendig
Noradrenalin og evt. Vasopressin ved manglende respons på adrenalin
Behandling – forts.
Væske Krystalloider tryggest, ofte nødvendig med 2- 4 liter i akuttfasen.
Evt. kolloid dersom den henges opp etter at anafylaksi er inntruffet og primært ikke er mistenkt som utløsende agens.
Bronkodilatatorer ved bronkokonstriksjon Beta-agonister. Terbutalin (Bricanyl). Voksne 0,25-0,5 mg iv
fortynnet og barn inntil 1,5 mcg/kg iv fortynnet
Aminophyllin 6mg/kg over 20 min (voksne og barn).
Antihistaminer H-1 antagonist. Dexklorpheniramin (Phenamin) 5 mg/ml, 2
ml til voksne og 0,5-1 ml til barn im evt langsomt iv.
H-2 antagonist. Ranitidin (Zantac) 25 mg/ml 2 ml langsomt iv.
Steroider Hydrocortison (Solu-Cortef) voksne 250 mg iv og barn 10
mg/kg iv.
Eksempel II
Kvinne, 30 år
Operert flere ganger tidligere i narkose (sectio,
lap.scopi, urethrablokking mm.)
Ikke angitt problemer i tidligere anestesijournaler
Aktuelt:
Innlagt ØH grunnet magesmerter.
Mistanke om akutt appendicitt, meldt til operasjon
for lap. tomi
Det er blitt natt og …..
Pas. tas inn til operasjonsstuen like over midnatt
Rapid sequence induction med fentanyl, thiopenthal og suxamethonium. Intuberes uten problemer – riktig tubeleie verifiseres ved auskultasjon og ved normal CO2-kurve. Vedlikehold av anestesi med Desfluran.
Kort tid etter intubasjon
økende luftveismotstand – bronkospasme – nærmest umulig å ventilere pas. Raskt fall i SaO2.
bradykardi – etterfulgt av vekslende takykardier. Sirkulatorisk kollaps. Bortfall av SaO2-kurve, ikke målbart BT. Svak palp. puls i lyske og carotis (?) Ikke registrert aystoli el. VF på scop.
-> efedrin og atropin uten effekt.
….mørket siger på…
Utvikler generalisert exanthem – erytematøst vekselvist med ”grå-blå” misfarging.
Hovner voldsomt opp og blir blålig misfarget på hals og i ansiktet – krepitasjoner ved palp.
Monstrøst utseende !
Kaotisk situasjon !
Hva skjer ??
Er tuben riktig plassert ? Det ser slik ut ved direkte laryngoscopi.
Sep. desfluran, 100% O2.
KATASTROFEADRENALIN, gjentatte doser.
Klinisk mistanke om pneumothorax – settes inn grove venefloner anteriort 3. og 4. intercostalrom bilat. Kirurg anlegger thoraxdren bilat. Rtg thorax viste pneumothorax bilat.
Det lysner….
Væskebehandling med Ringer-Ac og NaCl.
Det ble i forløpet gitt Aminophyllin, Solu-Cortef, deksklorfeniramin og ranitidin.
Blodtrykket stiger, SaO2 > 90%, utslettet blekner, hevelsen/misfargingen på halsen/i ansiktet går noe tilbake.
Ca. 50 min. fra innledning av anestesi til stabilisering av tilstanden. Ikke målbart BT i 12-15 min.
Overflyttet Intensiv ca. 1 time og 20 min. etter innledning
sedert
respirator
noradrenalininf.
Videre forløp
CT thorax + abdomen - stor mengde fri luft intraabdominelt, mye luft rundt sentrale kar i mediastinum og atelektase hø. overlapp.
Fleksibel bronkoscopi – ikke påvist sikker patologi.
Laparotomeres dagen etter. Påvises ingen perforasjon av hulorgan. Blek appendix. Mye luft retroperitonealt.
Overflyttes Rikshospitalet dagen etter for diagnostikk og behandling av mistenkt skade i sentrale luftveier. Utredning uten funn av slik skade. Ekstubert 2 dager senere. Tilbakeført til lokalsykehus.
Pas. er initialt kognitivt noe påvirket og har ve. sidig kraftsvikt.
Cerebral CT 4 dager etter hendelsen gir mistanke om ødemforandringer corticalt og frontoparietalt ve. side. Kommer seg imidlertid raskt under rehabiliteringsopphold.
MR caput 14 dager etter hendelsen var normal, ikke tegn til ischemisk skade. EEG normalt.
Nevrologisk vurdering 3 mndr. etter hendelsen:
…. …har kommet seg bra, i det hun hverken har subjektive
plager eller klare objektive funn…
………Konklusjonen blir derfor at jeg ikke påviser sikkert
sequele.
Oppfølging av pasienten
Henvisning til allergologisk utredning
Oppfølgingssamtale med pasient/pårørende
Gjennomgang av hva som har skjedd
Info. om utredning/henvisninger
Anestesi-problemkort
NPE
Tilbud om ny samtale etter gjennomført utredning
Utredning/melding
Blodprøver til utredning ved mistenkt reaksjon. 1. Prøve - preop. Kontakt laboratoriet - serumprøve preop.
2. Prøve - umiddelbar. 30 - 120 min etter reaksjon.
3. Prøve – postop. 24 timer etter reaksjonen.
Prøvene sendes Haukeland Universitetssykehus, Lab. For klinisk biokjemi. Vedlagt utfylt lab. skjema og skjema med kliniske opplysninger.
Henvisning til allergologisk utredning. Kopi av skjema med kliniske opplysninger og journalnotat.
”Melding om skade, uhell og nestenuhell” til avdelingsleder/skadeutvalg.
”Melding om bivirkning ved normal dosering av legemiddel” til RELIS/Statens legemiddelverk.
Anafylaktisk sjokk er en svært dramatisk
hendelse som gjør noe med deg (profesjonelt
og personlig)
Sjokkartet opplevelse
Genererer mye tankevirksomhet
Overlever pasienten ??
Kunne noe vært gjort annerledes ?
Skyldfølelese/selvbebreidelse
Oppfølging av personalet
Oppfølgingssamtale med involverte ila. noen
dager
Det må avsettes tid
Samtale med kollegaer
Støttende miljø
”Bare en enkel narkose”
Alvorlige og uforutsette hendelser kan oppstå
selv ved den enkleste og minste prosedyre….
Man kan aldri gi 100%-garantier.
Konklusjon:
ANESTESI KAN VÆRE SVÆRT FARLIG
OG ER ALDRI HELT UTEN RISIKO