efterværn i norge – barneverntiltak for unge mellom 18 -23 år/media/nanoq/files... · politisk...

Efterværn i Norge –

barneverntiltak for unge mellom

18 -23 år

Hege Sundt

23. november 2010

Ilulissat

Disponering

1. Det norske barnevern - organisering og lovverk

2. Historikken ved efterværn i Norge

3. Lovverket og organiseringen

4. De ulike efterværntiltak

5. Mer om innhold i efterværnarbeidet

6. Barneverntjenestens utfordringer

7. Forskning fra Norge

Norge og antall barn og unge med

hjelp fra barnevernet

• Rundt 5 millioner innbyggere i Norge

• Hvorav rundt 1 million barn

• 46 487 barn og unge tiltak fra barnevernet

• Hvorav 14 000 barn og unge plassert utenfor hjemmet (i løpet av 2009)

Forts. om barnevernet i Norge

Lov om barneverntjenester fra

1992

www.lovdata.no

Forts. om barnevernet i Norge

Ansvaret er delt mellom kommunen og staten

• Hver kommune skal ha en barneverntjeneste

• Statlige barnevernet;

- Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

- Fylkesmannen (amt)

- Statens helsetilsyn

Den kommunale barneverntjenestens

ansvarsområde

• undersøke meldinger

• iverksette undersøkelser

• sette inn nødvendige tiltak (hjelpetiltak)

• fremme saker for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

• følge opp barn og unge som blir anbrakt, samt deres foreldre

• iverksette etterverntiltak for unge fra 18 -23 år

Hjelpetiltak i barnevernet

• Barnehageplass

• Støttekontakt

• Besøkshjem (avlastning)

• Økonomisk stønad

• Råd og veiledning

• Tilsyn

• Foreldrestøttende tiltak

Forts. hjelpetiltak

• Opphold i senter for foreldre og barn

• Frivillige anbringelse av barnet

- i familiepleje

- på institusjon

- omsorgssenter for enslige mindreårige

asylsøkere

Anbringelse - familiepleje

• 85 % av anbringelser er i familiepleje

• Politisk målsetting at anbringelse først og fremst skal skje i familiepleje fremfor institusjon

• Først vurdere om det er noen i barnets slekt eller nettverk som kan være plejefamilie

Ulike typer plejefamilier

• Slektsfosterhjem

• Ordinære fosterhjem

Statlige:

• Beredskapshjem

• Familiehjem/ungdomsfamilier

• Behandlingsfosterhjem

Bufetat – statlig barnevern

• Fagteamene

• Fosterhjemstjenester

• Familiestøttende hjelpetiltak for barn og unge med atferdsvansker (MST, PMTO)

• Barnevernsinstitusjoner

3. Historikken ved efterværn i Norge.

Definisjon efterværn

Forberedende og støttende arbeid med unge voksne (16–22 år) som flyttet fra et opphold i institusjon eller fosterhjem til en selvstendig voksen tilværelse med tanke på at de skal klare seg selv

(Jan Storø, 2001)

• I Norge har efterværn fått langt mindre oppmerksomhet sammenliknet med andre deler av barnevernets virksomhet

• Interesseorganisasjoner som har hatt en stor rolle for å få efterværnet på dagsorden

• Mer fokus på efterværn de siste 10 årene

• Fra 1998 -2005 en fordobling av andel unge som fikk efterværntiltak

Politisk enighet i Norge om fokus på efterværn

”Et godt tilrettelagt og forutsigbart ettervern kan gi flere ungdommer en god og verdig start på voksenlivet. Målrettet og faglig forsvarlig innsats overfor de mest utsatte ungdommene fra de fyller 18 år og frem til de fyller 23 år, vil også kunne avverge menneskelige lidelser og spare samfunnet for betydelige ressurser.” (Ot.prp. nr. 69:37 – forarbeid til barnevernloven siste endring i 2009)

Barnevernloven § 1- 3

Hvem barnevernloven gjelder for.

”Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år.

Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel § 4-24 tredje ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1.”

Forts. barnevernloven

§ 4-1. Hensynet til barnets beste.

”Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.”

Hvem kan få ettervern

• unge som har tiltak etter barnevernloven før de fyller 18 år:

- både de som har hjelpe- eller omsorgstiltak

• en omsorgsovertakelse opphører når den unge fyller 18 år

• foreldre er ikke lenger part

Samtykke fra den unge

• Tiltak etter 18 år forutsetter at den unge samtykker til tiltak

• Samtykke skal være skriftlig

• Samtykke kan til enhver tid trekkes tilbake

• Hvis ungdommen ikke forstår hva samtykke gjelder bør det oppnevnes en hjelpverge

Begrunnelsesplikt

Fra 1. juni 2009 må barneverntjenesten gi en begrunnelse dersom den ikke yter oppfølging etter at ungdommen fyller 18 år.

Begrunnelsen skal ta utgangspunkt i «barnets beste» og knyttes til det enkelte individs situasjon.

Klagerett

Ungdommen søker om etterverntiltak

Barneverntjenesten kan si nei

Den unge kan klage avslaget inn til Fylkesmann

Barneverntjenesten har plikt til å informere den

unge om klageretten

Evaluering

Barneverntjenesten skal ta kontakt med ungdommen som mottar etterverntiltaket når de fyller 19 år for evaluering av tiltaket

Fortrydelsesret

• Ungdommen som sier nei til ettervern på 18-årsdagen kan angre

• De kan når som helst før fylte 23 år ta kontakt med barneverntjenesten for hjelp

• Barneverntjenesten skal kontakte alle ungdommer som har sagt nei til ettervern når ungdommen fyller 19 år for å høre om de allikevel ønsker å motta hjelp fra barnevernet

Plan for efterværn – jf.

barnevernloven § 4-15, 4.ledd

”I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker, skal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.”

Hva er ”i god tid før 18 år”

Loven gir ingen anvisning på hva som er god tid

• 14 år

• 15 år

• 16 år

• 17 år

Ansvaret for ettervernet

• Kommunale barneverntjeneste – hovedansvar

• Staten;

- plejefamilie

- institusjon

- MST

- refusjon av utgifter fram til den unge fyller

20 år

• Store forskjeller i kommunal praksis

• Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD)

utarbeider retningslinjer, veiledere

www.regjeringen.no/bld - se under dokumenter

Ulike etterverntiltak

• Økonomisk støtte

• Plejefamilie

• Hjelp til bolig

• Støtteperson/støttekontakt

Forts. ulike etterverntiltak

• Barnevernsinstitusjon

• Andre behandlingsinstitusjoner

• Vertsfamilier/treningsleilighet

• Egen bosted/hybel med eller uten oppfølging

• Råd og veiledning

• Besøkshjem

Forts. ulike etterverntiltak

• Fritidsaktiviteter

• Bistand til utdanning/arbeid

• Medisinsk undersøkelse/behandling

• Poliklinisk psykiatrisk behandling

• MST – multisystemisk behandling

• Andre hjemmebaserte tiltak

• Vedtak om deltakelse i ansvarsgruppe

Fortsatt bo hos sin plejefamilie

• Til fullført videregående skole (ca 19 år)

• Langsom flytting fra plejefamilien

• Plejefamilien som base – beholde rommet sitt

- hjemme i helger, ferier, høytid

• Plejefamilien - støtteperson (mentor, tilsyn)

Variant av plejefamile

• Vertsfamilie

• Treningsfamilie

• Hybelfamilie

Bo- og arbeidstreningstilbud for ungdom på vei ut i selvstendig tilværelse

Barnevernsinstitusjon

• egne faser for veien fram til å mestre å bo alene

• treningsleilighet knyttet til institusjonen

• hybel/egen leilighet med oppfølging

Støttepersoner

• miljøarbeider • støttekontakt• støtteperson• tilsynsfører

Personer som får i oppdrag fra barneverntjenestenå følge opp unge i egen bolig – praktisk hjelp - råd

I tillegg til saksbehandleren i barneverntjenesten

Sentre for foreldre og barn

• Frivillig hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn

• Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter

Forts. sentre i foreldrerollen

Sentrene utreder

• foreldrenes funksjonsnivå

• samspill mellom foreldrene og barna

• tilknytning og endringsmuligheter

Sentrene gir også tilbud om

• botrening

• veiledning og opplæring i foreldrerollen

Forberedelse, informasjon,

medvirkning, plan

”Jeg trodde jeg var forberedt, men var ikke det. Kan ikke forklare det, men ingenting var som jeg hadde tenkt på forhånd.”

(Ungdom referert til i Bunkholdt, 2010)

Informasjon til den unge

”…. Jeg husker da jeg skulle velge om jeg skulle bo i fosterhjem etter 18 år var jeg så nervøs -for jeg tenkte at hvis jeg velger det MÅ jeg bo der til jeg er 23 år, da. Det var ikke noe informasjon. Jeg satt og tenkte i flere måneder ja, nei… Så fikk jeg avklart det et par dager før – og da sa jeg bare JA.”

Gutt 19 år bor i fosterhjem

En verdig start på voksenlivet – en film om

ettervern

Filmen kan bestilles på

www.barnevernsbarna.no

Motivasjon

Det gjelder å finne frem til de personer som er

best egnet til motiveringen – det kan være:

• barneverntjenesten

• plejeforeldre

• institusjonsansatte

• den ungens egen familie

• andre nære støttepersoner

Utarbeidelse av plan for videre tiltak

• Målsettingen med plan for videre tiltak er å kunne arbeide planmessig med overgangen til en selvstendig tilværelse for ungdommen

• Gi ungdommen forutsigbarhet i sin livssituasjon

• Viktig verktøy for samarbeid - ansvarsfordeling

Innhold i planen

• Hvor lenge skal ungdommen bo i fosterhjemmet eller på institusjonen

• Hva er de viktigste oppgavene i denne perioden – for plejeforældrene, for barneverntjenesten og for ungdommen selv?

• Hva kan barneverntjenesten bidra med for å støtte opp under ungdommens egenetablering når det gjelder økonomi

• Hjelp til å skaffe bolig, en aktiv fritid, arbeid og skoleplass

Forts. innhold i planen

• Er det aktuelt å søke om hjelpetiltak fra andre deler av hjelpeapparatet? Hvem hjelper eventuelt ungdommen med det?

• Når og på hvilken måte skal planen evalueres?

• Plan for flytting• Hvilke personer skal følge opp ungdommen

(ansvarsfordeling/rolleavklaring)• Nettverk

Samarbeid med andre offentlige

hjelpeinstanser

• Sosialtjenesten (sosialhjelp)

• NAV (arbeids- og velferdsetaten, jobb-tilrettelegging, rehabilitering, attføring)

• Psykisk helsevern

• Skolemyndigheter (oppfølgingstjeneste)

Bearbeiding – kjennskap til historie

Mange unge ønsker mer kjennskap til egen

historie og ønsker å lese barnevernjournalen sin

• den unge bø ha med en støtteperson

• bli fulgt opp etterpå mht reaksjoner som kan komme og bør bearbeides

Avslutning av kontakten med

barnevernet

”Litt for ofte ser vi en tendens til at man ønsker å redusere omfanget av et tiltak når det later til at barn og unge fungerer godt og har det bra. Da er det verdt å spørre seg om man ikke i stedet skal gjøre mer av det samme.”

(Ot.prp.nr. 69:38, til siste lovendring 2009)

Barneverntjenestenes utfordringer i arbeidet

med ettervern

• Det å finne egnede tiltak

• Samarbeid med andre instanser

• Uenighet om tiltak mellom barneverntjenesten og ungdommen

• Manglende samtykke fra ungdommen, herunder utfordringer knyttet til å motivere ungdom for etterverntiltak

forts. utfordringer for barneverntjenestene

• Ungdom som ikke følger opp avtaler med barneverntjenesten

• Fosterforeldre som ikke ønsker videre avtaler med barneverntjenesten etter avsluttet videregående skole

• Skaffe ungdommer hybler

• Det er utfordrende å vurdere om ungdommen er voksen og selvstendig nok til å klare seg uten hjelpeapparatet

forts. utfordringer for barneverntjenestene

• De ungdommer som barneverntjenesten vurderer å ha størst behov for etterverntiltak er de som ikke samtykker til videre oppfølging, for eksempel ungdom med rusproblemer

• Overføring til andre instanser er utfordrende og tidkrevende

• Bortfall av økonomisk statlig støtte når ungdommen har fylt 20 år

Forskningen om efterværn i Norge

Clausen, Sten-Erik og Kristofersen, Lars B. (2008)

Barnevernsklienter i Norge 1990–2005.

En longitudinell studie.

Rapport nr. 3. Oslo: NOVA

www.nova.no

Tidligere barnevernsbarn sammenliknet med

et representativt utvalg i befolkningen

Tidligere barnevernsbarn

• langt lavere inntekt

• langt flere registrert som arbeidsledige

• oftere mottatt sosialhjelp

• langt mindre utdanning

• høyere dødelighet

forts. ”barnevernsklienter i Norge 1990-2005”

• Personer som har vært i etterverntiltak i barnevernet får det bedre som unge voksne sammenliknet med personer som ikke har fått etterverntiltak

• Tidligere barnevernklienter med atferdsavvik og rusmisbruk går det dårligst med

forts. ”barnevernsklienter i Norge 1990-2005”

Konklusjoner av undersøkelsen - hva må gjøres:

• Bedre samarbeid rundt barnevernsklienter

• Styrke oppfølgingen av det enkelte barn

• Styrke ettervernet

• Mer kvalitativ forskning for å utdype disse resultater

Forts. forskning om efterværn

Kristofersen, Lars B. (2009).

Barnevern og ettervern. Hjelpetiltak for 16-22

åringer og levekår for unge voksne. NOVA Rapport 10/09

www.nova.no

forts. ”Barnevern og ettervern”

• Ettervernklienter hadde noe høyere utdanningsnivå sammenliknet med øvrig barnevernklienter

• Ettervern ga signifikant høyere sjanse for å få fullført høyere utdanning

• Omfang av etterverntiltak øker

• De som har vært i plejefamilier som etterverntiltak synes å ha en lavere dødelighet som unge voksne enn de som har vært i andre typer av ettervern

forts. ”Barnevern og ettervern”

Konklusjoner:

• Ettervern ser ut til å være svært viktig

• Ettervernklienter har større sjanse for å få et vellykket forløp som unge voksne

• De har det gjennomgående bedre levekårsmessig som unge voksne enn dem som har hatt barneverntiltak uten å få ettervern

• Ettervern kan bli bedre for gruppen 20 – 22 år

forts. ”Barnevern og ettervern”

”Når vi finner at det gjennomgående går bedre med unge voksne som har vært i ettervern enn med dem som ikke har vært det, trenger ikke dette bare å skyldes egenskaper ved etterverntiltakene. Det kan også, i hvert fall delvis, skyldes egenskaper ved de som får ettervern sammenliknet med de andre (for eksempel en annen type av problembelastning).”

Forts. forskning om efterværn

”Å gå over brennende bruer» (2005)- Jan Storø

“Overgangen fra barnevern til voksenliv i Trondheim” avBratterud mfl. (2006, 2008)

Av betydning for vellykkede overganger til selvstendig liv:

• Å ha en stabil relasjon til minst én støttende voksenperson i denne fasen

• Støtten til unge basert på kontinuitet og tillit

• Å forholde seg til samme omsorgspersoner og saksbehandlere over lengre tid

• Den unges opplevelse å ha medvirkning i utformingen av støtten

Forts. forskning om efterværn

Bache-Hansen, Elisabeth og Bakketeig, Elisiv (red.) (2008).

Forskningskunnskap om ettervern.

Rapport nr. 17/08. NOVA

www.nova.no

Forts. forskningskunnskap om ettervern

Problemer blant unge som avslutter en anbringelse

• sykdom

• lite utdanning

• kriminalitet

• psykiske lidelser

• at de får barn tidlig

• manglende ferdigheter som å handle inn mat, lage mat, forvalte økonomien, fylle ut skjemaer

• manglende relasjoner

forts. forskningskunnskap om ettervern

Enighet internasjonalt at etterverntiltak hjelper

• relasjoner er viktige – ettervernarbeidet bør omfatte kartlegging og oppbygging av ungdommens nettverk

• ettervern bør tilrettelegges for en gradvis selvstendiggjøring

• arbeidet bør planlegges tidlig• være godt organisert med klare ansvarslinjer hvor

ungdommen har gode rammer for medvirkning

forts. forskningskunnskap om ettervern

Metode for denne kartleggingen

• Litteraturgjennomgang norsk, nordisk og annen internasjonal litteratur

• Intervjuer med 50 ungdom i alderen 16 -20 år som er anbrakt utenfor hjemmet

• Fokusgruppeintervju med 5 jenter i tyveårene• Spørreskjemaer til alle landets barneverntjenester• Spørreskjemaer til alle landets barnevernsinstitusjoner • Fokusgruppeintervju med 7

institusjonsledere/fagansvarlige• Fokusgruppeintervju med fosterforeldre + intervjuer med

fosterforeldre

forts. forskningskunnskap om ettervern

De unges forventningene til egen fremtid:

• egen bil

• egen bolig

• utdanning og jobb

• klare seg økonomisk

• få seg partner og barn

• gode relasjoner til venner, familie, plejefamilie

forts. forskningskunnskap om ettervern

De unges bekymringer for fremtiden:

• Å bli alene med ansvar for et barn (bare jenter)

• Ikke klare utdanningen/skolegang de ønsker

• Ikke få seg noe jobb

• Rusmisbruk – ”å havne på gaten”

• Ensomhet

• At noen av deres nærmeste skal rammes av sykdom eller ulykker

forts. forskningskunnskap om ettervern

Ungdommen opplever prosessen mot å få ettervern

som:

• utfordrende

• krevende forhandlingsposisjon

• må være passe kompetent og pågående

• men ikke fremstå for ressurssterke

• de må kjenne til sine rettigheter

• de må kunne sette ord på sine behov

forts. forskningskunnskap om ettervern

Graden av medvirkning i planleggingsarbeidet

fra ungdommens side varierer

• ikke alle unge som ønsker å bestemme selv

• rammene for ungdommenes medvirkning er ikke tilpasset ungdommenes behov

• mange unge opplever å bli oversett på ansvarsgruppemøter

forts. forskningskunnskap om ettervern

Saksbehandlere til de unge er intervjue

• de er generelt positive til videreføring av tiltak for ungdommene

• de utrykker mer negative forventninger – de forventer at mange av de unge vil streve

Kan dette påvirke den unges tilbud om ettervernstilbudet?

forts. forskningskunnskap om ettervern

Barnevernsinstitusjonene

• skreddersydde tiltak

• mangfold i etterverntilbud

• forutsetter at ettervern tar tid

• har skriftlige rutiner

• de unge har egne planer

• de unge har egne kontaktpersoner

• tett samarbeid med andre instanser

forts. forskningskunnskap om ettervern

Barnevernsinstitusjonene vektlegger også:

• En reell angrefrist. Sørge for at ungdommen kan komme tilbake til institusjonen i en overgangsfase

• Mulighet for alltid å ha en «åpen dør», der ungdommen er velkommen tilbake for å besøke institusjonen eller få støtte når de har det vanskelig

forts. forskningskunnskap om ettervern

Plejeforeldre bør:

• få en tydeligere forankret rolle i ettervernfasen

• klare ansvarslinjer mellom plejeforeldre og barneverntjenestene om hvem som har ansvaret

• få ressurser til å i vareta oppgaven

Hovedkonklusjoner

Behov for en ressurstilnærming til ettervernungdom

Å ta vare på de forventningene og ønskene ungdommen har til egen fremtid og unngå en ytterligere marginalisering

Forts. hovedkonklusjoner

Må ta utgangspunkt i ungdommens individuelle behov:

• ungdommen må gis mulighet til gradvis selvstendiggjøring

• flere ungdommer bør få tilbud om ettervern –også de som er 20 år og eldre

• tilbudet bør ta utgangspunkt i behov ikke alder

• vilkår for å gi ettervern må ta utgangspunkt i ungdommens forutsetninger

Et etterverntilbud tilpasset den enkelte

forutsetter at:

• tid for de ansatte i barnevernet

• det innhentes mer kunnskap om hvorfor noen ungdom ikke vil ha oppfølging

• arbeidet for å motivere ungdom for videre oppfølging får høy prioritet

• ungdommen må følge frem til de fyller 23 år

• planlegging skjer i god tid før fylte 18 år

Forts. et etterverntilbud tilpasset den enkelte forutsetter at:

• ungdommen har minst en voksenperson som følger dem opp gjennom hele overgangsfasen.

• fokus på nettverksarbeid og hvem som kan være aktuelle ressurser

• ungdom, plejeforeldre/institusjon og foreldre får nok informasjon om muligheter og innhold i ettervern

• en ser nærmere på samarbeid med relevante instanser som skole og psykiatri

Behov for mer forskning om efterværn

• om prosessene i ettervernforløpet

(bl.a. betydning av å utvide ettervern etter 23 år)

• betydningen av stabile relasjoner over tid og betingelsene for å få dette til

• kontakt mellom de ulike hjelpetjenester og samarbeidet