20155983-nccpr 2015 hefte - wordpress.com...2015! the conference is, as always, open for papers and...

THE 7TH NORDIC CONFERENCE ON CULTURAL POLICY RESEARCH BØ, TELEMARK UNIVERSITY COLLEGE, AUGUST 25TH- 27TH 2015

CULTURAL POLICY BETWEEN CONSERVATION AND CREATION

ABSTRACTS

nccpr2015.com#NCCPR15

NCCPR 2015

The 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research August 25th – 27th 2015, Bø, Telemark University College

Cultural policy between conservation and creation

NCCPR 2015 The 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research Bø, Telemark University College http://nccpr2015.com

Edited by: Annette Winkelmann Nanna Løkka Ole Marius Hylland Egil Bjørnsen

Cover design: Ingrid Holmboe Høibo Annette Winkelmann

Sponsors:

4

NCCPR 2015

The 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research

Contents

Welcome Organizing Committees Practical information Keynote Speakers Panels Papers

Paper and panel session program

5

Welcome Dear participants,

Welcome to the 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research – NCCPR 2015! The conference is, as always, open for papers and panels from across the cultural policy spectrum. However, for this conference the organizers would like to highlight two particular themes more closely. Firstly, the study of cultural herit-age through a cultural policy perspective. A special issue of The Nordic Journal of Cultural Policy (Nordisk kulturpolitisk tidsskrift) last year, focusing on cultural heritage as cultural policy, brought to the surface a rather under-researched aspect of the cultural sector. That the support of cultural heritage is public cultural policy, whether it has been referred to as such or not, is of course nothing new. How-ever, the special issue emphasized what has been a preoccupation of cul-tural heritage scholars for years, that cultural heritage must be perceived as a construction, something that is in constant change. And it is perhaps only when cultural heritage is seen as some-thing that needs to be redefined per-petually, hence becoming a contested space laden with value, that it is felt as an intriguing and interesting topic for critical cultural policy research. It is partly in this perspective that we aim to contribute to bringing cultural heritage more firmly into the academic practice of cultural policy research.

Twinned with the above focus the confer-ence this year also aims to interrogate how cultural policy both represents and negotiates the role of aesthetics in socie-ty. Studies of the social impacts of the

arts are, although often flawed, not new. However, a deeper approach, both at the theoretical and empirical level, to how the arts may develop society, is missing. Hence, this is the second theme that we hope will run as a common thread throughout the conference.

As always, the paper sessions will make space for both younger and more estab-lished scholars. The spirit of the confer-ence is inclusive where we share ideas in a friendly but critical and constructive en-vironment.

As an organizing committee, we are not shy to say that it is only right that it now is the second time the conference is located in Bø, at the heart of Telemark. Telemark University College (TuC) and Telemark Research Institute continue to be an im-portant academic force within this field of research both in the Nordic countries as well as in Europe more widely. Students from across Norway, and increasingly also further afield, continue to come to Bø for studies and research of cultural policy and cultural management at Bachelor, Master and PhD levels. We hope that your stay in Bø will give you a taste of both our academic and social environ-ment. The social programme will show-case what we like to think of as the gem of Telemark.

We look forward to 3 days of keynotes, papers, panels and discussions. Wel-come to Bø!

Nanna Løkka, Ole Marius Hylland, Egil Bjørnsen and Annette Winkelmann.

5

Welcome Dear participants,

Welcome to the 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research – NCCPR 2015! The conference is, as always, open for papers and panels from across the cultural policy spectrum. However, for this conference the organizers would like to highlight two particular themes more closely. Firstly, the study of cultural herit-age through a cultural policy perspective. A special issue of The Nordic Journal of Cultural Policy (Nordisk kulturpolitisk tidsskrift) last year, focusing on cultural heritage as cultural policy, brought to the surface a rather under-researched aspect of the cultural sector. That the support of cultural heritage is public cultural policy, whether it has been referred to as such or not, is of course nothing new. How-ever, the special issue emphasized what has been a preoccupation of cul-tural heritage scholars for years, that cultural heritage must be perceived as a construction, something that is in constant change. And it is perhaps only when cultural heritage is seen as some-thing that needs to be redefined per-petually, hence becoming a contested space laden with value, that it is felt as an intriguing and interesting topic for critical cultural policy research. It is partly in this perspective that we aim to contribute to bringing cultural heritage more firmly into the academic practice of cultural policy research.

Twinned with the above focus the confer-ence this year also aims to interrogate how cultural policy both represents and negotiates the role of aesthetics in socie-ty. Studies of the social impacts of the

arts are, although often flawed, not new. However, a deeper approach, both at the theoretical and empirical level, to how the arts may develop society, is missing. Hence, this is the second theme that we hope will run as a common thread throughout the conference.

As always, the paper sessions will make space for both younger and more estab-lished scholars. The spirit of the confer-ence is inclusive where we share ideas in a friendly but critical and constructive en-vironment.

As an organizing committee, we are not shy to say that it is only right that it now is the second time the conference is located in Bø, at the heart of Telemark. Telemark University College (TuC) and Telemark Research Institute continue to be an im-portant academic force within this field of research both in the Nordic countries as well as in Europe more widely. Students from across Norway, and increasingly also further afield, continue to come to Bø for studies and research of cultural policy and cultural management at Bachelor, Master and PhD levels. We hope that your stay in Bø will give you a taste of both our academic and social environ-ment. The social programme will show-case what we like to think of as the gem of Telemark.

We look forward to 3 days of keynotes, papers, panels and discussions. Wel-come to Bø!

Nanna Løkka, Ole Marius Hylland, Egil Bjørnsen and Annette Winkelmann.

6

Organizing Committee

Local organizers

Ole Marius Hylland, Researcher, Ph.D. Telemark Research Institute

Nanna Løkka, Ph.D. Telemark University College

Egil Bjørnsen, Ph.D. Telemark University College

Marit Johansson, Telemark University College

Annette Winkelmann Telemark University College

Scientific Committee

Egil Bjørnsen, Associate professor, Ph.D Telemark University College

Anders Frenander, Professor University of Borås, Sweden,

Trine Bille, Associate Professor, cand.polit., Ph.D Copenhagen Business School, Denmark,

Louise Ejgod Hansen, Associate Professor, Ph.D Aarhus University, Denmark,

Tobias Harding, Ph.D. University Lecturer University of Jyväskylä, Finland,

Njordur Sigurjonson, Assistant Professor, Ph.D Bifrost University, Island

Anita H. K. Kangas, Professor University of Jyväskylä, Finland.

Geir Vestheim, Professor Telemark University College

7

Practical Information Program (may be subject to changes)

Tuesday 25th August Venue

10:00 Registration Entrance Hall 1st floor, Telemark Uni-versity College (TUC)

12:00 Lunch Cafeteria 3rd floor

13:00 Welcome 6-103, 1st floor TUC

13:15 Key-note Kate Oakley 6-103, 1st floor TUC

14:00 Dialogue/Questions 6-103, 1st floor TUC 17:15 Launch of The Nordic Journal of Cultural Policy 1:2015 Telemark Research Institute 18:00 Reception Bus to Nutheim

Wednesday 26th August Venue

09:00 Key-note Magdalena Hillström 6-103, 1st floor TUC

09:45 Dialogue/Questions 6-103, 1st floor TUC

10:15-11:45 Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC

12:00 Lunch Cafeteria 3rd floor TUC

13:00-14:30: Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC

14:30 Coffee/fruits/snacks Lounge, 3rd floor TUC


18:00 Refreshments Bø Hotel, Pool Garden

19:00 Conference dinner Bø Hotel

21:00 Entertainment Grillen

Thursday 27th August Venue



10:45-12:45 Panel sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC



15:45 Closing Speech 6-103, 1st floor TUC

7

Practical Information Program (may be subject to changes)

Tuesday 25th August Venue

10:00 Registration Entrance Hall 1st floor, Telemark Uni-versity College (TUC)

12:00 Lunch Cafeteria 3rd floor

13:00 Welcome 6-103, 1st floor TUC

13:15 Key-note Kate Oakley 6-103, 1st floor TUC

14:00 Dialogue/Questions 6-103, 1st floor TUC 17:15 Launch of The Nordic Journal of Cultural Policy 1:2015 Telemark Research Institute 18:00 Reception Bus to Nutheim

Wednesday 26th August Venue

09:00 Key-note Magdalena Hillström 6-103, 1st floor TUC

09:45 Dialogue/Questions 6-103, 1st floor TUC



13:00-14:30: Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC



18:00 Refreshments Bø Hotel, Pool Garden

19:00 Conference dinner Bø Hotel

21:00 Entertainment Grillen

Thursday 27th August Venue



10:45-12:45 Panel sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC



15:45 Closing Speech 6-103, 1st floor TUC

8

Key-note speaker Kate Oakley

Kate Oakley is Professor of Cultural Policy at the University of Leeds. Her research interests include the politics of cultural policy, work in the cultural in-dustries, and regional development.

Following a career as a journalist, Kate worked for a number of years in infor-mation society policy. This included re-searching management consultancy as a knowledge-based industry, while a Re-search Fellow at Manchester Business School and Head of the Information & Communications Policy Group at the Pol-

icy Studies Institute. This covered re-search on intellectual property, the com-mercialisation of public sector infor-mation, and the growth of information work and workers.

In 1997, she became a self-employed consultant/researcher working for a varie-ty of public agencies, think tanks and re-search organisations. In this role, having worked on a large number of localised creative industry strategies, Kate devel-oped an influential policy-informed cri-tique of creative industries.

“A matter of taste: cultural value and

inequality”

9

Key-note speaker Magdalena Hillström

Key-note speaker Dr. Magdalena Hill-ström, phd, Lektor, Department of Culture Studies, Linköping University.

Hillström has mainly concentrated on cul-tural heritage politics, museum history and the formation and development of cultural history museums in Scandinavia.

She is currently doing research within the projects: 1) National History – Nordic Cul-ture: Negotiating identity in the museums, 2)The museum’s educational role: Muse-ums, schools and popular education 1930–2010 and 3) Old Churches – New Values: The Future of Religious Heritage.

“Church or Museum?:

The musealisation of the Church of Sweden 1850-

2015”

9

Key-note speaker Magdalena Hillström

Key-note speaker Dr. Magdalena Hill-ström, phd, Lektor, Department of Culture Studies, Linköping University.

Hillström has mainly concentrated on cul-tural heritage politics, museum history and the formation and development of cultural history museums in Scandinavia.

She is currently doing research within the projects: 1) National History – Nordic Cul-ture: Negotiating identity in the museums, 2)The museum’s educational role: Muse-ums, schools and popular education 1930–2010 and 3) Old Churches – New Values: The Future of Religious Heritage.

“Church or Museum?:

The musealisation of the Church of Sweden 1850-

2015”

10

PANELS

11

The relational politics of aesthetics: Negotiating relations between art and society through cultural policy

Ole Marius Hylland (chair), Erling Bjurström, Heidi Stavrum, Per Mangset, Ola K. Berge & Egil Bjørnsen

This panel departs from a research pro-ject funded by the SAMKUL-programme of The Research Council of Norway. The analytical framework of the research pro-ject can be described in the following manner:

This project studies the relations between aesthetics and politics, highlighted through public measures to ensure a so-cial impact of the arts. Aesthetics denotes processes of ascribing artistic value and beauty to certain objects, while politics denotes processes of governing or influ-encing the development of a society. The relations between these processes are studied by empirical analysis of attempts to give arts and music developmental agency: through democratization of cul-ture, through pedagogical work, through a general music policy, and through the use of culture in foreign policy.

The relational politics of aesthetics is a project designed with an overarching top-ic being studied through four separate case studies and one horizontal meta-study. The project has the following ques-tions as vantage points. Firstly: How are relations between aesthetical practice and societal development inferred and negotiated through cultural policy? Sec-ondly: How have the prerequisites for such relations changed, and in what way can/shall/have a cultural policy change(d) accordingly? Finally: What kind of epis-

temology is at play when the impact of arts is assessed?

A pivotal concept for this project is cultur-al policy; both in the explicit and the im-plicit sense of the word (cf. Ahearne 2008, Throsby 2009). Cultural policy is in essence attempts to let culture in the nar-row sense (cultural expression/ the arts) influence culture in the broad sense. The belief in a social impact of the arts has a long intellectual history, as described by e.g. Belfiore and Bennett (2008), and such a belief lies at the core of most Eu-ropean varieties of cultural policy. We are interested in the way the belief in the power of arts is transformed to different kinds of political practice, and how this practice systematically combines the question of aesthetic valuation on the one hand with the question of effect and im-pact on the other. This can be interpreted as a form of translation and/or transfor-mation of values - from aesthetic value (cf. Fenner 2008) to e.g. political, eco-nomic or democratic value. This project studies this process of translat-ing/transforming values as it unfolds in concrete versions of cultural policy.

The panel will have four presented pa-pers, based on individual work packages of the main project:

11

The relational politics of aesthetics: Negotiating relations between art and society through cultural policy

Ole Marius Hylland (chair), Erling Bjurström, Heidi Stavrum, Per Mangset, Ola K. Berge & Egil Bjørnsen

This panel departs from a research pro-ject funded by the SAMKUL-programme of The Research Council of Norway. The analytical framework of the research pro-ject can be described in the following manner:

This project studies the relations between aesthetics and politics, highlighted through public measures to ensure a so-cial impact of the arts. Aesthetics denotes processes of ascribing artistic value and beauty to certain objects, while politics denotes processes of governing or influ-encing the development of a society. The relations between these processes are studied by empirical analysis of attempts to give arts and music developmental agency: through democratization of cul-ture, through pedagogical work, through a general music policy, and through the use of culture in foreign policy.

The relational politics of aesthetics is a project designed with an overarching top-ic being studied through four separate case studies and one horizontal meta-study. The project has the following ques-tions as vantage points. Firstly: How are relations between aesthetical practice and societal development inferred and negotiated through cultural policy? Sec-ondly: How have the prerequisites for such relations changed, and in what way can/shall/have a cultural policy change(d) accordingly? Finally: What kind of epis-

temology is at play when the impact of arts is assessed?

A pivotal concept for this project is cultur-al policy; both in the explicit and the im-plicit sense of the word (cf. Ahearne 2008, Throsby 2009). Cultural policy is in essence attempts to let culture in the nar-row sense (cultural expression/ the arts) influence culture in the broad sense. The belief in a social impact of the arts has a long intellectual history, as described by e.g. Belfiore and Bennett (2008), and such a belief lies at the core of most Eu-ropean varieties of cultural policy. We are interested in the way the belief in the power of arts is transformed to different kinds of political practice, and how this practice systematically combines the question of aesthetic valuation on the one hand with the question of effect and im-pact on the other. This can be interpreted as a form of translation and/or transfor-mation of values - from aesthetic value (cf. Fenner 2008) to e.g. political, eco-nomic or democratic value. This project studies this process of translat-ing/transforming values as it unfolds in concrete versions of cultural policy.

The panel will have four presented pa-pers, based on individual work packages of the main project:

12

Ole Marius Hylland, [email protected], from Telemark Research Institute and Erling Bjurström, [email protected], from University of Linköping: Democrati-zation of music: The ideology and aes-thetical practice of Concerts Norway (Rikskonsertene) and Concerts Sweden (Rikskonserter). A comparative analysis.

Heidi Stavrum, [email protected], from Telemark Research Institute: Textu-al negotiations on art vs. society: The music policy of Arts Council Norway.

Per Mangset, [email protected], from Telemark Research Institute: Assessment of social impact. A critical meta-study.

Ola K. Berge, [email protected], from Telemark Research Institute: The use of culture in foreign policy.

Egil Bjørnsen, [email protected], Agder Research Insitute and University College of Telemark, Music education in the UK, between master-apprentice and engaging pedagogy.

The presenters will also act as discus-sants.

The chair of the panel will be Ole Marius Hylland, [email protected].

13

Politikk og kultur for forvaltning av risiko i idrett og friluftsliv

Nils Asle Bergsgard (chair), Pål Augestad, Liv Hemmestad, Tommy Langseth, André Horgen & Gerd von der Lippe

Risiko er et kjennetegn ved idretts- og friluftslivsaktiviteter; idrettsaktivitet kan medføre skader, vi har betegnelser som risikosport og friluftslivets møter med den lunefulle naturen innebærer alltid et ele-ment, større eller mindre, av risiko. Sam-tidig har vi fenomener som i en forstand ikke kan sies å ha en indre sammenheng med selve aktiviteten, men som kan kal-les følgeproblemer eller risiko ved syste-mene utviklet rundt aktiviteten: Dette kan være doping, kampfiksing, utøvernes fremmedgjøring osv. i toppidrett eller ulykker i fjellet som følge av en økende opplevelses-turisme. Et siste moment her er den risiko man løper ved å satse på toppidrett; ‘mange er kalt, men få er ut-valgt’ for bruke Per Mangsets betegnelse om rekrutteringen til kunstneryrker.

Forvaltning av risiko handler her i første rekke om hvordan de politiske myndighe-tene, forvaltningen, organisasjonene o.l. prøver å regulere risiko, men også hvilke kulturelle føringer det er på ulike felt knyt-tet til risikoatferd, og, som en krysning av de to foregående, hvordan normer for å håndtere risiko utspiller seg i institusjoner og organisasjoner. Noen aktuelle ek-sempler kan synliggjøre hva som menes med forvaltning av risiko her: Det sær-norske forbudet mot proffboksing er nå blitt opphevet av Stortinget. Begrunnel-sen for forbudet var jo den risiko bokser-ne utsatte seg for når man bokset uten hjelm over tolv runder. Her har altså de regulerende myndighetene deregulert og dermed åpnet opp for økt risiko for ska-der. Mens det har alltid vært tillat med

basehopping, den meste risikofylte av risikosportene, med unntak av noen ste-der der faren for redningsmannskapet har blitt anført som begrunnelse. Samtidig utvikles det institusjonaliserte normer i basehoppmiljøet for hvordan man skal håndtere risiko. På 1980-tallet var det forbud mot å skate i Norge nettopp be-grunnet med skaderisikoen; dette forbu-det er nå opphevet. I den siste tiden har det vært snakk om å få til en sertifise-ringsordning for fjellførere for å møte den økende faren for ulykker knyttet til den stadig økende turismen i alpine strøk. Dette har medført det som har blitt omtalt som ‘en profesjonskamp til fjells’. Også dereguleringen av motorferdsel i utmark kan trekkes inn her, både fordi det vil føre til økt risiko for ulykker med snøskuter, men også, og da mer som et følgepro-blem, fordi det vil kunne medføre økt kon-fliktnivå mellom tradisjonelt friluftsliv og motoriser friluftsliv.

Temaet ‘politikk og kultur for forvaltning av risiko’ handler altså om styring og inn-gripen i ulike praksiser i idrett og friluftsliv, og knytter seg følgelig til konferansen overordnede tema om ‘kulturpolitikken mellom konservering og kreativitet’. Det dreier seg blant annet om å bruke regule-ringer, forordninger, normer osv. for en-ten å konservere det som kan omtales som den tradisjonelle norske idrettsprak-sis eller den tradisjonelle norske frilufts-livskulturen, eller for å åpne for nye aktivi-teter og nye praksiser. Det handler også om forholdet mellom ulike former for ra-sjonalitet knyttet til håndtering av risiko,

13

Politikk og kultur for forvaltning av risiko i idrett og friluftsliv

Nils Asle Bergsgard (chair), Pål Augestad, Liv Hemmestad, Tommy Langseth, André Horgen & Gerd von der Lippe

Risiko er et kjennetegn ved idretts- og friluftslivsaktiviteter; idrettsaktivitet kan medføre skader, vi har betegnelser som risikosport og friluftslivets møter med den lunefulle naturen innebærer alltid et ele-ment, større eller mindre, av risiko. Sam-tidig har vi fenomener som i en forstand ikke kan sies å ha en indre sammenheng med selve aktiviteten, men som kan kal-les følgeproblemer eller risiko ved syste-mene utviklet rundt aktiviteten: Dette kan være doping, kampfiksing, utøvernes fremmedgjøring osv. i toppidrett eller ulykker i fjellet som følge av en økende opplevelses-turisme. Et siste moment her er den risiko man løper ved å satse på toppidrett; ‘mange er kalt, men få er ut-valgt’ for bruke Per Mangsets betegnelse om rekrutteringen til kunstneryrker.

Forvaltning av risiko handler her i første rekke om hvordan de politiske myndighe-tene, forvaltningen, organisasjonene o.l. prøver å regulere risiko, men også hvilke kulturelle føringer det er på ulike felt knyt-tet til risikoatferd, og, som en krysning av de to foregående, hvordan normer for å håndtere risiko utspiller seg i institusjoner og organisasjoner. Noen aktuelle ek-sempler kan synliggjøre hva som menes med forvaltning av risiko her: Det sær-norske forbudet mot proffboksing er nå blitt opphevet av Stortinget. Begrunnel-sen for forbudet var jo den risiko bokser-ne utsatte seg for når man bokset uten hjelm over tolv runder. Her har altså de regulerende myndighetene deregulert og dermed åpnet opp for økt risiko for ska-der. Mens det har alltid vært tillat med

basehopping, den meste risikofylte av risikosportene, med unntak av noen ste-der der faren for redningsmannskapet har blitt anført som begrunnelse. Samtidig utvikles det institusjonaliserte normer i basehoppmiljøet for hvordan man skal håndtere risiko. På 1980-tallet var det forbud mot å skate i Norge nettopp be-grunnet med skaderisikoen; dette forbu-det er nå opphevet. I den siste tiden har det vært snakk om å få til en sertifise-ringsordning for fjellførere for å møte den økende faren for ulykker knyttet til den stadig økende turismen i alpine strøk. Dette har medført det som har blitt omtalt som ‘en profesjonskamp til fjells’. Også dereguleringen av motorferdsel i utmark kan trekkes inn her, både fordi det vil føre til økt risiko for ulykker med snøskuter, men også, og da mer som et følgepro-blem, fordi det vil kunne medføre økt kon-fliktnivå mellom tradisjonelt friluftsliv og motoriser friluftsliv.

Temaet ‘politikk og kultur for forvaltning av risiko’ handler altså om styring og inn-gripen i ulike praksiser i idrett og friluftsliv, og knytter seg følgelig til konferansen overordnede tema om ‘kulturpolitikken mellom konservering og kreativitet’. Det dreier seg blant annet om å bruke regule-ringer, forordninger, normer osv. for en-ten å konservere det som kan omtales som den tradisjonelle norske idrettsprak-sis eller den tradisjonelle norske frilufts-livskulturen, eller for å åpne for nye aktivi-teter og nye praksiser. Det handler også om forholdet mellom ulike former for ra-sjonalitet knyttet til håndtering av risiko,

14

den erfaringsbaserte og den ekspertstyr-te. Temaet omhandler følgelig både om kulturpolitikk forstått som sektorpolitikk, reguleringer på idrettsområdet er jo Kul-turdepartementets fagområde, og kultur-politikk forstått som forvaltning av ulike kulturelle praksiser.

Pål Augestad/Nils Asle Bergsgard/Liv Hemmestad: Vitenskapeliggjørings skyg-geside; risiko og risikoforvaltning i norsk toppidrett

Tommy Langseth: Tracks of prohibition – an analysis of the Norwegian skateboard ban

André Horgen: Sikkerhetskultur i nordisk friluftsliv - en kulturanalyse i et maktper-spektiv

Gerd von der Lippe: `Det måtte en kvinne til`- kampen om proffboksing i mediespor-tens tekster i Norge

15

Toppidrettens skyggeside; risiko og forvaltning av risiko som følge av økt

vitenskapeliggjøring av toppidrett Pål Augestad, Nils Asle Bergsgard og Liv Hemmestad, Høgskolen i Telemark

I kjølvannet av at toppidrettsutøvernes erfaringsbaserte kompetanse er blitt ut-fordret av medisinsk, fysiologisk, teknolo-gisk o.l. ekspertise, har viktige spørsmål om risiko i toppidrett blitt overlatt til eks-perter, mens de som skal utøve risikoen, fratas, eller frivillig oppgir, eget ansvar på områdene. Med risiko tenkes her konkret på skader, overtrening, spiseforstyrrelser, dopingbruk osv., og i mer overført betyd-ning at utøveren går fra å være en aktiv og ressurssterk deltaker i et praksisfel-lesskap, til å bli en brikke i en vitenskape-lig kunnskapsmodell, med påfølgende meningstap en slik gjennomrasjonalisert og instrumentell toppidrettspraksis med-fører. Faren er altså at kunnskapen til å kunne gjøre subjektive fornuftige og etiske valg (phronesis), reduseres til en type kontekstuavhengig og objektiv kunn-skap (episteme og techne).

Disse forholdene synliggjør at toppid-rettspraksisene utleder flere verdimessige problemstillinger. Idrettsbevegelsen og Olympiatoppen ønsker da også å basere toppidrettssatsingen på sentrale verdier som tar hensyn til hele utøveren, og de politiske myndighetenes vektlegger at statlig støtte skal bidra til en etisk forsvar-lig toppidrett. En slik verdiorientert tenk-

ning vil altså kunne støte mot ulike eks-pertgruppers inntog i toppidretten, der det å ta i bruk alle vitenskapelige funn og teknikker innenfor regelverket er rasjonelt for å vinne.

Med utgangspunkt i en undersøkelse av den norske toppidrettsmodellen (Auge-stad og Bergsgard 2007) og en doktor-gradsavhandling om ledelse, læring og makt i toppidrett (Hemmestad 2013), dis-kuterer vi i dette paperet følgende spørsmål: Hvem har makt til å definere toppidrettskulturen i Norge? Hvilke sty-ringssignaler gis fra overordnet nivå om forholdet mellom verdier og teknologi, erfaring og vitenskap, herunder hvordan ivareta balansen mellom utøvernes ønske om frihet og selvrealisering og sys-temets behov for effektivitet og kontroll? Mer generelt: Hvilken form for rasjonalitet vinner fram når to så ulike former for lo-gikker – den vitenskapelige og eksperto-rienterte, og den erfarings- og verdibaser-te – møtes?

Nils Asle Bergsgard, professor ved Høg-skolen i Telemark. E-post: [email protected]

15

Toppidrettens skyggeside; risiko og forvaltning av risiko som følge av økt

vitenskapeliggjøring av toppidrett Pål Augestad, Nils Asle Bergsgard og Liv Hemmestad, Høgskolen i Telemark

I kjølvannet av at toppidrettsutøvernes erfaringsbaserte kompetanse er blitt ut-fordret av medisinsk, fysiologisk, teknolo-gisk o.l. ekspertise, har viktige spørsmål om risiko i toppidrett blitt overlatt til eks-perter, mens de som skal utøve risikoen, fratas, eller frivillig oppgir, eget ansvar på områdene. Med risiko tenkes her konkret på skader, overtrening, spiseforstyrrelser, dopingbruk osv., og i mer overført betyd-ning at utøveren går fra å være en aktiv og ressurssterk deltaker i et praksisfel-lesskap, til å bli en brikke i en vitenskape-lig kunnskapsmodell, med påfølgende meningstap en slik gjennomrasjonalisert og instrumentell toppidrettspraksis med-fører. Faren er altså at kunnskapen til å kunne gjøre subjektive fornuftige og etiske valg (phronesis), reduseres til en type kontekstuavhengig og objektiv kunn-skap (episteme og techne).

Disse forholdene synliggjør at toppid-rettspraksisene utleder flere verdimessige problemstillinger. Idrettsbevegelsen og Olympiatoppen ønsker da også å basere toppidrettssatsingen på sentrale verdier som tar hensyn til hele utøveren, og de politiske myndighetenes vektlegger at statlig støtte skal bidra til en etisk forsvar-lig toppidrett. En slik verdiorientert tenk-

ning vil altså kunne støte mot ulike eks-pertgruppers inntog i toppidretten, der det å ta i bruk alle vitenskapelige funn og teknikker innenfor regelverket er rasjonelt for å vinne.

Med utgangspunkt i en undersøkelse av den norske toppidrettsmodellen (Auge-stad og Bergsgard 2007) og en doktor-gradsavhandling om ledelse, læring og makt i toppidrett (Hemmestad 2013), dis-kuterer vi i dette paperet følgende spørsmål: Hvem har makt til å definere toppidrettskulturen i Norge? Hvilke sty-ringssignaler gis fra overordnet nivå om forholdet mellom verdier og teknologi, erfaring og vitenskap, herunder hvordan ivareta balansen mellom utøvernes ønske om frihet og selvrealisering og sys-temets behov for effektivitet og kontroll? Mer generelt: Hvilken form for rasjonalitet vinner fram når to så ulike former for lo-gikker – den vitenskapelige og eksperto-rienterte, og den erfarings- og verdibaser-te – møtes?

Nils Asle Bergsgard, professor ved Høg-skolen i Telemark. E-post: [email protected]

16

Tracks of prohibition – an analysis of the Norwegian skateboard ban

Tommy Langseth

In September 1978 the Norwegian Ministry of the Environment, with The Norwegian Pollution Control Authority as executive authority, passed a law that made skateboarding illegal in Norway. As one of few countries in the world, Norwegian authorities had declared owning and using a skateboard a criminal offence. The ban lasted for almost 12 years and was, according to the skaters, harshly enforced by the police. However, the ban seemed to have a limited effect. On the contrary, throughout the 1980s a growing portion of the youth in Norway defied the ban, and when the ban was revoked in 1989 the interest for skateboard nearly exploded. In this presentation we want to analyze the ban on skateboarding from two perspectives: first, from a historical sociological perspective, through neo-institutional theory the political justification and rationalization of the ban is analyzed; second, utilizing Goffmans terms of stigma and social identity the ban’s influence on current skateboarding culture is examined.

The political justification of the prohibition is analyzed by highlighting the discrepancy between “rational” arguments based on injury statistics, and ideological arguments based on moral

panic. The prohibition served to stigmatize skateboarders as prone to injuring themselves and pedestrians and disrupting the traffic. However, anecdotal information suggests that the authorities’ stigmatization of this group was to some degree embraced by the skateboarders themselves. With roots in surfing and urban Californian lifestyles, skateboarders already saw themselves as irreverent. For Norwegian skateboarders, then, the skateboard-ban was convenient as it confirmed this self-image. Skateboarding was thereby constructed as oppositional from both the inside and the outside. This finally leads to a discussion of how the skateboard ban has influenced identity-processes in contemporary skateboarding culture.

Key Words: Sport policy, political justification, stigmatization, identity construction, skateboarding

Tommy Langseth, Associate Professor, Department of Sports and Outdoor Life Studies, Faculty of Arts and Sciences Telemark University College E-post: [email protected]

17

Sikkerhetskultur i nordisk friluftsliv - en kulturanalyse i et maktperspektiv

André Horgen, Høgskolen i Telemark, [email protected]

Innlegget/artikkelen har et komparativt perspektiv og belyser hvordan sikker-hetskultur i nordisk friluftsliv har blitt for-met og omformet i samspillet mellom fri-luftslivets profesjonelle aktører og sam-funnsstrukturer som media og lovverk det siste 10-året. Utgangspunktet vil være tre dødsulykker i hvert av de nordiske lande-ne, innenfor organisert friluftsliv, som har fått konsekvenser for sikkerhetsdiskursen og sikkerhetskulturen. I Norge falt den såkalte «Dorgefoss-dommen» i 2006, etter en dødsulykke under kommersiell juv-vandring. En hendelse som bidro til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kom med klargjørende råd for hvordan lovverket skulle tolkes av «tilby-dere av forbrukstjenester», her under til-bydere av friluftslivsturer/opplevelser. I Sverige (2008) grep «Konsumentverket» inn i hvordan næringsdrivende skulle dri-ve kommersiell virksomhet i terreng med fallrisiko, etter en breulykke. Og i Dan-mark er man nå i ferd med å få oversikt over ringvirkningene etter den såkalte «Præstø-ulykken» hvor en båt tilhørende «Lund Efterskole» kantret (2011), hvorpå den ene ansvarlige lærer omkom og flere

elever pådro seg hjerneskader som følge av generell nedkjøling. Innleg-get/artikkelen vil, i et maktperspektiv, analysere implikasjonene av disse tre hendelsene i de respektive land. Førte de til kulturelle endringer innenfor sikker-hetsdiskursen? Forskjøv de på maktfor-hold? Førte de til endrede handlings-mønstre? Analysen ta utgangspunkt i hvordan makt spiller seg ut i samhandling og kommunikasjon mellom friluftslivets aktører, og er basert på en inndeling av maktutøvelse på tre nivåer. Første nivå, den direkte og ofte formelle maktutøvel-sen i konkrete prosesser, eksempelvis votering, beslutningstaking, forhandlinger og/eller konfliktsituasjoner. Andre nivå, den form for maktutøvelse hvor A får sin vilje igjennom overfor B ved å sette dagsordenen og være normgivende. Og tredje nivå, den maktutøvelse hvor A får sin vilje igjennom ved på ulikt vis å påvir-ke hva B ønsker og mener.

André Horgen, Førstelektor, Institutt for idretts- og friluftsfag, Høgskolen i Tele-mark

17

Sikkerhetskultur i nordisk friluftsliv - en kulturanalyse i et maktperspektiv

André Horgen, Høgskolen i Telemark, [email protected]

Innlegget/artikkelen har et komparativt perspektiv og belyser hvordan sikker-hetskultur i nordisk friluftsliv har blitt for-met og omformet i samspillet mellom fri-luftslivets profesjonelle aktører og sam-funnsstrukturer som media og lovverk det siste 10-året. Utgangspunktet vil være tre dødsulykker i hvert av de nordiske lande-ne, innenfor organisert friluftsliv, som har fått konsekvenser for sikkerhetsdiskursen og sikkerhetskulturen. I Norge falt den såkalte «Dorgefoss-dommen» i 2006, etter en dødsulykke under kommersiell juv-vandring. En hendelse som bidro til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kom med klargjørende råd for hvordan lovverket skulle tolkes av «tilby-dere av forbrukstjenester», her under til-bydere av friluftslivsturer/opplevelser. I Sverige (2008) grep «Konsumentverket» inn i hvordan næringsdrivende skulle dri-ve kommersiell virksomhet i terreng med fallrisiko, etter en breulykke. Og i Dan-mark er man nå i ferd med å få oversikt over ringvirkningene etter den såkalte «Præstø-ulykken» hvor en båt tilhørende «Lund Efterskole» kantret (2011), hvorpå den ene ansvarlige lærer omkom og flere

elever pådro seg hjerneskader som følge av generell nedkjøling. Innleg-get/artikkelen vil, i et maktperspektiv, analysere implikasjonene av disse tre hendelsene i de respektive land. Førte de til kulturelle endringer innenfor sikker-hetsdiskursen? Forskjøv de på maktfor-hold? Førte de til endrede handlings-mønstre? Analysen ta utgangspunkt i hvordan makt spiller seg ut i samhandling og kommunikasjon mellom friluftslivets aktører, og er basert på en inndeling av maktutøvelse på tre nivåer. Første nivå, den direkte og ofte formelle maktutøvel-sen i konkrete prosesser, eksempelvis votering, beslutningstaking, forhandlinger og/eller konfliktsituasjoner. Andre nivå, den form for maktutøvelse hvor A får sin vilje igjennom overfor B ved å sette dagsordenen og være normgivende. Og tredje nivå, den maktutøvelse hvor A får sin vilje igjennom ved på ulikt vis å påvir-ke hva B ønsker og mener.

André Horgen, Førstelektor, Institutt for idretts- og friluftsfag, Høgskolen i Tele-mark

18

`Det måtte en kvinne til`- kampen om proffboksing i mediesportens tekster i Norge Gerd von der Lippe

16. desember 2014 opphevet Stortinget lov om forbund mot profesjonell boksing av 12 juni 1981. I forkant og etterkant av denne datoen har temaet vært hyppig debattert i mediene. Narrativer om Nor-ges populære, kvinnelige proffbokser med fire VM-belter, Cecilia Brækhus, skal ha stått sentralt i denne saken.

Metode

Etter høringen om proffboksing 18.11, ser debatten i avisene ut til å øke. Artikler i A-tekst fra riksavisene Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen og Dagens Næ-ringsliv fra 18.11.2014 til 05.02.2015 er derfor analysert. For å avgrense søket, nyttet jeg kodeordene Brækhus og proff-boksing. Jeg fikk da 775 treff. Av disse er 37 relevante artikler analysert, der Brækhus både er en sentral og en meget perifer aktør.

Problemstillinger

1. Hvilke diskurser og retoriske grep fin-ner vi i tekster som legitimerer proffbok-sing i Norge?

2. Hvilke diskurser og retoriske grep fin-ner vi i tekster som uttrykker motstand mot proffboksing i Norge?

3. Hvilke diskurser og retoriske grep fin-ner vi i tekster, der Brækhus fremstår som en sentral aktør?

Teoretiske perspektiver

Sider ved Normann Faircloughs (1992, 1995, 2003) kritiske diskursanalyse er brukt. Forfatteren forstår diskurs som en måte å handle og uttrykker seg på og en måte å posisjonere seg på og bli posisjo-nert på i relasjon til sosial struktur (1992, 1995, 2003). Hans utgangspunkt for å identifiserer diskurser er spørsmål som; hva er temaet og hvilket perspektiv og hvilken vinkling er i fokus (Fairclough, 2003).

Retoriske grep som nyttes er retorikkens klassiske overtalelsesmidler logos, etos og patos (Artstoteles , 2006; Johansen, 2002), bruk av metaforer (Lakoff og Johnson, 1980; Gripsrud, 2011) og spørsmål om tekstens autentisitet (Jo-hansen, 2002; Jerslev, 2004).

Gerd von der Lippe, Professor i idrettsso-siologi, Høgskolen i Telemark E-post: [email protected]

19

ABSTRACTS1

Olaf Aagedal ......................................................................................................................... 21 Ragnar Audunson, Svanhild Aabø & Sunniva Evjen ........................................................... 22 Liv Bente Belsnes ................................................................................................................ 23 Trine Bille & Johan Bernhard Christie Berle ........................................................................ 24 Inger Birkeland ..................................................................................................................... 25

Roger Blomgren ................................................................................................................... 26 Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen ........................................................................... 27

Anders Frenander ................................................................................................................ 28 Geir Grothen ......................................................................................................................... 29 Tobias Harding ..................................................................................................................... 30

Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum ............................................................................... 31 Mari Torvik Heian ................................................................................................................. 32 Line Elise Holmboe .............................................................................................................. 33 Marit Johansson ................................................................................................................... 34 Nanna Kann-Rasmussen ..................................................................................................... 35 Bård Kleppe .......................................................................................................................... 36 Egge Kulbok-Lattik ............................................................................................................... 37 Sture Kvarv ........................................................................................................................... 38 Håkon Larsen ....................................................................................................................... 40 Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe ......................................................................... 41

Katja Lindqvist & Roger Blomgren ....................................................................................... 42

Nanna Løkka ........................................................................................................................ 43 Per Mangset, Mari T. Heian, Bård Kleppe & Knut Løyland ................................................. 44

1 Please notice that we have removed all bibliographies from the abstracts. Bibliographies will be found in the papers

www.nccpr2015.com/papers

19

ABSTRACTS1

Olaf Aagedal ......................................................................................................................... 21 Ragnar Audunson, Svanhild Aabø & Sunniva Evjen ........................................................... 22 Liv Bente Belsnes ................................................................................................................ 23 Trine Bille & Johan Bernhard Christie Berle ........................................................................ 24 Inger Birkeland ..................................................................................................................... 25

Roger Blomgren ................................................................................................................... 26 Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen ........................................................................... 27

Anders Frenander ................................................................................................................ 28 Geir Grothen ......................................................................................................................... 29 Tobias Harding ..................................................................................................................... 30

Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum ............................................................................... 31 Mari Torvik Heian ................................................................................................................. 32 Line Elise Holmboe .............................................................................................................. 33 Marit Johansson ................................................................................................................... 34 Nanna Kann-Rasmussen ..................................................................................................... 35 Bård Kleppe .......................................................................................................................... 36 Egge Kulbok-Lattik ............................................................................................................... 37 Sture Kvarv ........................................................................................................................... 38 Håkon Larsen ....................................................................................................................... 40 Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe ......................................................................... 41

Katja Lindqvist & Roger Blomgren ....................................................................................... 42

Nanna Løkka ........................................................................................................................ 43 Per Mangset, Mari T. Heian, Bård Kleppe & Knut Løyland ................................................. 44

1 Please notice that we have removed all bibliographies from the abstracts. Bibliographies will be found in the papers

www.nccpr2015.com/papers

20

Toine Minnaert ..................................................................................................................... 45 Miikka Pyykkönen ................................................................................................................ 46 Vappu Renko ........................................................................................................................ 47 Dr Eglė Rindzevičiūtė ........................................................................................................... 48 Sigrid Røyseng ..................................................................................................................... 49

Dorte Skot-Hansen & Henrik Jochumsen ............................................................................ 50 Mathilde Sprovin .................................................................................................................. 51 Linnéa Lindsköld & Heidi Stavrum ....................................................................................... 52 Hanna N. Storm.................................................................................................................... 53 Per Strömberg ...................................................................................................................... 54

Lise Emilie Talleraas ............................................................................................................ 55 Klara Tomson och Karolina Windell ..................................................................................... 56 Nathalie Vallet ...................................................................................................................... 57 Bjarki Valtysson .................................................................................................................... 58 Geir Vestheim ....................................................................................................................... 59 Jutta Virolainen ..................................................................................................................... 60

Even Smith Wergeland ........................................................................................................ 61

21

Grunnlovsjubileet 2014 som minnepolitikk

Olaf Aagedal

I 2014 feiret Norge 200-årsjubileum for grunnloven. Grunnloven har hatt en sentral plass i norsk historie og har også en viktig plass i folks bevissthet i dag, noe som blant annet kommer til utrykk ved den norske nasjonaldags-feiringen som har en lang uavbrutt tra-disjon og en massiv oppslutning fra be-folkningen (Brottveit, Hovland og Aage-dal 2004). På denne bakgrunn er det særlig interessant å spørre hvordan grunnlovens 200-årsjubileum ble feiret. Historikeren Anette Warring som har studert danske grunnlovsjubileer, sier at historiske jubile handler om å etablere et minnefellesskap. I et jubileum blir historien brukt til å lage fortellinger som formidler grunnleggende forestillinger om oss selv og verden. Mennesker som deler de same fortolkningene av forti-den kaller Warring et «minnefelles-skap». Slike minnefellesskap er viktige utgangspunkt for dannelse av individu-elle og kollektive ideniteteter. «Når his-

torien bruges med henblikk på å opretholde, bearbejde eller omdanne eksisterende erindringsfellesskap, kan man karakterisere det som erindrings-politikk (Warring 2004:10). Ut fra dette perspektivet vil jeg analysere feiringen av Grunnlovsjubileet 2014 som minne-politikk og bruk av kulturarv ved å se på hvordan den tar utgangspunkt i eksiste-rende minnefellesskap om Grunnloven og 1814-hendelsen (slik de for eksem-pel skapes i de årlige 17.mai-feiringene) og viderefører, bearbeider eller endrer disse. Analysen bygger på deltagende observasjon under jubile-umsarrangementer, data om media-dekning og surveydata om folks delta-gelse i og opplevelse av jubileet.

Olaf Aagedal, professor ved KIFO Stif-telsen kirkeforskning E-post: [email protected]

21

Grunnlovsjubileet 2014 som minnepolitikk

Olaf Aagedal

I 2014 feiret Norge 200-årsjubileum for grunnloven. Grunnloven har hatt en sentral plass i norsk historie og har også en viktig plass i folks bevissthet i dag, noe som blant annet kommer til utrykk ved den norske nasjonaldags-feiringen som har en lang uavbrutt tra-disjon og en massiv oppslutning fra be-folkningen (Brottveit, Hovland og Aage-dal 2004). På denne bakgrunn er det særlig interessant å spørre hvordan grunnlovens 200-årsjubileum ble feiret. Historikeren Anette Warring som har studert danske grunnlovsjubileer, sier at historiske jubile handler om å etablere et minnefellesskap. I et jubileum blir historien brukt til å lage fortellinger som formidler grunnleggende forestillinger om oss selv og verden. Mennesker som deler de same fortolkningene av forti-den kaller Warring et «minnefelles-skap». Slike minnefellesskap er viktige utgangspunkt for dannelse av individu-elle og kollektive ideniteteter. «Når his-

torien bruges med henblikk på å opretholde, bearbejde eller omdanne eksisterende erindringsfellesskap, kan man karakterisere det som erindrings-politikk (Warring 2004:10). Ut fra dette perspektivet vil jeg analysere feiringen av Grunnlovsjubileet 2014 som minne-politikk og bruk av kulturarv ved å se på hvordan den tar utgangspunkt i eksiste-rende minnefellesskap om Grunnloven og 1814-hendelsen (slik de for eksem-pel skapes i de årlige 17.mai-feiringene) og viderefører, bearbeider eller endrer disse. Analysen bygger på deltagende observasjon under jubile-umsarrangementer, data om media-dekning og surveydata om folks delta-gelse i og opplevelse av jubileet.

Olaf Aagedal, professor ved KIFO Stif-telsen kirkeforskning E-post: [email protected]

22

Recent changes in Norwegian public library law and citizens’ perception of

the libraries’ role Ragnar Audunson, Svanhild Aabø & Sunniva Evjen

According to recent changes in the law on public libraries in Norway, public li-braries shall promote education, en-lightenment and other cultural activities by active mediation and by giving the citizens free access to books and other media. Libraries shall now also be in-dependent meeting places and arenas for public discourse in their communi-ties. How does this legally grounded mandate correspond to the perceptions citizens hold regarding the role and le-gitimacy of public libraries, their way of using the library and their perceptions of how well the library fulfills the differ-ent dimensions of this complex role? This is the research question that we will discuss in this paper.

Earlier research

Earlier research indicate that different stakeholders hold different views re-garding the role and importance of li-braries. The general public regards the single most important reason for up-holding libraries is that they provide in-formation and knowledge that is useful in their everyday life; politicians believe the single most reason is that libraries promote culture and literature of quality which all inhabitants in Norway should have access to (the Bildung role),

whereas librarians are more preoccu-pied than the two other groups with li-braries as instrumental for democracy and equality (Audunson, 2001; Audun-son, 2005; Usherwood, 1993). Evjen (2015) studied the way politicians in three metropolitan cities legitimize li-braries.

Methodology

In this paper we will utilize data from three surveys undertaken in 2006 and in the spring and autumn of 2011. Cen-tral issues to be analyzed are: How have the use of libraries as meeting place developed between 2012 and 2011?What do citizens perceptions and library use indicate concerning the role of libraries related to promoting reading and culture, democracy, experience and education?

Professor Ragnar Audunson, Oslo and Akershus University College E-mail: [email protected], Professor Svanhild Aabø, Oslo and Akershus University College E-mail: [email protected] Associate professor Sunniva Evjen, Os-lo and Akershus University College E-mail: [email protected]

23

Honoring the Nazis or Commemorating Norwegian

History? The Politics of Aesthetics at the Ceremonial Site of the Ekeberg Park in Oslo

Liv Bente Belsnes

The Ekeberg Park is a sculpture and her-itage park situated close to the city center of Oslo. It is financed by the real estate developer and art collector Christian Ringnes and opened on September 26th 2013.

The park involves re-establishing a cere-monial site connected to a WW2 war cemetery, built by the occupational pow-er. This has sparked a loud debate con-cerning cultural policy. The Norwegian history professor and expert on war histo-ry Øystein Sørensen (along with 21 other professors) is critical and underlines that to refurbish a Nazi war memorial is too emotional and touchy, and that this is mainly a part of German, not Norwegian, history. On the contrary, head of the Oslo Cultural Heritage Management Office Janne Wilberg claims that the history that is kept silent is the most dangerous one. In his book Politics of Aesthetics (2006) the French philosopher Jacques Rancière

rethinks the relationship between art and politics: Politics exists in constant tension with the prevailing order because it is all about revealing dissensus. Politics is aes-thetic to the extent that it opens up for new ways of sensing and perceiving. Art is profoundly political because it involves a new distribution of the sensible, and since it constantly confronts our habitual perceptions, art opens up for dissensus. I apply the theory of Rancière to discuss the link between power, politics and art/architecture, and the oppositional forms of cultural policy involved in the case of the ceremonial site. My aim is to shed light on the following question: What happens when aesthetics is politicized?

Liv Bente Belsnes, PhD Student Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HiOA) E-post: [email protected]

23

Honoring the Nazis or Commemorating Norwegian

History? The Politics of Aesthetics at the Ceremonial Site of the Ekeberg Park in Oslo

Liv Bente Belsnes

The Ekeberg Park is a sculpture and her-itage park situated close to the city center of Oslo. It is financed by the real estate developer and art collector Christian Ringnes and opened on September 26th 2013.

The park involves re-establishing a cere-monial site connected to a WW2 war cemetery, built by the occupational pow-er. This has sparked a loud debate con-cerning cultural policy. The Norwegian history professor and expert on war histo-ry Øystein Sørensen (along with 21 other professors) is critical and underlines that to refurbish a Nazi war memorial is too emotional and touchy, and that this is mainly a part of German, not Norwegian, history. On the contrary, head of the Oslo Cultural Heritage Management Office Janne Wilberg claims that the history that is kept silent is the most dangerous one. In his book Politics of Aesthetics (2006) the French philosopher Jacques Rancière

rethinks the relationship between art and politics: Politics exists in constant tension with the prevailing order because it is all about revealing dissensus. Politics is aes-thetic to the extent that it opens up for new ways of sensing and perceiving. Art is profoundly political because it involves a new distribution of the sensible, and since it constantly confronts our habitual perceptions, art opens up for dissensus. I apply the theory of Rancière to discuss the link between power, politics and art/architecture, and the oppositional forms of cultural policy involved in the case of the ceremonial site. My aim is to shed light on the following question: What happens when aesthetics is politicized?

Liv Bente Belsnes, PhD Student Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HiOA) E-post: [email protected]

24

Theater Management - quality indicators and demand

Trine Bille & Johan Bernhard Christie Berle

Preliminary draft - Please do not quote The purpose of this paper is to analyze how au-diences choose between different theatre performances and how they try to evaluate the quality. Especially the impact of profes-sional reviews is analyzed. The audience may use different quality indicators to eval-uate the quality beforehand. These quality indicators can be either objective facts (such as the manuscript (title and author), the director or the actors) or subjective quality indicators such as professional re-view (e.g. in newspapers) or friends and relatives evaluations (word-of-mouth mech-anisms). The paper will answer the re-search questions based on econometric analysis using a unique dataset from the Royal Danish National Theatre (offering theatre, opera and ballet) during the period 2004/05 to 2013/14, where data has been systematically collected. The paper will pro-vide new and original research about the importance of mediators (professional re-viewers) compared to word-of mouth mechanism on demand for theatre perfor-

mances.

Keywords: Theatre management, quality indicators, reviewers, word-of-mouth, de-mand

Acknowledgement: This research is done as part of the research project Cre8tv.eu supported by a grant of the 7th Framework Programme of the European Commission (Socio-economic Sciences and Humani-ties). The Cre8tv.eu is a multi-partner and multi-disciplinary project which will unveil the significance of creativity and cultural and creative industries in Europe

Trine Bille, Associate Professor, Ph.D.Copenhagen Business School, De-partment of Management, Politics and Phi-losophy E-mail: [email protected]

Johan Bernhard Christie Berle, Research Assistant

25

Looking twice at the Janus face: Review of research in cultural

management Inger Birkeland

It has been argued that cultural manage-ment is a field that requires two sets of competences and knowledges. This “Ja-nus syndrome” of looking both ways - to the arts and culture and to management - is shared by many researchers (Gibson 2002, McGuigan 2004, Hesmondhalgh and Pratt 2004, Brkic 2009, Ebewo and Siraye 2009, Chong 2010) and is found in literature on cultural management closer to home (see i.e. Wennes 2006, Elstad and DiPaoli 2014). The paper contributes to a critical and reflexive cultural policy analysis by investigating the discourse on cultural management in relation to chang-ing conditions for cultural policy and cul-ture in society more general (McGuigan 2004, Belfiore and Upchurch 2013, Ster-nal 2007). The paper reviews recent re-search literature on cultural management and aims to explore theoretical and ap-plied (policy-related) aspects of the phe-nomenon of cultural management with a focus on:

What is represented as the main types of systemic change that influences the dis-course on cultural management?

How is the core question, or issue at stake, constructed in cultural manage-ment research? (what problem in society is cultural management seen as a solu-tion to?)

How is the understanding of cultural poli-cy constructed in cultural management research?

Discourse analysis is used to analyze the material (Hajer 1996, 2005; Fairclough 1995). The review covers research publi-cations from 2000 in international journals that publish research results on art and cultural management. The data, method and results of the review will be described and discussed in the paper. The research review will be carried out in spring 2015.

Inger Birkeland, Associate Professor, Department of Culture and Humanitities, Telemark University College E-mail: [email protected]

25

Looking twice at the Janus face: Review of research in cultural

management Inger Birkeland

It has been argued that cultural manage-ment is a field that requires two sets of competences and knowledges. This “Ja-nus syndrome” of looking both ways - to the arts and culture and to management - is shared by many researchers (Gibson 2002, McGuigan 2004, Hesmondhalgh and Pratt 2004, Brkic 2009, Ebewo and Siraye 2009, Chong 2010) and is found in literature on cultural management closer to home (see i.e. Wennes 2006, Elstad and DiPaoli 2014). The paper contributes to a critical and reflexive cultural policy analysis by investigating the discourse on cultural management in relation to chang-ing conditions for cultural policy and cul-ture in society more general (McGuigan 2004, Belfiore and Upchurch 2013, Ster-nal 2007). The paper reviews recent re-search literature on cultural management and aims to explore theoretical and ap-plied (policy-related) aspects of the phe-nomenon of cultural management with a focus on:

What is represented as the main types of systemic change that influences the dis-course on cultural management?

How is the core question, or issue at stake, constructed in cultural manage-ment research? (what problem in society is cultural management seen as a solu-tion to?)

How is the understanding of cultural poli-cy constructed in cultural management research?

Discourse analysis is used to analyze the material (Hajer 1996, 2005; Fairclough 1995). The review covers research publi-cations from 2000 in international journals that publish research results on art and cultural management. The data, method and results of the review will be described and discussed in the paper. The research review will be carried out in spring 2015.

Inger Birkeland, Associate Professor, Department of Culture and Humanitities, Telemark University College E-mail: [email protected]

26

Från Rasbiologiska institutet till Cultural Planning -Den sociala

ingenjörskonsten i kulturpolitiken - en historisk exposé

Roger Blomgren

I detta paper avser jag att diskutera och analysera olika typer av s.k. social ingen-jörskonst inom svensk kulturpolitik i ett historiskt perspektiv. Med begreppet, vil-ket kommer att utvecklas, avses när fors-kare engageras eller när politiker hän-visar till forskningresultat för att motivera kulturpolitiska reformer och projekt. Mitt empiriska material kommer att bestå av nedslag i svensk kulturpolitik (bred defini-tion) från början av 1900-talet till dags dato.

I debatten som föregick införandet av svenska filmcensurens 1911 hänvisades bl.a. till medicinsk forskning där samband mellan epilepsi och filmtittande hos barn konstaterades (Blomgren 1998). Forskare har sedan dess anlitats för att legitimera kampen mot den s.k. skadliga kulturen som dansmusik, smutslitteratur, serie-tidningsläsande och videovåld (Blomgren 2007). Att hänvisa till forskningsresultat har även varit ett framträdande drag när det gäller att motivera kulturpolitiska re-former och insatser av skilda slag. I dags-läget engageras forskare för att ”bevisa” att kultur och konst främjar social hållbar-het, ökar barnens kreativitet, bidrar till bättre hälsa och att skapa kreativa sam-

hällen och regioner genom bland annat s.k. Cultural Planning. Ett gemensamt drag i de ovanstående exemplen är att medborgarnas och samhällets ve och väl är i fokus och inte konsten eller kulturytt-ringar av skilda slag. I detta arbete har forskare från skilda vetenskapliga fält som medicin, sociologi, psykologi, eko-nomi mm engagerat; de som här benämns sociala ingenjörer.

Frågan kommer att analyseras utifrån två övergripande perspektiv. Social ingenjörskonst har som begrepp kopp-lats till föreställningar där individer kränks i statens mål att bygga ”perfekta samhällen” (t.ex. Hirdman 1985 och Popper 1981). Det svenska rasbiologis-ka institutet är ett här ett talande och extremt exempel. Om detta första per-spektiv tar utgångspunkt i demokratiska föreställningar om individens autonomi tar det andra perspektivet utgångspunkt i frågan om social ingenjörskonst kan förändra samhällen och individerna i önskad riktning (t.ex. Nordin 1991).

Roger Blomgren, Universitetslektor ved Högskolan i Borås [email protected]

27

The development of a formative, partnership-based evaluation

Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen

In this paper we will present the project rethinkIMPACTS 2017, a strategic part-nership between Aarhus 2017 (Aarhus as European Capital of Culture) and Aarhus University on the evaluation of Aarhus 2017 (Aarhus 2017 (2011), Aarhus Can-didate European Capital of Culture 2017 (2012)). Focusing on this project, we in-tent to present, analyse and discuss some of the dilemmas that comes with this type of evaluation and applied re-search projects.

In the analysis we will focus on three identified dilemmas that we will present and relate to existing evaluation theory (e.g. Dahler-Larsen 2013; Krogstrup 2011, Rieper 2004). The first dilemma is the handling of the double purpose of control and learning of the evaluation. We present our way of negotiating this di-lemma by introducing Dahler-Larsens (2006) categorisation of 6+1 evaluation purposes and the potential conflicts be-tween them.

The second dilemma is between a forma-tive and a summative approach to eval-uation. Here we focus on the way in which different stakeholders have been taking part in the evaluation in order to fulfill the objective of an ongoing feed-back of relevant knowledge to the variety of stakeholders engaged in Aarhus 2017.

The third dilemma is the balance between commissioned and independent re-search. Regarding this we will present the

way in which the development of the evaluation design and criterias has been handled as a process both including a close dialogue with the 2017 delivery team on their strategic objectives and the inclusion of existing research on and evaluations of European Capitals of Cul-ture (e.g. Garcia and Cox 2013, Palm-er/Rae 2004, Lähdesmäki 2010, Berg & Rommetvedt 2009; Bergsgard & Vassenden 2009)

By discussing a case dealing with the challenges of doing applied research in the area of cultural policy, the paper ad-dress an ongoing debate in cultural policy research between what has been de-scripted as the two torn halves of cultural policy research (Bennett 2004, discussed in Belfiore 2009, Stavrum 2013, Scullion and Garcia 2005, Bell and Oakley 2014).

Hans-Peter Degn, Evaluation Manag-er/Teaching Associate Professor, re-thinkIMPACTS 2017 and School of Aes-thetics and Communication, Aarhus Uni-versity, E-mail: [email protected]

Louise Ejgod Hansen, Project and Re-search Manager/Associate Professor, rethinkIMPACTS 2017 and School of Aesthetics and Communication, Aarhus University, E-mail: [email protected]

27

The development of a formative, partnership-based evaluation

Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen

In this paper we will present the project rethinkIMPACTS 2017, a strategic part-nership between Aarhus 2017 (Aarhus as European Capital of Culture) and Aarhus University on the evaluation of Aarhus 2017 (Aarhus 2017 (2011), Aarhus Can-didate European Capital of Culture 2017 (2012)). Focusing on this project, we in-tent to present, analyse and discuss some of the dilemmas that comes with this type of evaluation and applied re-search projects.

In the analysis we will focus on three identified dilemmas that we will present and relate to existing evaluation theory (e.g. Dahler-Larsen 2013; Krogstrup 2011, Rieper 2004). The first dilemma is the handling of the double purpose of control and learning of the evaluation. We present our way of negotiating this di-lemma by introducing Dahler-Larsens (2006) categorisation of 6+1 evaluation purposes and the potential conflicts be-tween them.

The second dilemma is between a forma-tive and a summative approach to eval-uation. Here we focus on the way in which different stakeholders have been taking part in the evaluation in order to fulfill the objective of an ongoing feed-back of relevant knowledge to the variety of stakeholders engaged in Aarhus 2017.

The third dilemma is the balance between commissioned and independent re-search. Regarding this we will present the

way in which the development of the evaluation design and criterias has been handled as a process both including a close dialogue with the 2017 delivery team on their strategic objectives and the inclusion of existing research on and evaluations of European Capitals of Cul-ture (e.g. Garcia and Cox 2013, Palm-er/Rae 2004, Lähdesmäki 2010, Berg & Rommetvedt 2009; Bergsgard & Vassenden 2009)

By discussing a case dealing with the challenges of doing applied research in the area of cultural policy, the paper ad-dress an ongoing debate in cultural policy research between what has been de-scripted as the two torn halves of cultural policy research (Bennett 2004, discussed in Belfiore 2009, Stavrum 2013, Scullion and Garcia 2005, Bell and Oakley 2014).

Hans-Peter Degn, Evaluation Manag-er/Teaching Associate Professor, re-thinkIMPACTS 2017 and School of Aes-thetics and Communication, Aarhus Uni-versity, E-mail: [email protected]

Louise Ejgod Hansen, Project and Re-search Manager/Associate Professor, rethinkIMPACTS 2017 and School of Aesthetics and Communication, Aarhus University, E-mail: [email protected]

28

Folkbibliotek i brytningstid Anders Frenander

Tioårsperioden kring 1970 är en i många avseenden omvälvande period i svensk efterkrigshistoria. En rad nya idéer, före-teelser och förhållanden bröt fram. Det gällde de kulturella och sociala område-na, likaväl som politiska och ideologiska. Mot slutet av perioden inträffade också ekonomiska förändringar som skulle visa sig ha stor framtida betydelse. I ett av-seende var perioden emellertid mycket stabil, nämligen de politiska maktförhål-landena i riksdagen. Regeringsmakten vilade säkert i socialdemokratins händer.

I det konkreta fallet kulturpolitik var det under den här perioden denna etablera-des genom riksdagsbeslut 1974. Också villkoren för folkbibliotekens finansiering och verksamhet ändrades fundamentalt i och med den skatteutjämningsreform som beslöts 1965. Föreliggande paper avser att studera denna period i detalj och därigenom fylla en lucka i kunskapen om svensk kultur- och bibliotekspolitik. Saken har kortfattat och översiktligt berörts i antologin Styra eller stödja, men frågan förtjänar definitivt en betydligt mer omfattande granskning.

Undersökningen kommer att använda flera infallsvinklar, men en central aspekt

är å ena sidan att analysera de utred-ningar, propositioner och direktiv som ligger till grund för de politiska besluten. Å andra sidan ska en lika närgången granskning företas av de opinioner och reaktioner som kommer till uttryck i biblio-tekssektorn (exempelvis i olika fack- och branschtidskrifter), när det gäller dessa beslut. Beslutets så att säga faktiska konsekvenser när det gäller antal folkbi-bliotek, utlån, besökare och andra såda-na uppgifter kommer också att un-dersökas.

Denna process kommer så att kontextua-liseras i relation till periodens ekonomiska och politiska utveckling, dess ideologiska debatt och kulturella och konstnärliga förnyelse. Det yttersta målet är att försöka skapa en helhetsbild av detta av-görande skeende i svensk biblioteks- och kulturpolitisk historia.

Anders Frenander, Professor, Centrum för kulturpolitisk forskning vid Akademin för bibliotek, information, pedagogik och IT, Högskolan i Borås. E-post:[email protected]

29

Kvaliteter og barrierer - museet og sosiale grensesnitt

Geir Grothen

Kunstmuseet er en arena hvor borgeren møter det vi kan kalle institusjonene kunst og kultur. Slike møter er møter mel-lom sansende kropper og institusjonen slik den er konkret materialisert og kan slikt sett sees på som eksempler på grensesnitt mellom institusjonalisert kunst- og kultur og menneske. Kultursta-tistikk og annen forskning viser at bare et mindretall av befolkningen oppsøker kunstmuseer og at mange erfarer kunst-museene som steder hvor de ikke “hører hjemme”.

I dette fremlegget ønsker jeg å undersø-ke dette grensesnittet ved å se på hvor-dan museet kan oppleves og erfares, hva museet som materialitet kan gjøre med oss. Som eksempel har jeg valgt Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen i Oslo. Utgangspunktene for undersøkelsen er eksisterende kulturstatistikk, teori, med vekt på bidrag fra Pierre Bourdieu og Arild Danielsen, utsagn fra kultur og le-delsesstudenter og egne erfaringer med institusjonen kunst og kultur. Spørsmåle-ne som stilles i undersøkelsen kan være slike som dette:

Hvordan er museet formet, organisert, hva karakteriserer omgivelsene, eksteriø-

ret, interiøret, salene, kafeen, butikken? Er bygget og omgivelsene åpne, lukkede, åpnende, lukkende, disiplinerende? Har rommet virkninger, i så fall hva slags virk-ninger? Er det mulig å bruke slike ter-mer?

Hvordan oppleves museet? Er det mulig å si noe om rommet ved å studere hvor-dan rommet brukes, kroppene føres i rommet, på lydene besøkerne av rommet lager? Hvordan fører de ansatte sine kropper?

Undersøkelsen vil teoretisk og metodolo-gisk hente sitt forelegg i verkene til Gilles Deleuze og Felix Guattari. Deres filosofi, eller teoriutvikling kan sies å være knyttet til nået og rommet, til hvordan vi lever nået og rommet og til koblinger og avkob-linger mellom menneske og verden i bred forstand. Metoden vil være knyttet til å analysere museet i lys av noen av deres begreper, som slette og riflede rom, af-fekt og tilblivelse. Undersøkelsen kan sees på som forsøk på det de kaller schi-zoanalyse.

Geir Grothen, Høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark E-post: [email protected]

29

Kvaliteter og barrierer - museet og sosiale grensesnitt

Geir Grothen

Kunstmuseet er en arena hvor borgeren møter det vi kan kalle institusjonene kunst og kultur. Slike møter er møter mel-lom sansende kropper og institusjonen slik den er konkret materialisert og kan slikt sett sees på som eksempler på grensesnitt mellom institusjonalisert kunst- og kultur og menneske. Kultursta-tistikk og annen forskning viser at bare et mindretall av befolkningen oppsøker kunstmuseer og at mange erfarer kunst-museene som steder hvor de ikke “hører hjemme”.

I dette fremlegget ønsker jeg å undersø-ke dette grensesnittet ved å se på hvor-dan museet kan oppleves og erfares, hva museet som materialitet kan gjøre med oss. Som eksempel har jeg valgt Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen i Oslo. Utgangspunktene for undersøkelsen er eksisterende kulturstatistikk, teori, med vekt på bidrag fra Pierre Bourdieu og Arild Danielsen, utsagn fra kultur og le-delsesstudenter og egne erfaringer med institusjonen kunst og kultur. Spørsmåle-ne som stilles i undersøkelsen kan være slike som dette:

Hvordan er museet formet, organisert, hva karakteriserer omgivelsene, eksteriø-

ret, interiøret, salene, kafeen, butikken? Er bygget og omgivelsene åpne, lukkede, åpnende, lukkende, disiplinerende? Har rommet virkninger, i så fall hva slags virk-ninger? Er det mulig å bruke slike ter-mer?

Hvordan oppleves museet? Er det mulig å si noe om rommet ved å studere hvor-dan rommet brukes, kroppene føres i rommet, på lydene besøkerne av rommet lager? Hvordan fører de ansatte sine kropper?

Undersøkelsen vil teoretisk og metodolo-gisk hente sitt forelegg i verkene til Gilles Deleuze og Felix Guattari. Deres filosofi, eller teoriutvikling kan sies å være knyttet til nået og rommet, til hvordan vi lever nået og rommet og til koblinger og avkob-linger mellom menneske og verden i bred forstand. Metoden vil være knyttet til å analysere museet i lys av noen av deres begreper, som slette og riflede rom, af-fekt og tilblivelse. Undersøkelsen kan sees på som forsøk på det de kaller schi-zoanalyse.

Geir Grothen, Høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark E-post: [email protected]

30

Bildning as a Central Concept in the Cultural Policy of the Swedish

Government, from Arthur Engberg to Alice Bah Kuhnke

Tobias Harding

This article explores bildning as a central concept in the development of the cultural policy of the Swedish government. I sug-gest that bildning was a dominant norma-tive concept in the field of cultural policy in Sweden during the first half of the 20th century, before the post-war expansion of explicit cultural policy, and contributed to shape the specific form taken by explicit cultural policy in Sweden. The article builds on existing research, but also on analysis of a number of primary sources, including political pamphlets, government bills and government commission reports on cultural policy and adult education in the folkbildning tradition. It aims to in-crease our understanding of what has determined the shape of the cultural poli-cy of the Swedish government over time and highlight possible new research questions and approaches regarding its historical development. Unlike previous research on Swedish national cultural policy, the article focuses on the role of bildning and folkbildning as central con-

cepts during some of the more determin-ing periods in the development of modern Swedish cultural policy: how they were interpreted by Arthur Engberg (who was the minister responsible for culture, edu-cation and church policies 1932-1939), and at the times of the government bills that have, so far, claimed to cover the entirety of Swedish explicit cultural policy (submitted in 1974, 1996 and 2009), also including the development of specific pol-icies on folkbildning at these times. This analysis is based on critical analysis of historical source material and compara-tive analysis of political approaches at different points in the development of Swedish government cultural policy.

Tobias Harding, University Lecturer in Cultural Policy, Department of Social Sci-ences and Philosophy, University of Jyväskylä. E-mail: [email protected]

31

Somebody to lean on Kulturmentoring som lokal kulturnæringsstrategi Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum

Kultur og næring er i de siste årene etab-lert som et sentralt kulturpolitisk og næ-ringspolitisk tema. Flere stortingsmel-dinger og handlingsplaner det siste tiåret har tatt for seg temaet, og etter disse å dømme er det ingen mangel på visjoner om hva kulturnæringene kan utrette for norsk økonomi, sysselsetting, innovasjon og attraktivitet (Kulturdepartementet et. al. 2013, Nærings- og handelsdepartementet et. al. 2007, St.meld. nr. 22 (2004-2005)). Også i akademisk litteratur har emnet kulturnæ-ring blitt behørig behandlet de siste årene (se for eksempel (Espelien og Gran 2011, Gran og De Paoli 2005, Haraldsen et. al. 2004, Haraldsen et. al. 2008, Kobro 2009, Løyland et. al. 2007, Mangset og Røyseng 2009, Røyseng 2011). Kulturnæringenes utfordringer knyttes gjerne til potensiell økt lønnsom-het og vekst, samt denne næringens eventuelle evne til å bidra til å øke regio-ners og steders attraktivitet (jf. bl.a. Haraldsen et. al. 2004, Vareide og Kobro 2012). Det er påpekt at en stor del av det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er oppdragsforskningsrapporter og utred-ninger som er produsert innenfor knappe tids- og ressursrammer, og at mye av forskningslitteraturen preges av et relativt

normativt blikk på kulturnæringenes løfte-rike framtidspotensiale (Røyseng 2011:10). På tross av stor oppmerksom-het om emnet, savnes det likevel konkret kunnskap om hvordan man kan jobbe operativt med å løse de utfordringene som kulturnæringene står overfor, gjen-nom målrettede tiltak som kan iverksettes lokalt. Dette paperet beskriver et konkret eksempel på hvordan en norsk kommune har satt i gang handlingsrettede tiltak, blant annet en mentorordning, for å sti-mulere lokal kulturnæring (Haugsevje og Stavrum 2014), og er basert på delta-kende observasjon og intervjuer med in-volverte parter. Utfra dette caset stiller vi spørsmålene: Hvilke utfordringer står små kulturbedrifter i en norsk mellomstor by overfor? Hvordan kan lokale myndigheter bidra til å styrke disse kulturbedriftenes verdiskaping? Og hvordan utfordrer eller bekrefter erfaringene fra vårt case politis-ke mål og idealer for kulturnæringene?

Åsne Dahl Haugsevje, forsker, Telemarksforsking E-post: [email protected]

Heidi Stavrum, forsker/PhD, Telemarksforsking E-post: [email protected]

31

Somebody to lean on Kulturmentoring som lokal kulturnæringsstrategi Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum

Kultur og næring er i de siste årene etab-lert som et sentralt kulturpolitisk og næ-ringspolitisk tema. Flere stortingsmel-dinger og handlingsplaner det siste tiåret har tatt for seg temaet, og etter disse å dømme er det ingen mangel på visjoner om hva kulturnæringene kan utrette for norsk økonomi, sysselsetting, innovasjon og attraktivitet (Kulturdepartementet et. al. 2013, Nærings- og handelsdepartementet et. al. 2007, St.meld. nr. 22 (2004-2005)). Også i akademisk litteratur har emnet kulturnæ-ring blitt behørig behandlet de siste årene (se for eksempel (Espelien og Gran 2011, Gran og De Paoli 2005, Haraldsen et. al. 2004, Haraldsen et. al. 2008, Kobro 2009, Løyland et. al. 2007, Mangset og Røyseng 2009, Røyseng 2011). Kulturnæringenes utfordringer knyttes gjerne til potensiell økt lønnsom-het og vekst, samt denne næringens eventuelle evne til å bidra til å øke regio-ners og steders attraktivitet (jf. bl.a. Haraldsen et. al. 2004, Vareide og Kobro 2012). Det er påpekt at en stor del av det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er oppdragsforskningsrapporter og utred-ninger som er produsert innenfor knappe tids- og ressursrammer, og at mye av forskningslitteraturen preges av et relativt

normativt blikk på kulturnæringenes løfte-rike framtidspotensiale (Røyseng 2011:10). På tross av stor oppmerksom-het om emnet, savnes det likevel konkret kunnskap om hvordan man kan jobbe operativt med å løse de utfordringene som kulturnæringene står overfor, gjen-nom målrettede tiltak som kan iverksettes lokalt. Dette paperet beskriver et konkret eksempel på hvordan en norsk kommune har satt i gang handlingsrettede tiltak, blant annet en mentorordning, for å sti-mulere lokal kulturnæring (Haugsevje og Stavrum 2014), og er basert på delta-kende observasjon og intervjuer med in-volverte parter. Utfra dette caset stiller vi spørsmålene: Hvilke utfordringer står små kulturbedrifter i en norsk mellomstor by overfor? Hvordan kan lokale myndigheter bidra til å styrke disse kulturbedriftenes verdiskaping? Og hvordan utfordrer eller bekrefter erfaringene fra vårt case politis-ke mål og idealer for kulturnæringene?

Åsne Dahl Haugsevje, forsker, Telemarksforsking E-post: [email protected]

Heidi Stavrum, forsker/PhD, Telemarksforsking E-post: [email protected]

32

Kunstnerroller – kunstneres holdninger til arbeid og inntekt

Mari Torvik Heian

Å være kunstner innebærer ofte uforut-sigbare utsikter når det gjelder arbeidsvil-kår og inntekt. Det kan se ut til at kunst-nerne er villig til å ofre alt – det vil ofte si gode levekår – for kunsten. Dette har blant annet vært forklart med at det pri-mære målet for kunstnere ikke er å tjene penger, men heller å oppnå kunstnerisk verdsettelse og anerkjennelse (Bourdieu 1996, Menger 2006, Abbing 2002). Sam-tidig tyder studier på at det har skjedd en differensiering av kunstnerroller, blant annet at unge kunstnere er mer ambiva-lente i sine holdninger til kommersielle gevinster (Abbing 2002, Mangset 2004). Det er imidlertid ikke dokumentert hvor utbredt nye kunstnerroller faktisk er, og i hvorvidt den såkalte klassiske kunstne-rens rolle er i ferd med å tape terreng.

Hensikten med paperet er å identifisere ulike kunstnerroller ved å utforske kunstneres holdninger til inntekt, øko-nomisk risiko, framtidsutsikter og kunst-nerisk anerkjennelse, relatert til bak-grunnskjennetegn som kunstneryrke, inn-tekt, kjønn, alder m.m. Analysene er ba-sert på survey- og registerdata for 1634 norske kunstnere fra Kunstnerundersø-kelsen 2006 (Heian m.fl. 2008).

Vi tar i bruk analyseteknikkene multippel korrespondanseanalyse (MCA) (Green-

acre 1993) og klyngeanalyse (Cluster Analysis) (Lebart 1993). MCA-analysen konstruerer hva vi kan kalle et rom av kunstneres holdninger basert på tre ak-ser: 1) oppfatning av egen økonomi, 2) grad av kunstnerisk anerkjennelse og 3) grad av hengivenhet til eget arbeid. Ba-sert på MCA-en og ved hjelp klyngea-nalysen identifiseres fem klynger av kunstnere med ulike posisjoner av hold-ninger: 1) klassiske kunstnerofre 2) de suksessrike, 3) de fornøyde, 4) de mis-fornøyde pessimistene og 5) de likegyl-dige.

Vår analyse reflekterer funnene i studier av kunstnere som dokumenterer skjev inntektsfordeling, verdsettelsen av kunst-nerisk arbeid og økonomisk risikotaking (Throsby 1994, Menger 2006 Heian m.fl. 2008; 2015). Samtidig vil vi argumentere for at våre funn supplerer tidligere forsk-ning og bidrar til en mer nyansert kunn-skap om ulike kunstneres arbeids- og le-vekår.

Mari Torvik Heian, PhD-student, Telemarksforsking E-post: [email protected]

33

Folkebibliotek og kulturfondsbøker Line Elise Holmboe

I min avhandling ønsker jeg å se nærme-re på formidling av kulturfondsbøkene i folkebiblioteket. Med et utgangspunkt i bibliotekaren som formidler vil jeg se på følgende problemstillinger:

1) Hvordan blir k-fondsbøkene tatt imot i biblioteket?

2) Hvordan blir de formidlet (evt ikke for-midlet) i biblioteket?

3) Lånes de ut?

Metodisk tilnærming:

Kvalitative forskningsintervjuer, utlånssta-tistikk og tall og lister fra innkjøpsord-ningen,

Dokumentanalyse om diskusjonen rundt k-fondbøkene.

Beskrivelse:

Bakgrunn:

-endringen av bibliotekloven med økt krav til formidling

-endring og innskrenking av innkjøpsord-ningen

-nedleggelse av folkebibliotek

Ut fra en antagelse om at mange av kul-turfondsbøkene blir stående på hyllen å støve ned, at de ikke blir formidlet, er vanskelige å formidle, er vanskelig å plassere i biblioteket, er for mange sett i

forhold til antall bibliotek, ikke engang blir pakket opp, blir kastet grunnet plass-mangel og mangel på interesse, ikke blir etterspurt eller lånt ut. Hva er biblioteka-renes synspunkt på dette?

Gjennom samtaler med sentrale aktører innen folkebiblioteket ønsker jeg å se nærmere på bibliotekhverdagen og kul-turfondsbøkene.

Gjennom å studere mediedebatten rundt temaet og gjøre intervjuer med sentrale aktører på feltet ønsker jeg også å belyse de andre interessentene i innkjøpsord-ningen: forlegger og forfatterperspektiv og i et leserperspektiv.

Med forskningen ønsker jeg å synliggjøre de ulike interessentene i innkjøpsord-ningen med hovedvekt på bibliotekarene og dermed tilføre ny dokumentasjon til et kjent område som innkjøpsordningen i en tid da både den og bibliotekene er i stor forandring.

Til NCCPR 2015 ønsker jeg å legge frem noe dokumentanalyse som bidrar til å synliggjøre de ulike sidene i debatten. Hele avhandlingen ferdigstilles først sommeren 2017.

Line-Elise Holmboe, doktorgradsstipen-diat, Høgskolen i Oslo og Akershus, Insti-tutt for bibliotek og informasjonsfag [email protected]

33

Folkebibliotek og kulturfondsbøker Line Elise Holmboe

I min avhandling ønsker jeg å se nærme-re på formidling av kulturfondsbøkene i folkebiblioteket. Med et utgangspunkt i bibliotekaren som formidler vil jeg se på følgende problemstillinger:

1) Hvordan blir k-fondsbøkene tatt imot i biblioteket?

2) Hvordan blir de formidlet (evt ikke for-midlet) i biblioteket?

3) Lånes de ut?

Metodisk tilnærming:

Kvalitative forskningsintervjuer, utlånssta-tistikk og tall og lister fra innkjøpsord-ningen,

Dokumentanalyse om diskusjonen rundt k-fondbøkene.

Beskrivelse:

Bakgrunn:

-endringen av bibliotekloven med økt krav til formidling

-endring og innskrenking av innkjøpsord-ningen

-nedleggelse av folkebibliotek

Ut fra en antagelse om at mange av kul-turfondsbøkene blir stående på hyllen å støve ned, at de ikke blir formidlet, er vanskelige å formidle, er vanskelig å plassere i biblioteket, er for mange sett i

forhold til antall bibliotek, ikke engang blir pakket opp, blir kastet grunnet plass-mangel og mangel på interesse, ikke blir etterspurt eller lånt ut. Hva er biblioteka-renes synspunkt på dette?

Gjennom samtaler med sentrale aktører innen folkebiblioteket ønsker jeg å se nærmere på bibliotekhverdagen og kul-turfondsbøkene.

Gjennom å studere mediedebatten rundt temaet og gjøre intervjuer med sentrale aktører på feltet ønsker jeg også å belyse de andre interessentene i innkjøpsord-ningen: forlegger og forfatterperspektiv og i et leserperspektiv.

Med forskningen ønsker jeg å synliggjøre de ulike interessentene i innkjøpsord-ningen med hovedvekt på bibliotekarene og dermed tilføre ny dokumentasjon til et kjent område som innkjøpsordningen i en tid da både den og bibliotekene er i stor forandring.

Til NCCPR 2015 ønsker jeg å legge frem noe dokumentanalyse som bidrar til å synliggjøre de ulike sidene i debatten. Hele avhandlingen ferdigstilles først sommeren 2017.

Line-Elise Holmboe, doktorgradsstipen-diat, Høgskolen i Oslo og Akershus, Insti-tutt for bibliotek og informasjonsfag [email protected]

34

The life in a World Heritage City A case study of negotiations, discussions and

contested values Marit Johansson

My PhD research aims to critically map and assess the current discussions and negotiations, which take place in the World Heritage City Angra do Heroísmo in the Azores, Portugal. Based on qualita-tive interviews as well as anthropological fieldwork, it has been sought to attain the views of relevant stakeholders, such as monitors, inhabitants, business holders, as well as developers, in order to study the hierarchy of the stakeholders involved and the values and interests at stake. Hence, the study mainly attends to the predicaments of living in a World Heritage City and the ways in which the house owners relate to the conservation poli-cies. Further, it investigates the past-present dilemmas that arise upon manag-ing a World Heritage City, some of which includes an analysis of the present dis-cussions concerning selected contempo-rary development projects taking place in the city. The latter touches upon the pos-sible dissonance which heritage holds.

Additionally the current state of tourism in Angra do Heroísmo, as well as the city’s uses and branding of its World Heritage Status, are investigated. Hence, how do local stakeholders act on the possibilities and threats which tourism hold? Finally, it has been significant to address the mat-ter of identity, pride and local attachment in a World Heritage City. Being at a con-clusive stage of the thesis, this paper will summarize the main findings in regards to the topics presented above.

Keywords: World Heritage, local commu-nity, heritage management, negotiations, cultural heritage politics

Marit Johansson, phd, Telemark Universi-ty College /Linköping University E-mail: [email protected]

35

For samfundets skyld – kulturlederes forestillinger om legitimitet og

omverden Nanna Kann-Rasmussen

The aim of the paper is to investigate the cultural leadership as a practice. Cultural Leadership is here understood as the change-making decisions that have an effective impact on cultural production and distribution and thereby also on cul-tural consumption. Cultural policy and cultural leadership are closely inter-twined, in the sense that effective cultural leadership in fact implies cultural policy through how its decisions impact on cul-tural production and dissemination (Ahearne, 2009). The research question is: How do cultural leaders navigate in the perceived challenges they meet in their practice.

This analysis will be based qualitative data that have been produced in the win-ter of 2014/2015. The empirical material consist of a) group discussions between 11 cultural Leaders from Norway, Swe-den and Denmark and b) 14 individual interviews with Danish cultural leaders from a wide range of institutional affilia-tions. Thus the paper will analyse the

Danish field, but will to some extent draw on Swedish and Norwegian practices.

At this stage the theoretical framework for this project is still in progress. Prelimi-nary analysis show that the cultural lead-ers interviewed point towards several challenges among which two are relevant for this paper.

a) Challenges related to new technol-ogy, media and new types of distri-bution channels for culture.

b) Challenges related to cultural insti-tutions’ relation to the society. More specifically how cultural leaders can legitimate public spending on arts and culture via narratives di-rected towards both the political level and towards the public.

Nanna Kann-Rasmussen, Associate Pro-fessor, Ph.D. RSLIS, University of Co-penhagen Email: [email protected]

35

For samfundets skyld – kulturlederes forestillinger om legitimitet og

omverden Nanna Kann-Rasmussen

The aim of the paper is to investigate the cultural leadership as a practice. Cultural Leadership is here understood as the change-making decisions that have an effective impact on cultural production and distribution and thereby also on cul-tural consumption. Cultural policy and cultural leadership are closely inter-twined, in the sense that effective cultural leadership in fact implies cultural policy through how its decisions impact on cul-tural production and dissemination (Ahearne, 2009). The research question is: How do cultural leaders navigate in the perceived challenges they meet in their practice.

This analysis will be based qualitative data that have been produced in the win-ter of 2014/2015. The empirical material consist of a) group discussions between 11 cultural Leaders from Norway, Swe-den and Denmark and b) 14 individual interviews with Danish cultural leaders from a wide range of institutional affilia-tions. Thus the paper will analyse the

Danish field, but will to some extent draw on Swedish and Norwegian practices.

At this stage the theoretical framework for this project is still in progress. Prelimi-nary analysis show that the cultural lead-ers interviewed point towards several challenges among which two are relevant for this paper.

a) Challenges related to new technol-ogy, media and new types of distri-bution channels for culture.

b) Challenges related to cultural insti-tutions’ relation to the society. More specifically how cultural leaders can legitimate public spending on arts and culture via narratives di-rected towards both the political level and towards the public.

Nanna Kann-Rasmussen, Associate Pro-fessor, Ph.D. RSLIS, University of Co-penhagen Email: [email protected]

36

Liberal policy and liberty in the arts - Comparing autonomy of theatres in three

different countries. Bård Kleppe

Artistic autonomy has been a core value in cultural policy for most western coun-tries. In the field of cultural policy re-search, autonomy has been the subject of several contributions. However, when addressing autonomy as a concept, scholars often emphasize the way in which funding is being organized e.g. the relation between the government and the arts councils. In this paper, I will focus on the relation between the funding bodies and the grant recipients with a special focus on theatres. I will discuss how the funding bodies relates to the autonomy of the theatres and how representatives for the theatres experience this relation. The empirical background for this discussion is a comparative study of theatres in three countries: England, The Nether-lands and Norway. The study combines document analyses, participant observa-tion and qualitative interviews.

My claim in this paper is that autonomy as a political principle, only to a small extent reflects the practical policymaking in these three countries in the field of theatre policy. Furthermore, the artist’s

experience of their artistic autonomy also differs quite much from the assumptions of how political systems in general relates to this topic.

In the social democratic country of Nor-way, autonomy and individualism seems to be much more valued than social re-sponsibility and cultural democracy. In the liberalistic country of England and the birthplace of the arms-length princi-ple, they emphasise social responsibil-ity and local community at the expense of artistic autonomy. In The Nether-lands, there has been a liberal turn in state policy while the cultural policy has changed from a “world of independ-ence” to community culture.

I aim to explain this empirical observation through the concept of state liberalism and the instrumental turn in the cultural policy of liberal countries in recent years.

Bård Kleppe, phd-student, Telemark University College E-mail: [email protected]

37

Soviet Canonized Aesthetics in Arts and Culture in Estonia (1940-1991) and its Ambivalent Societal Impact

on the Example of Estonian Community houses

Egge Kulbok-Lattik

The paper examines the formation of the Soviet cultural and artistic canon, its fea-tures, and also the model of the Soviet cul-tural policy and the process of its imple-mentation in Estonia after the World War II. In order to explain the aim, instruments and ambivalent impact of Soviet cultural poli-cies, the paper explores the official docu-ments and methodical guidelines provided by state bodies as tools of implementing aesthetic control and censorship in the arts and cultural practices in Estonian communi-ty houses.

Soviet state practices and formation of cul-tural norms and values have been de-scribed as cultivating the masses in the frame of developing Soviet modernity. By 1940, when the Baltic states were incorpo-rated into the Soviet Union, Soviet official culture had gone through different phases. The avant-garde and iconoclastic prolet-cult, which with the slogans of class strug-gle and Cultural Revolution aimed to de-stroy the traditional culture of tsarist Russia. This was replaced by neoclassicism and socialist realism during the mid-1930s, the era of Stalinist rule. Socialist realism be-came the Stalinist canon of official culture Civilizing and cultivating the masses was the main purpose of state cultural policies in

the majority of European nation-states at that time. Soviet state practices could be seen as a specific type of modernity be-cause of its coercive nature.

In the community houses (as in the whole cultural field) ideological coercion alongside total censorship and systematic indoctrina-tion of Soviet values, which the vast majori-ty of population perceived as unfamiliar and odd, took place. Constantly-repeated slo-gans appeared in the press and public places, such as ‘Soviet Culture is National-ist in Form and Socialist in Content’, ‘Art Belongs to the People’, ‘Friendship of Sovi-et Brotherly Nations’ and ‘Socialist Realism’ etc. The paper aims to open the ideology behind these slogans as the key to under-stand the Soviet cultural policy.

To understand how the process was con-ducted practically, I analysed some of the new tasks of community houses, which were mediated through mandatory method-ical guidelines

Egge Kulbok-Lattik, PhD candidate Department of social sciences and philoso-phy, University of Jyväskylä, Finland E-mail: [email protected]

37

Soviet Canonized Aesthetics in Arts and Culture in Estonia (1940-1991) and its Ambivalent Societal Impact

on the Example of Estonian Community houses

Egge Kulbok-Lattik

The paper examines the formation of the Soviet cultural and artistic canon, its fea-tures, and also the model of the Soviet cul-tural policy and the process of its imple-mentation in Estonia after the World War II. In order to explain the aim, instruments and ambivalent impact of Soviet cultural poli-cies, the paper explores the official docu-ments and methodical guidelines provided by state bodies as tools of implementing aesthetic control and censorship in the arts and cultural practices in Estonian communi-ty houses.

Soviet state practices and formation of cul-tural norms and values have been de-scribed as cultivating the masses in the frame of developing Soviet modernity. By 1940, when the Baltic states were incorpo-rated into the Soviet Union, Soviet official culture had gone through different phases. The avant-garde and iconoclastic prolet-cult, which with the slogans of class strug-gle and Cultural Revolution aimed to de-stroy the traditional culture of tsarist Russia. This was replaced by neoclassicism and socialist realism during the mid-1930s, the era of Stalinist rule. Socialist realism be-came the Stalinist canon of official culture Civilizing and cultivating the masses was the main purpose of state cultural policies in

the majority of European nation-states at that time. Soviet state practices could be seen as a specific type of modernity be-cause of its coercive nature.

In the community houses (as in the whole cultural field) ideological coercion alongside total censorship and systematic indoctrina-tion of Soviet values, which the vast majori-ty of population perceived as unfamiliar and odd, took place. Constantly-repeated slo-gans appeared in the press and public places, such as ‘Soviet Culture is National-ist in Form and Socialist in Content’, ‘Art Belongs to the People’, ‘Friendship of Sovi-et Brotherly Nations’ and ‘Socialist Realism’ etc. The paper aims to open the ideology behind these slogans as the key to under-stand the Soviet cultural policy.

To understand how the process was con-ducted practically, I analysed some of the new tasks of community houses, which were mediated through mandatory method-ical guidelines

Egge Kulbok-Lattik, PhD candidate Department of social sciences and philoso-phy, University of Jyväskylä, Finland E-mail: [email protected]

38

Profesjonaliseringen av forvaltning og ledelse av norsk

kulturvirksomhet, 1980–2000 Sture Kvarv

Siden slutten av 1960–tallet og frem til det siste århundreskiftet har kulturlivet gjennomgått en omfattende profesjonali-sering. Storsamfunnets krav til profesjo-nell drift av ulike kulturinstitusjoner, statli-ge så vel som kommunale, fylkeskom-munale og private, er skjerpet. Det gjel-der blant annet på områdene økonomi-styring, budsjettering, regnskap, rapporte-ring og markedsføring. Kulturhistorikeren Tor Egil Førland skriver om dette med utgangspunkt i musikklubben Club 7:

I gode, gamle dager – på sekstitallet – hadde det vært lett å være Club 7. Noen fikk en idé, og så satte man den ut i livet hvis man hadde penger. Ofte satte man ideene ut i livet selv om man ikke hadde penger også. På syttital-let møtte Club 7 virkeligheten, både i form av myndighetenes krav om økonomisk styring og i form av det norske kulturbyråkratiet og orga-nisasjonssamfunnet. Man trengte ikke bare ideer og penger. Man trengte tillatelser – for å vise film, stille ut bilder, spille plater, arrange-re dans, lage mat. Og man trengte avtaler – med det offentlige, med kunstnere, med de ansatte. Tilpasningen til samfunnets krav gjorde at Club 7 ble profesjonalisert og byrå-kratisert (Førland 1998: Club 7, s. 114. Pax forlag, Oslo).

Noe gikk tapt i denne prosessen. Club 7 ble lagt ned i 1985 – nettopp som en re-spons på de stadig høyere kravene til profesjonell drift som ble stilt til denne sentrale kulturinstitusjonen.

For å møte kravene som storsamfunnet stiller til driften av kulturvirksomhet, er det bygd opp kulturfaglige utdanninger på universitets– og høyskolenivå. Parallelt

har utdanningsbildet endret karakter. En kanskje uprøvd hypotese er at en vok-sende andel ledere og høyt plasserte medarbeidere i kulturlivet har økono-misk–administrativ utdanning, som sivil-økonomer, statsvitere eller medarbeidere med andre typer administrativ–økonomifaglig utdanning. Med en slik skissert beskrivelse som bakgrunn spør vi oss:

Er unge mennesker med en spesifikk kultur-faglig høyere utdanning og bakgrunn blitt mindre aktuelle som medarbeidere i norske kulturbedrifter? Har en slik utvikling ført til tapt dynamikk og «bohems uskyld», eller et mer kvalifisert og robust økonomiske grunnlag for kunstnerisk og kulturell virksomhet?

Et symptom på at etterspørselen etter kulturfaglig utdannede er blitt mindre i de siste 15–20 årene er nedlegging av mange relevante utdanningsplasser i Stavanger, i Bodø og på Lillehammer. Over tid har det også skjedd en nedgang i søkingen til kulturstudiet i Bø. Parallelt kan en registrere en utdanningseksplo-sjon av kortere økonomifaglig og admini-strativ utdanning på universitets– og høg-skolenivå (med også en viss kulturfaglig innretning). Jeg vil basere undersøkelsen på studier av programmatiske tekster og intervjuer med kulturaktive personer, samt samtaler med sentrale personer til-knyttet norsk utdanningspolitikk.

Sture Kvarv, Professor i kulturpolitikk og –analyse ved Høgskolen i Telemark

39

E-post: [email protected]

39

E-post: [email protected]

40

Performing Legitimacy: A Cultural Approach to Arts and Media

Organizations Håkon Larsen

Regardless of whether the funding comes from public or private sources, arts and media organizations engage with the community of which they are a part. Where most of the communication be-tween the organization and the funders, and the organization and the content pro-ducers (the artistic community) is direct and takes place in non-public arenas, most of the communication between the organization and actors from civil society is non-direct and takes place in public arenas. Based on empirical analysis of legitimation work in performing arts or-ganizations and public service broad-casters this paper presents a cultural so-ciological approach to studying how such organizations perform legitimacy in the civil sphere. Where most sociological studies of organizational legitimacy ap-

proaches organizations as strategic ac-tors responding to pressures from their social surroundings, in line with neo-institutionalism, the cultural approach ad-vanced in this paper engages with cultur-al sociological theories of performance and legitimation work in order to capture both the strategic and the non-strategic dimensions of organizational legitimacy. Through advancing such a cultural ap-proach we will be able to get a more fully understanding of how arts and media or-ganizations engage with their communi-ties.

Håkon Larsen, Postdoctoral Fellow, De-partment of Sociology and Human Geog-raphy, University of Oslo [email protected]

41

Norsk kulturindeks – matnyttig måleverktøy eller kulturpolitisk

makkverk? Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe

Hver høst publiserer Telemarksforsking Norsk kulturindeks, en årlig temperatur-måling av kulturnivået – målt som kultur-tilbud og kulturaktivitet per innbygger – i norske kommuner. Og hver høst sitter en rekke ordførere, kulturarbeidere, bransje-organisasjoner og ulike forståsegpåere rundt om i det ganske land og venter på resultatet. Noen gråter av glede fordi de-res kommune scorer høyt på målingen, andre mener kultur ikke kan måles i tall, eller har innvendinger mot metoden. Uansett innfallsvinkel, kan de fleste enes om at den systematiske kunnskapen om kulturliv på kommunenivå er mangelfull (jf. for eksempel Johannisson 2006). Norsk kulturindeks har i løpet av de fire siste årene hatt som ambisjon å møte dette kunnskapsbehovet. Men er det vir-kelig slik at kultur kan måles? På hvilket grunnlag? Bør kultur måles? Og, i så fall – hvorfor det?

Dataene i Norsk kulturindeks er hentet fra en rekke ulike kilder som kan belyse ni-vået på den lokale kulturen: KOSTRA / SSB, medlemslister, offentlige registre og tildelingstall for ulike kulturpolitiske ord-ninger. Disse dataene er strukturert i føl-gende ti kategorier: Kunstnere, kulturar-beidere, museum, musikk, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle

skolesekken, sentrale tildelinger og frivil-lighet. Kommuner, regioner og fylker er rangert i de ti kategoriene med en samlet sum til slutt. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som spiller positivt inn på kulturtilbudet og kulturbru-ken i en kommune.

I dette paperet vil vi diskutere styrker og svakheter, og de påfølgende kulturpoli-tiske konsekvenser, ved Norsk kulturin-deks. Én svakhet ved metodevalget er for eksempel at vi skaper en kulturpoli-tisk idealkommune – en kommune med et bredt tilbud og aktivitet i alle ti kate-gorier. Hvilke potensielle kulturpolitiske konsekvenser har det? Er indikatorene godt nok dekkende for kulturlivet i nors-ke kommuner? Og er det egentlig et poeng å ranke høyt på indeksen for en-hver pris?

Gunn Kristin Aasen Leikvoll, Forsker, Te-lemarksforsking E-post: [email protected]

Bård Kleppe, Forsker/ Stipendiat, Tele-marksforsking/ Høgskolen i Telemark E-post: [email protected]

41

Norsk kulturindeks – matnyttig måleverktøy eller kulturpolitisk

makkverk? Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe

Hver høst publiserer Telemarksforsking Norsk kulturindeks, en årlig temperatur-måling av kulturnivået – målt som kultur-tilbud og kulturaktivitet per innbygger – i norske kommuner. Og hver høst sitter en rekke ordførere, kulturarbeidere, bransje-organisasjoner og ulike forståsegpåere rundt om i det ganske land og venter på resultatet. Noen gråter av glede fordi de-res kommune scorer høyt på målingen, andre mener kultur ikke kan måles i tall, eller har innvendinger mot metoden. Uansett innfallsvinkel, kan de fleste enes om at den systematiske kunnskapen om kulturliv på kommunenivå er mangelfull (jf. for eksempel Johannisson 2006). Norsk kulturindeks har i løpet av de fire siste årene hatt som ambisjon å møte dette kunnskapsbehovet. Men er det vir-kelig slik at kultur kan måles? På hvilket grunnlag? Bør kultur måles? Og, i så fall – hvorfor det?

Dataene i Norsk kulturindeks er hentet fra en rekke ulike kilder som kan belyse ni-vået på den lokale kulturen: KOSTRA / SSB, medlemslister, offentlige registre og tildelingstall for ulike kulturpolitiske ord-ninger. Disse dataene er strukturert i føl-gende ti kategorier: Kunstnere, kulturar-beidere, museum, musikk, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle

skolesekken, sentrale tildelinger og frivil-lighet. Kommuner, regioner og fylker er rangert i de ti kategoriene med en samlet sum til slutt. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som spiller positivt inn på kulturtilbudet og kulturbru-ken i en kommune.

I dette paperet vil vi diskutere styrker og svakheter, og de påfølgende kulturpoli-tiske konsekvenser, ved Norsk kulturin-deks. Én svakhet ved metodevalget er for eksempel at vi skaper en kulturpoli-tisk idealkommune – en kommune med et bredt tilbud og aktivitet i alle ti kate-gorier. Hvilke potensielle kulturpolitiske konsekvenser har det? Er indikatorene godt nok dekkende for kulturlivet i nors-ke kommuner? Og er det egentlig et poeng å ranke høyt på indeksen for en-hver pris?

Gunn Kristin Aasen Leikvoll, Forsker, Te-lemarksforsking E-post: [email protected]

Bård Kleppe, Forsker/ Stipendiat, Tele-marksforsking/ Høgskolen i Telemark E-post: [email protected]

42

Looking for unintended effects – research challenges in the study of national cultural policy in a cross-

sector implementation context Katja Lindqvist & Roger Blomgren

The paper explores the issue of unin-tended effects of national cultural policy, and the possibility of evaluating of such effects. The topic is explored through the example of the Skapande skola grant scheme in Sweden, introduced in 2008 and comprising age groups from 6 to 15 years. The national government wants to find out if the national policy tool gener-ates unintended effects in the form of lesser municipal and regional invest-ments in culture in schools, and whether public institutions have a benefit com-pared to private actors as regards activi-ties offered to schools within the scheme. Particular with the Skapande skola grant scheme is that it originates from the Min-istry of Culture, and therefore qualifies as cultural policy, whereas it is implemented in schools, which sort under the Ministry of Education. The implementation of the policy instrument therefore crosses minis-terial boundaries both at national and lo-cal level.

The paper draws on cultural policy and governance research, in particular re-search referring to the complexity of policy implementation processes (Hill & Hupe 2002), where a number of actors in policy games (Klijn 1996, Klijn & Koppenjan 2000) all impact decisions (Rothstein 1992). What we discuss in

the paper is to what extent cross-sectorial policies encounter more com-plex challenges in implementation than intrasectorial policies, that can be shown to run the risk of failure due to a number of challenges to effective policy outcome (). What are these additional challenges, and is it possible at all to identify effects of a particular policy? The research area of cultural policy im-plementation is small and fragmented, and especially descriptions of Nordic empirical data reflecting the unique ‘messiness’ of local, regional and na-tional government policies help develop research in the Nordic countries and are of value in an international research context.

Katja Lindqvist Associate Professor, PhD Department of Service Management and Service Studies, Lund University, Swe-den [email protected]

Roger Blomgren Associate Professor, PhD Faculty of Librarianship, Information, ed-ucation and IT, Borås University [email protected]

43

Fra nasjon til region i kulturminneforvaltningen

Nanna Løkka

Dette paperet tar utgangspunkt i et feno-men som vi stadig oftere møter på innen-for dagens kulturminneforvaltning, nemlig såkalt repatriering, altså tilbakeføring av kulturminner. En stor del kulturminner ble opprinnelig samlet inn og tilgjengeliggjort for publikum gjennom nasjonale prosjek-ter på 1800- og tidlig 1900-tall. Etnogra-fiske og kulturhistoriske museum ble da grunnlagt og utstyrt med skatter fra inn- og utland, folkemuseene ble fylt av folke-kultur fra distriktene – alt dette som en del av en nasjonal identitetsskaping og dannelse. Den nasjonale dimensjonen ved kulturminneforvaltningen er langt fra borte, men den har gjennomgått flere fa-ser av oppløsende art, der såkalt tilbake-føring er en av disse. De nasjonale kul-turmuseene, arkivene og andre forvalt-ningsorganer har drevet med tilbakefø-ring av kulturminner i flere tiår allerede, som en del av det post-koloniale oppgjø-ret. Denne prosessen pågår fremdeles. Samtidig ser vi at en ny variant av sam-me prinsipp: Det blir stadig vanligere med krav om tilbakeføring av kulturminner til regionene. Vi aner således en tendens i dagens kulturminneforvaltning som hand-ler om at nasjonen bygges ned og regio-nene bygges opp når det gjelder besittel-se av kulturminnene.

Paperet sentrerer seg rundt følgende forskningsspørsmål: På hvilken måte er denne regionaliseringstendensen i kul-turminneforvaltningen forankret politisk? For å svare på dette spørsmålene vil jeg se nærmere på de nasjonale styringsdo-kumentene for kulturminnesektoren (I første omgang St. meld. 35 Framtid med fotfeste 2012-2013, St.meld. 48 Framti-das museum 2008-2009 og St. meld 16 Leve med kulturminner) samt se nærme-re på tre ulike case: Vestfolds uttalte in-tensjon om å få Osebergskipet tilbake til Vestfold, tilbakeføringen av en middelal-dermadonna til Biri kirke og et pågående større prosjekt i Nord-Trøndelag om å hente en rekke kulturhistoriske gjenstan-der fra regionen «hjem». Casene utgjøres av empiri av typen offentlig debatt og re-gionale planer. Jeg vil avslutningsvis dis-kutere hvilket ideologisk grunnlag denne tendensen har.

Nanna løkka, ph.d. Forsker og forskningskoordinator, Høg-skolen i Telemark [email protected]

43

Fra nasjon til region i kulturminneforvaltningen

Nanna Løkka

Dette paperet tar utgangspunkt i et feno-men som vi stadig oftere møter på innen-for dagens kulturminneforvaltning, nemlig såkalt repatriering, altså tilbakeføring av kulturminner. En stor del kulturminner ble opprinnelig samlet inn og tilgjengeliggjort for publikum gjennom nasjonale prosjek-ter på 1800- og tidlig 1900-tall. Etnogra-fiske og kulturhistoriske museum ble da grunnlagt og utstyrt med skatter fra inn- og utland, folkemuseene ble fylt av folke-kultur fra distriktene – alt dette som en del av en nasjonal identitetsskaping og dannelse. Den nasjonale dimensjonen ved kulturminneforvaltningen er langt fra borte, men den har gjennomgått flere fa-ser av oppløsende art, der såkalt tilbake-føring er en av disse. De nasjonale kul-turmuseene, arkivene og andre forvalt-ningsorganer har drevet med tilbakefø-ring av kulturminner i flere tiår allerede, som en del av det post-koloniale oppgjø-ret. Denne prosessen pågår fremdeles. Samtidig ser vi at en ny variant av sam-me prinsipp: Det blir stadig vanligere med krav om tilbakeføring av kulturminner til regionene. Vi aner således en tendens i dagens kulturminneforvaltning som hand-ler om at nasjonen bygges ned og regio-nene bygges opp når det gjelder besittel-se av kulturminnene.

Paperet sentrerer seg rundt følgende forskningsspørsmål: På hvilken måte er denne regionaliseringstendensen i kul-turminneforvaltningen forankret politisk? For å svare på dette spørsmålene vil jeg se nærmere på de nasjonale styringsdo-kumentene for kulturminnesektoren (I første omgang St. meld. 35 Framtid med fotfeste 2012-2013, St.meld. 48 Framti-das museum 2008-2009 og St. meld 16 Leve med kulturminner) samt se nærme-re på tre ulike case: Vestfolds uttalte in-tensjon om å få Osebergskipet tilbake til Vestfold, tilbakeføringen av en middelal-dermadonna til Biri kirke og et pågående større prosjekt i Nord-Trøndelag om å hente en rekke kulturhistoriske gjenstan-der fra regionen «hjem». Casene utgjøres av empiri av typen offentlig debatt og re-gionale planer. Jeg vil avslutningsvis dis-kutere hvilket ideologisk grunnlag denne tendensen har.

Nanna løkka, ph.d. Forsker og forskningskoordinator, Høg-skolen i Telemark [email protected]

44

The reproduction of low income among artists

Per Mangset, Mari T. Heian, Bård Kleppe & Knut Løyland

In this paper we will analyze the devel-opment of artistic income among Norwe-gian artists during the 3-4 last decades, mainly from the early 1990s to 2013/14. During this period public subsidies to cul-ture have increased substantially in Nor-way, while many other countries have experienced stagnating or declining cul-ture budgets. Our previous research has shown that Norwegian artists had a slow-er real artistic income growth (+ 18 %) than the real income growth of workers in general (+ 40 %) from 1993 to 2006 (Heian et. al. 2008). From 2006 to 2013, the real artistic income of Norwegian art-ists has even declined by 15 % (Heian et. al. 2015). At the same time artists spent less time on artistic work, more on artisti-cally related and non-artistic work. Thus, the artistically related and non-artistic in-come increased considerably. It therefore appears as if an increasing number of artists are about to be “pushed out” of their professional artistic careers. In this paper we will discuss possible reasons behind these developments. Are they caused by (1) the development of the markets for artistic goods and services; by (2) the increase/decrease of public subsidies to artists; by (3) the transfor-

mation of the work situation of many art-ists, (i.e. from “permanently employed ‘civil servants’” to “self-employed entre-preneurs”); and/or by (3) the increasing artistic population (i.e. “the excess supply disease”)? We will benefit from available analyses of the power structures of the Norwegian arts field as an analytical framework of the study. The empirical basis of the study is mainly three national surveys about the work and income situa-tion of Norwegian artists (El-stad/Pedersen 1996; Heian et. al. 2008 and Heian et. al. 2015). In addition, there are reports available from national sur-veys about Norwegian artists’ income from 1981 and 1989. As far as we know, no other researchers elsewhere in the world have access to similar diachronic data about the income situation of whole artistic populations.

Mari T. Heian, Bård Kleppe, Knut Løyland and Per Mangset, Telemark Research Institute E-mail: [email protected]; E-mail: [email protected]; E-mail: [email protected]; E-mail: [email protected]

45

International cultural policy Toine Minnaert

This paper addresses the role history and heritage play in international cultural poli-cy and the fundamental issues this evokes. First I will look at the way Dutch heritage and history have been part of the nations’ international cultural policy (ICP). For example, bilateral cultural treaties formed the foundation of the first policy initiatives in 1970. Some of these treaties explicitly addressed the common heritage and history. Research projects in e.g. South Africa and Indonesia on physical traces of the West Indies Company were funded through ICP. More recently, the celebration of historic relations has be-come an important instrument in ICP. Controversies around recent celebrations of historic ties with Morocco and Russia clearly emphasize historic ties should al-so be considered within the contemporary context. Through this case study I ad-dress the more fundamental question how countries use their past historic ties and tangible traces of this past in other countries to both shape and tell the narra-tive of their own national identity. Thus, also ethical questions about e.g. colonial history become part of the debate on na-tional identity.

Method

Using a Discourse Historic Analysis, I an-alyze relevant policy texts and parliamen-tary debates on this specific policy field in the period 1970-2015. Using the main concepts of DHA (critique, ideology and power) I reveal conflicting and changing views on the role of history and heritage in the ICP discourse. Concepts such as national identity, history and heritage, and cultural diplomacy will be discussed and related to the policy discourse.

Originality

The field of ICP is still underexposed in cultural policy research, and mainly deals with cultural diplomacy and cultural ties. But connecting those ties to national his-tory will show that better knowledge of a nations ICP gives interesting insights in the connection between a nations´ history and its cultural and national identity.

Toine Minnaert, Junior teach-er/researcher Utrecht University E-Mail: [email protected]

45

International cultural policy Toine Minnaert

This paper addresses the role history and heritage play in international cultural poli-cy and the fundamental issues this evokes. First I will look at the way Dutch heritage and history have been part of the nations’ international cultural policy (ICP). For example, bilateral cultural treaties formed the foundation of the first policy initiatives in 1970. Some of these treaties explicitly addressed the common heritage and history. Research projects in e.g. South Africa and Indonesia on physical traces of the West Indies Company were funded through ICP. More recently, the celebration of historic relations has be-come an important instrument in ICP. Controversies around recent celebrations of historic ties with Morocco and Russia clearly emphasize historic ties should al-so be considered within the contemporary context. Through this case study I ad-dress the more fundamental question how countries use their past historic ties and tangible traces of this past in other countries to both shape and tell the narra-tive of their own national identity. Thus, also ethical questions about e.g. colonial history become part of the debate on na-tional identity.

Method

Using a Discourse Historic Analysis, I an-alyze relevant policy texts and parliamen-tary debates on this specific policy field in the period 1970-2015. Using the main concepts of DHA (critique, ideology and power) I reveal conflicting and changing views on the role of history and heritage in the ICP discourse. Concepts such as national identity, history and heritage, and cultural diplomacy will be discussed and related to the policy discourse.

Originality

The field of ICP is still underexposed in cultural policy research, and mainly deals with cultural diplomacy and cultural ties. But connecting those ties to national his-tory will show that better knowledge of a nations ICP gives interesting insights in the connection between a nations´ history and its cultural and national identity.

Toine Minnaert, Junior teach-er/researcher Utrecht University E-Mail: [email protected]

46

Holy Creativity – New Economic Mantra of Arts and Culture in the

Finnish Cultural Policy Miikka Pyykkönen

This paper deals with the current under-standings of creativity and creative econ-omy in the Finnish administration of arts and culture. The data consists of the documents of Ministry of Education and Ministry of Labour and the Economy and the documents of projects focusing on enhancing the economic significance of arts and culture.

Overarching research question of the pa-per is, how economy is becoming the number one value of culture and arts in this context. I seek answers to this ques-tion through concentrating on the follow-ing sub-questions:

What does the creative economy mean – from which contents and discursive ele-ments it consists of?

From which earlier ideas and practices the current discourse of creative econo-my descends?

To which social changes and political ra-tionalities and practices its emergence connects?

What kind of ideal cultural subjectivity creative economy praising discourse constructs?

What are those implications of this ‘econ-omization’, which are not mentioned in the development documents?

Theoretically the paper debates with the critical studies on the cultural industry and those tackling the relations of culture and economy. I analyse how the balance between the ‘intrinsic value of arts’ and economic value of arts is changing, or, in other words, how the logics of economic and cultural capital are mixing instead of being ‘reverse’ to each other. This per-spective intertwines with the Foucauldian discourse analysis, which gives tools to trace how discourses form through the use and re-/deconstruction of existing truth-knowledge in institutional practices and significations.

Empirical originality of the paper rests on bringing up the latest knowledge on the priorities of the top–level Finnish cultural policy. Theoretical–methodologically the paper brings to-gether Foucauldian, Bourdieuian and ‘Frankfurtian’ perspectives in an innova-tive way.

Miikka Pyykkönen, University lecturer, University of Jyväskylä E-mail: [email protected]

47

Regional Cultural Policy in Finland Vappu Renko

This paper discusses the structures and discourses in regional cultural policy in Finland in 2000–2015. In Finland, like in all Nordic countries, political decentralisa-tion and cultural democracy have tradi-tionally been key features. In the last decades, the neoliberal turn has however caused major changes in country’s re-gional administration and cultural policy goals. These changes have also affected regional cultural policy. Research on cul-tural policy has mostly been focused on national level. However, the other levels of government – local, regional, interna-tional – have been becoming increasingly influential in policy-making. Especially in the Nordic countries, where decentralisa-tion has been high on the cultural policy agenda since 1970s, the struggles be-tween state, regional and local authorities have become more notable in recent years. This shift also creates new needs for regional cultural policy research. In Finland, regional cultural policy admin-istration has traditionally been minor compared to other Nordic countries, es-pecially Sweden, where regional level has a high degree of political autonomy in public cultural policy. However, since 1990s, the regional administration in Fin-

land has been changing increasingly, leading to an uncoordinated whole with multiple actors functioning also in cultural policy field. In this paper, cultural policy is seen as a societal sector that reflects the struggles between different stakeholders, including local and regional authorities. The research question is, what have been the structures and struggles in Finn-ish regional cultural policy in 2000–2015. By analysing the arguments and rhetoric of regional policy documents, I aim to recognise what are the regional actors, how the responsibilities have been divid-ed in the regional cultural policy admin-istration, and what kind of struggles can be identified between national, regional and local levels. The assumption is that changes in regional cultural policy gov-ernance reflect the discourses in cultural policy, regional governance, and public policy in general.

Vappu Renko, Doctoral Student at Uni-versity of Jyväskylä University of Jyväsky-lä, Finland. Department of Social Scienc-es and Philosophy / Cultural Policy E-mail: [email protected]

47

Regional Cultural Policy in Finland Vappu Renko

This paper discusses the structures and discourses in regional cultural policy in Finland in 2000–2015. In Finland, like in all Nordic countries, political decentralisa-tion and cultural democracy have tradi-tionally been key features. In the last decades, the neoliberal turn has however caused major changes in country’s re-gional administration and cultural policy goals. These changes have also affected regional cultural policy. Research on cul-tural policy has mostly been focused on national level. However, the other levels of government – local, regional, interna-tional – have been becoming increasingly influential in policy-making. Especially in the Nordic countries, where decentralisa-tion has been high on the cultural policy agenda since 1970s, the struggles be-tween state, regional and local authorities have become more notable in recent years. This shift also creates new needs for regional cultural policy research. In Finland, regional cultural policy admin-istration has traditionally been minor compared to other Nordic countries, es-pecially Sweden, where regional level has a high degree of political autonomy in public cultural policy. However, since 1990s, the regional administration in Fin-

land has been changing increasingly, leading to an uncoordinated whole with multiple actors functioning also in cultural policy field. In this paper, cultural policy is seen as a societal sector that reflects the struggles between different stakeholders, including local and regional authorities. The research question is, what have been the structures and struggles in Finn-ish regional cultural policy in 2000–2015. By analysing the arguments and rhetoric of regional policy documents, I aim to recognise what are the regional actors, how the responsibilities have been divid-ed in the regional cultural policy admin-istration, and what kind of struggles can be identified between national, regional and local levels. The assumption is that changes in regional cultural policy gov-ernance reflect the discourses in cultural policy, regional governance, and public policy in general.

Vappu Renko, Doctoral Student at Uni-versity of Jyväskylä University of Jyväsky-lä, Finland. Department of Social Scienc-es and Philosophy / Cultural Policy E-mail: [email protected]

48

The Pioneers and Frontiers of Creativity: Consultants and the Birth of European Creative and Cultural

Industries Policy Dr Eglė Rindzevičiūtė

In this paper I historicize the introduction of creative/cultural industries in the Euro-pean Union governmental framework with an aim to argue for the importance of the role of experts and consultants in this process. I offer a historical analysis of the institutional landscape in which the idea of creative/cultural industries originated and was disseminated with an aim to highlight a serendipitous travel of crea-tive/cultural industries between national and transnational agendas. The key orig-inal contribution of this paper is the demonstration that the rise of crea-tive/cultural industries was a symptom of an extension of expert governance to cul-ture, where expertise was dominated by several consulting agencies, which de-veloped in a symbiotic relation with the

EU governmental bodies. The result is the discursive construction of crea-tive/cultural industries as a frontier of the future European economic growth. Con-ceived as a frontier, creative/cultural in-dustries are posited as an object of mac-ro-economic policy. The study asks, if this approach disadvantages local cultural operators and economies and downplays the traditional socio-political role of Euro-pean culture as a source of building so-cial cohesion.

Dr Eglė Rindzevičiūtė, Lecturer in Culture and Society, Department for Studies of Social Change and Culture (Tema Q) Linköping University E-mail: [email protected]

49

Profesjonell ytringsfrihet og fusjoner i offentlig sektor - En case-studie av et

museum og et sykehus Sigrid Røyseng

Siden årtusenskiftet har det å skape større organisasjoner vært en tydelig politisk trend. Tidligere separate enheter i offentlig sektor er sammenslått og fusjonert. Ten-densen har gjort seg gjeldende på kultur-sektoren så vel som på andre sektorer og reflekterer tankegods som gjerne forbindes med reformbølgen New Public Manage-ment. Omorganiseringene er blitt begrunnet med at de skal bidra til et klarere skille mel-lom politikk og administrasjon. Samtidig er privat ledelse og markedet blitt brukt som modell for offentlig organisering (Byrkjeflot 2011).

Formålet med dette paperet er å undersøke hvordan fusjonsprosesser i offentlig sektor har virket inn på forståelsen av profesjonell ytringsfrihet og på hvilke måter slike pro-sesser eventuelt har hemmet eller fremmet profesjonell ytringsfrihet. Spenninger mel-lom profesjoner og deres arbeidsorganisa-sjoner er et sentralt tema i profesjonslittera-turen (se f.eks. Freidson 1986, Svensson 2008 og 2010). Det er blitt pekt på at profe-sjonsmoral styrer handlinger på en annen måte enn økonomiske incentiver og hierar-kiske styringslinjer (Grimen 2008). Spørs-målet om profesjoners ytringsfrihet ligger tett på denne tematikken, men er lite eks-plisitt berørt i profesjonslitteraturen. Kunst-nere og helsepersonell (især leger og syke-pleiere) utgjør i paperet eksempler på pro-fesjoner. En antakelse som motiverer stu-dien er at yrkesgrupper som har status som profesjoner i stor grad vil kjempe for sin ytringsfrihet også der den går på tvers av

tunge organisasjonsprosesser som styres av andre logikker.

Konkret er paperet en studie av to case hvor ytringsfrihet er blitt tematisert og problematisert i organisasjoner som har vært gjennom større omorganiseringer i form av fusjoner. Den ene casen er fra kul-turlivet, nærmere bestemt museumssekto-ren og handler om debatten som oppsto i kjølvannet av at tidligere direktør ved Trondheim kunstmuseum, Pontus Kyander, omtalte Fremskrittspartiet som et nasjona-listisk parti i vårprogrammet for 2014. Den andre casen er fra sykehus-Norge og om-handler ytringsklimaet ved Universitetetssy-kehuset i Nord-Norge. Etter at en overlege ble tydelig truet til å trekke seg fra en kro-nikk som var kritisk til samhandlingsrefor-men i 2010 har det vært flere saker som tematiserer og problematiserer ytringsfrihe-ten i dette sykehuset. Casene studeres i lys av museumsreformen som ble satt i verk fra 2001 og sykehusreformen av 2002.

Metodisk bygger studien på dokumenter, primært mediemateriale. I tillegg vil det bli gjennomført ca fem kvalitative intervjuer i forbindelse med hver av casene.

Sigrid Røyseng, Professor i kultur og ledel-se, Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI/ BI Norwegian Busi-ness School. Redaktør av Nordisk Kulturpo-litisk Tidsskrift/ Editor of Nordic Journal of CulturalPolicy www.idunn.no/nkt E-post: [email protected]

49

Profesjonell ytringsfrihet og fusjoner i offentlig sektor - En case-studie av et

museum og et sykehus Sigrid Røyseng

Siden årtusenskiftet har det å skape større organisasjoner vært en tydelig politisk trend. Tidligere separate enheter i offentlig sektor er sammenslått og fusjonert. Ten-densen har gjort seg gjeldende på kultur-sektoren så vel som på andre sektorer og reflekterer tankegods som gjerne forbindes med reformbølgen New Public Manage-ment. Omorganiseringene er blitt begrunnet med at de skal bidra til et klarere skille mel-lom politikk og administrasjon. Samtidig er privat ledelse og markedet blitt brukt som modell for offentlig organisering (Byrkjeflot 2011).

Formålet med dette paperet er å undersøke hvordan fusjonsprosesser i offentlig sektor har virket inn på forståelsen av profesjonell ytringsfrihet og på hvilke måter slike pro-sesser eventuelt har hemmet eller fremmet profesjonell ytringsfrihet. Spenninger mel-lom profesjoner og deres arbeidsorganisa-sjoner er et sentralt tema i profesjonslittera-turen (se f.eks. Freidson 1986, Svensson 2008 og 2010). Det er blitt pekt på at profe-sjonsmoral styrer handlinger på en annen måte enn økonomiske incentiver og hierar-kiske styringslinjer (Grimen 2008). Spørs-målet om profesjoners ytringsfrihet ligger tett på denne tematikken, men er lite eks-plisitt berørt i profesjonslitteraturen. Kunst-nere og helsepersonell (især leger og syke-pleiere) utgjør i paperet eksempler på pro-fesjoner. En antakelse som motiverer stu-dien er at yrkesgrupper som har status som profesjoner i stor grad vil kjempe for sin ytringsfrihet også der den går på tvers av

tunge organisasjonsprosesser som styres av andre logikker.

Konkret er paperet en studie av to case hvor ytringsfrihet er blitt tematisert og problematisert i organisasjoner som har vært gjennom større omorganiseringer i form av fusjoner. Den ene casen er fra kul-turlivet, nærmere bestemt museumssekto-ren og handler om debatten som oppsto i kjølvannet av at tidligere direktør ved Trondheim kunstmuseum, Pontus Kyander, omtalte Fremskrittspartiet som et nasjona-listisk parti i vårprogrammet for 2014. Den andre casen er fra sykehus-Norge og om-handler ytringsklimaet ved Universitetetssy-kehuset i Nord-Norge. Etter at en overlege ble tydelig truet til å trekke seg fra en kro-nikk som var kritisk til samhandlingsrefor-men i 2010 har det vært flere saker som tematiserer og problematiserer ytringsfrihe-ten i dette sykehuset. Casene studeres i lys av museumsreformen som ble satt i verk fra 2001 og sykehusreformen av 2002.

Metodisk bygger studien på dokumenter, primært mediemateriale. I tillegg vil det bli gjennomført ca fem kvalitative intervjuer i forbindelse med hver av casene.

Sigrid Røyseng, Professor i kultur og ledel-se, Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI/ BI Norwegian Busi-ness School. Redaktør av Nordisk Kulturpo-litisk Tidsskrift/ Editor of Nordic Journal of CulturalPolicy www.idunn.no/nkt E-post: [email protected]

50

Kulturcenter Kildevæld – Processer og Perspektiver

Dorte Skot-Hansen & Henrik Jochumsen

I foråret 2015 følger og analyser vi processen i forbindelse med etableringen af et nyt lokalt bibliotek/kulturcenter på Ydre Østerbro i København. På længere sigt ses etableringen af et sådant ’fremtidens kulturcenter’, som bestående af tre faser: Konceptualisering (formulering af mål og visioner), materialisering (arkitektur og bygning) og den faktiske brug af bygningen. Vi vil i dette paper søge at kortlægge den første fase gennem de forskellige interessenters baggrunde og ”mindsets” i forhold til etableringen af biblioteket/kulturcentret set ud fra actor-network theory såvel som teori om public governance og netværker (Goldsmith & Eggers, 2004 og Sørensen og Torfings, 2007). Herunder inddrages synspunkter fra den politiske baggrund (forankret i Københavns kommunes kultur-og fritidspolitik 2011-15), den bibliotekariske ledelse (Københavns Bibliotekers Strategi 2014-19), skolens ledelse (med udgangspunkt i det nye koncept ”åben skole”) og de lokale aktører: Kulturmedarbejdere, skolefolk og bibliotekarer. Undersøgelses metode

bygger på dokumentarisk analyse, deltagerobservation og kvalitative interview med nøglepersoner. Der er tale om et work in progress, hvor de to følgende faser vil blive behandlet i takt med, at de foregår. På et mere overordnet plan er den hensigten, at belyse, hvordan etableringen af Kulturcenter Kildevæld kan bidrage til bydelens livability. Undersøgelse skal desuden ses som et pilotprojekt i forhold til et projekt under NUCL (Network on Libraries in Urban Space) omhandlende ”Changing identities of Public Libraries in European Cities (http://nlus.eu/).

Centerleder Dorte Skot-Hansen [email protected]

Lektor Henrik Jochumsen [email protected]

Center for Kulturpolitiske Studier Det Informationsvidenskabelige Akademi Københavns Universitet.

51

Arkitekt Herman Major Schirmer og hans bidrag til kulturarven

Mathilde Sprovin

Innlegget søker å gi ny kunnskap om arki-tekt Herman Major Schirmer og hans bidrag til kulturarven. Hans oppmålingsarbeid av norske middelaldergårder utgjør en viktig del av kildematerialet om norsk bygnings-arv. I hvilken grad har dette faktisk hatt be-tydning for bevaring av kulturarven?

Da det i Norge ble opprettet egen riksantik-varstilling i 1912 var det resultat av et større engasjement for norske fortidsminner. Fo-rening til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring var stiftet i 1844 etter initiativ blant annet fra professor Adolph Tidemand, ma-ler Joachim Frich og arkitekt Johan Henrik Nebelong, de to sistnevnte også ansatt som lærere ved Tegneskolen i Christiania. En av foreningens hovedoppgaver var registrering og oppmåling av bygningsarven, være seg klosterruinene på Hovedøya, stavkirkene eller norske gårdsanlegg. Denne kunnska-pen lå til grunn for vernearbeidet og var en sentral faktor da stortinget vedtok å oppret-te Riksantikvaren. Arkitekt H. M. Schirmer var en sentral skikkelse i foreningsarbeidet. Hans største bidrag var imidlertid som lærer

ved Tegneskolen, der han gjennom sin un-dervisning og studieturer gjorde kommende generasjon arkitekter kjent med den norske bygningsarven. Studieturene var et viktig bidrag til kulturminnevernet. Samtidig inspi-rerte det studentene til å utvikle et form-språk tuftet på hva han selv omtalt som den nationale stil. H. M. Schirmers bidrag til norsk kulturarvpolitikk vil drøftes med ut-gangspunkt i konkrete oppmålingstegninger utført av hans elever. H. M. Schirmers for-fattet også egne tekster om den norske kul-turarven. Disse tekstene komplimenterer materialet ytterligere. Tekst og tegninger søkes satt inn i en større kontekst både med de helt nære forhold ved Tegneskolen og Fortidsminneforeningen, og samtidig sett opp mot tilsvarende bevegelser ute i Euro-pa.

Mathilde Sprovin, Ph.d.-stipendiat ved Arki-tektur- og designhøyskolen i Oslo (i permi-sjon fra antikvarstilling hos Byantikvaren i Oslo). E-post: Mathilde.Sprovin@aho.

51

Arkitekt Herman Major Schirmer og hans bidrag til kulturarven

Mathilde Sprovin

Innlegget søker å gi ny kunnskap om arki-tekt Herman Major Schirmer og hans bidrag til kulturarven. Hans oppmålingsarbeid av norske middelaldergårder utgjør en viktig del av kildematerialet om norsk bygnings-arv. I hvilken grad har dette faktisk hatt be-tydning for bevaring av kulturarven?

Da det i Norge ble opprettet egen riksantik-varstilling i 1912 var det resultat av et større engasjement for norske fortidsminner. Fo-rening til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring var stiftet i 1844 etter initiativ blant annet fra professor Adolph Tidemand, ma-ler Joachim Frich og arkitekt Johan Henrik Nebelong, de to sistnevnte også ansatt som lærere ved Tegneskolen i Christiania. En av foreningens hovedoppgaver var registrering og oppmåling av bygningsarven, være seg klosterruinene på Hovedøya, stavkirkene eller norske gårdsanlegg. Denne kunnska-pen lå til grunn for vernearbeidet og var en sentral faktor da stortinget vedtok å oppret-te Riksantikvaren. Arkitekt H. M. Schirmer var en sentral skikkelse i foreningsarbeidet. Hans største bidrag var imidlertid som lærer

ved Tegneskolen, der han gjennom sin un-dervisning og studieturer gjorde kommende generasjon arkitekter kjent med den norske bygningsarven. Studieturene var et viktig bidrag til kulturminnevernet. Samtidig inspi-rerte det studentene til å utvikle et form-språk tuftet på hva han selv omtalt som den nationale stil. H. M. Schirmers bidrag til norsk kulturarvpolitikk vil drøftes med ut-gangspunkt i konkrete oppmålingstegninger utført av hans elever. H. M. Schirmers for-fattet også egne tekster om den norske kul-turarven. Disse tekstene komplimenterer materialet ytterligere. Tekst og tegninger søkes satt inn i en større kontekst både med de helt nære forhold ved Tegneskolen og Fortidsminneforeningen, og samtidig sett opp mot tilsvarende bevegelser ute i Euro-pa.

Mathilde Sprovin, Ph.d.-stipendiat ved Arki-tektur- og designhøyskolen i Oslo (i permi-sjon fra antikvarstilling hos Byantikvaren i Oslo). E-post: Mathilde.Sprovin@aho.

52

Hunting high and low: On quality in cultural policy

Linnéa Lindsköld & Heidi Stavrum

Aesthetic quality is a key concept in Nor-dic cultural policy. Quality is not, howev-er, a static concept; evaluations of culture change over time and vary across fields and genres. In cultural policy quality de-bates and discussions it is, however, still the bourgeois notion of fine art that at-tracts most attention and funding. On the other side of the scale there is popular and commercial culture enjoyed by the masses, often defined and discussed in relation to its lack of quality. In this paper we set out to investigate and compare how the concept of quality is used in two different cultural contexts that are normal-ly understood as diametrically opposite: dance band music in Norway and the state support to literature in Sweden. The research questions are:

• How is the concept of quality discerned, perceived and used in the two different contexts? What are the similarities and differences regarding quality issues and definitions?

• How can findings from the comparison above affect cultural policy decisions and cultural policy research in the future?

Methodologically the paper is based on data from our PhD studies on Norwegian

dance bands (Stavrum 2014) and Swe-dish literary support (Lindsköld 2013). Theoretically, a comparative approach inspired by Michel Foucault and Pierre Bourdieu is used to analyse how quality assessments are legitimized in the two different contexts at stake. Our aim is to nuance understandings of quality that occur in cultural policy. Through compari-sons it may be possible to identify some traits common to quality assessments in our time, and furthermore discuss how such assessments may affect how quality is used as an argument in cultural policy debates in the Nordic countries. The pa-per is original in its comparative approach to two sub-areas of cultural policy and in its focus on a concept that, as yet, has not attracted much attention from cultural policy researchers.

Linnéa Lindsköld, PhD, The Swedish School of Library and Information Sci-ence, Sweden. E-mail: [email protected],

Heidi Stavrum, PhD, Telemark Research Institute, Norway. E-mail: [email protected]

53

Cultural amenities as a strategy to promote places and attract residents Hanna N. Storm

Communities are increasingly using de-velopment of cultural amenities as a strategy to promote places and attract residents, and it has gradually become an important task for policymakers to facili-tate for goods such as arts, culture and aesthetics (Clark et al. 2002). Gleaser et al. (2001) claims that preference for ser-vices and consumer goods like restau-rants, theatres and social diversity partly explain urban growth, and shows that cities with more restaurants and live per-formance theatres have grown more in both US and France. It is in particular as-sumed that individuals with high human capital are attracted to cultural amenities (Falck et al. 2011), and that presence of human capital leads to innovation, higher productivity and growth (Florida 2002). Florida's theories have received considerable attention, but is criticized for drawing conclusions based on ‘‘sugges-tive correlations’’ that disregard causality (Tubadji et al. 2014). The challenge in analyzing the effect of cultural amenities is that they are not exogenously deter-mined, and it is not possible to refer an observed presence of human capital to

the cause of cultural amenities. Few stud-ies have addressed this endogenety problem properly, but an interesting ex-ception is Falck et al. (2011) that find proximity to a baroque opera house a strong predictor of the share of high-human-capital employment in German regions. Tubadji et al. (2014) suggest that causal inferences could be made with panel data methods or treatment ef-fects over time to understand to what ex-tent culture is the cause of the observed positive relationship or the result of it. Us-ing the rich data on Norwegian municipal-ities provides good opportunity to do this. Presence of amenities like cultural hous-es and local festivals have increased dramatically the past years. The object of this paper is to analyse the effect of such cultural amenities on migration using panel data econometrical methods.

Hanna N. Storm, Phd Fellow Telemark Research Institute and Copenhagen Business School E-mail: [email protected]

53

Cultural amenities as a strategy to promote places and attract residents Hanna N. Storm

Communities are increasingly using de-velopment of cultural amenities as a strategy to promote places and attract residents, and it has gradually become an important task for policymakers to facili-tate for goods such as arts, culture and aesthetics (Clark et al. 2002). Gleaser et al. (2001) claims that preference for ser-vices and consumer goods like restau-rants, theatres and social diversity partly explain urban growth, and shows that cities with more restaurants and live per-formance theatres have grown more in both US and France. It is in particular as-sumed that individuals with high human capital are attracted to cultural amenities (Falck et al. 2011), and that presence of human capital leads to innovation, higher productivity and growth (Florida 2002). Florida's theories have received considerable attention, but is criticized for drawing conclusions based on ‘‘sugges-tive correlations’’ that disregard causality (Tubadji et al. 2014). The challenge in analyzing the effect of cultural amenities is that they are not exogenously deter-mined, and it is not possible to refer an observed presence of human capital to

the cause of cultural amenities. Few stud-ies have addressed this endogenety problem properly, but an interesting ex-ception is Falck et al. (2011) that find proximity to a baroque opera house a strong predictor of the share of high-human-capital employment in German regions. Tubadji et al. (2014) suggest that causal inferences could be made with panel data methods or treatment ef-fects over time to understand to what ex-tent culture is the cause of the observed positive relationship or the result of it. Us-ing the rich data on Norwegian municipal-ities provides good opportunity to do this. Presence of amenities like cultural hous-es and local festivals have increased dramatically the past years. The object of this paper is to analyse the effect of such cultural amenities on migration using panel data econometrical methods.

Hanna N. Storm, Phd Fellow Telemark Research Institute and Copenhagen Business School E-mail: [email protected]

54

Meat, Creativity and Peri-Urban Utopias. Meatpacking Districts in

Transition Per Strömberg

In the last two decades, meatpacking districts have become a new sub-genre of post-industrial reuse and regeneration. In many European cities, these are the last peri-urban spaces of mass-production to be developed for the purpose of city renewal and expansion. This work-in-progress paper investigates urban reuse, regeneration and gentrification in former meatpacking districts in which their buildings are adapted to new functions—from meat industry to the creative industry—or, in combination. The purpose is to critically scrutinize and examine the political-economic context in which ‘meat and creativity’ became a visionary image and a banner for post-industrial regeneration. It is a comparative serial case study, including Meat Packing District in NYC, Kødbyen in Copenhagen, Testaccio in Rome, and Slakthusområdet in Stockholm. The Meatpacking District in NYC—today a fully gentrified area with designer shops, restaurants, art museums and architect practices together with the remaining meatpacking businesses—functions as a role model for regeneration of meatpacking districts. This somehow expressive fusion between the meat industry and the creative industries is explicitly sought after in the vision of Kødbyen, where the city planners

of Copenhagen point out ‘meat and creativity’ both as a unique vision and a natural connection. The local meat industry is supposed to be economically, socially and though spatially joined with activities of leisure, arts and crafts. In my point of view, ‘meat and creativity’ is a rhetoric device which forms a ‘post-industrial urban grammar’ by its repeated implementation, notably in Scandinavia, although the probable establishment of IKEA at Slakthusområdet in Stockholm challenges these visions. In Italy, however, public meatpacking districts—macello publico or mattadoio, such as the ones in Rome, Milan or Cagliari—have formed an alternative post-‘industrial urban grammar’ which is more connected to the free arts and cultural activities very much supported and initiated by new social movements.

How do urban planning reproduce, distribute and implement post-industrial ‘glocal schemata’ such as the one of meatpacking districts, and how are these urban spaces—despite their similarities—contested in heterogeneous ways by local and global users?

Per Strömberg, Førsteamanuensis Institutt for økonomi og informatikk ved Høgskolen i Telemark/Uppsala University E-mail: [email protected]

55

Hvor Munch arbeidet og kjempet Situs loci og kommunikativ samhandling i

forbindelse med musealiseringen av Munchs hus i Åsgårdstrand 1944 – 1947

Lise Emilie Talleraas

I mitt paper vil jeg presentere et forsk-ningsprosjekt med utgangspunkt Vest-foldmuseenes arbeid med masterplan for Munchs hus i Åsgårdstrand. Eiendom-mens historie og museumsetableringens bakgrunn inngår som en del av planen.

Munchs hus er i dag et av landets om lag 50 personmuseer, hvorav rundt 30 er knyttet til forfattere og bildende kunstne-re, med Ibsen, Hamsun, Bjørnson og Munch som pregende personer. (Shetelig 1944, Espeland m.fl 1993) Forskning om personmuseer har tyngdepunkt i autenti-sitetsproblematikk og gjenstandsanalyse (Hjemdal 2006, Bohman 2010, Asklie, 2013). Motivasjonen, begrunnelsene og den samtidige kulturpolitiske konteksten har i liten grad vært i forskningsfokus. Med eksempelet Munchs hus i Åsgård-strand ønsker jeg imidlertid å undersøke denne tematikken nærmere.

Maleren Edvard Munch døde i januar 1944 og få måneder etterpå kjøpte Ås-gårdstrand kommune eiendommen av Aker Skifterett for kr. 5 000. Tre år senere åpnet ”Munch-museet” i Åsgårdstrand. Kjøpet av eiendommen og den påfølgen-de restaureringen/ museumsåpningen skjedde under to ulike politiske styresett; NS styret og etterkrigsårene politiske kli-

ma. Dette gir mulighet for å studere et musealiseringsprosjekt under to forskjel-lige politiske regimer.

Ervervet av eiendommen, restaureringen og museumsetableringen kan betraktes som en prosess av kommunikativ sam-handling (Farner 2007). Min hypotese er at denne synes å ha vært basert på normative og verdibaserte overleg-ninger innenfor et avgrenset fellesskap. Initiativtakerne, Åsgårdstrand kommu-ne, vernemyndighetene og media re-presenterer dette fellesskapet. Min til-nærming er å undersøke de ulike ar-gumentene som ble brukt for å motivere handlingene hvordan de ulike aktørene klarte å komme til gjensidig forståelse med hverandre for å realisere tiltaket. Motsetninger og interne spenninger inngår også i undersøkelsen. Jeg øns-ker videre å se nærmere på om motiva-sjonen for eiendommens musealisering endrer seg fra 1944 til 1946/47, i så tilfel-le – hvilke endringer og hvordan de be-grunnes kulturpolitisk - eller om motiva-sjonen er den samme uavhengig av kul-turpolitisk kontekst.

Lise Emilie Talleraas, Fil.dr. museologi/ 1. Konservator NMF, FoU koordinator Vest-foldmuseene

55

Hvor Munch arbeidet og kjempet Situs loci og kommunikativ samhandling i

forbindelse med musealiseringen av Munchs hus i Åsgårdstrand 1944 – 1947

Lise Emilie Talleraas

I mitt paper vil jeg presentere et forsk-ningsprosjekt med utgangspunkt Vest-foldmuseenes arbeid med masterplan for Munchs hus i Åsgårdstrand. Eiendom-mens historie og museumsetableringens bakgrunn inngår som en del av planen.

Munchs hus er i dag et av landets om lag 50 personmuseer, hvorav rundt 30 er knyttet til forfattere og bildende kunstne-re, med Ibsen, Hamsun, Bjørnson og Munch som pregende personer. (Shetelig 1944, Espeland m.fl 1993) Forskning om personmuseer har tyngdepunkt i autenti-sitetsproblematikk og gjenstandsanalyse (Hjemdal 2006, Bohman 2010, Asklie, 2013). Motivasjonen, begrunnelsene og den samtidige kulturpolitiske konteksten har i liten grad vært i forskningsfokus. Med eksempelet Munchs hus i Åsgård-strand ønsker jeg imidlertid å undersøke denne tematikken nærmere.

Maleren Edvard Munch døde i januar 1944 og få måneder etterpå kjøpte Ås-gårdstrand kommune eiendommen av Aker Skifterett for kr. 5 000. Tre år senere åpnet ”Munch-museet” i Åsgårdstrand. Kjøpet av eiendommen og den påfølgen-de restaureringen/ museumsåpningen skjedde under to ulike politiske styresett; NS styret og etterkrigsårene politiske kli-

ma. Dette gir mulighet for å studere et musealiseringsprosjekt under to forskjel-lige politiske regimer.

Ervervet av eiendommen, restaureringen og museumsetableringen kan betraktes som en prosess av kommunikativ sam-handling (Farner 2007). Min hypotese er at denne synes å ha vært basert på normative og verdibaserte overleg-ninger innenfor et avgrenset fellesskap. Initiativtakerne, Åsgårdstrand kommu-ne, vernemyndighetene og media re-presenterer dette fellesskapet. Min til-nærming er å undersøke de ulike ar-gumentene som ble brukt for å motivere handlingene hvordan de ulike aktørene klarte å komme til gjensidig forståelse med hverandre for å realisere tiltaket. Motsetninger og interne spenninger inngår også i undersøkelsen. Jeg øns-ker videre å se nærmere på om motiva-sjonen for eiendommens musealisering endrer seg fra 1944 til 1946/47, i så tilfel-le – hvilke endringer og hvordan de be-grunnes kulturpolitisk - eller om motiva-sjonen er den samme uavhengig av kul-turpolitisk kontekst.

Lise Emilie Talleraas, Fil.dr. museologi/ 1. Konservator NMF, FoU koordinator Vest-foldmuseene

56

En regional resurs på konstnärlig grund

Klara Tomson och Karolina Windell

Under 2011 förändrades fördelningen av de statliga bidragen till regionala kultur-verksamheter i Sverige. Regeringen införde kultursamverkansmodellen som innebär att politiker på regional nivå fattar beslut om fördelningen av medel till re-gionala kulturverksamheter till skillnad mot tidigare då detta beslut fattats av Sta-tens kulturråd.

Denna förändring gör det rimligt att anta att kulturinstitutionernas roll, uppdrag och relationer med regionala tjänstemän och politiker förändras i någon utsträckning.

Studien bidrar till kunskap om hur över-gången från statlig till regional styrning påverkar verksamheten på kulturinstitu-tionerna. Studien undersöker vilka kon-sekvenser som kultursamverkansmodel-len har för länsteatrarnas verksamhet med avseende på det administrativa och konstnärliga arbetet.

Studien bygger på intervjuer med företrädare för landets samtliga regionala teatrar, två stadsteatrar samt med en företrädare för Riksteatern. Sammantaget har trettio personer intervjuats; i första hand är det teaterchefer, vd, konstnärlig ledare, ekonomichefer, administrativa chefer och/eller producenter. Rapporten baseras även på material från en tidigare enkätstudie som riktades mot chefer för länsteatrar, länsmuseer och länsmusiken

samt på skriftligt material i form av re-gionernas kulturplaner och länsteatrarnas uppdrag.

Med utgångspunkt i dessa intervjuer och övrigt material landar rapporten i tre huvudsakliga slutsatser. För det första pekar slutsatserna mot att innebörden av armlängds avstånd omdefinieras när samarbetet mellan teaterchefer och tjänstemännen i regionerna ökar som en följd av samverkansmodellen. Samarbe-tet berör kulturplaner och återrapportering och skulle kunna resultera i att tjänstemännen får en ökande inverkan på teaterns konstnärliga prioriteringar. För det andra visar utvärderingen tecken på att länsteatrarnas uppdrag förändras genom att anpassas till regionala vis-ioner. Detta riskerar i förlängningen att leda till att länsteatern blir ett instrument för den regionala politiken och att tea-terns konstnärliga handlingsutrymme minskar. För det tredje indikerar studiens slutsatser att teaterchefernas roll blir allt mer administrativ och att de får mindre tid att ägna sig åt det konstnärliga arbetet.

Klara Tomson och Karolina Windell, utre-dare vid Myndigheten för kulturanalys, Sverige [email protected], [email protected]

57

Flemish public libraries facing opportunities and threats when

becoming strategic partners in urban development

Nathalie Vallet

As cities change, public libraries need to remain alert for new challenges as well as altered urban settings that demand for an adjustment of their strategic manage-ment ambitions. This continuous demand for strategic vigilance probably explains why strategic management issues re-ceive a lot of attention within the library management literature (Manzuch and Maceviciute, 2014; Abram and Cromity, 2013). Should we preserve and conserve, or should we create and innovate in order to survive as a cultural institution in the long run?

Our overall research project aligns with this trend. It focusses on one particular challenge, namely the formation of so-called public networks or partnerships aiming for the future development and innovation of cities (Casey, 2015; Cristo-foli, Markovic, and Meneguzzo, 2014). By developing a grounded theory on the strategic roles of public libraries, we want to discover the alternative ways in which public libraries can join these strategic networks.

The paper summarizes the results of our most recent case-study research realized

in ten Flemish public libraries. Whereas our previous research initiatives focused on depicting the precise nature of the al-ternative strategic roles (Vallet, 2013), our latest research initiative examines the local policy context in which these strate-gic roles or partnerships of public libraries are embedded. In view of our grounded theory ambitions and the previously men-tioned dynamism of urban development, we want to know how the changing local policy context (i.e. politics) interacts with these strategic roles and partnerships (i.e. cultural and public library policy)? In particular we want to know (i) what kind of evolutions within the local policy con-text “prevent” (i.e. threats) and/or “facili-tate” (i.e. opportunities) the formation, development and acknowledgment of the strategic partnerships with public libraries and (ii) how public libraries encounter these challenges?

Prof.dr. Nathalie Vallet, University of Antwerp, Belgium. [email protected]

57

Flemish public libraries facing opportunities and threats when

becoming strategic partners in urban development

Nathalie Vallet

As cities change, public libraries need to remain alert for new challenges as well as altered urban settings that demand for an adjustment of their strategic manage-ment ambitions. This continuous demand for strategic vigilance probably explains why strategic management issues re-ceive a lot of attention within the library management literature (Manzuch and Maceviciute, 2014; Abram and Cromity, 2013). Should we preserve and conserve, or should we create and innovate in order to survive as a cultural institution in the long run?

Our overall research project aligns with this trend. It focusses on one particular challenge, namely the formation of so-called public networks or partnerships aiming for the future development and innovation of cities (Casey, 2015; Cristo-foli, Markovic, and Meneguzzo, 2014). By developing a grounded theory on the strategic roles of public libraries, we want to discover the alternative ways in which public libraries can join these strategic networks.

The paper summarizes the results of our most recent case-study research realized

in ten Flemish public libraries. Whereas our previous research initiatives focused on depicting the precise nature of the al-ternative strategic roles (Vallet, 2013), our latest research initiative examines the local policy context in which these strate-gic roles or partnerships of public libraries are embedded. In view of our grounded theory ambitions and the previously men-tioned dynamism of urban development, we want to know how the changing local policy context (i.e. politics) interacts with these strategic roles and partnerships (i.e. cultural and public library policy)? In particular we want to know (i) what kind of evolutions within the local policy con-text “prevent” (i.e. threats) and/or “facili-tate” (i.e. opportunities) the formation, development and acknowledgment of the strategic partnerships with public libraries and (ii) how public libraries encounter these challenges?

Prof.dr. Nathalie Vallet, University of Antwerp, Belgium. [email protected]

58

City cultural policies: Five perspectives on Nordic urban cultural polices Bjarki Valtysson

‘The Nordic cultural model’ and ‘Nordic cul-tural policy’ are terms that have been widely discussed. The link from the 2003 publica-tion The Nordic Cultural Model (ed. Du-elund) was for instance taken up again in the 2008 special issue of ‘International Journal of Cultural Policy’ (eds. Mangset, et al.) where ten ideal-type typologies were identified as characteristic of Nordic cultural policies. These include their focus on wel-fare policy, tradition for a strong involve-ment of public authorities, egalitarian aims that go hand in hand with socio-cultural perspectives and emphasis on decentrali-sation; or as it is framed in the editors’ in-troduction “local and regional cultural ad-ministrations and institutional infrastructures are quite strong’ (2008: 2). Quite rightly, the editors point to the fact that such typologies sometimes exaggerate the difference be-tween the different cultural policy models, rather than scrutinizing the differences with-in these models. Such models, be that Chartrand’s and McCaughey’s (1989) facili-tator, patron, architecture and engineer var-iations, Littoz-Monnet’s (2007) liberal, diri-giste, and federal variations, or Mulchay’s (2006) distinction of cultural value-systems into patrimony, identity, social welfare and libertarian, should therefore be seen as markings that identify perspectives that can and do change over time. These ‘changes over time’ do not only occur between these model archetypes but also within them.

The focus of this paper will therefore be on the ‘within’, looking particularly at meso and micro (Keane 2000) dimensions through what either can be termed ‘municipality cul-tural policies’, ‘urban cultural policies, or

plainly ‘city cultural policies’. More concrete-ly, the aim of this paper is to scrutinize the most recent cultural polices of the five Nor-dic capitals and inspect how these relate to the before mentioned discourses of ‘Nordic cultural policy’ and its emphasis on strong involvement of public authorities, its egali-tarian and socio-cultural goals.

The theoretical framework will be com-posed of, on the one hand the existing re-search on the characteristics of Nordic cul-tural policy, and the other hand on the vast writings within urban cultural policy, the city as a hub for creativity and more generally on what can be termed municipality cultural policy. Methodologically, this paper will ap-ply a critical discourse analysis as devel-oped by Norman Fairclough (1992, 2003) focusing particularly on how the most re-cent cultural polices of Helsinki, Oslo, Co-penhagen, Stockholm and Reykjavik frame the dominant discourses within their poli-cies. In this context the policies themselves and the discursive practice that feeds from it, particularly their interdiscursive and inter-textual traits, pave the way for a larger so-cietal perspective – or what Fairclough re-fers to as social practice. In terms of limiting the scope of the paper as well as providing a current time dimension, only the latest official cultural policy documents will be an-alysed - and specific attention will be given to orders of discourse, and the ideological and political effects of discourse.

Bjarki Valtysson, associate professor, Mod-ern Culture, Department for Arts and Cul-tural Studies, University of Copenhagen E-mail: [email protected]

59

Heritage Policy as Cultural Policy Geir Vestheim

The principal aim of this paper is to de-fine, analyze and understand heritage policy as a subfield of cultural policy. This means that I want to ask what heritage policy is, who the makers of heritage poli-cy are, which institutional structures that exist for heritage policymaking and what kind of processes that are going on in the making of heritage policy.

Methodological approach

The paper will be theoretical of character and based on analysis and assessment of relevant research literature, both from the cultural policy research literature and the body of heritage research literature. These two fields of research today exist as parallel research fields and as parallel research networks with parallel interna-tional journals (for example International Journal of Cultural Policy and Interna-

tional Journal of Heritage Studies). I want to see what happens when concepts and theories from both research fields are in-tegrated. The perspective of the paper will be international, including nation states as well as international organiza-tions like the EU, The Council of Europe and UNESCO.

Originality of the paper

The original contribution of the paper will be that I hope to offer a frame for under-standing heritage policymaking as part of a broader and more encompassing policy area, namely cultural policy.

Geir Vestheim, professor, Høgskolen i Telemark E-mail: [email protected]

59

Heritage Policy as Cultural Policy Geir Vestheim

The principal aim of this paper is to de-fine, analyze and understand heritage policy as a subfield of cultural policy. This means that I want to ask what heritage policy is, who the makers of heritage poli-cy are, which institutional structures that exist for heritage policymaking and what kind of processes that are going on in the making of heritage policy.

Methodological approach

The paper will be theoretical of character and based on analysis and assessment of relevant research literature, both from the cultural policy research literature and the body of heritage research literature. These two fields of research today exist as parallel research fields and as parallel research networks with parallel interna-tional journals (for example International Journal of Cultural Policy and Interna-

tional Journal of Heritage Studies). I want to see what happens when concepts and theories from both research fields are in-tegrated. The perspective of the paper will be international, including nation states as well as international organiza-tions like the EU, The Council of Europe and UNESCO.

Originality of the paper

The original contribution of the paper will be that I hope to offer a frame for under-standing heritage policymaking as part of a broader and more encompassing policy area, namely cultural policy.

Geir Vestheim, professor, Høgskolen i Telemark E-mail: [email protected]

60

Cultural Participation – A Conceptual Analysis

Jutta Virolainen

In recent years, new interest in increasing cultural participation has arisen in cultural policy and the topic has been debated by both practitioners and researchers. Cul-tural participation of citizens has been a key dimension of cultural policy ever since the introduction of contemporary cultural policies. However, due to the ad-vent of digital culture, changes in the consumption of media culture and the nature of leisure time activities, habits and perceptions of cultural participation have changed.

The concept of cultural participation is ambiguous and studies and surveys tend to define it in various ways. This paper contributes to a better understanding of the concept of cultural participation and

aims to form an overall understanding of it. The study approaches cultural partici-pation from a theoretical point of view and uses conceptual analysis as a research method. The research questions are fol-lowing: What meanings and dimensions does the concept of cultural participation receive in the research literature? How the above-mentioned changes have af-fected on the perceptions and meanings of cultural participation? And finally, what does this mean to the practiced cultural policies?

Jutta Virolainen, MSSc, Researcher, Foundation for Cultural Policy Research, Helsinki, Finland E-mail: [email protected]

61

Can history save the present? Heritage policies and cultural productivity

entwined

Even Smith Wergeland

Cultural planning has been at the fore-front of urban development in many Eu-ropean cities over the past decades. This strategy has spawned a significant num-ber of new cultural landmarks, yet achieved little in terms of sustaining and promoting ongoing cultural activity. In fact, many spaces of cultural production have been obliterated in order to create cultural attractions. Heritage policies have seldom been particularly successful in preventing this trend either, since the val-ue of contemporary cultural practice tends to count for less than the value of historical cultural practice in heritage re-ports. The emergence of experimental preservation and practice-oriented cultur-al geography has however created a greater awareness about the importance of ongoing human activity in relation to matters of historic significance. This pa-per draws on these scholarly discourses in order to address the following question: How can cultural production and heritage values coexist in times of rapid urban change? My investigation is based on a case study of Brenneriveien, a post-industrial area in Oslo that houses a number of cultural producers. The case study builds on a combination of ethno-graphic work in the area, qualitative inter-views with pivotal agents and archival

research. The Brenneriveien area is cur-rently at a crucial turning point. Some property owners wish to preserve and expand the level of cultural productivity, others wish to introduce more residential units and office spaces: functions that may secure a higher degree of economic profitability in the short term. A transfor-mation process of the latter kind is likely to displace a portion of the current users and some of the existing buildings. My hypothesis is that the key to cultural sur-vival is an alternative preservation strate-gy, forged as a hybrid between traditional heritage policies and artistic activism. I argue that a coalition of this kind has the potential to bridge the distance between historic values and contemporary needs so often encountered in cultural policy practice.

Key words: Cultural productivity – exper-imental preservation – cultural planning –activity as identity – artistic lobbyism

Even Smith Wergeland, Postdoctoral re-search fellow, Department of Art, Design and Drama, Oslo and Akershus Universi-ty College of Applied Sciences E-mail: [email protected]

61

Can history save the present? Heritage policies and cultural productivity

entwined

Even Smith Wergeland

Cultural planning has been at the fore-front of urban development in many Eu-ropean cities over the past decades. This strategy has spawned a significant num-ber of new cultural landmarks, yet achieved little in terms of sustaining and promoting ongoing cultural activity. In fact, many spaces of cultural production have been obliterated in order to create cultural attractions. Heritage policies have seldom been particularly successful in preventing this trend either, since the val-ue of contemporary cultural practice tends to count for less than the value of historical cultural practice in heritage re-ports. The emergence of experimental preservation and practice-oriented cultur-al geography has however created a greater awareness about the importance of ongoing human activity in relation to matters of historic significance. This pa-per draws on these scholarly discourses in order to address the following question: How can cultural production and heritage values coexist in times of rapid urban change? My investigation is based on a case study of Brenneriveien, a post-industrial area in Oslo that houses a number of cultural producers. The case study builds on a combination of ethno-graphic work in the area, qualitative inter-views with pivotal agents and archival

research. The Brenneriveien area is cur-rently at a crucial turning point. Some property owners wish to preserve and expand the level of cultural productivity, others wish to introduce more residential units and office spaces: functions that may secure a higher degree of economic profitability in the short term. A transfor-mation process of the latter kind is likely to displace a portion of the current users and some of the existing buildings. My hypothesis is that the key to cultural sur-vival is an alternative preservation strate-gy, forged as a hybrid between traditional heritage policies and artistic activism. I argue that a coalition of this kind has the potential to bridge the distance between historic values and contemporary needs so often encountered in cultural policy practice.

Key words: Cultural productivity – exper-imental preservation – cultural planning –activity as identity – artistic lobbyism

Even Smith Wergeland, Postdoctoral re-search fellow, Department of Art, Design and Drama, Oslo and Akershus Universi-ty College of Applied Sciences E-mail: [email protected]

20155983-nccpr 2015 hefte - wordpress.com...2015! the conference is, as always, open for papers and...

Documents