116888 1 combined - sno › files › documents › 116888.pdf · nn "for,oppgjøret~. ... men...

1 \

116888 .... I

RETTSOPPGJØRET . 1." -_

OG

G J E I'J REIS l f~ GS P RO'G RAtv1-FOR

TIDLIGERE MEDLEY;::,lER AV NASJONAL SAMLING

'. ~ .

. -,:'

OVERRETSSAKF0RERO.LINDHEIM,. GVARV ---.. ". ~ . -' -.' ~

-~~'''--... . ':"""" .~~~' -r-. -',

J : r:~~ '.

Vi ber ikt.~e om nade vikreve1' 1~ettfeTaighet. -

:..; ..

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

/

I det jeg" se~der tit de~ lille skrift {fo~b~d~~se m~' .' , gjenreis~rogra.m,vil jeg anbefale' deg å.l~e':det · ..... ~ ...... ftj

igjennom, gjerI}.e flere ganger '-.. iSær bØ!' .du' Bt1idere ' < . met som er rettesnoren for'vårt framtidig(:rarbeide:,.-',:: ,,:' .,':' .

Vi vet ·at historien hat fordØmt"den forlØJgelSe somvå'r·~ .. :· rettet mot vår kristentro ,- civilisasjoneneren.n4 i1dæltpwme~':',. så langt at en utstraffet kanbeholde~sin poijtiSkeoverbe~r:>: ning. " , .; . , .'. .... '.'; ',/:., ,"'(:'::<,',< '.

'. Jeg er ikke kommunist, men jeg,m.ene~ defer :tor~lig ;' . når Hitler likesom nu Amerika og general de Gaulle: ~ ~c:l~. av hjemmefronten i ,Fra.i1kriJte .og· fører' for:frårisk:<na.sjom~.t: 'samling -forfØlger .koinm.uni~tene foi-'d~res p01itisk~ ," . fatning. ..', .: ;,,> :. ':::J':;j:-<~::,'"

. Det er også forkastEilig~rå,ren"me4makt"og . AV4:a.'J"_ •• '

beVimmgensvef bekjem~, . '.' . . .... ...... '. . ',: " Jeg 'jn,eliei' Gamaliels ord':i det hØye, d:~~I':aJ' nJ,e~i1(c~r~~~

berettigelse:; «Er' . ..' . ..; .. seg "selv\~/er' den av.' det '--..u.~":ållrjm:!de~)Il~'.\<I~~~ .' r.aikkevårtgje:r·~··~e···-is-:ning:s8J~be:ide·:qikte~(~~'~jJ~å.l'!:Og;1m~'~#, Oss strengt til . indre uimotståelig.~kråft. ;.. .. / iT .. '

'. . La' ~~ .• ,vål;-t gjenreisnlngsarbei~~ .3', "-",, __ Co._'

.. lyst: La/osS' endelig huske' påat'den~linid,~,g~'9P~j)~t~~:y.;)~\; " : villedet ~:Våremotstå.nd~re '. " "tiver,' ogsclv' når: d~tgjelder ". '.

" ... satterettsOppgjøret iverk, sa.vil JeJlr':Jlli1llllle.om/ci&::I~IOAE~~ • .' ord:' «F~er'for1atderil;.thi ''ile vet,:·'i' !:tkE(h'ra (l':l'1C1tu·~:t.,:·~i~:':.

, Vi kan glede' Oss over' at .'l'1 ·ealrBj()neJNLlle~~lej~·~L'~~~ , .... samvittighetene' h,arOOgyUt ~ ....

. . byrd.kan nevriea, atjmdEif 'et d. om~~lriJ:iØ~9' landets dommere. var tilstede,' ble' var foneile(' En av dommernesa'at: skyld, da' han" på forhAnd hadde' adVart ., . . "-. . ,"

.'. . -',


SNO

/

flere'jurister som ikke har funnet ·proJn~anlIn· e'l:8 lovligh.et. c Når jeg sender

ptrlitim€~tE~ren', . så er det for å fore-);~~Q3fgS~;:~iilqy~~r.:·::.~M()rs'tå 'p om fra politiets side å

~fi>:atE~gne:BLlr;~1liUlJ.j;:g·:;inlØtek~)mme:JJ.het så-vi uhindret kan utfolde . sosiale gjenreisningsarbeide.

',fellesprogram: «De personli~ og grunnioven . tilsier. alle landets borgere .det norske folk må atter kunne leve

:tt!'~::'Jll)d~æ,lQVEms·tiE~gn etteiAba gjemlomgått okkupasjonens .vl'ild~··,,'tJ!'r#lll':";;(u:r;' ~e1~:l;9r:Jn.ell:telse·r .i 'Enhver skal fritt kunne si

den ogJn~n:må: med vold eller trus-. .'ri1erunger»; . .' .

,~~1jl[Ø~'eS:1berettiSd'On'Jilml:lr' Andenes i «Verdens . straffbart i Norge i dag

'VU""J"''-''':~''U1<>~' og gjøre propaganda for jkkeengang ~re ulovlig, å stifte et

fullstendig':nasj onalsosialistisk prog-

rÆiva,r:·.~J'o]!ias· Je~sen r «:Morg.~:riblådet»for 17. januar :m'~Srcrua:ffferlb'ler~~s understrekning a:v at ;NS fØr 1940

·ii~:~t:i~::v.a.Ji"":;E!tl.;J[ov'lf,t parti ; med samme program ville :å sL Ingen bestrider det».

JULVUJL);"" ytringer. om statstyrelsen og {i.~nl1irer.'~1l~p;6J2"~JLP""'~u. el". enhvet-;- tillatt» ..

c,olJettiillt',ijtfur;,.:c[e'tlGe være ganske klaTt at enhver frYkt for k\dE'lf.8:"t:R~~gji.~l1.lrE!i~mir' 19 . er helt grunnløs.

'~'sOm gjentagne ganger pressi.' Q'Ppgave,,;mEm ,som' det 'klart· fremgår av , formåLå":~denreise vår sosiale og Øko

-skaffe 'oss full oppreisning, idet vi ~~PllgJØrEit viler":påY.en3eilvurdering av de sanne ~~~~~}b:.<:tey~iSj6nr~n~1l~r. annen iform er nØvendig.

!"'.:' .. :.?"':'. ,:,'

/. <:c;'·~:ifiå:rv"lo': oktober 1947 . . ' ~~"' .. ":_-;~~-~~":~~,~:~ .. -::,.' ':. . . -

5

~. o' ••


SNO

" .. '". ... ..:,. ..

"'f' ."

"

' .. ~~t~t~pP;r" med heiLsyn til de lQvbeStemmelser som skal ',.'l~g~,~til,:grunD. ·for oppgjøret. ",'1'~:peneXlegrUppe:som vesentlig' represe:u.teres av flere med-

.",løriUn.~:;åv.:det~ juridiske fakultet ved UJ1Wersitetet i Oslo med ',' ,profeSs(jl-:',Skeiei spissen, hevder' at de provisoriske anordnin. ,.;:ger,~~:,-er~lltstedtav eksilregjeringen,i London ik.ke er retts-, . ':'gyld!ge.:;<;:'·: ,c'. . ~ ", ,:;';~~ejl: den:, annen gnippe som vesentlig representeres av

',hje:tiUIt~rontens ledere (høyesterettsjustitiarius Pål Berg og :.:lagii:ia.~;SOlem) der såvidt vites'har deltatt i den hemmelige ',koninii~jOn 'sOlli har 'utarbeidet disse pro,visoriske anordninger.

;hevoe'riatdisseer,r.ettsgyldigeog derfor inå bli å legge til gl0lnn

"for,oppgjøret~. r denne forbindels'e er det ikke uten interesse å :være oppmerksom på at de forahnevnte straff~rettslærde ikke p~nQen:tnåtee:f part i saken: hvorfor de kan uttale seg fritt og

,up~rti.'sk.:om 'spørs~ålet, mens hjemmefrontens representantel." • I 'h~r ,utferdiget sine lovbestemmelser med det for ~ye å ramme

" .sine potitiske:mostandere og rettsreglene kan derfor være blitt .' mere 'eller mindre politisk farget. , ;'<:~Formålet" for iandssvikanordnirigen av 15. desember 1944

,.' ,. 'synes åivære. atalle nasjonal- samling~folk skal straffes ,:fOi.'dideres'ibrøde a 'priori erenkjenrisgljerning - og, da den , gr 'staffefov ikke var rammende i så stor utstrekning

. . . d~provisoriske' anordninger avhjelpe «lovnøden:\}. Jfr.

c ~J:l'1;:1'=',.~' Landss~ik' dreier seg om forståelsen av grunnlo«~'om~en kali gi og oppheve anordninger, der angår

og politi, dog 'må de, ikke stride mot ~}~ltOn.sti'tusjQIlell ()g 'de av storti~t gitte love. De gjelder prov i-

. stortfng.~, ' \ her at Kongens ~lovgivningsmyndighet er

,\/sWiktiQf;gr,enfiet. liJI enunetr'onten påberoper seg konstitusj onell .... VJL'I.lJJL1UI::l~t:: .. med den såkalte Elverumsfullmakt som

~;bj~~lef(~ir..;-{lelllll.e.ekstraordinærelovgivningsmyndighet, mens :~\7:-P~(>.;(~~():r: n~'øiø,"g'i;n ... ,,'''' at detyaringen, dovnØd». Straffeloven

" tilstrekkelig til å ramme landssvikerne ,~t'4>~jirige1;S,,'jtlstiak(')mite er:'ogs~enig heri) og h(l.n tilfØyer:

nm';Stirr,1'1h-l,..;,,,,,,f ved en -lovformelig votering klart hadde til.L .... ,'uJ<.<=u skul1e ha en ubegrenset lovgivningsmyn-

:.,~~~!?,~~,~~JI1;:~t:u besln~ningl ikke hatt nogen rettsgyldighet.

7

• /' I


SNO

- ~' " " .. ' ~

.'.:' ~ , ::;"v.ij~,'ett.r egen overbevisning om hva der er gjeldende rett uten il Ja .eg påvirke hverken av folkemeningen eller andre uvedkonrin

ende faktorer, men selv sakt vil de foreliggende dom·

mer iJandssviksaker, -$pesielt, høyesteretts avgjørelser være av _ .veiledende 'betydnip.g, men her hvor det gjelder politiske forbry· 'J,el"",:,f~r,;1>vi1lre.;' fremtredende medlemroer av høyesterett

,(hjemmefrOnten y har utarbeidet stratfebestemmelser - 'er det ::'trolig sonicko!nmigjonsutkastet antyder, at avgjørelsen kan

,'< 'være pOlitisk farget, og med' denIle mulighet fot øye må enhver . 'd6in.St91.s

tå: på.'vakt;Den dominro;, der under sine avgjørelser

, ~.hØYesteretts oppfatning for,!" ,sin egen, handler i strid ';lne!l.sjn'Aommer'ed, der forplikter ham til å dømme etter sin

,;;egeU:;OI:'ik,k€ etter andres overbevisning, Det har vært talt så ,:"lll~g~~; QDl. at: dep., alminnelige rettsbevissthet krever at' en rea

, .'.ge.e:r JlJ<aWtlike overfor landsforredere, Ja, 'dette er riktig' for ':.så:vidt anglir de,virkelige landsforredere, men det sørgelige er .' CC, aflletteJttav ·.f~· enkelte hold også ._.mot de medlemmer

',."v''({S'SOIIl,lkk< 'har hatt det ringeste med landsforrederi å , 'gj,r':, :Men '.den jltore. masse aV . befolkningen som ikke har latt ':ViUede~d(sse 'ansvarsløse oppviglere ,har intet å bebreide

. " .. ~~m av fullt hederlige grunner har sluttet seg, til -illiar.1t;iet å,arbeide for prograJ:rimets saJllfundsgavnlige re

harokkupasjonstidenkommefi berØrIng med folk . " ' men har ikke en eneste gang sporet

<~ ", ,grunn av , min politiske holdning. Jeg har di~!k\]ltel~' ,,)ro'DlElDl.~t . selv med utpregete jø~inger i den aller

jegl er helt .klar over at dette skrik om hevn oy,e;~~~;~il:(edleD~'elle kun etl.en frukt'av hjemmefrontens agi·

<>VJ~"".DoJ:l'V- ,~LUU .. satt nevneyerdige spor utenfor deres egen .. " ,',' ;.',. /

,""I~~'; .,< •• ", .• , ..• ',,;'JLJC. J.I'IIJ~,,;:IAJ.~"~;: .meget skarpt;.mellom en landsforreder og . det er, ikke'eilstydige begreper. Jfr. bonde-

~.~J.i~-;;~~rl,~~~~.D'ul,.I . før~!prost .Ti'ædals uttalelser under

..... ,v ... -' ........ ;sa.mmef()rferdelig~ 'navn, landssviker, på fsjjlentuIlge som 'pa: en Quisl,ing eller en Rinnan~» i )mlnell~eu.\M:I.,le'r han: at der ~ når saken kommer til ~niå,'bli gjort klarest mulig forskjell

l:!;:>.~'.l~t:"'- og, deso~er virkelig uskyldige medlemmer

9


SNO

Dette er forstandig ~anns' ~le>: " " , ' " Blant NS-folk vil en etter 'miinnening ga:ri&ke sikkert fin

ne forholdsvis Ukes,å ,.mangenordmenn medfast 'nasjonal holdningsoJli .blant jØssingene. ,De"vIrkelige landsforredere er et ubetydelig fåtalL Jeg taler av erfaririg for jegliar sitte(i felJ.g~ . sel i over 7 måneder båd~jFl~kkefjord og i Trondheim og lært

,å vurdere disse'NS-meml' som gpde,borgere, -der ikke 'trenger ,Iiogen foi-skolefor å komme ,«ti1bak.~»til samfillidet. . .. '

,- -'-'".'

" '_' ,SPØRSMÅLET",IiLlR.'DA:, s,',

, HVEM ER CANDSFORRÆDEiu (hi:rid~~ik~)-.:· .' .' ".", ' " .• Det beror på en fortolkning"av,stl'l§ 86 iJorbindelse med folkerettslige ,regler." " . "~i ' .. " ',::

,', Dette lovbud rammer den som: under en, pågående: krIg bærer våben mot 'Norge' eller 'på en:· annen"måte yter ·:fienden .

: bi~nd Lråd eller_dåd,dvs.v~den pQsitiV,vil'kSomhet:skaffer den fientlige stat eller denfient1igEr:~gsmakteh pftviselig for": ' ~el som er e~et til å styx:ke fiendel1s;ellersv:ekke'Norges,stil.:: hng und~r,.kngeIi. Til,ruErmere'forståel,~ aV hvilke handlinger lovbudet tammervildet ,være hØdvendi~å;se litt<på detshistoriske 'utvikling. Begrepet .landsforrederi hørernær:tiiest~lljemrne ikrgshistorien, da",det jo arigår:handliriger-'$omstår:ifor':' , bi~delse:med krigsforberedelSer 'og'~ krig,'~ meri:~ s~vsait,llnner, en det i strafferetten som jo skal verne staten mot gette angrep . på dens ytre. sikkerhet og maktstilling. " ,', '~;' :,~. ' , .-

. . ~ ", 'Allerede Christian y gamle lovbok ay 1687 ~definerer lands-forreden., ved å nev.ne. endel' ekaempl~f/ " ,

. Opl'ør, samler eller:' .' 'inden, TT'..l1 c,~·t~

. Stempling, enten .' , 'gen, eller Kongens: of:l:'erttlige. ,fi.~nclet~eIlteJn;:J'ne(l:"r~d 'bistår;.:v:ære' lige . ~. Fra:Christian:\T.'s

, ,1ov~~tay;:1g42; k8.p::~ .,. sØrn~r :tYJ)isk: f.or 4'-n' ,dSjc~r::reg~ri eru.!.~~·Vis::,; :' 1:.' At .forråde: til J" ieni~E:liis,;Æ:rlg~t6lk;~·I}l.ndss'trelØ;iiJig,:\~eStnil~g;: ,,;,~: byeller:annet s', tØtiGeDliinld ;":::'1.d;~:;~·r;>S·)~~·:

2 .. ,' Forleae"egttie' troIPP~X'LellE~r)]ijij'li:i·ettb:t>p;ert,~.ti~~.,~";,e~; ... }, ,enden,:eller. \3~ lfotræde'risk: u,·"u;:;1~"."4.:t():rtlill~~~. ,?t1 eg:n~~~rQW4~t:i~~e~)u

r " ;'; ./~>. -p.etr~PP'~r::·gAr, .til

, _ ',i .• ~

~~~~~~~~~~~~~

ogda sådan oppregning ikkeikan bli uttømende som avslutning en sammenfattende gruppe: å bistå fienden i råd eller dåd ..

, , ,.Denne siste tilfØyelse: å bistå fienden i rå~ elle~ d~d, er av :professor Schweigaard i hans kommentar bl knmma~loven

., kap. 9-5 fortolket således at herunder .inngår eksempel':ls «At innlose et fiendtlig; fartØY, at meddtle fIenden underretmng om krigsopp,erasjonene. og lokaliteten, at skaffe ham vroviant eller krigsfornØdel)heter.. . '

Oglså etter straffeloven av 1842 var forreden belagt med dødsstraff. Den nu gjeldende straffelov ,av 1902 § 86 har f?rmet 'begrepet noe anderledes idet den ikke nevner noen veIledende ,eksempler, men sammenf~tter d~ straffbare ,?ap.dlinger under uttrykket å yte fienden bIstand l r.åd ~lle~ d.ad; .me<l en begrenset strafferamme fra 3 års fengsel mnbl pa lIvstld (eller nu dØdsstraff) .. ' -' _ " . . , I sin kommentar til straffelovens § 86 defmerer nksadvokat

, Kjerschow landsforrederi som et.direkte angrep på statens ytre . sikkerhet og' maktstilling. Det ;rettsgode straffebudet skal be- . ,skytte er<altså statens sikkerhet mot, den fare der truer fra fiendtlige krigshandlinger. . ' .

, Den' bistand som, ytes fienden kan være av hVIlken som 'helst årt· når 'den er et tjenelig middel til å fremme hans krigsinteress~ så den påviselig1 styrker fiendens stilling eller svek

" ker Norges stridsevne. Den skyldige må ha utfØrt handlingen versonHg"som gjerningsmann, me'dv.irkning ~rr ikke straffl?art

, og han. må ha forstått at han ved sm handlmg fremmet fleu-dens krigsblteresse. .

, . '.' .'",-:Etter' dette skulle en kunne definere landsforrederi omtrehtsåledes..: Den gjø.r seg skyldig i landsforrederi som under : Em på,gående krig1 hvori Norge deltar yter fienden bistand i råd

, ':ellerdådpå liknende måte ,som' i de anfØrte eksempler ved per,-: sOnlig :som:gjerningsmann å rette et direkte angrep mot sta.,~~s·'ytresikkerhet og maktstilling. Eller for å si det med andre 'ora':For'at det passive NS-medlem skal kunne straffes som 'hitidsforreder'etter, § 86 må han ved innmeldelsen eller under "medlemskapet være seg bevisst '

'),Ji;a1;-lN'orge'var'i krig med Tyskland' (hvis han tro~de, at kri~;!;'gen:yar,'~lutt/den 10. juni 1940 da Norg.e nedla vapnene ~n ;.'(',.han .. ikke straffes om han meldte seg mn etter dette tlds-" ":: .. punkt) . ' : { ~,:», .. ' :":,' J ' '~;., ' 11

'.,'" .


SNO

\

.;: ::.~:. :

.' .. ' ...... '. . .'

' .. . ~ ,

~. :t,;:;:~!i;hnde~støtter jo under ingen omstendighet fienden dir~kte, men _ ":;;::i+:i;!lfeliekuh' gtjeIlllom sitt- parti, men medvirkningen er jo

'.\,:ikKestJ;affbar. Loven straffer kun den der umiddelbart som :C'" ';~'-gJernin:gsmann utfører den enkelte straffbare handling. Jeg

'. ;~::,skå.1riugå,. over til' å sØke påvise at lagrriann. Solems fortolkning '::-:':':.-'.,i,:fo/~str&ffelovens § 86 'er uriktig og ikke kan forklares på aIiIl~n "~,~ic;lr!åte"enIl:-åværeet bevisst forsØk på å ramme alle NS-med-

':j~~erenten disse er skyldig-i--overtredelse av lovbudet eller .;:~.\kun pa.ssivemedlemmer av partiet Det er en sikker og selv'. ,';.1yse.nde· .se~ing at ingen handling kan pegit'unne strafferettslig _ .... :~Tan,svar::f6f'et.::rettsstridig resultat når den ikke står i årsaks-

.. ,.:-':fOthold: tildette. . . . ~ :·L·;;," , \:;,:'~ol~'begrun:Mr i sin k9mm"'entarutgave til anordningen s .

. '.\:.:2·~,,'AA;, ·straf:f~nsvaret således: «Etter at Quisling hadde prokla-'_·: .. :';,:,;'~ert seg':som statsminister og holdt sin radiotale dert 9. april

. '. ';':194,Q'måtte det reise seg tvil .. om ikke partiet hadde holdt opp å 1" '. væte etmnrinnelig politisk parti som ved lovlige midler ville

. ,-:arbeIde for'sine idealer og fremme sine mål. Ved de senere be~:,;:Rlivenh~terbledet'etter hvert mere og mere tydelig, at partiet

"·,}.yar.:en.organisasjon som hadde til'mål å hjelpe fienden på en.; .. ".Z::::hver.måte·ogsåved·vebnet innsats i krigen mot Norge og Nor

. ...•. allierte~ . Det er på denne betraktning det grunnes at hvert . .' ". . ved sitt medlemskap ytet fienden biijtand (lands

'medvirket til at statsforfatningen ble endret :~:~:)·;::~;.(:a:!Møl~red~~ri . ..' . " . . .. "

at sammenslutningen' går over fra og være parti til å bUen sammenslutning som ar

fOl~~".l~~ndlss,rik 'og forreMri' mot fedrelandet, antas det å stå tilsluttet partiet. Det er den handling

.,"'''' •... ".,·.'no'..+; ... ,+·Og derve4.stø~e dets virksomhet som er

bemerke at 'NS yar ingen organisasjon som for{ktet:Jllei<UE~mlne]le til.å stA:. solidarisk ansvarlig for ledernes

J,r:1~5~b~ter$kja'vid.so:mlltet .. Den der. meldte seg inn i partiet som-':l~~iYtfjn:edletn .. n"Il,.,,.,rn\l' ikke derved noen spesiell forpliktelse,

u.""'''''' ............... utttr'VKl{· for at han var enig i partiets lovlige pro-. forhånd skUlle ville forplikte seg til å godta

~~":vl!~,:~ed~Ln:svaldi i4e eventuelle forbrytelser som lederne ""':J"''''~'.'''''''''''ø. .••. l.UJII''''' i;-er ganske utenkelig. Det er jo heller

.wwo.eIIl' LIl·ae!le. aven korporasjon svarer for

13 .. ', ..

',~ -


SNO

',,. ... "' .. ..; I. ",,/ .' ,

': ~ ., .. ~' ."

ledernes ,rettstridigehandlinger ~ ikkeengaIlgh~Ot~det gjel~ . de'r erstatningsansvar. "~"o ,:. " -",:,,': ,

.' , Solem' synes å -ville"", identifisere,'led,erne 'med. partiet; og gjør~medlemI?e~e,dir~}{te' apsva~li~,}or Je~erriesbaridli.nger, .'

'I,

. men dette er JO l~estTaffeloyens:synspunkt,dertkrever,knn' . dEm direkte gjerningsmann til:~ansYår; .. ikke:deIl·der'ha,r «bistått

'ham t d.d ,eller, dåd~ ,medvirlming':et'ter §",$6',et JO ikke' -straff. bar. IJlå~land~dommen av 16; juli~1945:anfører,JagIllanriS61em , . bL a.<<<Retten mener,at jnnmeldelse ': og> medlemskap i :NS etter'

• 8. april>1940må'karaktenser~ som'bistånd:yt,etfiendeni råd ',' , eller, dåd.) og "henviser til at,·Quisling fsin~radiotale~ å v 9'. aprn proklamerleseg som statsminister: samt ;Ulbakeka:lte mobilise- '. ringsorliren ogi . samband hermedodet,vår;'sdm'fører for, NS han

"opptrå,dre .og la 'hindrlng~rj, ;veierif()r~,de.·lovIigå':lllyndigneters . kamp· mot fienden.: '.::' ,,; '-'o ...... '.<::. :'-;i::.C:->~::·-'>i:;:';~<·: ,:;:\'. ',',' ... .

,i:.; Etter rettens,oppfatllingvIser,:tdette 'tYdelig;:åt,'Ng;:fraå .' '" .. være 'et alminnelig politisk .parti· et-~t1;' over .til 'å':bliep~orgaIli~ , sasjon' som støttet fierrdenog sa,mat:beidetrried'hanif6t:'aChan

. skulle.,vinne krigen.pette:fuåtte væte: . ., ... ,Den , som meldte' seg inn i NS:iriåtte . ·.·den· o~' at"hveItenkelt· ..... .

. ,.' arg1Umen~sjon for å" , '.t-.T'Ser.'enst;?tlig med" ! -' ._~,C_' -

rekte .åha utfØrt' ·<:;U''''': . .ll..c !4lrb'111;e:rs1ke-ha:nQliti,g;:so,tn :lE~ae:me . eventuelt ha .,Det' '

/

. ..•. :liv·er-.allparlam~ntering farlig - der må enh.et og kraft i le... ,'deIsen . ansvaret må legges i en hånd, og alle VIsste eller trodde

c ";'atQuisling var en fremragende politiker, en poli~iker 3;v ver,'."densformat, et av Amerikas mest utbredte tidssknfter gIr har:t ;' 'denneattest, og om hans fedrelandssinn hadde ingen grunn tIl

. å nære tvil etter den anbefaling som Justitiarius i Norges høyesterett, hadde gitt, . etter at Quisling haade holdt sin nu s,å be:

ry:ktede'radiotale. Justitiarius Pål Berg uttalte som bekjent l . stri 'takketale l::fadioenden 15. april 1940, altså få dager etter

afQui$ling hadde gjort seg skyldig i statskupp: «l den-r:e f?r . land og folk skjebnessvangre tid har Quisling stillet ~egl bl dlS

posisJon i hensikt å bidra til å unngå blodsutgytelse l de olclmperle distrikter -:-'» .. Det er i sannhet smukke ord - allerede heri ligget:· en sterk anbefaling. Denne anbefaling understrekes

.'. _ yt:ter:ligere ved. tilføyelsen «Ved' å .'tre tilba:ke har han på nytt '. vist: siri ansvarsfØlelse og sitt fedrelandssmn». «Pånytt» dvs . . ;fØrstvedåta ansvaret for egenmektig å ta ledelsen i sin ~ånd,

'. for a 'forebygge blodsutgytelse, dernest for etter oppfordrmg fL tre'tilbake, begge beslutninger i fedrelandets interesse, og derfor';like toseverdige. Justitiarius Bergs tale må derfor antas fL hå-virket beroligende på de NS-medlemmer som var blitt rystet over Quislings 'revolusjonære handling og oppmuntrende på de

'/der" i 'begrep med å melde seg inn i partiet. Denne hyldest >I''''~''''o .... fra Justitiarius Bergs side var altså etter den opp

somSolem)egger i forholdet mellom fØrer og parti, en "takk til hver enkelt NS-medlem. Denne attest fra Ju-

. ble ytterligere sanksjonert av biskop Bergg!avs ,brev av 23. oktober 1940 til prestene i Oslo bispe- .

dø1!IUXle a,ugCl,t;:Il\lt:: tnnmeldelse i NS etterat Terboven (25. sept.) administrasjonsrådet og oppnevnt komrnl-

J:tj:l.JL:ll!I'~i.<:;'s'tatsd~der. hvorav de fleste til}lørte NS, el1n videre av skrivelse .til'fylk,esmennene av 3. desem-

ikke'var'i strid med :d4mmereden at en dommer .... "''''''tTD. <o1~"""''''''''''' ''NS. Dommer- ogSakf~rerforeningen stillet sln~

'~ri:~:lenlØI~ttgi'tt med henS,Jm til-innmeldelse i NS, og på et tids'sept .. 1940)-qaEtik ~olem hadde ste~plet NS

15

. : ... : 'i .-._'

"


SNO

-} "

analyse å fastslå at væskens kjemiske sammensetning er H20 og at den således har vannets kjemiske egenskaper, hvilket skulle bevises. Men saken er i virkeligheten den at det er ikke mulig å bevise at det passive medlemskap iNS rammes av straffelovens § 86, fordi: . l} par~graffen rammer kun den der som gjerningsmann under

, en krig foretar den straffbare handling (å hjelpe fienden) 2} ,Der er ingen påviselig årsakssammenheng hverken logisk

eller adekvat mellom medlemskapet i 'NS og det rettsstridige resultat (ledernes eventuelle forbryterske virksomhet).

3} Den handlende må ha forstått handlingens straffverdige '. ·:karakter.

Det skulle således synes klart at det passive medlem der ikke har hatt noe direkte med den forbryterske virksomhet å gjøre, men kun stått som medlem av partiet ikke kan :karakteriseres som landsforreder. Riktignok sier Solem, at partiet var grunnlaget for makten og dermed forutsetningen for ledernes straffbare handlinger, men en forutsetning av denne art er ikke entydig med en fo~brytelse mot straffelovens § 86. HØyesterettsdommer Alten anfØrer således under sin dissens i Haalandsdommen : «Det enkelte medlem i NS har ikke hatt annen fØlge enn at partiet har fått et' ellkelt nytt medlem. Denne handling, (innmeldelse i NS) har så fjern og indirekte sammenheng med ledernes forbryterske virksomhet at det etter min mening ikke vil være rimelig å regne dem som medvirkning, enda mindre kan Jeg finne det riktig å betrakte handlingen som selvstendig forbrytelse mot § 86. Hvis denne handling hadde gått inn under § 86 ville det også være overflØdig som det senere ble gjort ved provi;:;orisk anordning av 22. januar 1942 å 'utferdige en særskilt straffebestemmelse for å melde seg inn i eller opprettholde medlemskapet i NS. Det er som tidligere

, pA.vist og som det også fremgår av Altens votum ingen saks_ ,sammenheng mellom innmeldelsen i NS og det forbryterske

; ,resultat. ,En 'handling er årsak til et foreliggende resultat, hvis den. ikke kari tenkes bort uten at resultatet samtidig uteblir. Men delt' som tegner seg som medlem av NS har ikke satt noe

,nØdvendig årsaksmoment, for at den enkelte forbryterske handling' skalJnntre. Det er klart at om det enkelte medlem ikke

·\·hadde-tegnet seg, ville resultatet nØyaktig blitt det samme, alt'::så, def enkelte medlems medvirkning er uten enhver betydning,

17


SNO

eller som professor Hagerup uttrykker det: «Den der yder en bistand, som etter omstendighetene ingen betydning har hatt, har ikke engang medvirket til resultatet, ,og videre: «Det er uforenelig: med vår rettsfØlelse å pålegge ansvar, selv for de fjerneste og mest ekseptionelle fØlger aven menneskelig handling, selvom det kan sies at fØlgene ikke ville være. irtntr.ådt, hvis handlingen ikke var foretatt.)· Men loven krever Ikke bare logisk, men også adekvat årsakssammenheng dvs. at den skyldige i handlingsØyeblikket kunne eller burde ha forutsett fØlgene av sin handling. . .

Men hvem tør påstå at det alminnelige 'NS-medlem ved sin innmeldelse i partiet eller senere var klar over at NS samarbeidet med 'fienden for å fremme hans krig'sinter~sse? H viIke interesse skulle det passive NS-medlem - som ingen. per:sonlig vinning hadde i utsikt - ha av å forråde sitt land?

En er da ikke landsforreder for sin fornØyelse skyld. Det å være landsforreder står for den alminnelige mann som en avskrekkende forbrytelse og tanken herpå ville utvilsomt ha holdt ham tilbake hvis han hadde vært klar over at hans innmeldelse ville blitt betraktet som landsforrederi. Saken er i virkeligheten den at den store masse av NS-medlemmer er like så gode nordmenn som jØssingene, og når disse NS-medlemmer har sluttet seg til partiet er det selvsagt fordi de mente at det ville lykkes dette· parti å få slutt på de. opprivende partistrIdigheter og danne en nasjonal samling av alle byggende kretter i landet, og således stanse de opplØsende tendenser som truet samfundet umiddelbart fØr krigen og etter okkupasjonen fordi de trodde at NS var det eneste parti a,om kunne opprettholde ro og orden og gjenreise landets frihet og selvstendighet.

. Det var altså ikke Jor å hjelpe fiendell, men foi' å fremme sitt eget lands interesser at han sluttet opp,om partiet. '. ~ '. Det er klart at det enkelte passive medlem, ikke kan gjøres ansvarlig for ledernes eventuelle forbryterske virksomhet. Pat.:. riotismen kan ikke således måles etterenharidlings resultater,

. men.etter de motiver der ligger til grunn' io~ handlingen, og ul; fra dette synspunkt. er· NS-medlemmene like.så, gode patri~~r: som .jØssingene:: . .,:'

. Statsadvokaten uttalte' under shlprosedyre 'i Bollingmosaken: '«Jeg tror' ikke en er'oppmerksompåchvor alvorlig eli . forrederiforbry1ielse er.~ ',:.' ',!. '.'.. ' ' ... ',' .'. .•• .

18

':, "

.. ~,. . ....

<"

. Jo, almenheten er ganske sikkert klar over at forre?eri er . en avskrekkende forbrytelse, men almenheten kan umuhg for

stå at det passive medlem er landsforreder, hvorfor den rettsforfØlgning som er satt i gang under synspunktet at alle NSmedlemmer er forredere har totalt forvirret begrepene, og derved svekket ansvarsfØlelsen for det virkelige landsforrederi (jfr. h.r.advokat Olaf Klingenbergs artikkel i «Adresseavl~en> for 29. desemb. 1945, hvori han bl.a. anfØrer «at man ved a utstrekke forfØlgelsen over et så vidt område står i fare for å motarbeide seg selv, idet man betar straffen dens karakter av reaksjon mot forbrytersk forrederi.»

Det er å håpe at den tenkende almenhet ved a overveIe denne orientering, lettere vil settes i stand til selv a dØmme om hvem er landsforreder, så en kan få et skarpere skille mellom den virkelige landsforreder og det alminnelige NS-medlem, eller «den uskyldige jentungen» for å bruke prost Trædals uttrykk under trontaledebatten.

En synes allerede å spore en viss reaksjon mot det pågående rettsoppgjør, en langsom tilbakevenden til den sunne fornuft, et tegn på at folkets rettsbevissthet våkner, den lar seg i lengden ikke undertrykke ved villedende agitasjon.

I sin nettopp utkomne 2. utgave av «Norges statsforfatning» behandler professor Frede eastberg i avsnittet om" rettsoppgjøret bl. a. to viktige hØyesterettsdommer om Grunnlovens §97 - forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft - nemlig Stephanson-dommen av 8. september 1945 og, Klinge-dommen av 27. februar 1946, begge avsagt i plenum under dissens.

Stephans on-dommen gjaldt landssvikanordningens bestemmelser om erstatningsplikt. IfØlge anordningens pgf. 25 (nå landssviklovens pgf. 24) er ehv:er som etter 8. april 1940 på straffbar måte har vært medlem aven NS-organisasjon, ansvarlig! for den skade organisasjonen har voldt ved medVIrkning til det rettsstridige styre av landet. HØyesteretts flertall (8 dommere) kom til det resultat at bestemmelsen kunne

. bringes til anvendelse motStephanson for hele okkupasjonstiden, uten hinder av. Grunnlovens.pgf. 97. Flertallet fant ,nemlig at erstatningsansvaret fulgte allerede av alminnelige erstatningsgrunnsetninger, og . således .var hjemlet i gjeldende ,rett fØr landssvikanordningen. Mindretallet (3 dommere) mente ~t,detikkebestod så nær årsakssammenheng! ,mellom

19


SNO

J

medlemsskapet i partiet og partiets «rettsstridige styre av landeb, at erstatningsansvar fulgte av den alminnelige erstatningsrett.

I Klinget-saken dØmte HØyesterett den tyske torturist Klin-ge til dØden etter en provisorisk anordning av 4. mai 1945 (krå~forbryteMnordningen). 000 De~ iOO~irksomhet . K.ling~ ble dØmt for, var utØvd fØr anordningen trådte i kraft. Det var på det rene at det ikke var adgang! til å idØmme dødsstraff i dette tilfelle etter de bsetemmelser som gjaldt fØr anordningen. H~yesteretts flertall (9 dommere) fant at aIlordningen likevel kunne anvendes, fordi det her gjaldt handlinger som allerede etter folkerettens regler kunne straffes med dØden. Mindretallet (4 dommere) hevdet at en slik anvendelse av anordningen var uforenlig med Grunnlovensp~. 97.

Castberg mener at både i Stephanson-saken og Klingesaken var mindretallets .standpunkt det riktige. o

2 "'~HVEM VÅR LANilE'J1SLOVLIGEREGJERING' UNDER OKKUPASJONEN?'

Hvis Quislings regjering var den lovlige regjering under' okkupasjonen (eller tiltalte trodde at' den var den lovlige reg~ering)~'!l hf\n; ikk~ .straffesJor sitt medlemskap eller sin VIrksomhet I partiet. o . '. ' • '

" Etter at Konge og regjering hadde:fotlatt Qslo under invasjonen den 9. april 1940 og 'sentraladministrasjonen'var trådt ut av funksjon, og kaotiske tUstandertruet med å ta overhånd i d~ o~uperte distrikter,dannetQuislingsin fØrste:nasionale regJen!1g for å oppr,ette.r~,og ,orde.~Men·etter at HØyesterett hadde I~~ledet .forl!andhnger medtrskerne:om ·opprettelse·av et admInIstrasJonsråd .... den· 'lQ..apnl~' trådte, ,QuisIihg "tilbake som regjeringssjef,'·· ", ··::c·:.·.· <~;,:o.',o ,r ."

'. Proklamasjon fra "lIøyestefetto~' oppnevnelse åv' et admI. nistrasjonsråd hadde.. fØlgende 'ordlyd: :', :" ."' '" «Da tyske ~ridskrefter~har:' ~tt,:Visse'derer av: N or~e o~. deryed hru: gJottdet.fakt.isk:~uhg.:i9~;Dennorske- regJe,nng 4 opprett,h9Ideden: iidministrative'ledeIse,åv'disse1ands-, deler. og d~ d~t :,er;twngende: nødve~di~:',~t~'den\sivi1e~ :admini-strasJon bIll." 19a~g,' hl\E' R.ØY:es~~ttJun~4'm4~8ørgefor at.,~et for den ti~:di~ :~;t~~~le.r.: ~tokk~p'E!!f~v':tYske. strlds~

•••.••• ~20, .'.: ·.· •. ::~:.,~'0~jilli~fll; .. ~,~i!,~~~st~i: .. ; ~."'~

krefter _ opprettes for de besatte områder et administra. sjonsråd til å lede den sivile administrasjon.

'.'1 tillit til at 'Norges Konge vil billige at HØyesterett under de for hånden værende ekstraordinære forhold har grepet til denne nØdutvei oppnevner HØyesterett som medlemmer av dette midlertidige administrasjonsråd - -».

Administrasjonsrådet ble nu den lovlige regjering for de okkuperte distrikter og senere for det hele land, uaktet Kongen ikke ville anerkjenne rådet, idet han gjorde gjeldende at rådet ikke på noen måte representerte folkets vilje 0g1 heller ikke hadde noe lovlig grunnlag. Rådet fortsatte imidlertid sin virksomhet uten Kongens sanksjon - som imidlertid ble meddelt noen måneder senere, nemlig den 24. august. Men selv om administrasjonsrådet ikke hadde fått Kongens godkjennelse ville det dog i den alminnelige bevissthet stått som landets lovlige regjering, og fått alle lojale borgeres støtte.

Da Quisling trådte tilbake som regjeringssjef holdt Justi-tiarius Pål Berg fØlgende takketale i radioen:

_ cl denne for land og folk så skjebnesvangre tid har herr Quisling stilt seg til disposisjon i den hensikt å' bidra sitt til å unngå blodsutgydelser i de okkuperte distrikter og til at ro og orden skulle ,opprettholdes. Ved nå og tre tilbake har han pånytt vist sin ansvarsfølelse og sitt fedrelandssinn. Jeg takker derfor herr Quisling for hans erklæring ved hvilken den ~v Høyesterett etablerte ordning er blitt mulig.»

Etter dette forsvar av rik~øyeste dommer skulle en tro at Quisling var frikjent for enhver mistanke om maktmisbruk eller revolusjonære tendenser.

DEm 13 .. juni fikk Administrasjonsrådet et ultimatum fra .tyskerne; Rådet skulle opplØses da det ikke stod fritt i forhold til eksilregjeringen i' London.,

, ", Det ble nu av Stortingets presidentskap, Justitiarius Paal B~rg m:fl. innledet forhandlinger med tyskerne om opprettelse av Riksråd og allerede den 14. juni ble de norske forhandlere eiVge om et forhap.dlingsgrunnlag avfattet av Paal Berg:

,,' ',' «Kongen og hans råd 'oppholder seg utenfor Norge og er derfor avskåret fra å kunne utøve de funksjoner som forfatningen har pålagt kongemakten. : ,:'Da det er nØdvendig å ha en styremakt innen landet finner Stortingets presidentskap at det er dets. alvorlige plikt overfor

<; :", i

21

r ,.:


SNO

Iana og folk å rette en anmodning, til HØyesterett om å opp-' nevne et Riksråd,.' ' ',' . " \ , ' ',.,

.' Her fastslår' Stortingets. presiden.tskap' ~g . Justiti~ri~~ 'i Norges HØyesterett med aU ønskelig tydelighet: ,." " l, at Kongen og regjeringen er satt' ut ay funksjon fordi' de,

oppholder seg utenfor Norge, , " 2. at det er nØdvendig å ha en styremakt (regjering) .innen

. landet. . . .',',' . .' " , , Dette var naturligvIS også den alminii~lige oppfatni~'

blant alle tenkende nordmenn. .' '.' , Det er klart at Konge og regjering ikke kunne styre ia~det

fra England .. ' . '.' " ' . , , ?etn,.est .radikale og forfatniI!~sendrertd~for~l~g ble· ut: arbeIdet av bIskop Bergglrav" som foreslo: «Stortinget. sammenkalles. Elverumsfullmaktenannuleres, .. regjeringen Ny~årdsvold a~settes, Kongemakten' erklæres, ute av funksjon, I?et dens skjebne måtte avgjØres under fredsslutningen.' StortInget skulle oppnevne et· Riksråd, som . hadde fullmakt til å s~utte fred og som midlertidig overlar Kongemaktens funk-sJoner.l) .' .' . '. ' .

. Riksrådsforhandlerne .var stadig på' retrett ov~rfor tyske,r!les krav, som etterhvert ble strammere i flukt med deres mIlItære framgang. Forhandle:negukktilsluttmed på at kongehuset skulle. avset~s. Men allIkevel kom 'en ikke til noe re~!UI-

, tat. En ble l~e emge o:m.Rik.srådets,såmmensetning" Situasjon~n. var !lu blItt den at en stodlikeoverfor innfØrelsen av tysk mIlItærdIktatur, Il;oe valg hadde en ~kke. Men Administrasjons..; råd~s. fo~ann! fylkesmann, 8hdstensen, '. fremh0ldt· at, tysk admm:str~SJon,1 departementer og fylker ville .medfØre en forferdehg sl~uaS~On'og"en av lederrie.,for,.Arbeidernes Faglige, landsorgamsasJon, y olan, uttalte .a~ en måtte finne en ordning ..således,at,~n unngikk ty,Sk. admlnlstrasjon:::.«De~ gjelder større.verdrer enn.kon~huseb. J":' .. ,.,~, '" .•... , :', ,'" :~::Detoppstod, en .rådløS;fopvfx!fni:'Hva·.skuiie ell·nu. gripe

t!l, Ingen, kunneanv.1s~, n~n utveI Jar å unngå denne,forferde-. ]Igekatastrofe. :<:".' > ,.{,':; ,.,i,; .. ~.:,' ,.':, ,: • . "Men, alles, mål :y~r: jo .. i.forståelse~ed·tYsk~m:ie;4: ~hibler-e en styremakt (regJerIng) Innen.lan,det.som' kunne. samarbeide.

• med:. trflkerne for. å .. u~gå:ty'sk I a~1p.ipi~tr.~'sjpn,Jfr: Stortjnis~ 'PresIdent Ivar ,.L~kk~:l'\krivels~:t1l4~~ ty.l:!kerepre~entant ,Del"

. briigg~av 17. JulI 1940 angående. oppretfelseavet'''riksråd: " . 22~ . / . ,'. ' . ',' '

, ..

, '

\

c'Dette er skrevet ut fra ønsket om å innlede på en for begge -parter. verdig og tilfredsstillende måte. det sat;larbeid mellom 'den tyske og den norske nasjon som er henSIkten med vare

forhandlinger.» . ,.' . Med støtte som det syntes av de ledende for den fagli~e landsorganisasjon og andre av næringslivets menn og med bIlligelse (1) av fremtredende menn som biskop Berggrav og andre,. var det at Quisling nu for annen gang) følte seg kallet til å. ta ansvaret for landets skjebne i sin hånd for å lØse et problem som etter månedlange forhandlin2!er med tyskerne hadde vist seg å bli mere og mere floket - tIlslutt håplØst ulØselig, 'fordi. tyskerne ble stadig mere a~gres~ve, så Q~is1ing var tilslutt den eneste som kunne redde SItuasJonen ved a danne sin annen nasjonale regjering i forståelse med tyskerne. , "'Den 25. september holdt Terboven en radiotale, hvori han

meddelte at Administrasjonsrådet var avsatt, at de gamle politiske partier var opplØst og forbudt, og at det var' oppnevnt en ny regjering av kommisariske statsråder S;3-mt ,at NS's re.tningslinjer var grunnlaget for den nye ordmng, Idet har: tIlføyer at veien til å gjenvinne 'Norges frihet og selvstendIghet gikk gjennom NS. -. Det ligger nær å spØrre, hva ville ha hendt om Quisling ikke hadde. påtatt seg ansvaret også denne gang, Målet er det felles mål (å opprettholde norsk administrasjon var nådd, og det var dannet en regjering sammensatt både av NS-medlemmer og av andre politiske partier, altså i en viss forstand en samlingsregjering,

. Like så lite som vi regnet med at Quisling. begikk forrederi ved å stille seg til disposisjon den 9. april da han dannet sin første nasjonale regjering, like så lite kunne' vi regne med at han begikk forrederi når han nu for annen gang stillet seg til disposisjon for li redde landet ut aven fortvilet situasjon, Vi synes at Quisling påny har gjort seg fortjent til Justitiarius

. Bergs takketale om enn i noe annen form: «1 denne for folk og'land såskjeb:nesvanglef tid ha,r Quisling stillet seg til dsiposisjon for' i forståelse. med, tyskerne å danne en nasjonal regjering som kan opprettholde ·norsk administrasjon og unngå tysk mil~tærdiktatur. 'Quisling har ennu en gang gitt bevis for siri:ansvarsfØlels-e' og 'sittfed:relandssinn.» '

En kan spØrre med hvilken hjemmel Quisling dannet sin

23


SNO

','"" .. '

regjering den,25. september: Dertil kan' vi sVare ved å henvise til den hjemmel ~m ble angitt 'for densåkaldte Elverumsfull~ makt eller for Adm.rådet: Hjemmelen lå i selve situasjonen. I sådanne øyeblikk nytter det ikke å diskutere lovparagrafer" (jf. Justitiarius Berg under riksrådsfrhandlingen den 17 . jurii 1940: eNu er det ikke juss men politikk det gjelder.~) men å handle spontant i det psykologiske øyeblikk~ går det godt er en ,fedrelandets redningsmann, går det galt blir, en' kanskje stemplet som landsforreder. Quisling spillte et hØyt spill, men vi hadde -ingen grunn til 'å tro at han var enforreder eller leder' aven landssvikorganisasjon. , - "- , "-' ",-

Ifølge folkeretten har oltkupanteIiådgang til å overta den nasjonale regjerings administr-asjon.'Vi antar derfor at hj emmelenogså kan ~støttes , på, folkeretten, Riksrådet skulle jo også samarbeide med okkupasjo'nsinakten: Om Administrasjonsrådets rettslige hjemmel, uttåler Granskingskomiteen av 1945:' eDet strides idag om Adm.rådets-rettslige stilling. Noen kan betrakte den under den synsvinkel at det var et lIidd i den ' tyske administrasjon av det besatte Norge med hjemmel i Haagerkonvensjonens bestemmelser i landkrigsreglementet; Det er ' forsåvidt den samme rettslige hjemmel som de etterfølgende ' kommisariske statsråder -og Quislings senereregj ering hadde. Andre vil legge vekt på at det er skapt ved HØyesteretts initiativ ogat det i lØpet av sin funksjonstid har fått støtte-av den,norske' regjering:. (Dog fØrst godkjent av Kongen 24,' august 1940, se foran.) At, folket i,sin ahninne1ighet følte det om en lettelse at Quislings regjering overtok ledelsen mente vi å se' en bekreftelse på i den holdning ,sOm-ledende,menn. og'korporasjoner inntok umiddelbart '~tter m~vertagelsen:... " . -, ," , ,

. Justi~deJ?artementet:,v~ekspedisjQnssjef'Plåtou' uttalte ien cirkulærskrivelse" til dommerne, "at det ittkeyai: i:stridmed d?mmereden at en:, dOrru'ne~"meldte;seg'~nn; ~,~., Dommerforen,mgen: som også ~rtlf~tter :medle:rrinler"a;vnøyestei'E~tt, stillet

__ sme me~lemmer fnttmed -hensytt;,tillnnmeldelae i NS~ SakfØrerf?renm~e.nlikeså;~ ;PQli~ifor~und~ts,formalmOg,en" rekke, hØyere pohtIembedsmenn·' meldte~c'Seg:"inn:oj (NS;'-Det~frerrikom heller ingen protest f ra:,lI,Øyesterettni6tde kommisariakestatB-råders overlagelseavadminiBtrasj(.>nen;'FØrat:3 ~måtleder 'sene· , re ,~ti1let Høyester~tt " sine plasser-,til;,disP9si~jon<~ ,:men den ØvrIge dommerstand ble ståehdeJ-sine:"em.bedet.it;-,::,,; " '-: ',~" ,

,",,24 " - <,.

\

_ Det var altså som vi har påvist umiddelbart etter maktove:rtagelsen en anerkjennelse åv om ikke nettopp en tilslut-ning til den nasjonale regjering.

_ Det var altså all grunn til å tro at Quislings regjering var

landets' lovlige styremakt.

UTDRAG AV KRIGENS FOLKERETT.

a) Nøytralitet.

, En nøytral stat må hverken ved vebnet makt eller på annen måte yte den ene av de krigfØrende parter hjelp under krigen.Den ,nøytrale skal innta samme holdning overfor enhver avdekrj.gførende. ' , c Staten kan ikke gjøres ansvarlig for' at dens undersåtter yter ,en av partene bsitand. Dog må ikke staten tåle at der på deris landområde foretas handlinger som direkte står i forbindelse med krigsopperasjoner. En nøytral stat er både berettiget og forpliktet til å -forsvare sin nøytralitet med våpen-

, I nØytrl;LLmakts territorial farvann må ikke foretas fiendt-makt. '

lige handlinger, hvorunder også inngår oppbringeIse av skip og ,:utøvelse av visitasjonsretten - om et krigsskip fra det frie hav forfØlger et fartøy og det når inn på nøytralt område må forfølgelsen opphØre _. Jfr. Engelskmennenes angrep på det tyske

, skip Altmark i Jøssingfjord den 18. februar 1940 og mineutleggingeil i de norske farvann på Vestlandet den 8. april. Disse 'handlinger var åpenbare krenkelser av vårt lands nøytralitet og • Norge var i begge tilfeller forpliktet til å avvise disse krigs-handlinger med' våpenmakt . ,~Da Norge unnlot å forsvare sin nøytralitet overensstem-

',' mende med folkeretten; var -Tyskland fullt berettiget til :W ,sikkerhetshensyn å okkupare landet, hvilket også ble følg~n av disse åpenbare nøytralitetskrenkelser.

b) Krigens lover' og sedvaner.

Under krig kan militærmakten prinsipielt foreta seg alt 'og straff (herunder også landsforrederi) bli å avgjøre under

'~' 4~llBYD~gen t.il, f.ol~el:ettens re~l~r., ," , _,~: " Under krig kan militærmakten prinsipiellt foreta seg alt , , pl\det''fiendtlige område, humanitet, kultur og den offentlige

.-»"-:'," ' - , 25


SNO

samvittighets kraver dens grenser - ikke retten. Men når et landområde er okkupert og fiendtlighetene inn

stillet, gjelder særlige regler for okkupantens og befolkningens rettigheter og forpliktelser.

Ved okkupasjon eller militær besettelse trer den okkuPerende statsmakt istedetfor den tidligere regjering - så langt den okkuperende makt når.

Okkupanten er forpliktet til å opprettholde ro Og1 orden og sørge for landets forsyning. .

Okkupanten kan iverksette alle forholdsregler som er nØdvendige'for å sikre sin militære stilling.

Alle midler til fprsendelse og transport på land, sjø og i luften av p,ersoner, meddelelser (radio) eller ting kan beslag- -legges l såvel som våpenlagre og overhodet alle. slags krigsfornØdenheter, selv om de tilhØrer privatpersoner. ' .

. Befolkningen på det okkuperte område har lydighetsplikt mot okkupanten og det er derfor folkerettsstridig å foreta noe som kan skade hans militære interesser eller' som den svenske folkerettslærde, professor I. Kleen uttrykker det i sin bok «Krigets Lager» (Krigens. lover) : «Det er befolkningens plikt intet å foreta for Konge Og1 fedreland hverken i ord eller handling så lenge okkupasjonen varer.»

.Se også Warsjava-reglene av: 1928 art. 22: «Inpbyggerne må Ikke delta i. noen fiendtlig handling mot okkupasjonsmakten og skal avstå fra enhver handling soin kan være' skadelig for .ham. eller hans opperasjoner»,.og i art. 26: «Innbyggerne 'rnå Ikke mnlate seg1 i noe forhold med den lovlige regjering hel-ler ikke handle i samsvar med den-». ".

. Den lydighet okkupanten kan kreve er begrenset til de bef~hnger so~ treffes innenfor den folkerettslige hjemmel.TeorI og prakSIS har alltid godkjennt befolkningens lydighetsplikt rnotokkupanten; . . '. "'. . . . " Eksilregjeringen i London handlet dog: i strid med denne

. gr~mns~tning. Lydighetspliktens . viktigste innhold er ikke å &:I'lpe bl våpen mot .okkupanten.Hvis civilbefolkningen griper tIl våpen YII denb~l betrktet. somfrnktirØrer" stillet for standrett og skutt.'" . . " .' " . . ' . .

Dog' skal befolkningen på et ikke 'okkupert område' som når,fiendep. næ:mer seg, av egen driftgtriper til våpen for å bekJempe, mvasJonstroppene uten at' den har hatt tid til å orga- ,

26 ~. , . ~ ,.

\ . . ~- -\

. \

nisere seg, betraktes som krigfØrende, hvis den bærer sine våpen åpent og overholder krigens lover og sedvaner.

Ingen sabotasjehandlinger på okkupert område er tillatt. Disse illegale handlinger er både etter l~nåets egen lov og, folkeretten forbrytelser som både okkupasjonsmakten og, landets eget politi er forpliktet til å ,motarbeide.

De såkaldte patriotiske sabotasjehandlinger er altså forbrytelser, men da de er motivert ved kampen for fedrelandet er de moralsk forsvarlige selv om de altså i virkeligheten er straffbare handlinger.

Da den finske student skjØt den russiske generalguvernør Bobrikoff i Finnland var dette lovmessig, sett opplagt mord. men det var allikevel ut fra hans motiver en patriotisk handling. Hans landsmenn beundret denne ugjerning som en heltedåd. Et likende synspunkt kan altså gjøres gjeldende med hensyn til de illegale handlinger og likvidasjoner som hjemmefronten foretok i fedrelandets navn - f. eks. mordet på ekteparet Feldmann samt mordet på den gamle far til Lognvik-guttene og mange flere s'om ble likvidert uten lovmål og dom.

På den annen side kan ikke den borger der strengt holder . seg til landets lov og folkeretten straffes fordi han ikke har

fulgt parolen fra London - - og deltatt i disse illegale handlinger - heller ikke kan en norsk polititjenestemann straffes etter norsk lov fordi han bistår okkupasjonsmakten for å hindre

-'.:

disse forbrytelser. Det er politiets plikt og opprettholde ro og orden og mott

arbeide forbryterske tendenser selv om disse er rettet mot okkupasjonsmakten. Det, er også klart at skulle disse patrioter ha fritt spill til å foreta nærsagt hvilke som helst forbrytelser under påskudd av at det var sabotasjehandlinger rettet mot fienden _ ville lovlØse tilstander bli fØlgen - kanskje like meget til . skade for landets egen befolkning som for okkupasjons-makten.

c) Krigens opphØr. Professor' Frede Castberg sier i sin Folkerett s. 195-196:

«Krig kan opphØre ved at den rent faktisk ebber ut, idet fiendtlighetene innstilles. At det da ikke blir sluttet en fredskontrakt, kan ikke ·merfØre at krigstilstanden anses for å vedvare til tross for den raktiske situasjon.»

27


SNO

Krigen var altså slutt i Norge da våpnene ble nedlagt den 10. juni 1940, og. straffelovens §. 86' (som omhandler landsfiJrrederi) kan derfor ikke komme ,til anvendelse på handlinger foretatt etter dette, tidspunkt da d~nne § ~n gjelder under en pågående krig. ~ " , . .' , .~ ..

Ingen vil vel benekte, 'at krigen, 'mellQm Tyskland og de allierte makter forlengst er slutt uaktet ingen fredsslutning imnu

. er, kommet istand. . ' .... . .

VAR NORGE I KRIG MED TYSKL 'AND ETTER 10.JUNI 1940? - .

Det fremgår klart og tydelig: av:;k~pitulasjonsoverenskometen som fØrst hØsten 1947 er kommet 'til offentlighetens ,kunnskap i forbindelse med granskingskommisjonens undersøkelser og opplysninger andre kilder at krigen med Tyskland opphØrte 10. juni 1940. " . ~" ' .

. Umiddelbart' fØr . kapit~lasjonenhersket ,det innen regje-ringen en fortvilet og håplØS stemning, hætensmotstandskraft var brutt, en en fortsatt krig ville bare tjene,til Ødeleggelser også av de deler. som ennti ikke.var besatt av fienden. Under denne dystre situasjon ble det holdt statsråd hos kongen den 7. juni 1940 straks fØr avreisen til England.', ," .'. .

. Ifølgestatsrådsprotokollen avgtastatsininisteren sådan inn-stilling: " . ',', , .' .

. «Under d~eforhold og fordi def har' vist seg umulig li skaffe hæren ~en nØdvendige anununisjoil og ).nnet kr'igsmåteriell, vil. det 'være . håplØst for. 'Norgeå. fortsette"krigen:»' Kongen, bifaIlt'innstillingen. <,:', .... , :.;~ ,,:. ,;,:_' .,::_, .... '

{ henhold til denne ,'beslutllilig, filpc .dep, norskeoverkQm-, mand6'. ved general Ruge ordre; tI1.~: in;nleqe ~1>itul~sf6nsfor~ . ~andlingerm~ tysk~r~e;~e~r.attroppen:e~ yarJiemobjli.aertså ,

-langt mulig.: .:/,;.. ,', j'.':,': ":":;;':,:,'".,::~.:,;:::~'i,:\;:!/;:,,:::,:, ,;.',~;::;:; \~, , , '., I overensstemmelsejned dEm:,lorannewte: >;kgl.~:'i'esolusi(>n' ,

ble der den ,:7 • runi strakS 'fØr.; korlgehs';a~eige: til ~nglånd :ut;;;, " stedfen proklamasjon· til' det norske;follvhvoii bt:a::; . anføreS ::,

, , .. ', (Under: di~se vilkår' er':det:'ti~ulig' å~ol~e:~!np~n:;op~:hei-: .. landet mot .en overmakt 'som.' den ~ske~'::Vål.'fot~ars.Ul~'So'rn

',har kje:q1pet med, mot og.tappe*het'j:2"inå~eaer:'lriångler'.det 'nØd\ten<Hge 'krigsmatetren;'~rIig~arpm.\rrfi~Qlf!~iJtåinp~y',-:Qg: . kan ikke lenget: få det., N orgeskPAge.~Ø)·~gj~$g'YUA,' deti;ne

l°,'-"

,kampens tid være de frie talsmenn for det norske folks nasJonale krav. De vil så langt det er gjØrlig opprettholde det norske rikes selvstendighets liv.»

. .,' Som det vil ses er det ikke med et ord nevnt at krigen skal fortsette. Men i .et cirkulære fra riksadvokaten til landssvikdommerne av 8. februar 1946 er uttrykket «rikets selvstendige liv» forvansket til «rikets selvstendige krig», hvilket fØrst nu etter en rettsak for Oslo byrett den 10. desember 1947 er blitt beriktiget av av påtalemyndigheten.

,Kapitulasjonsdokumentet som ble undertegnet i Trondheim den 10. juni 1940 fastslår i. § 1: «De norske stridskrefter legger våpnene ned og forplikter seg til ikke å gripe til våpen mot Det tyske rike eller dets allierte så lenge den na pågående krig varer.»

Stillingen etter kapitulasjonen var altså den at regjeringen var rettslig forpliktet til å avholde seg fra videre krigfØring så lenge stormaktskrigen fortsatte -heri ligger også at regjeringen var avskåret fra å inngå alliansetraktat av fiendtlig karakter mot Tyskland eller dets forbundne.

. I sin krigens dagbok bd. Il, side 15-16 sier general Ruge med henblikk på Frankrikes kapitulasjon: «Offisielt er landet i og med kapitulasjonen nøytralt og ute av krigen.»

For Norges vedkommende har Den norske overkommando med regjeringens fullmakt inngått en betingelseslØS kapitulasjon, og kom derfor i samme stilling - kapitulasjon medfører

, /krigens opphØr._ , . -' Høyesterettsadvokat, dr. juris. Øvergård avslutter sin hen-

'stilling til Eidsivating. lagmannsrett av 25. juli 1947 angående gjenoppakelse av Skanche-saken etter å ha påvist en rekke kjennsgjernin-ger som godtgjØr at krigen mellom Norge og Tyskland var opphØrt den 10. juni 1940 med fØlgende

'. <'. .... KonkZusjon. . Når en betrakter disse punkter under et, synes det å være

fastslått såvel juridisk som faktisk at 'Norge etter 10 juni 1940 .. ,ikke har ,deltatt i krigen. Det er da ikke grunnlag for å reise til

tale mot medlemmer av 'NS etter § 86 som rammer bistand til fienden «Under pågående krig hvori Norge deltar.» De nye opplysninger som er kommet gj ennom undersØkelseskommisj 0-

nen av 1945 og kjennskapet til kapitulasjonsavtalen av 10. juni .. 1940 Dlå fØre til ny prØving av. anvendeligheten av § 86 overfor " m~leminer av NaSjonal Samlmg. '

29

/.",


SNO

5 DET STRAFFERETTSLIGE ANSVAR.

1. Den alminnelige straffelov i ~lle siviliserte land bygger på den hovedregel at en ikke kan straffe andre enn.gjerningsmannen og bare når denne har utvist subjektiv skyld.

Gjerningsmannen er den der ntfører selve den handling som er beskrevet i straffebudet - den der medvirker i denne handling er altså ikke gjerningsmannen.

Subjektiv skyld har den som forsetlig.)med vilje) overtrer straffebudet .dvs. tiltalte må være seg bevIsst 1) at landet var i krig 2) at hans handling var en bistand til fienden dvs. et tjenlig middel til fremme av hans krigsinteresse så han ble gunstigere stillet i kampen mot Norge, god tro utelukker skyld. 2. Ingen handling kim begrunne strafferettslig ansvar med· mindre den står i årsaksforhold til det rettsstridige resultat.

Har tiltaltes innmeldelse i NS eller hans virksomhet i partiet ikke vært noe tjenelig middel til fremme av fiendEms krigsinteresse eller et nØdvendig ledd i den årsakskjede som fØrte til ledernes eventuelle forbryterske virksomhet, er år-sakssammenheng ikke tilstede. .

Hvis tiltaltes medlemskap eller virksomhet ikke var av noen betydning for den politiske eller militære situasjon kan han ikke straffes.. . .

FORSVARSGRUNNLAG.

For at straff skal kunne anvendes etter straffelovens § . 86 må fØlgende 3 ,betingelser foreligge: . . 1. Handling~n må være rettsstridig dvs. den må .være for-buat av den på handlingstiden gjeldende rettsorden. . . Hvis Quislings regjering var . landets lovtigeregjering. unden okkupasjon~neller du trodde·"at dette vår tilfelle er ditt medlemska p elle~ vir ksoIDhet i . partiet .. ikke rettsstridig. 2. For at handli'kgen skal være straffbar må den rammes av alle de betingelser for straff som er anført -a straffebudet .. a) Landet må være i krig, men hvis du; trodde at krigen var slutt den 10. juni 1940 da våpnene ble nedlagt er straff ute-lukket (se under 3).· , ... b) Handlin~n må .være· en bistand til· fiend.en . i råd eller 30 "

, ,7,'

", .

dåd _ dvs. etter riksadvokat Kjerschows fortolkning: «den må være tjenlig som bistand til fienden, altså være skikket til å bedre fiendens makt med hensyn til krigsfØrselen -den må være av den art, at den er et direkte angrep på sta-

. tens ytre sikkerhet og maktstilling.~

DE SUBJEKTIVE BETINGELSER.

Straffelovens §§ 40, 42 og 57 utelukker anvendelsen av straff hvis tiltalte ikke har handlet med forsett eller med bevisthet om handlingens straffverdige karakter.

Tiltalte kan si: Jeg f1'odde 1) at NS regjering var landets lovlige styremakt. 2) at krigen var slutt 10. juni 1940 da våpnene ble nedlagt. 3) at mine handlinger ikke var av den art at de kunne karakteriseres som en bistand, til fienden, for det var ingen årsakssammenheng mellom mine handlinger og fiendens krigsinteresse. Situasjonen ville nØyaktIg blitt den samme, hverken mitt medlemskap eller virksomhet i partiet var av noen betydning. I

4) . Da 4. av landets hØyeste dommere har erklært at! innmeldelsen og medlemskapet i partiet ikke er straffbart, måtte jeg også tro at virksomheten i partiet ikke var straffbart. -Jeg har altså handlet i fullstendig god tro - men da er straf-feskyld utelukket. ,

Aktor må fØre bevis for at alle betingelser for straff fo:religger, ellers må tiltalte bli å frifinne.

6 DE ØKONOMISKE ANSVAR .

For 'NS-medlemmer har heller ikke noe rettslig grunnlag. Men beror på det formål å ramme NS-medlemmer Økonomisk for således å fullstendiggjØre virkningen av det strafferettslige slag som rettes mot deres sosiale stilling.

HØyesterett har forSØkt å begrunne erstatnIngsansvaret utfra den betraktning at NS-medlemmer er solidarisk ansvarlige for den skade som partiets ledelse har påfØrt samfundet"':" og henvist til at dette ansvar har hjemmel ikke bare i forordningen av 15. desember 1944 men ogsA i den eldre rett. Men dette er bare politisk spillfekteri.

31


SNO

For at erstatningsansvaret skal begrun~es må det ,kunne påvises: -'., '. " .' 1. Årsakssammenheng mellom medl~mskapet" og le?elsens skadegjØrende handlinger. -' '. .'," , " . ' 2. At de subjektive betingelser (f~sett eller ua~mhet) foreligger dvs. at hvert enkelt NS-medleI11 harh~tt kjennskap til, eller burde innsett hver enkelt aV,de ,skadegJøren4~ han~tinger som ledelsen måtte hag~ortsegskyld.igi."' " "

Men det er klart,' at <;let Ikke lean påVIses'noen. årsakssammenheng her. Det ser en best .v~d å,: tenke seg,. at ~ngjeldende medlem ikke hadde stått tilsluttet pa~~·ti~t. Det er da utvilsomt: eat' ledelsens skadegjØrende ", handlInger "nØyaktig ville blitt de samme '- enten,.,vedkommen~e, hadde stått som medlem eller ikke. Men dakari'det heller Ikke være tale om noe solidarisk ansvar. 'Eller, som professor nu høyesteretts:dommer Andenes uttrykker det: «Hove,dfeilen ved rettens argumentasjon er likevel~at dentaler om NS,-medlemmene som en enhet i stedet for å. se på det enkelte 'medlems forhold til skaden. Den forutsetter derfor i virkeligheten ,det den skull~ , bevise. nemlig at m~dlemmer er, solidarisk ansvarlig.:' Like så sikkert er det at de 'subjektive betingelser for ansvar ikke kån, påvis~s. Det passive NS-medlem" SOPl ikke hadde kj~nn: skap til led~lsens disposisjoner hverken'innså"eller kunne mn~ se de'Økonomiske fØlger~av'disse"disposisjon:er."'" ',' ,;,: '

Etter ~n le~re'redegjøtelse' i Nosrk'SakfØrerblad nr. 2 juli 1945 sammenfatter professor Anderies' 'sitt, resul:tatsåledes: 1) ,«So1idaritetansvaret~(tan!lssvi~nordningen§ 25 strider' ,

. mot gTUnn1ov~ns ,§§" 97 og' 104;>;:'· , ;"~, '" '. ,'." " ' .", ", 2) 'GjennomfØrt. etter' ord1Yd~ri. og ,motivene~:blirresultatenc

. ikke bare grunnlovSl3tridlg:~men·. også::urimelig,: ,praImsk , ~ uheldig og sosialt,"'betenkelige;""",,;;>(;,,:'/';?:',:':Yt",·,'" .. «' ' .. "'., ,r lØpet av kort. til' vi1"spØrsmål~t;Om:,:so1idararisva~ "bliforelagt " . domstolene til avgjØrelse~'Etter::mitkskjøriri/vil',det .være en.: lykke. om .... domstolene'u:nderkJente __ t~~.,;r ': '}~~2;:,>~"{~,:~;: :"" :~. ;- ':':'Professorene' SJ<eie 'og"Castberg~~;dr>,juris::Astrup;'Hoelog 3 hØr~sterettsdommere' samt ~~ ,'r~kke" andrefr.aIriStåeriqe. ju~ '.

, ri~ter·heriblant hØyestere~S;dv.pk8.t::<ir~.jtlr., ØV"ergArd,kan på~_ •.. , beroPet(til.st;Øtte· for.:·,d~J?n~ ~.oppt~trii~g.;~J' ~ '~:~e~'V;"Stor:ti~UF:

lovkomIte tar avstan9fra~lIø~~r~tt.l;.,qe~''"SPØl'~1; .. '~ • 'c','

, :' ....1 .- .~ ,

.'._ r!,'

.. -~ :

. ': ~." ,:

, '

" Altså: En rekke presumtivt like så dyktige jurister som medlemmer. av Høyesterett slutter seg til HØyesteretts mindre

, tall og disse stemmer sammenlagt tør veie mere enn HØyesteretts flertall der må antas å. være påvirket av hjemmefron

'teri.~ mentalitet, og således ikke står fritt ved avgjØrelse av -disserettspørsmål.

'A1tså. har ikke bare 'NS men hele det norske folk krav på. at rettsoppgjØret underkastes en grundig revisjon.

'. 7. ÅpeJtt brev til biskop MaronL

Hr. biskop Maroni Kr.simd S.

!inntatt i «Fædrelandsvennen» og Skiensbladet «Varden:.. :Under henvisning, til bispemØtes skrivelse til justisde

'parlementet angående en delvis ettergivelse av de under «retts.op'pgjøret» idØmte straffer, tillater jeg meg å meddele at uaktet jeg, godt forstår å vurdere det rosverdige motiv som ligger til grunn for denne henvendelse; tror jeg! dog de fleste cnasisten ikke finner den antydete lØsning av problemet hverken heldig eller rettferdig.

Samtlige' passive m~dlemmer av NS - etter professor Andenes' 'oppgave ca. 40.000 - er nemlig av samm~ oppfat. ning som hØyesteretts mindretall 4. dommere i Haalandsaken 'sOm. erklærte at det passive medlemskap ikke er straffbart.

.', . Konsekvensen av mindretallets standpunkt er ,som professor Skeie sier i sin utgave av Strafferettens alm. del s. 466.: «Kan dommerne ikke enes om at tiltaltes handling (medlemskapet i NS) var objektiv lovlig må det flertall som er-klærer den rettstridig i alle fall kunne erkjenne at tiltalte har

.. JIårldlet i velgrunnet god tro' på lovligheten når, han derom har hatt samme mening som rettens mindretall» dvs.

'. , •. :/ 'De passive <''fweister» må frifinnes. ': Det er da klart at disse ~nasister» som tross at de h:tr

, rettsmessig krav på frifinnelse allikevel dØmmes til straff, rna ,,:.<"fØle·~"«rettsoppgjØreb som en blodig urettferdighet og at sam

, ,fliIldetbilligvis ikke kan vente, at disse «nasister» som bot" ferdige 'syndere ber om nåde hos det samfund som har krenket

dehtpå det aller dypeste ved å stemple dem som landsforredere, oguteii lov~ål og dom kaster dem i fengsel.

Disse <<<nasister» mener altså i likhet med hvad biskop

33

;;sa .;;9%..344

1 , l


SNO

Ber~av uttalte under et offentlig møte i London den 8. mai d.å. at «rettsoppgjøret» er forfeilet. ,

KOllilekvensen herav er at det er samfundets uavviselige 'plikt og gi full oppreisning ved åpent å erkjenne at djsse <masisten som intet annet har gjort en stått som medlemmer av et parti som etter deres mening arbeidet for å gjenreise landets frihet og selvstendighet - - ikke er landsforredere men like så gode patrioter som enhver annen nordmann, idet patriotismen jo ikke kan målet etter en handlings resultater men etter de motiver der ligger til grunn for handlingen. FØrst da -denne erkjennelse fra samfundets side foreligger - - er tiden tiden h1l1e til forsoning. , Disse «nasister» er ikke hevngjerrige - de er ikke samfundsfiender, ' men de har sin æresfølelse i behold, og denne æresfølelse bØr samfundet respektere. ' '

I det Øyeblikk fire av rikets hØyeste dommere har erklært at det passive medlemskap i NS ikke er straffbart, må enhver fornuftig mann kunne innrØmme at både det moralske og rettslige grunnlag for «rettsoppgjøret» svikter,' Og! da kan det ikke i lengden nytte ved en villedende agitasjon å føre almenheten bak lyset.

Den sunne fornuft vil her som alltid seire tilslutt. Det ervår tro at kirken vil hevde uavkortet sannhet og rett selv om det ann u vil ta tid fØr det norske folk får øynene opp for at disse «nasister» er gode samfundsborgere. RETTSOPPGJØRET av; statsa,dvrikat Hafting. ' Innlegg i «Fedrelandsvennen'> av 8 febrtiatr1947:

De spØrsmål o.r.sakfØrer O.Lindlleim retter' i sitt brev til biskop Mar'oni ' (offentliggjort i «Fedrelandsvennen», -

" igår) er i fØrste rekke av juridisk,art og bØr derfor 'besvares aven jurist: Vi har derfor' bedt statsadvokat Otto Hafting om å kommentere b~evet: " " '

Herr redaktør. : ,,' "" -, ' O.r.sakfØrer O. Lindheim: overser i sitt inserat i «Fedre

landsvennem igår at de fire dissenterende høyesterettsdomme- ' re i et utall av senere vota hat gitt sin tilslutniIig til sine kollegers tolking av straffelovens § 86, som setter'straff· for' retts- ' stridig bistand til fienden.,· -, .' ,,' "

Der har aldri i Høyesterett hersket tvil om at Na~jonal

84 ,_0. _

"0 < '!' . , ';';-

Samling! som' parti ytet fienden rettsstridig bistand. Det var ingen dissens forsåvidt, for denne gjaldt bare spØrsmålet om det ogSå innebar rettsstridig bistand til fienden å støtte opp om 'partiet. Ingen blir dØmt etter straffelovens § 86 for medlemsskap i NS som ikke under krigen har innsett at partiet ytet fienden rettsstridig bistand, og det er vanskelig å skjØnne hvorledes de personer kan sies å være «like gode patrioter som enhver annen nordmann», som dog lovet ubrytelig troskap til menn som stod i spissen for et parti som åpenbart bistod fienden på landsforrædersk måte. HØyesteretts tolkning av straffelovens § 86 er utvilsomt i samsvar med folkets rettsbevissthet slik som denne ,ga seg tilkjenne alt under krigen. En bØr ikke glemme at folkets overveldende flertall på et meget tidlig tidspunkt under krigen så på enhver som en forræder som støttet opp om NS. Et utslag av folkeviljen var det derfor at våre lovlige myndigheter alt i januar 1942 presiserte dette nærmere ved å vedta den fØrste landssvikanordning, hvorved vi fikk bestemmelser om tillitstap ved siden av straffebestemmelsene i straffelovens § 86 og dens almindelige bestemmelser om tap av statsborgelige rettigheter.

I praksis er der vist- stort ,måtehold ved anvendelsen av straffebudene om landsforræderi overfor passive medlemmer av NS. Overfor de særlig,e unge og overfor dem som snudde 'NS ryggen på tidlig tidspunkt (fØr 22 januar 1942) bar regelen vært påtaleundlatelse.

Kr.sand S., 8. februar 1947, Otto Halting.

9. GJENSVAR TIL STATSADVOKATEN.

RETTSOPPGJØRET Svar til statsadvokat Otto Hafting fra o.r.sakfØrer Olav Lindheim, p.t. Gvarv, inntatt i «Fedrelandsvennen» for 11. februar 1947.

, Statsadvokaten i Kr. sand S har i «Fedrelandsvennen» for 8.ds. imØtegått mitt åpne brev til biskop Maroni (se «Varde,U» for 20 ds). Han innleder sitt tilsyar med å fastslå «at de fIre dissenterende hØyesterettsdommere i et utall av senere vota

,har gitt sin tilslutning til sine kollegers tolkning av straffelovens § 86 som setter straff for rettsstridig bistand til fienden.»

35

\,


SNO

'- ..... ...

, Hvis stat8advo~aten m~ ti~Iutningme~~r atiføyesteretts , 'm,indretåll senere har' ,endret, oppfatning, ,må dette bero på en

,misforståelse. ,Respekt for flertallets avgjØrelse medfØrer under ingen omStendighet 'en'rtilbakekallelse av eget standpunkt hvilket jeg nettopp har fått bekreftelse på fra en av vedkom-mende . hØyesterettsdommere. ' " , , ' , ' , 'Jeg mener, m~ de .disSenterende hØyesterettsdommere at

støtte til partiet er ingen selvstendig forbrytelSe, men i tilfelle kun medvirkning.' Men medvirkning'erifØlge lovens system ikke straffbar etterstr.t § 86. Dette,eralIe jurister enige om.

, Men spØrsmålet er om Cjkke~ en ,tiltalt kan påberope' seg velgrunnet god 'tro-ang'.' lovligheten, av sin, handlemåte, når han derom har· ha;tt samme' oppfatni,ng som HØyesteretts mind-retall. " ;' "

'Hvis' man ,antar attilt.8.lte'ilikhefmed ae jire dissenterende dommere ikke fo!,stoat ~medlemsskapet : var straffbart"

, da har han altså ikke handlet~ med forsetttdvs. med forståel-, sen av atmedlemsskapetvar rettsstridig bistand til fienden -og tiltaltemåderfot'bli cj; frifinne. ",,",' ,

Men om statsadvokatens kommentar ; således ikke passer på de av meg omhandlede forhold, så 'er den dog særlig av in,teresse fordi den visei påtalemyp,dighetens, prinsipielle syn på disse sider av grunnlågetfor reftsonpgjøret, et syn· &Om',også er kommet til uttrykki rettspraksis'.':. ; "" ' . ,I Jeg skal derfor tillate'meglå 'kommenterestatsadvokatel)S

tilsvar i håp -om at ,penne ufveksling,sN' synspunkter vil bidra , til å klargjØre ,de ,div~~erende oppfatn,ingersom melder ~eg under den daglige:diskusjon.' '" :,,:,:;,f,~:, .. "

stå1:.sl;l.dvokatensier : «Det har aldr'i,{i HØyesterett hersket tvil om~atNS~n:LPa:rti"ytetJi~mae~:r,ettsstridig bi

'stand, ,det' var: Sålede/3 ,ingø~ "disse,ns:fo~vidt;For dis-. :,:,~ <s~nsen ,gj~ldt,' ;~i-e·spørs!nålet"',otn.:'d~t"også innebar, '

, ",' rettsstridigbi8taridtil' fiendetrå:;'stø~.oPP6m partiet:» , ~,>";,,Men det er, jonet1:Opp' derine:'dJssens"som,e:t;!tv'gjørende' '" , bety'dnin21 for sP.Ørsmålet;'De':'di~n:tereilde:,dommere'fant;' ~o , at" <medlel!lsskap~:t" ikk,e'inri~par" ~ettSs}riqiir. bi~y;.nd' 'ti1,fie~- ,:. den ved å 'støtte' opp' om partIet:.., " ::- " " .. ~ ~,',' ::::,.' ,"

.' Et eksempetvil kan*je. klarlegg~ be~y;dningen, åv mil!dre-:-talletsstandpunkt;.''< ;:; ,::',': <>:';, :>",: ': ;;, 'J::::' , ' , "

. - <,. Tiltalt~ nr;~' ["tVrkartt€hk~:~'at ~'aV':,d~;dis~e~iere~d~

'; .~6!X':' . .' ".:'~'i;~;:'::?,<','~;~.,~:~r:.·::".·:: .,-:; ..... " '>.;~ ,:~~ ,i ' ' :~',d):~·;t:t\f:;;C~ S~"., ':,. ;':){, i~ ;'~;f ~;:~,:~~ __ ;"~"",: :."'.~,~,\,~'<,'~~,',,,'.:.,.,;.:'~ .. ,::~,.:,:,'::.~,.:., •.... ,~,0,.~.'".~".:i,:,~,~:~:<,:,~,',~,·,':·.',",',,:"',' " ;' ;r ,:~'>: , ... ~ ... ,. ~;";·~:;'?;);:t";'·:;~:;'~,\,~,l.::n.~~,:~,i;;;{.;,::Y".;~:<,'--. ',: ...

_~ ~~ 1::{ ,::~ ~-.. ::~.~~.:"':' -, - -.- :~ ... -~ ..

dommere hadde vært medlem av NS, blir stillet for landssvikretten og dommeren spØr ham: «Men forsto De ikke at det var straffbart å være medlem av NS 1»

Tiltalte svarer ved å henvise til sitt votum i Hålandaken, hvorav et utdrag hitsettes: . Nei, forholdet er ikke straffbart. «Til straff etter strl. §

"86 kreves at man selv har båret våpen mot Norge eller at man selv på annen måte har ytet fienden bistand i råd eller dåd. ~~t vil igjen si at man i ord eller gjerning, altså ved en posIb:' virksomhet har skaffet den fiendtlige krigsmakt eller den fIendtlige stat en påviselig fordel. Om denne fordel er av direkte militær eller aJimm art er uten betydningl, når den er egnet til å styrke fiendens eller svekke 'Norges stilling under krigen.

SpØrsmålet blir da om medlemsskapet i NS kan anse~s .. som selvstendig forbrytelse mot strl. § 86. Det er en vesentlIg

forskjell mellom den direkte understØttelse av fienden som lederne og andre medlemmer av partiet kan ha gjort seg skyldig i og medlemsskapet i NS. Partiorganisasjonen som helhet var ~ten tvil en sterk støtte . for ledernes samarbeide med fienden,

'men det enkelte medlemsskap har ikke hatt annen fØlge enn at partiet har fått et enkelt nytt medlem. Medlemsskapet har en så fjern og indirekte sammenheng med ledernes forbryterske

. virksomhet at det etter min mening, ikke vil være rimelig å be.' trakte medlemsskapet som selvstendig forbrytelse mot strl. § "86. Hvis medl. skapet gikk inn under strl. § 86, villa det også . være overflødig - som det senere ble gjort ved prov.anordning , av 22: januS:r 1942 - å utferdige en særskilt straffebesteIrl:mel~

se for å opprettholde medlemsskapet, eller for å melde seg mn l

eller søke om opptakelse i partiet. J e~ må derfor e~ter det~e ,"stemme for at tiltalte frifinnes for tiltalen forsåVIdt angar '. medlemsskap et i NS - - -.:1> • . I forbindelse med dette votum kunne h.r.dommeren ytter

.. Hgere, 'anfØrt ~ formannen i ~en komite som utarbeid~t utkast til nevnte anordn. av 22. Januar 1942, professor WIlhelm

'. ~"Keilhati i sin redegjørelse' i «Verdens Gang» for 19. juli 1945 " opplyser «at det var i dette utkast fra stra~felov~omiteen at

" ';detfØrst ble foreslått å gjøre medlemsskapet l NS tIl et straff-'::,.bårt forhold.»' .

,',.': .. :.: ::~ Landssvikdommeren . finner å burde godta tiltaltes forkla·.':::;:ririg~Han finner at tilt:alte ikke har forstå~t: at medlemsskapet

t1;,ii~t~,~r~, 37

.'.,


SNO

va; .en rettsstridig bistand til fienden - hvorfo'r tiltalte nr. 1 fnfwnes. .

Men så kommer tiltalte nr. 2 ' (Vi kan tenke oss at det er en gammel kone fra Gudbrandsdalen som aldri har befattet seg med politikk). Hun meldte seg inni partiet fordi hun trodde at vegen til landets frihet og selvstendighet gikk gjennom NS. . Landssvikdommeren spØr også henne: «Men forstod De Ikke at det var straffbart å være medlem av NS?» Hvortil hun ganske naturlig svarer: «(Nei, hvorledes skulle jeg kunne forstå det når fire av rikets h.r.dommere ikke kunne forstå at medlemsskapet var straffbart.» Landssvikdommeren noterer i sine

, premisser: «Tiltalte erkjenner at hun har vært medlem av NS hun h.ar derhos forstått at hun ved å melde seg; inn i partiet yte~ fIenden rettsstridig bistand.»' De subjektive straffbarhetsbetmgeIser for hennes vedkommende kommer ikke i betraktning, for dommeren tror simpelthen ikke på hennes forklaring. Hun dØmmes. - '

Det yirker derfor noe besynderlig når statsadvokaten på-står ~at mg~n dømIfles etter ~tr1. § 86 for medlemsskap i NS som Ik~e. un~er krIgen har mnsett at partiet ytet fienden rettsstrIdIg bIstand». Domspraksis viser det motsatte. Det spØrres ikke om hva tiltalte har innsett, det spØrres bare om hall; har vært medlem av NS. Dette er nok. Det er notorisk at

, en rekke medlemmer har meldt seg inn i partiet for å beholde sitt radioapparat eller sitt jaktgevær e.l. Disse medlemmer har ikke et Øyeblikk tenkt seg muligheten av at medlemsskapet var en rettsstridig' bistand til' fienden og at. de derfor ville bli stemplet som landsforrædere. Anordningen som gjør forholdet straffbart kjer.te man iKke til, den var jo ikke kunngjort. Er det da noe ra~ i om almenheten, således .som det. ble uttrykt under den siste· stortingsdebatt om,' disse anordninger, står

:spØrrende Qverfor rettsoppg~øret? La QSS, ha ~ot til å si sa:1n-heten. . . . ' '. .

Statsaq,vQkaten synes det er vanskelig åfQrstå hvorledes . de personer som sies «åt være like gode patriQter som enhver annen nQrdmanll», sOm dog: lovet ubrytelig' troskap til menn som sto i spissen for et parti som ,åpenbart bistod,fienden på landsforrædersk vis.:/), Ut fra statsadvokatens forutsetning kan jeg heller ikke skjØnne dette, 'mep. h~ls ,nia~, ser' på forholdet.

38

. ' -.. '.

:< "

.' . '~

.. '~ "

. I.

som den gamle kone fra Gudbrandsdalen og flere likesinnede, synes jeg det ikke er så vanskelig å forstå. I?eres innsti1lin~ utelukker ikke idealistisk patriotisme. Jeg kJenner for ØVrIg ikke et eneste medlem som har avgitt det foran nevnte tro-skapslØfte. , Så kommer vi til Høyesteretts tolkning av strl. ~ 86, snm statsadvokaten mener utvilsomt er i samsvar med fQlkets rettsbevissthet slik' som denne ga seg til1,<.jenne alt under krigen. -Ja det tr~r jeg så ålt for godt, men rettens tolkning blir farlig, nå~ den ikke sØker lovens ånd og mening1, men lar sin vurdering påvirke aven oppagitert folkeopinion. FØr k.rigen tolk~t den ansette riksadvokat Kjerschow landsfQrræden som et dIrekte angrep på statens ytre sikkerhet og maktstilling, en forbrytelse som altså den gamle kone i Gudbrandsdalen skulle .ha

, gjort seg skyldig i. Men man kjenner ikke denne tQlkmng igjen i folkeQpinionen.

Flertallet i folket er ingen lovg)ivningsmyndighet. HØr hva professor Frede Castberg sier om dette spørsmål i ~n annen forbindelse i sin bok «Fra norsk til fremmed statslIv», OslO' 1946 s. 14: «Den norske grunnlov fastslår at den enkelte har rettigheter som folket i sin lovgivning plikter å respek~ere: ingen lov må gis tilbakevirkende' kraft. ?m et fler:tall bad~ l

fQlket og stortinget ønsker at så skal skje, er det Ikke avgJørende. GrunnlQven har lØftet dette rettsprinsipp ut av døgnets politiske kamp Qg stillet det utenfor ~lertall:ts rådighet.» Det samme gjelder grunnlQvens § 96 som SIer at mgen skal dØmmes uten etter lov, altså en advarsel til domstolene om ikke å la seg påvirke aven folkeopiniQn. Det vil i tilfelle være en retts~renkelse. Se også stortingsmann C. J. Hambro i «A-~ressea'n):~n» for 9. mars 1946, hvori han sier: . « ___ Også i Norge har man vært· vitne til tendensen hl å oppgi den konstitusjonelle garanti fo.r den enkeltes !rihet fQr derved å oppnå: en større strafferettslIg bevegelsesfnhet, som man mente kunne være bekvem i øyeblikket. Man lar vært rede til . å bringe store ofre på alteret for den formodede tidsånd (hØt) og vi har sett hvorledes denne offervilligheten har struk-ket seg helt inn i Høyesterett.» . '

,Statsadvokaten anfØrer tilslutt: «l praksls er .det VISt stor~ måtehold ved anvendelsen av straffebudene om landsforræden overfor passive medlemmer.» Dette stemmer ikke med den erfaring vi har gjort her i Telemark. En rekke NS-medlemmer

39

;L\

\ l , i


SNO

som i retten ha.l" uttalt at de ikke har hattfj~~este anelse om :a:t -de ' har støtte~ .. et parti som·'··~ bistått' 'fienden, er dØ~t tIl fengsel og rumerende .bØter. Det er da ikke å undre seg over

. at det utover bygdene relser seg en stigende. opinion mot retts-oppgjøret. .,.... .<. . ". '.'

I :' Personlig kjenner' jeg ikke tIl. .at et eneste. NS-rnedlem her, I T.elemark har fått sin sak ~vgjort Vedpåtaleufldlatelse, og ville Jeg være meget takknemlIg for å få -opplyst hvor mange NSmed!emm.er i stat.s~dvokatens.distrikt' det ersom har hatt anlednmg bl å glede a.eg over· dellne· gunstige særbehandling.

13;' En " FORSVARER. ADVARIiR DOMMEREN Ærede dommer I

. Da dommen nu er faUt og vi/sål~des' er. ferdig med ~~ken mot J .... , ·tar jeg meg den frihet åsi den ærede rett noen ord, hvilket jeg nu ·ka;ngjØre,da det ing:enyirkning kan ha på J .... dom. . .. , ........ ,... .... .

Det er helt feilaktig og meningsløst iriDem herr dommer <>g juridisk uforsvarlig at dommerne og rettene daglig p.g.a. en parole fra hØyere hold, SØker å-pådutf;e·.ethverl medlem 'av NS {jen oppfatning at vi var' i krig 'og at han forsto{} dette eller burde ha visst det, ogl at han bistod fienden -med· råd og 'aM.' " Gj~nno:n den. offe.ntlige~ grapskiIlg.skoIll!iiisjon" 'som nu lIa~ utgItt sme betellkmllger trykt"og:~ledes;6ffentlig tilgjerigel~g f.or alle, er det ~as~sl~tat ,på reg}~rirrg'sinøte i ,Tromsø den ~. Jum 1940 ga .reg:Jerm~n.ogKongenf-da,de' m~.tte rØmme

,landet, all mYTldighetog makt,tiI: 'genetalissi,~us 'Ruge. ",' '" ., , Det. er senere fastslått at, generalissimus 'Ruge . Hærens ..

overkomma~do, kaplttlle~ ", betillgelse~~øSi;';og~' endo'g~: ga., tys;. k.erne store mnrØmmelser. Atre~~Ir()g.donimetn.ø~il{ke ivetden ti.ng,men 1 fO.i'tsatt "fors~kerå -PJ:'~,~~',de-'~i~taltE(~iI'~å'4;liåburde -'. ,v~sst ~Iler vIssb" de~· motsatte:ay: det 'flom· GranskingskommisJonen. ~ar 1~Btslått~~ d~~: ~r~e:qi~~slø.st,,:~~:';;<:;,.":",:c":' :~:_'", '"e;' ' ,

'; De. kan Ikke gå. hJem ,og ,sette Pem.,l·en"go~,stol';med'ren samvittighetnucetter" dette' "·':':",>.;,.~,;,d,', .. ~' ?\'t,:;;~' ...... ,:". <':;,c""'"

, ' ; De, herr dommer, 'skai 8var~o:f6f·~~l)~nl"~rV:'~(:8~~e.>stunde~ '. ' be ,skal: svare:fbr I>~tti<.setv, 1i.~~-::Qv&1~r:tn~t~S~~~ittighet:· , De s~t svare lIke ov~or~,aIl,dre;meiule-sker~:':De'skaI svare:for

de Øvrige innen juriststanden, og De skal tilslutt svare for Dem selv overfor Gud.

Jeg vil derfor, så innstendig jeg kan, si Dem noen alvorsord, herr domme'r, fØr vi skilles i denne sak For fremti(' cn :

. Betenk Dem, Betenk Dem!!

10 EN SAMVITTIGHETSSAK E. S. i «Vårt Land» for 9. september 1947.

." Når jeg ber om plass til nedenstående spØrsmål i Deres blad, er det for det fØrste av den grunn at jeg forgjjeves har tilskrevet 2 av våre kjente jurister og for det annet fordi jeg vet mange av mine venner i Mil.org. er like interessert i et åpent og greit svar som jeg. Den ene av de 2 fm'ister som jeg spurte, svarte at han på det nåværende tidspunkt ikke ville uttale seg. Den annen har - tross purring - ikke svart overhodet. i. Var Heimefronten folkerettsstridig og således ulovlig: (ille

gal?) 2. ,I tilfelle med ht!lken. moralsk rett st~affes id~g personer

som med folkerettsmldIer sØkte å hmdre HeImefrontens, virksomhet? 'Jeg var ivrig medlem av Mil.org og deltok bl. a. i 2 lik

vidasjoner av norske nasister i h.t. ordre. Jeg var klar over at min handling var illegal (ulovlig) i forhold til tysk «lov» LNorge, men det faldt meg aldri inn at min virksomhet stred

, mot folkeretten. Vi anså oss som norske soldater. '. Min forferdelse var stor i 1945 da den norske regjering erklætte at vi ikke hadde vært soldater i lovens forstand. Vi fikk nøye oss med betegnelsen «patrioter.»

" ..• ,., Det neste hårde støt fikk jeg da den tyske dommer Latza 'blankt ble frifunnet for å ha dØmt over 200 patrioter som meg. til dØden.

...,' I min fortvilelse er jeg kommet i nær forbindelse med . ,_: Gud, men jeg får ingen fred fØr disse spØrsmål er besvart.

Blir, .l;Ivarene slik som jeg frykter, da har jeg utfØrt en mor, ders.- gjerning, men også' for en sådan finnes der nåde hos , Gud .

. ' . , .' - Bare innen min lille Jcrets er vi idag flere som lider under .- dette. Vi må få vite sannheten. Jeg tør ikke lenger åpne en

, i a~iB . .2... .

41

.7 0_,


SNO

Disse spØrsmål ble 'under .. 22 .. oktober 1947 besvart av hØyesterettsadvokat Sig:urd Halbo i samme' blad, men' da besvarelse etter min mening ,var både uklar og misvisende, har jeg under 28. november 1947 sendt «Vårt Land» nedenstående besvarelse:

~l HEIMEFRONTENS -STILLING UNDER OKKUP ASJONE'N

. Svar på enkelte samvittighetsspØrsmål. Av overrettssakfØrer O. Lindheim, Gvarv.

I skal kjenne sandheten, og sannheten skar frigjøre Eder. Johs. 8 - 52.

Jeg har med interesse lest hr.h.r.advokat Sigurd Halbos svar på disse spØrsmål i dette blad for 22. okt. d.å.,' men advokaten har såvidt jeg kan se, ikke tatt tiistrekkelig hensyn til at det neppe er sundt hverken for den enkelte eller for en nasjon i lengere tid å bygge på en livslØgn. Det er Guds vilje at vi skal si sannheten i alle livets forhold uten menneskefrykt. Det er derfor heller ikke riktig hva biskop Berg1grav

. skrev i «Kirke og Kultur» straks etter frigjØringen «at vi under okkupasjonen var forpliktet til å skjule sannheten og tale med dobbelte tunger».

I fØlge grunnlovens§ 100 er 'frimodige ytringer om :statsstyreIsen og enhver annen gjenstand tillatt. -

'Når jeg ut fra disse forutsetninger skal uttale meg! om de reiste samvittighetsspørsmål, er jeg forberedt på at mange vil harmes' over å hØre den uforbeholdne sannhet overensstemmende med norsk lov og 'folkerett, men jeg, skal' allikevel ikke avholde. meg fra å følge min samvitti'ghetl,!plikt å sisannheten uten omsvØp - stådfestet ved' referater. ,av lov og rettsautoriteter på folkerettens område.' ,"; .• ' .: " " .

Men for å forstå å vurdere hjemmefrontensarheide riktig er det . nØdvendig klart å holde 'ut fra hinanriEm fØlgende spØrs-mål: '. ',' ..... "... , .' ." . .,

1 . . Hy-orndt denne orgamsasjon' var folkerettsstridig og s~-, ledes illegal (ulovlig). " . 2. Hvorvidt organisasjonens;' formål og. handlinger var,mO-

ralskforsyarHge:'" );."~,, <."': ~":."'. .... ......:.

42

Det fØrste spørsmåi er 'ganske.iett' å .besVa:re ved noen .en-

. \ .:.\ o', '; •

"

.. ' .....

'. ",. , ",

", ~ ..

kelte sitater fra folkeretten i forbindelse med de rettslærdes kommentarer, idet man må holde seg for øye at folkeretten i. fØlge Haagerkonvensjoilen IV av 1907 også er norsk lov (traktatmessig rett), da både Norge og Tyskland har tiltrådt denne konvensjon. Videre må det erindres at om den ene part i et kontraktsforhold setter seg ut over lov og rett, vil deUe ikke berettige den annen part i forholdet til å innlate seg på lovstridige handlinger ..

En stat er forpliktet til å motarbeide og i tilfelle straffe alle folkerettsstridige handlinger som begås på dens territo-rium. ,

Jeg kommer til å støtte min fremstilling av de folkeretts-lige regler vesentlig på den av sekretær i Utenriksdepartementet, h.r.advokatOle RØed under okkupasjonen utgitte bok «Frakrig:ens folkerett» som generaldirektØr Arne MeidelI så smukt anbefaler i sin artikkel «De nye genferkonvensjoner» i «Nationen» for 31. oktober 1947.

GeneraldirektØren anfØrer bl. a. «Denne mann har for det fØrste et meget inngående kjennskap til de folkerettslige regler på krigens område - og for det annet, og det er kanskje det viktigste - det overordentlige moralske mot å sette seg ned å skrive en bok om fØlgende tema: «Hvis man tar for seg de gjeldende internasjonale konvensjoner og, fortolker disse meget strengt og etter deres bokstav, silk som de foreligger, kjØlig, juridisk meget nØternt, hva hadde da tyskerne anledning til å gjøre under okkupasjonen av Norge? Eller kans'~ e rettere ~agt: «Hva var det som var direkte forbudt for tyskerne å gjøre med utgangspunktet i disse internasjonale konvensjoner?» , Krigen er en kamp som fØres med våpenmakt mellom 2 eller flere stater.

Ifølge landkrigsreglementet årt. 42 er et område' olekunert når det faktisk befinner. seg under den fiendtlige hærs myndighet og ifl. art. 43 trer den okkuperende statsmakt istedenfor den tidligere lovlige regjering.

. Den viktigste plikt befolkningen har i et okkupert om-råde er å adlyde. okkupantens befalinger. Den lydighet okkupanten kan, kreve, er begrenset av de befalinger den treffer innenfor sin folkerettslige hjemmel.

.,Både teorLogpraksis' har alltid godkjent befolkningens , plik1;til: lydighet mot okkupanten. . . til

'Lydighetsplilrtens . viktfgste innhold er, ikke å grIpe 43


SNO

våpe~ mot okkupanten. Etter landkr:tgsregJlementet vil befolkni~gen under slike omstendigheter måtte behandles som franktIrØrer. Det er nemlig bare sivilbefolkningen på et ikke o~kupert. område som etter landkrigsreglementet art. 2 under Vlsse betmgeiser har rett til å ansees som krigfØrende. . Altså hadde norske borgere ingen lovlig admang til.å gripe

bl våpen eller på annen måte motarbeide okkupasjonsmakten innenfor det o1ckuperte område. - ,

IfØlge Warsjavareglene av 1928 art. 22 «skal innbyggerne ikke delta i noen fiendtlig handling mot okkupanten og de skal avstå fra enhver aksion som ka,n virke til skade for hans· k~igsmakt og. for enhver handling som motvirker hans opera..: sJoner.» Og lfl., art. 26 «Innbyggerne skal ikke innlate seg i noe, forhold til den lovlige regjering, heller ikke handle i sam-svar (collusion) med den.» . ' '

Den svenske folkerettslærde profes'SOr 1: Kleen sier i sin bok «Krigets lager». s. 470 om befolkningens plikt. «Det gjelder på den andre siden sålenge okkupasjonen varer, intet å foreta for Konge og fedrelana hverken j' ord' eller handling.>

Biskop Berggr.av sier i sitt brev av aUglUst 1940 til prester og menigh~tsråd i Oslo bis?ed!iSmIIle: ,,«J eg har på di'rekte spØrsmål bl våre rettsautoriteter : «Er lover og forordninger s?m etter 9. april utstedes av den norske regjering (i London) bmdende ~or folk og institusjoner i det okkuperte område,> Svar: «NeI>. . ' , '.

. Det er u?mtvistelig at innen det besatte område går okkupasJonsmyndlghetenes bestemmelser for den ordinære norske regjerings bestemmelser. " ,i .:. ~"" " ... ;/'. ". ..;.'

. . " Høyes~rettsjustitiarius Paal Berg' ' uttaler, Lsitt utkast tilfqrhandlmgsgrunnlag med tyskerne' underriksrådsforhand .. linge~e' «Kongen og hans råd oppholderseg,<titenfor' 'Norge og

_ er derfor avskåret fra å kunne· utøve de fUilksjoner-som Jor;; fatningen har pålagt, kongemakten .. > ~,-;';:, .'

_ .' De~meutalelse,faller godt itråd.:tned;.bisko-P- Berggravs foran SIterte hyrdebrev.' ." ".,> , ". ~'; :,', .

-.. : ..

. :Det fremgår, avdi5se' sitater gåris~eklårt at -'enhver 'mot. s~ndsbeye~else,våpenbruk ':og"c·sabotasjebandl.inger, ikke var' krlgs~andhnger menforb~l~er der :regehnessigkanmedføre atde~ skyldige blir sti11et;for'~ndrettogskUtt'i;::- : >' . , 'Altså med. hensy:rt' t~;det'f!iSrste.s:Pør8mål)~o,nimez::jeg' til et annet resultat enn h;r:advokat'SigurdHålbO.< '. ,. , '44 . ',' " :",:~<,' . ,,;~~. ;',S-; i,' "

'" , .. c--' / • .-: •• !':::.. ... ~.~.. '-'

, .: < ',.,

' . .,., ~". . ~'

Hjemmefronten var illegal (ulovlig,) både fordi den var organisert uten lovmessig hjemmel, fordi formålet var folkerettsstridig og fordi dens handlinger rettslig sett var forbry-telser.

Så kommer vi til det annet spØrsmål: Hvorvidt var heime-frontens handlinger moralsk forsvarlige?

Dette spørsmål er meget vanskeligere å besvare, fordi de beror på en vurdering av den enkelte handlings moralske verd, og her vil synspunktene i hØY grad variere etter den enkeltes samvittighet.

Her er ingen objektiv norm (lov) som trekker grenser mellom rett og urett. Det blir overlatt til den enkeltes eget skjØnn og samvittighetens krav. Den faktiske maktkamp som finner sted kan det ikke nytte å måle med rettslige mal.

. Da den finske student skjØt den russiske generalguvl'rIi ,"" over Finnland, Bobrikoff, var dette rettslig sett overlagt mord, men finnene betraktet ugjerningen som en heltedåd, fordi det ut fra deres synspunkt var en patriotisk handling. .

J eg kan også henvise tn Feldmamisaken, hvorunder det ble opplyst at to norske patI'iut6i' drel'lte ekteparet Feldmann, der tillitsfullt hadde henvent seg til disse patrioter om hjelp til å forlate landet. Den norske lagmannsrett frifant disse ugjerningsmenn både for mord og plyndring (tyveri), men den norske almenhet dØmmer dem for begge deler .

. I Drammen ble en politifullmektig, hvis eneste forbrytelse var, at han som frontkjemper etter sin samvittighet hadde deltatt i kampen mot bolsjevismen, skutt på åpen g~te av tre patrioter på sin fredelige vandring hjem fra et selskap.

Spørsmålet blir da om slike handlinger er moralsk forsvarlige. Ut fra et kristent synspunkt må der svares et bestemt nei. Man må adlyde Gud mere enn menneskene.

Men selv om man ikke vil l~gge en så streng målestokk .på disse handlinger, men se forholdet ut fra det kjente engel-

. skeslagord: Right or wrong, my country» dvs. Enten min handling er lovlig eller ei spiller ingen rolle, det gjelder mitt fedreland, blir det allikevel vanskelig å forene disse handlinger med moralbudenes' krav.

" . Som borger av et okkUJlert land er det selvsagt ens skyl-jHghet til det ytterste å gjøre sin plikt mot fedrelandet, men

>,; ,vanskeligheten består rtettopp,i å trekke de moralske grenser for dette pliktområde. Hvis man, som forutsatt, går utover de " , - ' . 45


SNO

'.' '.,'

I / ..

T) w:enser som ~:sk aov og folkerett setter for ens handlinger, blIr en samvltbgilietsfull borger stillet overfor 'et vanskelig talg. ' , '

,Er min handling moralsk forsvarlig selv om jeg hanilIer direkte i strid med loven, og begår forbrytelser som er belagt med lovens strengeste straff? Her ligger det kanskje nær å undskylde seg med at man handler i nØdstilstand dvs. at nØden er av den styrke og voldsomhet at andre utveier ikke finnes, rnen man kan ikke godt påberope seg en nØdtilstandsom man selv har fremkaldt. Sabotørene f. eks. kunne jo avstått fra sin forbryterske virksomhet. " • '

Dertil kommer at den enkelte i hjemmefronten ofte stod overfor den vanskelige oppgave å bedØmme .forholdsmessigheten mellom den fordel der tilstrehtes ved handlingen og den skade som ville bli fØlgen. .

Men når det overlates den enkelte å avgjØre forholdsmessi~heten, må avgjØrelsen nØdvendigvis bli mer eller minire vilkårlig. ' ,

Man ser undertiden anfØrt at likesom i privatretten og s~rafferetten, kan man også i folkeretten påberope seg' nødshlstand. Men man kan ikke uten videre overfØre sivilrettens regler på folkerettens således heller ikke reglene og nøt1stilstan? Mange av folkerettens regler angår krigsførsel,' kamp på hv og dØd, hvor nØdstilstand regelmessig føreligger. Sådanne regler kan ikke fravikes med mindre positive undtagel-sesbest~mmelser kan påvises. '

Da engelskmennene i 1807 angrep 'KiØbenhavn og krevet utlevert den dansk~ flåte, forsvarte de det med at de var nØdt til å handle således for hadde de ikke tatt flåten, hadde Napole-on gJort det og det gjalt å komme ham i forkjøpet. '.

En liknende 'undskyldning anførte tyskerne for sitt overfall på Norge i 1940, her gjaW det å komme England i forkjØpet. ' " '" "",;" ,'," ,- ,

Man kan visstnok ikke se bort' fra;at,hød~tilatand' kan berettige en stat til å sette seg l~t over folkerettslige' regler 'når det gjelder selve statens' eksistens. Men :de :faktiske' forutsetninger for en sådan nØdstilstand nil da~ 'folkerettSlig'væl,'e' tilstede. (Se Hagerup «Folkerettens!..: pi'oblemJ>iTid~krift ,fo,r rettsvitenskap 1915s. 151)." "'" ":/'':';- "- , '" ""," , Me~hingt vanSkeligere er ,det'for'penenke!te:deldrivillig

.. " '. ;; . ::,', <: . :.: j' • ; '- •. ;., ,;: , )~: .' ~ 'Jo' : .~ -: ::, r.::', '.:' I. "; { ~

4&

> "

. "'".-c' _,,",

"'0,'

'. "

o' ..... , ' ." ., ~ . .. "',

har bragt seg i nØdstilstand å påberope seg denne til sin und-skyldning. .

Spesielt når han angriper en landsmann der handler I overensstemmelse med folkeretten. Generaldirektør Meidel der så'viPt viset er jurist, kommer i forannevnte artikkel til det resultat at konsentrasjonsleirer, gisseltaking og tortur ik~e er positivt forbudt i de omhandlede internasjonale konvenSJoner og derfor folkerettslig kan forsvares.

Tortur står i den almindelige bevissthet som en umenneskelig og avskyelig forbrytelse, og dog synes det meg at tortur også under visse omstendigheter kan moralsk forsvares,

Man tenker seg at et jarnbanetog med flere hunflre na~sasjerer, nordmenn og, tyskere, av norske patriot~r el' dØmt t~l undergang og skal sprenges i luften. D~t tyske ~Ikkerhetspohti har under en rassia fanget en av dIsse patrIOter, ~om ha! det i sin makt å forhindre ulykken ved en radiomeddelelse bl aktørene. . Da sprengningen skal foregår innenfor det okkuperte område er det en forbrytelse både mot norsk lov og folkerett, rett;lig sett er det altså en massemorder der er pågrepet, men moralsk sett er det en patriot.

Det tyske Sikkerhetspolitiet truer m~d tortur og repr~salier hvis patrioten ikke viI avstå fra SI~ forbryterske VIrksomhet. Pathioten netker og det tyske SIPO anvender tortur som dei; ytterste middel ~or å hindre forbrytelsen. .

Hvem kan under dIsse omstendIgheter anklage torturIS-ten eller hans hjelpere? ' , .

' Man ser av referatene fra de pågående reUsforhandlmger mot landssvikerne at mange dØmmes, for å ha Øvet to.rtur, og følgen et at vi reiser et ramaskrik av har.me over dIsse torturhandlingene og er enig f at de dØmmes bl lovens streng~ste straff. Mener dette rettferdig? . .

, Det' står intet om hvorfor der ble øvet tortur. pet frIstes i denne forbindelse å sitere Ludvig Holberg: ~Alle SIer at J ep-pe drikker, men ingen SPø! hvor,~6r Je~pe dnkker.» ~

Ut fra disse betraktmnger fmner leg at det annet 1:ipørsmål m hvorvidt hjemmefrontens handlinger var moralsk forsvarlige ikke kan gis et almengyldig svar, det må ber:o på det enkelte tilfelles beskaffenhet. Dermed har jeg også i det vesent-

, Ugste besvart det annet samvittighetssp,ørsmål. , " Med hvilken moralsk rett straffes Idag personer som med

47


SNO

folkerettens midler søkte å hindre hjemmefrontens :virksom-het? .

Det er meget vanskelig, for ikke å s(umulig å beg~unne et moralsk. straffeansvar ~or diSSe personer .. ' De fleste av dem gikk vel ut fra, den forutsetning at_d~res handlinger var både juridisk og moralsk uangripelige; men 'etter:n,orsk rettsopp~ fatning var det· rettsstrIaig bistand til fieriden, og isåfall er også det moralske grunnlag tilstede.· . . ' '. '

Et eksempel vil kanskje belyse .forholdet nænnere: Det var okkupasjonsmaktens plikt å opprettholde ro og

orden, innenfor det okkuperte områ,ge og det norske politi had-de også den samme oppgave. , . _'." \ .

Når så· en politimann bistår okkupasjonsmakten innenfor dette sitt pliktmessige område fastslår retten at det er en rettsstridig, bistand til fienden. Altså forræderi.- . .

Men etter norsk lov og, folkerett' . er det· en pliktmessig handling. Politimanner, står på iovens grunn, han skalopprettholde ro og orden og hindre voldshandlinger som kan fØre til de alvorligste ~ep:resalier fra okkupasjonsmaktens sid~, han mente derfor å gavne sitt fedreland, lIkesåvel som disse patrioter som stiller seg utenfor lov og rett og begår rettslig sett en ' åpenbar forbrytelse. "

Hvem handler mest moralsk, den iåvlydig~ politimann eller den' rettsfornektende selvoppofrende'patriot?'Her kan som sagt ikke gis noe almengyldig svar, sett.fra et individuelt' samvittighets synspunkt 'kan begge sies å handle moralsk forsvarlig. Advokat RØed sier i sin foran siter~ bok:«~ konse,,:, kvensen av at det er'rettslig forbudt; men :rnoral~k tor~varlig .' å hjelpe til med befrielsen . fØrer til at in~n statet1Jer. o~upa:, sjonens opphØr, kan straffe befolkningen fordi densvi~t sin' moralske plikt; og ikke deltok i kampen mot6kkupanten.» ..... .

For min egen del vil jeg: tilfØye" at jeg Jror.,at den som under okkupasjonen handlet innenfor rammen' av norsk lov og folkerett, var på den sikre side,.og handletmest:moralskfor~, svarlig, men jeg fordØinmerikke.tlepatriotei:~m:handl;et utfra en motsatt oppfatning; det må til syvende og :sist,bli en samvittighetSBak for hver erikelt,ogtil den'spørrende.p:jemme- .. ' frontmann, . som tynges av samvittighe~ag~'fotdi_'han ';har

. vært med på 2 likvidasjoner' av ;k.ndsmenn,:·~tjeg::ai!", 0<, '.:' . . '«Vi skal alle' enga.ng!:·stllles·,for~:dEm';'hØyeste:'ldomrnet~'~og ., da blir SpØrsmålet' ikke om' den ;Ytre' l1al).d~ing. ,:men :om" diJ.le

c._ ...... ' •• "

'motiver'stemmer med et våkent samvittighetskrav, isåfall har '"ilu/intetå bebreide deg, intet·å angre, husk din Frelsers for:'~løseilde ord : «Min . nåde er deg. nok.» og din samvittighet vil ·:ikke-. lenger. anklage deg, .fordi du har handlet i pakt med alle

gQde makter.~ ~ .. '.' ~.~' . iI* ,."_ ' .. ': . _, ..

O. Lind~eim. (sign.) . I' .• .

Gvarv 1. mai 1947.

~~pØiTes bare om du har såpass solidaritetsfølelse og ;;ll:~m~Ul,g ':du: vil yte denrie konting~nt uten tanke på annet

" . . muligens kan lette dine kamerater i den kamp '>"';.c'rlii .... ';'1';;(~IM ,1Jl1L.~1:l··· alle. c _ , •

"·····J.';,··V.l.",, ,'Xlektel~;e av: å yte dette lille bidrag kan ikke oppfattes en.ae:rrionstrasjon mot det arbeide. av idea

V_ .......... A..,"'"' som er 'kommet til uttrykk i vårt program. . '. kamerl'Lter'er fengslet eller helt uten eksivi ut' fra; 'at hans pårørende med glede betaler . ham. Ingen. må svikte. Alle disse små bidtag

oss istand til medikraft å gjennomfØre vår :::;)tatti;p;]røl:'~,:&l;ndhe . og rett og tiIsluttskaffe oss den fulle opp

teiieiillriii'solm2ei' målet for 'vårt : arbeide. -,av:prdg:rammet har medlemmene av inn

ngJ~lt~~jnjlteEm' ingen'godtgjØl'else for sitt arbeide. Vi går ut ,lfflmn:APl'li:t medlemmer w bli møtt med kammeratslig

1,I,j.'.c;J,Q1C:~ og 'inter~s~. r~fjit'o~irå:mnlet gjennom' politimesteren i Trondheim har

," .... ,..... 4~

~ "~o '."

-/ ",


SNO

, . ,.

" vært forelagt rikspolitisjefen ~oni iikke bar, funnet' ·noe å be~ merke t?ed hensyn. til programmets Jovligheter det ingen ~run:t;t tIl å heJ?mehgholde.·vårt arbeide,inerråvære'frimodige l beVIsstheten om at vi arbeider for en god sak. " ,

Med kameratslig hilsen for komiteen ' O. Lindheim,

. p. t; formann: .-:'

. 15 Utkastti(gjenreisningsprogram:, "') . FOR TIDLIGERE MEDLEMMER '. AV. NS.OGAN'DRE SOM ER UNDER FORF0LGNING',FORLANDSSVIK' ' .' '" 'FORMAL.-.' ..

.er- velges en innsamlingskomite på fem medlemmer som dannermellomleddet mellom herred (byen) og fylkes- (by) komiteen. Denne komite fØrer en fortegnelse over samtlige medlemmer i sitt distrikt med angivelse av navn, utdannelse, stilling, tidligere beskjeftigelse, hva slags arbeid han ønsker samt adresse. Gjenpart av denne fortegnelse sennes til fylkeskomitee,n. Fortegnelsen fØres alltid a jour. Innsamlingskomiteen får

. ingen g9dtgjØr~lse for sitt arbeide, bare dekning for nØdvendige utlegg til skrivesaker og porto. Det gjelder å gjøre administrasjonen så billig som mulig. Men. de funksjonærer som ofrer hele ~in arbeidstid i organisasjonens tjeneste vil få en godtgjØrelse som fastsettes av landsstyret. Inntil organisasjo-

,nen er utbygd/ledes gjenreisningsarbeidet i Telemark fylke av innsamlingskomiteen for Saude og Nes. herred som har fullmakt til å disponere de innkomne midler til fylkeskomiteen er trådt i·virksomhet.

OPPLYSNINGSARBEIDET

ska} være rettet mot å veilede den alminnelige opinion. Spesielt på, å klargjØre medlemmenes politiske ideologi så' almenheten kan bli or-ienterl om motivene for vår\. tilslutning til NS's program. Det skal utarbeides en oversikt over den politiske ut-

, vikling; fra 9. april 1940 inntil frigjØringen~ Spesielt med hen. blikk på hvordan begivenhetene fortonet seg for oss. for såle

. 'des:å vise at vår holdning. under okkupasjonen var fullt for-.. svarlig- ut fra de forut.setninger som vi måtte regne med. -Hjemmefrontens lovgivningsarbeide og virksomhet skal belyses~j :forhold til norsk loV' og folkerett med de strengeste krav tiE'enobjektiv' (sannferdig) framstilling.

, ><f>"Det.bør sh.mles og fordeles et utdrag av juridisk litteratur "som'på et, objektivt grunnlag b~handler rettsoppgjøret, likesom

det:kan bli spØrsmål om å forlegg . rettsoppgjørets rettslige "'~hnlag til gtranskning for en spesielt oppnevnt komite, sammensatt både av norske og utelandske jurister. Vi må kreve at

'it'un:tllovens bestemmelser' om menneskerettighetene respekter~s,:spesielt § 100: «'l'rykkfrihetbØr finne sted. Frimodige yt- . ring-er ':omstatsstyrelsen qg hvilken som helst annen gjenstand er"enhver tilatt» - enn videre må 'vi ha full forsamlingsfri

_ hei' Hvis ikke 'pressen vil' åpne. sine spalter for oss vil vi opp. '_ rette, vål; egen avis, hvot; både vi og våre motstandere får kom-

51


SNO

,.-; .

;;::·t:~/ .. .-" .0····' .. ,,·,· ,

-, .;.:~~~/~>: . :_.:-j'~. <,,~ <':'i:\:~ . .. ::.,' RETTSHJELPEKONTOR

·.-':~~:~,)forbuidelse .' med hovedkontoret vil det 'bli opprettet i'ettsldelpekontorer i alle fylker, de vil ordne med det nØdven

<digØ'~'forsvarfoI' medlemmene 'saint bistå dem også på andre ... o:UitåCler:hv:or:·det trenges juridisk bistand.

'il]~I;;> AVVIKLING:.· •.

.: ;.;'~:';'}~~SA:~Snan::opplysningsarbeidl:li:har . nådd sitt mål - orien.::,:te~·.ø.lmenh~ten på et'objek.tivt 'grunnlag - vil det bli innstiI- -

--lø't;,1)e::-økon()miske' foretagender vil bli overdratt til bedriftens ,:,~f.i.inksjonærer.-og arbeidere .. Det m.ulige overskudd vil bli an,ye:iit(:tiFdanp.elseil av et pensjonf)fond til hjelp for gamle og . . 'trerigendemedlemnier; .'" .

. ' . over at : d~nne gjenreianingsplan vil møte man-V'ålrlSllælighete:r,' men den ·er,gjennomfØrbar hvis den vinner

. . Vi. vil gjøre ~~ forsØk. Vis samhold, .vis "~-!<,,-:., ..... ;y.n.,,,~ våre bestrebelser har 'vi reist etterslekten et

. j~~~.yårt:beste forsvar for historiens domstol. f ' ...• ~ . > .' " ~ .,

'~PROTEST!

nuert.eroQ.e<Jte',der ikke'har:vært ~edlEmi av NS proteste-pal~ae:na.e;rettso1WgjØr. ..' .

);~:t:llln,er:, ~retts9ppgjøret ettet Cle nu foreliggende opp,har, moralsk,. eller juridisk grunnlag og at

bruddpå.~de 'demokratiske grunnpiin-;'~<~,r.8i.t,~~;:,l.~tts$iJltk~~rhl~t' ogpoiitisk frihet:

··'<NAZisM~:<bG~.L~DSSVIK , ' >.:\.?, ..• ');'f '<'.~

Ofess(~r;;:;, . Andenes har i en rek-. . juli 1947 behandlet

.L~I~1i"J..'al., 'tlt"'''' ikke er noen sammenh~g -.' '. gjør gjeldende at.1andssvlk --. •. SIJtartere tvert i mot: Han

ilt;,.~Sj()mLlS()Sl:aUlsIIlen~;etxer Sin ide trekker i motsatt fedrelandskjærligheten er er jeg helt enig med for-

.' 'n~jonaI8osialismen i "Tysk-

53


SNO

.. .

land·,i sitt vesen innebar momenter av brutalitet og grusom, het som kom ,til uttrykk i kOMenteasjonSleirer, gisselskyting,

massedeportasjoner og'gassovner-en mentalitet som har fått sitt uttrykk j:fellesbetegnelsen nazisme -.,... 'såer denne opp-

· fatning feilaktig og må sees som. 'et .ledd l det . politiske renk~-spill etter krigen .. ' '.~. ,'.. . '. . ", . . . . . 'Nazismen h'ar nemlig illistet: sin' opprin1}elige. betydning

,'sm betegnelse for et politisk' system 'ogblitte't,sammenfattende uttrykk for de umenneskelige gru/,!omheter som krigspsyko-senmanet frem som midler ikarnpEmmot· fiendeIL '. ':. .'

'. Hverken nasjon,ilsosialismen:~ i'Tyskla:rid 'eller Nasjonal · Samling i Norge ,har ideologisk sett noe 'med nazismen å gjøre. '.

c,' . ',:;:'NASJONAL SAMLINGS - ,;,'.' , .' . 'ideer ble satt I ay~te~ll11er~e'f19i8i~eIiføif:lt'~tformet som . ,politisk program i 1933 ~:som'Emapell,tilane:fedrelandssin

'nede menn om å ~le seg om eIl,'felles llnjel.tiI'kamp mot' de · samfimdsopplØsende tendenser:aoin:truet. med å gå. over i: re · volusionerende former. oge' til .dannelsen av·. er nyttsamfund uten klassemotSetninger og partier .. bygget 'påyr kesilvets grunn' og med næringSorgnisasJoner som ledd i-regjerblgsmakten,-altSå som programmet uttrykker,'der:' «Et faglig "folkestyre» -:-.

· for så vidt står NS i e1}skarp motsetrtingtiI .. det.et-partistyre . . .' somhersk~r . i Russland ()g . som' seriere. bl~iri.nfØrt i ,Tyskland . ~,og':Italia. ~':' .' .~.: .~.::.,,::;"<'<:::-: .. ':, , ...... ~';;'/ .. '~,:,:/.,. C':';::;." ~> .;:~'.' 'NS's grtuimtrekk'var . solidaritet· og ... ansvarsfølelse, hvilket kom ·.til· . «Fellesnytte

. foran egennyt~;" ·'bl.a.>ved < Øket· ·'motår.bei-~

::~qtilsti av. de . '. . . "'"

I, fØlge programmet skulle det være fri religionsutØvelse . som ikke truer staten eller støter an mot germansk moralfØ-lelse. Partiet selv representerte en positiv kristendom uten å

, bekjenne seg til en bestemt konfesjon, Enn videre lovmessig · kamp mot en kunst- og; litteraturretning som Øver Ødeleggende .. innflytelse på. mora,len. . '" .Materialismen skulle bekjempes etter prinsippet: «Felles-

nytte gål" foran'egennytte.» Personlige dyder som tapperhet: troskap,. pliktfØlelse og kameratskap skulle fremelskes 0!5 bh vordende karaktertrekk hos den tyske ungdom. Der fmnes ikke "den ringeste. antydning til brutalitet eller grusomhet i nasjonalsosialismens ideologi. Man leter altså forgjeves i pro

. grammet for 'å finne tendenser til nazismens utskeielser. . Disse tendenser som fØrst kom til syne under de voldsomme

.. ' 'politiske 'rivninger om makten og senere i utvidet målestokk · ~ under krigen - da det i sær mot jØdene ble anvendt de~ gamo"meltestamentlige metode. Fullstendig Ødeleggelse av fIenden

• . "var helt fremmed for den nasjonalsosialistiske ideologi. Denne 0' '.:ritvikling ligger fjernt fra det virkelige program og skyldes en " krigspsykose som på ingen måte har smittet norsk N asj onal

.. >. Samling, hvorfor det er helt utilbØrlig å karakterisere med~ - lemmer av 'NS som nazister i moderne forstand og derved for

. .;søke å gjøre NS medansvarlig i nazismens krigsforbrytelser. -->.,':.' Under den politiske propaganda etter frigjøringe:r; har en

~.~"::ikke unsett seg for å ka,ste skylden for tyskernes naZIsme un""":~'oder 6kkupasjonen over på NS. som etter evne men ikke alltid ~"')ned 'hen~ har. sØk~ . å motarbeide disse umenneskelige grusom-· ,,'!heter: ,,0 -' "

:', '~; sOm en vil forstå er det i hØyeste grad misvisende 'når en ··.virIievde at nasjonalsosialismen er identisk med :nazisme, dvs . . ' :~:~::i:l1edden umenneskelige. brutalitet og råskap som under krigen

r~~' ':lågt:for dag(;!ni alle krigsherjede lan~, men som særlig ,kom . i den tyske krigsfØrsel - dIsse utslag av naZIsme

av den nasjonalsosialistiske ideologi. Det er en ":I(lirr~~4SJml.Il:g hvis en vil hevde en motsatt oppfatning. Det er,

UE;j<;v •. 'u. ... eksempel, som om en vil k;uakterisere 'krist4en(ionamen etter de metoder som reformatorene betjente

"'_·'·"'~-·~~utrydde hederiskapet. Kristendommen ble som bebefolkningen i de' fleste land med ild og sverd,

som ikke' lar noe tilbake for riazismens hvis en ville si at den mentalitet som be-

o- 55


SNO

Illlrsl,('L l'li/'()I'lilldfll'lille val' d \lttrykk fOl' kristendommens icle(,I"id ---- villl' d, I. \'11'1'(, \:11 1,lll'''!;(I'ri:;Likl( som iJlgen ville ved:" il'lllll' s(')':.1 li··,· .1' I'll:ii>lIlhl'il'!' III I;PI'ilJli-': ikke a\' kristendom-1,,,11 ""',--:"n, 1,,'1' l:": ti' ,:!\.i(')I~;cls!;·jerni)lg'el' S0m er utført i

;': ! '! , til II11 li It' Il;· I'; I \'1,.

l,iI,:r \ i 1':'11 il;II'" IH' pa dellltikratild: i praksis i vårt egeL 1;111.1 -- 11\,()rlt:Ii,':', II.i';lllllldl'lJlIllIlI LellyLteL seg av de samme 11;lzillld()J!er, teiT"!'. 1"1'1 Ill', vij],i't!'lig fellg~;ling og likvidasjon.

J)d llul':;kl: dl'rnf)kl'~ilj elter frigj~)l'illgen lwm til syne på ('Tl JIltlLe som SYJlCS beslektet med nazismen i Tyskland UlH.1el' lw Il) I )elle Ol)] mak tovel'takelsell, og som karakteriseres av Chr, A, ]L, ChrisLensen i "'ws fOrlrinllelige verk: «Vl~l;dell i går og i dag» ~lide :t Gl sttledes: «For tt terrorisere motstanderen ule eli J'<:kke I'l'elll.!,red{!llde melln dØmt til livsvarige sLraffer og e])kelte til d!,t!l,ll o/'te for gjerninger som ikke val' sLl'afflJal'c ,tJ(~l' lover som g.inlt den gang de ule foretatt, uten rettergall.O' ble de sperret i!)lJe 1){1 ubestemt tid, mange ble skult under a1'n:stasjollcn ell(:l' Ille skuLt «unclel' flllkH()l'~!,j]c», Alle som 1wm i kOI1Sellll':lsjollcl1('il'er ble satt til iv,lng'lml'lJeide, hvor en fors~lkLe å bibringe dem den rette politiske overbevisning»,

Er det iLke omLrent nøyaktig slik Lid 110rske demokrati lt:l1' lJehandlet medlemmer av NS dillr frigjØringen, men ingen vil vel phsttl at disse wtzistiske nwloder el' karakteristiske for det !lorske denHJkraLi, Alisi\. nasjunalsosialisme og nazisme i den forstand som fU oppfatter nazi smell i dag, er helt forskjellige Legreper og dog er disse begreper blitt forvekslet for å bakvaske Nasjonal Samling, men denne kritikk kan med langt· st~)rre berettigelse reUes mot det norske demokrati som både i lovgivning, rettspraksis og! fengselsvesen har vist tydelige nazistiske tendenser.

Ser en på nasjonalsosialismens praktiske utforming straks elter maktovertakelsen, er det notorisk at den medfØrte en åndelig og moralsk gjenreisning som materielIt manifesterte seg i et nytt og livsI\raftig Tysldallll som' atter inntok sin plass blant Europas frie nasjoner, Hvorledes vil en forklare disse rllsul tater annerledes enn som en frukt av de nasjonalsosialistiske ideer som gjellnomsyret praktisk talt hele det tyske folJe

Det synes ldart at hvis nasjonalsosialismens ideologi kun-Ilt' gjell110111t.l'lmge en av verdells mest opplyste nasjoner og l:.ieJln:isl~ Jolkd åndelig og maieriellt, kan en ikke avfeie denne

hl;

ideologi ved ;'1 hellVi~t) til nazisnwils l;lc;\"iC-:"(,' Kjell11sgjel'nillg"l'llC (alcr fur seIl" "'_"\'. ":, JI;; kOlll til makLI'Il, lJlc ]'1) llg' Ort!I'11 "'."'1"",1'1,·

(lisiplill !wl](')',;),d pi\llr C-Ium Illil!'''' ':,'·t·'·[:' I,

fUl1lbldns"I')'. ui': Tysl;!:Llltl. SOIll :,)';:"11 :,,:,!,. ,. ter j full l)l ol11l;i.rillg'. ~\II;;5()llalc:(!';:::;' ".'i' og Hitlet' l)k liled roLle l)t.'tJ'aldl,l· ';ill:1 I:, .'

.\' :' ! i ' : ~ ~ ~ . i . l.'

hva eU(~l'Lil;':1J )!'Hl1skc si!,)(ll'L vi! I,,_',J'I" ..... \' ' l'eisningsvlll'k dter kurt tids J'Ol'](lj! I):,. ':". 1 ; "'1'·

<l1~11 ll:Lsjolln!:,l)sialisLi"LL' ideologi, 111,"1 I ':' ',.,.,. '. ',' '"I'~:'''tl ;,':' gjL'l'l'ighd ug maldJn'Yl1(:II, som f(I1'!,·,I,,: 'I'''' som i en viss forsLallti V;ll' JOl'l'alll:'I"

• " 'i ( ~ 1 ; l ~ , " \ : ' '

hall ~elv ~tel'1d lJlitOJw\ sum sitt 1:\'<\',·,' ..

lean også til å,begymw llH'd ()l)]wi.~I' l'!' ., .. ,'", ",".'1; ,:,'

f\l)'s(:e ål' av dellS ]1'vt:Li,l, 1",I"ci~;I1:"l' ,o', ' ;1'\"

og kLOS O)!: ill111'511'l11 l'l1 lll~jll"UI)'g.l'I!'i,,· ,--I, :I",\',il': pil fi'l flr ~;ill tidligl']'(" Ill:t:;1stillillV (," ,",'cll'

i::1k stormakt av \1,i.\'('I·I.' rllng', ~1I,111';.""'"" npphjalp landds 11:l:J'iJl:"SVI~j('l' V(~lt i::!" ".' , "'1""';'

tive system (li!; hll\sll' 11'y~L liv i ('11 " l':"·:,,, i';

~LLer at dl,nlU\(raLid i JLalia llat1dl~ \'j,,' li I: ' Il)',' I, i.:!_.

IlelØshet, Under mitt o])pI1OId i Italia i l~"!:-; i.llit" :,.,. !1,(iI 'So 1')"'",

daværende ministel' S(ln1 bekreftet :: i' !ill e! ~1'1i!' 1"('1):;(' fll'lllgang som en frukt av fascismens "nsi;:'I" ,,,),::;'.". :",,11 "nnl (ll,L gikk I-litlet' sFtletllls og'lia Mussolini. :\1(1' 1'11 i\',,' I" ,,":' ;tI.')" nH'l'

<let «Jnulige~ ~\llnsl» t'Ul' og' gjel1rei~p ~in l·!a~~.ifln, ::~,,~; i (J\'{~]'nll)~, innlater s-('~~ ]J,L lJi)ej'(c!~·n.elig'e eventyr (1'~L~"!I:1l 1<,' \'1'!·,:,'11";';'1';··

gen), skyl(ks 1IIyld\I;1l ;;;:1\e deL jloliLi..,b, c:.v~;~"I'!, :11 1 !! ,])I')'~:hrnes utøyl"11e makllJl'g,i,I.:J' (Ill Cl' allt!l'l~ III)l'l'I'!'''Il''!:~''I' '\.['(:11,,1' I n;:sjonens Skjl'!JIHlc;pill.

begynte som en OPPl'5\I'sbevegelse mot bndd'-1 IlV1i)"l' sly)'!'_ men fOl'svarli~': fordi (~eJl 1communiciUs1w )'('!~',;l't' ",r h 1:'.1 <l'! Øl1e, fOI'[lllgte kl'is\l'lltlonnnen, brenl(~ ]Cll':,er Cl.c,: 1: ",:fl·'.', ('r," '"

,- it .. I


SNO

prester og munker og skjendet nOi)'::':;.'.~. et forbr.Yk~5~= hs-~rverk som spker sin like i oppr;:.irer:c;.o g!':.; 'om:het.

Hele verden ble rystet o\'e~' di,:,,; s~;j'~::Ll.)elsi;jc[[ting-2r i Spania som ble utf~;r~ i dc:n!jk"':ttiE:~;3 n~:';~l. ::'lIen da disse plyndringer og utskeielser truet med å legge landet i grus. reiste Franco opprØrsfanen og kaldte folket til kamp mot barbariet, og det lyktes ham etter en blodig borgerkrig å bringe ro og orden til veie. Respekten for religion og moral ble gjenoppret-tet; idet han grep statens tØyler med fasb hånd. ,

Franco hersker idag over et lykkelig Spania som er fri for de Økonomiske og pOlitiske bekymringer som trykker de fleste av Europas Øvrige land. .

Enkelte spredte kommunistiske oppl'Øl'sbevegeiser har han dog måttet slå; ned med hård hånd. Der er religionsfrihet, politisk frihet og rettssikkerhet for alle lovlydige borgere.

Den storm av ondsinnede ba!\:';:l::<~:eL(r som er reist mot det fasc;istiske Spania er alIerede stilnet av og alle som kjenner de spanske forhold i dag, må innrømme at Francos styre har fastere tak) den spanske befolkning enn noensinde, hvilket viser at fascismen i seg selv er levedyktig og reformvennlig, og

. at den ikke kan rokkes selv om hele verden forsØker å vanskeliggjøre fascismens Økonomiske' og politiske maktstilling blant Europas nasjoner. .

Altså fascismen som sådan feirer ikke til nasjonens undergang så lenge ledelsen fØrer en politik.k som er forenlig med fascismens ideologi,

NASJON~-\.L SA::\fLI:\'"G I FR,-\XI~RIKE under general de Gaulle er. under opps,':iI:r;g. idet store deler av elet franske folk med begeistring slutteT 0l';} om den ,folkekja>re general, som under krigen \'<lr fol'f'" for den franske. motstanl:sbevegelse. Generalen henler stort sett det samme program som ~S.

En nasjonal samling og a\'sk:1ffebe ay alle politiske partier. stc'1.tsautoritet og front mot kommunisr:,en. På det nærir:.gspolitiske område det korpcl'<,t:\'c s:;ste:.n med gjennol11-f(irr plancikol1omi.

. b.2t frihetselskend::o fran:,ke i,.;:,; :"c,' :';::'~'c:' I.le \'anskelige f.~,'::':CI i cL:,g opp til h'U:'l :'1,'1,1 ,0::1 ',',;. ',: ... ',: l':':::]lc.ingsmann.

53 En ;';aa etter dette sL:. L,.,t <tt X,~. ';·.'L rys;{e nasjonalsosi_

i i

r I I

endt innsamling s;, gj e~lllorng·:,ls på g-r"-...=medlemmer innen :: komme med beme'.-·~ som underskrives :: .. Regnskapet vil sCc:c og sekretariatet ti.';

skapets godkjenne:;:

Skal vårt arbeide : medlem innenfor sitt ':. arbeide. Alt avhenger ,,'_i bevisstheten om at der.


SNO

116888 1 combined - sno › files › documents › 116888.pdf · nn "for,oppgjøret~. ... men...

Documents